Bergen kommune Boks Bergen Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2459

Transkript

1 Bergen kommune Boks Bergen Oslo, Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2459 Saksbehandler: Vanja Alling Kollevågen avfallsdeponi Tilbakemelding på tiltaksplan og varsel om pålegg om revidert tiltaksplan, samt en spredningsog risikoanalyse av sedimenter utenfor tiltaksområdet I henhold til forvaltningsloven 16 varsler Miljødirektoratet at vi vurderer å pålegge Bergen kommune med hjemmel i forurensningsloven 51 å revidere innsendt tiltaksplan med en detaljert prosjektbeskrivelse for Kollevågen avfallsdeponi. Vi varsler også at vi vurderer å pålegge Bergen kommune å utrede situasjonen utenfor tiltaksområdet videre, med en sprednings- og risikoanalyse. Revidert tiltaksplan, prosjektbeskrivelse og relevante tidsfrister for gjennomføring av tiltak skal rapporteres til Miljødirektoratet innen 31. august Sprednings- og risikoanalyse for området utenfor tildekningen skal rapporteres til Miljødirektoratet innen 31. desember 2015 Eventuelle kommentarer til dette varselet må sendes til Miljødirektoratet innen tre uker. Miljødirektoratet viser til tiltaksplan for Kollevågens avfallsdeponi av 15. september 2014, Bergen kommunes oversendelsesbrev og kommentarer til tiltaksplanen, samt årsrapportering for overvåkingen av Kollevågen avfallsdeponi i Vi viser også til vårt pålegg om utarbeidelse av tiltaksplan av 19. juli 2013, tillatelse gitt av Statens forurensingstilsyn (SFT) av 5. oktober 2004 for gjennomføring av tiltak på lokaliteten, og øvrige dokumenter i saken. Varslet gjelder følgende lokalitet: , Kollevågen avfallsdeponi, gnr. 18 bnr. 23, Askøy kommune. Bakgrunn I 2005 utførte Bergen kommune en tildekking av den indre delen av Kollevågen, området som heter Vestervågen, der sjøbunnen har blitt brukt som avfallsdeponi. For å vurdere effekten av tiltaket og om miljømålene i tillatelsen ble holdt, har det vært overvåkning av området siden tiltaket ble avsluttet i Overvåkningsprogrammet består av måling av PCB i bunnsediment, sedimentfeller, torsk, skrubbe og blåskjell, og skal pågå frem til I de siste årene har programmet blitt utvidet Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 med analyser av tungmetaller og PAH i bl.a. sedimenter. Miljømål for tiltaket var: - Egnethet klasse 2 for bading og rekreasjon i henhold til SFT-veileder 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. - Kollevågen skal ikke ha en negativ effekt på miljøtilstanden i nærliggende sjøområder og Byfjorden. Miljøtilstanden i organismer skal på sikt bli like god som i Hauglandsosen. - Tidevannets påvirkning på avfallsfyllingene skal reduseres slik at potensialet for utvasking av miljøgifter reduseres. Spredning av eventuell partikkelbundet forurensning skal stanses. Resultater fra tiltaksplanens undersøkelser Dybde Undersøkelsene av batymetrien (dybden) i det tildekkede området viste at sjøbunnen har blitt dypere på noen områder, og grunnere på andre. Der det har blitt dypere har avfallet under tildekkingen "satt seg" eller blitt brutt ned av mikroorganismer, eller en kombinasjon av dette. Det er også mulig at deler av tildekking og avfallsfylling har sklidd utover i vågen. Det er i den østre delen av vågen, der Deponi 3 og 4 ligger, at det har blitt dypere siden 2005 (fig 1). I den vestre delen av vågen har noen områder blitt grunnere siden tildekkingen. Dette tyder på sedimentasjon av nye partikler og avrenning av partikler fra land. ROV Den indre tildekkede delen av Kollevågen har blitt undersøkt med et undervannskamera, såkalt ROV Store deler av den gamle tildekkingen ser på bildene ut til å være i god stand. Imidlertid er det flere steder observert at all sand fra tildekkingen er borte, slik at tildekkingsduken er synlig. Dette er uheldig da risikoen for skader i duken øker. Det er også funnet skader på duken noen steder. I tillegg har hele tildekkingen (både sand og duk) sklidd ut i vågen enkelte steder. Dette har først og fremst skjedd i områdene nær land mellom Deponi 3 og 4, der skråningen er svært bratt. Synlig søppel fra deponiet er observert både der tildekking og duk er sklidd ut samt ved Deponi 2 (der det er observert skader i duken). N 2

3 Fig. 1. Oversikt over den indre, tildekkede delen av Kollevågen. Figuren viser batymetrien, og hvor man kan se skader på tildekkingen. Miljøgifter i sediment Prøvetaking og analyser av miljøgifter i sediment har foregått på tre måter i prosjektet "Tiltaksplan Kollevågen": med grabbprøver (totalt innhold av miljøgifter), passive prøvetakere POM (konsentrasjon av miljøgifter løst i porevannet), og med SPMD i diffusjonskammer (skal gi et bilde på faktisk fluks av miljøgifter fra porevann ut til vannsøylen). Konsentrasjonene av miljøgifter i sediment, målt som total innhold i sedimentene, er størst utenfor det tildekkede området, ved Kolle 1 og 14. Dette er i samsvar med undersøkelsene fra Kolle 1 og Kolle 14 har konsentrasjoner som tilsvarer opp til tilstandsklasse V i henhold til TA 2229/2007. For Kolle 1 gjelder dette konsentrasjoner av PAH-16 og kvikksølv, mens det for Kolle 14 gjelder kvikksølv. Inne i det tildekkede området har sedimentene ved Kolle 5, 12 og 13 konsentrasjoner av miljøgifter tilsvarende opp til tilstandsklasse IV (Pb, Zn, Cu og enkelte PAH-parametre). De resterende punktene har konsentrasjoner av organiske miljøgifter (PAH og PCB) og metaller tilsvarende tilstandsklasse II. Utlekkingen av disse miljøgiftene fra sedimentene har blitt beregnet fra porevannskonsentrasjoner, og målt direkte med flukskammer. Det finnes ikke tilstandsklasser for utlekking, derfor har man sammenlignet fluksene i Kollevågen med fluksene målt ved et sjøbunnsdeponi i Oslofjorden, som vurderes å ha en velfungerende tildekking og lav utlekking av miljøgifter. Direktemålingen av utlekking (diffusjonskammer med SPMD-prøvetaker) viste en utlekking av miljøgifter fra sedimentene som er i størrelsesorden med utlekkingen fra deponiet i Oslofjorden. Disse målingene viste heller ingen signifikant forskjell i utlekking mellom det tildekkede området (Kolle 5 og 10) og det udekkede området (Kolle 1) der de høyeste konsentrasjonene i sedimenter ble målt. Beregninger basert på porevannskonsentrasjoner (målt med POM) gir en utlekking som er ti ganger høyere enn de faktisk målte verdiene, og utlekkingen beregnes å være størst utenfor det tildekkede området (ved Kolle 1). Tiltaksplanen legger størst vekt på de målte verdiene. Resultater fra rapporten av overvåkningen i 2013 Sand/sediment ved badestrand Sediment fra badestranden innerst i Kollevågen ble prøvetatt og analysert for PAH 16, PCB 7 og tungmetaller (arsen, kadmium, krom, bly, kvikksølv, sink, kobber, nikkel). Det ble ikke funnet nivåer av PCB over det som regnes som bakgrunnsverdier («tilstandsklasse 1») i sediment fra badestranden. Det ble heller ikke funnet nivåer av tungmetall over bakgrunnsnivåene i sediment fra badestranden. Sedimentet på badestranden inneholdt lave verdier av PAH. Antracen, benzo(a)antracen, benzo(k)fluoranten, fenantren, fluoranten, krysen, naftalen og pyren ble målt i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 2 «god», mens de resterende PAH-forbindelsene tilsvarte tilstandsklasse 1 «bakgrunnsverdi». Biota Overvåking av biota i 2013 var noe redusert i forhold til 2012 og inkluderte bare analyser av PCB. Dette ble analysert i torsk, blåskjell og skrubbe (og annen flatfisk). 3

4 Nivået av PCB 7 i torskefilet har vært relativt stabilt de siste årene og verdiene fra 2013 følger denne trenden. Torskefilet fra indre Kollevågen ligger fortsatt i tilstandsklasse II, mens torskefilet fra ytre Kollevågen ligger i tilstandsklasse I (i henhold til tilstandsklasser for biota i SFT 97:03). For torskelever har nivåene i de indre områdene vært mer variable, men årets PCB-konsentrasjoner ligger på nivå med 2012 og er så vidt innenfor tilstandsklasse III (Markert forurenset). I de ytre områdene er konsentrasjonene fra 2013 i tilstandsklasse II, men er svært nær grensen til klasse I. PCB-konsentrasjonene har ligget i dette sjiktet siden Konsentrasjonene av PCB 7 i blåskjell var i 2013 på det laveste nivået siden undersøkelsen begynte i 2004 og ligger dermed godt innenfor miljømålene for Kollevågen. Flatfisk fanget i indre del av Kollevågen i 2013 har PCB 7 nivåer i tilstandsklasse 3 «markert forurenset». Dette er lavere nivåer enn i 2012, og er på nivå med resultatene fra For ytre del av Kollevågen (utenfor tildekkingen) er gjennomsnittskonsentrasjonen i år betydelig høyere enn alle tidligere år siden tildekkingen i 2005 og er i tilstandsklasse 4 «sterkt forurenset». Dette kan ha sammenheng med at en av de tre flatfiskene som ble fanget her var et gammelt og stort individ, som kan ha akkumulert mye PCB i løpet av sin levealder. Sammendrag av resultater fra begge rapportene - miljøgifter i sediment og biota Indre del av Kollevågen det tildekkede området I indre del av Kollevågen har det i noen områder blitt avdekket at tildekkingen er skadet, har sklidd ut i vågen og at søppel fra den gamle fyllingen har kommet i dagen. Dette har blitt oppdaget ved vestsiden på vågen, mellom gamle deponi 3 og 4, samt noen mindre skader på østsiden sør for badestranden. I tillegg har dybdemålingene avdekket at bunnen i vestsiden av indre Kollevågen har sunket sammen, antageligvis grunnet setninger i fyllingen og mikrobiell nedbrytning av avfallet under duken. Miljøgiftnivåene er fortsatt bedre enn før tildekkingen i indre vågen. Miljøtilstanden i sedimentene med hensyn til PCB, PAH og tungmetaller er god, unntatt ved Kolle 5 (østre siden av vågen, sør for badestranden). Ved Kolle 5 er det målt bly i tilstandsklasse 4 og sink i tilstandsklasse 3. Dette kan skyldes skader i duken rundt prøvestasjonen, eller muligens sedimentasjon av partikler som er transportert fra andre siden av vågen der søppel er synlig i dagen. Både PCB og PAH konsentrasjonene i samtlige sedimentprøver fra indre Kollevågen er i tilstandsklasse 2 eller 1, det vil si at tilstanden klassifiseres som «god» eller «bakgrunnsverdi». Utlekkingsberegninger fra porevannskonsentrasjoner (målt med POM) viser moderat utlekking fra sediment ved kolle 5 og 10. Utlekkingstester med diffusjonskammerer (med SPMD) viser lavere utlekking enn de beregnede verdiene. Biota i indre Kollevågen har hatt variable konsentrasjoner av PCB etter tildekkingen, men stort sett har utviklingen gått i riktig retning. Konsentrasjonene av PCB i biota fra 2013 er relativt likt tidligere år etter Ytre delen av Kollevågen utenfor tildekkingen De høyeste konsentrasjonene av miljøgifter i sedimentene finner man i dag på utsiden av tildekkingen. Det er ved Kolle 1 og 14, som ligger rett utenfor det tildekkede området. Her er det målt konsentrasjoner i tilstandsklasse V for kvikksølv og enkelte PAHer. Porevannet har også høyere konsentrasjonene av PCB og PAH enn det indre området (målt med POM). Overraskende nok viser 4

5 utlekkingstestene med SPMD ved Kolle 1 ikke forhøyet utlekking sammenlignet med utlekkingen fra Kolle 5 og 10. Biota, unntatt flatfisk, utenfor tildekkingen viste lave konsentrasjoner av PCB i undersøkelsen fra 2013 og ligger både for blåskjell og torsk i tilstandsklasse 1 og 2. For flatfisk er gjennomsnitts-konsentrasjonen betydelig høyere enn tidligere år, i tilstandsklasse 4 «svært forurenset». Kort beskrivelse og kostnadsestimat av foreslått tiltak Tiltaksplanen til NGI foreslår to forskjellige tiltak og sammenligner kostnadene ved disse tiltakene. 1. Utbedring av eksisterende tildekking 2. Dekke til hele området på nytt På bakgrunn av tiltaksplanen foreslår Bergen kommune: Ny tildekking og utslakning av skråningene for å gi best mulig stabilitet i alle områder av deponiet. Utbedring gjøres også der hvor det ikke er observert skade i tildekkingen, men der skråningen har lav sikkerhet slik at ytterligere setninger kan tenkes å gi nye skader i tildekkingen. Dette innebærer følgende undersøkelser og tiltak: 1. Tiltaksrettede undersøkelser a. ROV-undersøkelse b. Geoteknisk undersøkelse 2. Prosjektering a. Geoteknisk vurdering b. Volumberegninger c. Utarbeidelse av tegninger og prosedyrer 3. Utarbeidelse av søknad om tillatelse til gjennomføring av tiltaket 4. Innkjøp og transport av masser 5. Utlegging av massene 6. Kontroll av masser og spredning under arbeidene 7. Etterkontroll av arbeidene a. Oppmåling b. ROV-inspeksjon c. Miljøovervåkning 8. Videre overvåkning av deponiet og områdene omkring Kostnad og fremdriftsplan: Tiltaksplanen estimerer den totale kostnaden for full tildekking av området, inkl. prospektering og undersøkelser til 45 millioner kr. Fremdriftsplanen legger opp til at tiltak skal være slutført til sommeren Nye miljømål Bergen kommune foreslår også nye og oppdaterte miljømål for lokaliteten: De operative miljømålene som er foreslått, vil Bergen kommune vurdere når detaljene rundt tiltak som skal gjennomføres er klare. 1. Tiltaksområdet skal ha tilstandsklasse II «God» i sedimenter (og vannfase) i henhold til kravene i veileder TA-2229/ For å sikre kvaliteten av tildekkingen og for å opprettholde områdets egnethet for bading, skal det settes en minimumstykkelse på tildekkingslaget (spesifiseres etter detaljplanlegging). 3. Kvaliteten på tildekkingsmasser på land (sand og jord) skal ligge innenfor kravene til barnehagejord i veileder TA-2261/

6 4. Risiko for human helse ved bruk av området til rekreasjon og bading, skal være akseptabel og vurderes i henhold til veileder TA-2230/2007. Innholdet av miljøgifter i biota skal på sikt reduseres til et nivå der kostholdsråd ikke er nødvendig. Bergen kommune ønsker å vente med konkretisering av langsiktige miljømål til de har et bedre bilde av den totale forurensningssituasjonen rundt Kollevågen, og eventuelle bidrag fra andre kilder enn deponiet. Innspill på tiltaksplanen fra Askøy kommune Askøy kommune har behandlet saken i utvalg for teknikk og miljø den 4. desember De vedtok følgende uttalelse ved samme møte: «Askøy kommune registrerer at Bergen kommune har fått utarbeidet forslag til tiltaksplan for Bergen kommunes tidligere avfallsdeponi i Kollevåg, nå friluftsområde. Askøy kommune er positiv til at det tas tak i problemstillinger i området og imøteser en avgjørelse fra Miljødirektoratet. Askøy kommune ber om at de tiltak som Miljødirektoratet pålegger gis prioritet og igangsettes snarest mulig.» Miljødirektoratets vurdering Tilbakemelding på nye undersøkelser og behov for tiltak De nye undersøkelsene som NGI har gjennomført, bekrefter tidligere års miljøovervåking. Miljøgiftsituasjonen er omtrentlig lik som for 2012, og ikke alle miljømål for Kollevågen vil oppnås uten tiltak. Undersøkelsene bekrefter også at forurensningssituasjonen i sedimentene er verst i den ytre delen av Kollevågen, utenfor dagens tildekking. De nye undersøkelsene viser at de gamle miljømålene 1. «egnethet for bading og rekreasjon», samt 3. «tidevannets påvirkning på området skal reduseres slik at utvasking av miljøgifter stanses», ikke oppfylles. Da det ligger søppel fremme i dagen langs strand og på havbunn inne i rekreasjonsområdet tilsier det i seg selv at det trengs tiltak både med hensyn til rekreasjon og til spredning og utvasking av miljøgifter på lang sikt. Derimot svarer ikke tiltaksplanen til Bergen på om det er behov for tiltak utenfor den tildekke delen, ved Kolle 1, der de høyeste nivåene av miljøgifter i sediment er observert. De nye undersøkelsene gir heller ikke noe svar på hvorfor nivåene av miljøgifter er så høye her, og hvorfor de ser ut til å øke sammenlignet med årene etter tiltak i Kollevågen (har økt siden 2008). Tilbakemelding på nye miljømål Det er viktig at Bergen kommune definerer hva de mener med «tiltaksområde» i miljømålene. Mener man at tilstandsklasse 2 er et miljømål også for området utenfor dagens tildekking? Hvis ikke bør Bergen kommune definere miljømål også for dette område. De foreslåtte nye miljømålene sier ikke noe om reduksjon av utvasking og spredning til nærliggende fjordområder, slik de gamle miljømålene gjorde. Vi mener et slikt miljømål er hensiktsmessig. I tillegg bør det settes operative/kvantifiserbare miljømål for tiltaksfasen, slik tiltaksplanen også foreslår. Vurdering av foreslått tiltak Miljødirektoratet ser i ettertid at det hadde vært hensiktsmessig å dele opp pålegget om tiltaksplan i forskjellige faser, på grunn av omfanget på undersøkelsene og eventuelle tiltak. At Bergen kommune derfor ikke har oppfylt alle kravene i vårt forrige pålegg om utarbeidelse av tiltaksplan (av 19. juli 2013) er derfor forståelig. Tiltaksplanen utreder bare tiltak i den indre delen av Kollevågen, ikke den ytre delen. Tiltakene i indre del er heller ikke utredet på et detaljnivå som kreves for at vi skal kunne gi et pålegg om tiltak. I ytre del har man gjort oppfølgende 6

7 undersøkelser, men ikke satt de sammen i en sprednings- og risikoanalyse, og det er derfor fortsatt uklart om det trengs tiltak her. For å gå videre i prosessen mener vi derfor at det er hensiktsmessig at Bergen kommune sender oss en revidert tiltaksplan for indre Kollevågen, samt en spredningsvurdering- og risikoanalyse av området utenfor tildekkingen. Indre del av Kollevågen den tildekkede delen I indre Kollevågen finnes det deler av tildekkingsområdet der duken har sklidd ut fra sikringen ved stranden, samt hull i duken i et annet område. Før tiltak kan pålegges, må vi se på alle muligheter for at dette skal kunne gjøres på best mulig måte, slik at miljøet og menneskers helse sikres på lang sikt. Miljødirektoratet er positiv til at Bergen kommune har valgt å gå for det mest ambisiøse tiltaksforslaget i tiltaksplanen. Dette blir nå tredje gang Kollevågen skal dekkes til, og det er viktig at gjennomføringen leder til en permanent forbedret situasjon. Vi mener derfor at Bergen kommune burde utrede om det er mulig og hensiktsmessig å fjerne avfallet som ligger åpent i dagen mellom deponi 3 og 4 på vestsiden av vågen. Dette er et område som er sterkt utsatt for erosjon, og ut i fra det som er beskrevet i tiltaksplanen fremgår det ikke om en tredje tildekking vil gi en varig beskyttelse mot utlekking, sammenlignet med tidligere tildekkinger som ikke var tilstrekkelige. Før man drar i gang en tredje tildekking, bør derfor risikoen for at det må gjennomføres ytterligere tiltak i fremtiden vurderes i forhold til kostnadene for de ulike tiltakene, og tas med i avveiingen om hvilket tiltak som er best samlet sett. Miljødirektoratet har ikke tatt stilling til hvilket tiltak, eller kombinasjon av tiltak, som vil bli det mest hensiktsmessige, men ønsker at den reviderte (detaljerte) tiltaksplanen utreder dette. Tiltakene må vurderes opp mot hverandre, og beste tiltak utfra hensyn til helse og miljø, samt utfra en kost-nyttevurdering må velges. Et viktig prinsipp i slike saker er at tiltakene skal bidra til en miljømessig forbedring i området, uten at tiltaket i seg selv vil medføre uakseptabel forurensningsspredning. Det kan være hensiktsmessig for Bergen kommune å presentere foretrukket og alternative tiltaksløsninger for Miljødirektoratet på et møte, halvveis inn i prosessen med revidert tiltaksplan. På denne måten kan det drøftes i fellesskap hvilken tiltaksløsning som er best egnet, før Bergen kommune lager en detaljert prosjektbeskrivelse. For at Miljødirektoratet skal kunne vurdere om de foreslåtte tiltakene er tilstrekkelige, må den reviderte tiltaksplanen inneholde konkrete vurderinger av forventede resultater i forhold til miljømålene, veiet opp mot ulemper i tiltaksfasen. Det må være beskrevet hva som er forventet av utslipp under tiltaksfasen og hva for avbøtende tiltak som skal/kan iverksettes ved spredning av partikler. Videre må tiltaksplanen redegjøre for tiltakene i detalj, slik det er skissert i tiltaksplanens beskrivelse av tiltak (Tiltaksplan, side 56), under «tiltaksrettede undersøkelser, prosjektering og utarbeidelse av søknad om tillatelse til gjennomføring av tiltaket». Den reviderte tiltaksplanen erstatter da «søknad om tillatelse», og Miljødirektoratet kommer i stedet til å pålegge Bergen kommune tiltak, i tråd med den reviderte tiltaksplanen dersom vi finner den akseptabel. Vi forbeholder oss retten til å pålegge Bergen kommune ytterligere tiltak hvis det skulle være nødvendig. Med hensyn på valg av egnede tildekkingsmasser henviser vi til tildekkingsveilederen TA- 2143/2005. Tiltaksplanen av 2014 omtaler også landarealene. I dag har vi ikke noen grunn til å pålegge spesifikke tiltak på land. Vi minner om at Bergen kommune har en selvstendig plikt i henhold til 7 i forurensingsloven til at disse fyllingene ikke medfører uakseptabel forurensing. Ytre del av Kollevågen - risikoanalyse og spredningsvurdering 7

8 Undersøkelsene i den ytre delen av Kollevågen, utenfor tildekkingen, gir noen motstridige opplysninger om tilstanden. På den ene siden antyder analyseresultatene fra sedimentprøver at forurensingen her er verre enn inne i den tildekkede delen. På den andre siden virker ikke utlekkingen av miljøgifter fra sedimentene å være større i ytre enn indre del av Kollevågen. Biota har blitt prøvetatt i mindre skala i årets prøvetaking enn i 2012, og viser resultater som er vanskelige å tolke. Vi mener derfor at det er for tidlig å pålegge tiltak eller tiltaksplan for dette området, men at det er behov for å gjøre en risikoanalyse og spredningsvurdering. Dette kan gjøres i henhold til veiledningen i "Risikovurdering av forurenset sediment" (TA-2802/2011). Vurderingen må danne grunnlaget for om området utgjør en risiko for human helse, spredning til andre områder og for økologi i området. Basert på risikoanalysen skal det vurderes om det er behov for tiltak, eller om området ikke utgjør en risiko i dag og at det er tilstrekkelig med fortsatt miljøovervåking. Det fremkommer i rapporten at det er mistanke om andre kilder enn Kollevågens avfallsdeponi til miljøgiftene ved Kolle 1 og 14. Miljødirektoratet tar dette til etterretning, men mener det er naturlig å tenke at dette område har vært sterkt påvirket av avfallsdeponiet over lang tid. Kolle 1 er et naturlig sedimentasjonspunkt for partikler fra indre del av Kollevågen, og kan ha fått tilførsel av miljøgifter både før forrige tildekking, under tiltakene da Kollevågen ble dekket til, samt i nyere tid som følge av at tildekkingen nå er skadet på flere steder. Det er viktig for en risikoanalyse å se på: Om det er ny tilførsel av miljøgifter fra indre del av Kollevågen som har ført til den forverrede sitasjonen i sedimentene sammenlignet med tiden rett etter forrige tildekking. Om det er «gammel» forurensing i sedimentene som har diffundert opp eller blitt ført til overflaten via bioturbasjon, slik at prøvene nå viser høye nivåer av PAH og tungmetaller. Dersom de forhøyede nivåene av miljøgifter skyldes nyere spredning fra indre del av Kollevågen (grunnet hull i tildekningen), kan de nye tiltakene i indre del bidra til å forbedre situasjonen også utenfor tildekkingen. Hvis det i stedet viser seg at det er gammel forurensing som er årsak til miljøgiftene, kan det ikke forventes at tilstanden vil bli bedre som følge av de foreslåtte tiltakene i indre del av Kollevågen. Risikoanalysen vil avgjøre om tiltak må vurderes, eller om området ikke utgjør en risiko, og om det er tilstrekkelig med fortsatt overvåking i nuværende situasjon. Ved fortsatt overvåking er det viktig at resultatene fra ulike år er sammenlignbare, slik at det kan oppdages om situasjonen forverres eller forbedres. Varsel Revidert tiltaksplan for indre Kollevågen I henhold til forvaltningsloven 16 varsler Miljødirektoratet at vi vurderer å pålegge Bergen kommune, med hjemmel i forurensningsloven 51, å utarbeide en revidert tiltaksplan som har til hensikt å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den forurensningen som har inntrådt slik at det ikke er fare for menneskelig helse og/eller miljø på kort eller lang sikt. Tiltaksplanen må utarbeides av et uavhengig firma med kompetanse innenfor fagfeltet. Eventuell supplerende prøvetaking og analyser skal gjennomføres i henhold til relevante norske eller internasjonale standarder. Vi ser det som naturlig at den reviderte tiltaksplanen tar utgangspunkt i tiltaksplanen av 2014, men at tiltakene beskrives på et høyere detaljnivå, slik det er skissert i 8

9 tiltaksplanen. Vi mener at den innsendte tiltaksplanen av 2014 ikke er på det detaljnivået som trengs for at Miljødirektoratet kan avgjøre hvilke tiltak som er best egnede for Kollevågen. Den reviderte tiltaksplanen vil erstatte søknad om tillatelse i fremdriftsplanen for Kollevågen. Krav til innhold i den reviderte tiltaksplanen skal som et minimum være: En redegjørelse for miljømål for området med mulige helse- og miljøkonflikter. Vi mener de foreslåtte miljømålene i oversendelsesbrevet med tiltaksplanen av 2014 er egnede, men at de trenger å kompletteres med operative mål i forbindelse med tiltak, og langsiktige mål som reduksjon av spredning til andre områder, samt tydelige definisjoner av hvilke områder som omfattes av miljømålene. Ønsket tilstandsklasse for den indre delen av Kollevågen, og begrunnelse for dette jf. vår veiledere "Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2012)" samt "Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007)". Redegjørelse for tiltakene i detalj. Dette innebærer en detaljert beskrivelse og vurdering av anbefalt og alternative oppryddingstiltak og miljøeffekter av disse. I tillegg til en detaljert beskrivelse av tildekkingsforslagene bør også fjerning av søppel ved de mest erosjonsutsatte områdene utredes. Begrunnelse og konklusjon for valg av anbefalt tiltak eller kombinasjon av tiltak- som bør gjennomføres samt kostnadsoverslag for disse. Prosjektbeskrivelse inkludert volumberegninger, tegninger og prosedyrer Framdriftsplan for arbeidet med å gjennomføre tiltaket. Redegjørelse for hva som blir iverksatt av kontroll, overvåkning og beredskap før, under og etter gjennomføringen av tiltaket. En vurdering av i hvilken grad de foreslåtte tiltakene vil bidra til å oppfylle miljømålet for vannforekomsten jf. krav i henhold til vannforskriften. Redegjørelse for hvordan rapportering av tiltakene og resultater skal gjennomføres. Nødvendig dokumentasjon skal vedlegges planen. Detaljnivået i tiltaksplanen må være av en slik grad at Miljødirektoratet kan vurdere om gjennomføring av tiltakene i planen vil gi et tilfredsstillende resultat. Frist for dette settes antakeligvis til 30. august

10 Sprednings- og risikoanalyse for ytre del av Kollevågen I henhold til forvaltningsloven 16 varsler vi at vi vurderer å pålegge Bergen kommune med hjemmel i forurensningsloven 51 å utarbeide en rapport som inneholder sprednings- og risikoanalyse av området utenfor tildekningen den ytre delen av Kollevågen, ved prøvestasjon Kolle 1 og 14. Varselet omfatter sprednings- og risikoanalyse, samt om nødvendig nye undersøkelser, som skal: vurdere alvorlighetsgraden av forurensningen i sedimentene, identifisere spredningen og avgrense utbredelsen av forurensningen identifisere årsaken til at konsentrasjonene av miljøgifter i sediment ved Kolle 1 har økt siden 2008, herunder om det er en pågående utlekking fra indre del av Kollevågen, gammel forurensing i sedimentene ved Kolle 1 eller om det kan finnes andre forklaringer vurdere om forurenset sediment medfører uakseptabel risiko i forhold til miljø og human helse foreslå et videre overvåkingsprogram (som strekker seg lenger enn forrige overvåkingsprogram) hvis risikoen ved å vente med/avstå fra tiltak vurderes som akseptabel Undersøkelsene, sprednings- og risikoanalyse må gjennomføres av et uavhengig firma med kompetanse innenfor fagfeltet. Undersøkelser og vurderinger må være i henhold til de retningslinjer og anbefalinger gitt i Miljødirektoratets veiledere "Risikovurdering av forurenset sediment" (TA- 2802/2011) og "Håndtering av sedimenter" (TA-2960/2012). Frist for rapportering av dette settes trolig til 31. desember Eventuelle kommentarer til dette varselet må sendes til Miljødirektoratet innen tre uker etter at varselet er mottatt. Vi tar gjerne imot tilbakemelding på fristene vi satt til de to forskjellige varslede påleggene. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Thomas Hartnik seksjonsleder Vanja Alling seniorrådgiver Kopi til: Askøy kommune Boks Kleppestø Bergen kommune Boks Bergen Fylkesmannen i Hordaland Postboks Bergen 10