Åpent møte om sentrumsplanlegging i Sandnessjøen Rica Hotell den 24.11.09 17.00-19.30 Refererent: Ellen-Karin Kolle 1
Innledning og møteledelse ved leder i planutvalget: Bård Anders Langø Det ble orientert om mål med møtet, og det ble vist en Sandnessjøfilm. Innlegg ved landskapsarkitekt Hans Martin Aambø Aambø tok diplomoppgave ved Bergen Arkitekthøgskole i 2006 med Sandnessjøen som tema. Det ble orientert om dette prosjektet, der mennesket og landskapet stod i fokus. Det ble satt fokus på kvaliteter. Torget og parken ble framhevet som et kvalitetssted. Den gamle Ungdomshustomta som utkikkspunkt ble framhevet. Det ble videre orientert om prosjekt i London og Bergen, der grøntstruktur og vann sto i fokus. Aambø orienterte også om stedsutviklingsprosjekt på Geilo. Innlegg ved Mona Haugsjø Hadeland, Kompetansesenteret for distriktsutvikling på Tjøtta Det ble fokusert på at det blir stadig viktigere å skape attraktive regionsenter for å rekruttere ungdommen til å bli værende eller komme tilbake til området. Viktigheten av å forankre prosjektene i kommuneplanens strategidel ble fremhevet. Videre ble det lagt vekt på betydningen av å trekke barn og unge i planleggingen. Eksempler fra Hasvik i Finmark, Suldal kommune i Sogn og Fjordane og Flora kommune i Sogn og Fjordane ble presentert. Hadeland trakk fram følgende suksessformel for vellykket stedsutvikling: Befolkningsvekst + fortetting = Vellykket bærekraftig stedsutvikling Noen suksessfaktorer i stedsutviklingsprosjekter ble trukket fram: Mobilisering Forankring Eierskap Tydelige og realistiske mål Handlingsplan med milepeler Avklare roller Kobling mot andre prosjekter Formidling av aktivitet og resultater Noen metoder i arbeidet med slike prosjekter ble presentert: Verksteder og idedugnader Høring Spørreundersøkelser Bruk av sosial medier; Facebook, Twitter o.l Info via e-post, hjemmeside, annonser, brev Samspill med media 2
Orientering om planprosessen ved Ellen-Karin Kolle Plan for prosessen er behandlet av planutvalget, som er styringsgruppe for prosjektet. Prosessplanen er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Formål: Gjennomføre en åpen planprosess med bred deltagelse, slik at man oppnår felles forståelse for utfordringer og enighet om retningslinjer for Sandnessjøen sentrum. Resultatmål I løpet av 2010 skal retningslinjer for Sandnessjøen sentrum når det gjelder byggeskikk, byggehøyder, verneverdig bebyggelse, grøntstruktur, skilting m.m. behandles av planutvalget. En restaureringsplan for parken med fokus på leik skal være utarbeidet i løpet av 2010. Det skal utarbeides en tredimensjonell modell av sentrumsområdet som arbeidsgrunnlag i prosessen. I løpet av prosessen vil det bli invitert til verksteder og arbeidsmøter. Planutvalget som styringsgruppe skal gjøre prioriteringer underveis i prosessen. Innspill til planarbeidet Bård Anders Langø orienterte om målet med dette møtet er å motivere til en aktiv jobbing med sentrum. Han ba om konkrete innspill til planarbeidet. Synspunkter som kom fram i møtet Tårekanalen må realiseres. Dette vil gi liv i sentrum med en ekstra handlegate. Det ønskes leikeapparater i sentrum for å gjøre det mer attraktivt for barn og unge. Parkeringsplassen ved siden av Mathisen må oppjusteres, slik at denne ser skikkelig ut. Det ble stilt spørsmål ved hvordan alle innspillene i prosessen vil bli tatt vare på og fulgt opp. Til dette ble det orientert om at alle innspill i tilknytning til arbeidsverkstedene vil bli skrevet ned, og tatt med videre i prosessen. Planutvalget skal gjøre prioriteringer underveis i prosjektet. Det ble presisert at man skal ha en åpen planprosess med bred deltagelse. Innfallsportene til Sandnessjøen må forbedres. Syv Søstres gt som hovedtransportåre må markeres. Sjøbergs gt ser stygg ut, og må rustes opp. Det ble foreslått å snu kjøreretningen i Sjøbergs gt og å åpne Tårekanalen. 3
En realisering av Tårekanalen vil gjøre sentrumsområdet mer attraktivt. Flytting av Felleskjøpets virksomhet er viktig i den sammenheng. En moderne brannstasjon må bygges i Sandnesdalen. Det ønskes uterom som er skjermet for nordavind. Å kunne gå innendørs til rundkjøringa i Vågen er et ønske. Leikeområder innendørs ble etterlyst. Det må prioriteres å ruste opp innfallsportene til Sandnessjøen. Vågen, Havna og Småbåthavna ble her trukket fram som viktige. Det ble foreslått at man legger omdisponeringsforslag i bero inntil ny sentrumsplan er på plass. Det ble foreslått å åpne havnegata/ kirkeveien for biltrafikk. Kommunens kystbypreg må forsterkes. Tårekanalen må realiseres. Det ble stilt spørsmål ved hvor drosjesentralen skal være i framtida. Det er store ulemper med den midlertidige plassen som nå er i bruk. Veien forbi Slipen må åpnes. Det ble hevdet at det er for lite folk i sentrum. Man har for lite å tilby ungdommen. Sentrum må fortettes, og dette kan vanskelig gjøres uten at næringslivet er på banen. Man bør derfor være positiv til alt engasjement fra næringsaktørene. Det ble trukket fram at det er bekymringsverdig at det ikke er noen unge på møtet. Ungdommen må oppsøkes og inviteres med i prosessen. Arbeidsmøter må gjennomføres med dem. Det er viktig å skape en egen identitet i Sandnessjøen. Det ble tatt opp at Slipens virksomhet gjør det vanskelig å åpne gata her. Turistene spør etter steder å spise når de kommer til Sandnessjøen. Hurtigrutepassasjerene går en runde og tar bilde av forskjellig. Det ble hevdet at Sandnessjøen mangler helhet og estetikk, og byen må bli reinere og finere. Det må legges til rette for næringsliv i sentrum, og planene må være dynamiske. Man må få tak i ungdommen, og trekke dem med i arbeidet. Arealer som kan forskjønnes, må sikres. Det er kritikkverdig at friområdene nedbygges. 4
Det ble hevdet at sentrumsområdet bør utvides. Det ble foreslått å fryse tilstanden i sentrum inntil planen er vedtatt, slik at man blir enige om hva man vil med Sandnessjøen sentrum. Kultur, historie og identitet må vektlegges i planarbeidet. I tillegg må det jobbes for et multifunksjonelt sentrum. Vi har fått en rein og fin by, ble det hevdet. Utenforstående synes Sandnessjøen er fin. Vi må sette fokus på tilreisende som kommer sjøveien, og jobbe for en attraktiv kaikant. Sentrum er stort nok, og det er ikke trangt om plassen. Det ble vist til sentrumsplanarbeidet på 1990-tallet, der regionen ble trukket med i planarbeidet. Det er nyttig og avgjørende å få synspunkter fra folk utenfor Sandnessjøen i planprosessen. Det ble vist til prosessen i tilknytning til sentrumsplan av 1993, og hevdet at det må satses på bymessig fortetting av Sandnessjøen. Det er ønskelig at kommunenehuset ligger i sentrum. Det er gjort lite investeringer i sentrumsområdet og det er ikke er plassmangel. Forutsigbarhet er nødvendig i planlegging og forvaltning av sentrumsområdet. Flere trakk fram at man ser fram til den pågående prosessen med sentrumsplan. Ellen-Karin Kolle, 27.11.09 5