RNB 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Kommentarer fra KS. Sigmund Engdal, Stavanger 31. mai 2016

Transkript

1 RNB 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Kommentarer fra KS Sigmund Engdal, Stavanger 31. mai 2016

2 Norge, annerledeslandet, men på en ny måte 2

3 Finansdepartementet, Norge Bank og SSB venter fortsatt moderat og kortvarig konjunkturnedgang 3

4 Men nedgangen har nok blitt kraftigere enn man forventet 4

5 Ledigheten har økt i de fleste fylker, men av ulike årsaker 5

6 Færre arbeidsinnvandrere har gitt lavere befolkningsvekst Befolkningsveksten har falt markert siste året nær personer lavere enn i som tilsvarer tallet på flyktninger som kan få oppholdstillatelse i år En utfordring er at flyktninger ikke integreres like lett i arbeidsmarkedet og bidrar til økt produksjon krever mer offentlig innsats 6

7 Ny tiltakspakke for Sør- og Vestlandet I alt 900 mill, herav 250 mill til kommunene fordeles på kommunene etter antall ledige utover 3,1 pst går til 64 kommuner, med 3,9 mill kr i snitt pr kommune samme ubyråkratiske ordning som i 2009 ingen søknadsprosess, enkel rapporteringsplikt, må settes i gang i løpet av året, ubenyttede midler inndras Kommunene i Rogaland og Agder hadde gjennom KS gitt innspill om mulige motkonjunkturtiltak på til sammen 4,6 mrd kroner Kilde: KMD 7

8 KOMMUNEØKONOMI

9 Kommunesektoren som helhet var ved utgangen av 2015 ikke rammet av nedgangen, snarere tvert imot Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006 etter flere svake år Større inntekt/lavere kostnad kompensert for skattesvikt med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr pensjonskostnader 2 mrd mindre enn forventet Skatteanslaget for 2016 oppjustert med 0,7 mrd 9

10 Investeringer i kommunesektoren øker mer enn inntektsveksten, men mindre enn i staten De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep 10

11 Kredittforetakene taper terreng, markedslån vinner økt sårbarhet for finansiell uro 12

12 Revisjon av finansforskriften Presiserer kommunestyret/fylkestingets ansvar for å sette rammene også for fylkeskommunenes kortsiktige lånefinansiering Adgangen til å ta opp slike lån må ligge i finansreglementet Klarere krav til å vise refinansieringsrisikoen ved korte lån Lån som forfaller og skal refinansieres innen 12 måneder må vises i rapporteringen til kommunestyret/ fylkestinget Presiseres at refinansieringsrisiko inngår i vurderingen av finansiell risiko og i oppfølgingen/risikohåndteringen Mest likvide Kassse bank ekskl omløpsmidler andel Kommune Sertifikatlån ubrukte lånemidler sertifikatlån 1111 Sokndal ,02 % 1102 Sandnes ,52 % 1103 Stavanger ,24 % 1127 Randaberg ,33 % 1121 Time ,08 % 1124 Sola ,80 % 1114 Bjerkreim ,85 % 1120 Klepp VG ,89 % NrK

13 Refinansieringsrisiko (tabell forrige lysark) 14

14 Kommuneprop hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 3 ¾ - 4 Demografi 2,1 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3 Fylkesveier? Habilitering og rehabilitering? Sum utgifter 3,3 Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester 0,4 Mulig handlingsrom 0,1 0,3

15 Merverdiavgiftskompensasjon «Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2017» EY sin vurdering: o Skatteetatens tolkning og praktisering av regelverket for streng. o I tillegg er Skatteetatens krav om dokumentasjon om enkeltvedtak svært vanskelig å praktisere for kommunene. EY sin vurdering: o Basert på rettskildene er skatteetatens tolkning og praktisering av regelverket for streng 17

16 Tjenesteområdene

17 Integreringsmeldingen Regjeringen vil fortsatt stimulere til økt bosetting ved å videreføre ekstra engangstilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og ved høy bosetting for 2017 Men full-finansiering av utgifter til enslige mindreårige mangler Regjeringen ønsker en stykkprisordning istedenfor refusjon av barnevernsutgifter. KS er uenig

18 Rett til heldøgns omsorg unødvendig rettighetsfesting Andøy kommune Asker kommune Bergen kommune Bærum kommune Eidsvoll kommune Fet kommune Fjell kommune Flesberg Kommune Flå kommune Fredrikstad kommune Gausdal kommune Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Grimstad kommune Halden kommune Hareid kommune Herøy kommune (M&R) Hole kommune Hurdal kommune Hå kommune Jevnaker kommune Kristiansand kommune Lier kommune Lillehammer Kommune Lindås kommune Lørenskog kommune Mandal kommune Midtre Gauldal kommune Molde kommune Naustdal kommune Nedre Eiker kommune Nes kommune (Akershus) Nes kommune (Buskerud) Nore og Uvdal kommune Nøtterøy kommune Oppegård kommune Osen kommune Osterøy kommune Overhalla kommune Ringebu Kommune Ringerike kommune Rollag kommune Røyken kommune Rælingen kommune Sande kommune (M&R) Sande kommune (Vestfold) Sandefjord kommune Sarpsborg kommune Songdalen kommune Sortland kommune Stord kommune Søgne kommune Sørum kommune Time kommune Tynset Kommune Tønsberg kommune Ulstein kommune Vaksdal kommune Vanylven kommune Vennesla kommune Volda kommune Ørsta kommune Øvre Eiker kommune Øyer kommune Ålesund kommune Kommuner som sier nei 20

19 «Det oppleves dermed som lite helhetlig at man i lovverket foreslår å fremheve separate deler av omsorgskjeden. Ved å legge til en egen rettighetsbestemmelse om heldøgns tjenester mener vi det kan oppfattes som et steg tilbake i forhold til utvikling av helse- og omsorgstjenestene» (Asker kommune) «Dersom pasienten kan gis et forsvarlig tilbud i eget hjem, bør pasienten ikke ha rett til vedtak om at neste tilbud er langtidsplass. Dette vil skape uklarhet overfor pasienter og pårørende, og det vil påføre kommunene store problemer i forhold til utleverte forpliktelse og administreringen av disse» (Ålesund kommune) «Å gi inntrykk av at man har skapt en ny rettighet uten at en ny rettighet er skapt vil være å forlede befolkningen, og kan bidra til økt konfliktnivå i en sårbar tid for pasienter og brukere» (Hurdal kommune) Opprettelse av ventelister er et tilbakeskritt til gammel praksis. En oversiktsliste har ikke noen praktisk betydning for om brukeren får sykehjemsplass eller ikke. For å sikre befolkningen gode tjenester må det være nok sykehjemsplasser eller boliger, og nok personell. Det er det som er virkeligheten for den enkelte. (Vennesla kommune) 21

20 Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) KS mener betalingsplikt som virkemiddel ikke vil fremme samarbeid sykehus/kommuner Regjeringen utsetter betalingsplikten til 2018 KS forutsetter at kommunene styrkes kompetanse- og ressursmessig Stor usikkerhet knyttet til definisjonen av målgruppen og beregningsgrunnlaget for tilbudet

21 Plikt til øyeblikkelig hjelp psykisk helse og rus Uklart hvilke pasienter som vil være i målgruppen Akuttilbudet til DPS ene bør være utbygd før kommunale ø-hjelpsplasser Planarbeidet startet i mange kommuner, men vanskeliggjøres av manglende avklaring av målgruppe(r) finansiering

22 «Ny» tilskuddsordning for heldøgns omsorg Krav om netto vekst i antall plasser for å utløse ressurser fra 2019 Overgangsordning i Vesentlig at staten ikke krever tilbakebetaling ved kortere disponerings tid enn 30 år

23 Fra Adressa: Trondheim kan tape 100 millioner : Et nytt regelverk for investeringstilskudd til sykehjem kan gjøre at Trondheim taper mer enn 100 millioner kroner neste fireårsperiode. Trondheim har vært den byen i Norge som har bygget flest nye heldøgns omsorgsplasser for eldre de senere årene. Dette har de fått store bidrag fra staten for. Samtidig har Trondheim lagt ned mange plasser som har vært utrangert. Fra nå av vil man få tilskudd på netto antall plasser. Det vil gi mye mindre penger i kassa for en kommune som fortsatt har rask utbyggingstakt på sykehjemsplasser. For samtidig som nye har blitt etablert, har man lagt ned gamle plasser. - Det gir nesten to millioner kroner for hver sykehjemsplass og 1,6 millioner for omsorgsboliger. Nå vil man bare få dette tilskuddet for netto økning i sykehjemsplasser, ikke når man rehabiliterer gamle plasser. Dermed vil finansieringen av slike investeringer bli mye dyrere for Trondheim, sier seniorrådgiver Einar Spjøtvoll i Trondheim kommune.

24 Inntektssystemet

25 Basistilskuddet og strukturkriteriet Halvparten av basistilskuddet vil bestå (6,6 mill i dagens system) Kommuner med gjennomsnittlig reiseavstand på under 25,4 km vil få trekk i den andre halvparten av basistilskuddet (6,6 mill) Trekket i basistilskudd tilbakeføres kommunene gjennom en oppblåsing av vektene på de øvrige kriteriene i de berørte sektornøklene Netto omfordelingsvirkninger halveres i forhold til høringsutkastet Kommuner som slår seg sammen i reformperioden vil få en kompensasjon for trekk i basistilskudd i perioden fra sammenslåing er vedtatt og frem til de mottar inndelingstilskudd som ny kommune KS s krav i høringen I 2017 gjennom skjønnstilskuddet Endelig modell legges frem i statsbudsjettet for 2017

26 Strukturkriteriet bør legges utenfor kostnadsnøkkelen Fordeler ved å holde det utenfor kostnadsnøkkelen: Gjennomsiktig effekt Tydeliggjør at effekten er skjønnsmessig Berører ikke omfordelingen gjennom de objektive kriteriene i kostnadsnøkkelen Var KS s krav i høringen

27 Illustrasjon av ny kostnadsnøkkel, uten og med bruk av struktur i nøkkelen Utgiftsutjevningen i IS Ny Kriterium Kostnadsnøkkel 2016 uten struktur Mulig kostnadsnøkkel 2016 med struktur Avvik Innbyggere 0-1 år 0,0052 0,0053 0,0001 Innbyggere 2-5 år 0,1437 0,1439 0,0002 Innbyggere 6-15 år 0,2638 0,2653 0,0015 Innbyggere år 0,0218 0,0221 0,0003 Innbyggere år 0,1001 0,1017 0,0016 Innbyggere år 0,0549 0,0555 0,0006 Innbyggere år 0,0762 0,0766 0,0004 Innbyggere 90 år og over 0,0384 0,0386 0,0002 Basiskriteriet 0,0244 0,0189-0,0055 Sone 0,0101 0,0102 0,0001 Nabo 0,0101 0,0102 0,0001 Landbrukskriteriet 0,0022 0, Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0071 0, Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0487 0, Ikke-gifte 67 år og over 0,0455 0,0457 0,0002 Dødlighetskriteriet 0,0455 0,0457 0,0002 Uføre år 0,0058 0, Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0076 0, Opphopningsindeks 0,0086 0, Aleneboende 0,0174 0, Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,0159 0, Lavinntektskriteriet 0,0099 0, Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0177 0, Innbyggere med høyere utdanning 0,0194 0, SUM 1,0000 1,0000 0,

28 Rogaland gradert basistilskudd Fullt Nytt nivå gradert Tilbakeført fra bas is tils kudd bas is frigjordt ramme Netto utslag struktur 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb 1101 Eigers und Sandnes Stavanger Hauges und Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjes dal Sola Randaberg Fors and Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennes øy Kvitsøy Bokn Tys vær Karmøy Utsira Vindafjord ROGALAND Alternativ struktur innenfor kostnadsnøkkel anslag

29 Kostnadsnøklene Vektingen mellom delkostnadsnøkler oppdateres årlig KS-krav Kun én endring sammenliknet med høringsutkastet Vekten på kriteriet for psykisk utviklingshemmede over 16 år i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg videreføres på 2016 nivå i påvente av utredninger Motsvares av tilsvarende nedvekting av innbyggere under 67 år I tråd med høringsforslaget erstattes urbanitetskriteriet med aleneboende år i sosialnøkkelen, og utdanningskriteriet videreføres i barnehagenøkkelen

30 Pleie- og omsorgsnøkkelen utslag av avtalen på Stortinget sammenlignet med høringsforslaget (mill. kr.) Kommune Indeks PU Indeks 0-66 år Utslag økt vekt PU Utslag redusert vekt 0-66 år Netto utslag endret vekting PU Mill. kroner Mill. kroner Mill. kroner EIGERSUND 1,27 1,01 2,9-0,1 2,8 SANDNES 0,75 1,05-13,4-2,6-16,0 STAVANGER 0,65 1,04-33,2-3,3-36,6 HAUGESUND 1,13 1,01 3,5-0,3 3,2 SOKNDAL 1,35 0,98 0,8 0,1 0,9 LUND 0,94 1,00-0,1 0,0-0,1 BJERKREIM 0,69 1,03-0,6-0,1-0,7 HÅ 0,73 1,04-3,5-0,5-4,1 KLEPP 0,80 1,04-2,7-0,6-3,2 TIME 0,82 1,04-2,4-0,5-2,9 GJESDAL 0,81 1,07-1,6-0,6-2,2 SOLA 0,67 1,05-6,2-0,9-7,1 RANDABERG 1,02 1,03 0,2-0,3-0,1 FORSAND 2,07 1,01 0,9 0,0 0,9 STRAND 1,14 1,02 1,2-0,2 1,1 HJELMELAND 0,61 0,98-0,8 0,0-0,7 SULDAL 1,29 0,97 0,8 0,1 0,9 SAUDA 1,36 0,95 1,2 0,2 1,4 FINNØY 0,87 0,99-0,3 0,0-0,3 RENNESØY 0,40 1,05-2,0-0,2-2,2 KVITSØY 0,00 0,94-0,4 0,0-0,3 BOKN 1,29 0,96 0,2 0,0 0,2 TYSVÆR 0,92 1,02-0,6-0,1-0,8 KARMØY 1,07 1,01 2,0-0,3 1,8 UTSIRA 2,65 0,98 0,2 0,0 0,3 VINDAFJORD (ny) 0,86 1,00-0,9 0,0-0,8 ROGALAND -54,7-10,1-64,8

31 Videre arbeid med kostnadsnøklene Pleie og omsorg: Pu- kriteriet Sosialtjenester - vurdere om det er mulig å konstruere et kriterium som fanger opp utfordringer innen rus og psykiatri Nye tjenester - utrede om kommunale veier kan inkluderes i kostnadsnøklene KS krav

32 Rogaland utslag revidert kostnadsnøkkel, kr per innbygger (utenom strukturkriteriet) Utslag ny kostnadsnøkkel 1000 kr kr per innb 1101 Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord ROGALAND Utslag gradert basis Samlet utslag med gradert basis 1000 kr kr per innb 1000 kr kr per innb Mulig justering hvis gradert basis i nøkkel

33 Regionalpolitiske tilskudd Eget småkommunetillegg i nye Nord-Norgetilskudd, og Sør-Norge tilskuddet gradert etter distriktsindeksen (0,5 til fullt tilskudd) I Sør-Norge-tilskuddet er kommunesatsene redusert med cirka 60 pst, mens innbyggersatsene er økt med 55 pst Vekstkommunetilskudd vekstgrense redusert til 1,4 pst Storbytilskudd videreføres, men utrede flere kriterier Ny tilskuddsordning kommuner som slår seg sammen og dermed sterkere tyngdepunkt i sin region (fra innb) Departementet skal vurdere hvordan de regionalpolitiske tilskuddene kan målrettes bedre mot kommuner med reelle distriktsutfordringer

34 Rogaland - utslag revisjon av distriktstilskudd Endr småkom- Endr distriktstil- Sum endr Tilbakeført distrik Sum distrikt Kommune munetilskudd skudd Sør-Norge endring via innb. Tilskudd netto 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord

35 Skjønnstilskudd kompensasjon for tap v/forrige revisjon av inntektssystemet (400 mill. kroner) tas nå ut 1000 kroner kr per innb LOPPA KÅFJORD SKJERVØY KVITSØY TJELDSUND RØST KVÆNANGEN GRANE LUND IBESTAD BEIARN ROLLAG AUSTRHEIM VÅGSØY VERRAN NAMDALSEID LINDÅS MÅSØY SULA LØDINGEN kroner kr per innb BERGEN STAVANGER TRONDHEIM ÅLESUND BÆRUM TØNSBERG LARVIK KRISTIANSUN LINDÅS LEVANGER HAUGESUND Kom i tillegg til INGAR. Siden dette var skjønnstilskudd dekker ikke INGAR tapet

36 Og slik slår dette ut for Rogalands kommunene 1000 kroner Kroner per innb SANDNES STAVANGER HAUGESUND LUND TIME SOLA RANDABERG STRAND SAUDA KVITSØY KARMØY VINDAFJORD (ny) ROGALAND

37 Rogaland omlegging rammetilskudd, systemutslag Omlegging av inntektssystem, Kommune med kostnads- nøkkel, gradert basis, dirtiktstilskudd 1000 kr Kr per innb 1101 Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord ROGALAND Utslag INGAR ved omleggingen (anslag) 1000 kr Kr per innb Anslag første års virkning 1000 kr Kr per innb Tapsskjønn (bortfall) GH 2017 Endret grense veksttilskudd 1000 kr 1000 kr

38 Hvordan vil frie inntekter utvikle seg fra ? Svært grovt anslag med fremskiving basert på Nytt inntektssystem Vekst i frie inntekter 3,45 3,7 mrd. kroner Lønns- og prisvekst?? (2,5 %) Skatt per innbygger på samme relative nivå som siste 3 år Befolkningsvekst basert på SSB MMMM alternativet (men litt lavere anslag) Endringer i distriktsindeks og grense for veksttilskudd Bortfall skjønnstilskudd fra endring inntektssystemet 2011 Søker å ta hensyn til INGAR Overgangsordning for kommuner som vedtar å slå seg sammen Tar ikke hensyn til Endringer i de sosioøkonomiske og strukturelle kriteriene i utgiftsutjevningen Skjønnstilskudd fra fylkesmannen

39 Prosentvis vekst i frie inntekter fra 2016 til 2017 (basert på fremskriving folketall SSB MMMM alternativ) 5,0 4,0 Landet 3,0 2,0 1,0 0,0

40 ROGALAND EIGERSUND SANDNES STAVANGER HAUGESUND SOKNDAL LUND BJERKREIM HÅ KLEPP TIME GJESDAL SOLA RANDABERG FORSAND STRAND HJELMELAND SULDAL SAUDA FINNØY RENNESØY KVITSØY BOKN TYSVÆR KARMØY UTSIRA VINDAFJORD (ny) Prosentvis vekst i frie inntekter fra 2016 til 2017, Hordaland (basert på fremskriving folketall SSB MMMM alternativ) 6,0 5,0 4,0 Landet 3,0 2,0 1,0 0,0

41 Kommunesektorens rolle i omstilling til lavutslippssamfunn «Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff.» Budsjettforlik høst 2015 Styreleder GM Helgesen, KS

42 RNB 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Kommentarer fra KS Sigmund Engdal, Bergen 18. mai 2016