HJELMELAND KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Saksnr. Utval Møtedato 011/14 Areal- og forvaltningsutvalet 22.01.2014 Arkivkode Sakshandsamar Arkivsak/j.post K02 Torborg Kleppa 14/180 14/228 HØYRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFTER OG FAGGRUNNLAG FOR PRIORITERTE ARTAR - SKREDMJELT Forslag til vedtak: Hjelmeland kommune støttar forslaget til Forskrift om skredmjelt Oxytropis campestris ssp. scotica som prioritert art slik det ligg føre. Hjelmeland, 13.01.2014 Dag Flacké Rådmann 22.01.2014 AREAL- OG FORVALTNINGSUTVALET Røysting: Rådmannen sitt forslag vart samrøystes vedtatt. AFU-011/14 Vedtak: Hjelmeland kommune støttar forslaget til Forskrift om skredmjelt Oxytropis campestris ssp. scotica som prioritert art slik det ligg føre.
Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I 04.10.2013 Miljødirektoratet v/kristin Sundal HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFTER OG FAGGRUNNLAG FOR PRIORITERTE ARTER Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok. ID 13.01.2014 Høring av forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte 168148 arter (3).pdf 07.10.2013 Høring av forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter 168147 Samandrag: Miljødirektoratet har sendt på høyring forslag til fem forskrifter om prioriterte artar, etter naturmangfaldlova 23 og 24, med tilhøyrande faggrunnlag. Ei av forskriftene dreiar seg om plantearten Skredmjelt (Oxytropis campestris ssp. Scotia). Rådmannen tilrår at Hjelmeland kommune støttar forslaget til Forskrift om Skredmjelt som prioritert art, slik det ligg føre. Fakta: Miljødirektoratet har sendt på høyring forslag til fem forskrifter om prioriterte artar, etter naturmangfaldlova 23 og 24, med tilhøyrande faggrunnlag. Ei av forskriftene dreiar seg om plantearten Skredmjelt (Oxytropis campestris ssp. Scotia). Rådmannen meiner at det først og fremst er denne forskrifta det er aktuelt for kommunen å gi uttale til. I Noreg er skredmjelten berre kjent frå to lokalitetar i Hjelmeland kommune. Utanom i Noreg finns arten på to stader i Skottland. Den eine staden ein kan finna skredmjelt er i Førrejuvet. Her finn ein mellom 150-200 planter på rasmark. Ein finn plantene øvst oppe i ei kjempeur, heilt oppunder bergveggen og vendt mot sør. Den andre staden er ved Austmannshovudet ved Ritland. Her finn ein berre 9 tuver på nokså tørr reinrosehei. Dei to vekseplassane er med andre ord nokså ulike. Skredmjelten er utsett for konkurranse frå andre artar. Han er ein såkalla pionerart og etablerar seg raskt på bar jord, som etter eit ras. I Førrejuvet går det stadig nye små ras, noko som bidreg til at det stadig blir nye jordflekker der skredmjeltplanter kan etablera seg. Samstundes kan eit stort ras utrydda heile bestanden. Lokaliteten ved Ritland ligg i eit område med tettare og meir etablert vegetasjon. Største trusselen for bestanden i Førre ser ut til å vera at bjørk og anna busk og kratt etablerar seg lenger og lenger opp i ura, og til slutt kan fortrengja skredmjelten heilt. På Austmannshovudet er trusselen også at den blir fortrengd av andre plantar og at det er så få individ at den blir genetisk utarma. Skredmjelten er klassifisert som sterkt trua (EN) i Norsk raudliste på grunn av eit lågt tal individ. Føremålet med å vedta prioriterte artar etter Naturmangfaldlova er å ta vare på mangfaldet: rett og slett å hindra at desse artane blir utrydda. Bakgrunnen for at ein prioriterar enkelte artar på denne måten kjem elles fram av høyringsbrevet frå Miljødirektoratet. Her er også
utgreidd om heimelsgrunnlaget for å prioritera artar og premissane for å velja ut kva artar som skal prioriterast. Som grunnlag for forslaget om å prioritera skredmjelt er det utarbeidd eit faggrunnlag. Det er utarbeidd eit felles dokument for skredmjelt og jærtistel. Etter forslaget til forskrift er alle former for uttak, skade eller øydelegging av skredmjelten forbode. Forslaget har også føresegner om det ein kallar økologisk funksjonsområde, som er det same som arten sitt leveområde. Det medfører at bruk som tek omsyn til skredmjelten sitt leveområde er tillate, anna bruk er ikkje tillate. Ein skal altså ikkje berre ta omsyn til kvar einskild plante, men også det området som planta lever i. Forskrifta er likevel ikkje knytt til eit bestemt kartfesta område, dvs. at dersom leveområdet til skredmjelten endrar seg, eller ein oppdagar nye leveområde, så vil forskrifta gjelda uansett der skredmjelten finns. Som eksempel på tiltak som ikkje er tillate er opprekna tilplanting, deponering og uttak av massar, utbygging og vegbygging. Forskrifta har føresenger om at det skal utarbeidast ein handlingsplan med nærare retningslinjer for forvaltning, skjøtsel eller andre tiltak som er naudsynte for å ta vare på arten. Fylkesmannen blir føreslege som forvaltningsmyndighet etter forskrifta. Fylkesmannen sine oppgåver vil blant anna vera å orientera grunneigarar og andre rettshavarar om kor dei prioriterte artane finns. Dei har også ansvar for å gå i dialog med kommunen, grunneigarar og andre i lokalmiljøet om korleis førekomstane bør skjøttast og kva aktivitetar som eventuelt ikkje kan finna stad der. Forskrifta har også ein dispensasjonsheimel. Siste del av faggrunnlaget er eit forslag til handlingsplan for 5 år framover, jf. 5 i forslaget til forskrift. I handlingsplanen konkluderar ein med at ein treng meir kunnskap og ein føreslår ein blant anna overvaking og betre dokumentasjon. Det vil seia at ein skal kartfesta og telja, over fleire år. Ein bør også følgje med på tilveksten av bjørkeskog i Førrejuvet, og tilgroing med einer og andre vekstar rundt lokaliteten på Ritland. I tillegg føreslår dei meir forsking i forhold til blant anna genetikk og tilhøva på vekseplassen. Dei føreslår også å leite etter nye lokalitetar i områda kring dei kjende lokalitetane, og etterlyse andre vekseplassar gjennom lokalavisene i Ryfylke. Det er førebels ikkje føreslått praktiske skjøtselstiltak. Miljødirektoratet har det overordna ansvaret for gjennomføring av handlingsplanen, men den praktiske gjennomføringa blir delegert til Fylkesmannen i Rogaland. Lover, føresegner, rundskriv: Naturmangfaldlova 5: 5.(forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden. Naturmangfaldlova 23 og 24 har føresegner om prioriterte artar. Skredmjelt er allereie freda jf. Forskrift om fredning av truede arter (FOR-2001-12-21-1525). Forslaget til forskrift: Forskrift om skredmjelt Oxytropis campestris ssp. scotica som prioritert art Fastsett ved kongeleg resolusjon med heimel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfald (naturmangfaldlova) 23, 24, 62 og 77. Fremja av Miljøverndepartementet. 1. Skredmjelt som prioritert art Skredmjelt Oxytropis campestris ssp. scotica er utpeika som prioritert art.
2. Føremål Føremålet med forskrifta er å ivareta skredmjelt i samsvar med forvaltningsmålet for artar i naturmangfaldlova 5 første ledd. 3. Forbod mot uttak, skade og øydelegging Alle former for uttak, skade eller øydelegging av skredmjelt er forbode. Som øydelegging er medrekna tilplanting, deponering og uttak av massar, utbygging, vegbygging og andre handlingar dersom dei er eigna til å skade, tildekke eller på annan måte forringe førekomstar av arten. 4. Arten sitt økologiske funksjonsområde Som økologisk funksjonsområde for skredmjelt reknast arten sitt leveområde. I det økologiske funksjonsområdet for skredmjelt er bruk som tar omsyn til leveområda for arten tillaten. Annan bruk er ikkje tillaten. Med unntak av dei handlingane som er nemnte i tredje ledd, kan forvaltningsstyresmakta inngå avtale med grunneigar eller rettshavar om kva handlingar som skal vere tillatne, og kva handlingar som ikkje skal vere tillatne. Forbodet etter andre punktum gjeld ikkje for handlingar som er regulerte i avtalen. Tilplanting, deponering og uttak av massar, utbygging og vegbygging er forbode. Dersom reglane i andre eller tredje ledd fører til ei vesentleg vanskeleggjering av igangverande bruk og eit vesentleg tap, kan grunneigar krevje at området blir verna etter naturmangfaldlova kapittel V, eller at det blir gjort unntak frå prioriteringa for dei aktuelle områda etter 8. Dersom det blir planlagt inngrep i eit økologisk funksjonsområde for skredmjelt, kan forvaltningsstyresmakta krevje at følgjene av det planlagde inngrepet for arten blir klarlagt, i samsvar med naturmangfaldlova 24 første ledd bokstav c. Ved vedtak etter anna lovverk, skal omsynet til arten og arten sitt økologiske funksjonsområde bli ivareteke i samsvar med denne forskrifta. 5. Handlingsplan Det skal utarbeidast handlingsplan med nærare retningsliner for forvaltning, skjøtsel eller andre typar tiltak som er nødvendige for å ta vare på arten sine økologiske funksjonsområde. 6. Skjøtsel Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta har inngått avtale med, helst grunneigar, kan setje i verk tiltak i samsvar med naturmangfaldlova 47, jf. 24 andre ledd, for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er nødvendig for å sikre bevaring av arten. 7. Forvaltningsstyresmakt Fylkesmannen er forvaltningsstyresmakt etter forskrifta. 8. Dispensasjon Fylkesmannen kan, etter søknad, gjere unntak frå forboda i 3, 4 andre ledd andre punktum, og 4 tredje ledd, i samsvar med reglane i naturmangfaldlova 24 femte ledd. Gjeld søknaden fleire fylke, blir han handsama av Miljødirektoratet. Ved søknad om dispensasjon frå forskrifta, kan forvaltningsorganet krevje at følgjene av det planlagde tiltaket for arten blir klarlagde, i samsvar med naturmangfaldlova 24 første ledd bokstav c. 9. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft straks. Frå same tidspunkt blir det gjort følgjande endring i forskrift 21. desember 2001 nr. 1525 om fredning av truete arter: I vedlegg til forskrifta blir følgjande ord sletta: - Skredmjelt (Oxytropis campestris ssp. scotica). Økonomiske konsekvensar: I høyringsbrevet står følgjande:
Gjeldande planar, retningsliner og vedtak: Førekomsten i Førre ligg i LNF-område, med omsynssone natur. Den andre førekomsten ligg i Ritlandsområdet, og ligg innafor Vormedalsheia landskapsvernområde. Dette er også LNFområde i kommuneplanen med omsynssone oppå for område som er bandlagde etter Naturmangfaldlova. Innkomne uttalar: Det er ikkje innhenta uttale frå andre instansar. Vurdering og konklusjon: Dei to kjende lokalitetane med skredmjelt ligg geografisk slik til, at det ikkje er grunn til å venta dei store brukskonfliktane. Lokaliteten i Førre er særs utilgjengeleg, og det er vanskeleg å sjå for seg at det blir store brukskonfliktar i forhold til denne lokaliteten. Lokaliteten ved Ritland ligg i eit område som er meir aktivt nytta. Den ligg i eit område som blir nytta til sauebeite, og det er ein drifte- /ferdselsveg som passerar forbi. Det er dessutan fleire hytter eller stølsbuer ikkje så langt i frå. Det er likevel vanskeleg å sjå for seg dei store brukskonfliktane. Når det gjeld beitebruken så er det berre ein fordel at den held fram minst på same nivå som nå. Slik rådmannen vurderar dette, ser det ikkje ut til at den føreslegne forskrifta vil særlege negative konsekvensar for brukarane av området. Det største spørsmålet i forhold til framtida til skredmjelten er kanskje om naturen sjølv arbeidar i mot den, i form av attgroing og genetisk utarming. For å sjå kva veg utviklinga går, er det viktig at ein brukar tid og ressursar på å overvaka utviklinga på dei to lokalitetane. Det betyr at det er positivt at forskrifta set krav til utarbeiding av ein handlingsplan der ein kan slå fast kva tiltak som skal gjennomførast til ei kvar tid. Like viktig er det at det også blir avsett ressursar til å få gjennomført dei planlagde tiltaka, og at dette arbeidet blir prioritert. Rådmannen tilrår at Hjelmeland kommune støttar forslaget til Forskrift om Skredmjelt som prioritert art, slik det ligg føre.