Lunner kommune Kommunedelplan Teknisk 2014 2017 Rådmannens innstilling til møte i Infrastruktur- og Eiendomskomiteens møte 14.11.2013 (v200) Arkiv 13/765-17
Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Mål og strategiske valg... 4 2.1 Vannforsyning... 4 2.2 Avløp... 4 2.3 Vannmiljø... 5 2.4 Renovasjon... 5 2.5 Veger... 6 2.6 Trafikksikkerhet... 6 2.7 Park og idrett... 9 2.8 Bygningsmessig vedlikehold inkl. renhold og vaktmestertjeneste... 9 2.9 Brann/redning... 10 3 Tiltaksplaner... 11 3.1 Milepælsplan Investering... 11 3.2 Tiltaks plan Investering... 11 3.3 Tiltaksplan drift... 12 4 Kommunalt vedtatte føringer... 13 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2015... 13 4.2 Kommunal planstrategi 2013 2016... 15 4.3 Kommune 1.1... 16 4.4 Andre vedtak... 16 5 Utfordringer som denne planen skal ta stilling til... 17 5.1 Befolkningsutvikling... 17 5.2 Folkehelse... 17 5.3 Næringsutvikling... 18 6 Tilhørende dokumenter (elektronisk tilgjengelige)... 19 6.1 Dette har andre bestemt... 19 6.2 Hva forteller tall og statistikk... 19 6.3 Forvaltningsplan vanndirektivet... 19 6.4 Skyssreglement... 19 6.5 Vedlikeholdsplan... 19 6.6 Veilysnorm... 19 6.7 Graveinnstruks... 19 2
1 Sammendrag Lunner kommune planlegger for en betydelig befolkningsvekst fremover. Dette vil medføre økt behov for utvidelse og vedlikehold av teknisk infrastruktur. I tillegg må det sikres en kommunal bygningsmasse som kan ivareta økt antall brukere av kommunale tjenester. Det betyr at man må planlegge langsiktig og med en annen fremgangsmåte enn i dag. Slik kan vi utnytte våre muligheter samtidig som vi håndterer de utfordringer veksten medfører. Det å være en kommune i vekst stiller store krav til god planlegging og god styring av prosjekter både faglig og økonomisk. Det interkommunale vannverket vil være avhengig av å utvide sin vannkilde i forhold til kapasitet på vann ved en befolkningsvekst som skissert både i Lunner og Gran kommune. De allerede planlagte tiltak knyttet til lekkasjetetting, renseprosesser og høydebassenger vurderes som tilstrekkelig i forhold til denne utviklingen. Når det gjelder avløp vil renseanlegget på Volla ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere planlagt vekst nord i kommunen. Renseanlegget på Harestua skal også ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere den planlagte veksten på Harestua og Grua. Det kan imidlertid bli behov for noe økt bemanning innen vann- og avløpssektoren. Kommunale veier har ett stort etterslep på vedlikehold. Vi bruker mindre ressurser på dette enn både landet totalt sett og sammenlignbare kommuner (se tall og statistikk). Dette er et ansvar kommunen har, og som berører alle innbyggere uavhengig av alder og behov. Lunner kommune har en beliggenhet med nærhet til områder hvor det kan drives fysisk aktivitet året rundt. Det er imidlertid i liten grad lagt til rette for trimløyper, stier, gangveier og lignende som kan stimulere til fysisk aktivitet i en hektisk hverdag. I tillegg er det er lite gang- og sykkelveier, noe som fører til økt bruk av privatbiler. Som følge av at kommunen ikke har noe sentrum og i liten grad tettsteder med sentrumsfasiliteter, er det liten grad av offentlige rom som egner seg som møteplasser. Planlagt utvikling på Harestua vil medføre slike ønsker. Trafikksikkerhetstiltak vil kunne gi uttelling i forhold til klima og energi, skoleskyss og folkehelse. Framtidig utbygging bør søkes lokalisert slik at elever kan gå til skolen og til fritidsaktiviteter. Boligbygging må også ta hensyn til at en får nærhet til offentlig kommunikasjon og arbeidsplasser. Utfordringene innen vedlikehold er satt inn i et folkehelseperspektiv. Dette henger også sammen med det å ta vare på verdier, og skape en god og hensiktsmessig ramme for de kommunale tjenestene. Fysiske arbeidsforhold er ett av de områdene vi setter søkelyset på i den årlige medarbeiderundersøkelsen. Det er på dette området vi har dårligst skår, under landsgjennomsnittet, når det gjelder hvor fornøyde medarbeiderne er i forhold til inneklima og standarden på arbeidslokalene. Dette må tas på alvor. Kommunen har ett stort etterslep på vedlikehold, jfr. gjennomføringen av utarbeidet vedlikeholdsplan. Brukerne av arealene har en utfordring knyttet til effektiv utnyttelse/bruk og inneklima. Stor vekst i nybygg de neste år vil ved dagens bevilgninger til vedlikehold føre til at etterslepet blir betydelig større. Det antas at vedlikeholdskostnadene vil få en årlig økning på 10 15 mill. kroner i tillegg til dagens etterslep. Dersom kommunen helt eller delvis skal eie og/eller utvikle næringsarealer vil dette få konsekvenser inn i Kommunedelplan Teknisk i form av investeringstiltak innen vei, vann, avløp og annen infrastruktur. Dette spørsmålet er ikke avklart, men må være et sentralt tema i Strategisk Næringsplan. 3
2 Mål og strategiske valg 2.1 Vannforsyning Hensikten er å levere forskriftsmessig tilfredsstillende drikkevann innenfor forsyningsområdene. Målsetting Ambisjon Målemetode Nok vann Alle eksisterende abonnenter Måle vannmengder skal være sikret nok vann til sitt normale forbruk. Redusere utlekking. Økonomisk effektiv Driftsutgifter pr. tilknyttet KOSTRA innbygger =/< KOSTRA-gruppe 7 Vann til alle Andel av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning =/> KOSTRA-gruppe 7 KOSTRA Tabell 1 Målsetting - Vannforsyning Strategier Prosjekter som allerede er vedtatt gjennomføres. Det etableres i 2014 en vedlikeholds- og saneringsplan for perioden 2014-2018 som må politisk behandles. Dette vil kunne medføre økning av gebyrer. De kommunale avgiftene skal ikke økes for å finansiere infrastruktur i tilknytning til hytteområder. Nivået for gebyrer er slik at det ikke er ønskelig med økning knyttet til slike prosjekter. Denne type prosjekter må være selvfinansierende. Lunner kommune skal ha en dialog med grunneiere, slik at næringsarealer legges til rette med hensyn til infrastruktur. Dersom det skal lykkes å etablere mer næringsvirksomhet og arbeidsplasser i kommunen er det viktig at næringsarealer er tilrettelagt for rask etablering. 2.2 Avløp Hensikten er å transportere og behandle kloakken fra abonnentene på en måte som gir minst mulig ulempe for omgivelsene og miljøet. Målsetting Ambisjon Målemetode Kloakk skal ikke bidra til 1 % av ledningsnettet skiftes ut KOSTRA forurensing årlig. Økonomisk effektiv Tabell 2 Målsetting - Avløp Kommunen skal årlig kontrollere 200 antall private anlegg. Driftsutgifter pr. tilknyttet innbygger =/< KOSTRA-gruppe 7. Rapportering KOSTRA 4
Strategier Prosjekter som allerede er vedtatt gjennomføres. Det etableres i 2014 en vedlikeholds- og saneringsplan for perioden 2014-2018. Dette vil kunne medføre økning av gebyrer. Se kap. 2.1 2.3 Vannmiljø Hensikten er å oppnå god økologisk status og god kjemisk tilstand på overflatevann. Målsetting Ambisjon Målemetode Sektorer som påvirker vannkvaliteten negativt skal ta ansvar for å gjøre tiltak for å bedre vannkvaliteten, eventuelt opprettholde god vannkvalitet Tiltaksprogrammene for de aktuelle Forvaltningsplaner for vannregionene skal følges Øke kunnskapen om og overvåke vannkvaliteten i vannforekomstene Tabell 3 Målsetting - Vannmiljø Følge kravene i vannforskriften og Forvaltningsplanene for de ulike vannområdene Informasjon og medvirkning gjennomført i forhold til de aktuelle sektorene Overvåking gjennomført ihht overvåkingsplan Strategier Det skal jobbes kontinuerlig med bevisstgjøring av de ulike sektorer, som påvirker vannkvaliteten (landbruk, kommunale avløpsanlegg, private avløpsanlegg), for å tilstrebe en best mulig vannkvalitet Gjennom involvering og forpliktelse skal alle sektorer ta ansvar for bedre vannkvalitet. Det vil bli gjennomført overvåking av vannforekomster for å kunne finne fram til de tiltakene som har effekt, samtidig som de er mest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomme 2.4 Renovasjon Det er ingen definerte målsetninger innenfor dette området, utover det som følger av avtalen med HRA og den vedtatte eierstrategien. Strategier Det skal prioriteres å fjerne ureglementerte avfallsfyllinger, hensatte vrakbiler o.l. ved å kartlegge og pålegge forurenser å rydde opp 5
2.5 Veger Hensikten er å forbedre den tekniske verdien på vegene, samt sikre framkommelighet og trafikksikkerhet. Målsetting Ambisjon Målemetode Veganleggene skal forbedres. Bevilgning på nivå med sammenligningsgruppen i KOSTRA KOSTRA Tabell 4 Målsetting - Veger Strategier Veger i nye utbyggingsområder skal reguleres til private veger Dette på grunn av at kommunen ikke har økonomi til å ta på seg økte kostnader i denne sammenhengen. Vegbelysning innenfor definerte områder som fremkommer i Lunner Kommunes Veglysnorm vedlikeholdes og utvikles Dagens vegbelysning har utfordringer knyttet til vedlikehold og antall registrerte årlige avvik som ikke er forskriftstridige. I løpet av planperioden skal det byttes armaturer og pærer i 1200 gatelys. I 1200 lampepunkter er det HQL-pærer. Denne pæretypen blir forbudt og tatt ut av produksjon 31.12.2014. Ved overgang til LED- eller NAV-E-pærer må det skiftes armaturer Det skal utarbeides en vegnormal for å sikre ønsket standard på kommunale veger i boligfelt. Det skal være særlig fokus på trafikksikkerhet i tilknytning til skolene. Dette gjelder særlig trafikkavviklingen i tilknytning til starten og avslutningen av skoledagen. Dette bør være et samarbeid hvor FAU, skoleledelsen og andre relevante kommunale enheter deltar. 2.6 Trafikksikkerhet Hensikten er å etablere sikre veger og gode holdninger slik at en unngår at noen blir drept eller hardt skadd i trafikken. Målsetting Ambisjon Målemetode Alle har kunnskap om Alle skoleelever og foreldre skal Rapportering trafikksikkerhet ha tilgang til informasjon fra Andel elever med skoleskyss Tabell 5 Målsetting - Trafikksikkerhet kommunen om trafikksikkerhet Kostnader til skoleskyss skal ikke være høyere enn gjennomsnittet i Oppland KOSTRA Strategier Det skal prioriteres å skape sammenhengende gang- og sykkelvegnett, særlig i tilknytning til veger som benyttes som skoleveger 6
Å få til sammenhengende nett der det mangler korte strekninger innimellom, gir stor uttelling i forhold til kostnadene. Det bidrar både til trygge skoleveger, folkehelsegevinst og gir innbyggerne bedre muligheter for trygg mosjon/turgåing. Det skal arbeides aktivt fra politisk hold opp mot Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune i forhold til å få gjennomført prioriterte trafikksikkerhetstiltak i kommunen Erfaringer viser at aktivt politisk engasjement gir resultater. Kommunen skal, i samarbeid med andre relevante instanser, gjennomføre informasjonskampanje i forbindelse med skolestart. Det skal alltid vurderes holdningsskapende tiltak i stedet for eller i tillegg til fysiske tiltak. Det etableres en tverrfaglig gruppe hvor politiet, Trygg Trafikk, helsemyndigheter, skole og andreaktuelle kommunale representanter jobber tverrfaglig i forhold til trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet berører alle og samtidig er det enkelte grupper som er mer utsatte enn andre. Som eksempler kan nevnes myke trafikkanter, unge sjåfører, personer som bruker medikamenter. Dette skaper behov for tverrfaglig arbeid. Registrereringer i temakart for barnetråkk følges opp med vurdering av aktuelle tiltak. Som en del av arbeidet med revisjon av kommuneplanen ble det utarbeidet temakart for barnetråkk i områdene i tilknytning til Harestua skole, Grua skole og Lunner barneskole. 7
Trafikksikkerhetstiltak i prioritert rekkefølge tall i hele tusen Pri Veg Tiltak ÅDT Estimat kostnader Merknad Fortau Solvang- Oulie, Mangler 250m fortau for å få sammenhengende gang- og 1 Fylkesveg 5 ca 200 m sykkelnett mellom Lunner sentrum og Lunner barneskole. Det er 1170 7 000 Inne i HP fylkesveger gangavstand mellom Lunner sentrum og Lunner barneskole, 1,9 2014 km. Strekningen er definert som særlig trafikkfarlig skoleveg. 2 Fylkesveg 16 Fortau, Grua sentrum, ca 100 m 1200 140 Brudd i sammenhengende fortau. Strekningen har et kaotisk trafikkbilde. 3 Fylkesveg 14 Fortau forbi Fagerheimen på Roa, 100 m Brudd i sammenhengende fortau/gang- og sykkelveg. Dette er skoleveg for de som skal til Lunner ungdomsskole når denne i løpet av året blir 500 200 etablert på nåværende Hadeland videregående skole på Roa. I perioder hvor Lunnertunnelen er stengt er dette omkjøringsveg mot Gardermoen. 4 Fylkesveg 4 Fortau Flekkbyen, ca 80 m Prosjektet påbegynnes i 2013 Fortau fra x fv 13 til Schiongsvingen, ca 200 m For beboere i byggefelt ved Håvelssrud mangler 80 m fortau før de kommer inn på gangveg opp mot Kalvsjø barnehage. Dette er 710 150 skoleveg mot Lunner barneskole. Strekningen har fartsgrense 50. Den er vurdert som særlig trafikkfarlig for 1.-7 trinn i vinterhalvåret. Dette er særlig trafikkfarlig skoleveg. Strekningen er definert som G/s-veg/fortau fra Kalvsjø særlig trafikkfarlig for elver 1. 7. trinn. Tiltaket vil medføre at dagligvare til Folkets hus, elever langs fylkesveg 13 Oppenvegen kan gå til Lunner 5 Fylkesveg 4 400 m 785 1 160 barneskole. Inne i HP fylkesveger Strekningen har ÅDT 517 og fartsgrense 60. 2015 Fortau, 1 km Det er tidvis stor trafikk på strekningen opp til stasjonen. Høg fart inn mot avgangstider for tog. Vegen er delvis svingete og Fylkesveg 16, uoversiktlig. Det er mangelfull påstigningsplass for skoleelever til 6 738 2 750 arm til Roa st Brudd i sammenhengende fortau/gang- og sykkelveg. Strekningen er skoleveg for ca. 50 elever. 7 Fylkesveg 12 570 3 000 Fv 12 har ÅDT 2570 og Fv 13 har ÅDT 1410. Fartsgrense er 50. Det er gatebelysning. Inne i HP fylkesveger 2017 8 Fv 17 G/s-veg/fortau Volla- Dette er særlig trafikkfarlig skoleveg. Vegen er både smal og 1680 3 300 Lunner sentrum, 1 km svingete. Strekningen har ÅDT 1606 og fartsgrense 50. 9 Fv 4 10 Fv 16 11 Fv 16 12 Kommunal veg G/s-veg/fortau Flekkbyen- Dæhlinvegen, 1,2 km G/s-veg Grua idrettsplass- Grua Auto, 1 km G/s-veg fra Skolevegen til innkjøring til Viubråtan, 1,4 km Fortau langs Elvefaret fra Brattfossen til Tyttebærstien, 220 m Lunner barneskole på vegstrekningen. I området er det to barnehager. Nedre del av strekningen er sentrumsområde med et kaotisk trafikkbilde. Særlig trafikkfarlig skoleveg. I vinterhalvåret skaper denne 711 4 400 strekningen behov for transport for 1. 7. trinn. Strekningen har ÅDT 590 og fartsgrense 50. Strekningen er betraktet som særlig trafikkfarlig for elever til og 1086 1 680 med 4. trinn hele året og for 5. 7 trinn i vinterhalvåret. Strekningen har ÅDT 700 og fartsgrense 60. Fra Skolevegen til Haneknemoen ligger deler av traseen klar som 1 980 Gamle kongeveg. Fra Haneknemoen til innkjøring til Viubråtan er vegen grovplanert i fb med VA-anlegg. Er i h.h. til reg.plan. Økonomi gjorde at det ikke ble opparbeidet 220 600 samtidig med resten av feltet. 13 Kommunal veg 14 RV 35 (E16) 15 Riksveg 4 Kryssløsning Lunnerlinna Lunnerkollen Korsrudlinna Avkjøringer til Lunner, både oppe ved Kalvsjø og ved Berge G/s-veg fra Roa mot Gran grense 370 16 Fv 16 G/s-veg fra Bøhrentangen til Harestua senter Ikke kostnadsberegnet. Tiltaket vil ligge innenfor Marka-grensa. Tabell 6 Trafikksikkerhetstiltak i prioritert rekkefølge 8
2.7 Park og idrett Hensikten er at kommunen skal fremstå med vedlikeholdte offentlige uterom, og sikre prioritering av utearealer ved utbygging/nyetablering. Målsetting Ambisjon Målemetode Offentlige uterom skal ha en tiltalende utforming Plan for etablering og opparbeidelse av nye offentlige uterom skal foreligge i forbindelse med Avviksrapportering Offentlige rom skal holde god standard Tabell 7 Målsetting - Park og idrett utbyggingsprosjekter Plan for årlig vedlikehold av fellesarealer skal foreligge Avviksrapportering Strategier Det offentlige rom skal være pent og vedlikeholdes for å holde god standard. Kommunen skal aktivt være pådriver og bidra til å anlegge og vedlikeholde fellesarealer i tettstedene Dette bidrar til trivsel i det offentlige. At det er pent rundt oss virker forebyggende i forhold til hærverk og uønsket bruk av områdene. Det kan søkes samarbeid med velforeninger og andre frivillige lag/foreninger. Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhus arealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyn tas. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger Lunner kommune ser på utforming av uteområder som en del av det gode liv i Lunner. 2.8 Bygningsmessig vedlikehold inkl. renhold og vaktmestertjeneste Hensikten er å opprettholde den tekniske verdien og drifte den kommunens bygningsmasse, samt godt inneklima. Målsetting Ambisjon Målemetode Brukertilfredshet Score på Medarbeiderundersøkelsen medarbeiderundersøkelsen i forhold til fysiske arbeidsforhold (hele kommunen) =/> landsgjennomsnittet Tekniske anlegg skal fungere tilfredsstillende. Driftsstans pga. tekniske feil < 2 pr. år pr. anlegg. Avviksrapportering. Tabell 8 Målsetting - Bygningsmessig vedlikehold mv. For 2012 hadde Lunner kommune en score på 4,1 mens landsgjennomsnittet var på 4,3. Strategier Vedlikeholdsplan oppdateres kontinuerlig (vedlegg til Kommunedelplan Teknisk). Vedlikehold skal gjennomføres etter denne planen innenfor gitte økonomiske rammer. Planmessig vedlikehold er det eneste økonomisk forsvarlige på sikt. Et planmessig vedlikehold kommer brukerne til gode i form av opplevd kvalitet og HMS. Området bør styrkes, men dette må skje etter en helhetlig vurdering av kommunebudsjettet. 9
Vedlikeholdsplanen skal prioritere tiltak som bidrar til redusert energiforbruk. Kommunen gjennomfører EPC analyse i samarbeid med de to andre Hadelandskommunene. Det skal vurderes benchmarking av vaktmestertjenesten i perioden 2014-2016 2.9 Brann/redning Hensikten er å sikre tilstrekkelig beredskap mot brann og ulykke. Målsetting Ambisjon Målemetode Det skal ikke forekomme Ingen omkomne Statistikk branner med omkomne personer Det skal ikke forekomme branner med skadeutbetaling over kr 500.000,-. Det skal ikke være mer enn 3 branner med skadeutbetaling over kr 500.000,- pr. år. Statistikk Tabell 9 Målsetting - Brann/redning Strategier Virksomheten skal drives i henhold til vedtatt interkommunalt samarbeid med Gran kommune og iht. gjeldende lovverk. Kommunen stiller krav til dokumentasjon av kontroll av brannsikkerhet når det gjelder utleieobjekter hvor kommunen har ansvar for å skaffe bolig(dette gjelder for eksempel gjennom flyktnings tjenesten, NAV og andre grupper som kommunen har ansvar for) 10
3 Tiltaksplaner 3.1 Milepælsplan Investering Investeringsprosjekt 2013 2014 2015 2016 2017 Kode Navn Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Klemma M2 M3 M4 M5 Skoleveien M4 M5 SFO Lub M3 M4 M5 VA Bislingen VA Skipperud-Bjørgeseter M2 M3 M4 Trafikksikkerhet Lysstyring Gatelys Vedlikeholdsplanen M2/M3/M4 M2/M3/M5 M2/M3/M4 VA/Vei-Stubengmoen M3 M3 M4 M5 Modulbhg M3 M4 M5 Tabell 10 Milepælsplan Investeringer 3.2 Tiltaksplan Investering tall i hele tusen Pri/ kode Tiltak 2014 2015 2016 2017 Merknad Sum 17 364 38 643 1 800 1 800 Differanse mellom nedbetaling av lån og F Formidlingslån 1000 1000 1000 1000 utlån F Eltiltak i hht. pålegg 309 V Omlegging Elvefaret 11330 V Bidrag etablering av Klemmaparken 515 S Eiendom og infrastruktur felles maskiner driftsteknisk 200 200 200 200 S VA Bislingen pluss hytter 33578 S Beredskaps-/vaktbiler VA 500 Det er ikke inngått utbyggingsavtale om dette. Anslått totalbeløp 26,1 mill kr + mva = 32,6 mill kr Finansieres gjennom: - mva 6,5 mill kr - tilkoblingsavgifter 10,0 mill kr - mulig utbygginsavtale Bislingen 7,0 mill kr Gjenværende for kommunen = 9,1 mill kr 2 Trafikksikkerhetstiltak 1200 600 600 600 Inkluderer bruk av 0,6 mill kr fra fond i 2014. Skal brukes på tiltak nr. 3 i trafikkerhetsplanen (fortau fylkesveg 16 - Roa stasjon) V Uteområde inkl. aktivitetspark Klemma 2750 2750 Sak 48.13 - k.st. 20.06. Totalt kr 111 900 000,-. Idrettshall ligger i kulturplanen Barnehage i oppvekstplanen Uteområdene på kr 5 500 i teknisk plan S Vedlikehold og saneringsplan V/A 75 Utarbeidelse av plan Tabell 11Tiltaksplan investering 11
3.3 Tiltaksplan drift tall i hele tusen Pri/ kode Tiltak 2014 2015 2016 2017 Merknad Sum 613 4467 1900 0 V Gatelys -75 Besparelse som trekkes inn, benyttes til å betjene gjeld V Samlokalisering nødetater 255 K 33/9 Lunners andel husleiekostnader Driftskonsekvenser Beregning av driftsutgifter pr år: - fellesarealer kr 600,- x 1100 m2= 660 TNOK+ utvendig arealer kr 140 TNOK= kr 800TNOK årlig(2/3 i 2014 ) V omsorgsboliger Skolevegen 533 267 V Reduserte kostnader Haugentoppen og Røyskattlia -100 Driftskonsekvenser idrettshall og ny barnehage V Klemma 1900 1900 Driftskonsekvenser av investeringstiltak Samhandlingsreformen 2300 Tabell 12Tiltaksplan drift Årlig driftsutgift 3,8 mill kr. Halvårsvirkning i 2015 (Idrettshall har tidligere vært budsjettert med årlig driftsutgift på 1,2 mill. kr) 12
4 Kommunalt vedtatte føringer 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2015 Visjon: Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! Målsettinger i forhold til sentrale tema: Befolkningsutvikling Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst større enn 1,5 % pr år i planperioden Lunner skal være 3000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år) Det skal være en planlagt demografisk utvikling Tettstedsutvikling Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring. Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Klima og energi Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved og selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først, herunder et aktivt skogbruk. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Folkehelse Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne, med spesiell fokus på forebyggende tiltak, jfr. samhandlingsreformen Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolene Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra). Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. Ved Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring Roa sentrum skal videreutvikles med varehandel og annen næring. Plasskrevende næring legges til Roa sør. Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Lunners strategiske beliggenhet skal utnyttes spesielt i forhold til turistnæring. 13
Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal videreutvikles og det skal stimuleres til økt aktivitet. Strategiske valg: Befolkningsutvikling Det skal legges til rette for nødvendig infrastruktur i forhold til planlagt befolkningsvekst Kommunen vil være mer attraktiv og forutsigbar for utbyggere. Tettstedsutvikling Det skal legges til rette for attraktive offentlige uterom. Dette bidrar til møteplasser og skaper trivsel og fysisk aktivitet. Dette er også et element som vil kunne bidra til ønsket befolkningsutvikling Det skal etableres infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet. Dette bidrar til forutsigbarhet for nyetableringer slik at næringsarealer blir tilgjengelig på kort varsel. Kommunen skal sørge for planmessig vedlikehold og nødvendig oppgradering av kommunale bygg og eiendommer. Dette for at tettstedene skal være trygge og attraktive steder å bo og oppholde seg i. Det er dessuten viktig i forhold til fysisk arbeidsmiljø og inneklima for brukerne av kommunale tjenester og medarbeiderne. Kommunen skal ha et aktivt forhold til utvikling av egen eiendom. Dette for sikre effektiv bruk av kommunale eiendommer og ressurser. Klima og energi Kommunen skal prioritere tiltak som bidrar til redusert energiforbruk og overgang til bruk av fornybar energi Dette gjelder etablering, vedlikehold og rehabilitering av bygg og anlegg. Holdningsskapende arbeid knyttet til klima og energi skal ha fokus i forhold til skoleskyss og trafikksikkerhet. Bevisste holdninger skal bidra til redusert bilbruk og derved forbedre klima og spare energi. Tenk globalt handle lokalt! Folkehelse Sammenhengende gang- og sykkelveger Fysisk aktivitet fremmer folkehelse. Det skal kunne sykles til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Kommunale bygg skal ha et inneklima som tilfredsstiller gjeldende krav. Et godt inneklima fremmer helse og gir økt nærvær. Klima, miljø og helse hånd i hånd Kommunen skal sikre innbyggerne tilstrekkelig drikkevann av tilfredsstillende kvalitet Dette er forebyggende helsearbeid. Stille kommunal eiendom til disposisjon for tilrettelegging av tur langs vassdrag og rekreasjon. Attraktive turstier legger til rette for aktivitet og god helse. Kommunen skal sørge for planmessig vedlikehold og nødvendig oppgradering av kommunale bygg og eiendommer. Legge til rette for at kommunale idrettsanlegg/svømmehaller og uterom er i en slik stand at de er attraktive å bruke. 14
Næringsutvikling inkl. landbruk Kommunen skal legge til rette for god tilgjengelighet til næringsarealer. Det skal være enkelt for næringsdrivende å etablere seg i Lunner Det skal etableres infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet. Dette bidrar til forutsigbarhet for nyetableringer slik at næringsarealer blir tilgjengelig på kort varsel. 4.2 Kommunal planstrategi 2013 2016 Følgende tema skal ha særlig fokus inneværende periode: Befolkningsutvikling Lunner kommunen har ønske om sterk vekst i befolkningen. Dette har sammenheng med den sterke veksten som forventes i Osloregionen i åra som kommer. Hvordan skape attraktivitet og evne til å håndtere veksten på en god måte er derfor sentralt. Som en del av dette er følgende viktig: o Tiltak for og nå ønsket vekst o Tettstedsutvikling o Klima og energi o Areal- og transportplanlegging o Konsekvenser av ønsket vekst (tjenestetilbud) Folkehelse Lunner kommune har ikke arbeidet systematisk med folkehelse som en grunnleggende faktor i forhold til utvikling og tjenesteproduksjon i kommunen. Dette aktualiseres nå med ny folkehelselov og Samhandlingsreformen. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Øke kunnskap om folkehelsa i Lunner o Møteplasser o Skoleskyss o Kortreist fysisk aktivitet o Kosthold o Rekreasjonsmuligheter o Trivsel o Tilgjengelighet Næringsutvikling Over halvparten av befolkningen i alder 20-66 år pendler ut av kommunen for å komme på arbeid. Det er også en betydelig handelslekkasje i kommunen. Næringsutvikling er svært viktig både i forhold til befolkningsutvikling og tettstedsutvikling. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Markedsføring av planavklarte områder o Klargjøring av planområder i forhold til infrastruktur o Avklaring av transport/kommunikasjon 15
4.3 Kommune 1.1 Mandat og struktur: Skape en økonomisk drift i Lunner kommune som har balanse mellom inntekter og utgifter samtidig som det er et krav om >1 % overskudd som disponeres til investeringer utover forsvarlig årlig låneramme. Gjennom og Lea n å skape rom til nødvendig omstilling slik at prioriterte tiltak fra kommunedelplanene realiseres innenfor dagens budsjettrammer. Det skal utarbeides en mal for denne omstillingen til bruk for alle komiteenes revisjon og rullering av kommunedelplanene. 4.4 Andre vedtak Forvaltningsplan vannforvaltning. 16
5 Utfordringer som denne planen skal ta stilling til 5.1 Befolkningsutvikling Den planlagte befolkningsveksten fremover vil bety økt behov for utvidelse og vedlikehold av teknisk infrastruktur og en kommunal bygningsmasse som kan ivareta økt antall brukere av kommunale tjenester. Det betyr at man må planlegge langsiktig og med en annen fremgangsmåte enn i dag slik at vi både utnytter våre muligheter og håndterer de utfordringer veksten medfører. Det å være en kommune i vekst stiller store krav til god planlegging og god styring av prosjekter både faglig og økonomisk. Det interkommunale vannverket vil være avhengig av å utvide sin vannkilde iht. kapasitet på vann ved en befolkningsvekst som skissert både i Lunner og Gran kommune. De allerede planlagte tiltak knyttet til lekkasjetetting, renseprosesser og høydebassenger vurderes som tilstrekkelig i forhold til denne utviklingen. Når det gjelder avløp vil renseanlegget på Volla ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere planlagt vekst nord i kommunen. Renseanlegget på Harestua skal også ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere den planlagte veksten på Harestua og Grua. Det kan imidlertid bli behov for noe økt bemanning innen vannog avløpssektoren. Kommunale veier har ett stort etterslep på vedlikehold og det er en sammenheng her med at vi bruker mindre ressurser på dette enn både landet og sammenlignbare kommuner (se tall og statistikk). Dette er et ansvar kommunen har og som berører alle innbyggere uavhengig av alder og behov. Ved planlegging av ny tettstedsutvikling, som på Harestua, bør det vurderes om ny teknologi/måter å smale inn avfall på, kan komme til anvendelse. 5.2 Folkehelse Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser Lunner kommune har en beliggenhet med nærhet til områder hvor det kan drives fysisk aktivitet året rundt. Det være seg skigåing om vinteren eller turer i skog og mark resten av året. Det er imidlertid i liten grad lagt til rette for trimløyper, stier, gangveier og lignende som kan stimulere til fysisk aktivitet i en hektisk hverdag. Det er forholdsvis lite gang- og sykkelveier, noe som fører til økt bruk av privatbiler. Som følge av at kommunen ikke har noe sentrum og i liten grad tettsteder med sentrumsfasiliteter, er det liten grad av offentlige rom som egner seg som møteplasser. Planlagt utvikling på Harestua vil medføre slike ønsker. Det finnes noen offentlige friområder og lekeplasser i kommunen, men disse er i liten grad vedlikeholdt. Lunner kommune bruker ca. 4 mill. kroner pr. år til skoleskyss. Trafikksikkerhetstiltak vil kunne gi uttelling i forhold til klima og energi, skoleskyss og folkehelse. Det blir sagt at den aktiviteten det å gå til skolen innebærer for elever gir helsemessig uttelling seinere i livet. Framtidig utbygging bør i tillegg lokaliseres slik at elever kan gå til skolen og til fritidsaktiviteter. Boligbygging må også ta hensyn til at en får nærhet til offentlig kommunikasjon og arbeidsplasser. 17
Vedlikehold Vi velger å beskrive noen av utfordringene innen vedlikehold i et folkehelseperspektiv. Dette er imidlertid også en sak i forhold til å ta vare på verdier og skape en god og hensiktsmessig ramme for de kommunale tjenestene. Fysiske arbeidsforhold er ett av de områdene som vi setter søkelyset på i den årlige medarbeiderundersøkelsen. Det er på dette området vi har dårligst skår, under landsgjennomsnittet, når det gjelder hvor fornøyde medarbeiderne er i forhold til inneklima og standarden på arbeidslokalene. Dette må en ta på alvor. Kommunen har ett stort etterslep på vedlikehold, jfr. gjennomføringen av utarbeidet vedlikeholdsplan, og brukere av arealene har en utfordring knyttet til effektiv utnyttelse/bruk og inneklima. Stor vekst i nybygg de neste år vil ved dagens bevilgninger til vedlikehold føre til at etterslepet blir betydelig større. Det antas at vedlikeholdskostnadene vil få en årlig økning på 10 15 mill. kroner i tillegg til dagens etterslep. 5.3 Næringsutvikling Dersom kommunen helt eller delvis skal eie og/eller utvikle næringsarealer vil dette få konsekvenser inn i Kommunedelplan Teknisk i form av investeringstiltak innen vei, vann, avløp og annen infrastruktur. Dette spørsmålet er ikke avklart, men må være et sentralt tema i Strategisk Næringsplan. 18
6 Tilhørende dokumenter (elektronisk tilgjengelige) 6.1 Dette har andre bestemt 6.2 Hva forteller tall og statistikk 6.3 Forvaltningsplan vanndirektivet 6.4 Skyssreglement 6.5 Vedlikeholdsplan 6.6 Veilysnorm 6.7 Graveinnstruks Liste over tabeller Tabell 1 Målsetting - Vannforsyning... 4 Tabell 2 Målsetting - Avløp... 4 Tabell 3 Målsetting - Vannmiljø... 5 Tabell 4 Målsetting - Veger... 6 Tabell 5 Målsetting - Trafikksikkerhet... 6 Tabell 6 Trafikksikkerhetstiltak i prioritert rekkefølge... 8 Tabell 7 Målsetting - Park og idrett... 9 Tabell 8 Målsetting - Bygningsmessig vedlikehold mv.... 9 Tabell 9 Målsetting - Brann/redning... 10 Tabell 10 Milepælsplan Investeringer... 11 Tabell 11Tiltaksplan investering... 11 Tabell 12Tiltaksplan drift... 12 19