SVs miljøregnskap 2005-2013

SVs miljøregnskap 2005-2013 sv.no

Forord SV får ofte spørsmål om hva som har skjedd på miljøfeltet mens vi har sittet i regjering. I dette dokumentet presenterer vi noen av de viktigste resultatene på miljøfeltet de siste åtte årene. Vi har lagt vekt på de resultatene som lar seg tallfeste og måle. Dokumentet er ikke ment å være altomfattende. Av plasshensyn har vi utelatt en rekke tiltak. Miljøpolitikken utøves i ulike departement og dekkes over ulike departements budsjetter. En av de viktigste oppgavene for SV har derfor vært miljøsatsinger i alle departementer. Budsjettutviklingen viser at det har vi klart. Rapporten er delt inn i fire hovedomaråder som er norsk klimapolitikk, internasjonal klimapolitikk, naturmangfold og friluftsliv og en mer miljøvennlig hverdag. På alle områdene har vi forsøkt å tallfeste hovedresultatene og oppsummere de viktigste tiltakene mer detaljert. At SV har levert gode og viktige resultater betyr ikke at vi er i mål. Klimautfordringen er vår tids største utfordring og krever enda kraftigere nasjonale og internasjonale tiltak. Samtidig viser dette regnskapet at vi er på rett vei når det gjelder å redusere klimagassutslippene, ta vare på norsk natur og gjøre hverdagen mer miljøvennlig for folk flest. Valget til høsten står om vi skal fortsette jobben med å gjøre Norge om til et lavutslippssamfunn hvor vi tar vare på viktige naturverdier eller om vi skal slippe til klimafornektere og privatbilsentusiaster i regjeringskontorene. Audun Lysbakken Partileder, SV Bård Vegar Solhjell Miljøvernminister, SV 2

Sammendrag Etter SV overtok Miljøverndepartementet har det blitt et taktskifte i satsingen på miljøvern i Norge. Fra 1992 til 2004 var det nedgang i Miljøverndepartementets budsjetter, men siden 2005 har Miljøverndepartementet økt sitt budsjett med 99 prosent. Samtidig har den totale satsingen på miljøtiltak over statsbudsjettet økt med 137 prosent. Denne veksten har gjort det mulig å realisere en rekke tiltak som har bidratt til reduserte klimautslipp, bedre bevaring av natur, mindre miljøgifter og en mer miljøvennlig hverdag for folk flest. Her følger en kort oppsummering av de viktigste miljøresultatene SV har levert siden 2005 som er redegjort grundigere i de ulike delene av regnskapet. Norsk klimapolitikk Norske klimagassutslipp går sakte nedover. Klimagassutslippene i 2011 var de laveste siden 1995, med unntak for 2009 da redusert økonomisk aktivitet medførte betydelig lavere utslipp enn i årene før og etter. De foreløpige tallene for 2012 tyder på at trenden med nedgang fortsetter, men det kreves kraftigere kutt i årene som kommer for at Norge skal nå sine klimamål i 2020. Norge er blitt verdensledende på elektriske biler og hybridbiler og får en stadig mer miljøvennlig bilpark. Gjennomsnittlig utslipp for nye norske biler er redusert med 27 prosent siden 2006, det er 50 prosent mer enn i EU-landene. Satsingen på jernbane er tredoblet og belønningsordningen for kollektivtrafikk er seksdoblet siden 2005. I Nasjonal Transportplan (NTP) for 2014 til 2023 er miljøvennlig transport den store vinneren og øker med 76 prosent, mens økningen til vei er på 46 prosent. Klimagassregnskapet viser at NTP vil bidra til å redusere klimagassutslippene i Norge. Nye krav til mer energieffektive bygg og mindre oljefyring bidrar til redusert energibruk og lavere utslipp fra oppvarming. Norge produserer stadig mer fornybar energi. Siden 2005 har det har blitt satt i gang en rekke nye vann- og vindkraftverk (5,3 TWh i året) og konsesjonssøknader behandles fortere. Det er gitt tillatelse til 550 vannkraftprosjekter (4,8 TWh årlig), 23 vindkraftprosjekter (3,7 TWh årlig) og 136 fjernvarmeprosjekter (4 TWh årlig). Internasjonal klimapolitikk Norge har ledet forhandlingene av en ny Kyoto-2-avtale som sikrer at nærmere 200 land reduserer sine klimautslipp og øker mulighetene for å få på plass en global klimaavtale. Bevaring av regnskog er blitt et av verdens største og mest effektive klimatiltak som nå omfatter 40 land. Prosjektet ble startet i 2008 og bevilgningene er på hele 3 milliarder kroneri 2013. Brasil er iferd med å nå sin målsetning om å redusere avskogingen i Amazonas med 80 prosent innen 2020. I 2011 tilsvarte den reduserte avskogingen i Brasil like mye som CO2-utslippene til hele Tyskland. Naturmangfold og friluftsliv Siden 2005 er natur tilsvarende størrelsen på Buskerud fylke vernet. Vi har opprettet 11 nye nasjonalparker, en rekke store landskapsvernområder og flere hundre nye naturreservat. Siden 2005 er det vernet over 200 skogområder med totalt 567 kvadratkilometer produktiv skog i Norge. Med dette er skogvernet økt fra ca 2 % til ca 2,7 % av produktivt skogareal i Norge. Fra 2012 til 2013 ble bevilgningen til skogvern økt fra 120 mill. kr til 231 mill. kr. Bestanden av rovvilt, med unntak av bjørn, er nær bestandsmålet og rovviltskadene på sau er redusert. Fjellreven er på vei tilbake, og flere andre truede arter er sikret. Naturmangfoldloven fra 2009 er det største lovverket som er utarbeidet om norsk natur noensinne. Loven skal bidra til å hindre tap av arter og biologisk mangfold. Markaloven ble vedtatt i 2009 og sikrer ved lov friluftsområdene til 1,2 millioner men- 3

nesker i Østlandsområdet. Vi har skjermet en rekke områder for petroleumsvirksomhet på grunn av hensynet til store naturverdier. Dette gjelder blant annet områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, de fiskerike Mørebankene, Jan Mayen og Skagerrak. I Barentshavet er det ikke åpnet i en 65 km-sone rundt Bjørnøya, og en sone på 35 km langs Finnmarkskysten. Områdene lengst nord ved iskanten og polarfronten er heller ikke åpne for petroleumsvirksomhet. Strandsonevernet er bedret og det er blitt frikjøpt rundt 300 ulike friluftsområder over hele Norge. En mer miljøvennlig hverdag Vi gjenvinner mer. Fra 2005 til 2011 har andelen av avfallet vårt som går til gjenvinning økt fra 73 til 87 prosent. En av årsakene er at vi innførte forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009. Vi har fjernet miljøgifter fra 2000 barnehager og stoppet og innført begrensninger og forbud mot en rekke helsefarlige miljøgifter. Vi ligger godt an til å nå målet om å stoppe utslippet av miljøgifter innen 2020. Fra 2008 til 2013 er utslippene av nitrogenoksider som bidrar til helsefarlig luft og sur nedbør redusert med 23000 tonn. 4

Budsjettutviklingen Før SV kom i regjering var miljøvernet lavt prioritert i norske statsbudsjetter. I perioden 1992-2004 var det nedgang i MD sine budsjetter. Så ble det en svak oppgang under Bondevik II regjeringens siste budsjettår. I perioden 2005-2012 har det vært en kraftig vekst i MDs budsjett, på 99 prosent. Til sammenligning har veksten i statsbudsjettet i den samme perioden vært på 64 prosent. Mange av de viktigste miljøtiltakene går over andre departementers budsjetter og derfor er MDs eget budsjett ikke den beste måten å vise i hvilken grad det satses på miljø. Derfor lager MD en miljøprofil som viser hvor stor andel av statsbudsjettet som brukes på miljøformål. Det var en moderat vekst i miljøprofilen under Bondevik II-regjeringen, men veksten har vært mye høyere under den rødgrønne regjeringen spesielt fra 2007 og utover. Fra 2005 til 2013 har andelen av statsbudsjettet som brukes til miljøtiltak økt med 137 prosent, altså en høyere vekst enn på MDs budsjetter. 5

Norske klimatiltak Med SV i Miljøverndepartementet er norske klimagassutslipp er på vei ned. I 2011 var de norske innenlandske klimagassutslippene 53,4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette er 2,1 prosent mindre enn i 2010. Redusert fyring ga den største nedgangen i utslippene, men også lavere utslipp fra industri, olje- og gassvirksomhet og energiproduksjon bidro. Klimagassutslippene i 2011 var de laveste siden 1995, med unntak for 2009 da redusert økonomisk aktivitet medførte betydelig lavere utslipp enn i årene før og etter. Denne nedgangen har skjedd samtidig som Norge har opplevd sterk befolkningsvekst og betydelig økonomisk vekst. De foreløpige tallene for 2012 tyder på at trenden med nedgang i klimautslippene, fortsetter, men det kreves kraftigere kutt i årene som kommer for at Norge skal nå sine klimamål i 2020. Nedgangen skyldes noen av tiltakene som er nevnt under, men mange av tiltakene som er satt i gang vil først få full effekt i årene som kommer. Miljøvennlig transport Vegtrafikken som stod for 19 prosent av de norske klimagassutslippene i 2011 og miljøvennlig transport er svært viktig for å redusere utslippene av farlige klimagasser. Arbeidet skjer gjennom fornying av bilparken, og ved å satse stort på kollektivtrafikk, jernbane og sykkel. Siden 2005 har det vært en liten revolusjon i satsingen på miljøvennlige biler. Bilavgiftene har blitt lagt om i miljøvennlig retning, og salget av elbiler og hybridbiler har gått rett til værs. Norge har flest el-biler i verden, folketallet tatt i betraktning. Samtidig ser vi at de gjennomsnittlige CO2-utslippene fra nye norske biler er på vei nedover. Dette betyr mindre luftforurensing, mindre støy og mindre CO2- utslipp fra den norske bilparken. Satsingen på kollektivtrafikken har fått et betydelig løft siden 2005. Belønningsordningen for kollektivtrafikk er nesten seksdoblet siden 2005. I det siste statsbudsjettet økte den med 6

hele 67 prosent. Samtidig har regjeringen sørget for en tredobling av bevilgningene til jernbane. Dette er historisk. I det siste statsbudsjettet økte bevilgningene til jernbane med 15 prosent, mens bevilgningene til vei økte med 10 prosent. Når alle igangsatte jernbaneanlegg blir ferdig har vi bygget 100 km dobbeltsporet jernbane. Det betyr at antall kilometer dobbeltspor vil øke med over 40 prosent. I Nasjonal Transportplan (NTP) for 2014-2023 er miljøvennlig transport den store vinneren. Jernbane, sykkel og bymiljøavtaler øker mest sammenliknet med forrige plan. Jernbane øker 62 % til 168 mrd, sykkel med 115 %, og bymiljøavtaler ble innført som en ny ordning som det skal brukes 26 milliarder på de neste 10 årene for å sikre bedre kollektivtrafikk i norske byer. Sammenliknet med forrige NTP øker miljøvennlig transport med 76 prosent mens økningen til vei er på 41 prosent. I Nasjonal transportplan legges det opp til tidenes jernbanesatsing i Norge. Målet er at hele Intercity-triangelet skal stå ferdig i 2030. Dobbeltsporet mellom Oslo og Ski skal stå ferdig i 2020. Det bygges sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Fredrikstad, Hamar og Tønsberg innen 2024. Det vil komme ytterligere tilbudsforbedringer innen 2026, som halvtimesavganger til Skien og Sarpsborg samt forbedringer for gods på Dovre- og Østfoldbanen. Det vil bli satset på jernbane over hele landet. Trønderbanen og Meråkerbanen skal elektrifiseres og det skal bygges dobbeltspor Hell- Værnes. Bergensbanen skal rustes opp med ny Ulrikstunell og dobbeltspor mellom Bergen og Arna. I tillegg skal Ringeriksbanen startes opp og det settes av 1,5 mrd kroner i annen del av NTP-perioden til dette. gange. De nye avtalene skal inneholde mål og virkemidler som øker andelen reisende med kollektivtransport, sykkel og gange, tiltak for redusert bilbruk og overordnede arealføringer som bygger opp under miljøvennlig transport. I forhandlingene om bymiljøavtaler vil staten være pådriver for at lokale myndigheter vedtar ambisiøse mål både på kort og lang sikt. Målene skal være kvantifiserbare, tidfestede og etterprøvbare, og være en del av en samlet transportpolitikk slik at bidraget til nasjonale mål blir så stort som mulig. For å få gode avtaler er det viktig at staten har penger å sette inn i forhandlingene med bykommunene og fylkeskommunene. Derfor blir det en ny bypott på 26 milliarder kroner og vi overoppfyller klimaforliket når det gjelder satsing på sykkel. NTP gir på sikt reduserte klimagassutslipp og vi vil få reduserte utslipp få år etter at utbyggingene er ferdig. Selv om utslippene fra byggefasen, særlig på vei, bidrar til nesten 1 mill. tonn i hele tiårsperioden, vinner vi dette tilbake gjennom utslippsreduksjoner særlig på jernbane, sykkel og med bymiljøavtalene. Jernbanesatsingen reduserer utslippene med 115 000 tonn CO2-ekvivalenter. Av dette skyldes 102 500 tonn redusert biltrafikk, altså at flere lar bilen stå og heller tar toget. Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen reduserer utslippene med 12 300 tonn. Satsingen på gange og sykkel er beregnet til å redusere utslippene med anslagsvis 67-93 000 tonn årlig fra slutten av planperioden. Målet om nullvekst i trafikken i de store byene vil gi 1 million tonn i reduserte utslipp. I tillegg kommer at vi får en stadig mer miljøvennlig bilpark, og ligger godt an til å nå målet om 85g CO2/km i snitt for nye personbiler i 2020. Et av de viktigste miljøtiltakene i Nasjonal transportplan er de nye bymiljøavtalene som skal sørge for at trafikkveksten i de store byene skjer ved sykkel, kollektiv og 7

Miljøvennlige bygg Utslippene fra energibruk til oppvarming av bygg var 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2010. Det tilsvarer 3-4 % av de nasjonale utslippene. Klimameldingen slår fast at energikravene i byggeteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Vi er godt i gang med arbeidet som skal til for å få til dette. Vi arbeider også med å innføre tiltak for å fase ut bruken av oljekjeler i husholdninger fram mot 2020. Enova har innført tilskuddsordning for utfasing av oljekjeler. Reduserte utslipp fra oljesektoren Olje og gassvirksomhet sto for 26 prosent av klimagassutslippene i 2011. Disse utslippene har gått noe ned de siste årene etter å ha nådd en topp i 2007. For å redusere utslippene fra sektoren har vi økt CO2-avgiften med 200 kroner per tonn CO2 for petroleumsvirksomheten. Vi jobber også for å øke andelen kraft fra land ved nye utbygginger. Det er en ambisjon om å realisere minst ett fullskala anlegg for CO2-fangst og lagring innen 2020. Fornybar energi Mer bruk av fornybar energi er avgjørende for å redusere klimagassutslippene. Regjeringen har derfor satt i gang en rekke tiltak for å øke produksjonen av fornybar energi. For det første har man satt i drift en rekke nye vannog vindkraftverk (5,3 TWh i året). For det andre har man sørget for at Norges Vannkraft og energidirektorat (NVE) har kapasitet til å behandle konsesjonssøknader fortere. For det tredje har man gitt tillatelse til 550 vannkraftprosjekter (4,8 TWh årlig), 23 vindkraftprosjekter (3,7 TWh årlig). Dessuten er det gitt konsesjon til 136 fjernvarmeprosjekter (4 TWh årlig). Enova ble opprettet i 2001 og gir støtte og veiledning til bedrifter og privatpersoner som vil legge om til miljøvennlig energibruk. Den rødgrønne regjeringen har mer enn fordoblet overføringene til Enova (fra 774 millioner kroner 2004 til 1,9 mrd kr i 2012). I 2012 innvilget Enova støtte til prosjekter med et samlet energiresultat på 1,6 TWh. Dette tilsvarer energibruken til alle husholdningene i Drammen og Stavanger kommune til sammen. Prosjektene Enova har støttet i perioden 2002-2012 bidrar til over 9 millioner tonn i reduksjon av CO2-utslipp årlig. Satsing på klimateknologi og klimaforskning Industrien har redusert sine utslipp betydelig siden 1990 blant annet på grunn av mindre bruk av oljeprodukter og teknologiforbedringer. Likevel sto industrien sto for 22 prosent av de norske klimagassutslippene i 2011. Skal verden lykkes med å redusere de globale utslippene av klimagasser de neste tiårene er det avgjørende at det utvikles nye og bedre teknologiske løsninger. Derfor har Regjeringen fått på plass et klimaog teknologifond. I 2013 ble det bevilget 10 milliarder kroner til dette fondet over statsbudsjettet, og i 2016 kommer fondskapitalen til å være på hele 50 milliarder kroner. Dessuten har regjeringen bevilget nesten 1 milliard kroner til en ny miljøteknologiordning under Innovasjon Norge. For SV har det vært viktig å sørge for at Norge har et av verdens fremste miljøer på klimaforskning. Vi står foran alvorlige klimaendringer, og denne forskningen er avgjørende for å forstå hvordan klimaendringene vil påvirke natur og samfunn og hvordan vi skal tilpasse oss klimaendringene. Et annet mål for denne satsningen er å støtte oppunder lavutslippssamfunnet. Klimaforskningen ble styrket med 47 millioner kroner i budsjettet for 2013. Dermed vil Norges forskningsråd ha om lag 400 millioner kroner til klimarelatert forskning i 2013. 8

Internasjonal klimapolitikk Arbeidet med å få på plass en internasjonal klimaavtale har ikke gått så bra som mange hadde håpet. Likevel klarte Norge sammen med Brasil å lede forhandlingene frem til en Kyoto-2-avtale som sikrer at EU, Norge, Australia og noen andre land reduserer sine klimautslipp og øker mulighetene for å få på plass en global klimaavtale. Samtidig har Norge selv tatt eller vært med på viktige internasjonale intiativer rundt miljøgifter, regnskogsbevaring og kortlivede klimadrivere. Regnskogsatsingen Regnskogen binder store mengder karbon. Dessuten har regnskogen et enormt artsmangfold. Å verne regnskog og hindre avskoging er viktig både for naturmangfold og klima. Å bevare regnskog er en absolutt nødvendighet om klimaendringene skal begrenses til maks to grader global økning. Derfor gir Norge økonomisk støtte til en hel rekke land og prosjekter til å bevare regnskogen og hindre avskoging. Norge har bidratt til at mer enn 40 utviklingsland nå er i gang med forberedelser for å redusere avskoging. Bevilgningene til satsingen har økt fra 250 millioner kroner i 2007 til 3 milliarder kroner i 2013. Støtten til arbeid mot avskoging og skogforringelse er i hovedsak resultatbasert. Dette betyr at landene Norge samarbeider med får etterskuddsbetaling for oppnådde resultater. Brasil har fått utbetalt mest penger av Norge ettersom Brasil har oppnådd best resultater for redusert avskoging. For samarbeidsland som ikke leverer, vil støtten bortfalle over tid. Norges bidrag har skapt økt global fokus på hvor viktig det er å bevare regnskog. Norge gir blant annet støtte til Brasil og Indonesia, som per dags dato står for 50 prosent av årlige utslipp fra avskoging. Norge er den største internasjonale bidragsyteren for å hindre avskoging i Brasil. Og innsatsen har virket. Redusert avskoging i Brasil er på sin side det største enkeltstående klimatiltaket verden har sett. Brasil har nesten nådd sin målsetning om å redusere avskogingen i Amazonas 9

med 80 prosent innen 2020. Den reduserte avskogingen i Brasil i 2011 tilsvarer det samlede CO2-utslippene til Tyskland i 2011. Siste måling viser at avskogingen i Amazonas i fjor var på sitt laveste siden landet startet målinger. Med norsk og internasjonal støtte har også Indonesia forpliktet seg til å redusere utslippene med 41 prosent, noe som tilsvarer ca. 1,2 mrd tonn CO2 i året, eller ca. 20 ganger de årlige norske CO2-utslippene i dag. I en uavhengig evaluering (utført av LTS International) ble Norges avtale med Indonesia vurdert som avgjørende for Indonesias regnskogarbeid. Norge har dessuten i klimaforhandlingene tatt en ledende rolle i å sørge for at klima- og skogtiltak skal involvere urfolk, respektere deres rettigheter, ivareta biologisk mangfold og bidra til å redusere fattigdom. Et nylig eksempel er en historisk dom i Indonesias grunnlovsdomstol. For første gang ble det fastslått at urfolk og lokalsamfunn har juridisk rett til sine landområder. Internasjonal kamp mot miljøgifter Norge har gjort en internasjonal innsats for å forby miljøgifter. Miljøgiften HBCD brukes i isolasjon, og andre produkter laget av en type plast. HBCD er svært giftig for det som lever i vannet. Stoffet er også mistenkt for å ha hormonforstyrrende egenskaper. Norge har fått gjennomslag for et internasjonalt forbud mot stoffet. Deka-BDE er et stoff som kan gi skade på nervesystemet. Det brukes som tilsetning til produkter for å redusere risikoen for brann, men brytes sakte ned og hoper seg opp i miljøet. Under nedbrytning i miljøet kan stoffet blir enda mer giftig og ta en form som gjør at det kan hope seg opp i kroppen til mennesker og dyr. Norge jobber for at deka-bde skal forbys internasjonalt. Kortlivede klimadrivere Utslipp av CO2 er hovedsynderen når det gjelder klimapåvirkning, men mer kortlivede drivere som metan, troposfærisk ozon og aerosoler spiller også en rolle. I Arktis er denne påvirkning svært stor. Internasjonalt er arbeidet innenfor globale koalisjonen (CCAC) spesielt viktig. Norge arrangerer ministermøte under Koalisjonen i september i år. Vi arbeider også med en nasjonal handlingsplan Nagoya-protokollen Norge har undertegnet Nagoya-protokollen til konvensjonen om biologisk mangfold, den viktigste globale miljøavtalen siden årtusenskiftet. Protokollen vil styrke arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet og innfri FNs tusenårsmål. Protokollen bekrefter at genressurser er underlagt statens suverenitet. Den øker rettssikkerheten for både brukere og tilbydere av genressurser, og den inneholder bestemmelser om tradisjonell kunnskap. Kvikksølv er en av våre farligste miljøgifter. I Norge er det allerede et forbud mot kvikksølv i produkter, og vi har redusert våre utslipp med 70 prosent siden 1995. Men bruk av kvikksølv i andre deler av verden fører til farlig forurensing. Norge har derfor tatt en ledende rolle i arbeidet for å få på plass en global kvikksølvavtale. Nå er det enighet om en avtale som skal signeres i oktober 2013. 10

Naturmangfold og friluftsliv Siden 2005 har naturområder tilsvarende størrelsen på Buskerud fylke blitt vernet. Sårbare havområder som Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Skagerrak og Mørebankene er blitt skjermet for petroleumsaktivtet. For å sikre folk mer tilgang til natur er det blitt kjøpt opp rundt 300 friluftsområder. Markaloven sikrer friluftsområdene til 1,2 millioner mennesker på Østlandet og Naturmangfoldsloven sikrer at det i alle politiske beslutninger hvor det er relevant skal gjøres vurderinger og avveininger av miljøhensyn. Bestanden av ulv, jerv og gaupe er nær bestandsmålene og den truede fjellreven er på vei tilbake. Nasjonalparker og verneområder Regjeringen har opprettet 11 nye nasjonalparker, en rekke store landskapsvernområder og flere hundre nye naturreservater. Med et Miljøverndepartement styrt av SV er natur tilsvarende størrelsen på Buskerud fylke blitt vernet. Den rødgrønne regjeringen har opprettet 11 nye nasjonalparker: Reinheimen Varangerhalvøya, Seiland, Hallingskarvet, Lomsdal/ Visten, Ytre Hvaler, Breheimen Sjunkhatten, Rhokunborri, Fulufjellet og Lahku. I tillegg er Langsua og Øvre Dividalen er utvidet. Regjeringen har også fått på plass sju store landskapsvernområder: Naustdal/Gjengedal, Ålfotbreen, Sylane, Hyllingsdalen, Sølen, Kvænangsbotn og Navitdalen. I tillegg har man opprettet en rekke mindre områder i tilknytning til nasjonalparkene. Siden 2005 er det dessuten opprettet over 350 naturreservater i Norge, blant annet Trillemarka i Buskerud. Det er også etablert to nasjonalparksentre (Lierne og Ytre Hvaler), fem våtmarkssentre (Nordre Øyern, Oslo, Holmen, Ørland og Jæren) og 3 rovviltsentre (Flå, Namsskogan og Bardu.).Norsk Villreinsenter er etablert, med to lokaliteter, Skinnarbu i Telemark og på Dovre. Skogvern Vern av gammel skog kan binde og lagre store karbonmengder over tid, og bidra til å dempe flom og redusere skred- og rasfare. Skogvern gir da vinn-vinn effekter for både naturmangfold og klima. Siden 2005 er det vernet over 200 skogområder med totalt 567 kvadratkilometer produktiv skog i Norge. Fra 2012 til 2013 ble bevilgningen til skogvern økt fra 120 mill. kr. til 231 mill. kr, som nesten er en dobling. Vern av Vefsna Vefsna i Nordland og nedre del av Tovdalsvassdraget i Agderfylkene tatt inn i Verneplan for vassdrag. Vefsna, som har svært betydelige naturverdier, var Norges største gjenværende vassdrag som verken var vernet eller utbygd. I tillegg er det brukt om lag 150 millioner kroner på å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Vefsna og tilgrensende vassdrag i regionen. Verneplanen omfatter etter dette 393 vassdrag som samlet utgjør et bredt mangfold av vassdrag og vassdragstyper. Vern av sårbare havområder Siden 2005 har Miljøverndepartementet laget forvaltningsplaner som omfatter alle de norske havområdene. Da ser man de ulike faktorene som påvirker havområdene. Ut fra det prioriterer man framtidig bruk av områdene. I flere tilfeller har miljøhensyn bidratt til å sette grenser for olje og gassindustrien. Dette gjelder blant annet områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, de fiskerike Mørebankene, Jan Mayen og Skagerrak. Områdene lengst nord ved iskanten og polarfronten er heller ikke åpne for petroleumsvirksomhet. I Barentshavet er det ikke åpnet i en 65 kmsone rundt Bjørnøya, og en sone på 35 km langs Finnmarkskysten. Vern av natur er ikke bare et spørsmål om hva 11

som finnes på land, SV har opprettet landets tre første marine verneområder: Tauteryggen, Framvaren og Saltstraumen. Naturmangfoldsloven Naturmangfoldloven fra 2009 er det største lovverket som er utarbeidet om norsk natur noensinne. Loven hindrer tap av arter og biologisk mangfold. I Norge finnes det nesten 2 400 arter som er truet av utryddelse. Den viktigste årsaken til dette er endringer i deres leveområder. Noen av de mest truede artene kan få status som prioriterte arter. De åtte første prioriterte artene i Norge er fugleartene dverggås og svarthalespove, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue. Når en art er vedtatt som prioritert art, er alle uttak, skade eller ødeleggelse av arten forbudt. Regjeringen har også vedtatt at de fem første utvalgte naturtypene i Norge er slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker, med unntak for hule eiker i produktiv skog. Når en naturtype er utvalgt skal det ved alle beslutninger etter plan- og bygningsloven, ulike sektorlover og naturmangfoldloven som kan berøre forekomster av utvalgte naturtyper tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype. Markaloven Markaloven ble vedtatt i 2009 og sikrer ved lov friluftsområdene til 1,2 millioner mennesker i Østlandsområdet. Marka strekker seg over 19 kommuner i fem fylker og området er av uvurderlig verdi for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Markaloven vil ivareta dette unike området i et langsiktig perspektiv. Markaloven lovfester markagrensen. Innenfor lovens virkeområde innføres et generelt byggeforbud. Ingen bygge- og anleggstiltak kan gjennomføres i Marka uten tillatelse etter markaloven. Bedre strandsonepolitikk Strandsonene skal sikre at alle kystens bruksområder ivaretas på en god måte. Kysten er både natur, kultur, næring og rekreasjon. Derfor ble strandsonepolitikken endret i 2011 av regjeringen. Landet ble delt inn i tre soner: Oslofjordområdet, områder med stort utbyggingspress, og områder med mindre utbyggingspress. Denne inndelingen sikrer at i områder med stort utbyggingspress og få tilgjengelige arealer for allmennheten, skal byggeforbudet praktiseres strengt. Samtidig gis det gis større muligheter til å kunne tillate utbygging, dersom ikke landskap, naturmangfold, kulturmiljø eller friluftsliv blir skadelidende i områder med mindre utbyggingspress. Selv om virkningen av retningslinjene først vil komme for fullt i de kommende årene, ser vi en utvikling mot færre konflikter og bedre arealforvaltning, der kommunale og regionale myndigheter samarbeider bedre. Styrking av friluftsloven Vi har endret friluftsloven for at det skal bli lettere og bedre for folk å ferdes i skog og mark. Det blir blant annet forbudt å sette opp skilt og stengsel som hindrer lovlig opphold og høsting. Folk skal kunne gå på vei eller sti gjennom innmark for å komme til utmark. I tillegg har vi kjøpt opp rundt 300 friluftsområder slik at de blir tilgjengelig for folk flest. Rensing av fjorder En rekke norske fjorder har store forekomster av miljøgifter og forurenset bunnmasse. Vi har sørget for å rydde en rekke fjorder og havneområder. Oslo havn, Kristiansandfjorden, Tromsø havn, Harstad havn og Drammen havn er ferdig ryddet eller ferdigstilles i år. Det er også ryddet opp i Stamsund, Havøysund, Honningsvåg og Sandvika. 12

I 2002-2005 ble det gjennomført pilotprosjekter med opprydding i Sandefjordsfjorden, Trondheim havn og Kristiansandsfjorden. D De aller fleste av de ca. 100 prioriterte skipsverftene har gjennomført undersøkelser i grunnen og i sjøbunnen utenfor for å klarlegge behovet for oppryddingstiltak. Det er hittil påvist behov for opprydding i grunnen på 56 verft og i sjøbunnen utenfor på 69 verft. Det blir fortløpende utarbeidet tiltaksplaner og gitt pålegg om tiltak for de verftene der det er behov for dette. Rovdyr og andre truede dyrearter Med SV i regjering er bestanden av rovvilt, med unntak av bjørn, nær eller på bestandsmålet. Ulvebestanden ligger nå på bestandsmålet om 3 helnorske ynglinger. Gaupebestanden har i flere år ligget over bestandsmålet på 65 ynglinger, men ligger nå noe under med 59 ynglinger i 2013. For jerv er bestandsmålet på 39 og foreløpige tall viser 40 ynglinger i 2013. For bjørn ligger vi imidlertid betydelig under målet om 13 årlige ynglinger. Forskernes anslag er at det i 2012 var 6 bjørneynglinger i Norge. bak. Her slår man fast at vi skal sikre overlevelsen av alle de store rovdyrene i Norge. For å sikre uavhengige og mest mulig nøyaktige data om rovvilt i Norge ble Rovdata i 2010 opprettet som en selvstendig enhet under Norsk institutt for naturforskning. Fjellreven i Skandinavia er kritisk trua. Bestanden i Norge i dag er på om lag 140 voksne individer. Fjellreven lever først og fremst i Trøndelag og Nord-Norge. Økt rødrevbestand er en av årsakene til at fjellreven har forsvunnet fra mange fjellområder i løp av de siste femti årene. Færre lemen og lemenår er en annen årsak. For å bevare fjellrevbestanden blir rev avlet opp og satt ut i fjellet. I tillegg legges det ut ekstra fôr til fjellreven og jakt på rødrev. Etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd, på tross av enkelte bunnår. Samtidig som rovdyrbestanden har økt er skadetallene redusert. Siden 2007 er påviste rovviltskader på sau er redusert med 36 prosent. I 2007 var det 5774 roviltskader på sau mens i 2012 var dette redusert til 3721. Søknader om skadefelling blir i dag i hovedsak raskt behandlet. I jaktåret 2011/12 behandlet Fylkesmannen i Hedmark 70 søknader om skadefelling, tilsvarende om lag en tredjedel av alle skadefellingssøknader i landet. Man har loggført tidsbruken på 44 saker. Disse hadde en gjennomsnittlig behandlingstid på 1 time og 21 minutt. 31 søknader ble behandlet på under 1 time. I 2011 ble det for første gang inngått et rovviltforlik som alle partiene på Stortinget står 13

En mer miljøvennlig hverdag SV har gjort det enklere og mer lønnsomt for vanlige folk å velge miljøvennlig. Vi har satset på gjenvinning, opprettet en portal for forbrukerinformasjon, sørget for trygge og miljøvennlige barnehager for barna våre, vi vil sørge for at det blir laget en gjenvinningsordning for utrangerte fritidsbåter og innført forbud mot en rekke miljøgifter. Gjenvinning av avfall Fra 2005 til 2011 har den andelen av avfallet vårt som går til gjenvinning økt fra 73 til 87 prosent. I tillegg er vi blitt flinkere til å håndtere farlig avfall på en forsvarlig måte. I 2011 ble 1 259 000 tonn farlig avfall levert til godkjent håndtering, sammenliknet med 970 000 tonn i 2005. I 2009 innførte regjeringen et forbud mot å deponere nedbrytbart avfall. Som en følge av dette er det nå 32 prosent mindre avfall som havner på søppeldynga. I august 2013 lanserer regjeringen en ny avfallsstrategi med flere nye tiltak for å redusere avfallsproduksjonen, øke materialgjenvinningen og sikre at farlig avfall blir tatt hånd om på forsvarlig vis. Trygge barnehager Barn skal ikke utsettes for et giftig miljø når de er i barnehagen. Derfor tok regjeringen initiativ til å gå gjennom situasjonen i hele 2000 barnehager. Etter gjennomgangen ble det ryddet opp. For eksempel dekket man til eller fjernet forurenset jord og erstattet trevirke som er impregnert med giftstoffer. Normalt er det kommunene selv som må betale for slik opprydding, men her gikk Miljøverndepartementet inn med hjelp til å betale regningen. Fritidsbåter Fritidsbåter inneholder miljøgifter og annet farlig avfall. Hvert år kasseres og forsvinner bort imot 5500 gamle fritidsbåter, og bare 1000 av disse blir levert godkjente avfallsmottak. Resten senkes på havbunnen eller blir brent på bål og dette forurenser. For å hjelpe folk til å kvitte seg med båter som ikke skal brukes mer, skal regjeringen innføre en ordning der produsentene gis ansvar for utrangerte fritidsbåter. Slike ordninger har vist seg å fungere godt for andre typer farlig avfall, som biler og elektronikk. Fjerning av miljøgifter Regjeringen har satt som mål å stoppe utslippene av miljøgifter innen 2020 og har allerede stoppet eller innført begrensninger på en rekke gifter. I tillegg har det internasjonale arbeidet for å hindre bruk av miljøgifter vært viktig. PFOA er et stoff som er giftig om man utsettes for det gjentatte ganger, det er kreftfremkallende og kan skade reproduksjonssystemet. PFOA brytes svært sakte ned i naturen og skilles svært langsomt ut fra kroppen. Stoffet kan for eksempel finnes i maling, tekstiler, skismøring og tepper og brukes i impregneringsmidler. Det har også vært funnet i barneklær. Miljøverndepartementet har vedtatt at stoffet skal være forbudt fra 2016. Forbudet gjør at Norge har strengere politikk enn EU. Mange elektriske og elektroniske produkter inneholder farlige miljøgifter. Derfor har vi innført nye begrensninger for å kutte ned på bruken av de seks helse- og miljøfarlige stoffene bly, kvikksølv, seksverdig krom, de bromerte flammehemmerne polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte difenyletere (PBDE) og kadmium. Radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall må begrenses og forhindres. Radioaktivt avfall er nå omfattet av forurensingsloven. Dette for å sikre bedre kontroll med, oversikt over og forsvarlig behandling av radioaktivt avfall. Det er også bygget et permanent deponi i Gulen i Sogn for lavradioaktivt avfall fra oljeog gassindustrien. 14

15

sv.no