Årsrapport 2011 Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet ~ Et samhandlingsprosjekt ~ Prosjekteiere: Bente Mikkelsen (HSØ RHF) og Bjørg Månum Andersson (Oslo kommune) Prosjektansvarlig: Tove Strand Prosjektleder: Hege Linnestad Feb. 2012 Utkast v.1.0. Oslo kommune Bydeler i Oslo
1. KORT BAKGRUNN... 2 2. PROSJEKTETS MÅL OG MÅLGRUPPE... 2 3. ORGANISERING SAMMENSETNING AV DELTAKERE... 3 Arbeidsutvalg...3 Prosjektgruppe...3 4. MØTEVIRKSOMHET... 4 5. HVA ER GJORT I FORHOLD TIL MÅLENE?... 5 Prosjektkartlegging, elektronisk database og frokostmøter...5 Veiledning i flerkulturelt helsearbeid (Kulturveileder) - Utdanning og nettverk...6 Tolk og tolketjenester...7 Radioprosjektet...8 Forskning...8 Kompetanseheving i migrasjonshelse og likeverdig helsetjeneste...9 Erfaringsutveksling og nettverk...9 Informasjonsmateriell, markedsføring og formidling...9 Tro- og livssynsbetjening...9 6. SYNLIGGJØRING I DEN DIGITALE VERDEN... 10 7. ØKONOMI... 11 8. UTFORDRINGER... 11 Prosjektutfordringer...11 Tematiske utfordringer...12 9. FORVENTET FREMDRIFT... 13 10. ANBEFALINGER... 14 11. VEDLEGG... 15 1
1. Kort bakgrunn Etablering av prosjektet Likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i hovedstadsområdet et samhandlingsprosjekt. Med bakgrunn i styresaker 044-2009 og sak 106-2009 tok Helse Sør-Øst RHF i samarbeid med Oslo kommune initiativ til et prosjekt hvor hovedmålet var å styrke og koordinere sykehusene og helseinstitusjonene i Hovedstadsområdets evne til å tilby pasienter / pårørende med minoritetsbakgrunn et likeverdig helsetilbud. Arbeidet skulle understøtte helseforetakenes, sykehusenes og bydelenes egen innsats. Dette hadde sin bakgrunn i den økende andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn i Hovedstadsområdet, og utfordringer dette innebærer for å kunne tilby alle et likeverdig helsetilbud, ble Oslo universitetssykehus høsten 2009 forespurt om å ivareta prosjektlederansvaret for et Hovedstadsomfattende samarbeidsprosjekt. Oppdragsgivere var Helse Sør-Øst RHF ved Bente Mikkelsen og Oslo kommune ved Bjørg Månum Andersson. Hensikten med prosjektet er å styrke fokus på likeverdige helsetjenester, og 22. desember 2009 ble første utkast til prosjektbeskrivelse oversendt oppdragsgiver, med prosjekttittel Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom helseinstitusjoner i Oslo kommune / bydelene i Oslo, Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Vestre Viken HF. Våren 2010 gikk med til forberedelser, ferdigstilling av prosjektbeskrivelse og etablering av prosjektgruppe. Prosjektgruppen har representanter fra de deltakende sykehus, representanter fra Oslo kommune og bydelene, tillitsvalgte og brukerrepresentanter. Prosjektet startet formelt i juni 2010 med godkjent prosjektdokument og har to års varighet til juni 2012. 2. Prosjektets mål og målgruppe Prosjektet har fokus på likeverdige helsetjenester til minoritetsbefolkning bosatt i Hovedstadsområdet. Prosjektets hovedmål er å styrke sykehusenes og bydelenes evne til å tilby pasienter og pårørende med minoritetsbakgrunn et likeverdig helsetilbud. Dette søkes oppnådd ved og: Øke pasientens forståelse og medbestemmelse i behandlingsforløp Øke kunnskapen rundt hvordan drive helsefremmende arbeid og øke forståelsen for verdien av helsefremmende arbeid Sikre at fokus på likeverdige helsetjenester inngår i vanlig drift i sykehus og bydelene/kommunen og etterleves i praksis 2
Både pasienter, pårørende og ansatte i de involverte institusjonene omfattes av prosjektet. Prosjektet favner bredt, og fokuserer på tiltak innenfor følgende kategorier: Strategi og forankring; Måleindikatorer og rapportering; Oppfølging av pågående / igangsatte tiltak, Tolk og tolketjenester; Kommunikasjon og brukermedvirkning; Samhandling, nettverk og erfaringsutveksling; Rekruttering og kompetanseutvikling (medarbeidere); Forskning og innovasjon (IKT); Helsefremmende arbeid; Tro og livssyn. Prosjektet har som ambisjon at tiltakene som settes i gang skal ha overføringsverdi til andre helseinstitusjoner i Norge. Videre vil det jobbes for å synliggjøre erfaringer og gode eksempler, blant annet ved å organisere åpne samlinger og møter. 3. Organisering sammensetning av deltakere Arbeidsutvalg Sykehus/Institusjon Representant Stilling Akershus universitetssykehus HF Manuela Ramin- Osmundsen Leder Likeverd og mangfold Lovisenberg diakonale sykehus Tom Pape Seniorrådgiver Diakonhjemmet sykehus Representeres av Lovisenberg i arbeidsgruppen Oslo universitetssykehus HF Tove Strand Viseadministrerende direktør, samhandling Oslo universitetssykehus HF Hege Linnestad Leder, seksjon for likeverdig helsetjeneste Oslo kommune / bydelsrepr. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Grethe Mathilde Sundby Spesialrådgiver Helse Sør-Øst RHF* Anne Aasen Prosjektleder Tjenesteutvikling og samhandling Prosjektgruppe Sykehus/Institusjon Representant Stilling Akershus universitetssykehus HF Manuela Ramin- Osmundsen Leder Likeverd og mangfold Lovisenberg diakonale sykehus Tom Pape Seniorrådgiver Diakonhjemmet sykehus Representeres av Lovisenberg i arbeidsgruppen Oslo universitetssykehus HF Tove Strand Viseadministrerende direktør, samhandling 3
Oslo universitetssykehus HF Hege Linnestad Leder, seksjon for likeverdig helsetjeneste Vestre Viken HF* Oslo kommune - Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Helse Sør-Øst RHF* Bydelsrepresentant (Opptaksområdet Ahus) Bydelsrepresentant (Opptaksområdet Lovisenberg) Christine Furuholmen Samhandlingssjef Grethe Mathilde Sundby Spesialrådgiver Prosjektleder Tjenesteutvikling og Anne Aasen samhandling Prosjektleder (Prosjektet Stork-Groruddalen - Grorudalssatsningen (Bydel Hanna Selstø Hatlehol Grorud/Stovner) Bydelsoverlege i Byde Gamle Trude Arnesen Oslo Bydelsrepresentant fra Alna Zahid Mukhtar Bydelsoverlege Bydelsrepresentant (Opptaksområdet Diakonhjemmet) Angelika von Waechter Seniorkonsulent Leder Helsestasjon og Bydelsrepresentant (Opptaksområdet Oslo universitetssykehus) Barbro Foss Skolehelsetjenesten Nordre Aker Tillitsvalgt Fagforbundet Janka Damslora Tillitsvalgt Norsk sykepleierforbund Veronica Kollevåg Hovedtillitsvalgt OUS Tillitsvalgt Legeforeningen Ragne Aanestad Fastlege, Bogrud legesenter Bruker (Rådet for innv.org) Akie de Leon Leder OMOD og Rådet for innvandrerorg. I Oslo Bruker Intesar Aber Al-Atabi Helseforum for kvinner * Vestre Viken og HSØ deltar som observatører i dette prosjektet Åse Laila Snåre, Helsesjef i Oslo kommune, Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, gikk ut av AU og PG sommeren 2011. Manuela Ramin-Osmundsen (Ahus) gikk ut av prosjektet i slutten av 2011 pga ny stilling internt. Hun erstattes av ny representant i 2012. 4. Møtevirksomhet Det har totalt vært avholdt 8 møter i Arbeidsutvalget i 2011. Prosjektgruppen har hatt 5 møter. Arbeidsutvalget: 21.01, 04.04, 09.05, 06.06, 09.07, 03.10, 07.11, 05.12 Prosjektgruppen: 12.02, 11.04, 20.06, 14.09, 14.11 Møtene har vært av 3 timers varighet. Det er høyt engasjement på møtene, og det er ofte fruktbare og spennende diskusjoner. På møtene diskuteres konkrete prosjekter og tiltak, men det har også vært lagt vekt på erfaringsutveksling og informasjonsspredning av relevant 4
tematikk. Eksterne innledere har vært inne ved et par anledninger, ved Anne Karen Jenum (Prosjektet Stork-Groruddalen) og Cathrine Rysst (Universal Doctor Project), samt NAKMI ved Thor Inseth og Ragnhild Spilker. 5. Hva er gjort i forhold til målene? Gjennomførte delprosjekter og tiltak så vel som de som er under planlegging er i samsvar med prosjektets delmål: 1. Øke pasientens forståelse og medbestemmelse i behandlingsforløp 2. Øke kunnskapen rundt hvordan drive helsefremmende arbeid og øke forståelsen for verdien av helsefremmende arbeid. 3. Sikre at fokus på likeverdige helsetjenester inngår i vanlig drift og etterleves i praksis Hovedsatsningsområder i 2011 har vært å fortsette tilbud om Veiledning i flerkulturelt helsearbeid, sammen med Høgskolen i Oslo og Akershus, gjennomføre radioprosjektet Helseinformasjon og helsedialog på radio, arrangere tematiske frokostmøter, i tillegg til å følge med på den samfunns- og politiske debatten, og gi innspill der det er relevant. Prosjektet har særlig fulgt prosessen med registrering av fødeland/etnisk bakgrunn som har vært ført i Rådet for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, samt Helsedirektoratets høring i tilknytning til ny Kosthåndboken, samt anmodning til HSØ om prioritering av Likeverd og minoritetshelse i Helse Sør-Østs forskningsstrategi og tildeling av forskningsmidler. Under følger en oversikt over tiltak og oppgaver som det er jobbet med i 2011. Prosjektkartlegging, elektronisk database og frokostmøter I begynnelsen av prosjektperioden kartla samarbeidspartene hvilke tiltak og prosjekter som allerede er satt i gang eller gjennomført i partenes virksomheter (evt på planleggingsstadiet), innenfor tematikken knyttet til innvandrerhelse, - hva er gjort for å tilrettelegge for likeverdige helsetjenester for Hovedstadsområdets innvandrergrupper. Hensikt med denne kartleggingen var: å utarbeide en felles oversikt over de tiltak som er satt i gang innenfor dette feltet å ha et bedre grunnlag for å vurdere og prioritere behov for nye tiltak å utvikle nye prosjekter basert på tidligere erfaringer/resultater å planlegge oppfølging av videre felles arbeid Prosjektene skal registreres i en nettbasert og søkbar prosjektdatabase som skal være tilgjengelig for alle interesserte (gjennomføres i samarbeid med Samarbeidsutvalget HSØ/OK). Det har blitt arbeidet med databasedelen i løpet av 2011, men noe arbeid gjenstår for å komme i mål. Basert på denne prosjektkartleggingen arrangeres det frokostmøter. Målet med frokostmøtene er å drive erfaringsutveksling for prosjekter med sammenfallende målgruppe eller tematikk, med påfølgende dialog. Disse møtene er åpne for alle interesserte, og bidrar i så måte til å øke samhandling, erfaringsutveksling og kompetanseutveksling mellom primær og spesialisthelsetjenesten i tillegg til generell folkeopplysning. 5
Totalt er det lagt opp til 9 frokostmøter/temaer. Opprinnelig tidsplan har blitt noe forskjøvet, men målet er å gjennomføre ca ett frokostmøte per måned framover. For å bidra til forankring og synliggjøringen av prosjektet, ble det besluttet å gjennomføre møtene hos de respektive partene i prosjektet, som da har fått delegert ansvar for ulike temaer. Første frokostmøte ble arrangert i juni 2011 på OUS, med tema kommunikasjon. Videre ble det avholdt møte om diabetes arrangert av Oslo kommune i Rådhuset i oktober, og i begynnelsen av desember ble tema tro og livssyn presentert og diskutert på OUS. Alle møtene har hatt godt oppmøte, med mellom 20-30 deltakere. Temaer for kommende frokostmøter er: psykisk helse og rus; eldre; kvinner og barn; rekruttering og kompetanseutvikling; Lavterskeltilbud (barn og unge), ernæring og kosthold. Oppdatert oversikt over temaer og dager annonseres på hjemmesidene (se under). Det jobbes aktivt med å markedsføre møtene, og det er nå lagt til rette for elektronisk påmeldingsskjema på internett. I tillegg blir det sendt ut link til alle deltakerne etter hvert møte, med forespørsel om å besvare en kort evaluering, som brukes konstruktivt gjennomføringen av nye arrangement. Veiledning i flerkulturelt helsearbeid (Kulturveileder) - Utdanning og nettverk I prosjektbeskrivelsen presiseres det at erfaringene fra Pilotsykehusprosjektet skal videreføres til andre sykehus og bydeler i Oslo. Dette er ivaretatt gjennom satsningen med Veiledning i flerkulturelt helsearbeid, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. I regi av prosjektet er nå ca 60 ansatte fra samarbeidspartene ferdig med utdanningen. Et nytt kull, finansiert med midler fra Helsedialog, startet i november 2011. Basert på tidligere kull, har videreutdanningen blitt videreutviklet i henhold til våre behov. Utdanningen består av 3 samlinger av totalt 11 dagers varighet, og gir 15 studiepoeng. Målet med utdanningen er å gi studentene økt innsikt i kulturelle forskjeller knyttet til helse, sykdom og behandling samt styrke deres bevissthet knyttet til egen rolle som profesjonsutøver i et flerkulturelt helsevesen. Basert på tidligere erfaringer med foregående kull (4. kull totalt er nå startet), blir det nå lagt mer vekt på veiledningsdelen i utdanningen; det er avsatt en halv dag per samling til å jobbe med veiledning. Gjennom utdanningen utveksles det mye erfaring på tvers av partene i prosjektet. Etter endt utdanning inngår deltakerne i et nettverk av kulturveiledere, og skal være ambassadører i forhold til kultursensitivitet- og kulturforståelse samt gode holdninger på arbeidsplassen. De vil kunne holde innlegg og bistå i refleksjonssamtaler, knyttet til flerkulturelle spørsmål. Det jobbes med å videreutvikle møteplasser og arenaer for faglig kompetanseutvikling for de som allerede har tatt utdanningen, både internt hos de respektive partene, og på tvers. Dette har riktignok vist seg å være vanskelig til tider, da geografisk avstand gjør dette noe krevende. Partene i prosjektet står fritt til å gjøre lokale tilpasninger ifht eget nettverk. Ahus har i den anledning ansatt en person dedikert til å følge opp kulturveilederne og 6
implementering av deres funksjon på sykehuset. Hun skal også jobbe med kompetanseheving innenfor det flerkulturelle feltet blant ansatte. Prosjektet tok i 2011 tatt initiativ overfor Helsedirektoratet for å undersøke muligheter for å finansiere utdanningen, eventuelt at den løftes til et regionalt eller nasjonalt nivå, men søknaden ble avslått. Tolk og tolketjenester Prosjektet har tatt initiativ til delprosjektet Bedre tolketjenester i helsesektoren og har i den sammenheng engasjert Hilde Fiva, statsautorisert tolk, for å se generelt på hvordan tolketjenestene i helsetjenesten kvalitativt kan bedres, inkl nytt bestillingssystem, fokus på hasteoppdrag. Arbeidet skal evt bygge opp mot en evt søknad om midler til etablering av nasjonalt tolkesenter/call-sentral, f.eks på Aker. Mål: bedre kvalitet på tolkene brukt i helsetjenester bedre tolkesystemet (bestilling, innkjøp, og drift) Tolkeutfordringene er store, og prosjektet ser behovet for å øke satsningen. Å bidra til betydelig kvalitative forbedringer for tolketjenester i helsevesenet, krever investeringsmidler. Dette vil prosjektet komme tilbake til. Representant fra prosjektgruppen har hatt dialog med leverandører av elektronisk Journal, med tanke på muligheter for å få oppført tolkebehov som egen avkrysningsboks i systemet (Tilsvarende det som finnes for allergier). Dette følges opp videre i 2012. Arbeidsutvalget jobbet aktivt med å endre rapporteringsprosedyrer i forhold til bruk av tolk i sosial og helsetjeneste, og HSØ RHF etterspør nå, som en konsekvens av dette, rapporter fra sine foretak på tolkebruk hver 6. måned. Det ble opprettet samarbeid med en Masterstudent som i 2011 skrev oppgaven Tolkebruk i helsetjenesten ; oppgaven tar for seg hvorfor det fortsatt er underforbruk av tolk i helsetjenesten sett både fra pasienters og helsepersonells perspektiv. Universal doctor Prosjektet har også vært i dialog med Universal Doctor project, som er et digitalisert program som fasiliterer kommunikasjon mellom lege/behandler og pasient/pårørende som snakker ulike språk. Det benyttes via internettpålogging. Utgangspunktet var å se på muligheter for bruk i spesielt akutte situasjoner, som f.eks i Ambulansetjenesten eller Akuttmottak, men pt er ikke programmet optimalt tilrettelagt for akutte tjenester. Prosjektet avventer derfor videre dialog. E-læringsprogram Akershus universitetssykehus (Ahus) og Høgskolen i Oslo (HiO) har med midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), utviklet det første e-læringsprogrammet i "Kommunikasjon via tolk i helsetjenesten". Målgruppen er alt helsepersonell som har pasientkontakt og som har bruk for tolk i jobben. Kurset gir en introduksjon til temaet og har også som målsetting å styrke deltakernes bevissthet om hvordan språkbarrierer påvirker 7
deres profesjonalitet. Det er laget med utgangspunkt i spesialisthelsetjenesten, men kan med fordel også brukes av ansatte i primærhelsetjenesten. Programmet ble lansert 1. juni 2011, og er nå publisert i Læringsportalen hos helseforetakene i HSØ RHF. Prosjektet har ikke vært en direkte del av vårt samhandlingsprosjekt, men deltakerne i prosjektet har fulgt utviklingen, og bidratt i å gjøre kurset kjent internt i de ulike helseforetak. Radioprosjektet Prosjektet Helsedialog og helseinformasjon på radio et lavterskel tilbud (støttet av Helsedialog /Samarbeidsutvalget) har bidratt til å drive aktivt informasjonsarbeid tilpasset de respektive målgruppene; styrke minoritetsbefolkningens kjennskap til eksisterende helsetilbud og lærings- og mestringstilbud, tilrettelegge i større grad for brukermedvirkning, forbedre kommunikasjon mellom pasient/pårørende og helsearbeider og helseinstitusjon og styrke helsefremmende arbeid med fokus på innvandrerbefolkningens helseplager og sykdomsmønster. Tiltaket er startet med bakgrunn i at en del pasienter (eller fremtidige pasienter) i vårt område ikke kan godt nok norsk og/eller er analfabeter. Derfor er det nødvendig med alternative formidlingskanaler, tilpasset de respektive målgruppene. En positiv side ved bruk av fremmedspråklige radiokanaler er trygghet og tillitt som skapes ved å få informasjon fra representanter fra egen gruppe, på sitt eget språk. Målet med dette tiltaket er bedre tilgjengelig helseinformasjon og dialog. Dette vil føre til styrket forebyggende arbeid, mer bevisste holdninger til helse og helsetjenesten og dermed forbedre helsesituasjon hos innvandrerbefolkning. Totalt er det gjennomført 18 sendinger fordelt på 6 ulike temaer og 3 språk (urdu, arabisk og somali). Sendingene er nå avsluttet og evalueringen pågår. Foreløpig evaluering viser til at prosjektet var riktig utformet med tanke på målgruppe, at det svarte til et utilfredsstilt behov blant målgruppen. Det har også kommet frem at opptak fra programmer brukes aktivt i helseundervisning i hele Norge. Forskning Delprosjekt/tiltak Mot mer kunnskap. Samarbeid med Universitetet i Oslo via Vitenskapsbutikken. Prosjektet har oppfordret internt til å bruke Vitenskapsbutikken aktivt, for å fremme kunnskap og mastergradsforskning innenfor likeverdig helsetjeneste og mangfold. Målet med tiltaket er å få bedre kunnskap om vår målgruppe, kartlegge deres behov og erfaringer; Bidra til utvikling av systematisk kunnskap som vil danne grunnlag for videre tiltak og langsiktig arbeid; Konkretisere et langsiktig samarbeid med forskningsinstitusjon, Universitetet i Oslo. Det er foreløpig ikke kommet noen konkrete bestillinger fra partene. For å sette fokus på behov for mer forskning knyttet til Likeverd og minoritetshelse, har prosjektet sendt anmodning til HSØ om prioritering av dette i Helse Sør-Østs forskningsstrategi og i tildeling av forskningsmidler. 8
Kompetanseheving i migrasjonshelse og likeverdig helsetjeneste Sekretariatet i samhandlingsprosjektet har holdt foredrag og innlegg for helsepersonell og andre som har vist interesse for feltet migrasjonshelse og likeverdig helsetjeneste. Tema har vært interkulturell kommunikasjon og likeverdig helsetjeneste generelt, orientering om kulturveilederordningen og om samhandlingsprosjektet. Representanter fra prosjektsekretariatet har i 2011 holdt foredrag på fagseminar i regi av praksiskonsulentene ved OUS, på fagdag på St. Olav Hospital/Trondheim, på temadag i Ålesund kommune, på NSH konferanse for helsefaglig kontorpersonell, på OXLOsykehjemsseminar, på ulike arrangement i regi av Diversity Charter/Leadership foundation samt hos Spekter. Erfaringsutveksling og nettverk Erfaringsutveksling ivaretas på en god måte i møtene i arbeidsutvalget og prosjektgruppen. På disse møtene diskuteres tematiske saker knyttet til likeverdig helsetjenester, erfaringer fra de respektive helseforetak, sykehus eller kommunale/bydelsvirksomheter. Frokostmøtene, som ble omtalt over, bidrar også på en fin måte både for å etablere nye nettverk, samtidig som man får innsikt i hvordan man jobber med felles tematikk på ulike måter. I februar 2011 ble det arrangert studietur til Lovisenberg, der kulturveiledere fra Ahus og sekretariatet fra OUS deltok. Lovisenberg presenterte da prosjekter de jobber med temaer knyttet til likeverd og mangfold. Ahus, Vestre Viken, Lovisenberg og OUS deltar også i nettverket NONEMI (Norsk nettverk for migrantvennlige sykehus), som ledes av NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse). Dette er et nettverk hvor partene treffes et par ganger i året, og har fokus på temaområdet Minoriteter og helse. Informasjonsmateriell, markedsføring og formidling En del informasjon er utarbeidet av prosjektet, som også har vært aktive i markedsføringen av tiltak. Blant annet er Internett med publisering av linker aktivt brukt, i tillegg til trykt materiale benyttet i rekruttering av kandidater til Veiledning i flerkulturelt helsearbeid, info om frokostmøter og til bekjentgjøring av de flerspråklige helseradiosendingene. Plakater til radiosendingene ble laget på norsk i tillegg til sendingenes språk; urdu, arabisk og somali. Tro- og livssynsbetjening Prosjektet har hatt fokus på tilpasset mattilbud (halalmat) viktig utgangspunkt for videre arbeid lokalt på de ulike sykehusene. LDS fungerer som eksempel på tilrettelagt mattilbud, og Ahus og OUS følger med på utviklingen. Ahus er i gang med planlegging for egen tilvirking av halalmat. Prosjektet har også fulgt arbeidet med nye retningslinjer for ernæring i helseinstitusjoner, Kosthåndboken, (Helsedirektoratet), og sendte i den forbindelsen en høringsuttalelse høsten 2011. 9
Pilotprosjekt Tro og livssynsbetjening i sykehus Religiøs eller livssynsmessig betjening på norske sykehus er i dag først og fremst tilrettelagt for medlemmer i Den norske kirke gjennom sykehuspresteordningen (pastoral-klinisk tjeneste). Som et tiltak for å sikre likebehandling av alle pasienter i tråd med religionsfriheten har Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Oslo universitetssykehus (OUS) tatt initiativ til et pilotprosjekt for tros- og livssynsbetjening på Oslo Universitetssykehus. Pilotprosjektet har fått tilskudd fra Kulturdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse Sør-Øst. Erfaringene fra prosjektet tenkes overført til andre sykehus og kommunale etater etter endt prosjektperiode. Prosjektet startet opp høsten 2011 med videreutdanningskurs for ressurspersoner fra ulike tros- og livssynssamfunn. Deltakerne på kurset er bredt sammensatt, og representerer Baháí-samfunnet, Islam, Humanetisk forbund, Baptistsamfunnet, Den Katolske kirke, Den evangelisk-lutherske frikirke, Kristensamfunnet, Metodistkirken, Norges hindu kultursenter, Sikhene, Buddhistsamfunnet og Vennenes samfunn kvekerne. Fagansvarlig for utdanningen var Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Etter endt kursing har deltakerne hatt motivasjonssamtaler, hvor egnethet ble vurdert. I begynnelsen av 2012 starter aktivt samtaleoppdrag med pasienter og pårørende. Noen av deltakerne, avhengig av rolle i eget trossamfunn, vil også kunne gjennomføre religiøse ritualer for pasienter ved OUS ved behov. I oktober 2011 ble det ansatt en prosjektkoordinator som vil ha som oppgave å drifte prosjektet, markedsføre tilbudet og følge opp ressursteamet når de nå skal starte sitt arbeid på sykehuset. Erfaringer fra dette prosjektet blir fortløpende delt med de øvrige deltakerne i Likeverdsprosjektet. 6. Synliggjøring i den digitale verden Prosjektet har vært omtalt i de deltakende virksomheters hjemmesider, og det er også opprettet en egen hjemmeside for prosjektet på OUS. Denne oppdateres med nyheter fra prosjektet, referater fra møter og vedtatte prosjektbeskrivelser. Særlig radioprosjektet Helseinformasjon og helsedialog på radio, fikk bred mediedekning (oversikt over mediedekning legges ved). Oslo universitetssykehus prosjektets nettside bygges opp gradvis: www.oslo-universitetssykehus.no/hovedstadsprosjektet Helse Sør-Øst RHF om prosjektet: http://www.helse-sorost.no/aktuelt/nyheter/sider/likeverdige-helsetjenester---etsamarbeidsprosjekt.aspx Helse Sør-Øst RHF: Nye veiledere under utdanning. Artikkel fra hjemmesiden til Helse Sør-Øst RHF, (publisert 04.10.10) http://old.helse-sorost.no/modules/module_123/proxy.asp?d=2&c=15&i=2073& 10
Lovisenberg Diakonale Sykehus: http://www.lds.no/modules/module_123/proxy.asp?iinfoid=16293&icategoryid=126 &idisplaytype=2&imenuid=0 Akershus universitetssykehus: http://www.ahus.no/modules/module_123/proxy.asp?d=2&c=1680&i=22486 Helsedirektoratet gode eksempler: http://www.helsedirektoratet.no/helse_omsorg/gode_eksempler/likeverdig_og_inte grerende_helsetjeneste_for_minoritetsbefolkningen_i_hovedstadsomr_det et_sa mhandlingsprosjekt 735894 Oslo kommune Helse og velferdsetaten Utlysning Kulturveilederstudie: http://www.helse-ogvelferdsetaten.oslo.kommune.no/omsorg_og_sosiale_tjenester/kurs_og_kompetans e_i_pleie_og_omsorg/videreutdanning_pa_hogskoleniva/article171570-41415.html Norsk sykepleieforbund - Minoritetshelseprosjekt: https://www.sykepleierforbundet.no/portal/page/portal/nsf/visartikkel?p_sub_doc_id=546 880&p_document_id=546880 7. Økonomi Oversikt over tilskudd Sak/tiltak Tidsramme Tilskudd kr Prosjektstøtte 2010/2011 2010/2011 HSØ kr 427000 Prosjektstøtte 2010/2011 2010/2011 Oslo kommune kr 250000 Prosjektstøtte 2011/2012 2011/2012 Oslo kommune kr 250000 Prosjektstøtte 2011/2012 2011/2012 HSØ kr 395000 Veiledning i flerkulturelt helsearbeid (35 pax) (2010/2011) 2010/2011 Helsedialog kr 500000 Ekstrakull Veileder i flerkult helsearbeid (28 pax) (Oppstart 2011) 2011 HSØ kr 250000 Ekstrakull Veileder i flerkult helsearbeid (28 pax) (Oppstart 2011) 2011 Oslo kommune kr 200000 Helseinformasjon og helsedialog på radio 2011/2012 Helsedialog kr 304000 Profesjonsrolle, kunnskap og muligheter - Videreutdanning i veiledning i flerkulturelt helsearbeid 2011/2012 Helsedialog kr 820000 SUM kr 3396000 Sum tilskudd kr 3 396 000 8. Utfordringer Prosjektutfordringer En av de største utfordringene i starten av prosjektet var å finne aktuelle og interesserte deltakere/representanter. Etter at dette falt på plass, har det til tider vist seg å være 11
utfordrende å få samlet en såpass stor gruppe. OUS har hatt sekretariatsfunksjonen i denne perioden. Det hadde vært ønskelig med noe mer drahjelp fra de øvrige partene, i tråd med at dette er et samhandlingsprosjekt. OUS har blitt litt alene om ansvaret både for idéfase og gjennomføring av prosjekter det har vært enighet om. Dette kan kanskje endres ved å bidra med mer ressurser til de øvrige partene i en eventuell videreføring av prosjektet. Prosjektmøtedeltakerne har vært både engasjerte og konstruktive når vi først har fått til møter. Arbeidsutvalget har møttes oftere enn prosjektgruppa, med henholdsvis 8 og 5 møter. Arbeidsutvalget har i flere tilfeller arrangert telefonmøter, noe som oppleves som positivt; det er effektivt med tanke på at man slipper forflytningstiden, i tillegg til at man er mer fokusert på sak. Mangel på økonomi har begrenset prosjektets muligheter til å sette i gang større tiltak selv om de er knyttet til prosjektets målsetninger. Mange tiltak og små prosjekter har blitt gjennomført, uten tilførsel av eksterne midler. For å kunne sette i gang på andre prioriterte områder har prosjektet vært avhengig av ekstern finansiering. Samlet sett har prosjektet mottatt en betydelig sum, men mye av dette har vært øremerket til allerede igangsatte tiltak, i tillegg til å dekke utgifter knyttet til administrasjon og sekretariat. Ellers er det hyggelig å kunne melde om at prosjektet har hatt rom for gode refleksjoner og til tider heftige debatter, men hele tiden med et felles mål for øyet. Tematiske utfordringer Tolk og tolketjenester: Tolkefeltet er svært komplekst og omfattende. En av de største utfordringene består i at helsesektoren tilbyr tolkene vesentlig dårligere vilkår enn f.eks justissektoren, noe som gjør helsevesenet mindre attraktivt; Helsevesenet betaler vesentlig mindre per time, i tillegg til at oppdragene i de fleste tilfeller er av kort varighet, noe som gir liten forutsigbarhet for tolkene. Delprosjektet Helseinformasjon og helsedialog på radio har i forbindelse med evalueringsarbeidet benyttet tolk i fokusgrupper, med blandede erfaringer. I de fleste oppdragene, virket tolkene uprofesjonelle, og fulgte ikke standarder for god tolking. Det ble ikke tolket det som ble sagt, men betydelig oppsummert, tillagt egen fortolkning samt gjenfortalt i 3. person. Dette er eksempler som peker på at mange tolker ikke er tilstrekkelig trenet til oppgaven. Dette kan ha svært uheldige konsekvenser. Helsesektoren har ingen kvalitetsgaranti per i dag ifht hvilke tolker formidlingsbyråene sender. Dette er viktig å ha med seg i det videre arbeid; nemlig å sikre god kvalitet på tolketjenestene. Et første steg kan være bedre kvalitetssikring av de som tas opp som tolker. En videre utfordring er at det er økende behov for tolker i ulike sektorer, samtidig som det generelt er knapphet på tolker. Våren 2012 vil Samhandlingsprosjektet sette i gang et arbeid med å se på hvordan tolketjenestene i helsetjenesten kan forbedres, samt muligheter for etablere en call-sentral på f.eks Aker. En evt. oppbygging av et nytt tolkesenter, vil kreve betydelige ressurser. Dette 12
er et tema som prosjektet ønsker å drøfte videre med styringsgruppen når første fase i utredningsarbeidet foreligger. Forskning og kunnskap som grunnlag for beslutninger Det store kulturelle mangfoldet i Oslo krever en ekstra innsats på mange områder og nivåer for at målet om likeverdig helsetjenester og behandling skal nås. Dette kan være ressurskrevende hva tid, penger og menneskelig innsats angår. På den annen side kan konsekvensene for den enkelte, og ringvirkninger for miljø og samfunn rundt den enkelte, være uheldige og unødvendige hvis vi som samfunn ikke lykkes på dette området. Det er også behov for generell bevisstgjøring hos beslutningstakere om viktigheten av å forholde seg til befolkningsanalyser og demografiske prognoser når det fattes beslutninger om fremtidige tilbud, organisering av disse og når det utvikles strategier og budsjetter. På enkelte områder trengs også mer forskningsbasert kunnskap, knyttet til ulike etniske gruppers sykdomsbilde. Som kjent skiller minoritetsgrupper seg ofte fra majoriteten på enkelte områder, både med tanke på høyere og lavere forekomster. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan informasjonsarbeid og forebygging bør drives for å nå ut. Disse siste momentene som er trukket frem her, er riktignok store, og går nok utover rammene for hva dette samhandlingsprosjektet har kompetanse og ressurser til å fokusere jobbe med, men prosjektet vil arbeide videre med problemstillinger som ulike fagmiljøer bør belyse. 9. Forventet fremdrift I tiden frem til 30. juni 2012, vil prosjektet fortsette oppfølging og gjennomføringen av i gangsatte prosjekter og også gjennomføre evaluering av avsluttede prosjekter og tiltak. I forhold til prosjektkartleggingen arbeides det med å legge innrapporterte prosjekter i en elektronisk søkbar database samt fortsette gjennomføring av frokostmøter som forener prosjekter innenfor samme målgruppe eller temaområde. I løpet av våren gjennomføres to evalueringsstudier; en av radioprosjektet Helseinformasjon og helsedialog på radio og en evaluering av videreutdanningen Veiledning i flerkulturelt helsearbeid. Evalueringen av radioprosjektet vil se på nytteverdien for målgruppen (urdu, arabisk og somalitalende befolkning, med lite eller ingen norskkunnskaper), om dette har vært en egnet form, om budskap er forstått, gjenbruksverdi med mer. Evalueringen av videreutdanningen vil se på utbytte deltakerne har hatt av studiet, og hvordan de evt har brukt den tilegnede kompetansen/kunnskapen på egen arbeidsplass, Evalueringen av kulturveilederstudiet/ ordningen gjennomføres av Fafo. I tillegg vil prosjektet følge det 4. kulturveilederkull i mål. Samtidig vil det bli lagt vekt på å bygge videre trygghet for de som allerede har tatt Veiledning i flerkulturelt helsearbeid, men 13
som ikke fikk veiledningsbagasjen i løpet av utdanningen. Arbeidet med å etablere/styrke nettverk for kulturveilederne, er en viktig oppgave som vil prioriteres fremover, både internt og på tvers av virksomhetene. I løpet av våren vil det også bli gjennomført en kartlegging på tolkefeltet; muligheter og begrensninger, særlig med tanke på utvikling av en callsentral ; f.eks i tilknytning til Aker Samhandlingsarena. 10. Anbefalinger Prosjektet har reelt vært i arbeid i mindre enn to år. Det tok tid å få organisert arbeidsutvalg og prosjektgruppe. Det bør derfor vurderes om prosjektperioden bør forlenges. Arbeidsutvalget har kommet til at prosjektet Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet videreføres ut 2012, særlig for å kunne arbeide videre med alternative modeller for tolketjenester. Anbefaling om videreføring er videre basert på følgende: Videreføring av Helseinformasjon på radio, basert på foreløpige funn fra evalueringsarbeidet. Endelig evaluering er klar i mars 2012. Ved en videreføring, vil det bli utviklet nye helseprogram, men nye temaer, og laget CD er med opptak av helseprogrammene. CDene kan brukes f.eks i undervisning for nyankomne og generell helseopplysning, blant annet gjennom helsestasjoner, bibliotek og fastleger. Veiledning i flerkulturelt helsearbeid, anbefales videreført, i ytterligere 2 år. Denne perioden må nyttes for å finne alternativer finansieringsmodeller. Prosjektet er i dialog med Høgskolen for å finne mulige løsninger. Etablere database over prosjekter for likeverdig helsetjenester og mangfold, hvor partene i samhandlingsprosjektet er delaktig. Tolk og tolketjenester følge opp i henhold til anbefalinger som fremlegges i rapport juni 2012. (muligheter, begrensninger og evt oppbygging av Call-sentral). Se på mulighetene for å dele Tro- og livssynsteamet med partene i likeverdsprosjektet. Første runde av pilotprosjektet som gjennomføres på OUS i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn varer ut 2012. Det vil i perioden også bli gjennomført en evaluering. I denne vil tanker om team-deling være relevant. Argumentasjon for videreføring Helseinformasjon på radio har vist seg å være et veldig viktig forebyggende tiltak. Ved evaluering av programmer, som besto blant annet av besøk hos ulike opplæringssentre for innvandrere, er det foreløpig konkludert at det er et enormt behov for grunnleggende helseinformasjon på ulike språk. Brukerne meldte fra om at 14
prosjektet var et tilpasset og treffende tiltak og tilnærmingen brukt i gjennomføringen passet dem veldig bra. Prosjektet valgte ut 6 temaer i første omgang og det er behov for flere slike programmer, der andre temaer diskuteres. Det er også ønskelig også å gjøre programmer enda mer tilgjengelig (på nettsiden) samt produsere CD er med programinnhold som kan distribueres fritt til opplæringssentre, asylmottak med mer. Veiledning i flerkulturelt helsearbeid er et tiltak med både personlig og institusjonell gevinst. Likevel opplever mange av de ferdigutdannede at deres kompetanse er ikke blitt tatt i bruk i institusjonene. Det er derfor behov for ytterligere satsning på å avklare rollene disse ressurspersonene skal ha ute i virksomheter, sørge for godt fungerende nettverk internt og på tvers av institusjonene. Tolkefeltet gis første prioritet. Feltet har vist seg å være et ambisiøst, stort og uoversiktlig. For å kunne systematisere og videreutvikle det, og dermed finne løsninger på hvordan helsevesenet kan bidra til best mulig tolketjenester for våre pasienter / pårørende som trenger det, trenges det mer tid og ressurser. Prosjektet har i den forbindelse engasjert Hilde Fiva, statsautorisert tolk, for å vurdere muligheter for etablering av en call-sentral på Aker, samt se generelt på hvordan tolketjenestene i helsetjenesten kvalitativt kan bli bedre, inkl nytt bestillingssystem og fokus på hasteoppdrag. Arbeidet skal, avhengig av anbefaling, bygge opp mot en søknad om midler til etablering av call-sentral. Selve kartleggingen, utarbeidelse av anbefalinger og evt søknad, vil det jobbes med i løpet av våren. Hilde Fiva er engasjert i deltidsstililng fra februar.-jun i2012. Blir det snakk om etablering av en call-sentral på Aker, og dette skal kjøres som en del av samhandlingsprosjektet, vil prosjektperioden måtte forlenges. 11. Vedlegg Referat fra Prosjektgruppemøter Referat fra Arbeidsgruppemøter Mediedekning av radioprosjektet 15