Sakshandsamar, innvalstelefon Christian Johan Alstad, 5557 2112 Trond Håkon Stadheim, 5557 2189 Vår dato 31.08.2016 Dykkar dato 30.08.2016 Vår referanse 2016/11221 421.3 Dykkar referanse 16/1341 Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal Kontroll av lovgrunnlag til vedtak om frådeling etter jordlova og dispensasjon etter plan- og bygningslova - Kvinnherad gnr 145 bnr 22 - Sunde arealoverføring Vedtak Fylkesmannen opphevar vedtak nr.2016/109 som gjeld frådeling etter jordlova 12 og dispensasjon etter plan- og bygningslova 19-2 på gnr. 145 bnr. 22 fatta av Forvaltningskomiteen i Kvinnherad kommune den 24.08.2016. Opphevinga er gjort med heimel i forvaltningslova (fvl) 35 fjerde ledd andre setning. Kva saka gjeld Det blei søkt om frådeling av eit areal på 250 m 2 fulldyrka jord på gnr. 145 bnr. 22. Arealet skal nyttast til tilleggsareal til bustadtomt gnr. 145 bnr. 420 for å utvide bustadhus på denne eigedomen. Eigedomen gnr. 145 bnr. 22 har sju dekar overflatedyrka jord, 1,6 dekar beite og 35 dekar produktiv skog. Forvaltningskomiteen ga 24.08.2016 samtykke til frådeling av omsøkt areal etter jordlova (jl.) 12, samstundes som det blei gjeve dispensasjon etter plan- og bygningslova (pbl) 19-2. Fylkesmannen fekk vedtaket tilsendt for klagevurdering 30.08.2016, men kom fram til at det på bakgrunn av dokumenta i saka, var grunnlag for å foreta kontroll av lovgrunnlaget som følgje av innhaldet i vedtaket. Dei andre dokumenta i saka ligg på heimesida til kommunen. Då alle dokumenta enten har blitt sendt til Fylkesmannen eller ligg på heimesida til kommunen, har Fylkesmannen kome fram til at det ikkje var nødvendig å sende ut førehandsvarsel då det ville ha vore openbart unødvendig for å ta stilling til om vedtaket har blitt fatta på riktig grunnlag, jf. forvaltningslova (fvl) 16 tredje ledd bokstav c. Fylkesmannen si vurdering Etter fvl 35 fjerde ledd andre setning kan statleg klageinstans oppheve vedtak som «må anses ugyldige.» Det følgjer av Ot.prp.nr.42 (1991-1992) s 306 at statleg klageinstans kan av eige tiltak, gripe inn og gjere om enkeltvedtak som må sjåast på som ugyldige. Føresegna gir berre heimel til å Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Telefaks: 55 57 28 51 Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: 974760665 E-post: postmottak@fmho.no Internett: www.fylkesmannen.no/hordaland
oppheve vedtak. Klageinstansen kan såleis ikkje fatte nytt vedtak i saka. Det blir vidare uttalt at klageinstansen av eige tiltak har mynde til å vurdere om avgjersla er «innholdsmessig lovlig, truffet av rette organ og er blitt til på lovlig måte.» Det går fram av vedtaket som Fylkesmannen har blitt tilsendt og dokumenta som ligg ute på heimesida til kommunen, at kommunen ikkje har vurdert omdisponering av omsøkt areal etter jl. 9 andre ledd: «Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9.» Det følgjer av rundskriv M-1/2013, side 9, at som dyrka jord reknast fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Kommunen har i saksutgreiinga si vist til at det er tale om fulldyrka jord. Men i kart frå NIBIO er det opplyst å vere overflatedyrka jord. Det er i denne saka tale om tilleggsareal til bustadtomt. Dermed skal arealet ikkje nyttast til jordbruksproduksjon. Det er ein føresetnad at det ligg føre samtykke til omdisponering av arealet etter jl. 9, for at ein skal kunne gje samtykke til frådeling, jf. jl. 12 andre ledd. Det følgjer av pbl. 19-2 andre ledd at: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Det er Kommunedelplan for Rosendalområdet 2001-2010 som er styrande for arealbruk i området. Det er i saksutreiinga vist til at søknaden ikkje er i samsvar med vedteken plan, og at arealet i gjeldande kommunedelplan er avsett til LNF-område. Det blir samstundes vist til at i framlegg til revisjon av kommuneplan, er det føreslege at området blir regulert til LNF spreidd busetnad. Utkast til ny kommuneplan har ikkje rettsverknad eller innverknad for denne dispensasjonssaka. Det er ikkje vurdert i saksutreiinga om dei rettslege vilkåra for å gje dispensasjon frå plan er oppfylte. Grunngjevinga for å gje dispensasjon etter pbl 19-2 er dermed heller ikkje synleggjort. Spørsmålet er dermed om det inneber ein sakshandsamingsfeil som tilseier at vedtaket vil vere ugyldig. Det følgjer av fvl 24 første ledd at enkeltvedtak skal grunngjevast. Vidare skal forvaltningsorganet gje grunngjevinga samtidig med at vedtaket blir fatta. Det vil likevel ikkje gjelde i saker som ikkje er klagesaker, eller det ikkje er grunn til at nokon part vil vere misfornøgd med vedtaket, jf. andre ledd første setning. Det er ikkje tvil om at det har blitt fatta eit enkeltvedtak, jf. fvl 2 første ledd bokstav b, og vedtaket skal difor grunngjevast. 2
Det er i fvl 25 vist til kva grunngjevinga i eit forvaltningsvedtak skal innehalde: «I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.» Det blir i Ot.prp.nr.3 (1976-1977) på side 88 uttalt føløgjande til fvl. 25: «Begrunnelsen må også fortelle hvilket faktisk forhold som er lagt til grunn for vedtaket». Det må sjåast i samband med forvaltninga si plikt til å sørgje for at saka er så godt opplyst som mogeleg, jf. fvl 17. Når det ikkje er tatt stilling til omdisponering etter jl. 9 eller vist til lovgrunnlaget, er det ein feil ved rettsbruken og grunngjevingsplikta for å gje samtykke til frådeling etter jl. 12. I samband med pbl. 19-2 er det ikkje nokon saksutgreiing knytt til vedtaket som synleggjer vurderinga, eller dei faktiske omsyna som har gjort seg gjeldande i saka. Det er dermed ikkje mogeleg å fastslå kva som har vore utslagsgjevande når Forvaltningskomiteen i kommunen har kome fram til at det kan gjevast samtykke dispensasjon etter plan- og bygningslova. Det er såleis ein mangel ved vedtaket at det ikkje er grunngjeve. Det følgjer av fvl 41 at dersom reglane om handsaming etter forvaltningslova eller i forskrift gjeve i medhald av lova, ikkje er overhaldne ved handsaming av ei sak som gjeld enkeltvedtak, vil vedtaket likevel vere gyldig dersom feilen ikkje har virka inn på vedtaket sitt innhald. Det blir i Ot.prp.nr.38 (1964-1965) side 120 uttalt: «Departementet finner derfor ingen betenkelighet ved å foreslå den endring i utkastet at feilen bare skal komme i betraktning «dersom det er sannsynlig at den kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.»» Det inneber at eit forvaltningsvedtak kan kjennast ugyldig, dersom det kan tenkast at feilen har hatt verknad for resultatet. I Rt. 1981 s. 745 og Rt. 2000 s. 1066 blei eit vedtak om forkjøpsrett kjent ugyldige av Høgsterett som følgje av «mangler ved begrunnelsen (som) kan tyde på svikt ved selve avgjørelsen» og «mangler ved begrunnelsen... som kan tyde på at det er en svikt i selve avgjørelsen som følge av at avgjørelsesgrunnlaget ikke har vært forsvarlig». 3
Det er Fylkesmannen sitt syn at vedtak om dispensasjon, som i utgangspunktet ikkje skal vere kurante å gje, tilseier at det i større grad må synleggjerast kva omsyn som har gjort seg gjeldande i saka. Det same gjeld manglande handsaming etter jl. 9. Fylkesmannen viser i samband til dette til brev frå Landbruks- og matdepartementet datert 08.03.2016, som gjeld oppfølging av nasjonal jordvernstrategi og Stortinget sitt fastsatte mål om at den årlege omdisponeringa av dyrka jord må vere mindre enn 4 000 dekar, jf. Innst. 56 S (2015-2016). Når vedtaket ikkje er grunngjeva ut i frå dei kriteria som følgjer av jordlova og plan- og bygningslova, hefter det ein sakshandsamingsfeil ved vedtaket som tilseier at vedtaket kan ha blitt fatta på feilaktig grunnlag. Fylkesmannen er ut i frå dette i tvil om vedtaket faktisk har blitt fatta på riktig grunnlag, som følgje at saka ikkje er grunngjeve. På bakgrunn at det er det derfor grunn til å rekne med at feilen kan ha virka bestemmande på vedtaket sitt innhald, jf. fvl 41. Fylkesmannen har på dette grunnlaget kome fram til at vedtak fatta av Forvaltningskomiteen i Kvinnherad kommune den 24.08.2016 er ugyldig etter fvl 25 jf. 41. Vedtaket blir difor oppheva, jf. 35 fjerde ledd andre setning. Kvinnherad kommune må med dette handsame saka etter jordlova og plan- og bygningslova på nytt og grunngje vedtaket. Fylkesmannen vil samstundes be om å få tilsendt nytt vedtak. Fylkesmannen vil samstundes påpeike at denne saka ikkje blei sendt på høyring til Fylkesmannen, men til Hordaland fylkeskommune. Dispensasjonssaker etter pbl 19-2 skal sendast på høyring til Fylkesmannen. Fylkesmannen sitt vedtak kan påklagast. Ein eventuell klage skal stilast til Landbruksdirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men sendast til Fylkesmannen. Sjå vedlagte skjema med nærare informasjon om klageretten Med helsing Rune Fjeld ass. fylkesmann Åse Vaag landbruksdirektør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Valbjørg Gundesø Holtbrekke 43 5200 OS 4
Svein Røssland Skoglyvegen 48 5450 SUNDE I SUNNHORDLAND 5