Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket.

Like dokumenter
Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSRAPPORT FOR 2017

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Rapportering fra ressurspersoner og ledere Kvalitetsindikatorer. Nettverkets strategi : Fem fokusområder

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Rapportering fra ressurspersoner og ledere 2017

Årsplan Nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i Sogn og Fjordane

Tema 2019: «Sorg» «Barn som pårørande» «Når noko går galt» «Rehabilitering og aktivitet»

Handlingsplan for nettverket i Helse Fonna 2017

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Janet Bakken Leder av driftsgruppen

Rolle og funksjon for ressurssykepleiere i Kompetansenettverket. v/kathrine Brenne og Anette Skurdal Botnen

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Årsplan Nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i Sogn og Fjordane.

Handlingsplan for nettverket i Helse Fonna 2018

Årsplan Nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling i Sogn og Fjordane.

Kvifor og korleis lage årsplan som ressurssjukepleiar i lag med leiar? Av Marit Eikemo Halsnes

ÅRSRAPPORT Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde: Rapport fra evaluering

foretaksområde sammenlignetmed i fjor.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Satsingsområde frå strategiplanen Det er vald ut satsingsområde for nettverket ut frå strategiplanen. I 2019 vil ein ha fokus på desse emna:

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde. Årsrapport 2018

Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering

HELSENETTVERK LISTER

Årsrapport Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde

Kurs i Lindrende Behandling

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I

Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

KOMPETANSEPLAN. for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde

Utvikling gjennom kunnskap

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Implementering av medikamentskrin. Et prosjektarbeid mellom Ål kommune og Palliativ enhet ved Drammen sykehus

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:

ÅRSRAPPORT Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Årsrapport Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde

Sluttrapport for prosjekt. Samarbeid gir resultat. Lindrende omsorg Undervisningssjukeheimen i Buskerud

KLB Midt-Norge skal fremme palliasjon regionalt og bidra til bedre pasientbehandling lokalt, regionalt og nasjonalt. Våre fokusområder er:

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Fonna føretaksområde

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Kreftkoordinators årsrapport 2016

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Rapport for prosjektet: Symptomlindring innen lindrende omsorg

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

Årsrapport 2011 for prosjekt lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

ÅRSRAPPORT Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

Transkript:

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål ÅRSRAPPORT 2016 Formål med nettverket: Bidra til kompetanseheving og bedre samhandling på alle nivå i helsetjenesten, slik at kreftpasienter i alle faser av sykdommen, pasienter med behov for lindrende behandling, samt deres pårørende, opplever trygghet og mottar helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket. Årsrapporten er delt inn i de fem strategiske satsningsområdene som beskrives i strategiplan for perioden 2013-2016. Under hvert område refereres det fra ressurssykepleiernes egen rapportering i tillegg til aktiviteten i nettverket. 69 ressurssykepleiere svarte i år på årlig rapportering. 1. Pasient og pårørende arbeid 1.1 ESAS og Individuell plan (IP) for palliative pasienter: 90% (61) av ressurssykepleierne rapporterer at ESAS-r er tatt i bruk på eget arbeidssted. Det er samme tallet som i fjor. 30% (20) har medvirket til at Individuell plan er utarbeidet for pasient, noe som er en økning fra 20% i 2015. ESAS-r er godt implementert på mange arbeidssteder og en god bruk av dette må holdes ved like. Arbeidet med å ta i bruk Individuell plan til palliative pasienter kommer til å fortsette i 2017. 1.2 Livets siste dager og retningslinjer for symptombehandling: 52% (35) svarer at Livets siste dager-plan for lindring i livets sluttfase er i bruk på eget arbeidssted, mot 32% i 2015. Retningslinjer for symptomlindrende behandling fra Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen eller Lindring i Nord brukes til aktuelle pasienter av 82% (55), en liten nedgang fra 90% i 2015. 1.3 Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling: Det som fungerer bra med nettverket ut fra ressurssykepleier og leders rapportering er at sykepleier blir oppdatert og får økt kompetanse, erfaringsutveksling, inspirasjon, å få delta på kurs og nettverksmøter, tverrfaglig samarbeid, å få bruke sin kompetanse i møte med pasientene, økt ansvar på arbeidsplassen, får være ressurs for de andre på arbeidsplassen, samarbeid med kolleger og andre instanser. Det som går igjen på utfordringer er å få tid til å utøve sin rolle, samt å finne sin rolle som ressurssykepleier på eget arbeidssted.

2. Kompetanseheving. 2.1 Kurs/konferanser, hospitering og internundervisning 90% (60) har vært på kurs/konferanser i år, en økning fra 81% i fjor. Kun12 % (8) har hospitert, mot 20% i fjor. 57% (38) har hatt internundervisning på eget arbeidssted, en gledelig økning fra 47 % i fjor. Vi vil jobbe for at dette tallet øker ytterligere i løpet av 2017. 2.2 Årlig fagdag Den Årlige fagdagen ble i år holdt onsdag 15. november, med tema «Familien, når alvorlig sykdom rammer». Det ble holdt innlegg om krise og sorgreaksjoner hos barn, utfordringer, ordninger og rettigheter, og om koordinering av tilbudet til familien med fokus på tverrfaglighet. Det var 110 deltakere på fagdagen, som ble godt evaluert i evalueringsskjema som ble ettersendt. 2.3 Introduksjonskurs Det ble holdt introduksjonskurs 16.september, for nye ressurssykepleiere, ressursfysioterapeuter og deres ledere, med 22 deltagere. I år valgte vi å legge inn en praktisk del med øvelse i kanyler og pumper til subkutan medisinering. Fysioterapeutene gikk gjennom Retningslinjer for fysioterapi til pasienter i palliativ fase. Kurset ble godt evaluert av deltagerne. 2.4 Lokale nettverksmøter Alle 5 nettverksgruppene har gjennomført minimum 12 timers møtevirksomhet over 2-3 dager, med emnevalg innenfor kompetanseplanen fra KLB. I lokale nettverksmøter brukes mye kasuistikk og refleksjon som metode i tillegg til faglig undervisning. Det diskuteres også samhandlingsspørsmål og struktur /rutine /ressurssykepleierfunksjonen på gruppemøtene. En viktig del av nettverksmøtene er samtidig at alle ressurspersonene skal få si noe om hvordan de har det på arbeidsplassen og hvordan arbeidet med ressurssykepleier funksjonen fungerer. Alle gruppene har hatt gjennomgang av temaene Identifisering av kreft- og palliative pasienter som kan ha behov for fysioterapi Kvalme og kvalmebehandling Delir og demens Palliativt pasientforløp Familien, når alvorlig sykdom rammer med unntak av Dalane gruppen som har utsatt temaet om fysioterapi til palliative pasienter til neste år. Implementering av pasientforløp for palliative pasienter vil fortsette i 2017 når forløpet er klart til å tas i bruk. Sandnes-, Dalane-, og Jæren gruppen har invitert fastlege til nettverksmøte for å fremme godt og tett samarbeid. Det har også vært fokus på at ressurssykepleierne skal bruke KLB sine nettsider aktivt, gjøre seg kjent med hospiteringsordning, samt ha årlig møte med leder for å planlegge sin funksjon på egen arbeidsplass. Se vedlagt oversikt over aktivitet i de lokale nettverksgruppene 2016

3. Organisering og drift av nettverket 3.1 Arbeidet i driftsgruppen 3.1.1 Driftsgruppes medlemmer 2016 Janet Bakken (leder) regional medarbeider KLB/ spl.palliasjon Mobilt palliativt team, Palliativt senter, SUS Øyvor Sønstabø regional medarbeider KLB/ Bjerkreim kommune -tom mai kreftspl. Margunn Byberg regional medarbeider KLB/ Sola kommune -fom august kreftspl. Sola LE Heidi Helen Nedreskår rådgiver for palliasjon Stavanger kommune Torhild Thorstvedt kreftspl. Mobilt palliativt team Monica Forus kreftspl. Stavanger kommune Eldbjørg Sande Spanne kreftspl./kreftkoordinator Randaberg kommune Torhild Stokka Stølsvik kreftspl. Sandnes kommune Gina Beate Nordbø sykepleier SUS Else Beth Bårdsen kreftspl./kreftkoordinator Eigersund kommune Aleksandra Latinovic rådgiver Kreftforeningen Solveig Fridheim Torp kreftspl./sexolog Kreftomsorg Rogaland 3.1.2 Møter Driftsgruppen har hatt 4 møter i løpet av 2016. Leder og KLB medarbeider har deltatt på 2 møter for driftsgruppeledere i KLB. Leder har deltatt i ett møte i styringsgruppen. Faste saker på møter i driftsgruppen er: Rapportering og drøfting av arbeidet i de enkelte nettverksgruppen Orienteringssaker fra leder eller KLB-medarbeider Planlegging og evaluering av årlig fagdag og introduksjonskurs Nyhetsbrev: Driftsgruppen sender ut et halvårlig nyhetsbrev til ressurssykepleierne med aktualiteter, forslag til faglitteratur, nyheter etc. Godkjenning av årsplan og årsrapport Andre saker har vært: Markering av WHPC Day SWOT analyse av Nettverket som del i arbeidet med at sentral enhet i KLB utarbeider ny strategi for Nettverket Vi ønsker å fortsette å invitere fastleger inn i nettverksmøter, og fortsetter ordningen med å tilby honorar på 1000 kr for deres deltagelse. Rutine for å kontakte ressurssykepleier og deretter leder ved manglende oppmøte utover to nettverksmøter. Kontinuitet er viktig for nettverkets funksjon og som ressurssykepleier skal man møte på de to årlige nettverksmøtene i lokal gruppe, samt på årlig fagdag. Alle ressurssykepleiere skal ha tatt introduksjonskurset (arrangeres hvert år for nye ressurspersoner i nettverket med ledere) Kartlegging av om det er soner/sykehjem/avdelinger som ikke har ressurssykepleier som burde tilbys deltakelse i Nettverket. De fleste soner/sykehjem er representert.

3.2 Arbeidet i lokale nettverksgrupper 3.2.1 Lokale nettverksmøter Alle 5 nettverksgruppene har gjennomført minimum 12 timers møtevirksomhet over 2-3 dager, med emnevalg innenfor kompetanseplanen fra KLB. 3.2.2 Lokalgruppeansvarlige har hatt ansvar for innkalling og tilrettelegging av gruppemøtene referat fra møtene delta i møter i driftsgruppen bidra i forbindelse med årlig fagdag 3.3 Nettsiden Navnelisten over ressurssykepleiere oppdateres kontinuerlig ved at lokalgruppeansvarlige sender melding om endringer direkte til Aud Myhre ved KLB. Det arbeides med en liste med kontaktinformasjon til nærmeste leder, slik at nettverket kan sende informasjon direkte til resurssykepleiers leder. Årlig fagdag og lokale samlinger annonseres på nettsiden. Årsrapport 2016 og Årsplan 2017 legges ut etter at ny strategi for nettverket er godkjent primo februar 2017. Nyhetsbrev legges ut juni og desember. Nettsiden er revidert i løpet av 2016. 3.4 Elektronisk rapporteringsskjema for ressurssykepleierne og spørreskjema til leder Rapporteringsskjemaet er innført for å tydeliggjøre ressurssykepleierens funksjon. Skjemaene sendes ut årlig, og samles og analyseres ved Kompetansesenteret i lindrende behandling. Ny runde skal gjennomføres høsten 2017. 4 Ledelsesforankring Ressurssykepleiers nærmeste leder inviteres til introduksjonskurs og til årlig fagdag. Ressurssykepleier sender alle referat og nyhetsbrev videre til sin leder. 40% (27) av ressurssykepleierne rapporterer at de har hatt årlig møte med leder. Dette er en økning fra 30% I 2015. SWOT analysen i forbindelse med arbeidet med å lage ny strategi for nettverket viser at ledelsesforankring oppleves som en utfordring for flere av ressurssykepleierne. Vi vil derfor ha økt fokus på hvordan man kan lage en god årsplan sammen med leder i 2017. 5 Samhandling Fastlege er invitert med på møte i noen av de lokale nettverksgruppene. Det er gode tilbakemeldinger på at det er nyttig å ha en dialog med fastleger om hvordan man best kan samarbeide om kreft- og palliative pasienter. Ordningen om å invitere med fastlege i lokale nettverksmøter fortsettes i 2017.

I årlig rapportering meldte 70% (37) av ressurssykepleierne fra hjemmetjenesten at de har hatt samarbeidsmøte med lege om aktuelle pasienter. Dette er en økning fra 61% i 2015. I gjennomgang av fysioterapi til palliative pasienter ble det også vektlagt viktigheten av å ha møtesteder for fysioterapeut og sykepleier som følger pasienten. Ressurssykepleier er oppfordret til å se på muligheter til møtepunkt for samarbeid med fysioterapeut nær sitt arbeidssted. Takk for samarbeidet i 2016 Driftsgruppen 19.01.17 v/leder, Janet Bakken