6. FEBRUAR 2017 Fagstolthet - fellesskap - Modell for måling av yrkeskompetanse - Fagprøven - Innhold i opplæringen Nelfos opplæringskonferanse 2017 Førstelektor Hæge Nore, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, HiOA, haege.nore@hioa.no
MECVET-prosjektet som inspirasjon Utprøving av en modell for storskala kartlegging og vurdering av yrkeskompetanse Utgangspunkt i en tysk kompetansemodell og metode tilpasset norske forhold 3 fag: elektriker, helsefagarbeider og industrimekaniker Samarbeid med eksperter i fagene for å kvalitetssikre oppgaver og vurderingskriterier Gjennomført i samarbeid med et utvalg vgs og opplæringskontor Kompetanse testet på 3 nivåer: 1) slutten av vg2 (2014 for EL), 2) slutten av første år som lærling (2014), 3) slutten av andre år som lærling (2015) Skriftlige tester med utgangspunkt i en åpen, helhetlig case-oppgave Nettbasert kontekstundersøkelse om læringsmiljø etc Besvarelser vurdert av 2 fageksperter etter fastsatte kriterier, 8 dimensjoner på skala 0-3 Resultater presentert som spindelvev med ulike kompetanseprofiler
K8 Kreativitet K7 Miljøhensyn K1 Presentasjon av løsningen K G Endrings og utviklingskompetanse K F Funksjonell kompetanse K6 HMS K2 Funksjonalitet K P Prosessuell kompetanse K5 Arbeidsprosessorientering K3 Kunde- og bruksverdifokus K4 Kostnads- og effektivitetsfokus
Resultat elektrikerfaget Test 1/Vg2 Test 2/1.års lærl Test 3/2.års lærl.
2.års elektriker 2.års industrimekaniker
Muligheter og utfordringer med storskala målinger i yrkesfag Muligheter Innspill til debatt om faglighet, fagenes kjerne og faglige standarder Sammenlikninger på tvers av skoler og regioner Arbeidsprosess i fokus (helhetlig og kompleks) Etablering av felles vurderingspraksis (standard) Utfordringer: Treffer oppgavene kjernekompetansen i faget godt nok? Tilpassing av modellen til ulike fag Speiler profilene lærernes vektlegging av temaer i undervisningen på vg2? Og tilpasset opplæring i bedrift? Skriftlige tester i yrkesfag? Hva med lyd og video? Blir ikke tatt på alvor (inngår ikke i karaktersetting)
Fafo-rapportens bakgrunn Sluttkontroll av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen innebærer diskusjoner om Hva som skal vurderes Hvordan man vurderer Hvem som skal vurdere Delt ansvar mellom arbeidslivet og utdanningssystemet
Fafo-rapportens problemstillinger Fag- og svenneprøven: Hvordan har PN forberedt, gjennomført og vurdert prøvene? I hvilken grad styres de av forskrifter og læreplanmål? I hvilken grad styres de av fagmiljøenes oppfatning av fag og faglighet? Er det forskjeller mellom fag? Det lokale handlingsrommet: Hvordan forstås og praktiseres det lokale handlingsrommet? Hvilken rolle spiller Fylkeskommunen i forberedelsen av PN og prøvene? Finnes det regionale og lokale forskjeller? Prøvenemndenes identiteter: Hvilke hensyn vektlegges ved oppnevning av PN medlemmer? I hvilken grad oppfatter PN medlemmer seg som offentlig oppnevnte i forhold til det å forvalte faglige normer og standarder? Hvordan vurderer PN sin faglige kompetanse i forhold til fagenes mangfold og det lokale handlingsrommet?
Funn (eksempel fra elektro- 1) PN faglige bakgrunn Elektroingeniør, installatør og lærer i vgs Elektriker og installatør med teknisk fagskole, skipselektriker, kabel-tv installatør og TV installatør Elektroingeniør og installatør, driftsingeniør på e-verk, e-verkssjef Lang erfaring som PN medlemmer. Arbeidsgiver-repr? Prøveavviklingen Prøvestasjon (oppgave designet med utgangspunkt i læreplanmål og varierende grad tilpasset kandidatens erfaringer fra bedrift) Prøverigg i stor bedrift (basert på fire standardoppgaver etter mal godkjent av PN) Bedriftstilpasset prøve (basert på forslag fra bedriften og godkjent av PN)
Funn (eksempel fra elektro-2) Kjerneoppgaver i faget utgangspunkt for oppgavene (men de skulte til læreplanen): Motorkoplinger, Legge kabel og rør, Koble fordelingsskap, Databoks/uttak, Legge varmekabel, Våtromsarbeid, Brannvarslingsarbeid Firedelte oppgaver stort sett, men en PN opererte med tredelt fortsatt. Planleggingsdelen og dokumentasjonsdelen viktig med tanke på «fem sikre» Omfanget varierte fra seks til 23 dager (det siste er fra gamle retningslinjer)
Funn (eksempel fra elektro-3) Vurderingene Et salgbart produkt, noe kunden vil betale for, må til for å bestå El-sikkerhet sentralt for å få bestått Planlegging og dokumentasjon viktig, ikke nok å være god til å utføre et praktisk arbeid Fra nesten ikke stryk i ett fylke til 10% i et annet, samt variasjon fra 10-30% bestått meget godt Det er rom for faglig skjønn og lokale tilpasninger (hva er det mulig å få til i en prøve )
Resultatkvalitet a) relevant kompetanse for arbeidslivet og videre opplæring (= se framover) b) læringsutbytte som er knyttet til læreplanverket (= se tilbake)
Innholdet i opplæringen ulike føringer Læreplanenes rolle i skoler og bedrifter En pragmatisk tilnærming /tolkning av læreplaner Rammefaktorenes betydning: Skolenes utstyr, bedriftenes fagprofil/oppdrag, elevers/lærlingers forutsetninger Lærernes og instruktørenes bakgrunn Utdanning Arbeidserfaringer Dokumentasjonssystemenes rolle E-loggen (bransjeføringer), opplæringskontorstandard (skreddersydd OK), fylkesstandard (læreplanfokus) E-læringsprogrammenes rolle Tilknytning til sentrale arbeidsoppgaver eller til læreplanmål? Fagnettverkenes rolle Mot faglige standarder eller variasjon? Teaching for the test? Opplæring tilpasset tverrfaglig eksamen på vg2, teorieksamen og/eller fagprøven
Ulike praksiser Arbeidsoppgaver (konkrete, detaljerte bestillinger eller åpne oppdrag?) Ansvar (Planlegging? Samarbeid? Rapportering?) Helhet og sammenheng ( andre fag, arbeidsprosesser, HMS ) Bruk av dokumentasjonssystemer ( læreplaner eller sentrale arbeidsoppgaver i fokus?) Bruk av vurderingskriterier (detaljerte skjemaer, stikkord, skjønn )
Spørsmål til ettertanke. Er en felles fagstandard i opplæringen mulig og ønskelig? Er det mulig å standardisere gjennomføring av fagprøver? Er det mulig og ønskelig å standardisere vurdering av fagkompetanse?