FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Like dokumenter
FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler Oppgave 1 En funksjon f er gitt ved f ( x) ( x 2) e x.

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRERE: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

EKSAMEN 3MX våren 2001

FAG: FYS118 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: F121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Thomas Gjesteland Hans Grelland

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Tore Vehus

Forelesning 9/ ved Karsten Trulsen

FAG: Fysikk fellesdel LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

b) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y

Eksamen i MA-104 Geometri Løsningsforslag

Mandag E = V. y ŷ + V ẑ (kartesiske koordinater) r sin θ φ ˆφ (kulekoordinater)

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

EKSAMEN I EMNE TKT 4125 MEKANIKK I GEOFAG OG PETROLEUMSTEKNOLOGI

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

EKSAMEN i. MA-132 Geometri. Torsdag 3. desember 2009 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Løsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009

Fysikk-OL Norsk finale 2005

Refleksjon og transmisjon av transverselle bølger på en streng

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet

FAG: FYS120 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

Arbeid og potensiell energi

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

( 6z + 3z 2 ) dz = = 4. (xi + zj) 3 i + 2 ) 3 x x 4 9 y. 3 (6 2y) (6 2y)2 4 y(6 2y)

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Bevegelse i én dimensjon (2)

Betinget bevegelse

Arbeid og potensiell energi

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

Løsningsforslag sist oppdatert

14.1 Doble og itererte integraler over rektangler

Newtons lover i én dimensjon

UNIVERSITETET I OSLO

Arbeid og kinetisk energi

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Transistorkonfigurasjoner: Det er tre hovedmåter å plassere en FET/BJT i en arkitektur:

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Newtons lover i to og tre dimensjoner

FAG: FYS121 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Eksamen R2, Hausten 2009

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

Fugletetraederet. 1 Innledning. 2 Navnsetting. 3 Geometriske begreper. Øistein Gjøvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, 2004

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Eksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori

Sammendrag, uke 14 (5. og 6. april)

Forelesning nr.9 INF 1410

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler. 2 2x

Oppgave 1. = 2(1 4) = 6. Vi regner også ut de andre indreproduktene:

Newtons lover i to og tre dimensjoner

EKSAMENSOPPGAVE - Skoleeksamen. Institutt for Samfunnsøkonomi. Utlevering: Kl Innlevering: Kl

Midtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

Vi har kontor og øvingsrom på Samsen kulturhus i Kristiansand sentrum. Det er også her vi har det aller meste av aktivitet.

Løysingsforslag for oppgåvene veke 17.

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002

Midtsemesterprøve fredag 10. mars kl

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Harald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.

UNIVERSITETET I OSLO

DEN NORSKE KIRKE Skien kirkelige fellesråd

Løsningsforslag eksamen 2. august 2003 SIF 4005 Fysikk for kjemi og materialteknologi

Oppgave 8.12 Gitt en potensialhvirvel med styrke K i origo. Bestem sirkulasjonen ' langs kurven C. Sirkulasjonen er definert som: ' /

Styring av romfartøy STE6122

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Pytagoreiske tripler og Fibonacci-tall

b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.

1 Trigonometriske Funksjoner Vekt: 1. 2 Trigonometriske Funksjoner Vekt: 1

Kap Rotasjon av stive legemer

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Eksamensoppgave i TFY4190 Instrumentering

Prop. 65 L ( ) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Bevegelse i én dimensjon

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 OpenGL (vekt 1 5 )

Transkript:

UNIVESITETET I AGDE Gimsad E S A M E N S O P P G A V E : AG: MA-9 Maemaikk LÆE: Pe Henik Hogsad lasse: Dao: 6.5. Eksamensid a-il: 9.. Eksamensoppgaven beså av ølgende Anall side: 5 inkl. oside vedlegg Anall oppgave: 5 Anall vedlegg: Tillae hjelpemidle e: alkulao Hogsad: omle MA-9 Haugan: omle og abelle Gldendal: omelsamling i maemaikk omann: Maemaisk omelsamling Ikke illa å skive i omelsamlingene ANDIDATEN MÅ SELV ONTOLLEE AT OPPGAVESETTET E ULLSTENDIG

Oppg n Poeng a b a b a b c a b 5 --------------------- Sum Poengene vise vek-odelingen o de enkele del-spøsmålene. Ved kaakeseing veklegges selvølgelig i illegg en oal-vudeing bl.a. en vudeing av i hvilken gad kandidaen ha kunnskape inneno de ulike omådene gi i oppgave-see. Besvaelsen skal inneholde mellomegninge. alkulao skal ikke benes i beegningene kun il evenuell konoll av egne sva. LYE TIL!

. En kuve i omme e gi ved: [ cos sin ] [ ] a Vis a kuven ligge på en slindelae med akse gjennom punke paallell med -aksen og med adius lik. b Besem lengden av kuven.. igu. vise en del av en kuve i plane gi ved: [ ] [ ] a Vis a kuven e smmeisk om ande-aksen -aksen. b Besem vha Geens aeal-eoem aeale av de lukkede omåde som kuven avgense. ig.. E omlegeme D e avgense av den paabolske slindeen og den ellipiske paaboloiden se igu.. a Vis a skjæingskuvens pojeksjon ned i -plane mellom disse o gie laene e en sikel med senum i oigo og adius lik. b Besem volume av omlegeme D. c Vi ha gi ølgende vekoel: [ ] Besem neo luks av de gie vekoele u av legemen D. ig.

. igu. vise plane S gi ved:. Plane skjæe koodinaaksene i punkene A B og C. Vi la væe den lukkede kuven som gå langs de ee linjeskke a A il B eeulg av de ee linjeskke a B il C og il slu eeulg av de ee linjeskke a C il A. Vi ha gi ølgende vekoel: [ ] Med kuveinegale av de gie vekoele langs den lukkede kuven mene vi: d a Besem kuveinegale av de gie vekoele langs den lukkede kuven ved dieke beegning dvs uen buk av Sokes eoem. b Besem kuveinegale av de gie vekoele langs den lukkede kuven ved hjelp av Sokes eoem. ig. 5. En vannhasighe e epesene ved ølgende vekoel. [ ] v Vi plassee e skovlhjul paddle wheel se ig 5. i punke P/. Beegn i hvilken ening aksen il dee skovlhjule må plassees o a vi skal å maksimal sikulasjon oasjon på dee skovlhjule og beegn i hvilken ening skovlhjule oee. Du kan gjene øs agumenee uen maemaikk o denne akseplasseingen ø du deee veiisee konollee din konklusjon maemaisk. ig 5.

Løsning:. [ cos sin ] [ ] a cos sin cos sin cos sin 9cos 9sin 9cos sin 9 9 De geomeiske sed o alle de punke som opplle: e en slinde med en akse paallell med -aksen gjennom punke og med adius. Heav se vi a kuven ligge på en slinde med en akse paallell med -aksen gjennom punke og med adius. b v v [ cos sin ] [ sin cos ] [ sin cos ] sin cos 9sin cos L ds v d d d C

. a uven e smmeisk om ande-aksen -aksen hvis -komponenen il -veko beholde absoluvedien og skie egn mens -komponenen e uende nå paameeen bes u med. Heav se vi a kuven e smmeisk om ande-aksen -aksen. b uvens skjæingspunke med ande-aksen -aksen: uvens skjæingspunke med ande-aksen -aksen e og Nå løpe a - il se vi a kuven løpe a punke - i ande kvadan gjennom punke u i øse kvadan gjennom punke u i ande kvadan gjennom punke u i øse kvadan og ende il slu opp i punke i øse kvadan. Vi bene Geens aeal-eoem sam smmeiegeneskapen a a. Mek a Geens aeal-eoem keve a vi gjennomløpe en lukke kuve i posiiv ening mo klokka. Vi kalle denne lukkede kuven o. Vi å deo beegne halvdelen av eespu aeal ved å gjennomløpe kuven a oigo gjennom øse kvadan em il punke denne delen av den lukkede kuven kalle vi o deee å ølge ande-aksen -aksen a denne delen av den lukkede kuven kalle vi : ilbake il oigo. I den øse del a gjennom øse kvadan em il av denne lukkede kuven. svae dee il a paameeen løpe a il -.

Aeal av avgense omåde kan vha Geens aeal-eoem skives: d A Eespu aeal vil nå væe gi ved: 5 56 5 5 d d d d d d d d d A

. a Skæingskuven mellom de o gie laene: Heav ølge a skjæingskuvens pojeksjon ned i -plane mellom de o gie laene e en sikel med senum i oigo og adius lik. b Volume av omlegeme D: d d d d dd d dv V D c Vi bene Gauss lov il å besemme neo luks u av omlege D: Φ V dv dv dv nds D D D S

. Vekoel: [ ] Plane : a Dieke beegning av kuveinegal: oodinae il A B og C: A B C eningsvekoe: AB : v BC : v CA : v [ ] [ ] [ ] [ ] [ ] [ ] Paameeiseing: AB : BC : CA : [ ] [ ] [ ] [ ] [ ] [ ] [ ] -veko og d-veko: [ ] AB : BC : CA : [ ] d [ ] d d [ ] d [ ] d d d 9 d [ ] d [ ] d d 6 6 d 6 6 d

uveinegal ved dieke beegning: 6 9 6 9 6 6 9 ca bc AB d d d d d d d b uveinegal vha Sokes eoem: S p nds Tds d k j i p k p 6 6 dd p nds Tds d S

5. [ ] v Sokes eoem: C v Tds S v nds Vi la he C væe en sikulæ kuve med skovle-aksen nomal på sikelplane gjennom sikelens senum. laen S e en lae som ha C som and. I vå oppgave la vi S væe den plane sikelskiven avgense av sikelen C. n-veko vil nå væe en konsan enhesnomalveko på laen S. Vi å p de maksimal sikulasjon av vekoele gi ved hasighesvekoen v-veko og demed i vå ilelle maksimal oasjons-hasighe på skovlen nå vi ha maksimal vedi av enkel-inegale il vense elle vha Sokes eoem maksimal vedi av dobbel-inegale l høe. La oss se li næmee på ineganden i dobbel-inegale il høe: i j k v [ ] Vi se a cul il v-veko ha ening paallell med -aksen. Deo å vi maksimal inegand og demed maksimal sikulasjon ved å la n-veko væe paallell med -aksen. o vil cul il v-veko væe lik null-veko dvs vi å ingen sikulasjon. Vanne vil nå sømme like me med skovlen i ande-kvadan som mo i øse kvadan. o ½ som e oppgi i oppgaven vil cul il v-veko væe lik [-]. Dee be a n-veko vil ha ening i negaiv -ening hvilke igjen svae il a sikulasjonen e i ening med klokka se ovena nedove langs -aksen. Dee henge sammen med a vanne se ovena nedove langs -aksen sømme me med på vense side enn mo på høe side. onklusjon: Vi å maksimal sikulasjon nå n-veko peke samme vei som cul il v-veko. Den maksimale sikulasjon oegå i e plan nomal på denne n-veko. Aksen på skovlhjule må alså plassees i ening paallell med -aksen. o ½ å vi: v [ ] Cul il v-veko peke alså i ening paallel med den negaive -aksen. Skovlhjule vil deo oee med klokka se ovena nedove paallel med -aksen.