Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Like dokumenter
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Framtidsscenarier for jordbruket

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Framtiden er elektrisk

BARNAS KLIMA - VÅR SAK! Bli med Besteforeldrenes klimaaksjon i kampen for å bremse global oppvarming

Slam karbonbalanse og klimagasser

Innspillsmøte om nasjonal ramme for vindkraft på land

Klima og skog de store linjene

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Miljø, forbruk og klima

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Klima, miljø og livsstil

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Kva skal vi gjere i Nordhordland?

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Korleis sikra berekraftig flaumsikring på Voss? Synnøve Kvamme Leiar av Naturvernforbundet Hordaland

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Varme i fremtidens energisystem

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Klimaproblemer etter min tid?

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Klima og energi i Trondheim kommune

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

BIOS 2 Biologi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Nytt fra klimaforskningen

Hvor står vi hvor går vi?

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Trenger verdens fattige norsk olje?

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Landbrukets klimautfordringer

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Forelesning i miljørett

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

Asker kommunes miljøvalg

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

Klimautfordringen globalt og lokalt

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Kolumbus AS. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Klima- og energiplan Akershus

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde

Transkript:

Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis

Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Det grønne skiftet: Det grønne skiftet er overgangen fra dagens fossildrevne samfunn til et moderne lavutslippssamfunn.

Det grønne skiftet Hvorfor:

Resultat så langt: https://vimeo.com/117570726

Uten kraftige kutt i utslippene av klimagasser vil du som er 16-19 år få følgende globale oppvarming: 1,5 grad når du er 25 år 2 grader når du er 40 år 3 grader når du er 60 år 4 grader når du er 80 år

+ 2 grader = En meget vanskelig verden Temperatur: Normal temperatur i Europa lik hetesommeren 2003. 50-100 ekstremvarme dager i tropene Hetebølger: Hetebølger i hele verden. Verst i tropene Matproduksjon: Under 80 %. Størst nedgang i tropene Natur: 25 % arter av planter og dyr tåler ikke + 2 grader Hav: Mindre fisk i tropisk hav Havstigning: 0,5-1 meter pr århundre opp til 4-6 meter Ekstremvær: Problematisk for alle Bo og leveområder: 1-2 milliarder mennesker kan ikke lenger bo i tropene.

Bo og leveområder: Nord Mellom Tropene Mellom s

Hvordan gir vi og Norge utslipp av klimagasser:

= 10,8 tonn CO2-ekv pr norske borger NRK viten sin klimakalkulator har med alle utslipp en person gir direkte gjennom sin hverdag og forbruk

Flere utslipp fra Norge pr år: 500 mill tonn = utslippene i utlandet ved forbrenning av norsk olje og gass 53,9 mill tonn CO 2 -ekv Offisielle Norske utslipp fra Norsk territorium Utslipp utenfor Norsk territorium? 5 mill tonn CO 2 -ekv Utslipp fra nordmenns flyreiser i utlandet Total sum = 123 tonn CO 2 -ekv pr norske borger 40-50 mill tonn= Utslipp fra norskeide båter i utenriksfart 10-15 mill tonn CO 2 -ekv Utslipp fra produksjon i andre land av forbruksvarer vi importerer

De fantastiske mulighetene i Det grønn skiftet

I løpet av 10 år kan Norge bytte ut alt vi bruker av olje og gass med: 30 TWh energisparing og energiøkonomisering: 30 TWh fra oppgradering og ny vannkraft: 30 TWh 5000 vindmøller på 3 MW = 12 stk pr kommune 30 TWh Solkraft, bergvarme og bioenergi

Utslipp transport

Paris-avtalen

Foreldregenerasjonen har økt utslipp i alle sine år:

Dette er hva foreldregenerasjonen lovet i Paris:

Klima-avtalen i Paris = generasjons-urettferdig Dette må dere gjøre for å holde oppvarmingen under 2 grader

Hvis foreldregenerasjonen skal være rettferdig:

Til dagens ungdom: Hvorfor aksepterer du at Norge bruker 250 milliarder kr på mer olje og gass? Hvorfor krever du ikke at foreldregenerasjonen starter Det grønne skiftet ordentlig - nå? Hvorfor holder du ikke grunnloven 112 opp foran øynene til de politikerne som ikke hører på deg: Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

+ 3 grader = En håpløs verden Temperatur: Normal temp i Europa = 2 grader over hetesommeren 2003 Hetebølger: Hetebølger i alle land. Verst i tropene Matproduksjon: Under 60 %. Størst nedgang i tropene Natur: 50 % arter av planter og dyr tåler ikke + 3 grader. Hav: 50 % mindre fisk Havstigning: 0,5-1 meter pr århundre Ekstremvær: Veldig problematisk for alle Tilbakekoblingene: Kraftig og økende varmepådriv

Tilbakekoblingene: Mer varme gir mer vanndamp i atmosfæren Is- og snøflater som erstattes av vann eller barmark Metan og CO 2 fra tundra og permafrost som tiner (Tundraen Inneholder 3 ganger mer karbon enn atmosfæren) Metanhydrat i arktisk hav (Omtrent like mye C i metanhydratene som i alle kjente reserver av fossil energi) Frigjøring av CO 2 fra natur og jord (Jord inneholder dobbelt så mye karbon som atmosfæren)

+ 3 grader = En håpløs verden Temperatur: Normal temp i Europa = 2 grader over hetesommeren 2003 Hetebølger: Hetebølger i alle land. Verst i tropene Matproduksjon: Under 60 %. Størst nedgang i tropene Natur: 50 % arter av planter og dyr tåler ikke + 3 grader. Hav: 50 % mindre fisk Havstigning: 0,5-1 meter pr århundre Ekstremvær: Veldig problematisk for alle Tilbakekoblingene: Kraftig og økende varmepådriv Bo og leveområder: Nord-s, Mellom nord og fjell

Bo og leveområder: Nord Mellom Her bor det svært få mennesker ved 3 graders global oppvarming Tropene Mellom s

4 grader = Det blir bare verre Temperatur: Normal temp i Europa 4 grader over hetesommeren 2003. Hetebølger: Hetebølger som verden aldri har opplevd. Verst i tropene Matproduksjon: 40-20 %. Natur: Svært ødelagt Hav: Lite fisk Havstigning: 0,5-1 meter pr århundre Ekstremvær: Ekstremt problematisk for alle Tilbakekoblingene: Styrer videre oppvarming. Bo og leveområder: Nord-s, og fjell

Bo og leveområder: Nord Mellom Her bor det svært få mennesker ved 4 graders global oppvarming Tropene Mellom s

Vi foreldregenerasjonen forurenser og forbruker hensynsløst Dere får problemene Det er ekstrem generasjons-urettferdighet

Kilde: Cicero 2016

Kilde: Cicero 2016