Juni 2014 Utviklingsplan ITS Rådet 2014-2017
Forsidefoto: Knut Opeide 2
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 English summary... 7 1. Bakgrunn... 9 1.1 Mandat for ITS Rådet... 10 1.2 ITS-Direktivet... 11 1.3 Nasjonal transportplan... 12 1.4 Konsekvens av å oppfylle NTP... 14 1.5 Avgrensning... 15 2. Brukeretterspørsel... 17 3. Utviklingspotensial... 19 4. Fokusområder... 21 4.1 Politisk prioritering... 21 4.2 Samhandling og næringsutvikling... 21 4.3 Rolledeling, rammeverk og ITS-arkitektur... 22 4.4 Juridiske forhold... 23 4.5 Datagrunnlag... 24 4.6 Multimodalitet... 25 4.7 Brukertilpasning og adferdspåvirkning... 26 4.8 Forskning, utvikling og kompetanse... 27 4.9 Kooperative (samvirkende) systemer... 27 4.10 Innovasjon og realisering av ideer... 28 4.11 Internasjonalt samarbeid... 28 5. Anbefalte satsninger... 31 5.1 Samarbeidsarenaer... 31 5.2 ITS-direktivet... 31 5.3 Deling av data... 31 5.4 Transportkapasitet og miljøforbedring... 31 5.5 Effektiv styring av godstransport... 32 5.6 Norsk leverandørindustri... 32 5.7 Kompetanseutvikling... 32 5.8 Brobyggerløsning... 32 5.9 Kontraktsformer... 33 5.10 Integrert betaling for transporttjenester... 33 3
4
Sammendrag ITS byr på muligheter for effektivisering og utvikling hos norske transportbrukere og transportutøvere samtidig med positive effekter for trafikkavvikling, sikkerhet og miljø. I tillegg er ITS et stort og relativt nytt markedsområde med eksportmuligheter for norsk næringsliv. Samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer samt å bidra med initiativ til samhandling og innovasjon på etablerte og nye arenaer er derfor viktig. ITS Rådet skal være et betydningsfullt forum for denne samhandlingen. Utviklingsplanen gir et innblikk i nasjonale så vel som internasjonale føringer på ITS-området. Med utgangspunkt i disse beskriver ITS Rådet her hvilke skritt det er viktig å fokusere på i tiden som kommer for å få til ønsket utvikling på nasjonalt nivå. Det er ønskelig å ha klar politisk prioritering og bestilling av tiltak som er forankret i Nasjonal transportplan. Med den økende urbaniseringen og den store befolkningsøkningen som kan forventes i de største byene, vil kollektivtrafikk spille en stadig viktigere rolle. ITS gir både løsninger og muliggjør nødvendige virkemidler for en mer effektiv og attraktiv kollektivtrafikk. Samtidig må vi utnytte ITS til å effektivisere vegtrafikken. Utfordringene fremover krever at vi tar i bruk alle transportmåter optimalt og utnytter eksisterende transportnett godt og på en miljøriktig måte. Det er for eksempel en viktig målsetting å opprettholde stor kapasitet og effektiv trafikkflyt på hovedvegnettet samtidig som vi jobber mot visjonen om 0 drepte og hardt skadde i vegtrafikken (0-visjonen). Utviklingsplanen grupperer systemer og tjenester i tråd med ITS Action Plan og ITS-direktivet fra EU. Dette samsvarer med grupperingen i Statens vegvesens strategi og handlingsplan for ITS. Ulike typer systemer og tjenester presenteres for å illustrere ulike brukergruppers etterspørsel etter ITSløsninger. I dag er det ulik grad av samordning mellom systemer og tjenesteområder. For å få et inntrykk av hvor langt vi har kommet og videre ønsket utvikling, illustrerer utviklingsplanen de ulike tjenesteområdenes potensiale for videre utvikling. I kapittel 6 tar planen for seg 11 ulike fokusområder. Dette er områder som underbygger konkrete ITS-satsinger. I mange tilfeller er det juridiske spørsmål som må løses for at man skal kunne utføre en satsning. Det er spesielt understreket at ITS-løsninger i minst mulig grad skal baseres på persondata, og at man i en utviklings- og implementeringsprosess har en fullverdig dialog med Datatilsynet for å sikre personvernet og prinsippet med «privacy by design». Planen avsluttes med 10 konkrete, anbefalte satsninger. Satsningene skal gjennomføres på disse områdene: Bygge samarbeidsarenaer med bred organisering Samarbeid for å implementere ITS-direktivet Rammeverk for deling av data mellom offentlig og privat sektor Transportkapasitet og miljøforbedring Godstransport Norske leverandørers konkuranseevne Kompetanseutvikling Brobyggerløsninger Kontraktsformer 5
Betalingsformer Satsingene er ikke satt opp i en prioritert rekkefølge, men skal gjennomføres i årene fram mot 2017. Dersom Norge får tildelt OL, eller andre store arrangementer, kan dette kreve umiddelbar igangsetting av nye ITS-aktiviteter. Disse vil eventuelt bli behandlet i en revidert versjon av utviklingsplanen. 6
English summary ITS offers development and efficiency improvement opportunities for users and providers of transport services and positively affects traffic flow, safety and environment. Additionally, ITS is a large, new market area providing export opportunities for Norwegian business and industry. Therefore, it is important to establish cooperation between the public sector, businesses and research communities, and to initiate interaction and innovation on both new and established arenas. The Norwegian ITS Advisory Board will be an important meeting place for this interaction. This development plan provides insight into both national and international guidelines in the ITS field. With these as a starting point, the ITS Advisory Board describes which steps to focus on in order to achieve the desired development on the national level. It is desirable to have clear political priorities and targets for action that are anchored in the National Transport Plan. With increasing urbanisation and significant population growth expected in major cities, public transport will play an increasingly important role. ITS provides both solutions and necessary tools for more efficient and attractive public transport. Simultaneously, we have to utilise ITS to make road traffic more efficient. The challenges ahead require us to make optimal use of all modes of transport and to utilize the existing transport network fully and in an environmentally sound manner. For example, it is an important objective to maintain high capacity and efficient traffic flow on the main transport network at the same time as we work towards the vision of zero people killed or seriously injured in road traffic (Vision Zero). The development plan addresses systems and services in accordance with the EU s ITS Action Plan and ITS Directive. This corresponds to the way we have organised the ITS Strategy and Action Plan for the Norwegian Public Roads Administration. Different systems and services are presented to illustrate the demand for ITS applications from different target groups. Today there are various degrees of cooperation between systems and service types. To get an impression of how far we have come and where we aim to go, the development plan illustrates development potential of the different service areas. In chapter 6 the plan presents 11 focus areas. These are areas that support specific ITS commitments. In many cases there are legal issues that have to be solved before an initiative can be carried out. It is particularly emphasised that ITS applications to the least possible extent should be based on personal data, and that it is necessary to have an adequate dialogue with the Norwegian Data Protection Authority throughout development and implementation processes in order to ensure privacy protection and the privacy-by-design principle. The plan concludes with 10 specific recommendations. The recommendations for action are to be implemented in these areas: The development of broadly organized arenas of cooperation Cooperation for implementation of the ITS Directive Framework for data sharing between the public and private sectors Transport capacity and environmental improvement Freight transport Competitive ability of Norwegian suppliers 7
Development of skills Bridging the gap between research and innovation. Contract forms Payment solutions The recommendations are not listed in prioritised order, but are to be implemented in the coming years until 2017. If Norway is awarded the Olympic Games, or other major events, this may require immediate start-up of new ITS activities. Such activities will be considered in a revised version of the development plan. 8
1. Bakgrunn EUs handlingsplan for ITS (ITS Action Plan) ble vedtatt for å akselerere og koordinere innføring av ITS på vegnettet i Europa, og inkluderer i tillegg grenseflatene mot andre transportformer. ITS-direktivet utgjør lovgivning og rammeverk for hvordan ITS Action Plan skal samordnes og implementeres 1. Gjennomføringen skal føre til økt bruk og raskere implementering av ITS-løsninger som i stor grad omfatter sammenhengende tjenester over landegrensene. Hensikten er å utnytte potensialet fra ITS for å nå hovedmålene i europeisk transportpolitikk. Norge er forpliktet til å integrere ITS-direktivet inn i nasjonal lovgivning. Samferdselsdepartementet ga i mars 2011 Vegdirektoratet oppgaven med å etablere et bredt samarbeidsforum på nasjonalt nivå i sammen med ITS Norge med bakgrunn i ITS-direktivet. Vegdirektoratet foreslo en tilpasset modell av tilsvarende råd i Sverige og med paralleller til ITS Advisory Group. ITS Rådet består av 15 representanter fra næringsliv, organisasjoner, forskning og offentlige instanser. Rådet som ledes av Vegdirektøren og har sekretariat i Vegdirektoratet, hadde sitt første møte i november 2011. ITS byr på muligheter for effektivisering og utvikling hos norske transportbrukere og transportutøvere samtidig med positive effekter for trafikkavvikling, sikkerhet og miljø. I tillegg er ITS et stort og relativt nytt markedsområde med eksportmuligheter for norsk næringsliv. Samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer samt å bidra med initiativ til samhandling og innovasjon på etablerte og nye arenaer er derfor viktig. ITS Rådet skal være et betydningsfullt forum for denne samhandlingen. I tillegg skal ITS Rådet være et kompetanseforum samt være en pådriver i forhold til standardisering og lovgivning på området. ITS Rådet skal følge utviklingen av ITS nøye, og arbeide for at tjenester og systemer er i tråd med nasjonal transportpolitikk, norske næringsinteresser og føringene fra EU. Det er også viktig å samarbeide godt med våre nærmeste naboland for å få til sammenhengende tjenester på de nordiske transportnettene. ITS Rådet har besluttet å lage en utviklingsplan og har bedt sekretariatet i Vegdirektoratet om å utarbeide forslag og gjøre det praktiske arbeidet med planen. Denne utviklingsplanen er rådets forslag til fokusområder og satsninger framover, først og fremst på et nasjonalt nivå. ITS Utviklingsplanen ble sluttbehandlet av ITS Rådet i møtet 19. mai 2014. 1 http://ec.europa.eu/transport/its/road/action_plan/action_plan_en.htm 9
1.1 Mandat for ITS Rådet 1) ITS Rådets overordnede formål er bl.a. med utgangspunkt i ITS-direktivet og opprettelsen av ITS Advisory Group i EU å bidra til implementering av ITS-løsninger i Norge og bygge opp under de norske transportpolitiske målene om trafikksikkerhet, fremkommelighet, miljø og tilgjengelighet for alle slik de fremgår av Nasjonal Transportplan. ITS Rådet skal også fremme samarbeid og medvirkning i nasjonale og internasjonale prosesser og markeder for ITS 2) ITS Rådet skal bidra til et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører og skal sørge for at norske myndigheter er godt oppdatert om utviklingen på området. 3) ITS Rådet skal øke kunnskapsnivå og bedre informasjonsflyten. Rådet kan gi begrunnede anbefalinger og forslag til Samferdselsdepartementet og andre relevante myndigheter om Norges standpunkt overfor forslag fra EU-kommisjonen og i tillegg gi anbefalinger om nasjonale aktiviteter om samarbeid som følge av ITS Direktivet. 4) ITS Rådet skal ha et saksomfang som dekker ITS Direktivet; dvs. begrenset til vegtransport og grenseflater mot andre transportformer. Det er imidlertid ønskelig at ITS Rådet vektlegger betydningen av å se transportsystemet som en helhet og medvirker til ITS-løsninger på tvers av transportformene. 5) ITS Rådet skal bidra til nasjonal og internasjonal samordning av ITS. Rådet skal sørge for effektiv informasjon om nye spesifikasjoner og standarder slik at disse blir tatt i bruk i Norge. Det også viktig at rådet vurderer forslag fra EU opp mot bindende nasjonale retningslinjer. Rådets medlemmer forutsettes å formidle relevant informasjon videre. 6) ITS Rådet ledes av Vegdirektøren eller den Vegdirektøren utpeker som sin stedfortreder. Saksforberedelse (sekretariat) er i Vegdirektoratet. ITS Rådet skal ha 14 faste medlemmer og kan i tillegg invitere deltakere etter behov. Invitasjoner og eventuelle endringer av Rådet besluttes av Vegdirektoratet. Funksjonstiden for rådets medlemmer vil være tre år, med mulighet for oppnevnelse for ytterligere en periode. 7) ITS Norge kan gi faglig bistand og formidle kontakt med relevante fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt gjennom sitt nettverk 8) ITS Rådets funksjon er tidsavgrenset og samsvarer med ITS Advisory Group i EU, foreløpig til 2017. Eventuell oppløsning av ITS Rådet må godkjennes av Samferdselsdepartementet etter forslag fra Vegdirektoratet. 10
1.2 ITS-Direktivet ITS-direktivet er lovgivningen som støtter gjennomføring av ITS Action Plan. Implementering av dette direktivet vil påvirke våre prioriteringer sammen med EFC-direktivet for bompengebetaling og INSPIRE-direktivet for tilgjengeliggjøring av offentlige geodata. ITS-direktivet inkluderer ITS Action Plan (planen er Annex I i direktivet) og har 4 prioriterte områder: 1) Optimal utnyttelse av veg-, trafikk- og reisedata 2) Sammenhengende ITS-tjenester for trafikk- og godsstyring 3) ITS-applikasjoner for trafikksikkerhet og samfunnssikkerhet 4) Integrering av kjøretøyet i transportinfrastrukturen I tillegg er det i ITS Action Plan tatt med 2 prioriterte, horisontale fokusområder: - Personvern og ansvarsrett - Europeiske samarbeidsplattformer for ITS De prioriterte områdene inneholder i alt 24 ulike tiltak. I løpet av den politiske behandlingen av direktivforslaget ble det enighet om 6 tiltak som skulle trekkes frem i selve direktivteksten og gjennomføres først: a) tilgjengeliggjøring av EU-dekkende multimodale reiseinformasjonstjenester b) tilgjengeliggjøring av EU-dekkende sanntids trafikkinformasjonstjenester c) data og prosedyrer for tilgjengeliggjøring av et minimum av generell sikkerhetsrelatert trafikkinformasjon, uten kostnad for brukerne d) harmonisert tilgjengeliggjøring av et interoperabelt EU-dekkende ecall-system. e) tilgjengeliggjøring av informasjonstjenester for sikre parkeringsplasser for lastebiler og næringskjøretøyer f) tilgjengeliggjøring av reservasjonstjenester for sikre parkeringsplasser for lastebiler og næringskjøretøyer Bindende spesifikasjoner for 5 av disse 6 prioriterte tiltakene blir utarbeidet og vedtatt i perioden 2012-2014. Spesifikasjon f) er foreløpig lagt på is i både EU og i Norge. Spesifikasjonene blir vedtatt som delegerte rettsakter og vil ha gyldighet i 7 år etter at de er vedtatt. For å sikre lovmessig forankring av spesifikasjonene i Norge på alle myndighetsområder, skal det gjøres et lovarbeid hvor et alternativ er å etablere en egen fullmaktslov for ITS. Selve ITS-direktivet er tatt inn i EØS-avtalen, og er på den måten forankret som norsk lov. Våre prioriteringer og planer for ITS vil derfor følge ITS-direktivet. I Norge har Statens vegvesen ansvar for gjennomføring av ITS-direktivet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Vegvesenet har deltatt med eksperter i spesifikasjonsarbeidet på de prioriterte tiltakene. Spesifikasjonene vedtas som lovgivning i form av «kommisjonsdelegerte forordninger» (delegated acts). Så snart disse er formelt rettskraftige startes arbeid med å definere hvilket handlingsbehov vi har i Norge som følge av denne EU-lovgivningen. 11
1.3 Nasjonal transportplan Figur 1: Utklipp fra NTP 2014-2023 Følgende er utdrag fra stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2014-2023. 1.3.1 ITS ny teknologi skal bidra til å nå transportpolitiske mål ITS (Intelligente Transport Systemer) vil få økende betydning for å nå de transportpolitiske målene. Innovasjonstakten på dette området er høy. Et stadig viktigere trekk er den økende integrasjonen mellom infrastruktur og transportmiddel. Nye ITS-løsninger utvikles i et internasjonalt miljø. For Norges del er det viktig å kunne ta del i denne utviklingen, slik at de norske transportsystemene kan effektiviseres parallelt med andre lands transportsystemer. Dermed oppnås en mer sømløs fraktinformasjon mellom vareeiere, rederier, havner og samlastere. For persontransport vil ITS bidra til sanntidsinformasjon om alle transporttilbud og med tilgang til integrerte og oppdaterte betalingssystemer. Dette vil gi brukerne korrekte priser og pålitelig informasjon om stadig større deler av transportsystemet. ITS kan også benyttes for å prioritere og styre enkelte transportformer, påvirke reisemiddelvalg, øke graden av universell utforming, stimulere til kameratkjøring og håndheve miljøbasert trafikkstyring. Videre kan ITS bidra til å forenkle bilkjøring og utnytte eksisterende vegkapasitet og annen infrastruktur bedre. ITS kan derfor framover bli en vesentlig faktor for å påvirke transportatferd og reisemiddelfordeling. ITS er et viktig bidrag for å oppnå regjeringens transportpolitiske mål. Mange norske bedrifter har stor kompetanse og gode produkter og tjenester på dette området. Økt internasjonal bruk av ITS vil derfor også kunne gi gode muligheter for norsk næringsliv. Innføring av ITS i vegsektoren har skjedd langsommere enn for andre transportformer og ofte usammenhengende. For å ta ut potensialet ved ny teknologi på vegtransportområdet, ble det utarbeidet en handlingsplan på europeisk nivå i 2008. Handlingsplanens mål var også å bedre samspillet med annen teknologi på vegtransportområdet, samt å bedre grensesnittet til andre transportformer. Handlingsplanen ble i 2010 fulgt opp ved at EU-parlamentet og EUs ministerråd vedtok ITS-direktivet. Direktivet er en del av EØS-avtalen. I direktivet er det utpekt seks innsatsområder som nå følges opp med nødvendig standardisering. Det kan være hensiktsmessig å prøve ut og ta i bruk ny teknologi, bl.a. ITS-løsninger, som støtter opp under transportpolitikken. Felles standarder som EU nå utarbeider gjør det også enklere 12
for mindre land å knytte seg til slike systemer. Disse er ofte svært kostbare og kompliserte, både å utvikle og implementere. Norge deltar aktiv i dette arbeidet. Implementering og bruk av ITS kan være utfordrende når det gjelder datasikkerhet og personvern. Det kreves derfor spesiell oppmerksomhet på dette området, både når det gjelder utviklingen av nye løsninger og drift av dagens løsninger. Hensynet til personvern skal være en viktig del av planlegging og videreutvikling av ITS. Også i selve direktivet er disse hensynene ivaretatt. Datatilsynet deltar i det norske ITS Rådet. Veg Statens vegvesen har i mange år arbeidet med å utprøve og innføre ITS-løsninger i vegsektoren. En oversikt, som ble utarbeidet av EU-kommisjonen høsten 2011, viser at Norge er blant de landene i Europa som er mest aktive når det gjelder å innføre de ITS-løsninger som er spesielt prioritert i ITS-direktivet. Statens vegvesens strategi for bruk av ITS er at det skal brukes innenfor alle de fire hovedmålene for å sikre god måloppnåelse. Eksempelvis inneholder strategien for framkommelighet tiltak som kollektivtrafikkprioritering, sanntidsinformasjon og varsling til trafikantene, dynamiske fartsgrenser, informasjon på friteksttavler, informasjon om P-plasser og effektive betalingssystemer. Eksempel på tiltak for bedre trafikksikkerhet på veg er streknings-atk, automatisk kjøretøykontroll og dynamiske fartsgrenser. På litt lengre sikt kan elektronisk kant- og midtlinjevarsler være aktuelt. Innenfor kjøretøyteknologi finnes ulike kjørestøttesystemer og systemer for passiv sikkerhet. Innenfor miljøområdet er måling og varsling om luftkvalitet et eksempel. Et annet eksempel er prosjektet «Hele frakten, halve utslippet» støttet av Transnova. Innenfor universell utforming er informasjon om tilpassede reisemuligheter aktuelt. Statens vegvesen tar også sikte på å etablere et nasjonalt trafikk- og transportdatasystem for alle offentlige veger. Dette vil være en oppdatering og videreutvikling av dagens vegtrafikkdatasystem. Gjennom et nytt etatsprosjekt om ITS vil Statens vegvesen, sammen med NTNU og SINTEF, bl.a. teste ut ny ITS-teknologi på en strekning på E6 fra Klett til Midtbyen i Trondheim. Kollektivtrafikk På initiativ fra Samferdselsdepartementet pågår et arbeid for tilrettelegging av elektroniske løsninger for nasjonal reiseplanlegging og billettering over internett og mobiltelefon for kollektivtransporten. Løsningene framstilles i samarbeid med lokale myndigheter og bransjen og skal lanseres fortløpende ved ferdigstillelse. Statens vegvesen er gitt oppgaven å lede og koordinere arbeidet. Nye løsninger for nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billettering er under gjennomføring for kollektivtransporten i hele landet. Dette vil gjøre det enklere å reise kollektivt. Allerede i dag benytter over 1,5 mill. kunder seg av elektroniske reisekort eller mobiltelefon når de kjøper billett på båt, buss eller bane. Antallet brukere er raskt stigende. For kundene framstår likevel mange av dagens reiseprodukter som kompliserte, etter som det fortsatt kan være vanskelig å foreta sammenhengende reiser med kollektivtransport dersom det er flere enn ett transportselskap som benyttes eller fylkesgrenser krysses. 13
Det er ønskelig at kollektivtrafikken skal framstå som et samlet og koordinert transportsystem som tilbyr konkurransedyktige reisealternativer til privatbilen. Tjenestene som tilbys må derfor fungere sammenhengende og sømløst fra dør til dør. Det er derfor viktig at de mulighetene som ny teknologi gir, også blir tatt i bruk. TØI har gjennomført en analyse som viser et stort potensial for samordning av reiseprodukter innen kollektivtransporten (TØI-rapport 1233/2012). I rapporten framgår det at selv uten endringer i gjeldende takstmyndighet vil det være mulig å gjennomføre betydelig forenkling og samordning. Samferdselsdepartementet vil se nærmere på mulighetene et nasjonalt takstsystem vil kunne gi, og arbeide videre for bedre nasjonal reiseplanlegging. Figur 2: Hardangerbrua. Foto: RindeRekon AS 1.4 Konsekvens av å oppfylle NTP For å etterleve målsettingene i NTP, kreves det en betydelig økt satsing innen ITS. Dette vil kreve økte ressurser i form av penger, kompetanse og riktige prioriteringer. Vi må tilegne oss ny kunnskap gjennom FOU og pilotprosjekter, utvikle metodikk for nytte-kostnadsanalyser og prioritering, samt legge til rette for grunnleggende infrastruktur for ITS. Dette kan være juridisk grunnlag, prinsipper for rolle-ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor, overordnet rammearkitektur, datagrunnlag og kommunikasjonsløsninger. Men først og fremst er det viktig å prioritere gjennomføring av konkrete ITS-løsninger. Mange prosjekter og tiltak er klare til å virkeliggjøres og mange av de eksisterende løsningene kan utvikles videre. Det ligger et stort potensial i den verktøykassen vi allerede har klar for ITS. Utfordringene ligger primært i å få til prioritering i handlingsprogrammer og årlige budsjetter i konkurranse med andre viktige og nødvendige tiltak i vegtransportsystemet. ITS har ikke et eget programområde med skjermet budsjettramme, men investeringene er tenkt lagt inn i utbyggingsprosjekter eller i driftsbudsjettene. Prioritering og arbeidet med å synliggjøre nytte og effekt bør gjøres i samarbeid med de viktige aktørene på ITS-området. ITS Rådet bør ha en aktiv rolle i å medvirke til premisser og riktig prioritering. Denne utviklingsplanen gir et fundament for rådets oppgaver knyttet til utviklingen av ITS i Norge. 14
1.5 Avgrensning I utviklingsplanen fokuserer vi primært på vegtransport og grenseflater mot øvrige transportformer, slik det er gjort i ITS-direktivet. Det er likevel en kjensgjerning at ITS er multimodalt og har en plass i både veg, bane, luft og sjøtransport. Det er en målsetting at vi etter hvert vil kunne utvide utviklingsplanen til i større grad å bli multimodal. 15
16
2. Brukeretterspørsel Gruppering av systemer og tjenester kan gjøres på mange forskjellige måter, i utviklingsplanen er det valgt en inndeling som samsvarer godt med Statens vegvesens strategi og handlingsplan for ITS. På samme måte er det vanskelig å gruppere brukergrupper som har unike behov og ønsker i forhold til ITS-løsninger. Følgende tabell bruker en gråtoneskala for å illustrere etterspørselen etter ITSløsninger fra ulike brukergrupper. Mørkere farge betyr større behov og etterspørsel. Dette er basert på en samlet vurdering og inntrykk fra Europeiske spørreundersøkelser. Tabell 1: Brukeretterspørsel for ulike ITS-løsninger Brukere ITS-løsninger Trafikkinformasjon veg Trafikkinformasjon kollektivtrafikk Multimodal reiseinformasjon Dynamisk navigeringsstøtte Trengselsbasert trafikkstyring Miljøbasert trafikkstyring Parkeringssystem og reservasjon for godstransport Elektronisk billettering ITS-tjenester for syklende og gående Interoperabel bompengebetaling Datagrunnlag på standardisert format Trafikksikkerhetsløsninger Datautveksling mellom infrastruktur og kjøretøy Næringslivstransport Gående / syklende Daglig kollektivreisende Daglig arbeidsreiser med bil Sporadisk reisebehov Turist og reiseliv 17
18
3. Utviklingspotensial I en del tjenesteområder for ITS eksisterer det avanserte løsninger, i andre områder er det færre tilbud i dag. Det er ulike nivåer av samordning mellom systemene og for mange tjenesteområder er denne samordningen kommet veldig kort. Følgende tabell illustrerer utviklingsmulighetene innen de ulike tjenesteområdene. Hvor vi er i dag er markert i tabellen med en grønn rute. Blå pil viser utviklingspotensialet, og pilspissen markerer en fullverdig utvikling for hvor langt det er mulig å nå. Tabell 2: Utviklingspotensial for ulike ITS-løsninger Utviklingstrinn ITS-løsninger Trafikkinformasjon veg Trafikkinformasjon kollektivtrafikk Multimodal reiseplanlegger Dynamisk navigeringsstøtte Finnes ikke Enkeltstående systemer Delvis samordning Full samordning Delvis multimodal samordning Full multimodal samordning Trengselsbasert trafikkstyring Miljøbasert trafikkstyring Trafikkstyring for godstransport Elektronisk billettering ITS-tjenester for syklende og gående Interoperabel bompengebetaling Datagrunnlag på standardisert format Trafikksikkerhetsløsninger Datautveksling mellom infrastruktur og kjøretøy FOU pågår FOU pågår 19
20
4. Fokusområder Fokusområder er horisontale aktiviteter som understøtter mer konkret satsning på ITS-løsninger. Det kan sees på som et nødvendig fundament for de konkrete satsningsområdene i kapittel 7. 4.1 Politisk prioritering For å få til ønsket utvikling av ITS i Norge, er det ønskelig å ha klar politisk prioritering og bestilling av tiltak som er forankret i Nasjonal transportplan. Med den økende urbaniseringen og den store befolkningsøkningen som kan forventes i de største byene, vil kollektivtrafikk spille en stadig viktigere rolle. ITS gir både løsninger og muliggjør nødvendige virkemidler for en mer effektiv og attraktiv kollektivtrafikk. Samtidig må vi utnytte ITS til å effektivisere vegtrafikken. Utfordringene fremover krever at vi tar i bruk alle transportmåter optimalt og utnytter eksisterende transportnett godt og på en miljøriktig måte. Det er for eksempel en viktig målsetting å opprettholde stor kapasitet og effektiv trafikkflyt i hovedvegnettet. Rådets medlemmer representerer viktige samfunnsinteresser som er avhengig av et effektivt transportsystem. ITS gir vesentlige bidrag til å løse samfunns- og transportutfordringer for person og gods. Godstransporten er et dominerende element i mange bedrifters logistikk, og det er økende økonomisk betydning å ha effektive, pålitelige og forutsigbare transporter. ITS Rådet skal være et bindeledd mellom politiske myndigheter, næringsliv, arbeidsliv og forskning og være et aktivt forum for å gi innspill og formidle sektorenes forventning til utvikling av ITS. ITS Rådet skal gi råd til politiske myndigheter i dilemma-diskusjoner for avveininger mellom motstridende mål. 4.2 Samhandling og næringsutvikling ITS er et stort og relativt nytt markedsområde med eksportmuligheter for norsk næringsliv. Det er derfor viktig å involvere norsk næringsliv og forskningsmiljøer samt å bidra med initiativ til samhandling og innovasjon på etablerte og nye arenaer. Dette bør også gjelde utviklingsprosjekter. ITS kan være tjenester med en ren offentlig verdikjede, helt kommersielle tjenester eller en blanding hvor det er en rolle- og ansvarsdeling gjennom verdikjeden. Generelt vil grunnlagsdata være et offentlig ansvar, mens sluttbrukertjenester oftere er drevet av bedrifter tilhørende privat sektor. Det er behov for å finne gode forretningsmodeller som sikrer bærekraftige løsninger og som sikrer finansiering av investering og kostnadsdekning til drift. Dette er en utfordring som krever samarbeid og medvirkning fra flere parter. I dag er det økende forventning til at informasjonsinnhold skal være gratis mens man er mer villig til å betale for formidlingen. For gods- og varetransport er det flere utfordringer som har potensiale til å bli løst med bedre ITStjenester. For å kunne benytte tomkapasitet i transporten bedre må det ligge gode forretningsmodeller til bunn for et bedre samarbeid og mulighet for bedre samhandling mellom transportørene. Flåtestyring og deling av data på tvers av organisatoriske og historiske hinder, vil også kunne utløse mange positive elementer som vil komme alle brukere av infrastrukturen til gode. Andre aktuelle ITS-tjenester som er spesielt rettet mot gods- og varetransport er for eksempel 21
bestilling og reservering av «slot-tid» i terminal eller hos mottaker, varsel for farlig gods i tunneler og mer bruk av kontroll av tunge kjøretøy i fart. ITS Rådet skal bidra til større klarhet om rolledeling og forretningsmodeller, om hva det offentlige vil utvikle og finansiere selv, og hvordan grensesnittet mot private selskaper vil se ut. Uklarheter på dette området øker den finansielle risikoen for private selskaper og kan true med å bremse innovasjonsgraden i privat sektor. Staten skal primært utvikle og drive tjenester mot brukere hvis det kan begrunnes ut ifra hensynet til viktige samfunnsinteresser, internasjonale avtaler, politisk pålegg eller for å sikre basistjenester for publikum. Dette er utfordringer som det er strategisk viktig å finne gode løsninger for. Det er viktig at dette løftes opp, siden det ikke er åpenbart hva som er de beste løsningene. Vi må trekke lærdom av de tjenestene som er etablert, både de gode og de som ikke ble noen suksess, både fra Norge og fra utlandet, for å finne «best practice» og redusere økonomisk risiko. Rådet skal også medvirke til interesse for samordnede ITS-tjenester, og lette forståelsen for gevinsten av å dele data uten at man samtidig reduserer kommersielle verdier. 4.3 Rolledeling, rammeverk og ITS-arkitektur For å få til effektiv samhandling mellom ulike aktører og levedyktige forretningsmodeller, er det nødvendig med en ITS-arkitektur som gir mulighet for å definere roller og ansvar. Dette er i særlig grad nødvendig i tjenester med verdikjeder som har kommersielle deltagere. EU har gjennom ITS-direktivet ønsket å få på plass en ITS-arkitektur som er multimodal. Norske fagmiljøer har utviklet en slik arkitektur/rammeverk som er uavhengig av transportform og som er godt egnet til dette formålet. Dette rammeverket kalles ARKTRANS, og er nå et aktuelt utgangspunkt for den europeiske arkitekturen. ARKTRANS er basert på omfattende studier av transportsektoren. Interessenter, prosjekter og aktiviteter fra alle transportformene, gods- og passasjertransport, og ulikt ansvar har bidratt til etableringen av rammeverket. Det er godt egnet til å finne rolle- og ansvarsdeling mellom ulike aktører og til multimodale løsninger. Basert på bruk i prosjekter blir ARKTRANS kontinuerlig oppdatert og videreutviklet. Hensikten med en ITS-arkitektur er å: Gi en helhetlig forståelse av ansvar, relasjoner og avhengigheter i transportsektoren uavhengig av transportform. Definere felles terminologi og konsepter (semantikk) for transportsektoren. Støtte spesifikasjon og implementering av ITS løsninger for å oppnå interoperabilitet og gjenbruk av data. Støtte utvikling av forretnings- og samarbeidsmodeller mellom mange aktører og med mange roller i verdikjeden. 22
4.4 Juridiske forhold 4.4.1 Personvern Lov om behandling av personopplysninger (Personopplysningsloven) og personopplysningsforskriften regulerer bruk av personopplysninger i Norge. Bruk av informasjonsteknologi øker overvåkningsmulighetene sammenlignet med manuelle registreringer. I mange tilfeller utfordrer ITS lovverket for personvern. Bruk av systemer og tjenester som anvender posisjonering og/eller en form for identifisering (av kjøretøy, person, elektronisk enhet e.l.) har teoretisk mulighet for sporing og har således et potensial av overvåking. Det samme gjelder til en viss grad video og bilder. Erfaring tilsier at det er riktig å involvere Datatilsynet så tidlig som mulig i en slik utviklingsprosess. Tjenestene skal utformes slik at de i minst mulig grad er basert på persondata, eventuelt at persondata beskyttes tilstrekkelig internt i systemene, for eksempel ved kryptering, for å unngå misbruk. På denne måten kan man lykkes med å bygge inn tillit i prosessen. Tillit vil man også få ved å designe med tanke på personvern fra starten av (Privacy by design). I systemer hvor persondata er involvert er det viktig å ha en fullverdig dialog med Datatilsynet i planleggings-, design- og implementerings-fasen. EUs ITS-direktiv legger stor vekt på personvernhensynet gjennom en egen paragraf. Løsningene på disse utfordringene vil likevel måtte finnes nasjonalt og knyttet til den enkelte teknologi eller løsning. Personvern i forbindelse med betalingssystemer er i særlig grad krevende fordi vi må ta hensyn til individers rett til anonymitet samtidig som vi skal beholde forbrukerinteresser, innsyn og trygghet for riktig betaling. Det er ulik praksis og holdning til personvern i ulike land. Med utvikling i retning av flere felles tjenester og systemer på tvers av landegrenser er det ønskelig å samordne krav til personvern internasjonalt. Figur 3: Illustrasjonsbilde. Foto: Scanpix 4.4.2 ITS-lov I mange land vurderes nå behovet for en egen ITS-lov som skal sørge for implementering av direktivet i nasjonalt lovverk. Noen land har lagt til en fullmaktsbestemmelse i eksisterende veg- eller vegtrafikklovgivning (f.eks. Danmark), mens andre har valgt å lage en egen ITS-lov (f.eks. Sverige). Foreløpig har vi ikke konkludert på dette i Norge, men Vegdirektoratet har gjort en utredning av dette og foreslått overfor Samferdselsdepartementet å lage utkast til en norsk ITS-lov. Det er ønskelig å få på plass et godt lovgrunnlag for å sikre etterlevelse av spesifikasjonene i de delegerte rettsaktene som kommer, hjemlet i ITS-direktivet. Vi må ha juridisk grunnlag for å sikre samordning på tvers av vegeierskap og i noen tilfeller også med privat sektor. 4.4.3 Ansvarsrett Uklar forståelse av juridisk ansvar knyttet til bruk av ITS-tjenester kan være en barriere imot tjenestens gjennomslagskraft. Systemer som styrer trafikken eller gir direkte rådgivning og 23
førerstøtte, overfører noe av ansvaret fra bilfører/trafikant til myndigheter eller til leverandør av tjenester og teknologi. Dette gjelder særlig bilbaserte systemer, men også for andre systemer som varsler eller styrer trafikken. Det er viktig å ha klare bestemmelser for hvor ansvaret ligger, ikke minst når systemene svikter eller gir feilinformasjon. Det er arbeid på gang i EU for å lage bestemmelser som også vi kan utnytte i Norge. Det er viktig å unngå at ITS ikke undergraver det juridiske ansvaret bilførere har for å tilpasse kjøringen etter rådende forhold. Det må bli mer fokus på dette etter hvert som føreroppgaven blir mer og mer knyttet til samvirkende (kooperative) støttesystemer. 4.4.4 Rettigheter (IPR Intellectual property rights) Rettigheter til intellektuelt innhold, eller opphavsrett, kan omfatte trafikkdata, trafikkinformasjon, varslinger, formater og brukergrensesnitt. I ITS-tjenester med flere aktører og til dels kompliserte verdikjeder, er det viktig å klarlegge hvem som eier og har rettigheter knyttet til disse elementene. Dette vil ha betydning for kvalitetssikring og gjenbruk av data samt økonomiske forhold. Disse spørsmålene blir det arbeidet med både i Norge og internasjonalt. Til nå har dette arbeidet kommet relativt kort innen ITS, men det er viktig at vi bidrar til å få på plass gode retningslinjer som sikrer både rettigheter og god informasjonsflyt. 4.5 Datagrunnlag Det registreres og lagres en stor mengde data for å styre og overvåke trafikken, forvalte vegnett, kontrollere transport, styre virksomheter og for statistikkformål. Det er viktig å stimulere til at eksterne aktører utnytter datagrunnlag fra offentlige etater for å utvikle løsninger og tjenester innenfor ITS. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har utarbeidet en lisensavtale offentlige virksomheter kan bruke ved tilgjengeliggjøring av offentlige data, Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Offentlige etater skal anvende NLOD ved leveranse av data til eksterne brukere. Det skal ikke inngås avtaler som gir eksklusiv rett til å motta eller kjøpe data. Kart og geodata er inntil videre underlagt egne regler for betaling og rettigheter gjennom Norge Digitalt. Dynamiske data som f.eks. vær- og kjøreforhold, trafikk, reisetider og hendelser er tilgjengelig for eksterne tjenesteleverandører på et standardisert format. DATEXII er en CEN-standard for tilgjengeliggjøring og overføring av dynamiske data med stadfesting og informasjon som er språkuavhengig. Vi forventer økt etterspørsel etter data fra vegtrafikken i sann tid. Dette stiller krav til datafangst, kvalitetssikring, kommunikasjonsløsninger og databaser. Forholdet til andre private dataprodusenter er viktig å avklare. Det er en enorm utvikling gjennom bruk av smarttelefoner og GPS utstyr som samler trafikkdata til store databaser som er tilgjengelig for brukere av bestemte tjenester (Google, Waze, Here, Tomtom, osv.) Det er ønskelig å etablere et samarbeid slik at brukerne får tilgang til kritisk og trafikksikkerhetsrelatert informasjon, uavhengig av hvem som eier dataene. Det burde være mulighet for felles interesser for deling av data mellom private og offentlige aktører. I privat sektor er det også aktører som fanger store datamengder av interesse for allmenheten (godstransportører, busselskaper, distributører osv.). Vi må arbeide for 24
åpenhet og deling av data, også fra disse aktørene, på en slik måte at konkurransesensitiv informasjon kan beskyttes. En måte å formidle data fra mange aktører er å etablere felles, åpne plattformer for informasjonen. Disse må baseres på standardiserte formater og likebehandling av brukerne. Det er ønskelig med aktivitet og prosjekter for å finne optimale løsninger for slike åpne informasjonsplattformer. Geodata og data som beskriver vegnettet og dets egenskaper er viktig grunnlag for ITS. Fremtidig utvikling av Nasjonal vegdatabank må legge til rette for dette behovet, slik at ITS-systemer sikres kontinuerlig tilgang til oppdaterte vegnettsdata. Det blir også viktig å delta på internasjonalt nivå for å sikre tilgang til denne typen data på tvers av landegrensene. Det er startet et lovende samarbeid mellom flere vegadministrasjoner for å bygge opp en europeisk plattform (TN-ITS) for veg- og geodata med et eget sekretariat i ERTICO. Figur 4: Tilgjengeliggjøring av Vegvesenets dynamiske data. 4.6 Multimodalitet ITS omfatter alle transportformer og samspillet dem i mellom. ITS-direktivet er hovedsakelig rettet mot vegtrafikken. Grensesnittet til de andre transportmidlene er inkludert for å sikre sømløse multimodale ITS-tjenester. Dette gjelder både for persontransport og godstransport. ITS er et felles tema i NTP. Skal Norge lykkes med optimal utnyttelse av hele transportinfrastrukturen, må det utvikles felles ITS-løsninger som støtter multimodal transport. Det er viktig for utvikling av gode multimodale løsninger for ITS at vi har en felles forståelse av prinsipper og begreper som skal anvendes. Dette er grunnlaget for å sikre samhandling og Figur 5: Trondheim havn. Foto: Trondheim Havn interoperabilitet mellom systemer. ITS har behov for såkalt referansearkitektur som dreier seg om forholdet mellom systemer og deres samhandling og informasjonsutveksling. I Norge er ARKTRANS 25
referansearkitektur for ITS. Det er en målsetting i EU å definere en tilsvarende multimodal referansearkitektur. Norge bør arbeide for at den er mest mulig i samsvar med ARKTRANS. 4.7 Brukertilpasning og adferdspåvirkning Det er viktig at hensynet til sluttbrukerne vektlegges. Både tjenesteinnhold og brukergrensesnitt skal være formålstjenlig og må ivareta krav til trafikksikkerhet og brukervennlighet. Prinsipper for universell utforming skal anvendes der dette er relevant for å sikre tilgjengelighet for alle. Ved utvikling av tjenester skal brukerens fokus vektlegges. ITS kan gi viktige bidrag knyttet til reiseplanlegging, bestilling og betaling for de ulike kollektive transportmidlene. Vi vil arbeide for at slike tjenester baseres på prinsipper for universell utforming. ITS er et viktig hjelpemiddel for å få til positiv adferdsendring hos trafikantene. ITS-tjenester vil bidra til bedre informerte trafikanter, som har oversikt over trafikksituasjonen og alle sine valgmuligheter. I tillegg kan ITS gjøre det lettere å gjøre riktige valg både i persontransporten og for godstransportørene. Dette kan føre til endringer i transportmønsteret som er gunstig for trafikksikkerhet, miljø og fremkommelighet. Det blir spesielt viktig å bidra med ITS som gjør det enklere og mer attraktivt å reise kollektivt. ITS har et potensial for å bedre kollektivtrafikkens konkurranseflate mot biltrafikken. Figur 6: Buss fra Tide. Foto: Alasdair McLellan 26
4.8 Forskning, utvikling og kompetanse 4.8.1 Utdannelse, rekruttering og kompetanseutvikling Det er viktig å bidra til et aktivt norsk forskningsmiljø for ITS ved universiteter, høyskoler og forskningsinstituttene. Satsing på FoU er en forutsetning for å sikre god rekruttering innen ITS. Samtidig er det viktig at norsk og internasjonal transportforskning inkluderer ITS. ITS er et fagfelt hvor IKT-løsninger anvendes for å møte utfordringer innen transportsektoren. Det betyr at det er behov for å bygge opp et tverrfaglig miljø hvor tradisjonell veg- og trafikkompetanse kombineres med IKT (både software og hardware). I tillegg er det også behov for støtte fra kompetanseområder som adferdsvitenskap, juss, personvern og økonomi. Det er viktig at vi har et planmessig rekrutteringsarbeid både i offentlig og privat sektor som tar hensyn til det tverrfaglige behovet innen ITS. 4.8.2 Evaluering og nytte-kostnadsanalyser. Det er viktig at vi bidrar til en nasjonal og internasjonal utvikling hvor myndighetene sikrer at deres investeringer i ITS står i et rimelig forhold til samfunnsnytten. Det samme gjelder i privat sektor. Et viktig grunnlag for dette er kunnskap om nytte-kost. Det er derfor viktig å bidra til at systemer, både nye og eksisterende, blir evaluert gjennom nytte-kostnadsanalyser. Figur 7: Illustrasjonsbilde Tine. Foto: Tine 4.9 Kooperative (samvirkende) systemer Kooperative systemer er en samlebetegnelse for førerstøttesystem som omfatter kommunikasjon mellom kjøretøy og vegside/infrastruktur og kjøretøy til kjøretøy. Eksempler på informasjon som overføres kan være aktuell posisjon, fartsgrense, kjøreforhold, ulykkesinformasjon, kartdata og annen informasjon som kan bidra til å hjelpe føreren å tilpasse sin kjøreatferd. Et hovedmål med kooperative systemer er å redusere kø og miljøutslipp, samt bidra til å redusere trafikkulykker. I tillegg vil kooperative systemer kunne gi en mer omfattende datafangst fordi 27
moderne kjøretøy er utstyrt med en mengde sensorer som kan avgi informasjon til databaser hvor data aggregeres og formidles ut igjen. Dette vil gi utfordringer som ofte er forbundet med begrepet «big data». 4.10 Innovasjon og realisering av ideer Det er viktig å ta vare på ny kunnskap og forskningsresultater. Ofte blir det et tomrom etter at forskningsresultatene foreligger. Det er viktig at vi etablerer mekanismer som viderefører prosjektene gjennom innovasjon fram mot produkter og løsninger. Dette må skje i samarbeid mellom mange aktører, og forberedes gjennom forskningsaktivitetene. Det er viktig at vi bidrar til å gi gode muligheter for at markedet skal få realisert sine ideer. Dette består av å kunne legge bedre til rette for pilotering av systemer og ha gode testarenaer hvor produktet kan fungere i virkelige, men kontrollerte, omgivelser. For å få til dette skal vi jobbe aktivt med regelverk, bistå med markedsføring av nye produkter og fokusere på at det er et lite marked i Norge sammenlignet med andre Europeiske land. Vi forventer å få ut flere gevinster av dette i tillegg til realisering av nye produkter som en betydelig kompetanseheving innenfor ITS-området. Det er viktig at vi har fokus på hele løpet fra ideen om en ny løsning til realisering, og ikke utelukkende ser på hver fase i ideutviklingen isolert. Det er en utfordring i dag å komme fra forskningsresultat via innovasjon og til produkt/anvendelse. Ofte blir rapporter med gode og gjennomførbare forslag liggende «i skuffen». Det kan virke som om vi mangler fokus på anvendelse av FoU og egnede forretningsmodeller for gevinstrealisering. Dagens virkemiddelapparat er dårlig innrettet for å dekke fasen mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Dette forholdet er det viktig å se nøye på for å få realisert gode ideer. ITS Rådet utfordrer også andre virksomheter aktivt til å fortelle om tidligere innovasjoner som har lykkes, og hvorfor de gjorde det. Vi vil også utfordre norske ITS-bedrifter til å gå sammen og lage en erfaringshåndbok («Good practice guide») gjerne i samarbeid med ITS Rådet eller dets medlemmer. 4.11 Internasjonalt samarbeid 4.11.1 ITS-standardisering Norge har medvirket til internasjonal standardisering av ITS siden starten. Vår innsats har i hovedsak vært konsentrert til CEN og ISO, men vi har også gitt bidrag og oppmerksomhet til standardiseringsaktivitetene i ETSI. Standardisering av både teknologi og applikasjoner er en viktig premiss for å oppfylle intensjonene om interoperabilitet, sammenhengende tjenestetilbud og felles marked. 4.11.2 Benchmarking mot andre land Det finnes mange gode eksempler og suksesskriterier som vi kan hente fra andre land. ITS Rådet ønsker at vi mer systematisk søker å gjøre dette tilgjengelig for norske fagmiljøer. Det finnes allerede godt utbygde Figur 8: Illustrasjonsbilde Foto: Universitetet i Oslo 28
nettportaler og andre tjenester som kan utnyttes til å trekke ut kunnskap som er relevant for oss i Norge. 4.11.3 Samarbeid med andre ITS-råd eller tilsvarende De fleste europeiske land har en ITS-organisasjon tilsvarende ITS Norge. Disse søsterorganisasjonene utgjør et stort internasjonalt nettverk (ITS Nationals). ERTICO ITS Europe er en europeisk ITS-organisasjon som organiserer mange sektorer og hvor Statens vegvesen, SINTEF og Q-Free er deltagere fra Norge. Disse nettverkene er viktige for harmonisering, teknologiutvikling og internasjonal standardisering. 4.11.4 Deltakelse i internasjonale samarbeidsfora (CEDR, NVF, ERTICO m.m.) Vi deltar aktivt i det internasjonale utviklings- og harmoniseringsarbeidet som foregår i EU. Det er spesielt viktig for Norge i og med at vi ikke er med i den politiske unionen. I faglige ekspertgrupper og standardiseringsorganer er vi likeverdige partnere med EU-landene. Dette er viktige arenaer for å ivareta norske interesser. De prioriterte arenaene for Norge innen utvikling og harmonisering av ITS på europeisk plan er: 1) Prosesser knyttet til implementering av ITS-direktivet og ITS Action Plan. Det er et overordnet mål å utvikle felles åpne europeiske spesifikasjoner for å oppnå sammenhengende ITStjenester i Europa. Disse vil igjen bidra til at det etableres et felles europeisk leverandørmarked. 2) Andre arenaer hvor vi deltar og hvor ITS er satt høyt på agendaen er den europeiske organisasjonen for vegadministrasjoner CEDR, forskningssamarbeid gjennom EUs rammeprogrammer, ERA-NET Road samt deltagelse i PIARC, NVF, Interreg og NordFoU. Figur 9: Logo fra hhv ERTICO, CEDR og PIARC 29
30
5. Anbefalte satsninger De anbefalte satsningsområdene blir sett på i et 4-årsperspektiv fra 2014 til 2017. Tiltakene er ikke i prioritert rekkefølge. 5.1 Samarbeidsarenaer Aktørene bør bygge samarbeidsarenaer med bred organisering og som er egnet for utprøving av ny teknologi og løsninger i reelt trafikkmiljø innen flere transportformer. En slik arena kan også utnyttes i forskningsprosjekter. En slik arena bør ikke være knyttet til en bestemt strekning/del av transportinfrastrukturen, men mer være et forum som sørger for at systemutprøving og piloter plasseres der de best kan utnytte ulike egenskaper ved lokasjonen. 5.2 ITS-direktivet Samarbeid for å implementere ITS-direktivet, og de underliggende krav og spesifikasjoner for ITStjenestene. Der er allerede tre ferdige spesifikasjoner, se kapittel 3.2, som må implementeres i Norge i løpet av 2015. For eksempel skal det være et ferdig operativt mottaksapparat for nødmeldinger fra ecall-systemet innen 1/10-2015. I tillegg er det under arbeid ytterligere spesifikasjoner som vil bli rettskraftige i løpet av 2014. Spesifikasjonene retter seg i første rekke mot offentlige myndigheter (i særlig grad Statens vegvesen), men vil trolig kreve medvirkning fra private firmaer. ITS Rådet skal ha en pådriverrolle innenfor dette lovarbeidet, og skal bidra sterkt innen internasjonal standardisering. 5.3 Deling av data Samarbeid og rammeverk for deling av data innenfor og mellom offentlig og privat sektor som sikrer åpenhet og et best mulig datagrunnlag for ITS-løsninger og informasjonstjenester. En tydelig utvikling er at moderne biler er avanserte datakilder som registrerer trafikkforhold, kjøreforhold og tilstanden til vegnettet. Slike data vil kunne forbedre ITS-systemer og informasjonskvalitet. Det kreves nye forretningsmodeller for å kunne få til samarbeid og utnyttelse av disse dataene. Samtidig er det stor relevant dataproduksjon i transportindustrien fra flåtestyrings- og logistikk-systemer. Dette er ofte data som er knyttet til den kommersielle virksomheten, og som derfor ikke kan utleveres uten videre. ITS Rådet skal medvirke til å finne mekanismer for at slike data kan komme alle til gode. 5.4 Transportkapasitet og miljøforbedring Det er stor og økende etterspørsel etter vegkapasitet, spesielt i byene. Befolkningsøkningen i byene er stor, og andelen bileiere øker. Dette skaper overbelastning og køer, og trafikkmengden fører til slitasje på vegnettet, trafikkulykker og miljøutfordringer. I de store byene er det umulig å bygge vegkapasitet som er tilstrekkelig for å dekke den økte etterspørselen med biltrafikk. Stortinget har vedtatt at trafikkøkningen i byene skal dekkes primært av kollektivtrafikk, sykling og gåing. I tillegg må vi utnytte den tilgjengelige transportinfrastrukturen med blant annet nye løsninger innenfor ITS. Et slikt tiltak er for eksempel samkjøring, som tar sikte på å øke andelen passasjerer i de bilene som kjører i byene. Dette skal gjøres ved å få flere til å sitte på med hverandre. Spontan samkjøring, hvor også ukjente reiser sammen, har blitt gjort mulig ved hjelp av ny teknologi og smarttelefoner for å sikre tillit og trygghet. Samkjøring kan sees som et viktig bidrag fordi det ikke er 31