Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010
E24 09.11.2010
Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land iverksatte eksportforbud uten konsultasjon med WTO Sommer 2010: Russland eksportforbud til høsten 2011 Stor usikkerhet for 2011 Verdens matforsyning bl balanserer på en knivsegg
FAO Food Outlook 17 nov 2010 Global kornproduksjon falt med 2 % 2010 Verdens kornlagere synker med 7 % Neste år er svært usikkert Matimport for 1000 mrd $, stiger mest for u land
120,0 % Volumutvikling 2000-2010 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,00 % 20,0 % 0,0 % 20,0 %
NBs ambisjon for norsk matproduksjon 1. Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten 2. Matproduksjonen skali hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer 3. Sjølforsyningen skal økes Har betydning for arealbehovet
FN mener at matproduksjonen i verden må økes kraftig i de kommende tiårene for å holde tritt med befolkningsveksten. Hvor viktig mener du at det er at man i Norge klarer å øke matproduksjonen minst i takt med befolkningsveksten her i landet? (% med N = 1001) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Svært viktig Ganske viktig Mindre Viktig Ikke Viktig Vet ikke
Utfordring nr 1 Hvilke ambisjoner har du og ditt parti for norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri? Økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten i Norge? Basert på norske ressurser?
Arealutviking 2000-2010 101,0 % Total 100,0 % 99,0 % 98,0 % 97,0 % 96,0 % 95,0 % 94,0 % 93,0 % 92,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Arealnedgang = Faresignal ift matproduksjon, levende bygdesamfunn, næringslivet i distriktene, næringsmiddelindustrien, naturbasert reiseliv
Utvikling i kornareal 2000-2010 105,0 % Korn 100,0 % 95,0 % 90,0 % 85,0 % 80,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Arbeidsforbruk (årsverk) og foretak 2000-2010 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 Årsverk Foretak 20 000 10 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
En struktur tilpasset utnyttelse av arealressursene Vi må utnytte ressursene og arealene der de er. Øke beitebruk gjennom å ha dyr nær beiteareal i innog utmark. Sikre enheter som kan videreføre utmarksbruk og seterdrift. Lage en struktur som er tilpasset dyrere korn og olje ved transportbehov minker og beitebruk øker Vi må tilpasse strukturen til Norge og ikke Norge til Vi må tilpasse strukturen til Norge og ikke Norge til strukturen
NBs ambisjon ift bruksstruktur 1. Aktivtlandbruk over hele landet med variert bruksstruktur 2. Struktur tilpasset arealgrunnlaget dvs en bruksstruktur som gjør det mulig å utnytte fulldyrka areal og beiteressurser
Hvor viktig mener du det er at vi har matproduksjon over hele landet? (% med N=1001) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Svært viktig Ganske viktig Mindre Viktig Ikke Viktig Vet ikke
Utfordring nr 2 struktur Hvilken bruksstruktur mener du og ditt parti er nødvendig for å utnytte de norske arealressursene? Støtter du målet om en matproduksjon over hele landet?
Fallende arealutnyttelse Økende gjeldsgrad g Stort inntektsgap til andre grupper Ikke akseptabel bruksavgang En underfinansiert jordbruksmodell d Anslag investeringsbehov driftbygninger 2010 2020: Over 50 mrd kr Situasjon 350 300 250 200 150 100 Gjeld 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Jordbruketsstøttens andel av statsbudsjettet uten folketrygden 3,00 2,50 200 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Arbeid for maten nl
Investeringer tilskudd Utfordring: Gjøre investeringer mer lønnsomme øke investeringslysten Variert bruksstruktur k tilpasset arealgrunnlaget l både for korn og gras SVAR: 10 årig investeringspakke på ca 14 mrd. kr Tilskudd Avskrivinger Fondsordninger Rentestøtte
Ragnar Frisch Sparing for et enkelt individ og for samfunnet som helhet er to helt forskjellige ting. De burde egentlig ikke betegnes med samme navn, det virker bare forvirrende...det er bare ved en produktiv foranstaltning at samfunnet som helhet kan få i stand en sparing. (Frisch 1947: 41 42).
Tilskuddsmodell
Utfordring nr 3 Framtidig norsk matproduksjon er avhengig av en fornyelse av driftsapparatet på små og store bruk. Hva vil du og ditt parti gjøre for å løse denne utfordringa? Ser du nødvendigheten av en investeringspakke til landbruket?
Lønnsomhet 80000 70000 60000 Jordbruket 50000 Andre gr 40000 30000 20000 10000 0 10000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 20000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Jordbruket Andre gr 2005 2006 2007 2008 2009 2010
100 % Referansebruk. Inntekt i prosent av andre grupper 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %
Hvorfor inntektsmålsetting? Politisk kforpliktende lk skaper forutsigbarhet Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål
Utvikling i årsverk 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Trend Kr messig lik Tette m 15.000 pr år 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Forslag inntektsmålsetting Bønder er selvstendig næringsdrivende med et eget ansvar for inntekt. Gjennom landbrukspolitikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøvere i jordbruket gis muligheter for en kronemessig lik inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre grupper. For å øke optimismen i og sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper reduseres vesentlig.
Vi produserer om lag halvparten av maten vi bruker i Norge. Men fordi kostnadsnivået i Norge er høyere enn i de fleste andre land ser vi likevel økt import av varer som vi kunne produsert selv. Hvordan mener du vi best kan sikre at det produseres mer mat? (% med N=1001) Konsentrere landbruksproduksjonen i de mest produktive områdene Økte overføringer til landbruket over statsbudsjettet Forbrukerne må akseptere å betale mer for maten Ikke sikker 0 5 10 15 20 25 30 35
Utfordring nr 4 Hva er din og ditt parti sin ambisjon ift inntekt for norske bønder?
Jordvern og arealutvikling Jordbruksarealet utgjør bare 3,2 % av landarealet. Fulldyrket mark 2,05 Dekar fulldyrka jord/innbygger utgjør ca 8,4 millioner dekar 2,00 Ca 1,1 millioner dekar bygget ned siden 1949 (inkludert 600 000 dekar fulldyrket mark) 1,95 1,90 1,85 1,80 1,75 dekar fulldyrket mark/ 1,75 person i Norge i 2009 1,70 En million flere innbyggere i Norge i 2030 1,65 1,60 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Bondelagets ambisjon for jordvern Minimum 1,8 da fulldyrket jord i produksjon pr innbygger Myndighet over jordloven overføres til fylkesmannen Reglene om dispensasjon fra forbudet mot omdisponering av dyrka mark i jordloven må skjerpes betraktelig. bt ktli Kun lov og omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige samfunnsinteresser. Ved omdisponering av dyrka jord må utbygger sikre nydyrking y tilsvarende det dobbelte av det omdisponerte arealet.
Utfordring nr 5 Hva er din og ditt parti sin ambisjon for jordvern? Hvilke tiltak mener du må settes i verk for å sikre framtidige generasjoners matproduksjon?
5 utfordringer: 1. Hvilke ambisjoner har du og ditt parti for norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri? Økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten? Basert på norske ressurser? 2. Hvilken bruksstruktur er nødvendig for å utnytte de norske arealressursene? Støtter du målet om en matproduksjon over hele landet? 3. Hvordan sikre fornyelse av driftsapparatet på små og store bruk? Ser du nødvendigheten av en investeringspakke til landbruket? 4. Hva er din ambisjon ift inntekt for norske bønder? 5. Hva er din ambisjon for jordvern? Hvilke tiltak mener du må settes i verk for å sikre framtidige generasjoners matproduksjon?