SAMMEN OM MORGENDAGENS HELSE OG VELFERD Kommunedelplan Rennesøy kommune 2014-2022 PLAN ID: 2011 008 Førsteutkast, juni 2013 1
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING INNLEDNING... 3 «HELSE I ALT VI GJØR»... 3 STRATEGISK SEKTORPLAN MED FAGOVERGRIPENDE SAMHANDLINGSPERSPEKTIV... 5 PLANPROSESS MED MEDVIRKNING... 6 PLANFORUTSETNINGER, MÅL OG HOVEDSTRATEGIER... 7 NASJONALE PLANFORUTSETNINGER... 7 LOKALE PLANFORUTSETNINGER... 8 HOVEDMÅL... 12 HOVEDSTRATEGIER... 13 FOKUSOMRÅDER... 15 1. AKTIV INVOLVERING OG DELTAKELSE.... 15 2:FOLKEHELSE OG FOREBYGGING.... 17 3:AKTIV HVERDAG OG AKTIV OMSORG.... 20 4.HELHET OG SAMHANDLING... 27 5: EN FREMTIDSRETTET ORGANISASJON.... 30 REFERANSER... 33 VEDLEGG... 34 SKRIFTLIG OPPSUMMERING AV MEDVIRKNINGSPROSESSEN PR MAI 2013... 34 OVERSIKT OVER VIKTIGE NASJONALE STYRINGSDOKUMENTER... 38 LOVER OG FORSKRIFTER... 38 STYRINGSDOKUMENTER... 39 OPPDATERT BEFOKNINGSFRAMSKRIVNING SSB 2012... 40 2
Innledning «Helse i alt vi gjør» Helse er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet og er mer enn fravær av sykdom. Allerede i 1982 definerer Peter F. Hjort helse som overskudd i forhold til hverdagens krav (Hjorts helsedefinisjon, 1982). Helse erfares og bedømmes også i forhold til hva folk finner det rimelig å forvente ut fra alder, sykdomsbyrde og sosial situasjon, og det relateres til mestring i hverdagen. Fra studier vet vi at de viktigste meningsbærende elementene i folks helsedefinisjon er: trivsel, funksjon, natur, humør, mestring og energi(fugelli og Instad 2001). Helse er også et personlig fenomen. Menneskene er ulike. Derfor må helse som mål og veiene til helse bli forskjellige fra individ til individ. Det er først når vi blir syke at vi oppdager hva det vil si å være frisk, men sykdom eller funksjonshemming er ikke ensbetydende med dårlig helse. Dette fordi helsebegrepet går utover det å være syk. Helse kan betraktes fra en subjektiv eller en mer "objektiv" vinkel. Mens legestanden er opptatt av sykdom og diagnosesetting, er mannen i gata gjerne mer opptatt av hva han kan mestre i hverdagslivet. Helsefremmende arbeid handler om å skape grunnlag for god helse, livskvalitet og meningsfull livsutfoldelse som gir overskudd, trivsel og velvære. I et folkehelseperspektiv sier vi at det er «helse i alt vi gjør». Folkehelseloven fastslår i tråd med dette at lokalt helsefremmende innsats ikke er en sektoroppgave som helsetjenesten alene står ansvarlig for, men et overordnet og tverrsektorielt oppdrag som kommunen som sådan har et helhetlig og samordnet ansvar for. Kommunedelplanen «Sammen om morgendagens helse og velferd» tar sitt utgangspunkt i vedtatt kommuneplan for Rennesøy kommune for perioden 2011-2022. Kommuneplanens samfunnsdel har fem langsiktige strategiske mål: En god og trygg kommune å bo og leve i Bærekraftig utvikling av kommunen En attraktiv kommune for økt verdiskapning på grunnlag av lokale ressurser Integrering av nye innbyggere En framtidsrettet organisasjon 3
Innbyggernes helse og velferd inngår i samtlige av de fem målene. Fysisk og psykisk helse i alle aldre er en bærebjelke i trygge, stimulerende og robuste lokalsamfunn. En bærekraftig lokal areal-, klima- og miljøforvaltning er langsiktig investering i innbyggernes helse. Friske og initiativrike innbyggere skaper grunnlag for lokal verdiskaping med livskraftige næringer og et mangfoldig kulturliv. Målrettet arbeid for å integrere og inkludere nye innbyggere skaper tilhørighet, fellesskap og trivsel i lokalsamfunn i vekst. Systematisk folkehelseinnsats med fokus på tverrfaglig samhandling og aktiv dialog og samvirke med frivillig sektor er nøkkelforutsetninger for videreutvikling av Rennesøy som attraktiv, framtidsrettet, lærende og innovativ kommune. 4
Strategisk sektorplan med fagovergripende samhandlingsperspektiv «Sammen om morgendagens helse og velferd» er en strategisk kommunedelplan som trekker opp de lange linjene for utviklingen innenfor helse- og velferdsområdet i Rennesøy i planperioden 2014-22. Det er ikke en altomfattende og tverrsektoriell plan for alt lokalt folkehelsearbeid i Rennesøy kommune. Planens hovedfokus er å synliggjøre og konkretisere hvordan kommunen fram mot 2022 vil videreutvikle sitt brede arbeid innenfor og i regi av tjenesteområdet Helse og velferd. Kommunedelplanen klargjør valg av mål, strategier og hovedprioriteringer for utviklingen og skal være et overordnet styringsverktøy med tydelige strategiske føringer for utviklingen innen tjenesteområdet. Planen angir ikke klare prioriteringer mellom tiltak eller konkrete tidsangivelser for iverksetting. Det forutsettes at konkretisering skjer som ledd i det løpende arbeid med årsbudsjett og økonomiplan med handlingsplaner. Kommunedelplanen skal som hovedregel rulleres hvert fjerde år, dvs. en gang i hver kommunestyreperiode. Tjenesteområdet Helse og velferd omfatter pr. i dag følgende virksomheter/ faglige enheter: Helsestasjon og skolehelsetjeneste Legetjenester Fysioterapi Psykisk helsevern Hjemmesykepleie Korttids -/rehabiliteringstilbud Heldøgnstjenester institusjon Bo- og aktivitetstilbud eldre Barnevern Miljøtjenester NAV Rennesøy Gjennom sitt store faglige mangfold har enhetene i Helse og velferd kontakt med og betjener alle grupper innbyggere i Rennesøy kommune, i alle livsfaser og aldre. Selv om kommunedelplanen primært er en sektorplan for disse tjenesteenhetene, peker den utover eget ansvarsområde og utfordrer til en bedre koordinert og mer fagovergripende innsats for å møte helse- og velferdsutfordringene i kommunen på en framtidsrettet og faglig god måte. Et helhetlig løft for Helse og velferd forutsetter økt grad av faglig og organisatorisk samhandling og kontakt mellom ulike profesjons og enheter, samt samarbeid på tvers av kommuner og forvaltningsnivå. Morgendagens helse- og velferdskommune må videre satse mer systematisk på aktiv samhandling med brukere, pårørende og frivillige aktører. 5
Planprosess med medvirkning Gjennom hele planprosessen er innbyggernes rett til involvering og medvirkning forsøkt ivaretatt på en god måte, i tråd med føringer gitt i Plan- og bygningsloven. Medvirkningen har skjedd på følgende måter: Det er gjennomført offentlig høring knyttet opp mot forslag til planprogram. Som ledd i programmet for de årlige Rennesøydagene høsten 2012 hadde kommunen egen stand med informasjon om planarbeidet og invitasjon til konkurranse om forslag til konkrete folkehelsetiltak. Det ble i forkant av oppstarten av selve planarbeidet arrangert åpne temabaserte dialog-/ drøftingsmøter for flere aldersgrupper, herunder egen samling for ungdom. Møtene ble gjennomført med bruk av kafedialogmetodikk. Brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner, grendeutvalg etc. vil utfordres konkret til å engasjere seg og gi skriftlige kommentarer og innspill i den offentlige høringen til førsteutkast til kommunedelplan. Kommunens råd for eldre og funksjonshemmede har vært en viktig samtale- og drøftingspart gjennom hele planprosessen. Ansatte i de forskjellige enhetene i Helse og velferd har medvirket i prosessen gjennom egne arbeidsgrupper. Skriftlig oppsummering fra medvirkningsprosessen så langt presenteres samlet i vedlegg 1. 6
Planforutsetninger, mål og hovedstrategier Nasjonale planforutsetninger Kommunal planlegging bygger på lover, forskrifter og andre statlige planforventninger. En oversikt over de viktigste nasjonale grunnlags-/styringsdokumenter som gir føringer for kommunal helse- og velferdssektor, er presentert i vedlegg 2. «Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar» (Meld. St. 34, 2012-2013) og Morgendagens omsorg (Meld. St. 29, 2012-2013) er de ferskeste av aktuelle nasjonale styringsdokumenter med betydning for kommunal planlegging innenfor helse- og velferdsområdet. Folkehelsemeldingens tre nasjonale mål legger overordnede føringer for alt helsefremmende arbeid på kommunalt nivå: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 7
Lokale planforutsetninger Vekstutfordringer Rennesøy har det siste tiåret vært blant de raskest voksende kommunene i Norge. Folketallet har fra åpningen av fastlandsforbindelsen Rennfast (1992) økt fra 2566 til 4619 pr. 01. 01. 2013. Veksten i perioden 2002-2013 har vært i størrelsesorden 40 %. Ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil veksttrenden fortsette. En oppdatert folketallsframskrivning med basis i to vekstalternativer (middels vekst/høy vekst) presenteres i vedlegg 3. Selv den laveste vekstprognosen tilsier at Rennesøy må planlegge for ca. 2000 flere innbyggere enn i dag mot slutten av planperioden (2022), og en fordobling av folketallet til godt over 9000 før 2040. SSB s prognoser synliggjør flere viktige utfordringer med følger for planlegging og videreutvikling av helse- og velferdstjenestene i Rennesøy i planperioden 2014-22: En kontinuerlig og fortsatt stor befolkningsvekst vil kreve jevnlig kapasitetsøkning av de mest allmenne helse- og velferdstjenestene (legetjenester, fysioterapi, tjenester i regi av NAV etc.). Også behovet for målrettet folkehelsearbeid med et mangfold av helsefremmende lokalsamfunnstiltak vil øke i takt med befolkningsveksten. Rennesøy har allerede i dag en svært ung befolkning. Prognosene tilsier at kommunen gjennom hele planperioden vil ha langt flere barn og ungdommer enn landsgjennomsnittet. Tallet på unge innbyggere under 16 år forventes fram til 2025 å øke med nesten 600, som tilsvarer en økning på ca. 50 % sammenlignet med i dag. Utviklingen gjør det nødvendig å prioritere sektorovergripende tidlig innsats. For enhetene i Helse og velferd vil utfordringene merkes spesielt gjennom økt kapasitets- og kompetansebehov innenfor helsestasjonsarbeid for familier generelt og ungdom spesielt, skolehelsetjeneste, kommunepsykologtjeneste, samt økt trykk mot barnevernet. Rennesøy har i dag en lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. I løpet av planperioden fram mot 2022 forventes tallet på pensjonister mellom 67 og 79 å stige med ca. 200 (en økning på ca. 80 %), mens antall eldre over 80 år vil holde seg stabilt (mellom 150 og 170). I et lengre tidsperspektiv vil imidlertid antall eldre over 80 år øke raskt og forventes å fordobles innen 2040 (til ca. 350). Prognosene for antall eldre i Rennesøy viser at hovedutfordringene i planperioden vil være forebyggende innsats for å bidra til at de yngste pensjonistene får beholde god helse og funksjonsevne så lenge som mulig. Det tilsier mer fokus på positive miljøtiltak og hjelpe- og sykepleietjenester i hjemmet enn på videre utbygging av institusjonsomsorgen. Å utsette behov for sykehjemsopphold er spesielt viktig sett i et langtidsperspektiv, med bakgrunn i den forventede store økningen av eldre over 80 fram mot 2040. Langsiktig planlegging med sikte på å kunne møte de utfordringene dette over tid vil innebære, blir derfor viktig i kommende planperiode. 8
Helse- og sosialfaglige utfordringer Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelseprofiler for hver kommune. Den lokale profilen er et bidrag til kommunens arbeid med å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand, hvilke faktorer som kan påvirkes og hvor innsatsen bør prioriteres. I følge folkehelseprofilen for Rennesøy 2013 skiller kommunen seg i liten grad ut fra gjennomsnittsbildet for norske kommuner. Profilen forteller bl.a. følgende: Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Rennesøy en større andel av personer med videregående eller høyere utdanning enn landsnivået. Rennesøy har en lavere andel personer med lav inntekt, færre arbeidsledige og uføretrygdede. Skoletrivsel blant ungdomsskoleelever og frafall i videregående opplæring i Rennesøy er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Kommunen har færre sykehusinnleggelser for personskader etter ulykker og en lavere andel personer som bruker legemidler mot psykiske lidelser (eks. angst og depresjon), sammenlignet med resten av landet. Rennesøys andel av sykdommer som hjerte- og karlidelser, KOLS og astma hos voksne og type 2-diabetes, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet. Røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Overvekt er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet. Et helhetlig folkehelsebilde indikerer en forventet utvikling av helse- og sykdomssituasjon i Rennesøy i årene fremover i tråd med de hovedtrendene vi ser i landet for øvrig. De forskjellige helse- og sosialfaglige utfordringene vil sannsynligvis utvikles i takt med folkeveksten. Integrering av nye innbyggere vil være en kontinuerlig utfordring. Kommunen vil ha oppmerksomhet mot den årlige folkehelseprofilen med sikte på å se om enkelte utviklingstrekk vil kreve særlig oppmerksomhet. 9
Med bakgrunn i lokale erfaringer innen helse- og velferdstjenestene over tid nevnes i tillegg følgende utfordringer som det vil være nødvendig å ha fokus på fremover i planperioden: I gruppen barn og ungdom registreres noen utviklingstrekk som tilsier oppmerksomhet i form av tidlig innsats de nærmeste årene: Økende omfang av psykiske lidelser Mindre fysisk aktivitet og mer av fedme-/overvektsproblematikk Frafallsproblemer i videregående opplæring I overgangen fra ungdom til voksen er det særlig viktig å sikre den enkelte muligheter for meningsfull aktivitet og deltakelse, samt legge til rette for at unge kan bo og leve et selvstendig liv. NAV har de siste årene registrert voksende utfordringer i denne gruppen. Viktige årsaker er generelt høye bokostnader, liten tilgang på rimelige boliger, gjeldsproblemer, livsstilsproblemer knyttet til rusproblematikk og andre former for psykososiale vansker. Utfordringene merkes også innen barnevernet. Lokalsamfunnsutviklingen i kjølvannet av fortsatt stor vekst tilsier at kommunen i planperioden må ta høyde for videre kapasitets- og kompetanseøkning for å håndtere slike krevende utfordringer, som representerer risiko for at unge voksne faller utenfor samfunnet. Samtidig som behovet for omsorgstjenester for eldre over noen år har vært relativt stabilt, har etterspørselen etter denne type tjenester blant yngre brukergrupper i kommunen økt merkbart i løpet av de siste årene. Økt levealder betyr ikke bare at eldre lever lenger, men at en større andel av pensjonistene erfarer flere år med god helse og positiv livsutfoldelse. For å gi stadig flere en slik positiv opplevelse er det viktig å ha spesiell oppmerksomhet mot bl.a. følgende risikofaktorer som truer eldres livskvalitet: Økende omfang av demens Problematikk knyttet til ensomhet 10
Prioriteringsutfordringer Norge er blant verdens rikeste land og ligger i front når det gjelder gode allmenne velferdsordninger. Så langt har vi kombinert velstands- og velferdsutvikling med relativt små forskjeller mellom ulike grupper i samfunnet. Prognosene for samfunnsutviklingen de neste tiårene tilsier at vi må planlegge for bl.a. økte pensjonsutgifter og en synkende andel av befolkningen som deltar i arbeidslivet. Dette indikerer voksende samfunnsøkonomiske utfordringer over tid. Samfunnsutviklingen generelt, og det økte presset mot samfunnsøkonomien spesielt, vil representere prioriteringsutfordringer i kommunal sektor. Samtidig forbedres mulighetene for behandling av sykdommer. Gapet mellom muligheter, innbyggernes forventninger og de tilgjengelige ressursene forventes å øke. I tillegg til økonomiske utfordringer må det forventes større knapphet på kompetanse og færre hender som kan utføre de mange oppgavene i helse- og velferdssektoren. For en kommune som Rennesøy forsterkes trykket av stor folkevekst, samt et inntektssystem som medfører at økte utgifter som hovedregel kommer flere år før økte inntekter. Kommunens høye gjeldsbyrde pr i dag tilsier stramme budsjettrammer og prioriteringsdilemma i flere år fremover. Hovedutfordringene vil være å levere flere og gode tjenester med mindre økonomiske ressurser. 11
Hovedmål I lys av ovennevnte nasjonale og lokale planforutsetninger skal Rennesøy kommune i perioden 2014-22 planlegge, prioritere og videreutvikle tjenestetilbudene innenfor helse- og velferdsområdet med utgangspunkt i følgende strategiske hovedmål: Å bidra til at gjennomsnittlig levealder i kommunen skal være minst på nivå med landsgjennomsnittet av norske kommuner. Å bidra til at flere innbyggere i kommunen kan få flere leveår med bedre helse, høyere livskvalitet og økt livsmestring, trivsel og velvære. Å bidra til at målrettet prioritering og samordning av helsefremmende og tidlig innsats kan gi synlig positiv effekt på målbare indikatorer. Å bidra til utjevning og reduksjon av sosiale forskjeller når det gjelder helse og levekår i kommunen. For å oppfylle hovedmålene skal kommunen ha et kontinuerlig fokus på kvalitet. Ambisjonen er å holde høy kvalitet på alle nivå og i alle ledd. Både hvert enkelt tiltak isolert sett og tjenestetilbudet som helhet skal bidra til å gi flere innbyggere flere leveår med helse og velferd. Helse- og velferdstilbudet skal utvikles i tråd med den nasjonale kvalitetsstrategien «og bedre skal det bli». Tjenester av god kvalitet kjennetegnes av at de: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt 12
Hovedstrategier Tjenestene skal være fremtidsretta og økonomisk bærekraftig. Det viktigste målet er ikke bare god helse, men også selve livet. God helse er en av de viktigste forutsetninger for livsutfoldelse. Derfor er helse- og velferdstjenestene knyttet sammen. Meningsfull utfoldelse av selve livet vil stå sentralt i de tjenestene vi yter. Det er forskjell på å få tjenester for å overleve, og få assistanse til å leve et liv. I noen sammenhenger har tjenesten brukere som er livsavhengige av hjelp til de fleste av hverdagslivets funksjoner, og med stort behov for bistand og pleie. I andre sammenhenger skal tjenestene bidra til at folk kan bli i stand til å klare hverdagslivet på egen hånd gjennom opptrening og rehabilitering. I begge tilfeller er målet selve livet. Helse- og velferdstjenestene er gjennomgående gode på grunnleggende behandling og pleie, men svakere på forebygging og rehabilitering og fysisk, sosial og kulturell aktivitet. Morgendagens tjeneste må derfor foredle videre det den er god på i dag, og styrke de områder den er svak på. Den må ikke forlate pleie og medisinsk behandling om den legger større vekt på rehabilitering. For i framtida skal den gjøre begge deler. Kultur, måltider, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig tjenestetilbud Ansvaret og utfordringene i tjenesteområdet Helse og Velferd vil kreve kontinuerlig systematisk innsats og langsiktige strategiske grep gjennom hele planperioden. Rennesøy kommune har som ambisjon å møte utfordringene og løse oppgavene slik at de menneskelige og økonomiske kostnadene over tid kan bli så små som mulig. Vi skal satse på organisasjonens evne og vilje til å lære av egne erfaringer, videreutvikle etablert god praksis og ta i bruk ny arbeidsmetodikk, organisering og teknologi til beste for alle innbyggere som trenger kommunens helse- og velferdstjenester. I arbeidet for å oppfylle kommunedelplanens hovedmål vil kommunen arbeide målrettet med basis i tre hovedstrategier: 13
Strategi 1: Deltakelse og medvirkning. Rennesøy kommune skal videreutvikle virksomhet og kvalitet i helse- og velferdssektoren med et prioritert mål om å gjøre brukere av tjenestene til mer aktive deltakere og mindre passive mottakere. Ambisjonen er å bidra til at innbyggerne/brukerne skal være sterkt delaktige i arbeidet med å påvirke og skape sin egen helse- og livssituasjon. Dette innebærer i praksis bl.a.: å ivareta og videreutvikle retten til brukermedvirkning på bred front å dra optimalt nytte av frivillige ressurser i form av deltakelse og engasjement fra forskjellige lokale organisasjoner/instanser og pårørende økt fokus på aktiv hverdag og aktiv omsorg Strategi 2: Samhandling. Rennesøy kommune skal videreutvikle helse- og velferdstjenestene gjennom samhandling på bred front. Dette innebærer i praksis bl.a.: Samhandling mellom bruker, pårørende og ansatte i Helse og velferd Samhandling på tvers av enheter, profesjoner og fagsektorer Samhandling mellom kommuner og på tvers av forvaltningsnivå Strategi 3: En fremtidsrettet og bærekraftig Helse- og velferdstjeneste. Rennesøy kommune skal for å videreutvikle et helse- og velferdstilbud som er bærekraftig over tid, prioritere målrettet innsats på forebyggende og helsefremmende tiltak og innovasjon. Målet er å finne fleksible arbeidsformer og kostnadseffektive løsninger som er tilpasset framtidens tilgang på økonomiske og menneskelige ressurser. Dette innebærer i praksis bl.a. 14 Økt fokus på tidlig innsats gjennom en proaktiv måte å møte utfordringene på. Kontinuerlig og målrettet fokus på rekruttering av kompetente medarbeidere, samt mobilisering og videreutvikling av tilgjengelig kompetanse. Endringsarbeid og innovasjonstiltak som berører både struktur og kultur, herunder bruk av moderne velferdsteknologi. De tre hovedstrategiene danner basis for kommunedelplanens fem prioriterte fokusområder, som presenteres mer utfyllende og konkretiseres gjennom prioriterte handlingsmål og tiltak i resten av kommunedelplanen (kap. 3-7).
Fokusområder 1. Aktiv involvering og deltakelse. Et levende lokaldemokrati forutsetter god informasjon, dialog mellom kommune og innbyggere og aktiv og bred mobilisering av befolkningen. Aktiv involvering og deltakelse gjelder både kommunens innbyggere generelt og brukere av helse- og velferdstjeneste spesielt. En bruker er en person som benytter seg av en eller flere tjenester, i ulik grad og omfang. Rennesøy kommune inviterer til det vi kan omtale som aktivt medborgerskap, basert på rettigheter og plikter, individuelt ansvar og personlige valg. I forhold til planlegging og utvikling av helse- og velferdstjenester skal brukeren utfordres til å ta medansvar for utforming av det konkrete tjenestetilbudet, i en dobbeltrolle som både aktiv medprodusent og konsument av tjenestene. Innbyggere med et behov for helse- og velferdstjenester skal ikke kun ses på som en del av en utfordring/et behov, men også som en del av løsningen. Medborgerskap som prinsipp innebærer samvirke med sikte på å vedlikeholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Alle brukere av kommunens helse- og velferdstjenester har en juridisk rett til reell medvirkning på egen livssituasjon. Involvering og deltakelse gjør det lettere å avklare forventninger og avstemme disse til behov og tilgjengelige ressurser. Brukermedvirkning kan fungere som virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukermedvirkning kan ha stor terapeutisk betydning. Det ligger en klar egenverdi i at mennesker som søker hjelp kan ha medinnflytelse over viktige forhold i eget liv, motta støtte og bistand på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Rennesøy kommune har som mål å styrke brukermedvirkningen i praksis. Vi vil oppnå aktiv involvering og deltakelse både på individnivå, systemnivå og politisk nivå. I forbindelse med planlegging og utforming av tjenestene skal det legges vekt på åpen og respektfull kommunikasjon mellom bruker og tilsatte. De tilsatte skal gi hjelp primært i kraft av sin faglige kompetanse, mens brukeren er en ressurs i kraft av å kjenne problemene på kroppen og ha kunnskap om sine egne behov og vanskeligheter. MÅL: Kommunens helse- og velferdstjenester skal utformes og utvikles i et aktivt samarbeid med innbyggerne. Den enkelte bruker er en medaktør som skal være med på å legge grunnlaget for sin egen helse og velferd. 15
Slik gjør vi det: 1. Innbyggerdialog på systemnivå Kommunen skal ha brukerråd som fungerer som formelt samarbeidsorgan mellom brukere, pårørende og kommunen. I tillegg til fungerende brukerråd innenfor psykisk helse, skal det i planperioden opprettes et brukerråd knyttet til Rennesøy bo og rehabiliteringssenter, ved behov også andre brukerråd. Brukerrådene skal primært ivareta behov for systematisk tilbakemelding fra brukere/pårørende vedrørende kommunens tilbud og tjenester. Rådet skal bidra til å kvalitetssikre tjenestene gjennom bl.a. å delta direkte eller indirekte i helse- og velferdssektorens planprosesser. Fellesråd for eldre- og funksjonshemmede skal brukes aktivt som offentlig organ med rådgivende og medvirkende myndighet i spørsmål som berører brukergruppene innenfor Helse- og velferd. Det skal opprettes et Ungdomsråd i Rennesøy kommune. Rådet skal fungere som et offentlig organ med rådgivende og medvirkende myndighet i spørsmål som angår ungdom Kafédialog skal videreutvikles som metodikk for å bringe innbyggere sammen til samtale og refleksjon som viktige helse- og velferdsutfordringer i lokalsamfunnet. Det skal tas initiativ til mer bruk av sosiale medier for å informere og utfordre til mer aktiv deltakelse og dialog om aktuelle spørsmål som angår helse og velferd i ulike livsfaser. Kommunens nettsider skal videreutvikles slik at de til en hver tid gir oppdatert informasjon om helse- og velferdstilbud, aktiviteter, tiltak i regi av frivillige organisasjoner etc. Det skal i planperioden gjennomføres brukerundersøkelse for alle tjenester innenfor Helse og velferd, med sikte på å måle opplevelse av tjenestekvalitet og brukertilfredshet. 2. Innbyggerdialog på individnivå Kommunen skal i all kommunikasjon med befolkningen ha et tydelig brukerfokus. Målet er å skape gjensidig tillit og dra optimalt nytte av innbyggerne som ressurspersoner. Det primære oppdrag for kommunen er, innen de til en hver tid tilgjengelige ressurser, å møte den enkeltes behov for hjelp og støtte. Kommunens saksbehandlerkompetanse skal videreutvikles med sikte på å trekke brukerne mer aktivt med i utforming av eget tjenestetilbud. Vi skal øke bruken av og kvaliteten på individuelle planer, rehabiliteringsplaner og tiltaksplaner. Brukersamtale skal sikre reell medvirkning og gi de ansatte nødvendig informasjon med betydning for kvaliteten på tjenestene. Det utarbeides mer konkrete standarder for tjenestene. Bedre informasjon skal bidra til å gi innbyggerne realistiske forventninger til framtidens tjenester. 16
2:Folkehelse og forebygging. Mye forskning dokumenterer at målrettet satsing på bredt anlagt folkehelsearbeid med et tydelig forebyggingsfokus har positiv helseeffekt for den enkelte, og over tid vil gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Forebyggende innsats er bærekraftig fordi den har et hovedfokus på kommende generasjoners behov og fremmer større likhet mellom generasjoner. Rennesøy kommune deltar i partnerskap for folkehelse i Rogaland. Kommunen vil i planperioden fortsatt prioritere forebygging og tidlig innsats i et livsfaseperspektiv. Kommunen vil prioritere tilbud og tjenester som er viktige for å gi alle barn og unge en best mulig start i livet, å utvikle og sikre et inkluderende arbeidsliv med trygge og sunne arbeidsplasser og fremme en aktiv og trygg alderdom. Kommunens innsats på forskjellige arenaer og i ulike livsfaser skal være proaktiv og helsefremmende. I Rennesøy omtales tidlig innsats som den grønne tråden i kommunens tverrfaglige satsing på barn og ungdom. Spesielt for barn som er i risikosone med potensial for utvikling av helseproblemer, psykososiale vansker eller lærehemninger er tidlig oppdaging og intervensjon avgjørende viktig. Helsestasjon, barnehage og grunnskole er kommunens viktigste arenaer for tidlig innsats. Målrettet satsing på tidlig innsats i Rennesøy skal ha både et bredt og et smalt sikte: Vi skal satse på byggende og helsefremmende tiltak som favner så bredt som mulig Vi skal satse på forebyggende tiltak rettet spesielt inn mot sårbare grupper/risikogrupper Vi skal satse på spesielle tiltak målrettet mot grupper som allerede har identifiserte problemer og hjelpebehov MÅL: Kommunens helse- og velferdstjenester skal utformes og utvikles med utgangspunkt i et bredt folkehelseperspektiv. Vi skal ha et tydelig fokus på forebygging, tidlig innsats og bredt anlagt helsefremmende innsats gjennom hele livsløpet. 17
Slik gjør vi det: 1. Tidlig innsats med spesielt fokus på barn og unge Kommunen skal forsterke oppmerksomheten mot tidlig innsats for barn og unge og utarbeide en målrettet tverrfaglig handlingsplan for aldersfasen 0-18 år. Aldersfasen 0-6 skal ha et hovedfokus i planarbeidet. Faglig samhandling mellom blant annet helsesøster, lege, kommunepsykolog, fysioterapeut, barnevern, barnehage og skole skal videreutvikles, med sikte på å øke kompetansen til tidlig oppdaging og avhjelping av utviklingsvansker. Ansvarliggjøring av foreldre og styrking av foreldrerollen vil ha prioritet i det helsefremmende og forebyggende arbeidet blant barn og unge. Helsestasjonen skal styrkes som arena for kommunens første møte med små barn og foreldre, koordinator for arbeid med tidlig intervensjon og nøkkelaktør i tverrfaglig samarbeid med barnehage, skole og barnevern. 2. Folkehelsetiltak med dokumentert effekt Tjenesteområdet Helse og velferd skal være en pådriver for tverrfaglig innsats for å fremme forebygging og tidlig innsats på bred front i Rennesøy kommune. Det tas sikte på etablering av frisklivssentral i Rennesøy, eventuelt i samarbeid med Finnøy. Frisklivssatsingen er ikke først og fremst satsing på en sentral i form av et hus, men en styrking av kompetanse, veiledning og oppfølging knyttet til folkehelse og forebygging. Tiltak som legger grunnlag for at barn og unge skal innarbeide gode og sunne levevaner og forebygge livsstilsproblemer. En vil ha spesielt fokus på utviklingen innenfor psykisk helse og prioritere tiltak som kan forebygge psykiske lidelser i alle livsfaser. Det opprettes en funksjon som folkehelsekoordinator med hovedansvar for å samordne kommunens tverrfaglige/tverrsektorielle helsefremmende arbeid. Folkehelsekoordinatoren skal bl.a. ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og se til at folkehelse og universell utforming ivaretas i all planlegging i alle sektorer. 18
3. Tiltak for bestemte grupper I regi av frisklivssentralen skal kommunen tilby veiledning og oppfølging innenfor områder som fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og tobakk, psykiske helseplager etc. Tilbudene kan gis både individuelt og gruppebasert. Barnevernet skal sikres ressurser til å kunne jobbe forebyggende og sette inn målrettede tiltak i hjemmet. Nav vil prioritere rådgiving som sikrer at den enkelte kan leve og bo selvstendig. I familier med økonomiske og andre sosiale utfordringer skal en ha spesielt fokus på støttetiltak som sikrer at barna kan delta i aktiviteter. I samarbeid med bl.a frivillige organisasjoner skal det skapes konkrete møteplasser med integrering av flyktninger og arbeidsinnvandrere som hovedsiktemål. Det skal satses målrettet på forebyggende hjemmebesøk hos eldre. Forebyggende hjemmebesøk skal være et tilbud med frivillig besøkstjeneste for faglig vurdering av hjelpebehov for alle over 80 år. Målet er å bidra til at eldre funksjonsfriske mennesker opprettholder et tilfredsstillende funksjonsnivå, føle seg trygge, opprettholde god helse og få mulighet til å bo hjemme lengst mulig. Fremme fysisk og sosial aktivitet blant inaktive eldre, samt å forebygge fall. 19
3:Aktiv hverdag og aktiv omsorg. Kommunens helse- og velferdstjenester skal gi innbyggerne hjelp til å leve et så aktivt og meningsfullt liv som mulig. Å mestre hverdagens utfordringer er viktig for aktivitet og livsutfoldelse i alle aldre. Begrepet aktiv omsorg handler om en tilpasset prosess som bidrar til optimalisering av helse, deltagelse, trygghet og livskvalitet for den enkelte hele livet. Aktiv omsorg handler om livet i hele sitt mangfold: deltakelse i aktivitet og arbeid, velvære, trivsel, mat, fysisk aktivitet, kunst, kultur, mestring etc. Målet med aktiv omsorg er å gi mennesker hjelp til å kunne leve sitt liv på en mest mulig god og verdig måte, ikke kun å gi tjenester med sikte på overlevelse. Aktiv omsorg rommer et mangfold av tilbud, ut fra de behov brukerne har. Enkelte trenger bistand i forbindelse med de aller fleste av hverdagslivets funksjoner og har et stort pleiebehov. Andre har kun behov for mindre støtte, i form av opptrening og rehabilitering, for å være i stand til å klare hverdagslivet på egen hånd. I alle tilfeller er målet å gi hjelp til å mestre livet slik det til en hver tid er. Kommunale helse- og omsorgstjenester har tradisjonelt vært bedre på grunnleggende behandling og pleie enn på forebygging, rehabilitering og tilrettelegging for fysisk, sosial og kulturell aktivitet. Her ligger store utfordringer og muligheter for morgendagens helse- og velferdssektor. Rehabilitering, pleie og medisinsk behandling skal gå hånd i hånd og tilpasses mangfoldet av innbyggernes behov. Rennesøy har de siste årene opplevd en økning i behovet for omsorgstjenester blant yngre brukere. Dette gir nye utfordringer, ikke minst siden yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne representerer en gruppe med klare krav og forventninger i forhold til bl.a. følgende: Bruk av ny teknologi og nye hjelpemidler for å mestre dagliglivet på egenhånd og fremme størst mulig grad av selvstendighet Krav om universell utforming av boliger og omgivelser Brukerstyrt eierskap til tjenesteytende organisasjoner og botilbud Gjennomføring av reformer med avvikling av institusjoner og oppbygging av lokale tjenestetilbud, selvstendige boliger og et mest mulig normalt liv Det er over tid grunn til å forvente en tilsvarende utvikling i den nye eldregenerasjonen. Morgendagens pensjonister vil ha andre ressurser å møte alderdommen med og vil ikke finne seg i å sitte på sidelinjen som tilskuere til livet. Det vil derfor bl.a. være behov for revurdering av dagens og gårsdagens tradisjonelle institusjonsbaserte eldreomsorg, i tråd med de siste tiårs reformer for yngre brukere med nedsatt funksjonsevne. 20
En fremtidsrettet eldrepolitikk med fokus på aktiv hverdag og aktiv omsorg vil måtte utformes med større fokus på forebygging, deltakelse og ansvar for eget liv. I praksis vil dette bl.a. innebære tilrettelegging for: tilpassede boforhold som gjør det mulig å bo så lenge som mulig i sine nære omgivelser deltakelse i fysisk, sosial og kulturell aktivitet tilrettelagte tilbud om opplæring, opptrening og rehabilitering Rennesøy kommune skal i planperioden satse enda mer målrettet på utvikling av hjemmetjenestene. Det gir muligheter til tidlig innsats som kan forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling og bidra til å utsette institusjonsinnleggelse. Morgendagens institusjon/sykehjem skal utvikles med basis i et helhetlig menneskesyn. Den enkelte eldre har fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Viktige forutsetninger for planlegging, drift og innhold skal være: frivillig arbeid, kultur- og nærmiljøaktiviteter, nettverksarbeid og pårørendearbeid. Slike forhold skaper relasjoner mellom mennesker og forsterker hverandre gjensidig i et dynamisk samspill. MÅL: Kommunens helse- og velferdstjenester skal utformes og utvikles slik at de kan bidra til å gi brukerne en meningsfull hverdag preget av mestring, deltakelse og aktiv livsutfoldelse. 21
Slik gjør vi det: 1. Fokus på aktiv hverdag og mestring Kommunen skal opprette et lavterskeltilbud for å fremme aktivitet, deltakelse og mestring i hverdagen. Tilbudet skal være en møteplass for innbyggere som står utenfor arbeidslivet, og/eller trenger støtte og hjelp for å komme tilbake i jobb. I samarbeid med andre kommuner skal det etableres et interkommunalt lærings- og mestringssenter (LMS). Senterets hovedaktivitet skal være gruppebasert opplæring som bidrar til økt livsmestring. Målgruppen er pasienter og pårørende med langvarige sykdommer og/eller funksjonsnedsettelse i alle aldre. Målrettet arbeid med hverdagsrehabilitering skal prioriteres. Hovedmålet med slik rehabilitering er å avdekke hvilke muligheter brukeren selv har til å bidra aktivt med å øke eller gjenopprette tidligere funksjonsnivå. NAV skal intensivere innsatsen for å få brukere raskest mulig i aktivitet. Ungdom og flyktninger skal være prioriterte målgrupper. Det skal foretas en kartlegging av universell utforming i offentlige bygg og området i tillegg til friområder. 2. Bomiljø som fremmer aktivitet og livsutfoldelse Kommunen skal prioritere tiltak som kan gjøre det lettere for unge og andre med utfordringer på boligmarkedet å skaffe seg egen bolig. Aktuelle virkemidler er informasjon, hjelp til planlegging på kort og lang sikt, veiledning med sikte på sparing og bruk av økonomiske støtteordninger. Rennesøy skal utarbeide en boligsosial handlingsplan. Planen skal inngå som et viktig grunnlagsdokument i forbindelse med kommunens arealplanlegging og disponering. Planen skal bl.a. legge slike forutsetninger til grunn: Det skal ytes spesiell hjelp og støtte til grupper som stiller svakt på boligmarkedet Det skal tilrettelegges for kommunale boliger til personer med svak boevne. Lokalisering av kommunale eller private tilrettelagte boliger skal kunne skje i ulike deler av kommunen, ikke bare i kommunesenteret Vikevåg. Nye tilrettelagte boliger skal planlegges ut fra prinsippet om universell utforming og med moderne teknologiske løsninger. 22
Fremtidig boligplanlegging skal gi større rom for kollektive løsninger med sosiale møteplasser og tilrettelegging for et selvstendig liv i alle livsfaser. Videre utvidelse av kommunale heldøgnsboliger lokaliseres til Vikevåg. Behov for heldøgnsinstitusjon, langtidsplasser, korttids rehabilitering og ev. akutt-senger (øyeblikkelig hjelp) lokaliseres til eksisterende Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter. Ved behov for utvidelse av heldøgnskapasiteten prioriteres bygging av heldøgns boliger. Nye boliger skal være tilpasset demente. 23
3. Målrettet oppfølging og behandling Styrke barnevernets kompetanse og kapasitet i forhold til utrednings- og tiltaksarbeid. Kommunens fastlegekapasitet skal sikre ivaretakelse av fastlegens funksjon knyttet til forebygging og rehabilitering. Fremtidig organisering og kapasitet i legevakten skal utformes i lys av de faglige og ressursmessige forutsetninger som følger av samhandlingsreformen. Kommunelegetjenesten og legevakten skal ta i bruk ny teknologi som gjør legetjenesten mer kostnadseffektiv og bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer. Rennesøy skal vurdere lokalmedisinske tiltak som kan være med å redusere sykehusinnleggelser og redusere liggetid. Det vurderes samarbeidstiltak med Finnøy og andre kommuner i de tilfeller der samarbeidet øker kvaliteten og/eller øker kostnadseffektiviteten. Sykepleie klinikk er et eksempel på lokalmedisinsk tiltak. Det skal opprettes tverrfaglige team for oppsøkende og behandlende tjenester og satses på interkommunalt samarbeid om fagteam og spesialisert institusjonsbehandling. Rehabilitering skal være et prioritert satsingsområde og tverrfaglig kompetanse og kapasitet skal styrkes både knyttet til hverdags- og institusjonsrehabilitering. Kommunen skal ha egne rehabiliteringssenger og samarbeide med omkringliggende kommuner om rehabiliteringstilbud til pasienter under 67 år og andre spesielle pasientgrupper.vi skal satse på utvikling av et felles kunnskapsgrunnlag, og det skal tas i bruk kartleggingsverktøy som sikrer målrettede rehabiliteringsprosesser. Kommunen skal prioritere lindrende behandling og samarbeide interkommunalt for å heve kvaliteten, kunnskapen og kompetansen innen fagområdet, samt legge til rette for økt involvering av pårørende. Vurdere behov for lindrende senger. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten skal styrkes og utvides i tråd med de behandlings- og oppfølgingsbehov som til en hver tid vil være aktuelle i kommunen. De inngåtte samarbeidsavtalene med Stavanger universitetssykehus skal følges opp og evalueres systematisk. Kommunen skal innen 2016 opprette ø-hjelpstilbud, fortrinnsvis i sammen med andre kommuner. Spørsmål om kvalitet og kostnad på tilbudet vil være avgjørende for organisering av tilbudet. Det skal satses systematisk på ernæring samt forebygging og behandling av underernæring. Målet er færre komplikasjoner, mindre bruk av medikamenter og antibiotika, færre reinnleggelser, redusert liggetid i sykehus, bedre livskvalitet og fysisk funksjons-evne og bedre overlevelsesmuligheter. Styrke måltidet som kulturbærer. 24
4. Aktiv eldreomsorg Omsorgstrappa skal brukes målrettet som utgangspunkt for fremtidig tjenesteplanlegging. I praksis vil det medføre økt satsing på hjemmetjenester og prioritering av omsorgsboliger fremfor sykehjem. Det skal opprettes eget demensteam med ansvar for tidlig og grundig utredning av personer der det er mistanke om demens, og følge aktivt opp demente og deres pårørende. Demensteamet skal arbeide tett opp mot fastlegene i kommunen Tidlig intervensjon og skreddersydde tjenester, skal sørge for tilstrekkelig hjelp og avlastning i hjemmet for pårørende til personer med demens. Det skal utarbeides informasjonsmateriell, samt gis støtte og veiledning til pårørende. Pårørende skal sikres en fast kontaktperson i omsorgstjenesten 25
Et forbedret tilbud om dagopphold skal gi mennesker som bor hjemme muligheter til å komme seg ut av en isolert tilværelse, fremme aktivisering og rehabilitering og gi nødvendig avlastning for pårørende. Dagtilbudet for eldre vil bli gjennomgått med sikte på ev. endring av åpningstidene. Aktivitetssenteret for demente skal utvides og være et tilbud 5 dager i uken. Det skal være egne ressurspersoner med spesiell kompetanse på demens. Ressurspersonene skal blant annet gi systematisk opplæring til alle som yter tjenester til demente Som ledd i det helsefremmende arbeidet skal beboere i institusjon få økt tilgang til og muligheter til å delta i kulturaktiviteter. Samarbeide med ulike frivillige organisasjoner og kulturskolen skal videreutvikles. Frivillighetskoordinator i sykehjem vil bli vurdert. 26
4.Helhet og samhandling I utviklingen av fremtidens helse og velferd blir det nødvendig med økt grad av samhandling mellom forskjellige aktører. Utfordringene er sammensatte og krever tverrfaglig innsats på flere nivå og på tvers av fag- og sektorområder. God implementering av Samhandlingsreformen vil ikke være mulig uten å styrke omfang og kvalitet på samordnings- og samhandlingsarbeidet. Rennesøy kommune skal i planperioden prioritere målrettet arbeid for mer helhet og sammen-heng i helseog velferdstjenestene, bl.a. gjennom økt samhandling mellom: profesjoner, enheter og sektorer offentlig og frivillig innsats omkringliggende kommuner kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Endringer i tjenesteinnhold, arbeidsformer og faglige tilnærminger vil i økende grad gjøre et tettere samspill mellom forskjellige enheter/tjenester og mellom forskjellige kommunale sektor er nødvendig. Rennesøy skal ha som ambisjon å knytte ulike tjenester tettere sammen. Målet er mer tverrfaglig kompetanse, raskere og mer effektiv hjelp og støtte. Tverrfaglig samhandling skal foregå på individ- og systemnivå, påvirk både strukturer og kultur Samorganisering og/eller samlokalisering av tjenester er et virkemiddel for å oppnå mer helhet. Lokale aktivitetshus, helse- og omsorgshus eller lokalmedisinske sentra som rommer flere kommunale tjenestetilbud, er konkrete eksempel. Men erfaring viser at strukturelle grep ikke automatisk skaper ny samarbeids- og samhandlingspraksis. Rennesøy skal derfor satse målrettet for å bygge en robust kultur for samhandling og etablere og vedlikeholde faste møteplasser og rutiner for tverrfaglig kunnskaps- og informasjonsutveksling, refleksjon og veiledning. Morgendagens helse- og velferdsutfordringer utfordrer til nytenkning om samspillet mellom offentlige tjenester og frivillig innsats. Nye former for frivillighet gjør det nødvendig å se på alternative metoder, drifts- og organiseringsformer. Det nasjonale prosjektet «Den andre samhandlingsreformen» setter fokus på familie, lokalsamfunn og næromsorg og lanserer bl.a.: En nasjonal overenskomst og lokale avtaler om partnerskap mellom offentlig og frivillig virksomhet på omsorgsområdet Nye eier- og driftsformer som samvirkeforetak, brukerstyrte ordninger og sosialt entreprenørskap Nye arbeidsmetoder og faglige tilnærminger med større vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering, gruppemetodikk, kultur og trivsel En ny og moderne pårørendepolitikk 27 En omsorgstjeneste som organiserer seg inn mot familie og nærmiljø og satser mer på hjemmetjenester, åpne institusjoner og nettverksarbeid
MÅL: Kommunens helse- og velferdstjenester skal utformes og utvikles slik at innbyggerne skal oppleve å få et helhetlig og samordnet tilbud av god kvalitet. Tilgjengelig kompetanse og kapasitet blir utnyttet optimalt Slik gjør vi det: 1. Tverrfaglig samarbeid på tvers av enheter og fagområder Kommunens koordinerende enhet har ansvar for å sikre tverrfaglig samarbeid og helhet i tjenestetilbudet. Enheten skal: ha oversikt over kommunes samlede tilbud og kompetanse innenfor habilitering, rehabilitering og tverrfaglige tjenester. sikre at brukere med behov for koordinerte tjenester får de tilbud de rettmessig har lovbasert krav på ivareta behovet for samordning av tjenester til innbyggere som trenger bistand fra flere fagområder og nivå Kommunen tilbyr og skal videreutvikle tverrfaglige tjenester for å følge opp personer eller familier som av forskjellige fysiske, psykiske eller sosiale årsaker har behov for støtte og bistand. Oppfølgingstjenesten skal ha hovedfokus på målrettede tiltak for å hjelpe brukere til å ta bedre ansvar for eget liv, mestre hverdagsutfordringene, ta mer utdanning, komme seg i arbeid eller komme ut av rusavhengighet. Rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester med rett til individuell plan, og der flere tjenesteytere er inne i bildet, etableres tverrfaglige team (ansvarsgrupper). Arbeidet med individuell plan skjer ved bruk av IT-verktøyet Sampro. Etablert faste kompetanse team opp mot barnahager og skoler der en kan melde opp enkelt saker til en første vurdering og koordinering av hjelpetiltak, dette i en tidlig fase før egen ansvarsgruppe er opprettet. 28
2. Samhandling med frivillig sektor Kommunen skal videreutvikle samarbeidet med lag og organisasjoner, kirkelig diakoni etc. for å dra optimalt nytte av den verdifulle frivillighetsressursen i helseog velferds-sektoren. Frivilligsentralens rolle som koordinator og pådriver i frivillighetsarbeidet skal styrkes. Kontakten og samarbeidet med pårørende skal videreutvikles og gjøres mer målrettet. Forbedret tilbud om avlastning, dagtilbud etc. skal bidra til å styrke pårørendes innsats som frivillig ressurs i omsorgsutøvelsen. 3. Samhandling med eksterne faglige samarbeidspartnere Rennesøy skal fortsatt satse på interkommunalt samarbeid for å rekruttere og holde på kompetanse som det er knapphet på (barnevern, kommunepsykolog, SLT, gjeldsrådgiver). Barnevernet skal styrkes og sårbarheten reduseres gjennom tjenlige og bærekraftige samarbeidsordninger med andre kommuner. Som ledd i implementering av Samhandlingsreformen skal bl.a. følgende interkommunale samarbeidstiltak vurderes: Tilbud til innbyggere med behov for øyeblikkelig hjelp Intermediære sengeplasser Deltakelse i partnerskap for Folkehelse Lærings- og mestrings tiltak Lokalmedisinske tiltak Opprettelse av frisklivssentral IKT-samarbeidet med Stavanger kommune skal videreføres og videreutvikles. Elektronisk samhandling skal tas aktivt i bruk i det interkommunale samarbeidet om Samhandlings-reformen. 29
5: En fremtidsrettet organisasjon. Innovasjon presenteres i dag som kommunesektorens største utfordring. Det handler om å komme ut av tradisjonelle forestillinger, lete etter nye muligheter og ha evne og ville ta ny metodikk og nye virkemidler i bruk. Realistisk planlegging må ta utgangspunkt i at morgendagens helse og velferd må skapes med mindre ressurser og færre hender til disposisjon. Rennesøy kommune vil i planperioden ha mye fokus på kompetanse, utvikling og endring. Det vil bli økte krav om å tilby tjenester av god kvalitet på mer smarte og kostnadseffektive måter, tilpasset en situasjon med skarp konkurranse om etterspurt fagkompetanse og arbeidskraft. Innovasjon som gir varige resultater trenger ledere, ansatte, politikere og innbyggere som er åpne for å se etter nye veier. Vellykket endringsarbeid skjer ikke bare gjennom ledere og ildsjeler i organisasjonen, men er avhengig av bredest mulig forståelse og forankring. Utvikling og innovasjon er ikke et mål i seg selv, men har sin berettigelse først og fremst fordi de kan fremme grunnleggende verdier i helse- og velferdssektoren: Selvhjulpenhet for at flere kan klare seg selv bedre Verdighet for at flere kan klare seg selv på måter de selv ønsker Brukermedvirkning for at mer makt skal overføres til brukeren Støtte for yrkesaktive for at samfunnets samlede arbeidskraft kan utnyttes optimalt Lønnsomme investeringer for at folk kan bo lengst mulig i eget hjem Bruk av uutnyttede ressurser for at de fleste kan være aktive og bidra til fellesskapet Bruke arbeid og bygninger effektivt for at vi kan forvalte samfunnets ressurser på en bærekraftig måte Attraktive arbeidsplasser og karriereveier for at vi kan rekrutterer og beholde viktig kompetanse og arbeidskraft Forskere hevder at noen av de mest spennende mulighetene for fornyelse av offentlig sektor i fremtiden ligger i mellomrommet mellom kommune og det sivile samfunn. Det forutsetter nærhet til det lokale. Helse- og velferdssektoren har i så måte en strategisk spennende plassering, som en viktig del av lokalsamfunn og nærmiljø. Fordi helse- og velferdstjenestene utgjør 1/3 av den kommunale virksomheten, er utviklingen i sektoren avgjørende for hele kommunen. Rennesøy kommune vil derfor ha fokus på endringsarbeid og se det som en viktig del av kommunens helhetlige utviklings- og innovasjonsstrategi. Kunnskapsutvikling, herunder bygging av ny kunnskap, er en forutsetning for innovasjon. Stadig mer komplekse faglige utfordringer, nye løsninger og ulike miljøterapeutiske metoder utfordrer de ansatte i helse- og velferdstjenestene i forhold til kompetanse. Utfordringene ligger både i å mobilisere og ta i bruk den kompetansen som alt finnes i organisasjonen og hente inn og spre ny kompetanse. Kompetanseutfordringene spenner over hele det helse- og sosialfaglige fagfeltet og vil i tillegg i økende grad være tverrfaglige. 30