UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER.

KOMMUNEPLANENS AREALDEL NOTODDEN KOMMUNE 2004 2015 UTFYLLENDE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER. Kommuneplanen består av følgende seks elementer som må sees i sammenheng: Kommunekartet Kommunedelplan Sentrum Heddal *.) Kommunedelplan Sentrum Kommunedelplan Tuvenområdet Kommunedelplan Gransherad Tinnoset Tekstdelen: Utfyllende bestemmelser og retningslinjer (dette dokumentet). Kommunedelplanene gjelder foran kommunekartet. Tekstdelen har bestemmelser og retningslinjer som gjelder for alle kartene. Vedtatt av kommunestyret 09.09.2004 - med unntak av et område i Lifjell. Revidert: Som vedtatt av kommunestyret 22.09.05 Revisjonen gjelder området i Lifjell som ble unntatt fra vedtaket 09.09.04. Påskrift 04.07.07: *.) Ny kommunedelplan for Sentrum (07 18) vedtatt 19.04.07 gjelder foran denne planen. **.) Nye sikkerhetskrav i forhold til flom overstyrer bestemmelsene om flom gitt i denne planen (pkt. 1.4 side 6 17). Det vises til vedlagt notat. 04.07.07-HS Innholdsregister (hovedpunkter): Side 0. Innledning 1. Fellesbestemmelser for byggeområder og LNF-områder. 2 1.1 Boliger i byggeområder og LNF- områder. 3 1.2 Fritidsboliger i byggeområder og LNF- områder. 4 1.3 Utbygging langs vassdrag 5 1.4 Flom ras sikkerhet 6 1.5 Bygningsbevaring 18 1.6 Andre retningslinjer og opplysninger 18 2. Byggeområder 20 2.1 Byggeområder generelt 20 2.2 Byggeområder servicefunksjoner / sentrumsområder 20 2.3 Byggeområde boliger 22 2.4 Byggeområde fritidsboliger 23 2.5 Andre byggeområder 24 3 Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF-områder) 25 3.1 LNF-områder generelt 25 3.2 LNF-områder med særlige retningslinjer 25 3.3 LNF- områder med tillatt spredt utbygging til andre formål. 27 4 Områder for råstoffutvinning 31 5 Andre områder som er båndlagt eller skal båndlegges 32 6 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag 33 7 Oversikt over utbyggingsområder 34 8 Områder hvor kommuneplanens bestemmelser ikke gjelder. 39 Vedlegg: **.) Nye flomhøyder Heddøla/Heddalsvann, sist revidert 21.12.2016. 43 1

0. INNLEDNING: Notodden kommunes kommuneplan består av tre hovedelementer som må sees i sammenheng: - Mål for utviklingen - Økonomiplan og handlingsprogram - Kommuneplanens arealdel Denne saken gjelder Kommuneplanens arealdel og planen avløste ved vedtakstidspunktet (09.09.04) tidligere gjeldende arealdel, vedtatt i Notodden Kommunestyre 06.12.1990. 0.1 AREALDELEN GENERELT: Innledning: Plan- og bygningsloven gir rammer for hva som kan bestemmes i planen, og hva som må få karakter av retningslinjer. Det er i tillegg tatt med en del opplysninger om forhold som er relevante, men som framgår direkte av lovverket eller andre bestemmelser, og som derfor ikke får noen særskilte bestemmelser eller retningslinjer i kraft av denne planen. Bestemmelsene nedenfor (skrevet i ramme) gjelder for alle bygge og delingssaker i områdene hvor kommuneplanen gjelder. Innen de områdene hvor eksisterende reguleringsplaner fortsatt skal gjelde, vil bestemmelsene ha samme virkning som retningslinjene nedenfor. Hvor et nytt tiltak kommer i strid med bestemmelsene, skal tiltaket normalt avslås. Skal det skaffes hjemmel for gjennomføring, må tiltaket omarbeides i tråd med planen, behandles som dispensasjon eller det må skaffes hjemmel for gjennomføring av tiltaket gjennom en ny reguleringsplan. Dispensasjon skal kun gis dersom det er en overvekt av særlige grunner. (Plan- / bygn.loven) Retningslinjene nedenfor gjelder for administrasjonens videre planlegging i regulerings / bebyggelsesplaner og i enkeltsaker (etter p/b- lov, jordlov, skoglov o.s.v) så langt det ligger innenfor lovenes rammer for skjønnsvurdering. Retningslinjene skal også legges til grunn for vurdering av om en sak skal utsettes etter p/b-lovens 33 i påvente av at det utarbeides ny reguleringsplan. 0.2 PARALLELLE SAKER : De estetiske forhold ved utbygging ble vedtatt som estetiske retningslinjer iflg p/b- lovens 74.2 i egen sak parallelt med behandlingen av kommuneplanens arealdel. Retningslinjer etter 74.2 gir hjemmel for gjennomføring i enkeltsaker både hvor kommuneplanen gjelder og hvor reguleringsplaner fortsatt skal gjelde. De estetiske retningslinjene er skrevet direkte inn i dette dokumentet. Oppheving av eldre reguleringsplaner som en konsekvens av arealdelen ble vedtatt i egen sak parallelt med behandlingen av kommuneplanens arealdel. Planen her viser reguleringstatusen etter dette vedtaket (jfr. tabell i pkt. 8 og avmerking på plankartene). 2

1. FELLESBESTEMMELSER FOR BYGGEOMRÅDER OG LNF- OMRÅDER 1.1 BOLIGER I BYGGEOMRÅDER OG LNF- OMRÅDER. For byggeområdene (boligformål) gjelder reglene i pkt.2.1 og 2.3 i tillegg til reglene nedenfor. For LNF- områdene (spredt bolig) gjelder reglene i pkt 3.3.1 i tillegg til reglene nedenfor. 1.1.1. Plassering av nye boliger Plassering av nye boliger / boligfelt gjennom dispensasjoner / reguleringsplaner i strid med planen bør i størst mulig grad være i tråd med følgende retningslinjer: Boliger utenom de mest sentrale boligområdene ( med mest sentrale menes: området innenfor Kleivene Nordre Skogen Høgås Tveiten) bør plasseres slik at følgende krav oppfylles: Hvor g/s-veg er utbygd eller planlagt bør nye boliger legges på den samme siden av kjørevegen som g/s- vegen ligger. Hvor offentlig v/a- nett er utbygd / planlagt bør boligene tilknyttes dette. Boligene bør ikke bygges ut før v/a- nettet er ferdig. Hvor g/s-veg er planlagt og denne gir forbindelse til skole, bør boliger ikke bygges ut før g/s- vegen er utbygd. Boliger bør ikke plasseres slik at de unødig binder opp verdifulle grusressurser. Boliger bør ikke plasseres på dyrket jord / høgbonitet skogsmark eller i sammenhengende gode landbruksmiljøer slik at disse ytterligere splittes opp, eller er til ulempe for landbruket. Boliger bør ikke plasseres slik at de vil bli sjenert av normal landbruksdrift på omkringliggende arealer. Boliger bør av støymessige grunner ikke plasseres nærmere enn 70m fra E-134 ( Generell byggegrense til riksveg: 50m, fylkesveg og kommunal veg: 15m.) Boliger bør ikke plasseres i strid med retningslinjene for LNF-områder med særlige retningslinjer (se pkt. 3.2 nedenfor). Radonmålinger bør foretas før boliger bygges, og evt. avbøtende tiltak bør gjennomføres ved utbygging. Forebyggende tiltak mot radon bør spesielt vurderes i sentrumsområdet (gamle Notodden kommune inkludert Høybøkåsa) og i området omkring Nordbygda. (Jfr. rapport fra Statens strålevern 2000/2001, Kartlegging av Radon i Notodden kommune.) 1.1.2 Utforming av boliger garasjer. Estetisk retningslinje: pbl. 74.2 Nybygg og tilbygg skal utformes slik at bygningene tilpasser seg terrenget, og slik at behovet for å anlegge nye fyllinger og skjæringer blir så lite som mulig. Tilbygg skal utføres slik at bygningen framstår som en formmessig helhet hva angår takform, takvinkler, fargevalg og vindusløsninger. 3

Separate garasjer og uthus bør være tydelig underordnet hovedbygningen i plassering, størrelse og formspråk. Bygningen bør i et normalt gatebilde plasseres tydelig tilbaketrukket i forhold til hovedbygningens veggliv ut mot gata. Hvor dette ikke er praktisk mulig, bør garasjen ha minimumsmål og eventuelle tilleggsrom oppføres annet sted på tomta. Garasjer bør kun oppføres i en etasje, og møneretningen bør følge lengderetningen på bygget. Takvinkelen bør normalt være noe slakere enn på hovedbygningen. Formspråk og detaljering bør om mulig være enklere enn på hovedbygningen. Avstand mellom bolig og frittstående garasje på under 40m² skal være minimum 3m. Avstand mellom bolig og frittstående garasje på over 40m² skal være minimum 6m. Innenfor de mulige bevaringsområdene (disse områdene er avmerket på kommuneplankartene), skal nybygg og tilbygg innordne seg i områdets særpreg. Også innenfor andre områder med et forholdsvis ensartet preg bør en slik innordning tilstrebes. 1.2 FRITIDSBOLIGER I BYGGEOMRÅDER OG LNF- OMRÅDER. For byggeområdene (fritidsboligformål) gjelder reglene i pkt.2.1 og 2.4 i tillegg til reglene nedenfor. For LNF- områdene (spredt fritidsbolig) gjelder reglene i pkt 3.3.2 i tillegg til reglene nedenfor. 1.2.1 Fritidsboligers plassering Fritidsboliger bør legges til områder hvor de, og tilhørende tekniske anlegg er til lite sjenanse, herunder at høyereliggende åspartier og framtredende punkter i terrenget ikke bebygges. Fritidsboliger legges primært til områder langs de første delene av vegen (sett fra bygda) hvor øvrige retningslinjer for plassering kan oppfylles. Fritidsboligene søkes plassert slik at de, med tilhørende tekniske anlegg, i minst mulig grad splitter opp sammenhengende naturarealer, naturlige løypetraseer og viltkorridorer. Fritidsboliger bør ikke plasseres i områder hvor de kan være til hinder for aktivt skogbruk. Fritidsboliger bør ikke plasseres i strid med retningslinjene for LNF- områder med særlige retningslinjer (se signatur på kartet). Byggesak for fritidsboliger bør vise påtenkte fyllinger, skjæringer, vegutbedringer og parkeringsplasser. Det bør etableres 2 parkeringsplasser pr. fritidsbolig. Disse bør legges i direkte tilknytning til eksisterende veger / parkeringsplasser. Fyllinger og skjæringer bør i størst mulig grad unngås. Det bør ikke lages nye bilveger til hyttene. 4

1.2.2 Fritidsboligers volum. Bestemmelse: Pbl. 20 4, 2. ledd, pkt b) Nye fritidsboliger: Hver fritidsboligenhet kan ha maksimum 120m² bruksareal (T-BRA: Gulvareal inkludert skur / anneks / garasje / overbygde verandaer osv.). Volumet tillates oppdelt i 2 volum, men innbyrdes avstand skal være maks. 5m. Maksimal størrelse på anneks / uthus er 15m². Bygningene skal ha en enkel tradisjonell form med ett enkelt saltak 22-32 i bygningens lengderetning. I skrånende terreng skal møneretningen følge terrenget (kotene). I tilnærmet flatt terreng tillates vinkelbygg. Mindre takoppbygg tillates innenfor takflaten og i forbindelse med inngangsparti såframt disse underordner seg hovedformen. Ensidig skråtak tillates på mindre uthus. Grunnmur skal være maks 0,5m over gjennomsnitts planert terreng og gesimshøyde maks 3,5m over dette. Ikke overbygde verandaer og terrasser skal kun legges i direkte forlengelse av bygningene på bakkenivå, eller inntil maks 0,5m over terreng. Fyllinger og skjæringer skal i størst mulig grad unngås, og fyllinger skal være maks 1m over terreng. Denne bestemmelsen gjelder ikke for områder omfattet av pkt.3.3.2. b) nedenfor. Eksisterende fritidsboliger: Bestemmelsene for nye fritidsboliger gjelder også for eksisterende fritidsboliger. Hvor eksisterende fritidsboliger allerede er i strid med disse bestemmelsene, skal ikke nye tiltak bringe bebyggelsen enda mer i strid med bestemmelsene enn nåværende situasjon. 1.2.3. Utforming av fritidsboliger. Estetisk retningslinje: pbl 74.2: Fritidsboliger skal ha en farge som passer naturlig inn i naturen rundt. En skal unngå sterke signal- og pastellfarger. Takflatene skal være mørke (sorte / grå) i ikke-reflekterende materiale, eller torvtekte. Vinduer skal underordne seg veggflatene, og skal være inntrukket fra veggenes ytterkanter. (eksempelvis: ikke hjørnevinduer og glassgavler). Tilbygg skal utføres slik at bygningen framstår som en formmessig helhet hva angår takform, takvinkler, fargevalg og vindusløsninger. 1.3 UTBYGGING LANGS VASSDRAG Bestemmelse: Pbl 20 4 andre ledd, bokstav f ): For områder langs vassdrag inntil 100m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand tillates ikke nye tiltak iflg. Pbl 81, og 93 pkt.a) hva angår oppføring av nybygg og 93 pkt. i). (-dvs. nybygg og vesentlige terrenginngrep er ikke tillatt). For eksisterende bygninger tillates imidlertid ombygging, tilbygg, uthus, anneks osv. i tråd med øvrige regler i denne planen*. Med vassdrag menes her følgende: Elver: Tinnåa, **Heddøla, Digeråa, Fulldøla, Kåla, Esperåa, Tjåga, Mjaugetjønnåa og Kvitåa. Vann: Heddalsvann, Tinnsjøen, Follsjøen, Sønstevann, Tjågevann, Erstjønn, Damvatn, Sjåvatn, Reshjemvatnet, Gavlesjå, Nystulvatnet, Bolkesjø, Teksjå, Nordstulvatn, Havredalsvatn, Breidvatn, Fiskeløys, Årstulvatn, Dårstulvatn, Elgsjøen og Høymyrvatn. 5

Utbygging bør heller ikke finne sted i 100m- beltet i forhold til andre vann større enn 5 da. Utbygging langs mindre vann enn 5 da og mindre vassdrag bør i størst mulig grad søkes lagt over 50 m fra disse. Langs Tinnelva på Strekningen Svelgfoss Tinnosdammen bør det generelle byggeforbudet i 100m- beltet ikke fravikes verken i plansaker eller i enkeltsaker av hensyn til bruken av vassdraget til drikkevannsformål. *) Tilbygg, uthus, anneks osv. innenfor 100m- beltet bør plasseres slik at de ikke beslaglegger området mellom eksisterende bygninger og strandlinja i større grad enn eksisterende forhold. Hele Lifjellområdet ned til Heddøla / Heddalsvann har i Samlet plan for vassdrag fått betegnelsen vernet vassdrag (signatur på kartet). **) For områdene langs Heddøla er det også spesielle retningslinjer og bestemmelser knyttet til flom ras sikkerhet (se under pkt 1.4 nedenfor) 1.4 FLOM RAS - SIKKERHET. **.) se vedlegg. Plan- og bygningsloven 68 har et generelt krav om at grunn bare kan bebygges eller deles dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot farlige natur- og miljøforhold. Denne lovparagrafen gjelder for alle områder, og uavhengig av bestemmelsene nedenfor. Bestemmelsene nedenfor bygger til dels på skjønnsmessige grovmaskede vurderinger, og frikjenner altså ikke alle andre arealer. Bestemmelsene medfører dermed kun at det blir et spesielt tydelig krav om dokumentasjon om faregrad og eventuelle tiltak for å bringe sikkerheten opp på et forsvarlig nivå før deling eller utbygging kan finne sted i de utpekte områdene. 1.4.1 Flomsikring Heddal / Heddalsvann. **.) se vedlegg. Bestemmelse: Pbl. 20 4, 2. ledd, pkt b): Omkring Heddalsvannet tillates ikke nye bygninger med bygningsdeler under 19.9 m.o.h. (Beregnet 100-års flom + 20cm. Jfr. NVE: Flomsonekart nr.2 / 2002, delprosjekt Tuven ). I Heddal nedenfor Melås bru gjelder tilsvarende minimumshøyder innenfor avmerket flomsone og tilgrensende områder: (Flomsone og profilnummer er påført plankartet). Profil nr. 1: 19,9 m.o.h. Profil nr. 14: 24,0 m.o.h Profil nr. 2-5: 20,1 m.o.h. Profil nr. 15: 24,8 m.o.h. Profil nr. 6: 20,2 m.o.h. Profil nr. 16: 25,4 m.o.h. Profil nr. 7: 20,4 m.o.h. Profil nr. 17: 26,3 m.o.h. Profil nr. 8: 20,5 m.o.h. Profil nr. 18: 27,0 m.o.h. Profil nr. 9: 20,6 m.o.h. Profil nr. 19: 28,1 m.o.h. Profil nr.10: 20,7 m.o.h. Profil nr. 20: 29,1 m.o.h. Profil nr.11: 21,0 m.o.h. Profil nr. 21: 30.2 m.o.h. Profil nr.12: 22,2 m.o.h Profil nr. 22: 30,5 m.o.h. Profil nr.13: 23,0 m.o.h Minimumshøyden i mellomsonene regnes som skråplanet mellom disse høydene. 6

Større offentlige bygg, tyngre industribygg og spesielt viktig infrastruktur bør tilsvarende legges min. 20.30 m.o.h. i området rundt Heddalsvannet (200-års flom). Tilsvarende for Heddal bør slik utbygging ikke skje under beregnet 200-års flom (jfr. NVE: Flomsonekart nr.2 / 2002, delprosjekt Tuven ) 1.4.2 Fare for ras / utglidning langs Heddøla. Bestemmelse Pbl. 20 4, 2. ledd, pkt f): For området langs Heddøla, inntil 100m fra strandlinjen, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand er det forbudt å sette i verk oppføring av varig, transportabel eller midlertidig bygning. Det bør vises spesiell varsomhet i forhold til utbygging på løsmasser også utenfor 100-m beltet i forhold til Heddøla, grunnet fare for utrasing / utgraving ved ekstreme flommer. 1.4.3 Nærmere vurdering av områder i forhold til flomfare og fare for ras / utglidning. Bestemmelse: Pbl. 20 4, 2. ledd, pkt b) og c): I byggeområder som kan være utsatt for flom eller ras etter tabell i pkt.7, dvs. områder klassifisert som 1-f, 2-f, 3-f, 1-r, 2-r eller 3-r skal det forligge faglig dokumentasjon på samfunnssikkerhet og beredskap. Og være i samsvar med høydekotene nevnt i pkt. 1.4.1 med retningslinjer (Heddal / Heddalsvann), og i samsvar med pkt. 1.4.2 (Heddøla). (Jfr.pkt.1.4.4 nedenfor.) Dokumentasjon skal utarbeides samtidig med planforslaget. Det kan ikke utsettes til evt. framlegging av bebyggelsesplan. 1.4.4 Spesielle forhold angående flom / ras i enkeltområder. Tiltakene beskrevet for hvert enkelt område nedenfor er å betrakte som retningslinjer for sektorenes planlegging iflg p/b- lovens 20-1. Illustrasjoner er utarbeidet for de situasjonene hvor disse er klargjørende. For de øvrige områdene vises det direkte til områdene på kommuneplankartene. Det vises for øvrig til pkt. 1.4.3 ovenfor og pkt.3.3.1, pkt.3.3.2 og tabell i pkt. 7 nedenfor. 7

BB-5: Heddal Nordbygda ved skolen. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: I de øvre deler av området er det leire / siltholdig grunn, som muligens kan være noe ustabil. Tiltak: Før behandling av reguleringsplan må det foreligge fagvurderinger angående stabiliteten av massene i de øvre områdene for eventuell justering av avgrensingen mot nord. Mulig ustabil grunn BB-5 BB-6: Heddal ved Rekåvegen. **.) se vedlegg. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Områdene ned mot Rekåa kan være noe flomutsatte. I den bratte skråningen ovenfor byggeområdet i nordre del av området kan det muligens være fare for utglidninger. Tiltak: Før behandling av reguleringsplan må det foreligge geotekniske fagvurderinger angående stabiliteten av massene i skråningen mot nord, eller endelig avgrensning av byggeområdet må trekkes mot sør så langt at risiko for utglidninger i byggeområdet er eliminert. Før behandling av reguleringsplan må det foreligge en fagvurdering av flomsituasjonen i forbindelse med Rekåa. Dersom slik flomfare påvises må reguleringsplanen fastsette krav om oppfylling til flomsikker høyde i forhold til 100- års flom, eller byggeområdet må trekkes tilbake så langt at risiko for oversvømmelse er eliminert. Dersom det skal bygges i flomutsatt område, må det før behandling av reguleringsplan foreligge en geoteknisk fagvurdering angående krav til masseutskiftnig / oppfylling i forhold til å sikre stabil byggegrunn. Mulig ustabil grunn BB-6 BB-6 Mulig flomfare. 8

BB-10: Heddal mellom Klokkarrud og Bekkhustjønna. **.) se vedlegg. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Mesteparten av området vil bli oversvømt ved en 100- års flom. Området ligger i ytterkant av flomsonen og en vil anta at det her vil være meget rolig, stilleflytede vann ved slik flom. Tiltak: Reguleringsplan for området må inneholde krav om oppfylling av området til flomsikker høyde i forhold til 100- års flom før utbygging i områder hvor det er tillatt å sette opp bygninger. Før behandling av reguleringsplan må det foreligge en geoteknisk fagvurdering angående krav til masseutskiftnig / oppfylling i forhold til å sikre stabil byggegrunn. BB-10 V-8 Kjent flomfare (Jfr. Flomsonekart - Tuven) V-8 BB-11: Heddal Vestsida ved Heddøla nord for Yli. **.) se vedlegg. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Byggeområdet avmerket i planen synes å ligge på sikker høyde i forhold til 100- års flommen. Skråningen direkte mot Heddøla er stabilisert av NVE ved steinsetting, men i stor flom kan Heddøla muligens kunne grave noe der hvor det ikke er steinsatt imot Teinåa. Tiltak: Før behandling av reguleringsplan må det foreligge en fagvurdering av stabiliteten av massene ut mot Teinåa, eller endelig grense for byggeområde må trekkes så langt tilbake at risiko for utglidning i byggeområdet er eliminert. Mulig fare for utgraving. BB-11 9

BB-20: Skogen Nord for Platon. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Byggeområdet ligger delvis i et gammelt grustak. Grunnen kan muligens være ustabil i området ut mot skråning mot vest. Det kan også være en mulig fare for utrasninger i skråningen ovenfor byggeområdet mot øst. Tiltak: Før behandling av reguleringsplan må det foreligge en fagvurdering av stabiliteten i massene i skråningen nedenfor byggeområdet mot vest og ovenfor byggeområdet mot øst. Alternativt må grensen for byggeområde trekkes tilbake tilstrekkelig for at risiko for ras / utglidning i området er eliminert. Mulig utglidningsfare BB-20 Mulig utglidningsfare BI-3: Heddal øst ved Lysthus. **.) se vedlegg. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Hele området vil bli oversvømt ved en 100- års flom. Ved de største flommene antas området å ligge i overgangen mellom stillestående vann (Heddalsvannet) og sakteflytende elv (Heddøla). Tiltak: 200- års flom skal legges til grunn for oppfyllingshøyder. Reguleringsplan for området må inneholde krav om oppfylling av området til flomsikker høyde før utbygging i områder hvor det er tillatt å sette opp bygninger. Før behandling av reguleringsplan må det foreligge en geoteknisk fagvurdering angående krav til masseutskiftnig / oppfylling i forhold til å sikre stabil byggegrunn. 10

Bfr-1: Heddal Bamlesletta ut mot Heddøla, Golf. **.) se vedlegg. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Deler av områdene ned mot elva og omkring gammelt elveløp i vestre del synes å måtte være flomutsatte, men nærmere data om påregnelige flomhøyder mangler. Tiltak: Før behandling av reguleringsplan må det foreligge en fagvurdering av flomsituasjonen i Heddøla i dette området. Reguleringsplanen må avgrense områder for bygninger slik at disse legges på flomsikre deler av arealet. Bfr-1 Mulig flomutsatt område. V-2: Silkesvingen adk. Platon, Skogen. Det er krav om reguleringsplan før bygging av vegen. Risikovurdering: Vegtraseen ligger delvis i et gammelt grustak. Grunnen kan muligens være ustabil i skråningen mot øst. Tiltak: Før behandling av reguleringsplan må det foreligge en fagvurdering av stabiliteten i massene i skråningen mot øst. Reguleringsplanen må sette krav om eventuell nødvendig sikring av skråningen. V-2 Mulig utglidning V-6: H-152 nord for Flyplassen. **.) se vedlegg. Strekningen fra E-134 til Heddøla ligger inne i gjeldende reguleringsplan, mens strekningen fra Heddøla mot Yli kun er avsatt i kommuneplanen. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av vegen fra Heddøla mot Yli. Risikovurdering: Store deler av terrenget der vegtraseen går vil bli oversvømt ved en 100- års flom. Ved de største flommene antas området å ligge i overgangen mellom stillestående vann (Heddalsvannet) og sakteflytende elv (Heddøla). 11

Vegtraseen ligger på tvers av Heddølas flomløp, og oppfylling over store lengder vil kunne virke oppdemmende på store flommer. Tiltak: 200- års flom må legges til grunn for oppfyllingshøyde for vegen. Før behandling av reguleringsplan må det foreligge en fagvurdering av faren for oppdemming med tilhørende behov for flomtverrsnitt under bru. Tilsvarende må det foreligge en geoteknisk fagvurdering angående krav til masseutskiftning i vegtraseen og krav til masser i oppfyllingen før bygging av vegen. V-8: Ny adkomst til Haugmotun. **.) se vedlegg. Situasjonen er inntegnet på illustrasjonen som følger område BB-10. Det er krav om reguleringsplan før bygging av vegen. Risikovurdering: Deler av vegtraseen ligger i område som vil bli oversvømt ved en 100- års flom. Området ligger i ytterkant av flomsonen og en vil anta at det her vil være meget rolig, stilleflytede vann ved slik flom. Tiltak: 200- års flom bør legges til grunn for oppfyllingshøyde for vegen. Før bygging av vegen må det foreligge en geoteknisk fagvurdering angående krav til masseutskiftning i vegtraseen og krav til masser i oppfyllingen. Bf-2: Lifjell nord/øst for Myrgvarv. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Området ligger nedenfor forholdsvis bratte områder med bare fjellsider og noe glissen skog. En kan ikke utelukke at visse deler av byggeområdet kan være utsatt for snøras / steinsprang. Tiltak: Før behandling av reguleringsplan må det foreligge en fagvurdering av mulighetene for snøras / steinsprang i området. Grensen for byggeområde må da eventuelt trekkes tilbake i forhold til disse rasvurderingene. Bratte snaufjell Bratte områder med glissen skog. Bratte områder med glissen skog. Bf-2 Sb-9: Heddal nord for Yli. Det er ikke krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Deler av området kan være utsatt for setninger i grunnen, da det delvis er silt- og leireholdig grunn i deler av området. Tiltak: Før utbygging må det foreligge en fagvurdering av byggegrunnen for den enkelte byggetomta. Tomtenes plassering må justeres inn på områder uten fare for slike setninger. 12

Sb-10: Heddal vestsida ved Melås bru. Det er ikke krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Deler av området kan være utsatt for setninger i grunnen, da det delvis er silt- og leireholdig grunn i deler av området. Tiltak: Før utbygging må det foreligge en fagvurdering av byggegrunnen for den enkelte byggetomta. Tomtene må plasseres på områder hvor det ikke er fare for slike setninger. Sf-15: Kålidalen. Det er ikke krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Området ligger nedenfor forholdsvis bratte områder med snaufjell og noe glissen skog. En kan ikke utelukke at deler av området kan være utsatt for snøras / steinsprang. Tiltak: Før utbygging må det foreligge en fagvurdering av mulighetene for snøras / steinsprang i området. Tomtene må plasseres på områder hvor det ikke er fare for ras / steinsprang. Bratt snaufjell Bratt glissen skog Bratt glissen skog Sf-15 D-1: Nesøya. *.) + **.) se vedlegg. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Praktisk talt hele området slik det ligger i dag vil bli oversvømt ved en 100- års flom. Området ligger inntil Tinnelva, og det kan muligens være fare for utgravninger i nye oppfyllinger mot denne. Tiltak: 200- års flom må legges til grunn for oppfyllingshøyde for området. Reguleringsplan for området må inneholde krav om oppfylling av området til flomsikker høyde før utbygging i områder hvor det er tillatt å sette opp bygninger. Før behandling av reguleringsplanen må det foreligge en geoteknisk fagvurdering angående krav til masseutskifting / oppfylling for å sikre stabil byggegrunn, og eventuelle krav til ekstra plastring mot Tinnelva. (illustrasjon se neste side) 13

D-1 Kjent flomfare (jfr. Flomsonekart - Tuven) D-1 D-1 D-1 Kjent flomfare (jfr. Flomsonekart - Tuven) D-2: Hydro- Båthavna. *.) + **.) se vedlegg. De vestre delene er allerede utbygde områder uten reguleringsplan, mens de østre delene uten reguleringsplan ennå ikke er utbygd. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av området. De vestre delene har solid plastring av skråning mot vannet, mens tilsvarende mangler for deler av østre område. Risikovurdering: Store deler av nedre platå vil bli oversvømt ved en 100- års flom. Det kan være fare for utvasking i skråningen i østre del ved bølgepåvirkning fra Heddalsvannet. Tiltak: 200- års flom må legges til grunn for oppfyllings- og byggehøyder i området. Tiltak østre del: Reguleringsplan for området må inneholde krav om oppfylling av området til flomsikker høyde før utbygging i områder hvor det er tillatt å sette opp bygninger. Før behandling av reguleringsplanen, eller senest ved bebyggelsesplan, må det foreligge en geoteknisk fagvurdering angående krav til masseutskifting / oppfylling for å sikre stabil byggegrunn, og eventuelle krav til ekstra plastring mot Heddalsvannet. Tiltak vestre del: De vestre områdene er allerede utbygd i så stor grad at oppfylling ikke vil være noe praktisk alternativ. Dersom videre utbygging av bygninger skal kunne tillates må reguleringsplanen angi hvordan de enkelte bygg eventuelt kan påbygges / ombygges. Dette må bygge på en fagrapport som vurderer hvert enkelt område for nybygg / tilbygg. Østre del Vestre del Område med reguleringsplan D-2 D-2 D-2 D-2 D-2 D-2 D-2 D-2 Kjent flomfare (Jfr. flomsonekart - Tuven) Vestre del 14

D7: Tinnesøyren ved Tinnelva, sentrum. **.) se vedlegg. Det er ikke krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Flomsonekart for Tuven omfatter dette området. Deler av områdene ned mot elva er flomutsatte. Det øvre platået regnes som flomsikkert, men graving har forekommet i områdets nordre ende. Dette er imidlertid reparert. Tiltak: Nye bygninger må plasseres på øvre platå. Dersom bygninger skal plasseres helt opp i nordre del av området, må det foreligge en fagvurdering av mulighetene for graving ved flom før utbygging. Mulig fare for utgraving D-7 Kjent flomfare (jfr. flomsonekart Tuven) D-7 D-8: Mærde strandlinje. **.) se vedlegg. Området er ikke avsatt til byggeområde, men til strandpromenade. Det er krav om bebyggelsesplan før utbygging av området. Risikovurdering: Området vil bli oversvømt ved en 100-års flom. Flommen vil være i form av stigning av Heddalsvannet. Bølgepåvirkning fra Heddalsvannet vil muligens kunne grave i eksisterende steinfylling. Tiltak: Før eventuell videre opparbeiding av strandpromenaden bør det foreligge en fagrapport om eksisterende massers stabilitet i forhold til utvasking mot Heddalsvannet. Herunder må det tas stilling til om skråningen mot Heddalsvannet må plastres før videre opparbeidelse. D-9: Flyplassforlengelse. **.) se vedlegg. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av området. Høyeste punkt på nåværende flystripe er 18.60 m.o.h. Risikovurdering: Hele landingsstripa på nåværende flyplass vil være oversvømt ved en 100- års- flom, og da også det aktuelle tilleggsområdet for flyplassforlengelse. Flommen vil være i form av stigning av Heddalsvannet. Bølgepåvirkning fra Heddalsvannet vil muligens kunne grave i ny fylling ved lavere vannstand. Tiltak: Det vil ikke være mulig å bringe denne delen av flyplassen opp på flomsikker høyde. Flyplassen må derfor ha varslingsrutiner for stenging av flystripa ved flom. Før videre utbygging av flystripa må det foreligge geoteknisk fagvurdering angående krav til masseutskifting / oppfylling for å sikre stabil byggegrunn, og eventuelle krav til ekstra plastring mot Heddalsvannet. 15

D-10: Flyoppstillingsplass. **.) se vedlegg. Området er opparbeidet som ei stor asfaltflate til parkering av fly det er ikke oppført bygninger her. Det er krav om bebyggelsessplan før utbygging av området. Risikovurdering: Området vil bli oversvømt ved en 100-års flom. Store flommer antas å ha karakter av nærmest stillestående vann, da området mer eller mindre vil inngå i Heddalsvannet. Tiltak: Bebyggelsesplan for området må inneholde krav om oppfylling av området til flomsikker høyde i forhold til en 100-års flom før utbygging i områder hvor det er tillatt å sette opp bygninger. D-11: Bilsakkyndig Tuven. **.) se vedlegg. Området er et ubebygd tilleggsområde til Statens Vegvesens bebygde tomt. Det er krav om bebyggelsessplan før utbygging av området. Risikovurdering: Området vil bli oversvømt ved en 100-års flom. Store flommer antas å ha karakter av nærmest stillestående vann, da området mer eller mindre vil inngå i Heddalsvannet. Tiltak: Bebyggelsesplan for området må inneholde krav om oppfylling av området til flomsikker høyde i forhold til en 100-års flom før utbygging i områder hvor det er tillatt å sette opp bygninger. D-12: Industritomt Tuven nordøst. **.) se vedlegg. Området er delvis bebygd med industribygg, men mesteparten av området brukes til utelagring. Det er ikke krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Området vil bli oversvømt i søndre del ved en 100-års flom. Store flommer antas å ha karakter av nærmest stillestående vann, da området mer eller mindre vil inngå i Heddalsvannet. Tiltak: Dersom bygninger skal plasseres i flomutsatt del av området, må området hvor bygningene skal stå fylles opp til flomsikker høyde i forhold til 100-års flom før utbygging. D-13 D - 12 Kjent flomfare (jfr. flomsonekart Tuven) D-13: Industritomt ved Mærde - Tuven. **.) se vedlegg. Området er et ubebygd, utfylt område mot Heddalsvannet. Det er krav om reguleringsplan før utbygging av området. Risikovurdering: Området vil bli oversvømt ved en 100-års flom. Store flommer antas å ha karakter av nærmest stillestående vann, da området mer eller mindre vil inngå i 16

Heddalsvannet. Bølgepåvirkning fra Heddalsvannet vil muligens kunne grave i eksisterende steinfylling. Tiltak: 200- års flom må legges til grunn for bygge- og oppfyllingshøyder. Reguleringsplan for området må inneholde krav om oppfylling av området til flomsikker høyde før utbygging i områder hvor det er tillatt å sette opp bygninger. Før behandling av reguleringsplanen må det foreligge en geoteknisk fagvurdering angående krav til masseutskifting / oppfylling for å sikre stabil byggegrunn, og eventuelle krav til ekstra plastring mot Heddalsvannet. D-14: Vannverkstomt Svelgfoss. Risikovurdering: Tomta ligger ut mot kanten av et gammelt masseuttak, og stabiliteten av massene ut mot kanten i søndre del av området kan være redusert. Det er ikke krav om reguleringsplan før utbygging av området. Tiltak: Dersom bygninger søkes plassert ut mot skråningen mot sør, må det foreligge en fagvurdering av stabiliteten i byggegrunnen før utbygging. D D-15-14 Mulig fare for utglidning 1.4.4 Utbygging langs høyspentledninger. Bestemmelse: Pbl. 20-4,2.ledd, pkt b) og c) Langs høyspentledninger (luftledninger) er det ikke tillatt med boliger og andre bygninger for varig opphold nærmere senterlinja enn følgende avstander: 300 kv: 40m 130 kv: 30m 50-66 kv: 20m 10-20 kv: 10m 220-380 V: 5m Jordkabler 132-300 kv: 10 m Forskrifter for elektriske anlegg gjelder for minste avstander fra høyspentlinjer til alle bygg og anlegg. Netteier gir opplysninger om disse. 17

1.4.5 Gamle avfallsdeponier Innenfor de avmerkede kjente gamle avfallsdeponiområdene bør det gjøres spesielle grunnundersøkelser før områdene kan tillates utbygd. (Signatur på kartet) 1.5 BYGNINGSBEVARING 1.5.1 Generell bevaringsvurdering Alle byggesaker som endrer utseendet på rimelig intakte bygninger som er over 60 år gamle bør til fylkeskonservatoren til uttalelse før byggetillatelse blir gitt. Det samme gjelder byggesaker med endringer av SEFRAK- registrerte bygninger. Alle faste kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet. Det samme gjelder stående bygninger fra før 1650. Bygge- og rivningssaker på bygninger fra før 1850 skal meldes kulturminnemyndighetene. 1.5.2 Spesielle områder for bevaringsvurdering Byggesaker innenfor områdene avmerket som mulig bevaringsområde bør til fylkeskonservatoren til uttalelse: (Signatur på kartet) Påbegynte fredningssaker etter kulturminneloven er vist under pkt. 5.1 nedenfor. 1.6 ANDRE OPPLYSNINGER OG RETNINGSLINJER 1.6.1 Sikring av gangforbindelser. Ved nye utbygginger bør en ikke legge opp til mer trafikk på usikrede veger som forbinder skolene / barnehagene med områder som brukes av skoler / barnehager (signatur på kartet) 1.6.2. Skogskjermer. Estetisk retningslinje: Pbl 74.2: For følgende nye byggeområder skal det, i området avsatt til parkområde i kommuneplanen, etableres tett skogskjerm som hindrer innsyn fra riksvegen: Boligområde ved Nordbygda Skole (BB-5) Boligområde ved Rekåvegen. (BB-6) Boligområde ved Våle-butikken. (BB-7) Boligområde ved Carlsen- butikken (BB-8) Boligområde mellom Klokkarrud og Bekkhustjønna. (BB-10) 18

Industriområde ved Leivstein. (BI-7) Industriområde mellom Skilrud og Lysthusodden. (BI-3) Golfbane ved Bamlesletta. (Bfr-1) Skogskjermene bør være ferdig plantet etter godkjent beplantningsplan før områdene tas i bruk. 1.6.3. Luftstrekk og master Estetisk retningslinje: Pbl 74.2: Ledninger i luftstrekk skal ikke tillates langs E-134 og Rv-360 innenfor et 100m-belte i området som er synlig fra vegen. Nye linjestrekk, master og lignende tekniske anlegg skal heller ikke tillates i større sammenhengende naturområder. Nye luftstrekk skal ikke tillates innenfor bysenteret (kommunedelplan for sentrum). 1.6.4 Reklameskilt. Reklameskilt tillates kun satt opp innenfor rammene av vedtatt skiltnorm. 1.6.5 Parkering. Ved nybygg / ombygginger skal parkeringsplasser opparbeides i tråd med vedtatt parkeringsnorm. 1.6.6 Faste kulturminner undersøkelsesplikt. Kulturminneloven ( 9) fastslår undersøkelsesplikt for tiltakshaver ved alle offentlige og større private tiltak. Plan for tiltaket skal sendes kulturmyndighetene. 19

2. P/b- loven 20-4. 1.: BYGGEOMRÅDER 2.1 BYGGEOMRÅDER GENERELT De to punktene nedenfor gjelder for alle typer byggeområder, men kun for de som er spesielt pekt ut i tabellen i pkt 7 nedenfor. For alle typer byggeområder gjelder også fellesbestemmelsene i pkt. 1 ovenfor. 2.1.1 Krav om reguleringsplan før utbygging Bestemmelse: Pbl 20 4 andre ledd, bokstav a) Områder hvor tiltak etter 93 a), h), c), i) og j) (bygging, deling, bruksendring, vesentlige terrenginngrep og veganlegg) ikke er tillatt før området inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan framgår av tabell i pkt.7 nedenfor. 2.1.2 Vann / avløp. Bestemmelse: Pbl. 20 4, 2. ledd, pkt b) Byggeområder som ikke tillates bygd ut med nye anlegg som krever utslipp etter forurensingsloven før de er tilkoblet offentlig vann og avløp framgår av tabell i pkt 7 nedenfor. 2.2 BYGGEOMRÅDE: SERVICEFUNKSJONER / SENTRUMSOMRÅDER Bestemmelser og retningslinjer i pkt. 1, pkt.2.1 og pkt.7 gjelder også for disse områdene. 2.2.1 Kommunens servicesentrum. Innenfor Notodden bysentrum og Tuvenområdet søkes Notodden bysentrum utviklet til kommunens primære servicesentrum framfor Tuvenområdet. 2.2.2 Servicefunksjoner i de sentrale områdene. Notodden bysentrum søkes spesielt utviklet langs Storgata med tilstøtende kvartaler på strekningen Teaterplassen ( Holtas plass ) Heddalsvannet, samt kvartalene syd for torget ( Torgbyen ). Nye forretnings- og serviceetableringer bør i størst mulig grad lokaliseres slik: Bare i sentrum (jfr. avgrensning på kartet): Dagligvarer, klær, offentlige kontorer, bank, forsamlingslokaler, spisesteder osv. med stor publikumskontakt og et forholdsvis moderat arealbehov i forhold til publikumstall. Herunder også nye varehusetableringer, utvidelser av eksisterende varehus og utvidelse av forretninger til varehus. 20

Både i sentrum, på Nesøya og Hydro -området (innenfor områdene hvor det er åpnet for forretning): Hvitevarer, brunevarer og interiørvarer. Både i sentrum, Nesøya og Hydro -området (innenfor områdene hvor det er åpnet for forretning) og på Tuven: Møbler, trelast og andre store byggevarer. Bare på Tuvenområdet: Forretningsvirksomhet for plasskrevende varer, dvs: Bensinstasjoner, biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, lystbåter, campingvogner og salg fra planteskoler / hagesentre. 2.2.3 Fargesetting av fasader i sentrum Estetisk retningslinje, jfr. p/b-loven 74.2: Gjelder for fasadene ut mot: Storgata mellom Vinjesgate og Tormod Knutsens gate Bjørnstjerne Bjørnsosnsgate mellom Torget og Birkalandsgate Oscar Nissens gate mellom Storgata og Birkelandsgate Nordsiden av Birkelandsgate Nord og sørsiden av Torget. Fasadene skal ha et fargevalg i tråd med Fargeplan for Notodden Pilotprosjekt utarbeidet av Norsk Form (datert juli 2004). Andre farger kan tillates hvor fargen kan påvises som opprinnelig farge på bygningen. 2.2.4 Byggeområdene på Tuven. Estetisk retningslinje, jfr. p/b-loven 74.2: Nybygg i området skal ha en enkel hovedform der en søker en arkitektur som virker forskjønnende i forhold til helheten. Inne på tomtene bør det plantes trær på åpne arealer. Det bør tilstrebes minimum 4 trær pr. da uteareal, som enkelttrær/ mindre grupper med 10 20m avstand. Disse kan være høystammede for å vinne areal, men bør ha en fyldig krone for å gi god grønteffekt. Belysning skal være av en slik karakter (høyde og retning) at den blender minst mulig ut mot E-134. 2.2.5 Parkbelte i industriområde Tuven. Estetisk retningslinje, jfr. p/b- loven 74.2: Langs E-134 skal det etableres sammenhengende natur-lik tre- og buskvegetasjon på begge sider, slik at en får et grønt, helhetlig inntrykk sett fra bil på riksvegen (plassering og utstrekning er avmerket i arealdelen). I den grad det skal være utelagring ut mot vegen, skal det bakenfor trærne settes opp tett gjerde eller beplantning i tilstrekkelig høyde for å skjerme mot innsyn fra vegen (gjelder ikke Merdevegen). Langs de interne hovedvegene (Semsvegen Merdevegen Inger Floods veg) bør det opparbeides et mer variert parkmessig belte (min. 3m bredde) i mindre skala (busker enkelttrær plener osv.). I den grad det skal være utelagring ut mot disse vegene, vurderes i hvert enkelt tilfelle tett gjerde eller hekkplantinger innenfor parkbeltet til hinder for innsyn. 21

2.2.6 Servicefunksjoner i kommunedelsentra Nyetableringer av servicefunksjoner utenom hovedsenteret bør fortrinnsvis lokaliseres til et kommunedelsenter på det høyeste nivå hvor funksjonen ikke finnes fra før. Som kommunedelsenter regnes her: Høyeste nivå: Gransherad sentrum. Laveste nivå: Nordbygda (ved skolen), Bolkesjø, Yli, Høgås (ved skolen) og Lisleherad (Svelgfossmoen). 2.3 BYGGEOMRÅDE: BOLIGER Bestemmelser og retningslinjer i pkt. 1, pkt.2.1 og pkt.7 gjelder også for disse områdene. 2.3.1 Plassering av nye boliger Generelle retningslinjer for plassering av boliger er oppført under fellesbestemmelser for byggeområder og LNF- områder i pkt 1 ovenfor. 2.3.2 Lekeplasser i nye boligområder. Alle nye boliger bør kunne nå uteområder med lekemuligheter på min. 50m² innen en avstand av 50m fra boligen. I nye boligområder på over 10 boliger bør det i tillegg avsettes ett lekeområde på min. 100m² pr. 10 leiligheter. Dette området bør opparbeides med ei flate på min 50m². Denne bør ligge innenfor en gangavstand (trygg veg) av 200m fra alle boligene. Dersom denne avstanden overskrides bør det opparbeides en tilsvarende lekeplass i tillegg ( o.s.v.). Det bør opparbeides en flate med muligheter for ballspill (ca 2 da) pr. ca 50 leiligheter. Områdene bør være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Alle lekeplasser bør være ferdig opparbeidet før boligene tillates tatt i bruk. 2.3.3 Utelekeområder på boligtomta. Bestemmelse: Pbl 20 4, 2.ledd, pkt. d). Boliger / hybelbygg tillates oppført, eller omgjort til slike formål kun dersom følgende krav er oppfylt (gjelder også konsentrert bebyggelse): For boliger / leiligheter (alle over 50 m² leieareal) skal det (pr. enhet) inne på tomta være et minste uteoppholdsareal (MUA) på 25m² som egner seg for lek. For hybler og hybelleiligheter (under 50m² leieareal) skal det tilsvarende avsettes MUA på 5m² pr hybel / leilighet. 22

Parkeringsareal og adkomstveg inngår ikke i MUA. Gjeldende parkeringsnorm for boliger skal følges. Gjeldende normal for utforming av avkjørsler skal følges. 2.3.4 Generelle områder / parkområder i nye boligområder. I nye boligområder og ved fortetting av eksisterende boligområder bør det i tillegg til arealer for barns behov (2.3.1 og 2.3.2 ovenfor) sørges for parkmessig opparbeidede, tilrettelagte områder for beboerne. 2.3.5 Sikring av skoleveg rekkefølgekrav. Bestemmelse: Pbl 20-4, 2.ledd. pkt. b) Høgåsvegen må få bedre trafikksikring fra avkjørselen til B-10 og ned til skolen før område BB-17 bygges ut. Gs-veg langs Lisleheradvegen (V6) må være utbygd så langt at den gir forbindelse til Sætre skole før boligområdet BB-20 bygges ut. 2.4 BYGGEOMRÅDE: FRITIDSBOLIGER. Bestemmelser og retningslinjer i pkt. 1, pkt.2.1 og pkt.7 gjelder også for disse områdene. 2.4.1 Plassering og utforming av nye fritidsboliger Generelle retningslinjer og bestemmelser for plassering og utforming av fritidsboliger er oppført under fellesbestemmelser for byggeområder og LNF- områder i pkt 1 ovenfor. 2.4.2 Antall nye fritidsboliger Bestemmelse: Pbl 20-4, andre ledd, pkt. b) Fritidsboligene tillates ikke oppført på dyrket / dyrkbar jord eller høgbonitet / middels bonitet skogsmark. Innen byggeområde Bf-1 hvor fritidsbebyggelse tillates, framgår det maksimale antall nye fritidsboliger av tabell i pkt.7 nedenfor. 2.4.3 Byggeområde fritidsboliger - jordlov. Bestemmelse: Jordloven 2. For alle byggeområder avsatt til fritidsbebyggelse skal jordlovens 9 og 12 gjelde ved fradeling. 23

2.5 ANDRE BYGGEOMRÅDER Bestemmelser og retningslinjer i pkt. 1, pkt.2.1 og pkt.7 gjelder også for disse områdene. 2.5.1 Skoler / barnehager. Hvor det er praktisk mulig søkes en samlokalisering av skoler og barnehager. Nye barnehager bør ellers ligge slik at kjøring gjennom reine boliggater (uten g/s- sikring) ikke er nødvendig for å komme dit. Mellom parkeringsplass og barnehage bør det ikke være trafikkert bilveg. Utelekarealet i umiddelbar tilknytning til barnehagen bør være variert, og på min. 30m² pr. barnehageplass. Nye barnehagers uteareal bør ikke grense direkte opp mot boligtomter. 1.5.2 Utbygging av området mellom Skilrud og Lysthusodden. Presisering av formål: Området (BI-3) legges ut til camping / fritidsformål i forbindelse med regulert campingplass og mulig større stevneplass. Det åpnes for lettere næringsformål som støtter opp omkring dette (ikke forretning). 2.5.3 Golfbane. Planlagt golfbane ved Bamlesletta i Heddal (Bf-1) synes å være av en slik størrelse at den må vurderes i forhold til en konsekvensutredning (pb-loven kap. VII-a.) før utbygging. 24

3. Pbl 20-4. 2.: LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF områder) 3.1 LNF- OMRÅDER GENERELT I områder som i arealdelen er lagt ut til LNF- område er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk / stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet). Unntatt fra dette er områder hvor det spesielt er åpnet for annen spredt utbygging (jfr. pkt. 3.3 nedenfor). Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger / anlegg som det av hensyn til driften av primærnæringen er nødvendig å plassere på stedet. For at stedbunden næring skal være aktuelt, må det være tale om reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang. Øvrige aktiviteter som for eksempel jakt, fiske, bærplukking og lignende som har preg av frilufts- eller fritidsaktivitet, eller som utgjør et naturaltilskudd til egen husholdning vil falle utenfor begrepet stedbunden næring. 3.2 LNF-OMRÅDER MED SÆRLIGE RETNINGSLINJER. Følgende områder avmerket på plankartet bør langsiktig beholdes som mest mulig reine landbruks- natur- og friluftsområder: Den viktigste bymarka: (Signatur på kartet) Andre viktige tur / utfartsområder: (Signatur på kartet) Områder som brukes av skoler / barnehager: (Signatur på kartet) Kvartærgeologisk verneverdige områder: (Signatur på kartet) Områder med stort biologisk mangfold: (Signatur på kartet) (Rapport med nærmere opplysninger for Heddal foreligger.) Biologisk mangfold bør ivaretas også utenom registreringsområdet. Områder hvor landbruksmessige forhold tillegges spesielt stor vekt: Områder med spesielt godt jordsmonn: (Signatur på kartet) - rapport med nærmere opplysninger foreligger. Områder med svært viktig skog - jfr. skogbruksplan for Notodden Følgende områder bør ikke reduseres i omfang: Områder over 1km fra tekniske anlegg > 2km²: (Signatur på kartet) Områdene ovenfor grensa bør ha minst mulig tekniske inngrep: Vernskog grense: (Signatur på kartet) 25

3.2.1 Områder med skytebanestøy. Innenfor områdene avgrenset av henholdsvis støygrense for boliger og støygrense for fritidsbebyggelse bør ikke slike bygninger settes opp, eller bruksendring til slike formål tillates: Støygrense for boliger: (Signatur på kartet) Støygrense for Fritidsbebyggelse: (Signatur på kartet) 3.2.2 Turstier De avmerkede turstiene og skiløypene (signatur på kartet) bør holdes åpne med god bredde. Spesielt bør ikke adkomstkorridoren fra tettbygd strøk eller parkeringsplasser innsnevres eller på noen måte privatiseres. 3.2.3 Kulturlandskap Område hvor kulturlandskapet bør søkes bevart: (Signatur på kartet) Hvor det er innsyn til åpne jorder fra hovedveger bør jordene holdes åpne. 3.2.4 Gårdsbygninger Estetisk retningslinje, jfr.p/b-loven 74.2: 1. Gårdsbygninger innenfor de mest synlige gårdstunene og områder hvor kulturlandskapet skal søkes bevart (særskilt avmerkede områder i kommuneplanen): Nye bygninger i tilknytning til eksisterende bygg skal utføres i et tradisjonelt formspråk hva angår takform, takvinkler, hovedproporsjoner, materialvalg (fasader) og vindusutforming. Det skal benyttes tradisjonelle farger og materialer slik: - Vegger: Hvite, grå eller brune boliger / innehus og røde, grå eller brune uthus / driftsbygninger. Gamle tømmervegger og gammel panel bør så langt som mulig beholdes i eksteriøret. - Tak: Våningshus skal ha takstein, mens det på uthus / driftsbygninger også tillates papp / stålplater o.l som takbelegg. Det forutsettes imidlertid at disse er grå, sorte eller tegl- farget. Andre farger / materialbruk på tak og vegger skal likevel tillates hvor en kan påvise slik fargeeller materialbruk på bygningen fra tidligere tider (f. eks. torvtak o.l.). 2. Gårdsbygninger utenom de som omfattes av pkt.1 ovenfor: Utforming og fargevalg bør her følge de retningslinjene som er gitt for gårdsbygninger omfattet av pkt.1. ( skal - formuleringer i pkt.1 leses da som bør ) 26

3.2.5 Annen utbygging i landbruksområder. Estetisk retningslinje, jfr.p/b-loven 74.2: Bygninger i landbruksområdene som plasseres utenom gårdstunene (jfr.pkt.2.3.4) bør få et diskret mørkt fargevalg - grått / brunt o.l og ikke være hvite / røde som gårdstunene. Slike bygninger bør primært plasseres i naturlige overgangssoner og slik at de ikke er godt synlige fra hovedvegene (E-134 og Rv. 360). Alternativt bør de skjermes mot innsyn fra hovedvegene ved beplantninger. Nye bygninger eller tilbygg til eksisterende bygg i disse områdene skal utføres i et enkelt tradisjonelt formspråk hva angår takform, takvinkler, hovedproporsjoner, materialvalg (fasader) og vindusutforming. 3.3 LNF-OMRÅDER MED TILLATT SPREDT UTBYGGING TIL ANDRE FORMÅL. Da det ikke er stilt krav om plan før utbygging av disse områdene, vil Jordlovens 9 og 12 gjelde for områdene. Tillatelse etter jordloven er her en betingelse for omdisponering / fradeling, etter plan- og bygningsloven, til annet formål enn landbruk. 3.3.1 Spredt boligbygging i LNF- områder. a) Omfang og lokalisering av spredt boligbygging Bestemmelse: Pbl. 20 4, 2. ledd, pkt c) Innen de LNF-områdene hvor spredt boligbygging tillates, framgår det maksimale antall nye boliger av tabell i pkt.7 nedenfor. Boligene tillates ikke oppført på dyrket jord. Før utbygging må det foreligge en fagvurdering av byggegrunnen for den enkelte byggetomt for område Sb-9 og Sb-10. Bygninger skal ikke legges på områder som er utsatt for flom og ras / skred. For boligers plassering gjelder visse regler felles for utbygging i LNF- områder og for byggeområder. Disse bestemmelsene og retningslinjene er oppført under pkt.1 ovenfor. 27

3.3.2 Spredt fritidsbebyggelse i LNF- områder. a) Omfang og lokalisering av spredt fritidsbebyggelse Bestemmelse: Pbl. 20 4, 2. ledd, pkt c) Innen de LNF-områdene hvor spredt fritidsboligbygging tillates, framgår det maksimale antallet nye fritidsboliger av tabell i pkt.7 nedenfor. Hvor bygningsplassering er vist på plankartet (jfr. også tabell i pkt.7 nedenfor) skal fritidsboligen plasseres innenfor avmerket sirkel. Hvor bygningsplassering ikke er vist på plankartet gjelder følgende: Fritidsboligene tillates ikke oppført på dyrket / dyrkbar jord eller høgbonitet / middels bonitet skogsmark. Fritidsboligene skal plasseres innenfor en avstand på maks 200m fra eksisterende bilveg. Bestemmelsen gjelder ikke for områder omfattet av pkt. 3.3.2. b) nedenfor. Det tillates anlagt 2 parkeringsplasser pr. fritidsbolig i direkte forbindelse med eksisterende bilveg. Før utbygging må det foreligge en fagvurdering av mulighetene for snøras / steinsprang for område Sf-15. Bygninger skal ikke legges på områder som er utsatt for flom og ras / skred. For fritidsboligers volum og plassering gjelder visse regler felles for utbygging i LNFområder og i byggeområder. Disse bestemmelsene og retningslinjene er oppført under pkt.1 ovenfor. De tidligere vedtatte disposisjonsplanene for fritidsboliger er videreført i denne planen som områder for spredt fritidsbebyggelse. Hvor disposisjonsplanene viste konkret hytteplassering er disse avmerket med bestemmelse om plassering i punktene. Ny veg fram til fritidsbolig er i strid med LNF- formålet. b) Stule / fritidsbolig. Bestemmelse: Pbl. 20 4, 2. ledd, pkt b) og e) På de avmerkede stulene (signatur på kartet) tillates inntil to bestående bygninger pr. stulseiendom eller sameiepart benyttet til fritidsbolig. Det tillates ikke vesentlig utvidelse av fritidsboligene på stulene. Oppføring av ny fritidsbebyggelse på de avmerkede stulene er ikke tillatt. Byggesaker på gamle stuler og bør til fylkeskonservatoren til uttalelse før tillatelse gis. Ny veg fram eller utvidelse av eksisterende veg bør ikke tillates. (Landbruksveger behandles imidlertid i forhold til landbruksmessige begrunnelser på vanlig måte). c) Stuler / fritidsbolig - eksteriør. Gjelder for de stulene som er avmerket på kommuneplankartene. Estetisk retningslinje: pbl. 74.2: Bygningenes eksteriør skal i all hovedsak beholdes eller tilbakeføres til tidligere utseende. Tilbygg skal utføres slik at bygningen framstår som en formmessig helhet hva angår takform, takvinkler, materialbruk, fargevalg og vindusløsninger. 28

d) Utvidelse av fritidsboliger i LNF- område - Blefjell. Bestemmelse: Pbl. 20 4, 2. ledd, pkt e) Innenfor LNF- området nord for avmerket grense i Blefjellområdet, tillates ikke vesentlig utvidelse av fritidsboliger (signatur på kartet). Bestemmelsen gjelder ikke for områdene med tillatt spredt utbygging (Sf-22 og Sf-23). 3.3.3 Spredt ervervsbebyggelse i LNF-områder. a) Omfang og lokalisering av spredt ervervsbebyggelse Bestemmelse: Pbl. 20-4, 2. ledd, pkt. b) På de avmerkede stulene i Lifjellområdet (signatur på kartet) tillates et antall eksisterende bygg omgjort til ervervsbygg / utleiehytter som vist nedenfor (2.kolonne). Disse bygningenes ytre form tillates ikke endret i vesentlig grad. Eksteriøret skal i all hovedsak beholdes eller tilbakeføres til tidligere utseende. Innenfor de samme stulene tillates et antall nybygg som vist nedenfor (3.kolonne) innen gitte rammer for maksimalt areal (4.kolonne). Bygningene skal ha et enkelt tradisjonelt utseende i en etasje. Bygningenes plassering skal være som vist i kartutsnittene i pkt b) nedenfor. Stule Omgj. eksist. bygn. Nybygg Maks m² Folkestadhytta (Aslakstul) 1 Tjønnstul 1 1* 80m² Lindeburoe 3 1* 40m² Urdevatnar 1 3* 3 x 80m² Sonstul 1* 70m² Hollane 3 Grønbygil 2* 1 x 90m² og 1 x 50m² Gavlesjå 2 1 60m² *) jfr. retningslinje nedenfor. For nybyggene merket * i tabellen ovenfor er intensjonen at disse skal reises på gamle tufter. Disse er grovt sett avmerket på kartene i pkt b) nedenfor, men eksakt plassering av tuftene er ikke innmålt. Videre er det en intensjon at bygningene eksteriørmessig skal være en kopi av tidligere bygg på stedet. Dersom dokumentasjon omkring dette ikke er tilgjengelig, bør bygningene oppføres mest mulig i overensstemmelse med tilsvarende opprinnelige typiske stulsbygg i området. Dvs. at på ei tuft hvor det tidligere har stått et fjøs (jfr. opptegninger i boka Lifjell i farne tider - H. Sem 1983), skal et nybygg ta modell av et typisk opprinnelig fjøs i området (osv.). Dette gjelder alle eksteriørmessige forhold (hovedform - takform materialbruk i grunnmur, vegger og tak plassering og utforming av dører, vinduer osv). Byggesaker i områdene til spredt næringsbebyggelse bør til fylkeskonservatoren til uttalelse før saken behandles. 29

b) Plassering av nybygg på den enkelte stule. I tråd med bestemmelsen i pkt a) ovenfor skal nybygg plasseres som vist på kartskissene nedenfor: Tegnforklaring: = Nybygg jfr. Pkt. 3.3.3 a) 30