Prosjektbeskrivelse Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet ~ Et samhandlingsprosjekt ~

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet ~ Et samhandlingsprosjekt ~ Prosjektansvarlig: Tove Strand Prosjektleder: Hege Linnestad Oslo, 27.juni 2011 v.3.8 Oslo kommune Bydeler i Oslo

2 Endringslogg: Dato Versjon Endret av Punkt / side Endring / kommentar 5. juli Hege Linnestad Versjon 3.0 oversendt styringsgruppen 6. aug Hege Linnestad 7.1, s. 16 Arbeidsutvalg: Korrigert etternavn på Christine Furuholmen Prosjektgruppe: Satt inn representant fra bydel med OUS som lokalsykehus: Barbro Foss Prosjektgruppe: Satt inn representanter fra Oslo kommune/byråd for eldre og sosiale tjenester: Åse Laila Snåre og Grethe Mathilde Sundby Hege Linnestad 5.1, s. 9 Kunnskapsbasert tjenesteyting, erstattet med forsknings- og erfaringsbasert kunnskap Hege 7.1., s. 16 Satt inn mellomnavn til Hanna Selstø Hatlehol. Satt inn representant for brukerorg: Rådet for innvandrerorganisasjoner: Aki de Leon Satt inn repr for tillitsvalgte: Norsk sykepleierforbund: Merete Norheim Morken (vara: Veronica Kollevåg) Fagforbundet: Janka Damslora (vara: Vidar Evje) Hege 7.1., s. 16 Satt inn representant for Den norske legeforening: Ragne Aanestad (fastlege, Bogerud legesenter) Hege 2., s. 4 Lagt til og bydelene (hovedmålet er å styrke sykehusenes og bydelenes evne til å tilby ) Hege Pkt. 7.1, s. 16 Prosjektgruppe: Veronica Kollevåg går inn som fast representant for NSF i stedet for Merete N. Morken Hege Hele dok Paginering forskjøvet en side (utvidet endringslogg) 1

3 Hege Pkt 5.1., pkt 3 s. 13 Lagt til og bydeler i tiltaksforslag: (Det søkes å videreføre igangsatte prosjekter samt finne evt. nye prosjekter som kan trygge overføringer av pasienter mellom helseforetak og bydeler i tråd med omstillingsprogrammet ) Hege Pkt 7.1., s. 18 Satt inn brukerrepresentant: Helseforum for kvinner: Intesar Alstabile Hege Pkt 7.1., s. 17. Representant Alna bydel: Zahid Mukhtar (Erstatter Trude Arnesen. Trude orienteres.) Hege Pkt 4.1. s 8. Endring i ordlyd til: For å nå hovedmålet og delmålene vil prosjektet jobbe i henhold til følgende prioritering: Hege Pkt. 7.1., s. 17 Korrigert etternavn: Intesar Al-Atabi Hege Pkt. 7.1., s. 17. Marie Anbjørg Joten erstatter Åse Laila Snåre i Arbeidsutlvalget og Prosjektgruppen. 2

4 INNHOLD 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER PROSJEKTMÅL Prioriterte arbeidsområder OMFANG OG AVGRENSNING Satsningsområder, tiltak og delprosjekter MÅLGRUPPE Ledere Pasienter, pårørende og medarbeidere Samarbeidspartnere PROSJEKTORGANISERING OG RAPPORTERINGSLINJER Prosjektorganisering Rapportering BUDSJETT OG ØKONOMISKE RAMMER TIDSPLAN, MILEPÆLER OG AKTIVITETSPLAN Tidsplan Milepæler og aktivitetsplan SUKSESSFAKTORER OG BUSINESSCASE Suksessfaktorer Businesscase (Kost-Nytte- og Risikoanalyse) KILDEHENVISNING

5 1. Sammendrag Norge er et flerkulturelt samfunn, med en mer sammensatt befolkning. Helsevesenet må aktivt forholde seg til denne situasjonen. 70% av landets innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn 1 er bosatt i Helse Sør-Østs opptaksområde. Innvandrertettheten er størst i sykehusområdene Oslo, Akershus og Vestre Viken. På bakgrunn av dette, har Helse Sør-Øst og Oslo kommune ønsket å styrke helsetilbudet til denne gruppen. Det er derfor besluttet en felles satsning for å tilrettelegge helsetjenestene for denne befolkningsgruppen gjennom prosjektet Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom sykehusene Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Vestre Viken HF, samt helseinstitusjoner i bydelene i Oslo. Prosjektets hovedmål er å styrke sykehusenes og bydelenes evne til å tilby pasienter og pårørende med minoritetsbakgrunn et likeverdig helsetilbud. Dette søkes oppnådd ved å Øke pasientens forståelse og medbestemmelse i behandlingsforløp Øke kunnskapen rundt hvordan drive helsefremmende arbeid og øke forståelsen for verdien av helsefremmende arbeid Sikre at fokus på likeverdige helsetjenester inngår i vanlig drift og etterleves i praksis Både pasienter, pårørende og ansatte i de involverte institusjonene omfattes av prosjektet. Prosjektet favner bredt, og vil fokusere på tiltak innenfor følgende kategorier: Strategi og forankring; Måleindikatorer og rapportering; Oppfølging av pågående / igangsatte tiltak, Tolk og tolketjenester; Kommunikasjon og brukermedvirkning; Samhandling, nettverk og erfaringsutveksling; Rekruttering og kompetanseutvikling (medarbeidere); Forskning og innovasjon (IKT); Helsefremmende arbeid; Tro og livssyn. Prosjektet rapporterer til prosjekteier / styringsgruppen Bente Mikkelsen (Helse Sør-Øst) og Bjørg Månum Andersson (Oslo Kommune), og ledes av Oslo universitetssykehus HF. Det er etablert et arbeidsutvalg som møtes regelmessig, med representasjon fra alle involverte parter. Dette utvalget ivaretar stabsfunksjoner og forberedelser av saker relatert til prosjektet. Prosjektgruppen under arbeidsutvalget er en utvidet gruppe, med representasjon fra alle parter, tillitsvalgte, brukerrepresentanter og representanter fra bydelene som har de respektive sykehus og helseforetak som lokalsykehus. Til utvalgte tiltak opprettes egen prosjektstruktur som rapporterer til prosjektleder. Prosjektet skal gå over en to-års periode, fra juni 2010 til juni Avslutningsvis vil det bli gitt en anbefaling for videreføring til eierne, inkludert forslag til ytterlige tiltak. Denne prosjektbeskrivelsen vil være et levende dokument gjennom hele prosjektperioden. 1 Terminologien er i henhold til statistisk sentralbyrå ( Når termene minoritetsbefolkning og personer med innvandrerbakgrunn benyttes i denne prosjektbeskrivelsen, refereres det altså til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 4

6 2. Bakgrunn Per 2010 bor det innvandrere i Norge samt personer født i Norge med innvandrerforeldre. Dette utgjør totalt 11,4 % av den samlede befolkningen 2. Av disse bor 70 % i Helse Sør-Øst sitt opptaksområde. Innvandrertettheten varierer sterkt, men med en betydelig konsentrasjon i sykehusområdene Oslo, Akershus og Vestre Viken. Prosjektet Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet er en forlengelse av Prosjekt likeverdige helsetjenester (med særlig fokus på innvandrere), og vil følge opp vedtak fattet i dertil relaterte styresaker i Helse Sør- Øst RHF i Satsningen på likeverdige helsetjenester er forankret i RHF ets Plan for strategisk utvikling (Omstillingsprogrammet). Prosjektet skal bidra i å tilrettelegge for en helsetjeneste i henhold til Helse Sør-Østs visjon: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, kjønn, økonomi og etnisk bakgrunn. Primær- og spesialisthelsetjenesten har store utfordringer i forhold til å innfri krav om likeverd i helsetjenestetilbudet til en mer sammensatt og mangfoldig befolkning. Ved å bidra til å identifisere ulikheter i helsetilstanden i forhold til sosioøkonomiske forhold, alder, kjønn og etnisk bakgrunn og ved økt samarbeid og samhandling vil det gradvis bli mulig å tilpasse tilbudene om forebygging og behandling på en helhetlig og integrert måte. I dette arbeidet må den enkelte møtes som et individ, og samtidig som en del av et fellesskap. Noen pasienter med innvandrerbakgrunn er født i Norge, eller har bodd lenge i landet og har lært seg godt norsk. Andre har kanskje bodd lenge i landet, men kan ha levd isolert og avsondret fra det norske samfunnet, og har derfor ikke lært tilstrekkelig norsk. Andre igjen er nylig ankommet, og kjenner verken det norske språk, lovgitte rettigheter eller norske koder. I prosjektbeskrivelsen er det lagt vekt på å tilrettelegge for likeverdige helsetjenester for innvandrere (personer med to utenlandske foreldre). Alle pasienter skal behandles likeverdig. For å sikre dette, er det enkelte grupper som trenger en tilrettelagt oppfølging; for å forstå og gjøre seg forstått og for å være trygg på omgivelsene. Dette forutsetter god håndtering av kulturelle forskjeller for å skape tillit og innsikt i ulik sykdomsforståelse, inkludert subjektiv opplevelse av sykdomstilfellets alvorlighetsgrad. Med bakgrunn i dette har administrerende direktør i Helse Sør-Øst Bente Mikkelsen og kommunaldirektør i Oslo kommune Bjørg Månum Andersson tatt initiativ til at det settes i gang et prosjekt hvor hovedmålet er å styrke sykehusenes og bydelenes evne til å tilby pasienter/pårørende med minoritetsbakgrunn et likeverdig helsetilbud. Det er også et mål bl.a. å øke disse pasientenes forståelse av og medbestemmelse i behandlingsforløp. Prosjektet skal ha spesielt fokus på innbyggere i Hovedstadsområdet, som har den største andelen innvandrerbefolkning. Både pasienter, pårørende og ansatte i de aktuelle 2 (lesedato ) 5

7 helseforetakene inkluderes i prosjektets tiltak, i tillegg er det viktig at ansatte og brukere av kommunale helsetjenester involveres. Hovedstadsområdet innebærer i dette prosjektet sykehusområdene Oslo og Akershus, med andre ord, sykehusene Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus, samt bydeler i Oslo. Vestre Viken HF blir invitert med i prosjektet med observatørstatus. Sykehusene og bydelene er likeverdige parter i prosjektet, og vil i fellesskap definere og konkretisere hvilke områder som skal prioriteres, både i forhold til pasienter / brukere og ansatte. Samhandlingsreformen (St.meld.nr ) presiserer at lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, fortsatt skal være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. I forhold til utfordringene knyttet til å tilby innvandrerbefolkningen likeverdige helsetjenester, trekker reformen frem betydningen av dialogprosesser med brukerrepresentanter fra minoritetsgruppene, som igjen vil bidra i arbeidet med gode pasientforløp og tilrettelagte tjenester. Dette er momenter som blir viktige i dette prosjektet. Ved å bygge en samhandlingsmetodikk med aktører fra både primær- og spesialisthelsetjenesten, vil vi kunne dra nytte av hverandres erfaringer, og oppnå kvalitativt bedre resultater som favner bredere og når en større brukergruppe. 3. Rammebetingelser og føringer Prosjektet innebærer en videreføring og styrking av det flerkulturelle arbeidet i RHF/HF, nedfelt i Styresakene og i Helse Sør-Øst. I protokollen fra styremøtet 10.des heter det: Orienteringssak: Likeverdige helsetjenester fokus på pasienter med innvandrerbakgrunn. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret slutter seg til at tilbudet til minoritetsgrupper styrkes og at det settes krav til helseforetakenes oppfølging av dette i bestilling og oppdragsdokumentene for Helse Sør- Øst vil spesielt gi Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF i oppgave å legge vekt på håndtering av storby- og hovedstadsutfordringer, herunder tjenesteyting til en stor og sammensatt innvandrerbefolkning. 3. For å styrke et likeverdig tilbud til pasientene vil Helse Sør-Øst styrke kvaliteten på tolketjenester. Videre legges nasjonale, regionale og kommunale målsetninger og strategier til grunn for arbeidet: o Bedre helse for flere i Oslo. Forlengelse av folkehelseplan for Oslo (Strategidel, programdel, tiltaksdel), Oslo kommune o Verdidokument for Oslo kommune - OXLO o Oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet o Rapport: Likeverdige helsetjenester (Helse Sør-Øst RHF, 2009). o Rapporter fra Pilotprosjekter Likeverdige helsetjenester i regi av Helse Sør-Øst: 6

8 o Integrering av tolk i helsetjenesten. Analyse av bruk av tolk ved tjenester drevet av Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune. Valio, Tommy (2009), Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo o Legevakt og akuttmottak (2009, Helse Sør-Øst, Oslo kommune, Universitet i Oslo) o St.meld.nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen o Omstillingsprogrammet / hovedstadsprosessen Ytterlige føringer prosjektet må ta høyde for: o Pasienter (og pårørendes) behov skal være førende for innhold og struktur på tjenestene. o Prosjektet ledes fra Oslo universitetssykehus HF, Seksjon for likeverdig helsetjeneste, som har ansvar for at arbeidet utvikles og gjennomføres i henhold til plan. Arbeidet er likeverdig forankret i Akershus universitetssykehus HF, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet sykehus, samt bydeler i Oslo. Vestre Viken HF blir invitert med som observatør. o Prosjektet vil jobbe for tett samarbeid med øvrige interne og eksterne miljøer og utføre arbeidet i dialog med disse. o Virkemiddel: Alt som prosjektet setter i gang av tiltak skal ha som overordnet mål at det på sikt skal over i drift i linje Arbeidet med likeverdige helsetjenester rettes mot å presisere lovkrav og videreføre krav i oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet. I oppdragsdokumentet for Helse Sør-Øst 2010 (fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2010) heter det blant annet at: Det regionale helseforetaket har ansvaret for at forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende ivaretas på en god måte, og at disse oppgavene underbygger god og forsvarlig pasientbehandling. Det skal legges vekt på likeverdige helsetjenester og arbeid for å redusere sosiale helseforskjeller i aktuelle befolkningsgrupper, herunder innvandrergrupper. Pasienter og brukere må ha trygghet for at tjenestene er tilgjengelige, og at de blir møtt med omsorg og respekt (1. Innledning). Pasienter skal sikres et likeverdig tilbud av god kvalitet uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi, diagnose og etnisk bakgrunn. Prioriteringsveilederne skal legges til grunn for å sikre enhetlig vurdering av rett til nødvendig helsehjelp (Pkt 4.2. Prioriteringer). Tjenestene må være tilgjengelige og innrettet etter brukernes behov. Det innebærer både fysisk tilgjengelighet, og tilgjengelighet knyttet til kulturell og språklig forståelse. De regionale helseforetakene skal innenfor sine økonomiske rammer iverksette tiltak for å redusere ventetidene til behandling, herunder gjøre bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetider på en kostnadseffektiv måte. Avtaler mellom helseforetak og private kommersielle sykehus skal ikke ha et omfang som undergraver pasientgrunnlaget for de små offentlige sykehusene. Brukere skal sikres medvirkning i egen helsehjelp, og medvirke i utviklingen av helsetjenester på systemnivå (4.4. Tilgjengelighet og brukermedvirkning). 7

9 Disse føringene fra Helse- og omsorgsdepartementet vil også være ledende for våre mål og oppgaver i dette prosjektet. Vi har ambisjoner om forskning innenfor likeverdige helsetjenester, og det satses på utdanning av medarbeidere og tilpasning av informasjon og behandling for å styrke dem flerkulturelle kompetansen. 4. Prosjektmål Prosjektets hovedmål er: Å styrke sykehusenes og bydelenes evne til å tilby pasienter og pårørende med minoritetsbakgrunn et likeverdig helsetilbud. Strategier for å nå dette hovedmålet er gjennom følgende delmål: Øke pasientens forståelse og medbestemmelse i behandlingsforløp Øke kunnskapen rundt hvordan drive helsefremmende arbeid og øke forståelsen for verdien av helsefremmende arbeid Sikre at fokus på likeverdige helsetjenester inngår i vanlig drift og etterleves i praksis Prosjektet skal ha spesielt fokus på minoritetsbefolkning bosatt i Hovedstadsområdet, som har den største andelen innvandrerbefolkning. Videre er det et mål at både pasienter, pårørende og ansatte i de involverte helseforetakene omfattes av prosjektets tiltak. Ansatte og brukere av kommunale helsetjenester vil også bli involvert. I tillegg skal prosjektet komme med forslag til strategisk arbeid sentralt i Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF Prioriterte arbeidsområder For å nå hovedmålet og delmålene vil prosjektet jobbe i henhold til følgende prioritering: Prosjektet skal ha fokus på somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig rusbehandling og helsefremmende arbeid. Bidra til helsearbeiderens kultursensitive kompetanseutvikling og til økt gjensidig forståelse på tvers av kulturelle og språklige forskjeller i kommunikasjonen mellom helsearbeider og pasienter og/eller pårørende, og mellom medarbeidere med ulik kulturell bakgrunn. Bidra til bedre samhandling med fastleger/allmennleger og bydeler i Oslo i arbeidet med å sikre likeverdige helsetjenester for den minoritetsspråklige befolkning i Hovedstadsområdet. Legge vekt på tiltak / underprosjekter som kan videreføres i linjen og med overføringsverdi til andre helseforetak eller kommunale institusjoner. Sørge for bred brukermedvirkning og deltakelse fra ansattes organisasjoner. Styrke minoritetsbefolkningens kjennskap til eksisterende helsetilbud og lærings- og mestringstilbud. 8

10 Styrke den gjensidige trygghetsfølelsen i møtet mellom helsepersonell og pasienter/pårørende med minoritetsbakgrunn. (Kulturkunnskap i begge retninger ) Legge vekt på tilrettelagt kommunikasjon mellom pasient/pårørende og helsearbeider / helseinstitusjon. Økt satsning for å rekruttere medarbeidere med flerkulturell bakgrunn. Et sykehus med flerkulturelle medarbeidere innenfor ulike profesjoner bidrar til å øke erfaringstilfanget og vil i større grad gjenspeile befolkningssammensetningen i Hovedstadsområdet. 5. Omfang og avgrensning Det foreligger en rekke studier og piloter med anbefalinger til hva som må gjøres for å styrke feltet likeverdige helsetjenester. Flere av disse anbefalte tiltak og satsningsområder ligger til grunn for de skisserte områdene i denne prosjektbeskrivelsen. I tillegg har vi erfaringsbaserte hypoteser som bør bekreftes/avkreftes. Likeverdig helsetjeneste favner bredt, hva tiltak og målgrupper angår. Under har vi skissert opp områder der vi mener det bør settes inn ressurser ved at det etableres delprosjekter (pilotprosjekter). Gjennomføring av disse avhenger av ressurser i form av økonomiske midler, avsatt tid og bemanning. Arbeidet med likeverd sett i et helseperspektiv, handler primært om helsetjenestens evne til å levere kvalitetsarbeid, tilpasset den enkelte pasients behov. I Hovedrapporten Likeverdige helsetjenester (Helse Sør-Øst styresak ) skisseres tre grunnpilarer i arbeidet for et styrket likeverd 3 samt konkrete tiltak for å lykkes. Figur 1: Matrise for et styrket likeverd; hentet fra Hovedrapport Likeverdig helsetjeneste (HSØ, Styresak , vedlegg 1). o Lederforankring: Ledere på alle nivåer må bevisstgjøres, og hans/hennes pådriverrolle for å nå målene må tydeliggjøres. 3 Hovedrapport Likeverdig helsetjeneste, Helse Sør-Øst, Styresak , Vedlegg 1, s

11 o Systemforankring: Arbeidet med likeverdige helsetjenester må være en selvfølgelig del av kvalitet og pasientbehandling på alle nivåer. Fokuset på innvandrerpasienten må implementeres i mål, planer, budsjetter og rapporteringer. o Medarbeidernes kunnskapsforankring: Ethvert foretak ønsker å ha motiverte og engasjerte medarbeidere og ledere. Kunnskapsbasert praksis har gitt gode resultater. Forskningstemaer med fokus på likeverdig helsetjeneste og minoritetshelse bør løftes. (Styrking av ansattes kompetanse / Bevisst rekruttering / Forskning, kunnskapsutvikling og god praksis). Disse grunnpilarene må følges som en rød tråd gjennom alle prosjektets faser. De utgjør en forutsetning for å lykkes med de ulike tiltakene, samtidig som det må iverksettes egne tiltak for å få på plass fungerende og effektive grunnpilarer. I tillegg til disse skisserte grunnpilarene, anser vi nettverksbygging og samhandling både som en grunnpilar og et viktig satsningsområde. I det følgende vil vi skissere satsningsområder hvor partene i prosjektet har erfart utilfredsstilt behov, og som, i den grad det er ressursmessig mulig, vil bli fulgt opp. Hvilke som gis høyest prioritert, vil avgjøres internt i gruppen. Enkelte tiltak/områder vil senere bli anbefalt løftet til Helse Sør-Øst og Oslo kommune, og styrt derfra Satsningsområder, tiltak og delprosjekter Prosjektet skal bidra til å følge opp HSØ styresak 106/2009 og til en hver tid førende dokumenter, og vil underveis vurdere en rekke tiltak, herunder de tre strategiske innsatsområder (tiltaksområder) for styrket likeverdig helsetjeneste skissert i rapporten Likeverdig helsetjeneste (HSØ, styresak ): o Kommunikasjon og brukermedvirkning o Tolk o Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap (i rapporten omtalt som kunnskapsbasert tjenesteyting ) I prosjektet Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstadsområdet har vi valgt å bygge videre på de tiltaksområdene som er skissert i rapport Likeverdig helsetjeneste, Helse Sør-Øst RHF Styresak , samt i Oslo kommunes verdigrunnlag, OXLO. Vi har delt innsatsområdene inn i følgende kategorier, som alle faller inn under satsningsfeltet likeverdige helsetjenester: Strategi og forankring; Måleindikatorer og rapportering; Oppfølging av pågående / igangsatte tiltak, Tolk og tolketjenester; Kommunikasjon og brukermedvirkning; Samhandling, nettverk og erfaringsutveksling; Rekruttering og kompetanseutvikling (medarbeidere); Forskning og innovasjon (IKT); Helsefremmende arbeid; Tro og livssyn. Her vil vi se at et par av kategoriene samsvarer med grunnpilarene dette fordi det må igangsettes tiltak også for å etablere stabile og bærekraftige grunnpilarer. Noen av tiltakene kan i tillegg plasseres under flere ulike kategorier. 1. Strategi og forankring (lederforankring / systemforankring/ medarbeidernes kunnskapsforankring, kartlegging, planarbeid) 10

12 Styrke arbeidet med likeverdige helsetjenester ved de fem samarbeidende sykehusene og bydelene i Oslo, og understøtte dette aktivt gjennom en regional koordinatorfunksjon over tid for å styrke pådriverfunksjonen for likeverdig helsearbeid. Være pådriver for at fokus på likeverdige helsetjenester inngår i vanlig drift og etterleves i praksis; at det inkorporeres i strategi- og planarbeid, i utredninger, i personalpolitikken og i ulike opplæringsprogrammer (lederutvikling, nyansatt). Videre er det viktig at dette perspektivet også kommer med i organisering og utforming av behandlingstilbud. Jobbe for ledelsesforankring av tiltak knyttet til likeverdige helsetjenester med særlig fokus på den minoritetsspråklige befolkningen ved å benytte etablerte lederarenaer. I tillegg må det jobbes med å nå ut i hele organisasjonen. Bidra til en kultur- og holdningsendring der likeverdighetsprinsippene innenfor helsetjenester blir en naturlig del av ledelsens dagsorden. Være pådriver for at likeverd relatert til innvandrere inkorporeres i sykehusenes avtalebaserte samhandling med kommunen / bydelene. Identifisere pasientgrupper med innvandrerbakgrunn som er spesielt sårbare eller utsatt for bestemte sykdommer, og sikre deres brukermedvirkning i utvikling av helsefremmende tiltak. Skaffe oversikt over prosjektaktiviteter i hovedstadsområdet med fokus på likeverdige helsetjenester og minoritetsgrupper, forankret i samarbeidspartenes organisasjoner. Bidra til at regionale fagråd til enhver tid er relevante for å møte utfordringene relatert til innvandrerbefolkningens helsetilstand. Foreta relevant kartleggings- og utredningsarbeid med tilhørende anbefalinger (tiltak). Videreutvikle kunnskaps- og datagrunnlaget for å bidra til at hele befolkningen tilbys likeverdige helsetjenester. 2. Måleindikatorer og rapportering Prosjektet vil vurdere om enkelte tiltak skal evalueres spesifikt med tanke på effekt / virkning. Utarbeide rapporteringsparameter for å synliggjøre satsning og resultatoppnåelse i arbeidet med tilrettelagte helsetjenester for minoritetsbefolkning. Rapportere om status og behov på området i årlig melding/årsrapport. 3. Oppfølging av pågående / igangsatte tiltak (Følge opp anbefalinger og tiltak identifisert i løpet av pilotprosjektene innenfor likeverdige helsetjenester i Helse Sør-Øst regi fra 2009, innarbeide resultater fra disse i regionens / helseforetakenes videre innsats): Pilotprosjekt om Legevakt/AMK o Jobbe for at hensynet til likeverdig helsetjeneste blir ivaretatt i utforming av fremtidig storbylegevakt. 11

13 Pilotsykehusprosjektet: Likeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning (Helse- og omsorgsdepartementet). o Følge opp prosjektet og sikre implementering og bredding i de øvrige sykehusene, samt bydeler i Oslo kommune. Det søkes å videreføre igangsatte prosjekter samt finne evt. nye prosjekter som kan trygge overføringer av pasienter mellom helseforetak og bydeler i tråd med omstillingsprogrammet, og påse at de får tilbud om behandling tilpasset de individuelle behov, innenfor rammene av likeverdig helsetjeneste. 4. Tolk og tolketjenester I henhold til driftsavtalen 2010 til helseforetakene skal tolketjenester følges særskilt opp. I avtalen heter det: o HF skal sikre at tjenestetilbudet er tilrettelagt for fremmedspråklige og for pasienter og pårørende, herunder etablere tolketjenester til pasienter som har behov for dette. o HF skal rapportere på antall tolkesamtaler og ressursbruk til tolketjenester. Videreutvikle pilotprosjektet og følge opp resultater: Pilotprosjekt om integrering av tolk i helsetjenesten (Helse Sør-Øst RHF/ Oslo kommune). o Utvikle anbefalinger for god praksis for tolkebruk som dekker bestilling, kvalitetssikring, bruk og betaling av tolketjenester samt utarbeide retningslinjer for tolkebruk tilpasset spesialisthelsetjenestens behov. (Samarbeid med IMDi). o Utrede ulike modeller for organisering av tolketjenester. Oppdraget defineres nærmere og utvikles sammen med Oslo kommune (og KS), og bygger på rapporten fra Universitet i Oslo Integrering av tolketjenester i helsetjenesten. o Lage prosedyrer / arbeide for at kravet om tolkebruk inntas ved nye avtaler med avtalespesialistene og fremtidige anskaffelser av tjenester fra private leverandører. Arbeide for at tolkebruk tydeliggjøres i avtaleforholdet med fastleger og avtalespesialister. Ved anskaffelser av tjenester fra private leverandører, vil krav til tolkebruk fremkomme av konkurransegrunnlaget for avtalene i 2010 og Utarbeide rapporteringsparametere relatert til tolkebruk og ressurser brukt til tolkebruk i henhold til bestillerdokumentet. Helseforetakene styrker kvaliteten og oppfølgingen av de inngåtte avtaler om kjøp av tolketjenester. Utrede muligheter for å utdanne egne tolker på de større helseforetakene, med kjennskap til helsefaglig terminologi. (Gjennomgå erfaringene fra Lovisenberg Diakonale Sykehus med tanke på overføringsverdi, foreslå overordnede prinsipper for organisering av tolketjenesten i HSØ RHF) (Jmf pkt over om å utvikle modeller for organisering av tolketjenester). Kartlegge muligheter for samarbeid om f.eks utvikling av telefon eller IP-tolking, tolking av regelverk, forhold til asylsøkere, flyktninger, ulovlige. 12

14 Vurdere muligheter for å koble arbeidet med tolketjenester til nasjonal og regional IKT satsning (mulige innovasjonsprosjekter med mer), (Jmf. utvikling av e-baserte løsninger under kommunikasjon og brukermedvirkning). 5. Kommunikasjon og brukermedvirkning Tilrettelegge for økt gjensidig forståelse i ansatt-bruker-kontakt (Jmf. Veiledere i flerkulturelt helsearbeid). Bidra til utvikling av metoder for digital kommunikasjon og formidling (e-baserte løsninger), og vurdere hva som skal oversettes til relevante språkgrupper. Ved revidering av brukerundersøkelser vil gruppen bidra til at det tas hensyn til pasienter/pårørende/ansatte med innvandrerbakgrunn. Vurdere hvilke momenter som bør etterspørres i slike undersøkelser. Være pådriver for at kommunikasjonsnettverket og rammeverket for nettkommunikasjon tar høyde for at informasjon når pasienter samt adresserer innvandrernes behov. Vurdere hvordan brukerrepresentasjonen av innvandrere kan styrkes ved nyutnevnelse av brukerutvalg. Styrke samarbeidet med organisasjoner som arbeider med innvandrere for å øke vår gjensidige kunnskap om hverandres fagfelt/arbeid. Oppfordre til at individuell plan prioriteres overfor innvandrere, og at det opparbeides forståelse for viktigheten i at individuell plan benyttes. (Knyttet til pasientens rettigheter) Bidra til at Lærings- og mestringssentrene (LMS) styrker sitt tilbud til pasienter med innvandrerbakgrunn. Bedre skilting på sykehusene med for eksempel norsk og engelsk tekst og tegninger/symboler. Gode oversiktskart. Digitale skjermer for veivisning, evt med talefunksjon. 6. Samhandling, nettverk og erfaringsutveksling Ta initiativ til ytterlige pilotprosjekter med fokus på likeverdige helsetjenester for den flerkulturelle befolkningen, med potensiell overføringsverdi til andre helseforetak og til andre pasientgrupper. Øke samhandlingen med kommunehelsetjenesten og fastlegene/allmennlegene i Oslo, inkl erfaringsutveksling og kompetanseutveksling for å bistå i oppfølging og helsetjenester rettet mot den flerkulturelle befolkningen. Kartlegge mulighetsrom og satsningsområder i fellesskap. Utvikle modeller og arenaer for erfaringsutveksling mellom partene i prosjektet. Styrke samarbeidet med kommunehelsetjenestene vedrørende asylsøkere og flyktninger i mottak. 7. Rekruttering og kompetanseutvikling (medarbeidere) 13

15 Bidra til at Helse Sør-Øst og Oslo kommune utvikler en rekrutteringspolicy rettet mot medarbeidere med flerkulturell bakgrunn og/eller kompetanse i alle profesjoner og stillingskategorier. Legge til rette for lederutvikling og generell kompetansebygging for ansatte med flerkulturell bakgrunn. Konkretisere hvordan kravet til likeverdig helsetjeneste overfor alle pasienter /brukere inkorporeres i lederutvikling, i opplæring og i kompetanseutviklingen av HFenes/sykehusenes ansatte. Jobbe for at dette blir en integrert del av oppdragsdokumentet for Jobbe for at likeverdig helsetjeneste og generell kulturforståelse blir en integrert del av lederutviklingsprogrammer og nyansattkurs. Styrke samarbeid med utdanningsmiljøene rundt likeverdig helsetjeneste (HiO, BI, UiO). Kartlegge hva som er finnes i dagens studieplaner, og utarbeide forslag til hvordan satsningsfeltet evt. kan integreres i fremtidige studieplaner innenfor helsefaglig utdanningsløp. Videreføre og videreutvikle utdanningen og implementeringen av Veiledere i flerkulturelt helsearbeid (kulturveiledere). Utvide tilbudet til å omfatte alle partene i prosjektet. Ved revidering av medarbeiderundersøkelser må det tas hensyn til ansatte med innvandrerbakgrunn. Vurdere hvilke parameter som bør etterspørres i slike undersøkelser; rette søkelyset mot ansattes generelle oppfattelse av hvordan feltet håndteres på sykehuset/arbeidsplassen. Sette av midler til utvikling av kunnskap og god praksis gjennom avgrensede kartlegginger, sammenstilling av kunnskap, igangsetting av pilotprosjekter (implementering av tiltak i hht kunnskapsbasert praksis). 8. Forskning, innovasjon og utvikling Gi insentiv til å igangsette forskning på likeverdige helsetjenester med fokus på den flerkulturelle befolkning / befolkning med innvandrerbakgrunn. Integrere hensynet til likeverdige helsetjenester i revidering av forskningsstrategien Etablere gode e-baserte løsninger for å kvalitetssikre formidling og forståelse av kunnskap rettet mot og/eller i dialog med befolkning med innvandrerbakgrunn. 9. Helsefremmende arbeid Styrke det helsefremmende arbeidet med fokus på innvandrerbefolkningens helseplager/sykdomsmønster somatisk sykdom, psykosomatisk sykdom og psykiske problemer (deriblant kjønnsforskjeller) Drive aktivt informasjonsarbeid tilpasset de respektive målgruppene. Gjennomføre kurs- og temadager for utvalgte målgrupper i relevante helsefremmende temaer: kosthold og ernæring, trening og mosjon, hygiene og allergi, barnesikring etc. 14

16 10. Tro og livssyn Tilrettelegge for at den enkeltes tro og livssyn kan utøves i deres kontakt med sykehuset, både for ansatte, pasienter og pårørende. Jobbe for at pasienter og pårørende ved behov skal kunne gis mulighet til å komme i kontakt med personer som ivaretar deres tro eller livssyn. Jobbe for at dette skal bli en del av sykehusets integrerte tilbud. 6. Målgruppe 6.1. Ledere For å lykkes i våre målsetninger, er vi også avhengig av at vi har med oss ledelsen på alle nivåene i organisasjonene. Lederne er en viktig målgruppe. Ledelsesforankring er en forutsetning for videreføring i linjen Pasienter, pårørende og medarbeidere Målgruppen i dette prosjektet er innvandrerbefolkning 4 som kommer i kontakt med det norske helsevesenet, det være seg som pasient, pårørende eller ansatt, og som er bosatt i Hovedstadsområdet. Utfordringene for disse gruppene er ulike, men det grunnleggende målet er felles. Helseinstitusjonen og helsearbeiderens ansvar er å yte gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Pasienten på den annen side, er mottaker av disse tjenestene. For at helsetjenesten skal oppfattes som fullgod både fra pasienten og den ansattes side, har de et felles mål: å oppnå gjensidig forståelse innenfor et tilrettelagt system som gjøre dette mulig. I situasjoner der en av partene, eller begge, i et slikt møte er fra en annen kultur, kan det oppstå problemer av ulike årsak: det kan være misforståelser som bunner i manglende språkkunnskap, ulik sykdomsforståelse, ulik forståelse av familiære relasjoner og familiemedlemmenes involvering på avdelingen (kollektiv vs individualistisk tankegang) for å nevne noe. For å nå ut med våre budskap, må vi henvende oss både til den flerkulturelle, og i like stor grad til den etnisk norske befolkningen innenfor vår avgrensning. Dette gjelder i relasjon mellom medarbeidere og i relasjon pasient/pårørende helsearbeider Samarbeidspartnere Prosjektet vil jobbe for bred deltakelse med ulike aktører i Hovedstadsområdet; Andre helseforetak, kommuner, utvalgte bydeler, helsestasjoner, skoler og barnehager, ulike brukerorganisasjoner med flere. Via samarbeidet, vil vi kunne nå en langt større målgruppe, enn hva vi hadde klart alene som enkelt helseforetak. 7. Prosjektorganisering og rapporteringslinjer 4 Med innvandrer menes person der begge foreldrene er av utenlandsk opprinnelse. 15

17 Prosjekteier / styringsgruppe HSØ v/ Bente Mikkelsen Oslo kommune v/ Bjørg Månum Andersson Prosjektansvarlig Arbeidsutvalg Prosjektgruppe Prosjektleder Prosjektsekretariat Delprosjektleder Delprosjektleder Delprosjekt m/ eget mandat prosjektplan prosjektgruppe Delprosjekt m/ eget mandat prosjektplan prosjektgruppe 7.1. Prosjektorganisering Prosjektet vil jobbe i henhold til følgende organiseringsprinsipp: Prosjekteiere / Styringsgruppe Bente Mikkelsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjørg Månum Andersson, kommunaldirektør, Oslo kommune, Byrådsavdelingen eldre og sosiale tjenester Prosjektansvarlig: Tove Strand, viseadministrerende direktør (Samhandling), Oslo Universitetssykehus HF Arbeidsutvalg: Medlemmer i arbeidsutvalget er: 16

18 Oslo universitetssykehus: Tove Strand og Hege Linnestad (sekretær) Akershus universitetssykehus: Manuela Ramin-Osmundsen Lovisenberg Diakonale Sykehus: Tom Pape Diakonhjemmet sykehus: Representeres av Lovisenbergs representant Vestre Viken: Christine Furuholmen Oslo kommune / Bydelene i Oslo: Marie Anbjørg Joten Helse Sør-Øst: Anne Aasen (observatørstatus) Arbeidsutvalget skal ivareta prosjektets saksforberedende funksjon. Prosjektleder: Hege Linnestad, leder, Seksjon for likeverdig helsetjeneste, Oslo Universitetssykehus HF. Prosjektleder sørger for planlegging, koordinering og gjennomføring av prosjektet, i henhold til etablerte milepæls- og aktivitetsplaner. I tillegg følger hun opp innspill og beslutninger tatt av prosjekteier og styringsgruppe. Evalueringer og prosjektavslutning koordineres gjennom prosjektleder, som også utarbeider en plan for informasjon om erfaringer og lærdom som gjøres i prosjektet. Prosjektleder er ansvarlig for rapportering til Helse Sør-Øst og Oslo kommune, samt for regnskapsoppfølgingen tilknyttet prosjektet. Prosjektgruppe (ledet av Oslo universitetssykehus) Oslo universitetssykehus: Tove Strand Oslo universitetssykehus: Hege Linnestad Akershus universitetssykehus: Manuela Ramin-Osmundsen Vestre Viken: Christine Furuholmen (deltar som observatør) Diakonhjemmet sykehus: Representeres av Lovisenberg Lovisenberg Diakonale Sykehus: Tom Pape Oslo kommune - Byråd for eldre og sosiale tjenester: Marie Anbjørg Joten Oslo kommune - Byråd for eldre og sosiale tjenester: Grethe Mathilde Sundby Representant for de bydelene som har Oslo universitetssykehus som lokalsykehus: Barbro Foss Representant for de bydelene som har Akershus universitetssykehus som lokalsykehus: Hanna Selstø Hatlehol Representant for de bydelene som har Diakonhjemmet sykehus som lokalsykehus: Angelika von Waechter Børde Representant for de bydelene som har Lovisenberg Diakonale Sykehus som lokalsykehus: Trude Arnesen (orienteres) Representant Alna bydel: Zahid Mukhtar Representanter fra brukerorganisasjonene: o Rådet for innvandrerorganisasjoner: Aki de Leon o Helseforum for kvinner: Intesar Al-Atabi 3 representanter fra tillitsvalgte: o Den norske legeforening: Ragne Aanestad (fastlege, Bogerud legesenter) o Norsk sykepleierforbund: Veronica Kollevåg o Fagforbundet: Janka Damslora (vara: Vidar Evje) 17

19 I likhet med prosjektgruppen for Likeverdig helsetjeneste (HSØ des des 2009), vil gruppens rolle og arbeid bestå i å: Sikre forankring av forslagene Bringe perspektiv, kunnskap, tema tilbake til egen virksomhet Gi innspill til prosjektlederen underveis Bidra til gjensidig læring Bidra med forslag til tiltak Delprosjektgrupper Det vil bli opprettet delprosjekter og arbeidsgrupper tilknyttet utvalgte tiltak og oppfølgingsområder. Følgende føringer er lagt for representasjon i delprosjektene som etableres: Prosjektleder for delprosjekt Brukerrepresentant(er) Tillitsvalgt(e) Verneombud inviteres med i tiltak der dette er relevant Kommune/Bydelsrepresentant(er) Øvrige fag-/ressurspersoner Øvrige fag-/ressurspersoner som anses som hensiktsmessig i utvikling og gjennomføring av prosjektet kan med fordel inkluderes i prosjektet. Prosjektleder for delprosjektet anmodes i tillegg om å rådføre seg med relevante lokale brukerorganisasjoner i detaljeringsfasen og gjennomføringsfasen, for å kvalitetssikre resultatet. Prosjektleder for delprosjektet rapporterer til prosjektleder. I samarbeid utarbeider disse detaljerte prosjektbeskrivelser med tilhørende milepæls, aktivitets- og tidsplan. Styringsgruppen vil bli orientert når delprosjektene er definert og kontaktpersoner er på plass. Brukerrepresentanter: Prosjektet har et mål om aktiv og bred deltakelse fra brukerrepresentanter gjennom hele prosessen. Disse bør ha tilknytning til innvandrermiljøet i området. Fra tidligere prosjekter har vi erfart at brukerperspektivet er svært viktig suksessfaktor. Tillitsvalgte og verneombud: I likhet med brukerrepresentantene, vil tillitsvalgte bli trukket aktivt med i prosessen, og vil bli invitert med i de respektive grupper. Verneombud inviteres med i tiltak som er relevant for deres arbeidsområde Rapportering Samarbeidsprosjektene mellom Helseforetakene og Helse Sør-Øst som besørger Oslos befolkning og Oslo kommune, vil rapportere til styringsgruppen (Bjørg Månum Andersson og Bente Mikkelsen). Prosjektleder rapporterer til styringsgruppen. Det avholdes styringsgruppemøte tertialvis. 18

20 Prosjektleder vil utarbeide en kort statusoversikt til årsrapport for 2010 og 2011, samt en sluttrapport etter endt prosjektperiode. Rapportene sendes til orientering til direktørmøter i Helse Sør-Øst, Oslo kommune og bydelene. Utover faste møter i arbeidsutvalg og prosjektgruppe, vil det bli etablert rutiner for skriftlig statusorientering. Dette vil bli distribuert i nettverket, med tanke på forankring, involvering og erfaringsutveksling gjennom hele prosessen. Samtidig vil det være en viktig brikke i arbeidet med å synliggjøre satsningen på likeverdige helsetjenester. Denne statusoppdateringen er tenkt flettet inn i Seksjon for likeverdig helsetjeneste (Oslo universitetssykehus HF) sitt Siden sist -skriv Budsjett og økonomiske rammer De deltakende sykehus forventes å bidra med prosjektstøtte/arbeidsinnsats tilsvarende ett årsverk. I tillegg vil Helse Sør-Øst og Oslo kommune bidra i finansieringen. Omfang avklares nærmere i styringsgruppen. 9. Tidsplan, milepæler og aktivitetsplan 9.1. Tidsplan Prosjektutformingen startet i desember 2009, med oversendelse av utkast til Styringsgruppen. Våren 2010 har arbeidet bestått i å jobbe med etablering av prosjektstruktur og prosjektgrupper, samt ferdigstilling av prosjektbeskrivelsen. I tillegg har vi utarbeidet søknad til Helsedialog og blitt tildelt midler for å bredde satsningen med Veiledning i flerkulturelt helsearbeid et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Oslo, oppstart oktober Operativ prosjektperiode går fra 30. juni 2010 til 30. juni Tidsplan vil bli mer detaljert underveis i prosjektperioden. Oppdateringer oversendes styringsgruppen. Styringsgruppemøte: ca hver fjerde måned, eller ved behov. Prosjektgruppemøte: Ca annen hver måned, eller ved behov. Møte i arbeidsutvalget: Hver måned, eller ved behov. 5 Siden sist er kun en arbeidstittel. 19

21 9.2. Milepæler og aktivitetsplan En mer detaljert/konkret milepæls- og aktivitetsplan vil bli utarbeidet etter dialog med styringsgruppen. Disse blir da lagt til som vedlegg til prosjektbeskrivelsen. Tidsplan Måned/År 2009 Desember Milepæl Utkast til Mandat og prosjektbeskrivelse oversendt styringsgruppen 2010 Uke 9 Skriftlig høringsrunde 28. februar avsluttet. 15. mars Søknad til Helsedialog sendt (Videreutdanning i veiledning i flerkulturelt helsearbeid) Aktivitet Utarbeider forslag til mandat og prosjektbeskrivelse Revidere og bearbeide mandat og prosjektbeskrivelse i hht kommentarer fra foreslått prosjektgruppe. Skriftlig høringsrunde / telefon på søknad til Helsedialog 19.mars Møte i arbeidsutvalget Arbeid med felles prosjektbeskrivelse 16. april Møte i arbeidsutvalget Arbeid med felles prosjektbeskrivelse og styresak HSØ 22.april Sak utarbeidet og oversendt til styremøte HSØ 24. juni Møte i arbeidsutvalget Sluttføring prosjektbeskrivelse og definering tiltak. Forberedelser og koordinering av arbeid med Veileder i flerkulturelt helsearbeid. Uke 27 Prosjektbeskrivelse oversendt oppdragsgivere / styringsgruppen 20. august Møte i arbeidsutvalget og Definere underprosjekter og finne aktuelle deltakere. prosjektgruppe Uke 36 (9. sept) Status til Tertialrapport 2. tertial september Møte i arbeidsutvalget og prosjektgruppe 30. september Styringsgruppemøte 20. oktober Møte i arbeidsutvalget og prosjektgruppe 19. november Møte i arbeidsutvalget og prosjektgruppe Ca uke 47 Konferanse for alle sykehus i HSØ 2. desember Styringsgruppemøte 16. desember Møte i arbeidsutvalget januar Rapportering 2010, inkl status til 3. tertial 2010 Mars Gjennomføre felles workshop / konferanse Mai Status til Tertialrapport 1. tertial 2011 September Status til Tertialrapport 2. tertial

22 30.januar Rapportering 2011, inkl status tertialrapport 3. tertial 2011 Mai Status til Tertialrapport 1. tertial 2012 September Status til Tertialrapport 2. tertial september Sluttrapport levert til styringsgruppe. Oktober Erfaringskonferanse Milepælsplanen justeres i samarbeid med de samarbeidende partene i prosjektet. Underprosjektene leverer egne prosjektbeskrivelser til prosjektleder, med henholdsvis tidsplan, milepæler og aktivitetsoversikt. 10. Suksessfaktorer og businesscase Suksessfaktorer Forutsetninger for å lykkes med pilotprosjektet i henhold til etablerte målsetninger: Forankring i alle ledd, med særlig fokus på ledelsesforankring. Ledelsen må være synlig og en deltakende part i prosjektprosessen. Det må settes av ressurser til gjennomføringen (tid, økonomi og bemanning). Partene i prosjektet må være motiverte for innsats, og interessert i prosjektets mål. De bør ha vilje og evne til å tenke nytt og kreativt. Prosjektet må ha regelmessige faste møter for å opprettholde kontinuitet i prosjektet. Det må utarbeides en styrende prosjektplan, med rom for justeringer og forbedringer underveis, inkludert milepælsplan/aktivitetsplan. Ansvarsfordelingen må være avklart. Samarbeid og nettverk for erfaringsutveksling og rådføring underveis. Hele prosessen og samarbeidet må være myntet på åpenhet og tillit Prosjektleder må sørge for at involverte parter får tilstrekkelig informasjon og kommunikasjon relatert til prosjektet, og at deltakende parter føler eierskap til prosjektet. Deltakende sykehus og bydeler er likeverdige samarbeidsparter Businesscase (Kost-Nytte- og Risikoanalyse) Det vil bli utviklet egne businesscase for de respektive tiltakene som settes i gang. 21

23 11. Kildehenvisning St.meld. nr Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted - til rett tid df Innvandring og innvandrere Statistisk sentralbyrå, Helse Sør-Øst Styresak Likeverdige helsetjenester: Hovedrapport og Prosjektplan Helse Sør-Øst Styresak Likeverdige helsetjenester: Orienteringssak og vedlegg Befolkningssammensetning. Plan for strategisk utvikling Omstillingsprogrammet Helse Sør-Øst Bedre helse for flere i Oslo. Forlengelse av folkehelseplan for Oslo (Strategidel, programdel, tiltaksdel), Oslo Kommune Integrering av tolk i helsetjenesten. Analyse av bruk av tolk ved tjenester drevet av Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune. Valio, Tommy (2009), Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Legevakt og akuttmottak (2009, Helse Sør-Øst, Oslo kommune, Universitet i Oslo) Oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Sør-Øst okument%20helse%20sor%20-%20ost.pdf Verdidokument for Oslo kommune OXLO OXLO - Verdier for Oslo kommunes ansatte og virksomheter %28BGA%29/Internett%20%28BGA%29/EMI/Plakat%20kommunen%20r%C3%B8d%2 0med%20svart%20logo.pdf OXLO - Verdier for befolkningen %28BGA%29/Internett%20%28BGA%29/EMI/Verdiplakat%20p%C3%A5%20norsk.pdf 22