REFERAT. Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dagsorden

3/2015 REFERAT Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 19. mars 2015, kl. 12.30 15.00, møterom 301, Pilestredet 46 Til stede: Forfall: Til stede fra administrasjonen: Olgunn Ransedokken, leder Trude Myhrer (møtte for Ingrid Narum) Per Arne Olsen Sturla Rolfsen Finn Aarsæther Monica Melhus (til kl. 14.30) Ingeborg S. Sjetne Kine Nossen William G. Sæbø Ingrid Narum Ellen Merethe Magnus Anne Løken Til stede/deltok under enkeltsaker: Under Stu-sak 8/2015 b): Seniorrådgiver Bjørn Ervik, Studieavdelingen Under Stu-sak 8/2015 c): Seniorrådgiver Kristin Oddstøl, Studieavdelingen Dagsorden Meldingssaker Stu-sak 8/2015 a) Referat fra møte i studieutvalget ved HiOA 5. februar 2015 b) Presentasjon av HiOAs resultater i NOKUTs undersøkelse Studiebarometeret og høgskolens kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser c) Faglig kvalitetssikring av utvekslingsopphold (jnr. 15/02331) d) Andre meldingssaker Vedtakssaker Stu-sak 9/2015 Godkjenning av emnet profesjonsetikk i ph.d.-studiet i profesjonsstudier (jnr. 15/01443) Stu-sak 10/2015 Endringer i programplanen for masterstudiet journalistikk (jnr. 14/08977) Stu-sak 11/2015 Diskusjonssaker Stu-sak 12/2015 Endring i programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap (jnr. 14/08974) Kvalitet i og nytenkning om ulike praksisformer

2 Konstituering Det var ingen merknader til den utsendte møteinnkallingen og forslaget til dagsorden. Studieleder Trude Myhrer, som er nyoppnevnt varamedlem for Ingrid Narum ved Fakultet for helsefag, ble ønsket velkommen, etterfulgt av en presentasjonsrunde. Meldingssaker Stu-sak 8/2015 Utsendte meldingssaker og orienteringer i møtet a) Referat fra møte i studieutvalget 5. februar 2015 Referat godkjent. b) Presentasjon av HiOAs resultater i NOKUTs undersøkelse Studiebarometeret og høgskolens kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser Seniorrådgiver Bjørn Ervik i Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling i Studieavdelingen presenterte (ppt) årets resultater fra flere av studentundersøkelsene ved høgskolen. Studiebarometeret 2014: NOKUTs undersøkelse Studiebarometeret ble gjennomført for andre gang høsten 2014. Resultatene ble lagt fram i februar 2015. Deltakere var studenter i 2. år av bachelor- og masterstudier og siste år i integrerte 5-årige masterstudier. Om lag 58 000 studenter fikk tilsendt spørreundersøkelsen, og svarinngangen var på landsbasis 42 %, som var en økning fra fjorårets 32 %. Ved HiOA var svarinngangen i årets undersøkelse 44 %, mot 28 % i fjor. Det var gjennomgående få svar fra studenter i høgskolens masterstudier. Det ble spurt om studentenes tilfredshet med studieprogrammet og deres oppfatning av bl.a. læringsmiljø, undervisningskvalitet, praksisstudier, engasjement og sammenheng i studieprogrammet, medvirkning, tidsbruk til studieaktiviteter og til lønnet arbeid, studiets yrkesrelevans og utveksling til utlandet. Når vi sammenlikner årets resultater med fjorårets, er det ikke de store endringene å spore for HiOA sett under ett. Lenke til Studiebarometeret: http://www.studiebarometeret.no/no/. Resultater for HiOAs bachelor- og masterstudier spesielt finnes på høgskolens ressurssider for kvalitetssystemet, se boksen/undersiden for analyse: http://www.hioa.no/om-hioa/system-for-kvalitet-ogkvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-hioa/analyse. Kandidatundersøkelsen 2014: HiOAs kandidatundersøkelse ble gjennomført for første gang sommeren 2014. Den ble sendt ut til 2387 kandidater som ble uteksaminert i 2012 og 2013 fra allmennlærerutdanningen og bachelorstudiene i barnevern, sosialt arbeid, ingeniørfag og sykepleie. Svarprosenten var 52. Undersøkelsen var spesielt rettet mot å vurdere utdanningenes samfunnsrelevans. HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobb som svarer godt til det de er utdannet til. 65 % av kandidatene som besvarte undersøkelsen, hadde fått tilbud om relevant jobb før de var ferdige med utdanningen. Fire måneder etter avsluttet utdanning hadde 93 % av kandidatene fått tilbud om relevant jobb. Blant kandidatene som er i en jobb de er utdannet til, opplevde 47 % at utdanningen hadde forberedt dem godt eller svært godt til oppgavene de møtte i arbeidet. Resten følte at utdanningen ikke hadde gjort dette. Samtidig svarte et stort flertall av kandidatene at de er fornøyd eller svært fornøyd med ansvar og oppgaver i nåværende jobb. Et stort flertall (78 %) svarte også at dersom de skulle velge på nytt, ville

3 de ha valgt samme utdanning igjen. Men bare 62 % sa at de ville velge samme utdanningssted. Dette var især tydelig for kandidater fra sykepleierutdanningen i Pilestredet. De fleste sykepleierkandidatene fra Kjeller sa imidlertid at de ville ha valgt samme studiested igjen. På spørsmål som kan tolkes som kandidatenes generelle tilfredshet med program- og læringskvalitet, viser resultatene at det finnes forbedringspotensialer flere steder. Kandidatene fra de fleste utdanningene var ofte ikke helt fornøyd med programmets oppbygning. Kandidatene oppgav ellers at de hadde fulgt om lag tre fjerdedeler eller mer av undervisningen mens de studerte. Den trykte rapporten fra HiOAs kandidatundersøkelse 2014 ble delt ut på møtet. Rapporten ligger også her: http://www.hioa.no/om-hioa/system-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-forutdanning-og-laeringsmiljoe-ved-hioa/analyse/kandidatundersoekelse-2014-hioa. Et sammendrag av kandidatundersøkelsen 2014 er lagt ut på: http://www.hioa.no/mediabiblioteket/node_52/node_3811/sammendrag-av-hioaskandidatundersoekelse-2014. Arbeidsgiverundersøkelsen 2014: HiOAs arbeidsgiverundersøkelse ble også gjennomført for første gang sommeren/høsten 2014. Spørreundersøkelsen ble sendt arbeidsgivere i Oslo og Akershus som hadde tilsatt kandidater fra de samme utdanningene ved HiOA som var omfattet av kandidatundersøkelsen 2014, dvs. allmennlærer-/4-årig lærerutdanning, bachelorstudiene i barnevern, sosialt arbeid (sosionomutdanning), ingeniørfag og sykepleie. Spørreundersøkelsen ble sendt forhåndsdefinerte arbeidsgivere/mottakere, varierende i antall med type utdanning (70 utsendte undersøkelser for barnevernspedagog- og sosionomutdanning, 165 utsendte for ingeniørutdanning, 192 utsendte for sykepleierutdanning og 366 utsendte for 4-årig lærerutdanning). Svarprosenten var mellom 31 (sosialt arbeid/sosionom) og 43 (barnevernspedagog). Arbeidsgiverne ble spurt om hvordan de vurderte kunnskap og ferdigheter hos de nyutdannede kandidatene på en rekke områder som var spisset inn mot type arbeidsområde/arbeidsgiver og kandidatens utdanning. Arbeidsgivernes svar/vurderinger sprikte en del, og også i denne undersøkelsen kom det fram forskjeller når det gjelder kandidater fra sykepleierutdanningen ved de to studiestedene. c) Faglig kvalitetssikring av utvekslingsopphold (jnr. 15/02331) Seniorrådgiver Kristin Oddstøl i Seksjon for internasjonalisering i Studieavdelingen orienterte om arbeidet med en rapport med en revidert prosedyre for utveksling, som hun har deltatt i. Den reviderte prosedyren er en oppfølging av forslag fra arbeidsgruppen for internasjonalisering og PwC under prosjekt «Fornyelse av studieadministrasjonen». Rapporten/prosedyren («Videreutvikling av rutiner for utveksling», Seksjon for internasjonalisering, HiOA, 2015) var sendt ut til studieutvalget til dagens møte. I den reviderte prosedyren legges det vekt på at vitenskapelig internasjonal koordinator skal ha ansvar for å forhåndsgodkjenne det faglige opplegget ved utvekslingsinstitusjonen. Det varierer hvor mye tid de vitenskapelige koordinatorene har på sin arbeidsplan til å veilede studenter, og koordinatorene har ofte begrensede ressurser til å sette seg inn i utvekslingstilbudene som finnes. Dermed er det mange tilfeller den administrative koordinatoren som veileder studenten også på faglig innhold. Selv om det stort sett er en vitenskapelig koordinator, ev. studieleder, som undertegner den formelle forhåndsgodkjenningen (signering av Learning Agreement), ligger det ikke bestandig en faglig kvalitetssikring bak. I det nye Erasmus+-programmet er det uttrykt et krav om at en vitenskapelig tilsatt skal stå for faglige kvalitetssikring av den enkelte utvekslingsavtale. I den reviderte prosedyren anbefales det å utnevne en vitenskapelig internasjonal koordinator på hvert studieprogram.

4 Koordinatoren står som ansvarlig for den faglige forhåndsgodkjenningen av studentenes utvekslingsopphold. I vitenskapelig koordinators fravær er det studieleder, eventuelt instituttleder, som har dette ansvaret. Etter studieutvalgets mening bør problemstillingene som reises i rapporten, tas videre til fakultetene og diskuteres i lys av ny organisering ved fakultetene fra neste styringsperiode. Bl.a. vil det da bli avklart hvorvidt prodekanstillingene også skal ha budsjettansvar på sine områder. Dette vil i så fall også omfatte internasjonalisering og hvordan man organiserer dette feltet, herunder hvilken rolle de internasjonale koordinatorene skal ha, og hvorvidt det eventuelt bør øremerkes ressurser til internasjonale koordinatorer. d) Andre meldingssaker Seksjonssjef Ellen Merethe Magnus opplyste om at HiOA nå har sendt sin redegjørelse om videre utvikling og forbedring av kvalitetssystemet til NOKUT sammen med annen dokumentasjon. Redegjørelsen ble delt ut til møtedeltakerne. Den er også tilgjengelig på https://blogg.hioa.no/stu/files/2015/03/redegj%c3%b8relse-til-nokut1.pdf Prorektor informerte om at ny rektor ved HiOA skal tilsettes av styret i møte 24. mars 2015. Vedtakssaker Stu-sak 9/2015 Godkjenning av emnet profesjonsetikk (5 sp) i ph.d.-studiet i profesjonsstudier (jnr. 15/01443) Senter for profesjonsstudier (SPS) har foreslått et nytt valgemne, profesjonsetikk (5 studiepoeng), i ph.d.-studiet i profesjonsstudier. Emnet vil òg være åpent for søkere fra andre doktorgradsprogram. Ved ledige plasser vil det også være mulig å få opptak på bakgrunn av relevant hovedfag eller mastergrad. Opplæringsdelen i ph.d.-programmet i profesjonsstudier har et omfang på 35 studiepoeng og består av profesjonsteori (10 sp), vitenskapsteori (5 sp), metode (10 sp) og valgfritt/-frie fordypningsemne/-r (10 sp). Studieutvalget hadde disse merknadene til saken: I innledningsavsnittet i emneplanen for emnet profesjonsetikk brukes begrepet «klient» i andre setning («på den ene siden, og klienters interesser, verdier eller rettigheter») og i fjerde setning («Hva skiller relasjonen mellom profesjonsutøver og klient fra andre typer relasjoner»). Fordi profesjonsstudier og det aktuelle emnet henvender seg til profesjonsutøvere på en rekke ulike profesjonsfelt, bl.a. skole- og barnehagesektoren, er «klient» imidlertid ikke dekkende. Studieutvalget bad derfor om at «klient» erstattes med et annet og mer nøytralt begrep, f.eks. «bruker». Under henvisning til avsnittet om arbeidskrav i emneplanen for profesjonsetikk ble det satt spørsmålstegn ved at større fravær enn 20 % fra undervisningen i emnet (det kreves altså 80 % deltakelse), skal kunne kompenseres ved «aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen». Dette er også en formulering som er brukt i andre emneplaner i studiet. Det er imidlertid ikke klart hva som ligger i «aktiv lesning av pensumlitteraturen». Dersom studenter ikke oppfyller nærværskravet, er det vanlig i HiOAs studier at studenten må utføre et arbeid, f.eks. et skriftlig arbeid/en oppgave, som må leveres inn og godkjennes av faglærer/faglig ansvarlig for emnet før studenten kan gå opp til avsluttende vurdering/eksamen. Riktig nok er det ikke et krav etter retningslinjene at studenter må levere inn et skriftlig arbeid/oppgave for å kompensere

5 manglende tilstedeværelse, men studieutvalget bad likevel om at SPS ser nærmere på det som er anført i avsnittet om arbeidskrav/nærværskrav, både i dette emnet og andre emner i studiet. Studieutvalget sluttet seg også til det Studieavdelingen viste til i saksframlegget om at utvalget har godkjent mange nye valgemner i ph.d.-studiet i profesjonsstudier, og at flere (mindre) endringer over tid kan bli relativt omfattende endringer sett under ett. Innføring av nye emner kan bl.a. føre til at det overordnede læringsutbyttet for studiet på programnivå må endres. Studieutvalget bad derfor SPS være spesielt oppmerksom på denne problemstillingen. Studieutvalget viste til at man i tidligere behandlinger av programplanendringer for ph.d.-studiet i profesjonsstudier, har diskutert det at program- og emneplanene for studiet ikke alltid følger HiOAs retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier. Etter studieutvalgets syn bør program- og emneplaner for studier på doktorgradsnivå som hovedregel følge det som er fastsatt og gjelder for utarbeiding av program- og emneplaner ved høgskolen. En ber derfor SPS vie dette oppmerksomhet i det videre arbeidet med planverket for ph.d.-programmet i profesjonsstudier. Studieutvalget påpekte videre at sensorbruk på ph.d.-studiene ikke er spesielt omtalt i HiOAs regelverk. På bachelor- og masternivå skal det normalt være to sensorer ved vurdering/eksamen, og det skal være knyttet ekstern sensor til alle eksamener i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor, jf. forskrift om studier og eksamen 7-1 annet og tredje ledd. Det er imidlertid ikke klarlagt i hvilken grad dette også bør gjelde for ph.d.-nivået. Forskrift om studier og eksamen gjelder ikke for studier på ph.d.-nivå, og i forskrift om ph.d.-graden ved HiOA er det ikke fastsatt egne bestemmelser om sensorbruk i opplæringsdelen av doktorgradsprogram. Studieutvalget påpekte også under henvisning til avsnittet om vurdering i emneplanen for det nye emnet profesjonsetikk at det etter HiOAs forskrift om studier og eksamen 5-6 femte ledd som hovedregel ikke er tillatt å levere omarbeidet versjon av arbeider/oppgaver med mindre omfang enn 15 studiepoeng inn til ny vurdering (forskriften angir likevel visse unntak, jf. samme paragraf). Som alt nevnt gjelder imidlertid ikke forskrift om studier og eksamen for doktorgradsstudiene ved HiOA. Etter utvalgets syn er det likevel et tankekors at det er ulikt regelverk på dette området for studier på forskjellige nivåer ved HiOA. Det ble også nevnt at det bør vurderes om det også i bachelor- og masteremner der det inngår eksamensarbeider/-oppgaver på mindre enn 15 studiepoeng, bør åpnes for å kunne levere omarbeidet versjon av arbeidene/oppgavene inn til ny eksamen/ bedømmelse. Studieutvalget bad Studieavdelingen ta med seg disse kommentarene i det videre utviklingsarbeidet med høgskolens regelverk. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens forslag: Vedtak: Studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner emneplan for profesjonsetikk (5 sp) i programplan for ph.d. i profesjonsstudier med de merknader som fremkom i møtet. Programplanen er gjeldende fra studieutvalgets vedtaksdato. Stu-sak 10/2015 Endringer i programplanen for masterstudiet i journalistikk avvikling av emne, opprettelse av nye emner, endringer i læringsutbyttebeskrivelser, endring i vurderingsform (jnr. 14/08977) Fakultet for samfunnsfag har foreslått følgende endringer i programplanen for masterstudiet i journalistikk (120 studiepoeng), gjeldende fra førstkommende studieår:

6 Valgemnet MJ4500 Journalism and Ownership (10 ECTS credits) avvikles og erstattes med et nytt valgemne, Journalism, Ownership and Social Media, med samme omfang. I tillegg opprettes to nye valgemner à 10 sp/10 ECTS credits, nemlig Praktisk redaksjonell ledelse og Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation. Som følge av de nye emnene gjøres det enkelte tilføyelser i læringsutbyttebeskrivelsene for studiet på overordnet nivå. I tillegg endres vurderingsformen for valgemnet MJ4100 Litterær journalistikk (10 sp), ved at muntlig eksamen ikke lenger skal inngå som del av vurderingen. Studieutvalget hadde disse merknadene: Valgemnet MJXXXX Journalism, Ownership and Social Media (programplanen, s. 27 30): Fak. SAM bes avklare med FS-teamet om emnet Journalism, Ownership and Social Media skal ha ny FS-kode og ikke bare gjenbruke den koden som emnet MJ4500 Journalism and Ownership har hatt, all den tid dette emnet nå blir avviklet. I programplanen (s. 9 og s. 27) er det brukt FS-kode MJ4500 også for det nye emnet. Til avsnittet Assessment (s. 28): Grunnlaget for vurderingen er en semesteroppgave. «Semesteroppgave» signaliserer at studentene skal arbeide med denne gjennom hele semesteret. Men hvordan blir det da med ny/utsatt eksamen? Studieutvalget minnet om at det etter forskrift om studier og eksamen ved HiOA 5-6 femte ledd som hovedregel ikke er tillatt å levere omarbeidet versjon av arbeider/oppgaver med mindre omfang enn 15 studiepoeng inn til ny vurdering. Studenter som får resultat ikke bestått på semesteroppgaven i emnet Journalism, Ownership and Social Media, som utgjør 10 sp, må da utarbeide en helt ny semesteroppgave over et helt semester. Fakultetet bes vurdere om det til ny/utsatt eksamen i emnet kan være en annen type vurdering/eksamen, som i så fall må beskrives tydelig i emneplanen. Valgemnet MJXXXX Praktisk redaksjonell ledelse (programplanen, s. 39 40): Studieutvalget satte spørsmålstegn ved om læringsutbyttebeskrivelsene i emnet (s. 39) holder tilstrekkelig nivå for et masteremne. En viste her til læringsutbyttebeskrivelsene for masterstudiet på overordnet nivå (programplanen, s. 4 5), bl.a. den første læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien kunnskap, der det heter: «(kandidaten) har dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og eierskap, beslutningsprosesser og lederroller,». Dersom de ferdige masterkandidatene skal ha dybdekunnskap om eksempelvis lederroller, som er noe av tematikken i dette emnet, må det forutsettes mer enn det som er foreslått som læringsutbytte for emnet. I forlengelsen ble det vist til at emnet ikke bare henvender seg til studenter uten (redaksjonell) ledererfaring, men også til ledere med mange års erfaring bak seg som ønsker faglig oppdatering, jf. innledningsavsnittet i emneplanen (s. 39). I avsnittet om arbeids- og undervisningsformer (s. 39) står det: «Samlingene i dette emnet er fordelt over semesteret.» Det bør inn noe mer informasjon om disse samlingene, jf. at de omtales i bestemt form uten at det står noe om dem tidligere. Avsnittet om vurderingsform og sensorordning (s. 40): Det må angis hvor lang tid studentene får på å utarbeide refleksjonsoppgaven, som utgjør den ene eksamensformen studentene kan velge. Valgemnet MJXXXX Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation (programplanen, s. 41 43) Avsnittet Assessment (s. 42): Studentene kan velge mellom to eksamensformer. Alternativ nr. 2 er beskrevet slik: «A 45 minutes presentation of practical work and research utilizing digital tools, as a result of an journalistic investigation. In addition, 7 9 pages, 1 ½-line space, Times New Roman size 12. This paper should analyze and reflect upon the production process, as well draw upon suggested theoretical literature.» Her må det angis om studenten må ta begge deler av eksamen opp igjen dersom hun/han får ikke bestått på den ene delen. Det må også

7 framgå tydelig hvordan de to delene av eksamen vektes i den samlede karakteren, og når det kan fremsettes klage. Det må dessuten angis om sensurvedtaket på presentasjonen kan påklages. Endringer/tilføyelser i læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå (programplanen, s. 4 5) Studieutvalget minnet om at de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for masterstudiet gjelder for alle kandidater som gjennomfører studiet. Enkelte av de foreslåtte tilføyelsene gjenspeiler imidlertid et læringsutbytte som studentene først og fremst tilegner seg gjennom noen av valgemnene. Men fordi det er snakk om valgemner, kan det ikke forventes at alle studenter vil oppnå dette læringsutbyttet. Studieutvalget pekte bl.a. på den første læringsutbyttebeskrivelsen i kategorien kunnskap: «(kandidaten) har dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og eierskap, beslutningsprosesser og lederroller, globaliseringsteorier, profesjonsteorier, fortolkningsteorier og teknologisk utvikling». Selv om det her står «for eksempel» («for eksempel teorier om»), anbefalte utvalget at «og» foran «teknologisk utvikling» erstattes med «eller». Studieutvalget bad Fak. SAM ta for seg alle læringsutbyttebeskrivelsene for masterstudiet i journalistikk på programnivå med tanke på at de skal passe/være dekkende for alle kandidater som gjennomfører studiet. Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens forslag: Vedtak: 1. Studieutvalget godkjenner følgende endringer i programplanen for masterstudiet i journalistikk i samsvar med administrasjonens forslag, og med de merknader som framkom i møtet: a) Valgemnet MJ4500 Journalism and Ownership (10 ECTS credits) avvikles. b) Følgende valgemner opprettes, og emneplanene godkjennes: MJXXXX Journalism, Ownership and Social Media (10 ECTS credits) MJXXXX Praktisk redaksjonell ledelse (10 studiepoeng) MJXXXX Digital Investigative Journalism and Cross Border Cooperation (10 ECTS credits) c) I studiets læringsutbyttebeskrivelser på programnivå gjøres det tilføyelser i den første beskrivelsen i kategorien kunnskap og i den fjerde og femte beskrivelsen i kategorien ferdigheter. d) I valgemnet MJ4100 Litterær journalistikk (10 studiepoeng) endres vurderingsformen, slik at justerende muntlig eksamen ikke lenger inngår som del av vurderingen. Endringen gjelder begge vurderings-/eksamensalternativer. 2. Endringene trer i kraft fra og med studieåret 2015 2016. Stu-sak 11/2015 Endring i programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap opprettelse av emnet E-books (15 ECTS credits) (jnr. 14/08974) Fakultet for samfunnsfag har foreslått at programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 studiepoeng) endres ved at valgemnet E-books (15 ECTS credits) opprettes, og at endringen trer i kraft fra førstkommende studieår. Emnet E-books er utviklet i samarbeid mellom HiOAs Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Högskolan i Borås (Sverige), Det Informationsvidenskabelige Akademi ved Københavns Universitet (Danmark) og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Emnet har samme innhold og tilbys samme semester ved de tre lærestedene i Oslo, Borås og København.

8 Undervisningen i de ulike delene/temaene i emnet foregår imidlertid ikke samtidig ved lærestedene. De samme fagpersonene reiser rundt og underviser i sine temaer/deler av emnet til forskjellige tider ved institusjonene. Det kan også benyttes strømming fra ett lærested til et annet i stedet for fysiske samlinger, men fysiske samlinger er det vanlige. Etter at møteinnkallingen med saksdokumenter til dagens møte i studieutvalget var sendt ut, mottok Studieavdelingen e-post fra Fak. SAM, som opplyste at det var kommet en presisering fra faglærer til beskrivelsen av vurderingsform i emneplanen for emnet E-books. Fakultetet foreslo på denne bakgrunn at teksten under Assessment endres til følgende: The assessment has two parts: a term paper (15-20 pages) written in groups with 2 3 students an individual 3-day home assignment (7 10 pages) Both parts of the assessment may be written either in English or in Norwegian. Prorektor foreslo for studieutvalgets å legge den endrede teksten som ble delt ut i møtet (eget ark), til grunn for behandlingen av saken. Utvalget gav sin tilslutning til dette. Studieutvalget hadde disse merknadene til emneplanen for emnet E-books: Fordi E-books skal tilbys ved institusjoner i alle de tre skandinaviske land, bør det i HiOAs emneplan stå at eksamensbesvarelser kan skrives på enten norsk, svensk, dansk eller engelsk, altså at de to andre skandinaviske språkene føyes til. Etter forskrift om studier og eksamen ved HiOA 5-6 femte ledd er det som hovedregel ikke tillatt å levere omarbeidet versjon av arbeider/oppgaver med mindre omfang enn 15 studiepoeng inn til ny vurdering/eksamensbedømmelse. I emnet E-books teller hver av de to vurderingene/eksamenene 50 % av samlet eksamen på hele emnet og utgjør dermed 7,5 studiepoeng hver. Det som står om at studentene på gruppeeksamenen kan omarbeide gruppens semesteroppgave (7,5 studiepoeng), vil dermed være i strid med studie- og eksamensforskriften. Men det blir også et problem for studenter som ikke får resultat bestått på gruppesemesteroppgaven, dersom de da må utarbeide en helt ny semesteroppgave i gruppe over et helt semester. Fakultetet bes vurdere hele vurderings-/eksamensordningen i emnet i lys av studieutvalgets merknader, og om det f.eks. til ny/utsatt eksamen kan være en annen type vurdering/eksamen enn gruppeeksamen og semesteroppgave. Dette må beskrives tydelig i emneplanen. [Referatmerknad 30.04.15: Merknadene til ovennevnte punkt ble justert av studieutvalget i møte 30. april 2015. Det vises til referat fra dette møtet, Stu-sak 13/2015 a).] Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens forslag: Vedtak: Studieutvalget godkjenner følgende endring i programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, i samsvar med administrasjonens forslag og med de merknader som framkom i møtet: Valgemnet MBIBxxxx E-books (15 ECTS credits) opprettes fra og med studieåret 2015 2016, og emneplanen godkjennes.

9 Diskusjonssaker Stu-sak 12/2015 Kvalitet i og nytenkning om ulike praksisformer Studieutvalget diskuterte i møte 27. november 2014 (Stu-sak 35/2014) forslag til saker og temaer for å gjøre arbeidet i utvalget mer strategisk rettet. Et av de foreslåtte temaene var kvalitet i praksis og samarbeid med arbeidslivet, herunder nytenkning omkring praksisformer. I det samme studieutvalgsmøtet presenterte prodekan Ingrid Narum ved Fakultet for helsefag prosjekt «Kvalitet i praksisstudiene», som er et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) til Universitets- og høgskolerådet (UHR) som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanninger for velferd. Samspill i praksis (Samspillsmeldingen) (Stu-sak 33/2014). Sammen med prodekan Per Arne Olsen ved Fakultet for samfunnsfag innledet Narum på det samme møtet i studieutvalget også til diskusjon om samarbeid med praksisfeltet (Stu-sak 34/2014), med utgangspunkt i kontakt/møte som de to fakultetene har hatt om praksissamarbeid innen helse og omsorg i Follo-regionen. Også i Universitets- og høgskolerådets utdanningsutvalg (UU), som prorektor Olgunn Ransedokken er medlem av, har praksisstudier stått på dagsordenen. På sitt møte 25. februar d.å. diskuterte UU en sak om «frivillig» arbeidslivserfaring i løpet av utdanningene, der det også deltok representanter fra Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet. «Frivillig» i denne sammenheng sikter til at arbeidslivserfaringen ikke er rammeplanfestet praksis og dermed frivillig for institusjonene å legge inn i aktuelle studier. Men arbeidslivserfaringen/praksisen skal være programplanfestet i de aktuelle studiene, slik at dette ikke blir frivillig for studenter som tar disse studiene. På studieutvalgets møte innledet de to prodekanene Finn Aarsæther ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og Sturla Rolfsen ved Fakultet for teknologi, kunst og design om ulike typer praksis ved egne fakulteter og utdanninger: Finn Aarsæther orienterte om arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (ABF) / arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) ved Fak. LUI (utdanningen skiftet navn som følge av ny forskrift om rammeplan i 2012). ABF startet opp som et pilotprosjekt ved tidligere HiO og Universitetet i Stavanger i 2007. Bakgrunnen var et stort behov for førskole-/barnehagelærere, samtidig som det fantes en stor reservearmé av potensielle kandidater til utdanningen ved at det i barnehagene er tilsatt svært mange assistenter. Det tas nå opp 80 studenter årlig ved HiOA, og studiemodellen er spredt til flere andre universiteter og høgskoler. Studenter som tas opp må ha generell studiekompetanse/ realkompetanse, minst to års relevant praksis, være tilsatt i barnehage i minst 50 % stilling og ha avsatt minst 40 % av sin stilling til utdanningsvirksomhet gjennom de fire årene utdanningen strekker seg over. Studiet er basert på forpliktende samarbeid med arbeidsgivere, lokale veiledere og barnehagen som læringsarena. Dvs. at den enkelte students utvikling skjer parallelt med at resten av personalet i barnehagen trekkes inn i utviklingsarbeid og diskusjoner om kvalitet i barnehagen. Dette virker i sin tur inn på utdanningens utforming, læringsformer, vurderingsformer mv., hvilket igjen har betydning for hvordan program- og emneplaner utformes. Aarsæther pekte bl.a. på følgende faglige konsekvenser av ABLU ved fakultetet/instituttet: Arenaene for de faglig tilsatte ved HiOA utvides, ved at møtet med praksisfeltet er ikke begrenset til praksisoppfølging av heltidsstudenten, og der det er månedlige samlinger i barnehagen der fagstoff drøftes in situ og utenfor komfortsonen for den faglig tilsatte. Økt kontakt med profesjonsfeltet gir økte muligheter for praksisnært FoU-arbeid. ABLUs klare intensjon om studentmedvirkning gir også økte muligheter for studentinvolvering i faglig tilsattes FoU.

10 Etter 7 8 års erfaringer med arbeidsplassbasert utdanning er konklusjonen at ABLU må sies å være organisert på en måte som ivaretar samme faglige standarder som den interne heltidsutdanningen. Innvendinger som er kommet mot utdanningen, bl.a. gjennom NOKUTs nasjonale evaluering av førskolelærerutdanning (publisert i 2010) og fra tilsatte ved HiOAs utdanning, er blitt tatt seriøst, og det er ikke noe som tilsier at utdanningens program- og emneplaner ikke holder samme standard som planverket for campusstudentene. Sturla Rolfsen presenterte eksempler på ulike praksisformer i studier ved Fak. TKD: Masterstudiet i produktdesign: I studiet inngår det et obligatorisk emne, MAPDPRA Practical Training (20 sp), som er et praksisemne. Praksis går over 12 uker, og studentene er selv ansvarlige for å skaffe seg praksisplass (egenpraksis) i et relevant designfaglig firma, en bedrift, et forskningsmiljø (offentlig eller privat) eller annet. Denne prosessen starter ca. seks måneder før selve praksisperioden begynner og følges opp av emneleder i form av veiledning i forkant og underveis. Studentene oppfordres til å velge et miljø hvor det allerede finnes designfaglig kompetanse. Bachelorstudiene i ingeniørfag: I de nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanning, nedfelt fra forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, vektlegges profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter. Realfag, teknologifag og samfunnsfag er integrert på en god måte i utdanningene og bidrar til at ingeniørfaglige problemstillinger behandles og løses helhetlig. Studentene møter både teori og praksis og ser dette i sammenheng. Praksis inngår i ingeniørutdanningene på ulike måter. Utdanningene har tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Undervisningen er laboratorienær og praksisnær og setter den teoretiske undervisningen i et anvendt perspektiv. God kontakt med næringslivet åpner muligheten for å tilby relevant ingeniørfaglig studiepoenggivende praksis. Bacheloroppgaven (20 sp), som er det avsluttende emnet på ingeniørutdanningen, skal etter planverket være forankret i reelle ingeniørfaglige problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene skal gjennom oppgaven vise at de behersker ingeniørprofesjonen. De skal integrere tidligere ervervede kunnskaper og vise at de evner å tilegne seg ny kunnskap i løsning av en problemstilling. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for at studentene får god veiledning, hva enten oppgaven utføres i tilknytning til en ekstern institusjon eller ikke. I tillegg kan det inngå studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. Dette er ikke obligatorisk, men et tilbud til studentene som institusjonene selv avgjør om de vil tilby. Studiepoenggivende praksis kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Emnet skal gi studentene erfaring med ingeniørers arbeidsoppgaver og yrkesutøvelse og må komme sent i studiet. Et krav til praksisen er at studentene må integrere teori og praksis i reelle ingeniørfaglige prosjekter. Praksisinstitusjon kan være bedrift, etat, organisasjon eller annet sted hvor ingeniører arbeider. Studiepoenggivende praksis i en praksisinstitusjon er en læringsarena på linje med annen opplæringsvirksomhet. Ingeniørutdanningsinstitusjonen har ansvaret for innhold, kvalitet og vurdering av praksis. Utdanningsinstitusjonen skal samarbeide med praksisinstitusjonen, slik at praksisen gir helhet og sammenheng i studentens opplæring. Veileder i praksisinstitusjonen må ha/tilegne seg de nødvendige kvalifikasjoner for å gi opplæring og veiledning under praksisperioden. Bachelorstudiet faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk (FKH): Etter forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, som bl.a. gjelder for høgskolens faglærerutdanning i FKH, skal praksisopplæringen tilsvare 70 arbeidsdager i praksisskolene i løpet av den 3-årige utdanningen. Praksisopplæringen skal være veiledet,

11 vurdert og variert. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset faglærerutdanningenes fag og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Studentene skal ha praksis både i grunnskolen og i videregående opplæring. Deler av praksis kan legges til kulturskole og annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. I HiOAs faglærerutdanning i FKH inngår det praksis i grunnskolen (1. og 2. studieår) og i videregående skole, folkehøgskole og andre voksenpedagogiske miljøer (3. studieår). 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i formgiving, kunst og håndverk og 1-årig praktiskpedagogisk utdanning (PPU) i drama og teaterkommunikasjon: I de to PPU-ene ved Fak. TKD inngår det praksis i begge semestre. I den påfølgende diskusjonen ble bl.a. følgende trukket fram: Ferdighetstrening og praktiske øvelser inngår i svært mange av HiOAs profesjonsutdanninger. Slik trening skjer gjerne internt (på høgskolen). Ferdighetstrening/praktiske øvelser defineres dermed ikke som «praksis» ut fra den vanlige definisjonen, der det som regel forutsettes at praksisen skal finne sted eksternt (utenfor høgskolen). Tverrprofesjonell praksis og teampraksis blir stadig viktigere i yrkessammenheng. Her må profesjonene trekke veksler på hverandres teoretiske og praktiske kunnskaper og erfaringer. På disse områdene vil det være svært aktuelt å utvikle nye og innovative praksisformer. Her ble det også vist til Finn Aarsæthers orientering om ABF/ABLU, som har vist at det er mulig å gå på tvers og «sprenge rammene». Det må tas i betraktning at mange av studentene er svært unge når de går ut i praksis. God veiledning både fra høgskolens side og på praksisstedet er avgjørende for at studenten skal få et kvalitativt godt utbytte av praksisstudiene. Det må satses mer på opplæring av praksisveiledere ute i praksisfeltet. Finansiering av praksis og (økonomisk) kompensasjon til praksisveiledere er også noe som må diskuteres. Det ble pekt på at KD ønsker at uh-institusjonene skal utvide praksisvirksomheten, jf. det som ble referert fra møtet i UHRs Utdanningsutvalg i februar i år. Dette må også sees i sammenheng med resultater i kandidat- og arbeidsgiverundersøkelsene ved HiOA, og studentenes vurderinger av praksis/praksisstudier som er kommet fram i Studiebarometeret. Oslo, 14. april 2015 / 30. april 2015 Olgunn Ransedokken Marianne Brattland