RNB 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Kommentarer fra KS pr 11. mai
Norge, annerledeslandet, men på en ny måte 2
Nedgangen er så langt først og fremst konsentrert til oljetilknyttede næringer og regioner 3
Ledigheten har økt i de fleste fylker, men av ulike årsaker 4
Ny tiltakspakke for Sør- og Vestlandet I alt 900 mill, herav 250 mill til kommunene fordeles på kommunene etter antall ledige utover 3,1 pst går til 64 kommuner, med 3,9 mill kr i snitt pr kommune samme ubyråkratiske ordning som i 2009 ingen søknadsprosess, enkel rapporteringsplikt, må settes i gang i løpet av året, ubenyttede midler inndras Kommunene i Rogaland og Agder hadde gjennom KS gitt innspill om mulige motkonjunkturtiltak på til sammen 4,6 mrd kroner 5
Finansdepartementet, Norges Bank og SSB venter fortsatt moderat og kortvarig nedgang 6
Kommunesektoren følger frontfagmodellen Årslønnsvekst, anslag 2016 2017 NHO: Industrien 2,4.. RNB 2016 2,4 2,8 KS: Kommunesektoren 2,4 2,2 Kommunesektoren har høyere lønnsvekst når industriens lønnsvekst snur nedover, men lavere lønnsvekst når den snur oppover følger av det å være «følger» Over tid har kommunesektoren hatt noe lavere årslønnsvekst enn industrien, men lik vekst i timelønnskostnader 7
Lave renter og høy lønnsvekst har gjort pensjon dyrere men nå er antakelig toppen passert Veksten i pensjonskostnader i 2015 ble 2 mrd kroner lavere enn budsjettert folketrygden dekker mer av uførepensjonene Effekten av lavere lønnsvekst er foreløpig motvirket av lavere rente Tilpasning av tjenestepensjonen til ny folketrygd var tema for lønnsforhandlingene, enighet om hovedprinsipper 8
Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006 etter flere svake år Større inntekter og lavere kostnader i 2015 kompensert for skattesvikt med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr pensjonskostnader ble 2 mrd lavere enn forventet Skatteanslaget for 2016 oppjustert med 0,7 mrd 9
Færre arbeidsinnvandrere har gitt lavere befolkningsvekst Befolkningsveksten har falt markert siste året nær 20.000 personer lavere enn i 2011-12 som tilsvarer tallet på flyktninger som kan få oppholdstillatelse i år En utfordring er at flyktninger ikke integreres like lett i arbeidsmarkedet og bidrar til økt produksjon krever mer offentlig innsats 10
Investeringer i kommunesektoren øker mer enn inntektsveksten, men mindre enn i staten De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep 11
Mange årsaker til høye investeringer og økende gjeld Sterk befolkningsvekst/sentralisering, investeringene kommer i forkant, men kompenseres først over tid Statlige satsinger, rentekompensasjonsordninger For lavt nivå på løpende vedlikehold Premieavviket binder egenkapital Nto driftsresultat for lavt for selv et normalnivå på investeringene Økt avdragstid, gjelda hoper seg opp Økte inntekter og lave renter har gjort gjeld lettere å bære har stimulert til økt lånefinansiering av investeringene 12
Rentebinding og renteeksponering en viss sårbarhet for renteuro Rentebærende fordringer og gjeld for kommunesektoren Mrd kr Sep 2015 Gjeld, utenom rentekomp. 362 - Fordringer inkl utlån 133 = Netto rentebærende gjeld 229 - Selvkostanlegg 60 = Nto renteeksponert gjeld 169 1 pst økt rente = 1,7 mrd 13
Norske renter falt i 2015, men økte for kommunene økte kapitalkrav, særlig for Kommunalbanken 14
Kredittforetakene taper terreng, markedslån vinner økt sårbarhet for finansiell uro 15
KOMMUNEØKONOMI
Kommuneprop. 2017 hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 3 ¾ - 4 Demografi 2,1 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3 Fylkesveier? Habilitering og rehabilitering? Sum utgifter 3,3 Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester 0,4 Mulig handlingsrom 0,1 0,3
Vekst i kostnadstunge tjenester 230 210 190 170 150 130 110 90 Utviklingen i ressurskrevende tjenester 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere 16-66 år
Økning i kommunesektorens handlingsrom med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst - iflg. KMD Mrd. kroner Vekst i frie inntekter 3¾ 4 - Merkostnader til demografi -2,1 - Merkostnader til pensjon -0,9 - Satsinger innenfor veksten i frie inntekter -0,3 Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav ½ ¾ + effektiviseringskrav 0,5 pst. 1,2 Økt handlingsrom med effektiviseringskrav 0,5 pst. 1¾ 2
INNTEKTSSYSTEMET
Kostnadsnøklene (1) Vektingen mellom delkostnadsnøkler skal oppdateres årlig KS-krav Kun én endring sammenliknet med høringsutkastet Dagens vekt på kriteriet for psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg opprettholdes i påvente av ytterligere utredninger Motsvares av tilsvarende nedvekting av innbyggere under 67 år Gir mindre omfordeling på pleie og omsorg enn høringsutkastet Det skal i en ny utredning også redegjøres for: Tilskudd til tidligere vertskommuner for institusjoner for psykisk utviklingshemmede, og deres pensjonsforpliktelser. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.
Kostnadsnøklene (2) Departementet skal også arbeide videre med delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp Herunder vurdere om det er mulig å konstruere et kriterium som fanger opp utfordringer ift rus og psykiatri Utdanningskriteriet skal fortsatt legges til grunn for beregningen av delkostnadsnøkkelen for barnehage flertallet av kommunene i høringen ønsket dette Det skal foretas ytterligere utredninger om kommunale veier kan inkluderes i kostnadsnøklene iflg KS krav
Fylkesvis omfordeling nye kostnadsnøkler Kommuner som kommer ut i pluss Kommuner som kommer ut i minus Netto Netto høring Ant komm Ant innb 1000 kr Per innb Ant komm Ant innb 1000 kr Per innb 1000 kr 1000 kr Østfold 15 278 252 75 247 270 3 10 272-2 090-203 73 157 55 195 Akershus 7 156 836 16 157 103 15 433 282-101 419-234 -85 261 33 784 Oslo 1 652 032-114 404 0-114 404 68 025 Hedmark 19 185 854 62 584 337 3 9 569-3 133-327 59 451 9 152 Oppland 25 186 741 78 151 418 1 2 054-738 -359 77 413 27 636 Buskerud 15 220 659 42 321 192 6 55 713-9 815-176 32 506 35 466 Vestfold 11 219 480 50 244 229 3 24 452-2 967-121 47 277 32 596 Telemark 16 164 334 32 405 197 2 7 830-3 391-433 29 014 6 831 Aust-Agder 11 81 503 15 330 188 4 33 868-4 548-134 10 782-606 Vest-Agder 14 173 543 23 063 133 1 8 405-2 223-264 20 840 1 263 Rogaland 9 80 994 25 729 318 17 387 782-90 161-233 -64 433 434 Hordaland 13 58 308 15 817 271 20 455 529-132 557-291 -116 740-130 663 Sogn og Fjordane 15 64 100 17 920 280 11 45 348-16 171-357 1 749-24 063 Møre og Romsdal 20 122 815 34 024 277 16 141 715-20 390-144 13 634-2 670 Sør-Trøndelag 10 36 211 12 604 348 15 274 611-40 697-148 -28 093-14 362 Nord-Trøndelag 15 61 262 14 510 237 8 74 835-9 171-123 5 339-37 214 Nordland 29 139 095 47 809 344 15 102 723-30 649-298 17 160-51 485 Troms 17 58 032 24 804 427 7 105 764-18 681-177 6 123-13 799 Finnmark 13 37 296 22 489 603 6 38 421-8 003-208 14 485 4 481 Sum 274 2 325 315 611 207 263 154 2 864 205-611 207-213 0 0
Vestfold: Omfordeling nye kostnadsnøkler (1) Antall Kriterier Vekting Sum Kriterier Vekting Per innb 1000 kr 1000 kr 1000 kr per innb per innb innb 0701 Horten 26 905 2 481 4 798 7 279 92 178 271 0702 Holmestrand 10 715 4 861 1 264 6 124 454 118 572 0704 Tønsberg 42 154 2 724 8 435 11 158 65 200 265 0706 Sandefjord 45 640-2 442 5 842 3 399-54 128 74 0709 Larvik 43 693-2 385 8 412 6 027-55 193 138 0711 Svelvik 6 597 1 732-671 1 060 262-102 161 0713 Sande 9 236 1 663-2 130-466 180-231 -50 0714 Hof 3 152 1 797-737 1 060 570-234 336 0716 Re 9 335-29 -2 009-2 038-3 -215-218 0719 Andebu 5 881 461-923 -462 78-157 -79 0720 Stokke 11 566 2 141-1 136 1 005 185-98 87 0722 Nøtterøy 21 615 6 354 540 6 894 294 25 319 0723 Tjøme 4 973 3 341 1 023 4 364 672 206 878 0728 Lardal 2 470 2 519-646 1 872 1 020-262 758 Vestfold 243 932 25 217 22 061 47 277 103 90 194 Ant komm Ant innb 1000 kr Per innb Innb/kom Kommuner i pluss 11 219 480 50 244 229 19 953 Kommuner i minus 3 24 452-2 967-121 8 151 Sum 14 243 932 47 277 194 17 424
Vestfold: Omfordeling nye kostnadsnøkler Grunn Pleie og Kommune Sosial Barne Barne Admin Sum 1000 kr skole omsorg helse hjelp vern hager inkl landbr k-nøkler 0701 Horten 4 624-980 2 262-2 767 1 752 517 1 871 7 279 0702 Holmestrand 1 889 182 1 088 1 570 98 1 100 197 6 124 0704 Tønsberg 7 953-4 029 1 400 1 703 720 353 3 059 11 158 0706 Sandefjord 4 567-4 692 2 819-4 560 2 734-1 146 3 678 3 399 0709 Larvik 4 921-4 797 3 610-1 238 1 254-948 3 225 6 027 0711 Svelvik 38 1 371 673-81 46-986 -2 1 060 0713 Sande -852 608 270 470-383 -183-396 -466 0714 Hof -383 495 481 809 70 211-624 1 060 0716 Re -1 594-267 -548 989-257 556-918 -2 038 0719 Andebu -691-153 -65 1 353-116 -344-447 -462 0720 Stokke 311 291-326 -260 367 649-28 1 005 0722 Nøtterøy 410-1 565 1 740-1 188 609 5 803 1 084 6 894 0723 Tjøme 963 1 583 1 053 678 368 8-290 4 364 0728 Lardal -345 1 074 499 887-25 709-927 1 872 Vestfold 21 810-10 878 14 958-1 634 7 238 6 301 9 481 47 277
Basistilskuddet og strukturkriteriet Halvparten av basistilskuddet vil bestå (6,6 mill i dagens system) Kommuner med gjennomsnittlig reiseavstand på under 25,4 km vil få trekk i den andre halvparten av basistilskuddet (6,6 mill) Trekket i basistilskudd tilbakeføres kommunene gjennom en oppblåsing av vektene på de øvrige kriteriene i de berørte sektornøklene Netto omfordelingsvirkninger halveres i forhold til høringsutkastet Kommuner som slår seg sammen i reformperioden vil få en kompensasjon for trekk i basistilskudd i perioden fra sammenslåing er vedtatt og frem til de mottar inndelingstilskudd som ny kommune KS s krav i høringen I 2017 gjennom skjønnstilskuddet Endelig modell legges frem i statsbudsjettet for 2017
Strukturkriteriet bør legges utenfor kostnadsnøkkelen (1) Fordeler ved å holde det utenfor kostnadsnøkkelen: Gjennomsiktig effekt Tydeliggjør at effekten er skjønnsmessig Berører ikke omfordelingen gjennom de objektive kriteriene i kostnadsnøkkelen Var KS s krav i høringen
Strukturkriteriet bør legges utenfor kostnadsnøkkelen (2) Ulemper ved å legge det inn i kostnadsnøkkelen: Effekten er ugjennomsiktig Undergraver objektiviteten i kostnadsnøklene Beregningen av frivillige smådriftsulemper er skjønnsbasert Jfr. siste endring fra fullt til halvt basistilskudd Kan gjøre at omfordelingen gjennom de øvrige kriteriene i kostnadsnøkkelen blir for sterk
Vestfold - netto omfordeling ved bruk av strukturkriteriet (beregnet utenfor kostnadsnøkkel) Kommune Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innb. Ny basistils kudd Andel av fullt nivå basis Tilbakeført frigjort beløp, kr 268 per Netto omfordeling ved bruk av struktur 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb 0701 Horten 1,86 7 635 0,537 7 202 607 23 0702 Hol mes tra nd 2,64 7 855 0,552 2 868-3 507-327 0704 Tøns berg 1,88 7 641 0,537 11 283 4 694 111 0706 Sa ndefjord 1,79 7 615 0,535 12 216 5 602 123 0709 La rvi k 3,22 8 018 0,563 11 695 5 483 125 0711 Svel vi k 5,31 8 602 0,605 1 766-3 862-585 0713 Sa nde 4,86 8 475 0,596 2 472-3 282-355 0714 Hof 8,39 9 464 0,665 844-3 921-1 244 0716 Re 6,10 8 822 0,620 2 499-2 909-312 0719 Andebu 7,57 9 235 0,649 1 574-3 420-582 0720 Stokke 3,45 8 080 0,568 3 096-3 053-264 0722 Nøtterøy 2,29 7 757 0,545 5 786-687 -32 0723 Tjøme 5,22 8 576 0,603 1 331-4 322-869 0728 La rda l 11,85 10 433 0,733 661-3 136-1 269 Akternativ struktur inn i nøkkelen, anslag på nivå 1000 kr kr per innb 530 20-3 525-329 4 553 108 5 604 123 5 564 127-3 842-582 -3 257-353 -3 866-1 227-2 882-309 -3 404-579 -3 156-273 -539-25 -4 323-869 -3 080-1 247
Vestfold netto utslag strukturkriteriet, kr per innbygger 30
Samlet utslag ny nøkkel med struktur (utenfor nøkkel) Kommune Utslag ny Utslag bruk av Samlet utslag kostnadsnøkkel strukturkriteriet med struktur 1000 kr kr per innb 1000 kr kr per innb 1000 kr kr per innb 1 2 3 4 5 6 Mulig justering hvis struktur i nøkkel 1000 kr kr per innb 7 8 0701 Horten 7 278 270 607 23 7 885 293 0702 Holmestrand 6 123 571-3 507-327 2 616 244 0704 Tønsberg 11 156 265 4 694 111 15 850 376 0706 Sandefjord 3 394 74 5 602 123 8 997 197 0709 Larvik 6 018 138 5 483 125 11 501 263 0711 Svelvik 1 055 160-3 862-585 -2 806-425 0713 Sande -466-50 -3 282-355 -3 749-406 0714 Hof 1 058 336-3 921-1 244-2 863-908 0716 Re -2 038-218 -2 909-312 -4 946-530 0719 Andebu -462-79 -3 420-582 -3 882-660 0720 Stokke 1 005 87-3 053-264 -2 048-177 0722 Nøtterøy 6 895 319-687 -32 6 208 287 0723 Tjøme 4 362 877-4 322-869 40 8 0728 Lardal 1 871 758-3 136-1 269-1 264-512 7 808 290 2 597 242 15 709 373 8 998 197 11 582 265-2 787-422 -3 723-403 -2 808-891 -4 920-527 -3 866-657 -2 150-186 6 356 294 39 8-1 208-489 31
Regionalpolitiske tilskudd (1) Nord-Norge-/Namdalstilskuddet og småkommunetilskuddet i Nord- Norge videreføres i et samlet tilskudd Sør-Norge-tilskuddet vris i retning av mer per innbygger og mindre per kommune og suppleres med småkommunetilskuddet Småkommunetilskuddet legges derved inn i de to andre tilskuddene og gis som en sats per kommune, med en forsiktig differensiering av satsene etter distriktsindeksen Departementet skal vurdere hvordan de regionalpolitiske tilskuddene kan målrettes bedre mot kommuner med reelle distriktsutfordringer, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Regionalpolitiske tilskudd (2) Det innføres en ny tilskuddsordning som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region Ordningen skal også omfatte kommuner som blir fra 9.000-10.000 innbyggere etter sammenslåing Det settes av 100 millioner til ordningen fra 2017 (halvårsvirkning). Departementet skal i statsbudsjettet for 2017 foreslå nærmere kriterier for tildeling og innretning, etter samråd med Venstre Storbytilskuddet videreføres: Det skal utredes en modell der storbytilskuddet tildeles etter flere kriterier enn antall innbyggere, og der tilskuddet gis dels som en andel pr kommune, og en andel pr innbygger Det skal særlig vurderes hvordan tilskuddet kan styrke storbyer som særlig rammes av oljeprisfall og omstilling av økonomien, herunder Stavanger og Bergen
Vestfold - utslag revisjon av distriktstilskudd og samlet utslag m kostnadsnøkkel/struktur Kommune 0701 Horten 0702 Holmestrand 0704 Tønsberg 0706 Sandefjord 0709 Larvik 0711 Svelvik 0713 Sande 0714 Hof 0716 Re 0719 Andebu 0720 Stokke 0722 Nøtterøy 0723 Tjøme 0728 Lardal Endr småkom- Endr distriktstil- Sum endr Tilbakeført Sum endring munetilskudd skudd Sør-Norge endring distriktstilsk i forhold til nivå 2016 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb 7 8 9 10 11 12 - - - 412 8 297 308 - - - 164 2 780 259 - - - 645 16 495 391 - - - 698 9 695 212 - - - 668 12 170 279 - - - 101-2 705-410 - - - 141-3 607-391 -2 737 - -2 737 48-5 552-1 761 - - - 143-4 803-515 - - - 90-3 792-645 - - - 177-1 871-162 - - - 331 6 538 302 - - - 76 116 23-2 737 - -2 737 38-3 963-1 605 Tapsskjønn 2011 1000 kr 13 - -1 900-14 100-5 300-12 000 - - - - - - - - -100 34
Skjønnstilskudd kompensasjon for tap v/forrige revisjon av inntektssystemet (400 mill. kroner) tas nå ut Kom i tillegg til INGAR. Siden dette er skjønnstilskudd dekker ikke INGAR tapet!
Selskapsskatt Regjeringen foreslår å utsette tilbakeføringen av selskapsskatten. For kommuner med et konjunkturutsatt næringsliv vil tilbakeføring av selskapsskatten i en situasjon med stor omstilling i næringslivet kunne medføre økt usikkerhet på inntektssiden. Regjeringen vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2018.
Inntektssystemet for fylkeskommunene Båt og ferje Kvalitetssikring av kriteriedata båt og ferje for 2017 Innslag av refusjonsordning i nåværende nøkkel - det er et forbedringsbehov Ekstern faglig utredning utlyst av KMD - leveres vinteren 2017 KS forventer at endringer i båt- og ferjenøkkelen kommer i Kommuneproposisjonen for 2018
Tjenesteområdene
Enkeltsaker med særlig oppmerksomhet Aktivitetsplikt fra 1.1.2017 og skal gjelde for de under 30 år 300 mill til rus - i frie inntekter Ingen opptrappingsplan på rehabilitering Mulig føring til hab/rehab av frie inntekter 39
Behov for mer tverrfaglighet i skolehelsetjeneste og helsestasjon Men staten endrer ikke den øremerkete ordningen Ordningen må kunne inkludere årsverk i ulike profesjoner o For eksempel miljøterapeuter, sosialfagslærere eller psykologer
«Ny» tilskuddsordning for heldøgns omsorg Krav om netto vekst i antall plasser for å utløse ressurser fra 2019 Overgangsordning i 2017 2018 Vesentlig at staten ikke krever tilbakebetaling ved kortere disponerings tid enn 30 år
Rett til heldøgns omsorg unødvendig rettighetsfesting Andøy kommune Asker kommune Bergen kommune Bærum kommune Eidsvoll kommune Fet kommune Fjell kommune Flesberg Kommune Flå kommune Fredrikstad kommune Gausdal kommune Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Grimstad kommune Halden kommune Hareid kommune Herøy kommune (M&R) Hole kommune Hurdal kommune Hå kommune Jevnaker kommune Kristiansand kommune Lier kommune Lillehammer Kommune Lindås kommune Lørenskog kommune Mandal kommune Midtre Gauldal kommune Molde kommune Naustdal kommune Nedre Eiker kommune Nes kommune (Akershus) Nes kommune (Buskerud) Nore og Uvdal kommune Nøtterøy kommune Oppegård kommune Osen kommune Osterøy kommune Overhalla kommune Ringebu Kommune Ringerike kommune Rollag kommune Røyken kommune Rælingen kommune Sande kommune (M&R) Sande kommune (Vestfold) Sandefjord kommune Sarpsborg kommune Songdalen kommune Sortland kommune Stord kommune Søgne kommune Sørum kommune Time kommune Tynset Kommune Tønsberg kommune Ulstein kommune Vaksdal kommune Vanylven kommune Vennesla kommune Volda kommune Ørsta kommune Øvre Eiker kommune Øyer kommune Ålesund kommune Kommuner som sier nei 42
Fosterhjemsomsorgen trenger et betydelig nasjonalt løft Det er knapphet på fosterhjem tilpasset barns behov Heving av standardsatsen er nødvendig for å rekruttere og beholde fosterhjem Staten må bekoste heving av standardsatsen
Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) KS mener betalingsplikt som virkemiddel ikke vil fremme samarbeid sykehus/kommuner Regjeringen utsetter betalingsplikten til 2018 KS forutsetter at kommunene styrkes kompetanse- og ressursmessig Stor usikkerhet knyttet til definisjonen av målgruppen og beregningsgrunnlaget for tilbudet
Plikt til øyeblikkelig hjelp psykisk helse og rus Uklart hvilke pasienter som vil være i målgruppen Akuttilbudet til DPS ene bør være utbygd før kommunale ø-hjelpsplasser Planarbeidet startet i mange kommuner, men vanskeliggjøres av manglende avklaring av målgruppe(r) finansiering
Over 70 pst av kommunene har dagaktivitetstilbud for personer med demens Men statens kriterium for måloppnåelse bør ikke bare være antall plasser
Forbedring i bostøtteordningen Positivt med ny mulighet til å inkludere personer i bokollektiv Fortsatt for lavt boutgiftstak Bra at staten følger opp kommunenes ønsker om samordning og sammenslåing av tilskuddsposter 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 9320 9130 6983 Gjenomsnittsleie og boutgiftstak 7620 7980 6 400 6 400 6 400 6320 5650 5 150 5 150 5 150 4670 Kilde SSB (leiemarkedsundersø Snittleie 2 roms Boutgiftstak 1 person
Integreringsmeldingen Regjeringen vil fortsatt stimulere til økt bosetting ved å videreføre ekstra engangstilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og ved høy bosetting for 2017 Men full-finansiering av utgifter til enslige mindreårige mangler Regjeringen ønsker en stykkprisordning istedenfor refusjon av barnevernsutgifter. KS er uenig
Bra med tidlig innsats i kvalifiseringen Asylsøkere med dokumentert identitet skal få arbeidstillatelse før asylintervjuet Alle asylsøkere skal ha 50 t samfunnskunnskap før norskopplæring Staten vil etablere forsøk med integreringstiltak må skje i regi av mottakene Dette er tiltak for raskere integrering, men hvem skal ha ansvaret? Vertskommunene må ikke pålegges mer arbeid enn de allerede har for personer i mottak
Kvalifisering, utdanning og sysselsetting: Viktigste tiltak Jobbsjansen utvides. 97 mill. til kommunene for å få innvandrerkvinner og ungdom i jobb. Ekstra år i grunnskolen for ungdom før overgang til videregående Mer arbeidspraksis i introduksjonsprogrammet mulig krav om at alle deltakere skal i arbeidspraksis Begrensede permisjonsrettigheter for kvinner i programmet tidligere tilbake og/eller program på deltid under permisjonen Programmet kan utvides inntil 4 år for enkelte grupper, som del av jobbsjansen
Grunnskolen Kompetanse for kvalitet: 300 flere studieplasser til videreutdanning av lærere - viktig stimulans Økt lærertetthet Effektforskning i ungdomstrinnet nyttig Tidlig innsats gjennom økt lærerinnsats i 1.-4.trinn er styrking, men ikke satsing Foto: U.dir
Barnehage Gratis kjernetid i barnehage for 2 og 3 åringer som er innvilget opphold i Norge Bidrar til inkludering Foto: NAFO/HiOA
Inntektsveksten gir ikke økt mulighet for å redusere etterslepet i vedlikehold - Nasjonalt program for innhenting av vedlikeholdsetterslep etter modell fra riksvegnettet? Vedlikeholdsetterslep på fylkesvei = 50-85 mrd
Kommunesektorens rolle i omstilling til lavutslippssamfunn «Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff.» Budsjettforlik høst 2015 Styreleder GM Helgesen, KS 18.05.2016
Implementering av vanndirektivet et «ikke-tema» i kommuneproposisjonen Budsjettkommentar 2015 Budsjettkommentar 2016 18.05.2016
Fortsatt behov for styrking av oppryddings- og sikringstiltak for flom, skred og overvann 3 500 000,00 3 000 000,00 2 500 000,00 2 000 000,00 1 500 000,00 Erstatninger/reparasjon Sikringsarbeid/forebygging 1 000 000,00 500 000,00 0,00 2011 2012 2013 2014-6,9 milliarder kroner til reparasjon - 0,775 milliarder til sikring - 40-100 milliarder i fremtidige skadekostnader? 18.05.2016
Kommuneloven: Viktige forslag bør støttes Ny formålsbestemmelse - vil styrke det kommunale selvstyret Lovfesting av sentrale elementer: kommunen eget rettssubjekt - ikke direkte underlagt staten kommunen kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar - alt som ikke er begrenset ved lov kommunens aktivitet bare kan begrenses gjennom lov ikke gjennom rundskriv, veiledninger, retningslinjer m.v. Lovfeste prinsipper for nasjonale myndigheter ift kommuner forholdsmessighetsprinsippet nærhetsprinsippet finansieringsprinsippet
Kommuneloven: Andre forslag som styrker selvstyret Lovfeste en ny og mer omfattende bestemmelse om internkontroll til erstatning for internkontrollregulering i særlovgivningen Statens egeninitierte lovlighetskontroll krever at «særlige grunner» foreligger Kommuners klageadgang mv ved pålegg på tilsyn gjort mer reell Styrke fylkesmannens rolle ved samordning av tilsyn
Ekstra
Forslag endringer i eiendomsskatteloven 1. Mulighet til å frita fritidsboliger for eiendomsskatt - I dag: Kan ikke skille mellom boligeiendom og fritidseiendom ved utskriving av eiendomsskatt. - Forslaget: Kommunestyret kan vedta at fritidsboliger skal være fritatt for eiendomsskatt i det tilfellet skatteplikten ellers omfatter boligeiendom. - Forslaget medfører også at føring i matrikkel skal være avgjørende for klassifisering av boligeiendom, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskattesammenheng. - Økonomiske og administrative konsekvenser: Vedtak om frivillig fritak vil redusere kommunens eiendomsskatteinntekter. Siden ordningen er valgfri kan ikke departementet uttale seg om provenyvirkninger. KS Eiendomsskatteforum antar reglene vil få noen administrative konsekvenser for kommunen ved endring av praksis for grensedragning mellom bolig- og fritidseiendom og næringseiendom. - Det er foreslått at endringene skal gjelde fra og med skatteåret 2017.
Forslag til endringer i eiendomsskatteloven 2. Innføring av maksimumssats på to promille ved første gangs utskriving av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger - I dag: Regnes ikke som første gangs utskriving av eiendomsskatt ved utviding av området for eiendomsskatt. Kommunen kan gi bolig- og fritidseiendommer maksimal promillesats (7) første gang det skrives ut skatt på slik eiendom dersom kommunen allerede bruker en slik sats på annen eiendom. - Forslaget: Laveste promillesats (2) må brukes første gang det skrives ut skatt på slik eiendom som følge av overgang til nytt utskrivingsalternativ. Skal sikre eiere av bolig- og fritidseiendommer en gradvis opptrapping av eiendomsskatt når kommunen allerede skriver ut eiendomsskatt. - Økonomiske og administrative konsekvenser: Forslaget kan få betydning for kommuner som allerede har eiendomsskatt, men ikke på bolig og fritidseiendom (gjelder 98 kommuner av 362 med eiendomsskatt). Forslaget vil medføre et potensielt inntektsbortfall frem til det år man innenfor lovens rammer kan benytte seg av maksimumssatsen. - Det foreslås at endringene skal gjelde fra og med skatteåret 2017.
RNB 2016 skattevekst Regjeringen varsler skattevekst i RNB med 700 mill kr 575 mill kommunene 125 mill fylkeskommune Regjeringen nedjusterer lønnsanslaget fra 2,7 til 2,4 prosent, men øker konsumprisindeksen fra 2,5 til 2,8 pst gir endring i deflator fra 2,7 til 2,6 I kroner 400 millioner
Engangstilskudd kommunalt vedlikehold 6 fylker fra Aust-Agder til Møre Romsdal 250 mill Nav statistikk: april 2016 3,1 pst ledige Tilskuddet fordeles til de kommunene som har høyere ledighet enn 3,1 pst. Fordeles med likt kronebeløp pr helt arbeidsledig person ut over landsgjennomsnittet Tilskuddet skal brukes på tiltak som settes i gang i 2016 og som kommer i tillegg til vedtatte tiltak i budsjettene for 2016 Enkel rapportering Sandnes ledighet på 5,5 pst 33,7 mill
Lave renter og fortsatt økende bruk av oljepenger stimulerer aktiviteten i økonomien 66
Økt arbeidsledighet gir lavere lønnsvekst og forbigående svekket kjøpekraft i år 67
«Det oppleves dermed som lite helhetlig at man i lovverket foreslår å fremheve separate deler av omsorgskjeden. Ved å legge til en egen rettighetsbestemmelse om heldøgns tjenester mener vi det kan oppfattes som et steg tilbake i forhold til utvikling av helse- og omsorgstjenestene» (Asker kommune) «Dersom pasienten kan gis et forsvarlig tilbud i eget hjem, bør pasienten ikke ha rett til vedtak om at neste tilbud er langtidsplass. Dette vil skape uklarhet overfor pasienter og pårørende, og det vil påføre kommunene store problemer i forhold til utleverte forpliktelse og administreringen av disse» (Ålesund kommune) «Å gi inntrykk av at man har skapt en ny rettighet uten at en ny rettighet er skapt vil være å forlede befolkningen, og kan bidra til økt konfliktnivå i en sårbar tid for pasienter og brukere» (Hurdal kommune) Opprettelse av ventelister er et tilbakeskritt til gammel praksis. En oversiktsliste har ikke noen praktisk betydning for om brukeren får sykehjemsplass eller ikke. For å sikre befolkningen gode tjenester må det være nok sykehjemsplasser eller boliger, og nok personell. Det er det som er virkeligheten for den enkelte. (Vennesla kommune) 68
Videregående opplæring Øremerket tilskudd på 15 mill til tilbud for permitterte og oppsagte lærlinger positivt på tross av øremerking Foto: www.ambulanse.no Ingen økning av lærlingtilskuddet 2,5 millioner til World Skills Norway positivt at regjeringen viderefører støtten Foto: World Skills Martin Østnor og Jenny Marlen S. Fossan