Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Trond Leirflåt M10 13/113 Saksnr Utvalg Type Dato 109/14 Forvaltningsutvalget PS 20.11.2014 Forslag til regional vannforvaltning og tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016-2021 Rådmannens forslag til vedtak: Strand kommune har ikke vesentlige merknader til «Forslag til regional vannforvaltnings- og tiltaksplan for vannregion Rogaland 2016 2021». Det forutsettes at Strand kommune ikke blir økonomisk ansvarlig for gjennomføring av miljøovervåking og etterfølgende tiltak. Grunnlaget er at regionalplanen ikke redegjør for kostnader, samt hvem som må ta kostnadene i framtiden. Staten og eller fylkeskommunen bør stå som prosjektledere og være de som tar det økonomiske ansvaret for å få gjennomført planen. Jørpeland 07.11.2014 Jon Ola Syrstad rådmann Forvaltningsutvalget - 109/14 FVA - behandling: Det ble ikke fremsatt avvikende forslag og rådmannen sin innstilling ble enstemmig vedtatt.
FVA - vedtak: Strand kommune har ikke vesentlige merknader til «Forslag til regional vannforvaltnings- og tiltaksplan for vannregion Rogaland 2016 2021». Det forutsettes at Strand kommune ikke blir økonomisk ansvarlig for gjennomføring av miljøovervåking og etterfølgende tiltak. Grunnlaget er at regionalplanen ikke redegjør for kostnader, samt hvem som må ta kostnadene i framtiden. Staten og eller fylkeskommunen bør stå som prosjektledere og være de som tar det økonomiske ansvaret for å få gjennomført planen. Saksopplysninger: Vedlegg: Oppsummering av innholdet i høringsdokumenten_v 16 september 2014 Miljømål for vann Ryfylke vannområde SAMLETABELL_VASSDRAGSVIS_STRAND.XLSX strand_ksmvf strand_tilstandsvurdering strand_påvirkning sur nebør strand_vassdrag Vesentlige_vannforvaltningsspørsmål_Vannregion_Rogaland-Høringsutkast_iD6cy[1] strand_påvirkning Alle vannforekomster Strand_2012 Figur 1 Sammendrag Uttalelse til «Regional plan for vannforvaltning for Vannregion Rogaland 2016-2021» med tilhørende tiltaksprogram, ligger nå ute til høring og offentlig ettersyn fra 1. juli 31. desember 2014. Rådmannen har ikke vesentlige merknader til planforslaget utover at kommunen ikke på påta seg oppfølgingstiltak som følge av planen. Fakta I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner for vann, med tilhørende tiltaksprogram, for hver vannregion. Vannforskriften deler Norge inn i 11 vannregioner med avrenning til norskekysten, som igjen er delt inn i 106 vannområder. Hvert vannområde er deretter inndelt i vannforekomster. Vannregion Rogaland er delt inn i 4 vannområder og 1228 vannforekomster. Vannregion Rogaland er organisert i følgende 4 vannområder, Dalane, Jæren, Ryfylke og Haugalandet. Strand kommune er del av Ryfylke vannområde.
Forslag til regional plan for Vannregion Rogaland beskriver miljøstatus for vannmiljøet, basert på tilgjengelig kunnskap. Det er i plandokumentene foreslått tiltak for vannforekomster i risiko, miljømål for alt vann, og det er foreslått prioritering av enkelte tiltaksområder og geografiske områder. Standard miljømål etter vannforskriften er å oppnå minimum «god økologisk og kjemisk tilstand» for alt overflatevann, og «god kjemisk og kvantitativ tilstand» for grunnvannet. Arbeidet med vannmiljømålene er delt inn i faser på 6 år. Første fase går fra 2016 til 2021. Det er lagt opp til to påfølgende 6-årige planfaser; (2022-2027) og (2028-2033). Rogaland fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Rogaland, og koordinerer planarbeidet etter vannforskriften. Høringsdokumentene er utarbeidet av Rogaland fylkeskommune i samarbeid med sektormyndighetene og vannområdeutvalgene. Høringsdokumentene «Regional plan for vannforvaltning for Vannregion Rogaland 2016-2021» med tilhørende tiltaksprogram, ligger nå ute til høring og offentlig ettersyn fra 1. juli 31. desember 2014. I høringsbrevet har vannregionmyndigheten beskrevet hva som spesielt ønskes innspill på; Er det foreslått rett miljømål og tiltak? Er det samsvar mellom foreslåtte miljømål og foreslåtte tiltak? Er det forslag til andre miljømål eller tiltak? Hvilke tiltak, temaer og geografiske områder bør prioriteres? Er det eksisterende kunnskap og tiltak av betydning, som ikke er beskrevet?
Er det konsekvenser av planforslaget, som ikke er belyst? Lover, forskrifter, rundskriv Vannforvaltningsplanen skal vedtas av fylkestinget som regional plan etter plan- og bygningsloven 8-4. Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning, jf. planog bygningsloven 8-1 andre ledd. Regionalplanen skal godkjennes senest innen utgangen av 2015 og skal deretter revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år. Godkjente regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. plan- og bygningslovens 8-2. Høringsutkastet til regional plan og tiltaksprogram Forvaltningsplanen er utarbeidet som en regionalplan jf. plan- og bygningsloven 8-1, annet ledd, 8-3 og 8-4. Gjeldende planer, retningslinjer og vedtak Planprosessen: Prosessen med å utarbeide en regional plan for vannforvaltning følger tidsfrister fastsatt i vannforskriften. Plandokumentene utarbeides i samsvar med nasjonale maler og veiledning. Planprogram: Planprosessen startet opp i 2010 med utarbeidelse og fastsettelse av planprogram. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål: Vannforskriften krever at det skal gjennomføres en midtveishøring kalt Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» ble utarbeidet i 2012/2013. Hensikt med dokumentet var å skape grunnlag for bred medvirkning og forankring av prioriteringer og utfordringer tidlig i planprosessen. Kommuner og regionale sektormyndigheter hadde en særlig viktig rolle for å bidra med innspill, men også interesseorganisasjoner, næringsinteresser, og andre ble invitert til å komme med innspill. Med bakgrunn i tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og mottatte innspill, ble det vurdert å være 12 vesentlige utfordringer for planprosessen og for kommende planperioden; 1. Mulig konflikt mellom behovet for økt kraftproduksjon og større grad av miljøhensyn i konsesjonsvilkår 2. Mulig konflikt mellom mål om økt matproduksjon og mål om god miljøtilstand i allerede jordbrukspåvirka vassdrag 3. Det er behov for mer kunnskap om påvirkninger på vannmiljøet og fisk i fjordene og i kystvann 4. Det er behov for mer kunnskap om omfang av utslipp fra landbruk og avløp 5. Det er behov for økt kunnskap om omfanget av avrenning fra urbane områder 6. Det er behov for mer kunnskap om jordsmonn og effekt av landbrukstiltak 7. Det kan være vanskelig å nå miljømålene i de mest intensive jordbruksområdene
8. Det kan være vanskelig å nå målene i de mest forurensa havne- og fjordområdene 9. Det trengs nasjonal og internasjonal handlekraft for å ytterligere redusere langtransportert forurensning (sur nedbør) 10. Det trengs nasjonal og internasjonal handlekraft for å hindre spredning av fremmede arter i kystvann 11. Vann- og avløpsnettet er ikke tilpasset klimaendringene som vil komme 12. Det kan være vanskelig å identifisere og iverksette tiltak i vannforekomster med mange påvirkningskilder Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS) ble godkjent av Vannregionutvalget 20. juni 2013 med følgende merknad; Fiskeridirektoratet Region Sør presiserer at de er sektormyndighet etter Akvakulturloven og mener deres sektorinteresser ikke er ivaretatt i dokumentet. Fiskeridirektoratet Region Sør godtar ikke de beskrivelser i dokumentet som gjelder akvakultur og meldte uenighet på dette. Uenigheten som oppstod om akvakultur som påvirkning i VVS, ble tatt tak i av sektormyndighetene og er beskrevet i plandokumentene. Tiltaksanalyser: Arbeidet med å utarbeide en tiltaksanalyse for hvert av de fire vannområdene ble startet opp våren 2013. Arbeidet med tiltaksanalysene ble noe forsinket grunnet ufullstendig klassifisering av vannet samt manglende innspill fra flere sektormyndigheter. Tiltaksanalysene ble endelig ferdig våren 2014. Strand kommune har bidratt på følgende måte i planprosessen: Medvirket i møtene for vannområdet. Fylkeskommunen har hatt møte lokalt med plan og forvaltning. Levering av data av vannforekomster i kommunen til Vann-Nett. Kontroll/retting av data fra Vann-Nett med prioritet. Kunnskapsgrunnlaget Eksisterende kunnskap om tilstanden til vannet er hentet inn og lagt inn i det nettbaserte nasjonale kartsystemet Vann-Nett. Fylkesmannen har hatt hovedansvar for karakteriseringsog klassifiseringsarbeidet, mens sektormyndighetene har bidratt med kvalitetssikring. Der det ikke har vært tilgjengelig overvåkingsdata, er faglige vurderinger lagt til grunn. Vann-nett vil være en database som oppdateres hele tiden i takt med at ny overvåkingsdata legges inn. Behov for mer kunnskap, kom klart frem i arbeidet med å karakterisere fjord- og kystområdene. For å avklare uenighet mellom sektormyndighetene om miljøstatus og risiko for sjøområdene, ble det gjennomført problemkartlegging underveis i planprosessen. Uenigheten som oppstod midt i planprosessen, poengterer viktigheten av et godt
fundamentert kunnskapsgrunnlag til å basere videre arbeid på. Den regionale planen viser at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å foreta fullstendige vurderinger av tiltaksbehovene for veldig mange av vannforekomstene i vannregionen. Dette gjelder særlig vannområdene; Ryfylke, Haugalandet og Dalane. Det er behov for et betydelig løft på overvåkingssiden for å få etablert tilstrekkelig kunnskap om miljøtilstanden og evt behov for tiltak. I Jæren vannområde er situasjonen noe annerledes. Der er kunnskapsgrunnlaget for mange vassdrag og fjorder svært godt, siden kommunene i fellesskap har gjennomført overvåking gjennom mange år. Grunnlaget for å foreslå mange konkrete tiltak i Jæren vannområde har derfor vært tilstrekkelig, selv om det også her registreres behov for mer problemkartlegging og overvåking. Regional plan og tiltaksprogram er utarbeidet basert på det kunnskapsgrunnlaget som var tilgjengelig i starten av 2014. Høringsutkastet til regional plan og tiltaksprogram Forvaltningsplanen er utarbeidet som en regionalplan jf. plan- og bygningsloven 8-1, annet ledd, 8-3 og 8-4. Forslag til regional plan beskriver miljøstatus for vannmiljøet, basert på tilgjengelig kunnskap. Det er i plandokumentene foreslått miljømål for vannforekomstene, tiltak for vannforekomster i risiko og det er foreslått prioriteringer av enkelte temaer eller geografiske områder. Det er pekt ut 9 tiltaksområder som bør prioriteres i Vannregion Rogaland i tiltaksperioden (2016-2021); 1. Forsuring 2. Landbrukssektoren 3. Vannkraftreguleringer 4. Habitatforbedrende tiltak 5. Vann- og avløpssektoren 6. Forurensa sedimenter 7. Fremmede arter i ferskvann 8. Arealplanlegging 9. Sektorovergripende tiltaksplaner og utredninger Kunnskapsgrunnlaget for vassdrag i Strand kommune er varierende, vi har Jørpelandsvassdraget som det er tatt vannprøver av i mange år, samt Vostervannet som i
sin tid hadde eget bekkelag. Vi har vannprøver som blir tatt årlig på offentlige badeplasser, disse blir nå tatt av IVAR. Dei fleste høgt liggende vann i kommunen er påvirket av sur nedbør, dvs at miljøtilstanden er moderat ut fra hva ph (surhetsgrad) skalaen viser. For å få oversikt på dette krev det vannprøvetaking i mange vann. Vi har øretkyt i Åsvantet og Bjørheimsvannet, det å bekjempe / utrydde denne arten vil kreve store ressurser over lengre tid. Innkomne uttalelser Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS) ble godkjent av Vannregionutvalget 20. juni 2013 med følgende merknad; Fiskeridirektoratet Region Sør presiserer at de er sektormyndighet etter Akvakulturloven og mener deres sektorinteresser ikke er ivaretatt i dokumentet. Fiskeridirektoratet Region Sør godtar ikke de beskrivelser i dokumentet som gjelder akvakultur og meldte uenighet på dette. Uenigheten som oppstod om akvakultur som påvirkning i VVS, ble tatt tak i av sektormyndighetene og er beskrevet i plandokumentene. Barn og unge Planen vil ivareta vannmiljø for fremtidige generasjoner. Her er også vannkraftutbygging del av planen. Naturmangfaldlova 8-12 Regional plan for vannforvaltning for Vannregion Rogaland er ment å ivareta det biologiske mangfoldet som lever i og rundt vannmiljøet i fylket, samt å sikre en helhetlig forvaltning for framtiden og fremtidige generasjoner. Alternative løsninger med konsekvenser 1. Forslag til regional vannforvaltnings og tiltaksplan for vannregion Rogaland 2016 20121 godkjennes med vilkår at Strand kommune ikke blir økonomisk ansvarlig for gjennomføring av mijøovervåking og de tiltak som måtte komme. Grunnlag er at regionalplanen ikke redgjør for kostnader, samt hvem som må ta kostnadene i framtiden. Staten og eller fylkeskommunen bør stå som prosjektledere og være de som tar det økonomiske ansvaret for å få gjennomført planen. 2. Forslag til regional vannforvaltnings og tiltaksplan for vannregion Rogaland 2016 20121 godkjennes ikke med grunnlag i at de økonomiske konsekvensene ikke kan redgjøres for og at en ikke vet hva en godkjenning vil bety rent økonomisk/ praktisk for Strand kommune. Vurdering og konklusjon I Strand er hovedutfordringene i forhold til direkte forurensing knyttet til vann/ avløp fra husholdninger og landbruk. Forurensing som sur nedbør er et faktum, tiltak her er kalking spesielt for de vassdragene som har sjøørret og laks. Kalking blir utført med statlige overføringer etter prioriteringer fra fylke. Tiltak innen vann og avløp er kontinuerlige ved
utskiftinger og nyanlegg etter investeringsplaner som kommunen/ IVAR har. Når det gjeld landbruksrelatert forurensing går dette på avrenning av næringsstoffer fra beiter og dyrkede arealer til vassdragene. For å målrette innsatsen trenger en hjelp fra andre til å utføre prøvevirksomhet på vannkvaliteten og lokalisere der utfordringene er størst. Kommunene har ikke kapasitet til dette. Kommunen sin innsats må bli med i informasjonsarbeid ut aktørene i landbruket, iverksette tiltak i de enkelte områdene eller på det enkelte gårdsbruk har vi i dag ikke kapasitet til. Vi må spesielt ha fokus på de vassdrag som har rødlistearter og vassdrag med sjøørret og laks. Sur nedbør og vannkraftregulering må bli sett på som statlige føringer med tiltak betalt av staten og regulant. Tiltak rettet mot oppdrett må bli regulert mellom stat og oppdrettsfirmaer, samt bli betalt av disse. De vassdragene som er størst belastet med avvrenning og som på dette grunnlag er forurenset, er rapportert inn i Vann - Nett, og det er utført prioriteringer av hvilke vassdrag som en bør starte tiltak i. Vostervannet, Norlandsvannet, Åsvannet, Holtavannet, Høletjørna og Bjørheimsvassdraget er opplistet. Andre bekker og elver er også tatt inn. Effektive tiltak langs disse vassdragene kan være gjødselfrie soner med kantvegetasjon. Det er landbrukssektoren (og den enkelte bonden) som må ta disse kostnadene. Denne vannforvaltningsplanen er et krav i EU -direktivene, staten og eller fylkeskommunen bør stå som ansvarlige for regionalplan for vannregion Rogaland, på dette grunnlag kan en samlet søke EU midler fylkesvis eller regionvis. Skulle det bli slik at en må søke regionvis, bør Ryfylke Vannområde søke sammen om EU- midler til en prosjektstilling for utførelse av vannprøver og iverksetting av tiltak. Økonomi: En av de største kostnadene er å få tatt vannprøver med analyser fra flere prioriterte vassdrag, her mener vi at fylke /stat gå inn med midler. De vassdrag som en må få forbedret bør inngå i et statlig overvåkingsprogram. Vostervannet er nå tatt inn i nasjonal overvåking, her blir regningen betalt av staten. De opplysningene vi har pr dags dato på Vostervannet er at kostnaden er ca kr 70 000 i året for prøvetakingen. En må ta prøver i minimum 3 år for å få et bilde på mijøstatus i vannet. Bjørheimsvannet vil pga sin størrelse koste det dobbelte. Etter 3 år med prøvetaking vil en måtte analysere alle prøver for å kunne konkludere med hvor en vil sette inn tiltak og hvilke vann som må ha tiltak. Erfaringstall for kostnader til vannovervåking på Jæren koster årlig ca kr 70 000 pr innsjø for 7 måneder. Elver og bekker kan en grovt estimere til kr 10 000 pr prøvetakingspunkt. Det er ikke klarlagt hvor mange prøvetakingspunkter som er nødvendige i vår kommune. En slik kartlegging krever ressurser som vi i dag ikke har. Dersom det på et senere tidspunkt skal opprettes en stilling som koordinator/prosjektstilling for å arbeide med disse spørsmålene vil det påløpe kosntader på kr 800 900 000 pr år. I 2102 var det tilsatt en prosjektleder i Ryfylke vannområde. Denne prosjektstillinga ble ikke finansiert videre av Rogaland Fylkeskommune i 2013, stillingen ble tatt bort. Det er en betydelig økonomisk ramme som må på plass for å få utført regional vannforvaltning og tiltaksplan for vannregion Rogaland 2016 2021, her vårt bidrag blir til vannregion Ryfylke. Det går klart frem fra Rogaland Fylkeskommune at det er den enkelte kommune og den
enkelte sektor som må gjennomføre og finansiere tiltakene. Konklusjon: For Strand kommune vil forslag til regional vannforvaltning og tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 kunne få store økonomiske konsekvenser. Målene i planen har en ingen store invedinger imot, men vi vet ikke hvor store ressurser som kreves for å få gjennomført de tiltak som måtte komme. For kommunen vil en ha behov for økt bemanning for å få gjennomført informasjonsarbeid og tiltaksarbeid ute blant brukerne. Samarbeid med nabokommuner vil være av stor nytte om en kan få til dette i en prosjektperiode. Denne vannforvaltningsplanen er et krav i EU - direktivene, staten og eller fylkeskommunen bør stå som ansvarlige for regionalplan for vannregion Rogaland.