BERGEN KOMMUNE OPPRYDDING I FORURENSET SJØBUNN ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no ARBEIDSPLAN FOR BERGEN HAVN 2012-2014 OPPDRAGSNR. 128869/A005136 DOKUMENTNR. VERSJON 2 UTGIVELSESDATO 06.12.12 UTARBEIDET Ane Gjesdal og Oddmund Soldal KONTROLLERT Oddmund Soldal GODKJENT
2/12 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN 2012-2014 INNHOLD Sammendrag 3 1 Status 4 2 Vågen 5 2.1 Velge tiltaksløsning 5 2.2 Landkilder 6 2.3 Forberede gjennomføring av tiltak 7 3 Kirkebukten 8 3.1 Oppfølging av tiltak 8 4 Puddefjorden 8 4.1 Tiltaksforberedende undersøkelser 8 5 Hele tiltaksområdet i Bergen havn 9 5.1 Videreføring av Sediment og samfunn 9 5.2 Tredjepartskontroll 9 5.3 Prosjektkoordinator 10 6 Fremdriftsplan og estimert kostnad 10 8 Referanser 12
ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN 2012-2014 3/12 Sammendrag Bergen havn er et av de prioriterte områdene i regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Arbeidet er finansiert av Bergen kommune og Klif. Norges Forskningsråd har støttet prosjektet Sediment og samfunn. Utvikling av innovative tildekking er støttet av Innovasjon Norge og Biologge As i tillegg til Bergen kommune. Norges Geologiske Undersøkelse har delfinansiert undersøkelsen av kilder på land. I 2009-2012 er følgende hovedaktiviteter gjennomført Marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen, Bergens Sjøfartsmuseum 2010 Sediment og samfunn, NFR HavKyst 184928/S40 2008-2010, TNO, Bioforsk, NIVA, NGI 2010 PCB i maling og sandfang fra området Kirkebukten, Bergen. NGU rapport 2010.051 Utvikling av innovative tildekkingsløsninger for forurensede sedimenter. Anbefalinger for implementering i Kirkebukten. Rapport nr B08-17-01-01. OFU-kontrakt. Biologge AS 2010 Søknad om mudring og tildekking i Kirkebukten, Bergen kommune 2010. Gjennomføring av mudring og tildekking i Kirkebukten, Cowi rapport 2011. Prinsipp for videre planlegging av tiltak i Vågen. Notat Cowi 2011 revidert 2012 Plan Formulation and Remediation of Contaminated Sediments with Cultural Resources in Bergen Harbor, Norway- A Path Forward. An Independent Third-Party Evaluation. Utarbeidet av Forskningsleder Eric Stern, Battelle, 2012. Forurensede sedimenter i Vågen. Åpent heldagsmøte i forbindelse med Klimauken i Bergen. Overvåking av tiltak i Kirkebukten (rapport fra NGI under arbeid) Undersøkelse og analyse av kjerneprøver fra Vågen. Rapport COWI 2012: Analyse av sedimentkjerner fra Vågen. Undersøkelser av opptak i biota fra sediment fra Vågen og revidert risikoanalyse (under arbeid) I 2013-2014 planlegges: Velge løsning og prosjektere tiltak i Vågen Kartlegge og implementere tiltak mot landkilder med utslipp i Vågen Oppfølging av tiltak i Kirkebukten ved måling av effekt og tiltak på land. Tiltaksforberedende undersøkelser i Puddefjorden Budsjett for 2012: 2,2 mill NOK Budsjett for 2013: 9,8 mill NOK Budsjett for 2014: 8,4 mill NOK
4/12 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN 2012-2014 1 Status Bergen havn er et av de prioriterte områdene i regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn "Sammen for et giftfritt miljø" St.meld nr 14 (2006-2007). Bergen kommune overtok i 2008 ansvaret for opprydning av miljøgifter i Bergen havn. Arbeidet er basert på tiltaksplan I (2002) og II (2005), samt flere mindre delutredninger. Undersøkelser og utredninger i tiltaksplanene er utført av NGI, NIVA, Universitetet i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og AsplanViak med Cowi som prosjektleder. Fra 2009 ble Cowi engasjert som prosjektkoordinator for det videre arbeid. Prosjektet har følgende organisering: Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Byråd for byutvikling, klima og miljø Kommunaldirektør Eva Britt Isager, Klimasjef Prosjektleder: Per Vikse (Bergen kommune, Klimaseksjonen)* Prosjektkoordinator: Oddmund Soldal (Cowi)* Deltakere: Hogne Hjelle (Bergen kommune, VA-etaten) * Anne Kringstad (Bergen kommune, Informasjon) * Sonja Skotheim (Bergen kommune, Helsevernetaten) Kristin Habbestad (Bergen kommune, Byggesak og private planer) Fritz Hafner (Bergen kommune, Grønn etat) Håkon Kryvi (Fylkesmannen i Hordaland)* Silje Tingstad (Fylkesmannen i Hordaland)* Per-Christian Klem* (Bergen og Omland Havnevesen) Ane Gjesdal (Cowi)* Mattilsynet Harald Bjørnstad (Forsvarsbygg) Prosjektgruppen merket med * og andre deltakere etter behov I 2009-2012 er følgende hovedaktiviteter gjennomført og rapportert. Hovedfinansiering av prosjektet er gjort av Bergen kommune og Klif. Deler av prosjektet er også finansiert av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Biologge AS og Norges Geologiske Undersøkelse. Marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen, Bergens Sjøfartsmuseum 2010 Sediment og samfunn, NFR HavKyst 184928/S40 2008-2010, TNO, Bioforsk, NIVA, NGI 2010 PCB i maling og sandfang fra området Kirkebukten, Bergen. NGU rapport 2010.051 Utvikling av innovative tildekkingsløsninger for forurensede sedimenter. Anbefalinger for implementering i Kirkebukten. Rapport nr B08-17-01-01. OFU-kontrakt. Biologge AS 2010 Søknad om mudring og tildekking i Kirkebukten, Bergen kommune 2010. Gjennomføring av mudring og tildekking i Kirkebukten, Cowi rapport 2011. Prinsipp for videre planlegging av tiltak i Vågen. Notat Cowi 2011, revidert 2012 Plan Formulation and Remediation of Contaminated Sediments with Cultural Resources in Bergen Harbor, Norway- A Path Forward. An Independent Third-Party Evaluation. Utarbeidet av Forskningsleder Eric Stern, Battelle, 2012. Overvåking av tiltak i Kirkebukten (rapport fra NGI under arbeid)
ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN 2012-2014 5/12 Undersøkelse og analyse av kjerneprøver fra Vågen. Rapport COWI 2012: Analyse av sedimentkjerner fra Vågen. I forbindelse med alle aktivitetene har kommunikasjon og informasjon til interessentgrupper og innbyggere vært vektlagt. Prosjektet har opprettet egen nettside og det er avholdt flere folkemøter. Kulturminneundersøkelsen i Vågen har hatt god pressedekning og har i alle sammenhenger blitt knyttet opp mot det overordnede oppryddingsprosjektet. Bergens Sjøfartsmuseum har laget utstilling av funnmateriale fra Vågen der problemstillinger knyttet til miljøgifter i sedimentene også blir omtalt. I mai 2012 ble en hel dag av "Klimauken" satt av til å avholde et åpent møte om forurensingssituasjon av kulturminner i Vågen. For å få kontrollert metode for håndtering av prosjektet, ble forskningsleder Eric Stern fra den Amerikanske forskningsstiftelsen Battelle, engasjert for å gjøre en tredjepartsvudering av prosjektet. 2 Vågen I løpet av perioden 2013-2014 planlegges det å velge og prosjektere tiltak i Vågen. I 2013 vil Bergen og Omland Havnevesen (BOH) mudre ca 500 m³ forurensede sedimenter fra kaifronten ved Skoltegrunnskaien. 2.1 Velge tiltaksløsning 2.1.1 Avklare tiltaksprinsipp med kulturminnemyndighetene De marine kulturminnene i Vågen er vernet. Gjennomføring av tiltak krever dispensasjon fra Kulturminneloven. For å komme videre med planlegging av tiltak må det derfor avklares med Riksantikvaren hvilke hovedprinsipper og type tiltaksløsninger som kan aksepteres. Basert på eksisterende kunnskap om miljøtilstanden [8] og det arkeologiske funnpotensialet i Vågen [2] er det utarbeidet en skisse med konkrete tiltaksalternativer som et utgangspunkt for dialog [6]. På grunn av forskjeller i forurensningsgrad, arealbruk og verdisetting av arkeologiske verdier i Vågen er det forventet at det må gjennomføres sammensatte tiltak. Ulike tynne tildekkingsløsninger med aktivt materiale som binder forurensing kan være aktuelle i noen områder, og ulike mudringsmetoder kan være egnet i områder med mindre arkeologisk interesse. Et første møte mellom KLIF, Riksantikvaren og prosjektet avholdes i desember 2012. Møtet skal danne grunnlag for videre diskusjoner mellom Riksantikvaren, KLIF og Bergen kommune. 2.1.2 Oppdatere risikovurdering og miljømål Veileder for risikovurdering av forurenset sediment ble revidert i 2011, TA-2802/2011 [10]. For å styrke beslutningsgrunnlaget skal risikovurderingene for Vågen oppdateres i tråd med gjeldende veileder. Dette innebærer noe supplerende prøvetaking og innsamling av data. Sedimentkjerner fra den marinarkeologiske forundersøkelsen i 2010 [2] er undersøkt for innhold av miljøgifter. Økt prøvetetthet vil være nyttig for å kunne vurdere tiltaksalternativer i mindre delområder. Det er også tatt prøver fra ulike dyp for å kartlegge mengde forurenset sediment. Det er tatt tatt nye prøver for porevannsanalyser, toksisitetstest og helsedimenttest slik den gjeldende veilederen krever. Vurdering av resultat pågår og forventes ferdigstilt i januar 2013.
6/12 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN 2012-2014 Miljømålet for opprydning av sedimenter i Bergen er tidligere satt til tilstandsklasse II eller bedre [8]. Om dette ambisjonsnivået skal opprettholdes, bør vurderes på nytt når akseptabelt tiltaksprinsipp er avklart med kulturminnemyndighetene og risikovurderingen er oppdatert. 2.1.3 Samordne med annen planlagt arealbruk Vågen ligger i hjertet av Bergen. Den er en travel havn for transport av gods, cruisetrafikk, regional båttrafikk og gjestehavn. Vågen er svært viktig for det lokale næringslivet, turisme og for bergenserne generelt. Bergen kommune har i samarbeid med Bergen og Omland havnevesen (BOH) utarbeidet ny Kommunedelplan for Bergen indre havn. Aktuelle tiltaksløsninger mot forurensning må tilpasses dagens arealbruk og framtidige planer for området både i sjø og langs land. Forhold som bør klarlegges er status, planer og behov innen: - Havnevirksomhet, kaianlegg og installasjoner i sjø - Trafikkmønster i Vågen (type fartøy, dybdebehov, anløpsfrekvenser, motortype/størrelser, ankring) - Rehabilitering, utbyggingsplaner og arealbehov - Turisme, kultur og opplevelse - Miljø og forurensning (utslipp, forurenset grunn, nedgravde tanker, planarbeid Vannrammedir.) Oversikten skal brukes til å samordne Havnevesenet, Kystverket og Bergen kommune sine planer med miljøtekniske tiltak i vågen. 2.1.4 Beskrive alternativer og velge tiltaksløsning I dialog med kommunen må det avklares om det er krav om konsekvensutredning etter Forskrift om konsekvensutredning (2009). Før tiltaksløsninger velges bør flere alternativer beskrives med hensyn til konsekvenser for miljø, kulturminner, samfunn og økonomi. Erfaringer fra Kirkebukten og andre nasjonale- og internasjonale prosjekter vil bli benyttet i vurdering av gjennomførbarhet, fysisk og kjemisk effekt på arkeologiske gjenstander og effektivitet i forhold til måloppnåelse. Hensyn til miljø, kulturminneinteresser og daglig bruk av havna vil kreve kompromisser og en kombinasjon av ulike tiltak. Sammenstilling av miljø-, arkeologi- og samfunnsinformasjon i GISverktøy vil være hensiktsmessig for identifisering og visualisering av løsninger. Beste løsning velges ut fra kriterier knyttet til konsekvens, nytte og kostnad. 2.2 Landkilder En forutsetning for at opprydningen i sedimentene skal være vellykket er at tilførsel av miljøgifter fra kilder på land er tilstrekkelig under kontroll. Hva som er realistisk mål for å redusere landkildene er ikke endelig avklart. 2.2.1 Kartlegge utslipp til sjø, PCB i sandfang og fasader Det er ingen vesentlig industri langs Vågen i dag. Avløpsvann føres til Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg, mens 15-20 kommunale overvannsutslipp går ut i Vågen. En del partikkelbundet forurensning holdes tilbake i sandfang i overvannssystemet. Hvor mye som transporteres videre til sjø er ukjent, og det er usikkert hvor stor betydning disse utslippene har. For å få bedre grunnlaget for å vurdere landkildenes betydning for forurensningen i sedimentene og i ettertid kunne evaluere
ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN 2012-2014 7/12 effekt av tiltak mot landkilder, bør omfanget av utslipp til sjø kartlegges. Dette kan gjøres ved hjelp av utplassering av målerigger med blåskjell og passive prøvetakere ved et utvalg overvannsutslipp. Blåskjell tar opp både partikkelbundne og vannløste miljøgifter. Passive prøvetakere måler miljøgiftinnholdet oppløst i vann. Tidligere undersøkelser i Bergen generelt [8] og området rundt Kirkebukten spesielt [13] har vist at det er PCB er i omløp i overvannsystemet. En viktig kilde til dette er maling og puss fra slitasje og rehabilitering av bygg. Bebyggelsen på Nordnes, langs vestsiden av Vågen, er i all hovedsak bygget i perioden da PCB var mye brukt i maling og andre bygningsmaterialer. En nærmere kartlegging av PCB i bygningsmassen og sandfang langs Vågen vil være nødvendig for å kunne sette inn effektive og målrettede tiltak. Det er innsamlet prøver fra sandfang rundt Vågen, disse er ikke ferdig analysert. En Masteroppgave ved NTNU vil arbeide med deler av resultatene fra denne undersøkelsen. 2.2.2 Utvikling og implementering av tiltak mot aktive landkilder Eksisterende sandfang er trolig lite effektive for sedimentasjon av mindre partikler, og sedimentert materiale vil kunne resuspenderes og transporteres videre ved høy vannføring. Ulike nye kumløsninger er utviklet for å kunne ta ut større mengder finstoff og dermed også forurensning. Disse systemene kan ventes å gradvis bli implementert i Norge, men overvannsystemet har et svært stort antall kummer og utskiftningen går sakte. Utvikling av metoder/installasjoner som enkelt kan installeres i eksisterende kummer og øke kummenes renseeffekt vil gi mulighet for raskere å kunne redusere spredningsfaren for forurensing knyttet til partikler. Det er ønskelig å involvere NTNU i dette arbeidet. Basert på resultat fra måling av utslipp til sjø og kartlegging av PCB i husfasader og sandfang må det settes inn tiltak mot de viktigste kildene på land. Aktuelle tiltak vil da være implementering av ny(e) metode(r) for mer effektiv partikkelseparering i utvalgte eksisterende kummer kombinert med forbedring av driftsrutinene for overvannssystemet og evt ombygging av sentrale sandfang eller stimulering til rehabilitering av bygninger med særlig høye PCB-verdier i fasaden. 2.3 Forberede gjennomføring av tiltak 2.3.1 Prosjektering og utforming av søknad Valgt tiltaksløsning må detalj-prosjekteres og det må utformes søknad etter krav i Forurensningsloven, Kulturminneloven, Havne- og Farvannsloven og evt også Plan -og bygningsloven. Geotekniske undersøkelser/vurderinger må gjennomføres for å klarlegge stabilitet av evt. tildekkinger. 2.3.1 Finansiering Det er i prinsippet den som har forurenset som har ansvar for å rydde opp og betale for det. For Vågen er imidlertid ansvarsforholdene uklare og forurensningssituasjonen er vanskelig å spore tilbake til spesifikke kilder. Det antas derfor at havnevesenet, kommunen og staten vil måtte bekoste hovedandelen av opprydningen. Det vil være et viktig prinsipp at Bergen kommune legger ned et betydelig arbeide i å ansvarliggjøre andre aktører som kan ha bidratt til forurensingen og dermed kan gå inn i et samarbeid om finansieringen av opprydningsarbeidene.
8/12 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN 2012-2014 2.3.2 Anbudskonkurranse og tilrettelegging for oppstart Anskaffelsene skal gjennomføres etter offentlig innkjøpsreglement. Herunder utforming av konkurransegrunnlag, utlysning i Doffin og evt TED, evaluering av tilbud og inngåelse av kontrakt. Tilrettelegging for oppstart av tiltak i Vågen må gjøres i tett samarbeid mellom Bergen kommune, Bergen og Omland Havnevesen, valgt entreprenør og evt andre kontraktører. Tilretteleggingen omfatter blant annet detaljert fremdriftsplanlegging, endring av båttrafikk og anløp i anleggsperioden, tilgang til nødvendig landareal etc. 3 Kirkebukten 3.1 Oppfølging av tiltak 3.1.1 Evaluering og overvåking av tiltak i sjø Mudring og tildekking av forurensede sedimenter i Kirkebukten er utført våren 2011 [5]. Formålet med tiltaket var å oppnå god miljøtilstand i Kirkebukten og skaffe praktisk erfaring med aktive tildekkingsmaterialer og plasseringsteknikker for disse. Praktiske erfaringer med etablering av de ulike tildekkingsløsningene i Kirkebukten skal samles og evalueres. Det er utarbeidet et overvåkingsprogram for Kirkebukten [7] som vil måle tildekkingens effektivitet, stabilitet og rekontaminering. Det er brukt brukt en kombinasjon av ulike metoder som kjerneprøver, passive prøvetakere, sedimentfeller, biota og ROV. NGI sammenstiller resultatene og utarbeider rapport. Forventet ferdigstillelse er i desember 2012. 3.1.2 Tiltak mot landkilder Gjennomført kartlegging av PCB i fasader og sandfang i Kirkebuktområdet viser at PCB er i omløp [13]. Hyppigere tømming av sandfang er iverksatt som strakstiltak. Oppfølging av tiltak mot landkilder bør videreføres som beskrevet i pkt 2.2. Bergen kommune har planer om å åpne Damsgårdselven som i dag går i rør og munner ut innerst i Kirkebukten. Elven transporterer potensielt forurenset masse ut i Kirkebukten. I forbindelse med åpning av bekken bør det etableres et større sandfang eller sedimentasjonsdam. Drift av Merkur båtforening sitt område bør følges opp med tanke på mulig rekontaminering av Kirkebukten. 4 Puddefjorden 4.1 Tiltaksforberedende undersøkelser 4.1.1 Arealbruk og planstatus Planlagt arealbruk bør kartlegges som beskrevet for Vågen i pkt 2.1.3. slik at tiltak i sedimentene kan samordnes med andre planer for området.
ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN 2012-2014 9/12 Puddefjorden er stor og med svært variable forhold. Det er både erosjons- og sedimentasjonsområder med ulik forurensingsgrad og sedimenttype. Skipstrafikk og opprustning av området gjør at det er mange ulike tilnærminger som kan være aktuelle. 4.1.2 Sedimentfordeling og sedimenttransport For å få bedre grunnlag for vurdering av behov og aktuelle tiltaksmetoder, må det gjøres undersøkelser for å avklare prinsipielle valg av tiltak. F.eks er det nødvendig å gjøre et samlet tiltak for hele området eller kan delområder håndteres hver for seg? Hvordan avgrenses ulike potensielle tiltaksområder og hvordan kan sedimenttiltak koordineres mot de ulike nærings- og utbyggingsinteressene i området. Eksisterende data fra området benyttes som utgangspunkt for mer detaljert kartlegging av sedimentfordeling og sedimenttransport i Puddefjorden. 4.1.3 Plan for å oppdatere risikovurdering Planlegge supplerende undersøkelse og oppdatering av risikovurdering i henhold til gjeldende veileder [11] som beskrevet for Vågen i pkt 2.1.2. Utarbeide prøveplan og budsjett. 5 Hele tiltaksområdet i Bergen havn 5.1 Videreføring av Sediment og samfunn Prosjektet ønsker å videreføre dialogen med interessenter og borgere som ble etablert i forskningsprosjektet Sediment og samfunn [12]. Det arrangeres en konferanse om forurenset sjøbunn og fortidsminner under Bergen kommunes Klimauke vår 2012. Et 4-årig EU-prosjekt, ARCH, ledes av NGI og har oppryddingsprosjektet for forurenset sjøbunn i Bergen med som case. Bergen kommune har opprettet egen nettside for prosjektet som skal oppdatere og vedlikeholdes. 5.2 Tredjepartskontroll Arbeid med opprydning i forurenset sjøbunn er et fagområde i stor utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Det høstes stadig ny erfaring ved gjennomføring av tiltak i ulike typer områder, og utviklingen i tiltaksalternativer og tildekkingsløsninger er stor. I Norge er det foreløpig gjennomført relativt få store oppryddingsprosjekter. Bergen havn er spesiell på grunn av det store omfanget av marine kulturminner. Gjennomføring av tiltak krever store ressurser og det er viktig at grunnlaget er godt nok til å gjøre valg av tiltak som har ønsket miljøeffekt og tar tilstrekkelig hensyn til kulturminner og praktisk havnedrift. Prosjektgruppen har hentet inn en person med solid internasjonal erfaring på området til å gjøre en uavhengig tredjepartskontroll av de store linjene og veivalgene i prosjektet før endelig tiltaksløsning blir valgt. Det planlegges videre bruk av denne personen som en diskusjonspartner i prosessen videre. 5.3 Ubåtbunkeren på Laksevåg Sjøområdet er i Tiltaksplan fase II for Bergen havn rangert som området med høyest risiko. Forsvarsbygg skal kartlegge sedimentene og planlegge tiltak i 2013. Det er ikke mulig å budsjettere tiltak før undersøkelsene er gjennomført.
10/12 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN 2012-2014 5.4 Prosjektkoordinator Prosjektgruppen ledes av Klimaseksjonen i Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling. Innleid prosjektkoordinator er faglig og administrativt ansvarlig for gjennomføring, oppfølging og koordinering av planlagte aktiviteter. 6 Fremdriftsplan og estimert kostnad Bergen kommune ønsker kontinuerlig framdrift i prosjektet og gjennomføring av tiltak i Vågen så snart som mulig. Tabell 1 angir en stram fremdriftsplan og et grovt kostnadsestimat for de ulike aktivitetene. Budsjettet for prosjektet er 2,2 mill NOK i 2012, 9,8 mill NOK i 2013 og 8,4 mill NOK i 2014. Det er imidlertid mange usikkerheter blant annet knyttet til nødvendig tid til politisk behandling, finansiering, behandling av søknader og nødvendige anskaffelsesprosesser underveis i prosjektet. Det er derfor sannsynlig at fremdriftsplanen og kostnadsestimatet i tabell 1 må evalueres og korrigeres underveis.
2012 2013 2014 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN 2012-2014 11/12 Kap Område Beskrivelse Estimert kostnad 2012 2013 2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 3 Vågen 2.1 Velge tiltaksløsning 2.1.1 Avklare tiltaksprinspipp med kulturminnemyndigheter 0,1 0,3 0,1 2.1.2 Oppdatere risikovurdering 0,5 0,3 2.1.3 Samordning med annen planlagt arealbruk 0,1 0,2 0,1 2.1.4 Beskrive alternativer, velge tiltaksløsning 0,7 0,3 2.2 Landkilder 2.2.1 Kartlegge utslipp til sjø og PCB i sandfang/fasader 0,2 0,6 2.2.2 Utvikle og implementere tiltak mot aktive landkilder 0,5 2,0 2.3 Forberede gjennomføring av tiltak 2.3.1 Prosjektering og utforming av søknader 0,5 2,0 2.3.2 Finansiering 0,1 0,1 2.3.3 Anbudskonkurranse og tilrettelegge for oppstart 0,5 1,0 2.4 Gjennomføring av tiltak (BOH Skoltegrunnskaien) 1,5 4 Kirkebukten 3.1 Oppfølging av tiltak 3.1.1 Evaluering og overvåking av tiltak i sjø 0,2 0,2 0,6 3.1.2 Tiltak mot landkilder 0,5 0,5 5 Puddefjorden 4.1 Tiltaksforberedende undersøkelser 4.1.1 Arealbruk- og planstaus 0,2 0,1 4.1.2 Sedimentfordeling og sedimenttransport 0,5 0,2 4.1.3 Oppdatere risikovurdering 1,0 6 Hele tiltaksområdet 5.1 Videreføre Sediment og samfunn 0,1 0,1 5.2 Uavhengig tredjepartskontroll 0,1 0,2 0,1 5.3 Undersøkelse og plan for Ubåtbunkers (Forsvarsbygg) 0,8 5.4 Prosjektkoordinator 1,0 1,1 1,2 Budsjett 2,2 9,8 8,4 Tabell 1 Fremdriftsplan og estimert kostnad for Bergen havn 2012-2014
12/12 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN 2012-2014 8 Referanser 1 Bergen kommune, 2010. Søknad om mudring og tildekking i Kirkebukten 2 Bergen Sjøfartsmuseum 2010. Marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen 3 Biologge AS 2010. Utvikling av innovative tildekkingsløsninger for forurensede sedimenter. Anbefalinger for implementering i Kirkebukten. Rapport nr B08-17-01-01. OFU-kontrakt. 4 Cowi, 2008. Pilotprosjekt i Bergen havn 5 Cowi, 2011. Gjennomføring av mudring og tildekking i Kirkebukten. Oppdragsnr 128869 6 Cowi, 2012. Prinsipp for videre planlegging av tiltak i Vågen 7 Cowi, 2012. Overvåkingsplan for Kirkebukten 8 Fylkesmannen i Hordaland, 2005. Bergen havn Tiltaksplan II 9 Fylkesmannen i Hordaland, 2002. Bergen havn Tiltaksplan I 10 https://www.bergen.kommune.no/aktuell/tema/opprydding-av-byfjorden 11 Klif TA2802-2011. Risikovurdering av forurensede sedimenter 12 NGI, 2010. Sediment og samfunn, NFR HavKyst 184928/S40 2008-2010 13 NGU, 2010. PCB i maling og sandfang fra området Kirkebukten Bergen, rapport 2010.051 14 NIFES, 2009. Utvidet kostholdsrådsundersøkelse Bergen Byfjord 15 SFT TA1979/2004. Veileder for håndtering av forurensede sedimenter