Lunner kommune. Kommunedelplan. Teknisk. Foreløpig forslag til revidert plan

Transkript

1 Lunner kommune Kommunedelplan Teknisk Foreløpig forslag til revidert plan

2 Innhold 1 Sammendrag Mål og strategiske valg Vannforsyning Avløp Vannmiljø Renovasjon Veger Trafikksikkerhet Park og idrett Bygningsmessig vedlikehold Renhold Vaktmestertjeneste Lån og tilskudd egen bolig Brann/redning Tiltaksplaner Tiltaksplan investering Tiltaksplan drift Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommune Utfordringer som denne planen skal ta stilling til Tilhørende dokumenter (elektronisk tilgjengelige) Dette har andre bestemt Hva forteller tall og statistikk Forvaltningsplan vanndirektivet Skyssreglement Vedlikeholdsplan Veilysnorm Graveinnstruks... 20

3 1 Sammendrag

4 2 Mål og strategiske valg 2.1 Vannforsyning Hensikten er å levere forskriftsmessig tilfredsstillende drikkevann innenfor forsyningsområdene. Målsetting Ambisjon Målemetode Nok vann Alle eksisterende abonnenter Måle vannmengder. skal være sikret nok vann til sitt normale forbruk. Redusere utlekking. Økonomisk effektiv Driftsutgifter pr. tilknyttet KOSTRA innbygger =/< KOSTRA-gruppe 7. Vann til alle Andel av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning =/> KOSTRA-gruppe 7 KOSTRA Målsettingene realiseres ved Prosjekter som er vedtatt gjennomføres og det etableres i 2013 en vedlikeholds- og saneringsplan Medfører gebyrøkning. De kommunale avgiftene skal ikke økes for å finansiere infrastruktur i tilknytning til hytteområder. Gebyrnivået er slik at det ikke er ønskelig med økning knyttet til slike prosjekter. Slike prosjekter må være selvfinansierende. Lunner kommune skal ha en dialog med grunneiere slik at næringsarealer legges til rette med hensyn til infrastruktur. Dersom det skal lykkes å etablere mer næringsvirksomhet og arbeidsplasser i kommunen er det viktig at næringsarealer er tilrettelagt for rask etablering. 2.2 Avløp Hensikten er å transportere og behandle kloakken fra abonnentene på en måte som gir minst mulig ulempe for omgivelsene og miljøet. Målsetting Ambisjon Målemetode Kloakk skal ikke bidra til 1% av ledningsnettet skiftes ut KOSTRA forurensing. årlig. Økonomisk effektiv Kommunen skal årlig kontrollere 200 antall private anlegg. Driftsutgifter pr. tilknyttet innbygger =/< KOSTRA-gruppe 7. Rapportering KOSTRA Målsettingene realiseres ved Se kap. 2.1

5 2.3 Vannmiljø Hensikten er å oppnå god økologisk status og god kjemisk tilstand på overflatevann. Målsetting Ambisjon Målemetode Sektorer som påvirker vannkvaliteten negativt skal ta ansvar for å gjøre tiltak for å bedre vannkvaliteten evt opprettholde god vannkvalitet Tiltakene i tiltaksprogrammene tilhørende de aktuelle Forvaltningsplaner for vannregionene skal følges Øke kunnskapen om og overvåke vannkvaliteten i vannforekomstene Følge kravene i vannforskriften og Forvaltningsplanene for de ulike vannområdene Informasjon og medvirkning gjennomført i forhold til de aktuelle sektorene Overvåking gjennomført ihht overvåkingsplan Målsettingene realiseres ved Bevisstgjøring av de ulike sektorer som påvirker vannkvaliteten (landbruk, kommunale avløpsanlegg, private avløpsanlegg) om hvorfor det er viktig å tilstrebe en god vannkvalitet. Dette begrunnes i at det er for lite kunnskap blant de ulike sektorer i forhold til hva som påvirker vannkvaliteten. Gjennomføre tiltak i henhold til tiltaksanalysene og drive overvåking av vannforekomstene ihht overvåkingsplan. Dette begrunnes i at alle sektorer må ta ansvar for å bedre vannkvaliteten og en må gjennomføre overvåking av vannforekomster for å kunne finne fram til de tiltakene som har effekt og som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. 2.4 Renovasjon Målsettingene realiseres ved Det skal prioriteres å rydde opp i «gamle synder» (ureglementerte avfallsfyllinger, hensatte vrakbiler o.l) ved å kartlegge og pålegge forurenser å rydde opp. Dette begrunnes i at det er en del «gamle synder» som ikke er tatt tak i og det er viktig å fjerne disse forurensningskildene.

6 2.5 Veger Hensikten er å opprettholde den tekniske verdien på vegene og sikre framkommelighet og trafikksikkerhet. Målsetting Ambisjon Målemetode Veganleggene skal ikke forringes. Bevilgning på nivå med sammenligningsgruppen i KOSTRA KOSTRA Målsettingene realiseres ved Veger i nye utbyggingsområder skal reguleres til private veger. Dette på grunn av at kommunen ikke har økonomi til å ta på seg økte kostnader i denne sammenhengen. Vegbelysning innenfor definerte områder som fremkommer i Lunner Kommunes Veglysnorm vedlikeholdes og utvikles. Dagens vegbelysning har utfordringer knyttet til vedlikehold og antall registrerte årlige avvik som ikke er forskriftstridige. 2.6 Trafikksikkerhet Hensikten er å etablere sikre veger og gode holdninger slik at en unngår at noen blir drept eller hardt skadd i trafikken. Målsetting Ambisjon Målemetode Alle har kunnskap om Alle skoleelever og foreldre skal Rapportering trafikksikkerhet ha tilgang til informasjon fra Andel elever med skoleskyss Målsettingene realiseres ved kommunen om trafikksikkerhet. Kostnader til skoleskyss skal ikke være høyere enn gjennomsnittet i Oppland KOSTRA Det skal prioriteres å skape sammenhengende gang- og sykkelvegnett, særlig i tilknytning til veger som benyttes som skoleveger. Å få til sammenhengende nett der det mangler korte strekninger innimellom, gir stor uttelling i forhold til kostnadene. Det bidrar både til trygge skoleveger, folkehelsegevinst og gir innbyggerne bedre muligheter for trygg mosjon/turgåing. Det skal arbeides aktivt fra politisk hold i forhold til Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune i forhold til å få gjennomført prioriterte trafikksikkerhetstiltak i kommunen. Erfaringer viser at aktivt engasjement politisk gir resultater. Kommunen skal, i samarbeid med andre relevante instanser, gjennomføre informasjonskampanje i forbindelse med skolestart. Det skal alltid vurderes holdningsskapende tiltak i stedet for eller i tillegg til fysiske tiltak.

7 Det etableres en tverrfaglig gruppe hvor politiet, Trygg Trafikk, helsemyndigheter, skole og andreaktuelle kommunale representanter jobber tverrfaglig i forhold til trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet berører alle og samtidig er det enkelte grupper som er mer utsatte enn andre. Som eksempler kan nevnes myke trafikkanter, unge sjåfører, personer som bruker medikamenter. Dette skaper behov for tverrfaglig arbeid. Registrereringer i temakart for barnetråkk følges opp med vurdering av aktuelle tiltak. Som en del av arbeidet med revisjon av kommuneplanen ble det utarbeidet temakart for barnetråkk i områdene i tilknytning til Harestua skole, Grua skole og Lunner barneskole.

8 Trafikksikkerhetstiltak i prioritert rekkefølge Prioritet Veg Tiltak ÅDT Estimat kostnader Merknad 1 Fylkesveg 5 Fortau Solvang- Oulie, ca 200 m Inne i HP fylkesveger Mangler 250m fortau for å få sammenhengende gang- og sykkelnett mellom Lunner sentrum og Lunner barneskole. Det er gangavstand mellom Lunner sentrum og Lunner barneskole, 1,9 km. Strekningen er 2 Fylkesveg 4 G/s-veg/fortau fra Kalvsjø dagligvare til Folkets hus, 400 m Inne i HP fylkesveger Fylkesveg Fortau, 1 km 16, arm til Roa st 4 Fylkesveg 12 Prosjektet påbegynnes i 2013 Fortau fra x fv 13 til Schiongsvingen, ca 200 m Inne i HP fylkesveger Fv 17 G/s-veg/fortau Volla- Lunner sentrum, 1 km 6 Fv 3 G/s-veg Ballangrud- Lunner Barneskole, 2,6 km 7 Fv 4 G/s-veg/fortau Flekkbyen- Dæhlinvegen, 1,2 km 8 Fv 16 G/s-veg Grua idrettsplass- Grua Auto, 1 km definert som særlig trafikkfarlig skoleveg Dette er særlig trafikkfarlig skoleveg. Strekningen er definert som særlig trafikkfarlig for elver trinn. Tiltaket vil medføre at elever langs fylkesveg 13 Oppenvegen kan gå til Lunner barneskole. Strekningen har ÅDT 517 og fartsgrense Det er tidvis stor trafikk på strekningen opp til stasjonen. Høg fart inn mot avgangstider for tog. Vegen er delvis svingete og uoversiktlig. Det er mangelfull påstigningsplass for skoleelever til Lunner barneskole på vegstrekningen. I området er det to barnehager. Nedre del av strekningen er sentrumsområde med et kaotisk trafikkbilde Brudd i sammenhengende fortau/gang- og sykkelveg. Strekningen er skoleveg for ca. 50 elever. Fv 12 har ÅDT 2570 og fv 13 hr ÅDT Fartsgrense er 50. Det er gatebelysning Dette er særlig trafikkfarlig skoleveg. Vegen er både smal og svingete. Strekningen har ÅDT 1606 og fartsgrense Særlig trafikkfarlig skoleveg. Fartsgrense er i hovedsak Særlig trafikkfarlig skoleveg. I vinterhalvåret skaper denne strekningen behov for transport for trinn. Strekningen har ÅDT 590 og fartsgrense Strekningen er betraktet som særlig trafikkfarlig for elever til og med 4. trinn hele året og for 5. 7 trinn i vinterhalvåret. Strekningen har ÅDT 700 og fartsgrense 60.

9 Prioritet Veg Tiltak ÅDT Estimat kostnader Merknad 9 Fv 16 G/s-veg fra Skolevegen til innkjøring til Viubråtan, 1,4 km Fra Skolevegen til Haneknemoen ligger deler av traseen klar som Gamle kongeveg. Fra Haneknemoen til innkjøring til Viubråtan er vegen 10 Kommunal veg Fortau langs Elvefaret fra Brattfossen til Tyttebærstien, 220 m Kryssløsning Lunnerlinna 11 Kommunal veg Lunnerkollen Korsrudlinna 12 RV 35 (E16) Avkjøringer til Lunner, både oppe ved Kalvsjø og ved Berge 13 Riksveg 4 G/s-veg fra Roa mot Gran grense 14 Fv 16 G/s-veg fra Bøhrentangen til Harestua senter grovplanert i fb med VA-anlegg Er i h.h. til reg.plan. Økonomi gjorde at det ikke ble opparbeidet samtidig med resten av feltet. 370

10 2.7 Park og idrett Målsettingene realiseres ved Det offentlige rom skal være pent og vedlikeholdes for å holde god standard. Kommunen skal aktivt være pådriver og bidra til å anlegge og vedlikeholde fellesarealer i tettstedene Dette bidrar til trivsel i det offentlige. At det er pent rundt oss virker forebyggende i forhold til hærverk og uønsket bruk av områdene. Det kan søkes samarbeid med velforeninger og andre frivillige lag/foreninger. Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhusarealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger. Lunner kommune ser på utforming av uteområder som en del av det gode liv i Lunner. 2.8 Bygningsmessig vedlikehold Hensikten er å opprettholde den tekniske verdien på kommunens bygningsmasse. Målsetting Ambisjon Målemetode Vedlikehold skal utføres planmessig. Vedlikeholdstiltak ikke hjemlet i vedlike-holdsplan < 40% Avvik i forhold til årlig rullert vedlikeholdsplan. Brukertilfredshet Score på medarbeiderundersøkelsen i forhold til fysiske arbeidsforhold (hele kommunen) =/> landsgjennomsnittet Medarbeiderundersøkels en Målsettingene realiseres ved Vedlikeholdsplan oppdateres kontinuerlig (vedlegg til Kommunedelplan Teknisk). Vedlikehold skal gjennomføres etter denne planen innenfor gitte økonomiske rammer. Planmessig vedlikehold er det eneste økonomisk forsvarlige på sikt. Et planmessig vedlikehold kommer brukerne til gode i form av opplevd kvalitet og HMS. Området bør styrkes, men dette må skje etter en helhetlig vurdering av kommunebudsjettet. Vedlikeholdsplanen skal prioritere tiltak som bidrar til redusert energiforbruk. Kommunen gjennomfører EPC analyse i samarbeide med de to andre Hadelandskommunene Viser til Kommunedelplan Samfunnsutvikling hvor det er vedtatt en målsetting om 20% redusert forbruk av energi i perioden

11 2.9 Renhold Hensikten er å bidra til bedre inneklima og trivsel, samt bevaring av verdier. Målsetting Ambisjon Målemetode Renhold i henhold til kvalitetsstandard (målt kval) Score min 3 på kvalitetsrapport Avvik i forhold til rapporten Renhold utført i henhold til bestemt frekvens (målt kval) Renhold utført til brukerens tilfredshet (opplevd kval) Effektiv ressursfordeling Fysiske arbeidsforhold (medarbeidertilfredshet) Gjennomføring av planlagt renhold > 96% Ingen klager Ressursbruk =/< offentlige nøkkeltall Score min. 4,5 på medarbeiderundersøkelse Lokal statistikk over avvik Registrering av klager Beregning av ytelse pr. byggtype (NS.) Medarbeiderundersøkels e 2.10 Vaktmestertjeneste Hensikten er å drifte bygg og anlegg på en slik måte at de fungerer optimalt i forhold til tjenesteproduksjon og arbeidsmiljø. Målsetting Ambisjon Målemetode Tekniske anlegg skal Driftsstans pga. tekniske feil < 2 Avviksrapportering. fungere tilfredsstillende. pr. år pr. anlegg. Drift av bygg og anlegg skal utføres på en slik måte at Tilstandsgrader skal ikke forverres. Avvik tilstandsregistrering. disse ikke forfaller ut over det som kommer av alder. Brukertilfredshet, se målsetting bygningsmessig vedlikehold Lån og tilskudd egen bolig Hensikten er å bidra til at prioriterte grupper kan skaffe og beholde nøktern bolig. Målsetting Ambisjon Målemetode Flest mulig som fyller kriteriene for lån- og støtteordninger skal få Ingen klagesaker hvor klageren får medhold. Antall aktuelle saker til klagenemda hvor vedtak blir endret. dette innvilget. Kommunen skal ikke ha tap Tap på lån < 0,4% av Avskrevne lån på startlån. Brukere skal oppleve å bli behandlet på en respektfull måte. lånemassen Brukertilfredshet > 4 Brukerundersøkelse

12 2.12 Brann/redning Hensikten er å sikre tilstrekkelig beredskap mot brann og ulykke. Målsetting Ambisjon Målemetode Tilfredsstillende tjenester til en lavest mulig pris. Lunner skal være blant de 20 billigste kommuner i landet målt i kr. pr. innbyggere KOSTRA Målsettingene realiseres ved Kommunestyret har vedtatt samlokalisering av nødetater (politi, brann, ambulanse) i felles, nytt bygg i Gran sentrum. 3 Tiltaksplaner 3.1 Tiltaksplan investering Pri/ kode Tiltak Merknad F Formidlingslån V Omlegging Elvefaret Bidrag etablering av V Klemmaparken 500 S Eiendom og infrastruktur felles maskiner driftsteknisk S VA Bislingen pluss hytter S Beredskaps-/vaktbiler VA Trafikksikkerhetstiltak Eiendom og infrastruktur, 2 maskiner og utstyr Diff. Mellom nedbetaling av lån og utlån Totalbeløp kr mva = kr Finansieres med mva kr 6 500, tilkoblingsavgifter kr , utbygginsavtale Bislingen kr Gjenværende for kommunen = kr 9 100

13 3.2 Tiltaksplan drift Pri/ kode Tiltak Merknad V Gatelys -75 V Samlokalisering nødetater 255 Driftskonsekvenser V idrettshall Harestua V V Driftskonsekvenser omsorgsboliger Skolevegen Reduserte kostnader Haugentoppen og Røyskattlia -100 Driftskonsekvenser av investeringstiltak Samhandlingsreformen 2300 Andel besparelse som trekkes inn, betjene gjeld K 33/9 Lunners andel husleiekostnader Beregning av driftsutgifter fellesarealer kr 600 x 1100 m2= 660' + driftsutg. utvendige arealer kr 140' Totalt kr 1,6 mill

14 4 Kommunalt vedtatte føringer 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel Visjon: Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! Målsettinger i forhold til sentrale tema: Befolkningsutvikling Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst større enn 1,5 % pr år i planperioden Lunner skal være 3000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år) Det skal være en planlagt demografisk utvikling Tettstedsutvikling Det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. Dette bygges opp som en del av utviklingen i Sagparken Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen. I tillegg skal det utvikles plasskrevende næringsvirksomhet. Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i Klima og energi Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk bevisstgjøre kommunens innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø I klimaregnskapet er økt opptak av drivhusgasser like mye verd som reduksjon av utslipp. De tiltak som har størst lønnsomhet samfunnsøkonomisk skal gjennomføres først, herunder et aktivt skogbruk. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Folkehelse Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne, med spesiell fokus på forebyggende tiltak, jfr. samhandlingsreformen Legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolene Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra). Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet Næringsutvikling inkl. landbruk Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen. Økningen bør være tilsvarende det dobbelte av befolkningsveksten i prosent. Ved Harestua og Grua, langs RV 4 skal det legges til rette for varehandel og næring

15 Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Lunners strategiske beliggenhet skal utnyttes spesielt i forhold til turistnæring. Sysselsettingen i landbruksnæringen, inkl. tilleggsnæringer, skal videreutvikles og det skal stimuleres til økt aktivitet. Strategiske valg: Befolkningsutvikling Det skal legges til rette for nødvendig infrastruktur i forhold til planlagt befolkningsvekst Kommunen vil være mer attraktiv og forutsigbar for utbyggere. Tettstedsutvikling Det skal legges til rette for attraktive offentlige uterom. Dette bidrar til møteplasser og skaper trivsel og fysisk aktivitet. Dette er også et element som vil kunne bidra til ønsket befolkningsutvikling Det skal etableres infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet. Dette bidrar til forutsigbarhet for nyetableringer slik at næringsarealer blir tilgjengelig på kort varsel. Kommunen skal sørge for planmessig vedlikehold og nødvendig oppgradering av kommunale bygg og eiendommer. Dette for at tettstedene skal være trygge og attraktive steder å bo og oppholde seg i. Det er dessuten viktig i forhold til fysisk arbeidsmiljø og inneklima for brukerne av kommunale tjenester og medarbeiderne. Kommunen skal ha et aktivt forhold til utvikling av egen eiendom. Dette for sikre effektiv bruk av kommunale eiendommer og ressurser. Klima og energi Kommunen skal prioritere tiltak som bidrar til redusert energiforbruk og overgang til bruk av fornybar energi Dette gjelder etablering, vedlikehold og rehabilitering av bygg og anlegg. Holdningsskapende arbeid knyttet til klima og energi skal ha fokus i forhold til skoleskyss og trafikksikkerhet. Bevisste holdninger skal bidra til redusert bilbruk og derved forbedre klima og spare energi. Tenk globalt handle lokalt! Folkehelse Sammenhengende gang- og sykkelveger Fysisk aktivitet fremmer folkehelse. Det skal kunne sykles til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Kommmunale bygg skal ha et inneklima som tilfredsstiller gjeldende krav. Et godt inneklima fremmer helse og gir økt nærvær. Klima, miljø og helse hånd i hånd Kommunen skal sikre innbyggerne tilstrekkelig drikkevann av tilfredsstillende kvalitet Dette er forebyggende helsearbeid. Stille kommunal eiendom til disposisjon for tilrettelegging av tur langs vassdrag og rekreasjon. Attraktive turstier legger til rette for aktivitet og god helse. Kommunen skal sørge for planmessig vedlikehold og nødvendig oppgradering av kommunale bygg og eiendommer. Legge til rette for at kommunale idrettsanlegg/svømmehaller og uterom er i en slik stand at de er attraktive å bruke.

16 Næringsutvikling inkl. landbruk Kommunen skal legge til rette for god tilgjengelighet til næringsarealer. Det skal være enkelt for næringsdrivende å etablere seg i Lunner Det skal etableres infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet. Dette bidrar til forutsigbarhet for nyetableringer slik at næringsarealer blir tilgjengelig på kort varsel.

17 4.2 Kommunal planstrategi Følgende tema skal ha særlig fokus inneværende periode: Befolkningsutvikling Lunner kommunen har ønske om sterk vekst i befolkningen. Dette har sammenheng med den sterke veksten som forventes i Osloregionen i åra som kommer. Hvordan skape attraktivitet og evne til å håndtere veksten på en god måte er derfor sentralt. Som en del av dette er følgende viktig: o Tiltak for å nå ønsket vekst o Tettstedsutvikling o Klima og energi o Areal- og transportplanlegging o Konsekvenser av ønsket vekst (tjenestetilbud) Folkehelse Lunner kommune har ikke arbeidet systematisk med folkehelse som en grunnleggende faktor i forhold til utvikling og tjenesteproduksjon i kommunen. Dette aktualiseres nå med ny folkehelselov og Samhandlingsreformen. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Øke kunnskap om folkehelsa i Lunner o Møteplasser o Skoleskyss o Kortreist fysisk aktivitet o Kosthold o Rekreasjonsmuligheter o Trivsel o Tilgjengelighet Næringsutvikling Over halvparten av befolkningen i alder år pendler ut av kommunen for å komme på arbeid. Det er også en betydelig handelslekkasje i kommunen. Næringsutvikling er svært viktig både i forhold til befolkningsutvikling og tettstedsutvikling. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Markedsføring av planavklarte områder o Klargjøring av planområder i forhold til infrastruktur o Avklaring av transport/kommunikasjon 4.3 Kommune 1.1 Mandat og struktur: Skape en økonomisk drift i Lunner kommune som har balanse mellom inntekter og utgifter samtidig som det er et krav om >1% overskudd som disponeres til investeringer utover forsvarlig årlig låneramme. Gjennom å Lea n skape rom til nødvendig omstilling slik at prioriterte tiltak fra kommunedelplanene realiseres innenfor dagens budsjettrammer. Det skal utarbeides en mal for denne omstillingen til bruk for alle komiteenes revisjon og rullering av kommunedelplanene. 4.4 Andre vedtak Forvaltningsplan vannforvaltning

18 5 Utfordringer som denne planen skal ta stilling til 5.1 Befolkningsutvikling Den planlagte befolkningsveksten fremover vil bety økt behov for utvidelse og vedlikehold av teknisk infrastruktur og en kommunal bygningsmasse som kan ivareta økt antall brukere av kommunale tjenester. Det betyr at man må planlegge langsiktig og med en annen fremgangsmåte enn i dag slik at vi både utnytter våre muligheter og håndterer de utfordringer veksten medfører. Det å være en kommune i vekst stiller store krav til god planlegging og god styring av prosjekter både faglig og økonomisk. Det interkommunale vannverket vil være avhengig av å utvide sin vannkilde iht. kapasitet på vann ved en befolkningsvekst som skissert både i Lunner og Gran kommune. De allerede planlagte tiltak knyttet til lekkasjetetting, renseprosesser og høydebassenger vurderes som tilstrekkelig i forhold til denne utviklingen. Når det gjelder avløp vil renseanlegget på Volla ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere planlagt vekst nord i kommunen. Renseanlegget på Harestua skal også ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere den planlagte veksten på Harestua og Grua. Det kan imidlertid bli behov for noe økt bemanning innen vannog avløpssektoren. Kommunale veier har ett stort etterslep på vedlikehold og det er en sammenheng her med at vi bruker mindre ressurser på dette enn både landet og sammenlignbare kommuner (se tall og statistikk). Dette er et ansvar kommunen har og som berører alle innbyggere uavhengig av alder og behov. Ved planlegging av ny tettstedsutvikling, som på Harestua, bør det vurderes om ny teknologi/måter å smale inn avfall på, kan komme til anvendelse. 5.2 Folkehelse Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser Lunner kommune har en beliggenhet med nærhet til områder hvor det kan drives fysisk aktivitet året rundt. Det være seg skigåing om vinteren eller turer i skog og mark resten av året. Det er imidlertid i liten grad lagt til rette for trimløyper, stier, gangveier og lignende som kan stimulere til fysisk aktivitet i en hektisk hverdag. Det er forholdsvis lite gang- og sykkelveier, noe som fører til økt bruk av privatbiler. Som følge av at kommunen ikke har noe sentrum og i liten grad tettsteder med sentrumsfasiliteter, er det liten grad av offentlige rom som egner seg som møteplasser. Planlagt utvikling på Harestua vil medføre slike ønsker. Det finnes noen offentlige friområder og lekeplasser i kommunen, men disse er i liten grad vedlikeholdt. Lunner kommune bruker ca. 4 mill. kroner pr. år til skoleskyss. Trafikksikkerhetstiltak vil kunne gi uttelling i forhold til klima og energi, skoleskyss og folkehelse. Det blir sagt at den aktiviteten det å gå til skolen innebærer for elever gir helsemessig uttelling seinere i livet. Framtidig utbygging bør i tillegg lokaliseres slik at elever kan gå til skolen og til fritidsaktiviteter. Boligbygging må også ta hensyn til at en får nærhet til offentlig kommunikasjon og arbeidsplasser.

19 Vedlikehold Vi velger å beskrive noen av utfordringene innen vedlikehold i et folkehelseperspektiv. Dette er imidlertid også en sak i forhold til å ta vare på verdier og skape en god og hensiktsmessig ramme for de kommunale tjenestene. Fysiske arbeidsforhold er ett av de områdene som vi setter søkelyset på i den årlige medarbeiderundersøkelsen. Det er på dette området vi har dårligst skår, under landsgjennomsnittet, når det gjelder hvor fornøyde medarbeiderne er i forhold til inneklima og standarden på arbeidslokalene. Dette må en ta på alvor. Kommunen har ett stort etterslep på vedlikehold, jfr. gjennomføringen av utarbeidet vedlikeholdsplan, og brukere av arealene har en utfordring knyttet til effektiv utnyttelse/bruk og inneklima. Stor vekst i nybygg de neste år vil ved dagens bevilgninger til vedlikehold føre til at etterslepet blir betydelig større. Det antas at vedlikeholdskostnadene vil få en årlig økning på mill. kroner i tillegg til dagens etterslep. 5.3 Næringsutvikling Dersom kommunen helt eller delvis skal eie og/eller utvikle næringsarealer vil dette få konsekvenser inn i Kommunedelplan Teknisk i form av investeringstiltak innen vei, vann, avløp og annen infrastruktur. Dette spørsmålet er ikke avklart, men må være et sentralt tema i Strategisk Næringsplan.

20 6 Tilhørende dokumenter (elektronisk tilgjengelige) 6.1 Dette har andre bestemt 6.2 Hva forteller tall og statistikk 6.3 Forvaltningsplan vanndirektivet 6.4 Skyssreglement 6.5 Vedlikeholdsplan 6.6 Veilysnorm 6.7 Graveinnstruks

21

22