LOV 24.JUNI 2011 NR.30 OM KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTER Seksjonssjef Kristin Utseth Njerve, Helseavdelingen, fylkesmannen i Oslo og Akershus
Ny Helse- og omsorgstjenestelov- Krav til helse- og omsorgstjenester i sykehjem
Virkemidler for å lykkes med samhandlingsreformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Loven er et sentralt virkemiddel for å understøtte og realisere målene med samhandlingsreformen
Grunnleggende trekk ved ny lov Ny lov erstatter og harmoniserer khl. og sostj. Kommunens plikter samles i den nye loven (rendyrket tjenestelov/pliktlov) Kommunens plikter angis mer overordnet og generelt enn dagens lovgivning I all hovedsak profesjonsnøytral lovgivning
Grunnleggende trekk forts. Pasient og brukers rettigheter samles i pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven gjelder for alt personell Tydeliggere krav om samarbeid og samhandling
Overordnede prinsipper Lovgiver valg: Valg mellom stor frihet for kommunen og å regelfeste spesifikke krav
Valget ble en kombinasjon Stor grad av kommunal frihet, samtidig som detaljerte krav, helsetjenester i hjemmet, plass i institusjon, herunder sykehjem
3-2, plass i institusjon, herunder sykehjem Videreføring av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven Begrepet sykehjem beholdt! Videreutvikling av tjenesten kan bety å bygge opp andre kommunale institusjoner, for eksempel for øyeblikkelig hjelp etter 3-5
3-5 Øyeblikkelig hjelp Kommunen får en plikt til å sørge for døgnopphold ved akuttbehov Både helse- og omsorgstjenester Når? Og Hvor? I kraft fra 01.01.2016
Tema Forsvarlighet Pasienter og brukeres innflytelse i kommunal- helse og omsorgstjeneste
Rettslig standard - anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer, samfunnsetiske normer, - endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap og verdioppfatninger, f.eks medikamenthåndtering, hva er god behandling for beboere i sykehjem? Fylkesmannen i Oslo og Akershus 4-1 FORSVARLIGHET kommunenes virksomhetsansvar for forsvarlighet - Tidligere indirekte regulert
Krav om forsvarlighet, 4-1 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, Ikke bare forsvarlige deltjenester, men helheten skal være forsvarlig for sykehjemsbeboeren Det betyr bl.a, krav til forsvarlig henvisning til andre tilbud eller hvordan beboer følges opp etter kontakt med spesialisthelsetjenesten.
b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud Kommunes plikt speiler en rett i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a tredje ledd Fremheve verdighet i lovs tekst, Verdighet et grunnleggende element i en forsvarlig tjeneste Dersom ikke verdig sykehjemstilbud, heller ikke forsvarlig Hva er verdig sykehjemstilbud?
Verdighet inngår i profesjonenes fagetiske retningslinjer Vanskelig å formulere eksakte krav i lov Se hen til formålsbestemmelsen som beskriver bredden i verdigrunnlaget og gir føringer for fortolkningen
c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter Sees i sammenheng med intern kontroll og helsepersonelloven 16
d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene Skjønnsmessig Del av forsvarlighetsnormen Konkret vurdering hva som er tilstrekkelig fagkompetanse på sykehjem Krav om tilstrekkelig bemanning og nødvendig kompetanse
Retten til sykehjemsplass Når har pasienten rett til sykehjemsplass? Kriteriene er ikke definert i loven Problem?
Pasienters innflytelse i sykehjem 3-10 Ny bestemmelse
1. ledd- pasienter skal bli hørt ved utformingen 2. ledd- virksomheter skal sørge for systemer for innhenting av pasienters erfaringer og synspunkter 3. ledd- bør samarbeide med brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner Formålet er å sikre pasienter innflytelse på systemnivå
Loven regulerer ikke hvordan og på hvilket nivå systemer skal etableres Kommunal frihet hvilke systemer vil variere fra virksomhet til virksomhet