UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin Landskonferanse i Drammen 8.- 10. juni 2015 besluttet å sende et brev til Stortinget om den tiltagende diskriminering på grunn av alder som pågår i samfunnet. Det finnes ingen lovregler som hindrer denne form for diskriminering, i likhet med det som er om diskriminering på grunn av kjønn, hudfarge og religion. De fleste eldre er aktive brukere av teknologi, men mange har ikke evnet å komme helt à jour. I den raske teknologiske utvikling av samfunnet tas det ikke nok hensyn til at ikke alle innbyggere har forutsetninger for å nyttiggjøre seg nyskapninger. Det kan, som eksempler være digital betaling av regninger, betaling av lege-honorar ved hjelp av automat, ikke anledning til å benytte brevgiro uten høye gebyr som straff for å bruke en legal betalingsmetode, det kreves kortbetaling for togbilletter, kinobilletter, parkering etc. Selvangivelsen får man vanskelig uten i digital versjon. Opplysning og veiledning gis ofte på et teknisk preget språk som det er vanskelig å forstå for eldre. Det digitalt styrte og kontantløse samfunn er blitt innført for raskt, og uten tilpassede løsninger for eldre som ikke er på nett. Diskriminering på grunn av alder gir seg også andre utslag, for eksempel ved at det er aldersbetingelser for å få Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA) når enker og enkemenn må søke om å få utbetalt sin berettigede tilleggspensjon etter ektefellens død når offentlige og private helsetjenester nekter å ta imot kontant betaling I et demokratisk samfunn som vårt burde det ha vært lagt til grunn likebehandling av brukere når nye reformer gjennomføres. Det er også diskriminerende når eldre er den eneste aldersgruppen som får nedgang i kjøpekraften etter årets tariffoppgjør. Vi sender dette brev til Stortinget for å gjøre landets fremste politikere og deres partier oppmerksom på at mangelen på lovbestemmelser om diskriminering på grunn av alder fører til en stadig økende forringelse av livskvaliteten til mange av landets eldre. Det er nødvendig at det blir tatt hensyn til konsekvensen av at det ikke er samsvar mellom den teknologiske utviklingen av samfunnet og eldre borgeres muligheter til å nyttiggjøre seg fremskrittene. Denne situasjon kan få alvorlige helsemessige og økonomiske konsekvenser hvis det ikke tas grep som utjevner
de forskjeller som utviklingen medfører. Eldrerådenes Storbykonferanse krever en lov mot diskriminering på grunn av alder. 2 Tannhelse A) Mottaker: Helseministeren Eldrerådenes Storbykonferanse 8.-10. juni 2015 i Drammen ser med bekymring på sviktende tannhelse hos eldre. Det må innføres en statlig støtteordning når pasientens fastlege finner helseproblemer forårsaket av feilernæring og medisinbruk som har medført dårlige tenner, bekreftet av pasientens tannlege. Samtidig med en slik støtteordning innføres det et system med egenandeler for nødvendig tannbehandling. Ny forskning viser sammenheng mellom dårlig økonomi og dårlig tannhelse. Dette understreker betydningen av økonomiske støtteordninger for tannundersøkelser og nødvendig tannbehandling, med egenandeler. B) Mottaker: Statens Seniorråd. Eldrerådenes Storbykonferanse 8.-10. juni 2015 i Drammen ber Statens Seniorråd initiere en landsomfattende opplysningskampanje om betydningen av god munnhygiene, med eldre og deres pårørende som primær målgrupper. Begrunnelsen for dette er den helsemessige og samfunnsøkonomiske gevinst som oppnås med bedring av eldres tannhelse. Ny forskning viser sammenheng mellom dårlig økonomi og dårlig tannhelse. Dette understreker betydningen av bedre kunnskap om tannhygiene blant eldre.
3 Samhandlingsreformen. Mottaker: Helseministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin Storbykonferanse i Drammen 8.-10. juni 2015 drøftet de uheldige konsekvenser for eldre, som vi ser utvikle seg i forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen. Kommunenes økte ansvar for de tiltak reformen pålegger dem er ikke fulgt opp med økonomiske midler slik forutsetningen var. En sviktende kommuneøkonomi har historisk sett vist seg å gå ut over de eldre, det samme er i ferd med å skje igjen i forbindelse med samhandlingsreformen som først og fremst er en økonomisk reform som ikke kan sies å ha gitt helsemessige gevinster for landets eldre. Nå ser vi hvordan mange eldre, som ofte har multilidelser blir skrevet ut fra sykehus når en av sykdommene er behandlet, fordi sykehusets økonomi krever det. Det skjer altfor ofte at pasientenes samlede sykdomsbilde ikke blir vurdert, med hyppige reinnleggelser som konsekvens. Eldrerådenes Storbykonferanse vil kreve at det innføres en kvalitetssikring av avgjørelsen om hjemsendelse, og at denne ikke tas av en lege alene, men av minst to leger, og i samråd med fastlegen. En av forutsetningene for innføring av Samhandlingsreformen var tilfredsstillende sykehjemslegedekning. Dette er ikke situasjonen, og vi anbefaler at man legger Legeforeningens norm for sykehjemslegedekning til grunn for å oppfylle denne forutsetning. Storbykonferansen viser for øvrig til IRIS rapport 2014 382. Eldrerådene må være representert i Helseforetakenes styrende organer / brukerråd. 4 Trygghet i alderdommen Mottaker: Helseministeren Eldrerådenes Storbykonferanse 8.-10. juni 2015 har behandlet spørsmålet om trygghet i alderdommen, og har konkludert som følger: Trygghet i alderdommen oppnås først og fremst når man kan bo i egen bolig, selv ved sviktende helse. Det at god nok hjelp er tilgjengelig ved behov, er en forutsetning for eldres trygghet, hjemme. Kommunene har ansvar for flere tjenester som kan gi trygghet i alderdommen, f.eks hjemmesykepleie og hverdagsrehabilitering.
Storbykonferansen krever at Hjemmehjelp (praktisk bistand) finansieres over folketrygden Helsepersonell fra andre land må få språkopplæring etter nasjonale krav, som også må omfatte den faglige terminologi som er aktuell i arbeidet. 5 Frivillighet Mottaker: Statens Seniorråd Eldrerådenes Storbykonferanse 8.-10. juni 2015 har behandlet spørsmålet om frivillighet og har konkludert som følger: Det er grunn til å bemerke at mange frivillige organisasjoner registrerer sviktende medlemstilgang og tendenser til redusert lojalitet hos nåværende medlemmer. Potensielle medlemmer foretrekker fleksibel mulighet til frivillig innsats i stedet for medlemskap. Dermed øker uorganisert frivillighet slik at den samlede frivillige aktiviteten, for og med eldre øker. Det er gledelig og nødvendig, fordi behovet bare øker. Frivillighet er avhengig av at den blir koordinert. Dette burde de frivillige organisasjoner vie oppmerksomhet. Vi ser en god utvikling i mange kommuner der det etableres frivillighetskoordinatorer. Det må imidlertid tennes varsellamper om risikoen for at kommunale koordinatorer legger til rette for bruk av frivillige til løsning av det offentliges ansvar. Det blir en utvikling i feil retning. Det er dessuten en åpenbar risiko ved frivillig innsats, kanskje særlig innen pleie og omsorgssektoren, for at de frivillige av ren hjelpervilje, overtar oppgaver som tilligger kommunens profesjonelle apparat. Frivillig innsats må aldri bli annet enn et tillegg til det offentliges innsats, for å gi aktiviteten ekstra kvalitet. Vi adresserer denne henvendelsen til Statens Seniorråd fordi dets mandat er å påvirke eldres aktive innsats i samfunnet, blant annet gjennom frivillig innsats, også på tvers av generasjonene. Det er nødvendig og ønskelig at det drives aktivt motivasjonsarbeide om eldres deltagelse i frivillig arbeide både av personlige, helsemessige og samfunnsøkonomiske årsaker. Samfunnsøkonomien styrkes når frivillig innsats gir utøverne bedre helse og mindre eller senere behov for pleie og omsorg. Nye landsmenn bør i sterkere grad trekkes inn i frivillig arbeide i et multietnisk opplegg, med både norske og egne landsmenn som mottagere av frivillig basert innsats.