KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A OPPDRAGET NS 8401 kampflybase prosjekteringsgruppe 2 kontraktsnr. 852011
INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Om Forsvarsbygg kampflybase... 3 1.2 Kort om dette oppdraget... 3 1.3 Kort om tilgrensende prosjekteringskontrakter... 3 1.3.1 Prosjektering av planarbeid og bygg og anlegg for F35 og tilgrensende funksjoner... 3 1.3.2 Prosjektering av støytiltak... 4 2 ORIENTERING OM OPPDRAGET (KONTRAKTEN)... 4 2.1 Beskrivelse av de bygg og anlegg som skal prosjekteres... 4 2.2 Beskrivelse av opsjoner på andre bygg og anlegg... 4 2.3 Hva prosjekteringen skal lede til... 4 2.4 Krav til løsningsdokument... 5 2.5 Krav til forprosjekt... 5 2.5.1 Generelt... 5 2.5.2 Krav til alternativsvurderinger... 5 2.5.3 Oppbygging av forprosjektet... 6 2.5.4 Leveranser i forprosjektfasen:... 6 2.6 Krav til detaljprosjekt... 7 2.7 Oppfølging i utførelsesfasen... 7 3 KRAV TIL PROSJEKTERINGSGRUPPEN... 8 3.1 Prosjekteringsgruppen... 8 3.2 Disipliner i prosjekteringsgruppen i forhold til de enkelte delene av oppdraget.... 8 3.2.1 Prosjekteringsgruppen (PG)... 8 3.2.2 Prosjekteringsgruppeleder (PGL)... 8 3.2.3 Arkitekt (ARK)... 9 3.2.4 Rådgivende ingeniører (RI-x)... 9 3.3 Øvrige krav til prosjekteringen... 10 3.4 Kostnadsstyrt prosjektering... 11 3.5 Ansvarlig søker... 11 3.6 Avklaringer mot bruker... 11 3.7 Gjenbruk («Beste praksis»)... 11 4 ORGANISATORISKE FORHOLD... 11 4.1 Forsvarsbyggs organisasjonsplan... 11 4.2 Organisering av prosjekteringsgruppen... 13 4.3 Wildcard-ordning... 13 4.4 Tiltransport... 13 4.5 Møter/reiser... 13 5 ØKONOMISKE FORHOLD... 14 5.1 Honorarform... 14 5.2 Prisregulering... 14 5.3 Erstatningsansvar og forsikring... 14 6 FREMDRIFT OG TIDSFRISTER... 14 Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 2 av 14
1 INNLEDNING 1.1 Om Forsvarsbygg kampflybase Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg er en av Norges største eiendomsaktører, og totalleverandør av eiendomstjenester til Forsvaret. Nærmere informasjon om Forsvarsbygg finnes på www.forsvarsbygg.no. Forsvarsbygg Kampflybase er gitt i oppdrag å realisere kampflybase på Ørland med fremskutt beredskapsenhet på Evenes i tråd med departementets iverksettingsbrev for forsvarssektoren. Oppdraget omfatter nødvendig bygg og anlegg for å kunne ta imot overflyttet materiell og mannskap etter 2014, mottak av første F-35 høsten 2017, samt fullt utbygd base i løpet av 2019. Oppdraget i herværende kontrakt er nærmere beskrevet i det følgende. 1.2 Kort om dette oppdraget Det totale oppdraget i herværende kontrakt omfatter rådgivertjenester knyttet til prosjektering av bygg og anlegg som ikke inngår i de øvrige avtaler, se punkt 1.3. Oppdragsgiver skal til enhver tid være sikret nødvendige ressurser tilpasset de ulike prosjektfasene. Anskaffelsen gjelder dermed timehonorert oppdrag som gir tilgang på nødvendige ressurser til enhver tid. Den prosjekterende må påregne krav om utarbeidelse av styrende honorarbudsjett og rammer for enkeltprosjekter. Forsvarsbygg ønsker tilbud på plan- og prosjekteringsytelser som sikrer at alle Forsvarsbyggs krav ivaretas. Det er opp til den prosjekterende selv å identifisere hvilken kompetanse som er nødvendig for å nå kontraktens krav, men skal som minimum dekke de fagområder som fremgår av prisskjema i del I. Den prosjekterende må enten ha egen miljø/energi-koordinator og buildingsmart Manager, eller dekke funksjonene gjennom PGL eller innenfor et av de andre fagområdene. 1.3 Kort om tilgrensende prosjekteringskontrakter 1.3.1 Prosjektering av planarbeid og bygg og anlegg for F35 og tilgrensende funksjoner Forsvarsbygg kampflybase har i oktober 2012 inngått avtale om følgende prosjekteringsoppdrag med annen prosjekteringsgruppe (ALM = Asplan Viak/LPO Arkitekter/Multiconsult): 1. Arealplanlegging Ørland. HGP 2 skal utvides med utarbeidelse av løsningsdokument og planer for infrastruktur. Gjennomgang av HGP 1 og revisjon av denne. Reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) og innspill til øvrige planer. 2. Arealplanlegging Evenes. Tilbys som opsjon og skal ha samme innhold som basen på Ørland. Reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) og innspill til øvrige planer. 3. Prosjektering bygg Ørland. Prosjektering av utvalgte bygg knyttet til mottak av nye kampfly. Inklusive løsningsdokument og forprosjekt, med opsjon på detaljprosjekt, utarbeidelse av anbudsdokumenter og oppfølging i byggefase. 4. Prosjektering infrastruktur Ørland. Løsningsdokument og forprosjekt på teknisk infrastruktur med opsjon på detaljprosjekt, utarbeidelse av anbudsdokumenter og oppfølging i byggefase. Inkluderer flyoperative flater og tilhørende infrastruktur Planleggingsarbeidene som er gjennomført fram til april 2013 er i det vesentlige dokumentert gjennom: - Et program for utbyggingen på Ørland fra juni 2012 som omfatter en studie av rammeforutsetninger på stedet, en programanalyse og klarlegging av alternative prinsipper for utbygging. Dette arbeidet er formalisert som en helhetlig gjennomføringsplan fase 1 (HGP 1), i henhold til Forsvarsbyggs standarder. - Planprogram vedtatt av Ørland Kommune. - Utkast til helhetlig gjennomføringsplan fase 2 fra april 2013, utarbeidet av ALM. - Romprogram og romfunksjonsprogram for operative bygninger. Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 3 av 14
Helhetlig gjennomføringsplan som grunnlag for videre prosjektering skal foreligge i juli 2013. Konsekvensutredning og reguleringsplanarbeid pågår, med forutsetning om innsending av plandokumenter i løpet av 2013, og stadfestet reguleringsplan i september 2014. Prosjektering (løsningsdokument og forprosjekt) av kritiske bygg og anlegg startet 02.04.2013. 1.3.2 Prosjektering av støytiltak Kontrakten er ennå ikke utlyst. Den vil gjelde prosjektering av støytiltak på bygg, både innenfor og utenfor basen, og hvor slik prosjektering ikke inngår i annen avtale. 2 ORIENTERING OM OPPDRAGET (KONTRAKTEN) 2.1 Beskrivelse av de bygg og anlegg som skal prosjekteres Prosjekteringen omfatter i første rekke utarbeidelse av løsningsdokument (LD) og forprosjektdokument (FD) for delprosjekter med tilhørende tekniske anlegg som ikke er knyttet direkte til F-35 eller tilhørende operativ virksomhet. Pr i dag er oppdraget sammensatt av følgende lokaliserte delprosjekter (ikke utfyllende): Fasiliteter for felles rigg (kontorer, evt forlegning osv) Administrasjonsbygg/kontorer. Undervisningsarealer. Idrettshall. Befalsforlegninger. Mannskapsforlegninger. Boliger (inkl. evt reguleringsarbeid utenfor basen). Andre, mindre bygninger som ikke er definert p.t. Infrastruktur tilknyttet nevnte bygg og anlegg. Totalt sett omfatter oppdraget problemstillinger som krever kvalifisert personell innen de fleste faggrupper. Antatt kompetansebehov og ytelser som etterspørres er i dette konkurransegrunnlaget ordnet i forhold til oppdragets hoveddeler. Ettersom prosjektet utvikler seg kan det være mulig at det også vil bli behov for andre fagpersoner og miljøer enn de som her er etterspurt. Disse vil da bli innpasset i den prosjekteringsorganisasjonen som skal opprettes. Oppgavene antas i første omgang (4-6 mnd) å omfatte utredninger og prosjektering for rigg, kvarter/hybler og boliger for befal. Fra inngangen til 2014 antas behov for å starte opp prosjektering av ytterligere boforhold og øvrig bygningsmasse. Fullt pådrag for prosjekteringen som inngår i herværende forespørsel antas ikke å finne sted før Q3 i 2014. Endelige planer for øvrige bygg og anlegg er ikke konkludert pr dato. De bygg og anlegg som prosjekteres under denne avtalen antas å ha et totalt investeringsvolum på over en milliard. 2.2 Beskrivelse av opsjoner på andre bygg og anlegg Detaljprosjektering av ovennevnte bygg og anlegg inngår som ensidig opsjon. Likeså oppfølging i byggefase, ferdigstillelsesfase og reklamasjonsfase. Forsvarsbygg står fritt til å avgjøre om disse opsjonsytelsene skal utføres eller ikke, eller eventuelt settes bort til andre leverandører. 2.3 Hva prosjekteringen skal lede til Prosjekteringen skal lede til utarbeidelse av løsningsdokument og forprosjekt, med opsjon for detaljprosjektering og oppfølging i utførelses- og reklamasjonsfasen. Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 4 av 14
2.4 Krav til løsningsdokument Med grunnlag i krav- og behovsspesifikasjon utarbeides skisser for hvordan behovet i grunnlagsmaterialet kan tilfredsstilles innenfor den valgte lokaliseringen. Tomteforhold, infrastruktur, eksisterende bygninger, offentlige og militære restriksjoner mm., vil gi føringer til løsningsforslagene. Skissene skal vise ulike løsninger for hvordan bygningsmassen kan plasseres på området med etasjetall, hovedinngang, utvidelsesmuligheter, parkering og hvordan ny bygningsmasse eventuelt knyttes til eksisterende bygninger. Det skal vurderes minimum 3 alternative løsninger, hvorav 0-alternativet skal inngå. Tegninger skal skjematisk vise kontor-, støtte-, fellesarealer og spesial funksjoner og hvordan disse ligger i forhold til hverandre. Utredningen skal evaluere løsningsforslagene, og knytte kostnadsanslag til alternativene. Løsningsdokument skal gi anbefalinger om å videreføre ett eller flere alternativer. 2.5 Krav til forprosjekt 2.5.1 Generelt Forprosjektet skal som minimum innhold dokumentasjon tilsvarende de krav som plan og bygningsloven (pbl) med forskrifter og arbeidsmiljøloven med forskrifter stiller i forbindelse med søknad om rammetillatelse. 2.5.2 Krav til alternativsvurderinger Følgende alternativsvurderinger skal fremgå i forprosjektdokumentene. Dokumenteres med notater eller som vedlegg i henhold til oppdragsgivers mal for forprosjekt. Alternativvurderinger mht energi: En høyere energiklasse enn dagens forskriftskrav skal vurderes for alle byggeprosjekter. I prosjektdokumentasjonen skal det redegjøres for konsekvensene for årskostnaden, investeringskostnaden og FDVU-kostnadene ved å velge energiklasse TEK 10, B, A og ev passiv hus. Forskjellen i energiforbruk skal fremgå. Alternativsvurdering på hovedvalg Minimum ett av vurderte hovedvalg skal fremgå i forprosjektdokumentet. Det skal beskrives hvilke alternativ hovedløsning som er vurdert og gjennomført LCC-analyse av, samt nøkkeltall for vurderte alternativer. Følgende skal inngå i beskrivelsen; alternativer, investeringskostnad, levetid, FDVUkostnader og årskostnader for alternativene. FDVU-kostnader skal kvalitetssikres mot FB Utleie/Markedsområde. Alternativsvurdering dokumenteres med notat hvor en redegjør for vurderte alternativer med tilhørende LCC-analyse. Alternativsvurdering kan for eksempel omfatte: - valg av yttertak eller yttervegg - valg av innervegg - valg av vinduer - valg av dører - valg av våtromsløsninger/-system - valg av overflater på gulv (type belegg, alternativt flis, skifer, etc) - valg av løsninger for inngangsparti (2-trinns-, 3-trinnsløsninger) - valg av opphengsystem for tekniske løsninger - valg av el-system (svakstrøm) - valg av VVS-system - valg av utvendige overflater (grus, asfalt, belegningsstein) Andre alternativsvurderinger Andre alternativsvurderinger som er gjort i prosjektet, for eksempel til materialvalg, tekniske løsninger og lignende, skal beskrives og dokumenteres med LCC-analyse. Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 5 av 14
2.5.3 Oppbygging av forprosjektet Forprosjektet skal bygges opp i samsvar med oppdragsgivers mal for forprosjekt, med følgende omfang (ikke uttømmende): Planløsninger og eksteriører fastlegges Bygningsmessige og tekniske systemvalg og dimensjonering Material- og fargevalg på overordnet nivå Problemområder og typiske løsninger identifiseres og detaljeres Tekniske rom og føringsveier fastlegges Føringer over himlinger bestemmes og det foretas kollisjonskontroll Branntekniske løsninger Lyd- og akustikkvurderinger Vurdering av utendørs støy Geotekniske løsninger Bygningsfysiske løsninger Analyser av energibehov Trafikkanalyser for adkomstveier Sikringstekniske (sikkerhet og adgangskontroll) løsninger Krav til universell utforming vurderes og kontrolleres Byggautomatisering vurderes/analyseres. Valgte løsninger legges til grunn for prosjektering og tekniske spesifikasjoner og premisser avklares. Avklare IKT-infrastruktur Tekniske hovedsystemer med systemskjemaer, enlinjeskjemaer Analyse av reservekraftbehov Brannteknisk analyse og prinsippløsninger, systemer, risiko- og brannklasse Kalkyler og bistand til kostnadsstyrt prosjektering Avholde og delta i nødvendige møter med brukerne Møter med myndigheter Kvalitetssikring og fastlegging av areal- og kostnadsramme. Forprosjekttegninger med situasjons- og utomhusplaner, plantegninger, snitt og detaljer, fasader, perspektivtegning, 3D-visualiseringer og modeller, arealoppstilling med B/N-faktor, romskjema for kompliserte rom, oversikts- og systemtegninger. Eventuelle andre analyser/utredninger som oppdragsgiver finner det nødvendig å utarbeide 2.5.4 Leveranser i forprosjektfasen: I det etterfølgende er det satt opp eksempler (ikke uttømmende) på leveranser av tverrfaglig karakter i forprosjektfasen basert på tradisjonell leveranseform: Forprosjektdokument iht mal Situasjonsplan Tegninger av eksisterende bygg, rive- og ombyggingsplaner Oversiktsplan Etasjeplaner, snitt av kritiske områder, fasadeoppriss Takplaner med angivelse av avløp og fall Snitt gjennom typiske yttervegger fra fundament til gesims Snitt som viser typiske horisontale føringer for tekniske anlegg Eventuelle plan, snitt og oppriss av spesielle rom med inntegning av fast møblering Detaljer, horisontalt og vertikalt, av overganger, yttervegger/tak/himling/innervegger Fundamentering, bærende konstruksjoner og konstruktive utendørsarbeider Tilpasning mellom bygning og terreng skal vises Branntegninger (plan og snitt) Illustrasjoner i form av perspektivtegninger, databilder etc. Oversiktsplaner med infrastruktur i målestokk 1.2000 og 1:1000 Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 6 av 14
Landskapsplan i målestokk 1:500 Tometeknisk plan i målestokk 1:500 Snitt/oppriss i målestokk 1:500. Terrengarronderinger skal fremgå. Utforming av overgang ute/inne (planer og snitt) 1:20 Snitt av utendørs konstruksjoner som murer, kanter med mer Illustrasjoner, evt i form av perspektivtegninger eller databilder Kostnadsberegninger Energiberegninger LCC beregninger med alternativbetraktinger av viktige del-løsninger og helhet. Tegninger tekniske installasjoner Oversiktsplaner i målestokk 1:2000 og 1:1000 Plan- og profiltegninger i målestokk 1:1000 og 1:200 Situasjonsplan 1:500 på systemnivå Etasjeplaner 1:100 eller 1:200 som viser alle tekniske rom, utstyr, installasjoner, føringsveier, hovedkanaler, kanaler i sjakter (med riktig dimensjon) og punktplasser i typerom. Romskjemaer/tegninger for spesielle rom som viser alle tekniske arrangement, tilførsler, innredninger, møblering osv. Tekniske rom: snitt og teknisk møblering Stigeledningsskjemaer for elkraft og tele Flytskjemaer Prinsippskjemaer som viser grensesnitt mellom tekniske anlegg Snitt-tegninger som beskriver problematiske krysningspunkt for tekniske føringer Forhåndskonferanse med kommunen gjennomføres tidlig i fasen og inngår i arbeidet. Ferdig utgave av dokumentene, skal sendes til oppdragsgiver for kvalitetssikring og gjennomgang minimum 14 dager før endelig oversendelse. Den prosjekterende skal presentere forprosjektet og tilhørende skisser for oppdragsgivers arkitekturråd og teknisk kvalitetsgruppe (TKG) i Oslo. PGL og arkitekt må påregne å være tilstede. Den prosjekterende skal som del av forprosjektet delta i usikkerhetsanalysen. Analysen vil bli utført av spesialrådgiver som oppdragsgiver engasjerer. Den prosjekterende må påregne inntil 2 hele dager til dette arbeidet. Forprosjekt skal danne grunnlag for endelig beslutning, deriblant fastsetting av kostnadsramme, i Forsvarsdepartementet og i Stortinget. 2.6 Krav til detaljprosjekt Den prosjekterende skal med utgangspunkt i valgt løsning i godkjent forprosjekt, utarbeide detaljprosjekt. I utgangspunktet vil detaljprosjekt bli utarbeidet uten vesentlige endringer i planen fra forprosjektet. Valgt løsning kan bli bearbeidet med fokus på fleksibilitet/generalitet og elastisitet. Logistikk og delfunksjonenes plassering skal vurderes. Analyser knyttet til effektiv arealutnyttelse (brutto/netto flater) skal gjennomføres. Arkitektoniske løsninger og hovedprinsipper for fundamentering og tekniske løsninger vil i all vesentlighet bli gjennomført iht. forprosjektet. Prosjekt presenteres med tegninger, systembeskrivelse og illustrasjoner. Arealoppstilling, materialbeskrivelse og ytelsesangivelse skal utarbeides på romnivå. Det utarbeides tilbudsgrunnlag for entreprise på grunnlag av ferdig detaljprosjekt. Resultat fra risikovurdering av SHA iht. byggherreforskriften skal inngå. 2.7 Oppfølging i utførelsesfasen Oppfølging av prosjektet i utførelsesfasen med nødvendig komplettering av materiell, gjennomføring av endringssystem, møtedeltagelse, koordinering av FDV-dokumentasjon iht. del III C, og det som normalt tilhører aktivitetene til den prosjekterende i utførelsesfasen. Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 7 av 14
3 Krav til prosjekteringsgruppen 3.1 Prosjekteringsgruppen Betegnelsen Prosjekteringsgruppen brukes til å beskrive helheten i den kompetansen som tilbys. Prosjekteringsgruppen skal til enhver tid ha tilstrekkelig med ressurser med tilfredsstillende kompetanse for å løse de oppgavene som prosjektets utvikling krever. Prosjekteringsgruppen skal være beredt på samlokalisering. Eventuell samlokalisering avklares og avtales i forhold til endelig fremdriftsplan, omfang, sikkerhet og nærhetsbehov. I gjennomføringsfasen må det forventes behov for lokalisering av personell på Ørland (og eventuelt på Evenes, dersom dette blir aktuelt). Organisasjonskartet er en del av tilbudet, og vil kunne endres etter inngåelse av avtale. Slike endringer skal godkjennes av oppdragsgiver. Tilbudet skal omfatte noen sentrale kompetanser omtalt som nøkkelpersoner, jf prisskjema i konkurransegrunnlagets del I Det vil være anledning til å tilby samme ressurs til flere roller, eller flere ressurser til samme rolle, forutsatt at det redegjøres tilfredsstillende for hvordan dette løses operasjonelt. Tilbys flere ressurser til samme rolle vil man ved evalueringen legge til grunn gjennomsnittlig pris og gjennomsnittlig score på kompetanse. 3.2 Disipliner i prosjekteringsgruppen i forhold til de enkelte delene av oppdraget. Nedenstående disipliner med tilhørende arbeidsoppgaver er ikke utfyllende, og oppgavene kan være både mer begrenset og mer utfyllende avhengig av oppdragets størrelse, omfang og tidsplan. 3.2.1 Prosjekteringsgruppen (PG) Prosjekteringen skal ivareta lover, regler og generelle krav til prosjektering nedfelt i TEK10 og PBL, følgende punkter er beskrevet for å kartlegge arbeidsomfanget slik at prosjekteringsgruppen bedre kan høste nytteverdi ut fra hverandres arbeider underveis i prosessen. Forhold til militær sikkerhet skal spesielt ivaretas. Informasjon skal være ugradert dersom ikke annet er beskrevet. Prosjekthotell som tilfredsstiller FBs informasjonssikkerhetskrav med versjonshåndtering eller tilsvarende skal benyttes for kommunikasjon og informasjonsdeling. Det er en forutsetning at BIM benyttes i prosjektet Delta i prosesser som involverer framtidige brukere, oppdragsgiver og bygningsmyndigheter. Vurdere tidsplan og utarbeide framdriftsplan i samarbeid med byggherren og andre kontraktsparter. 3.2.2 Prosjekteringsgruppeleder (PGL) Prosjekteringsgruppeledelsen skal lede og koordinere det samlede prosjekteringsoppdraget, rådgivere og arkitekt og sikre at oppdraget gjennomføres etter gitte retningslinjer. PGL skal sørge for at organisasjonen ivaretar samarbeid i gruppen som skal føre til helhetlige løsninger. Etablere et strukturert opplegg for styring og kontroll av prosjekteringsarbeidet som skal sikre informasjonsflyten i prosjektet, sikre tverrfaglig koordinering, brukeravklaringer, kvalitetsstyring, kostnadsstyring og bruk av BIM. Implementere opplegg for sikring av graderte dokumenter i organisasjonen. Utarbeide framdriftsplaner og følge opp disse. Påse at det blir utarbeidet og følge opp dokumentplaner. Utarbeide rutiner og følge opp time- og kostnadsbudsjett for hele prosjekteringsgruppen. Utarbeide ansvarsmatrise for prosjektet. Utarbeide løsningsdokumenter og forprosjektdokumenter (etter Forsvarsbyggs maler) Ta initiativ til og delta i usikkerhetsanalyser Eventuelt være SHA-ansvarlig for prosjekteringsfasen Rapportere status månedlig for prosjekteringsarbeidet Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 8 av 14
3.2.3 Arkitekt (ARK) 1. Programmering Løsningsdokument Gjennomføre tomtevurdering som omfatter arkitektoniske kontekster, topografiske forhold, trafikale og andre infrastruktur-forutsetninger og klimatiske forhold. Vurdere eksisterende bygninger i forhold til brukbarhet, arkitektonisk kvalitet og byggeteknisk kvalitet. Vurdere behov formulert av bruker og utarbeide romprogram og arealoppgaver Gjennomføre mulighetsstudier og utarbeide alternative prinsippskisser Evaluere alternativer sett i forhold til brukbarhet, arkitektonisk kvalitet, teknisk kvalitet, energibruk og økonomiske konsekvenser (kostnadsoverslag). 2. Skisseprosjekt (som del av Løsningsdokumentfasen) Utarbeide skisseprosjekt dokumentert gjennom tegninger i minimum målestokk 1:200, nødvendige illustrasjoner, fysiske modeller og digitale modeller. Forsvarsbygg forutsetter bruk av BygningsInformasjonsModell (BIM) fra forprosjektfasen, men ser gjerne at en i skisseprosjektet også anvender BIM. Utarbeiding og evaluering av alternative løsninger i forhold til konstruksjon, tekniske løsninger og materialbruk sett i et livsløpsperspektiv. Gjennomføre enkle energiberegninger. Overordnede kalkyler. Være ansvarlig søker i forhold til Plan- og bygningsloven og gjennomføre forhåndskonferanse med myndighetene. 3. Forprosjekt Delta i utarbeidelse av forprosjektdokument Evaluere og ajourføre skisseprosjekt. Kvalitetssikre tegningsmateriale for eksisterende bygninger Bestemme arkitektoniske hovedprinsipper, konstruksjon, materialvalg og tekniske løsninger i samarbeid med andre rådgivere. Utarbeide alternative løsninger for kritiske punkter i prosjektet og vurdere konsekvensene av disse. Utarbeide komplett forprosjektmateriale ved bruk av BIM Utarbeide kostnadskalkyle for arkitektfagene Delta i usikkerhetsanalyse Revidere forprosjektet etter usikkerhetsanalysen 4. Detaljprosjekt Evaluere og ajourføre forprosjekt Følge opp og ajourføre fremdriftsplan, kvalitetsplan med sjekkliste for egne fag/arbeider og kontrollplan utarbeidet i henhold til Plan- og bygningsloven. Være ansvarlig søker i henhold til Plan- og bygningsloven. Sammenstille og utarbeide dokumentasjon/tegninger for offentlig saksbehandling, samt oppfølging av tillatelser.. Utarbeide fagmodell som kan brukes til å generere BIM. Utarbeide anbudstegninger generert fra fagmodell. Utarbeide anbudsmateriell med fagbeskrivelser tilpasset valgte entreprisemodeller Komplettere fagmodell og tegninger opp til arbeidstegninger. 3.2.4 Rådgivende ingeniører (RI-x) 1.Skisseprosjekt (Løsningsdokument) Delta i utarbeidelse av løsningsdokument (skisseprosjekt) ref. vedlegg Mal for løsningsdokument Utarbeide skisseprosjekt dokumentert gjennom tegninger i minimum målestokk 1:200.. Forsvarsbygg forutsetter bruk av BygningsInformasjonsModell (BIM) fra forprosjektfasen, men ser gjerne at en i skisseprosjektet også anvender BIM. Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 9 av 14
Utarbeiding og evaluering av alternative løsninger i forhold til konstruksjon, tekniske løsninger og materialbruk i et livsløpsperspektiv. Utarbeide overordnede dimensjoneringsgrunnlag. Kvalitetsikre løsninger med hensyn til byggbarhet Gjennomføre enkle energiberegninger. Overordnede kalkyler 2. Forprosjekt Delta i utarbeidelse av forprosjektdokument Evaluere og ajourføre skisseprosjekt. Kvalitetssikre tegningsmateriale for eksisterende bygninger Bestemme konstruksjon, materialvalg og tekniske løsninger i samarbeid med andre rådgivere. Utarbeide alternative løsninger for kritiske punkter i prosjektet og vurdere konsekvensene av disse. Utarbeide komplett forprosjektmateriale ved bruk av BIM Utarbeide kostnadskalkyle for de respektive fag Delta i usikkerhetsanalyse Revidere forprosjektet etter usikkerhetsanalysen 3. Detaljprosjekt Evaluere og ajourføre forprosjekt Følge opp og ajourføre fremdriftsplan, kvalitetsplan med sjekkliste for egne fag/arbeider og kontrollplan utarbeidet i henhold til Plan- og bygningsloven. Utarbeide fagmodell som kan brukes til å generere BIM. Utarbeide anbudstegninger generert fra fagmodell. Utarbeide anbudsmateriell med fagbeskrivelser tilpasset valgte entreprisemodeller Komplettere fagmodell og tegninger opp til arbeidstegninger. 3.3 Øvrige krav til prosjekteringen All prosjektering skal være i henhold til myndighetskrav og Forsvarets krav og være utført etter gjeldende normer, regler, norske og nødvendige internasjonale standarder. Forsvarets normalprosedyre for gjennomføring skal benyttes, her illustrert med figur for definisjonsfasen frem til ferdig forprosjektdokument (FD): Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 10 av 14
Forsvarsbygg har utarbeidet en rekke maler og anvisninger til bruk i prosjekteringen. Disse dokumentene skal benyttes i den grad de er relevante for oppdraget. Om det er avvik i prosjektet fra Forsvarsbyggs dokumenter, skal dette begrunnes. 3.4 Kostnadsstyrt prosjektering Kostnadsstyrt prosjektering skal utføres i alle faser, og prosjekteringsledelsen må i hver fase sørge for at kostnadene holdes innenfor angitt ramme. For å oppnå dette må det ved behov utredes alternative løsninger med angivelse av fordeler og ulemper, slik at det fremkommer et komplett beslutningsunderlag for byggherren, før de endelige valg treffes. Videre må det til enhver tid foreligge muligheter for reduksjon av kostnader ved alternative utførelser. Prosjekteringsgruppen skal i samarbeide med prosjekteringsledelsen opprette og vedlikeholde en kostnadsoversikt som skal sikre at prosjektet holdes innenfor kostnadsrammen. Kostnadsoversikten skal omfatte og kunne vedlikeholdes for alle deler av prosjektet. Prosjekteringsgruppen skal utarbeide kalkyler iht NS 3451 og NS3453 på 2-siffer (2-siffer-nivå må kunne dokumenteres på 3-siffer-nivå eller på tilsvarende måte) bygningsdelsnivå for entreprisekostnad og som grunnlag for byggherrens arbeid med prosjektkostnad, kostnadsramme og byggebudsjett. Prosjekteringsgruppen skal medvirke ved vurdering av risiko/usikkerhet knyttet til kalkyler og rammer. 3.5 Ansvarlig søker Den prosjekterende skal ivareta funksjonen som ansvarlig søker iht plan- og bygningsloven. 3.6 Avklaringer mot bruker Ved oppstart av hvert enkelt deloppdrag vil det bli holdt et oppstartsmøte der alle foreliggende data fra brukere, parallelle prosjekter etc. gjennomgås. Det må påberegnes en kontinuerlig dialog med bruker og prosjektledelsen hos oppdragsgiver. Disse vil bidra til avklaringer i forhold til behov, funksjon, standard og lignende. 3.7 Gjenbruk («Beste praksis») Prosjekteringsgruppen skal så langt det er mulig gjøre seg kjent med etablert «beste praksis» for ulike bygningstyper i Forsvaret, og benytte dette direkte eller som grunnlag der det er mulig. Det forutsettes at det ikke iverksettes nye utredninger, brukerprosesser eller designprosesser der det foreligger gode grunnlag for gjenbruk og standardisering. 4 ORGANISATORISKE FORHOLD 4.1 Forsvarsbyggs organisasjonsplan Forsvaret vil opprette en egen kontaktperson/organisasjon som representerer bruker og som koordineres mot prosjektleder. Det kan påregnes egne brukerrepresentanter for de enkelte delprosjekter. Foreløpig overordnet organisasjonsplan er vist i etterfølgende figur: Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 11 av 14
Direktør Kampflybase Olaf Dobloug Kommunikasjon Stab/ prosjektstyring Miljø Eiendom Plan-og prosjektering Utbygging Arealplanlegging Ørland Arealplanlegging Evenes Prosjektering Organiseringen fra nivå 3 vil bli tilpasset for det enkelte oppdrag. Pr. dato er denne organiseringen skissert som følger: Areal-planlegging Ørland Helhetsplan Regulering/ KU HGP Flyplass - masterplan Flystøyutrednin g Kulturminner Areal-planlegging Evenes Helhetsplan Regulering/ KU Plan/ prosjektering / utbygging Kap 1761 F-35 kampflybase Prosjektering/ utbygging Ørland Prosjektering / utbygging Evenes Bygg for F35 Infrastruktur Øvrige bygg/anlegg Boliger / kvarter Tilstedevakt Infrastruktur Skvadronbygg Bygg vedlikehold fly Infra for F-35 Infra for øvrige bygg Kontorer byggherre Brannøvingsfelt Befalsforlegnin g Mannskapforlegning Adm.bygg Øvrig EBA Hangarer Indrevakt F-35 Riggområde) Perimetersikring Baneforlengelse Forlegning- /kontor Boliger F 35 FLO Teknisk infra Taksebane Ammolager Ytrevakt Veier/plasser Omlegging vei f-16 Undervisningsbygg Varmgarasje Energiforsyning /-sentral Adm bygg Idrettshall Messe Varmlager Støytiltak private Støytiltak basen Kap. 1710 Omstilling luftvern/ baseforsvar Luftvern Baseforsvar Våpen/ kjøretøyverksted Undervisningsbyg g Adm bygg Forsyningsbygg Infrastruktur Øvrig fornyelse Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 12 av 14
4.2 Organisering av prosjekteringsgruppen Endelig og detaljert organisering skal tilpasses og etableres for det enkelte delprosjekt, og må påregnes tilpasset valgt gjennomføringsmodell og entreprisemodell for selve utbyggingen. Dette betyr at de prosjekterende må være forberedt på en organisering som spenner fra sterkt oppdelte, byggherrestyrte entrepriser til rene totalentrepriser, også med tiltransport av prosjekterende. Ved gjennomføringen av kontrakten er leverandøren forpliktet til å benytte de tilbudte navngitte fagansvarlige personer innenfor aktuelle fag til utførelsen av oppdraget, med mindre Forsvarsbygg på forhånd har akseptert bruk av annen ressurs med tilsvarende kompetanse. Ved utførelsen av oppdraget skal de fagansvarlige være Forsvarsbyggs kontaktpunkt i alle spørsmål som angår oppdraget. De fagansvarlige skal ha det overordnede ansvaret for kvalitet og utførelse av oppdraget innenfor sitt fagområde. De fagansvarlige kan benytte medarbeidere, herunder tegner/dak-operatører, fra eget firma, som sammen med, og under de fagansvarliges ansvar bistår i løsningen av deler av oppdraget. Leverandøren vil være ansvarlig for at medarbeiderne som benyttes har tilstrekkelig faglig kompetanse. Selv om det enkelte delprosjekt kan være av enkel karakter, har det totale prosjektet en størrelse og kompleksitet som stiller store krav til kompetanse og fleksible ressurser, samt ledelse, samarbeidsevne og kommunikasjon. I forbindelse med prosjektorganisasjonen skal det beskrives hvordan samarbeidet og informasjonsflyten planlegges gjennomført i prosjekteringsgruppen. Det forventes at det prosjekteres nøkterne og gode tekniske og økonomiske løsninger. Som støtte og diskusjonspartner til prosjekteringsgruppen vil følgende kompetanse kunne gjøres tilgjengelig fra byggherren ved behov (tjenestene skal ikke inngå i denne konkurransen): - Flyplassteknisk kompetanse - Generell militær kompetanse og spesiell luftforsvars- og kampflykompetanse - Sikkerhetskompetanse - Kompetanse innen Forsvarets IT-systemer og annen forsvarsteknisk infrastruktur. Forsvarsbygg forbeholder seg retten til å overføre enkelte andre fagområder innenfor dette oppdraget til annen kontraktspart dersom dette viser seg hensiktsmessig. 4.3 Wildcard-ordning Norske arkitekters landsforbund (NAL) har opprettet en Wildcard-ordning som har til formål å bidra til en mer mangfoldig og nyskapende arkitekturproduksjon i Norge. Betegnelsen Wildcard brukes om arkitektkontor i etablerings- eller oppbyggingsfasen. Disse kontorene omfatter underskogen av arkitektbedrifter som enda ikke har kommet i posisjon til å få oppdrag gjennom konkurransemarkedet. Forsvarsbygg oppfordrer tilbyderne til å vurdere om de ønsker å knytte til seg slike arkitektkontorer i denne kontrakten. Det presiseres at denne ordningen er frivillig. 4.4 Tiltransport Den prosjekterende kan tiltransporteres til en siderådgiver eller en totalentreprenør. Videre kan den prosjekterende kan få seg tiltransportert siderådgivere som blir han underrådgivere. 4.5 Møter/reiser Leverandørenes priser skal inkludere reiser tur/retur som angitt i konkurransegrunnlaget del I vedlegg 3 Prisskjema. Andre reiser skal godkjennes av Forsvarsbygg, og dekkes iht statens reiseregulativ, se nærmere om dette i konkurransegrunnlaget del II pkt 8.3. For reiser knyttet til eventuelle deloppdrag med avtalt fast pris, skal prisene inkludere reisekostnader, honorar for reisetid og honorar for tid på møte. Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 13 av 14
5 ØKONOMISKE FORHOLD 5.1 Honorarform Oppdraget honoreres etter medgått tid. Den prosjekterende plikter å utarbeide honorarbudsjett for ytelser som honoreres etter medgått tid, se konkurransegrunnlaget del II. Forsvarsbygg forbeholder seg retten til å avtale fast pris for deloppdrag innenfor kontraktsomfanget, basert på enhetspriser gitt i tilbudet. Forsvarsbygg vil også kunne trekke ut enkeltstående deloppdrag innenfor beskrevet omfang, og etablere egen konkurranse på prosjektering, totalentreprise eller tilsvarende dersom dette viser seg hensiktsmessig ut fra kapasitet, fremdrift, omfang eller markedsmessige forhold. 5.2 Prisregulering Prisene reguleres i samsvar med bestemmelsen i konkurransegrunnlaget del II. 5.3 Erstatningsansvar og forsikring For denne kontrakten gjelder det et utvidet erstatningsansvar sammenlignet med standard regulering i NS 8401 pkt 13.3 tredje ledd bokstav b. Dette skyldes omfanget av kontrakten, herunder at kontrakten skal benyttes for arbeider på mange bygg og anlegg. Det totale erstatningsansvar etter NS 8401 pkt 13.3 tredje ledd bokstav b er satt til 300 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det skal tegnes forsikring som dekker dette ansvaret, ref NS 8401 pkt 7.2 Forsikringen skal dokumenteres gjennom fremleggelse av forsikringsattest, se vedlegg til konkurransegrunnlaget del II. 6 FREMDRIFT OG TIDSFRISTER Forsvarsbygg har satt opp følgende foreløpige tidsplan for anskaffelsen; Aktivitet Tilbudsfrist 18.6.2013 Meddelelse om utfallet av konkurransen 1.7.2013 Karensperiode avsluttet 12.7.2013 Kontraktsinngåelse Dato Snarest mulig Oppstart av arbeidene August 2013 Ferdigstilt utbygging 2019 Det presiseres at framdriftsplanen er foreløpig og forutsetter at nødvendig finansiering blir bevilget. Den prosjekterende skal som en del av oppdraget stille nødvendige ressurser for å bidra til utarbeidelse av gjennomføringsplan og fremdriftsplan for det enkelte oppdrag. Når entreprenør er antatt skal det i samarbeid med entreprenør utarbeides en leveranseplan for bl.a. arbeidstegninger basert på det enkelte deloppdrags hovedfremdriftsplan. Leveransetidspunktene angitt i leveranseplanen vil være bindende og kan bli dagmulktbelagt. Tilpasset versjon av 3.5.2013 Side: 14 av 14