Oppsummering DRI

Like dokumenter
Oppsummering DRI

DRI 1001 Saksbehandlersystemer Forelesning 27. sept. 2006, Arild Jansen, AFIN

DRI 1001 Saksbehandlersystemer Forelesning Okt. 2009, Arild Jansen, AFIN

DRI 1001 Saksbehandlersystemer Forelesning Okt. 2007, Arild Jansen, AFIN

DRI 1001 Arild Jansen, AFIN/SERI

IKT i saksbehandling og beslutninger

Oppsummering DRI 1001

DRI 1001 Forelesning 25. september Bruk av IKT I offentlig virksomheter

Diskusjon av informasjons- og data systemer

DRI 1001 IKT og samarbeidstøtte Forelesning 11. oktober , Arild Jansen, AFIN

DRI 1001 IKT og samarbeidstøtte Forelesning 18. oktober. 2004, Arild Jansen, AFIN

Data og programmer Automatisering av saksbehandling

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon

Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Eksempel: StudentWeb. Formalisering og datamaskinprogrammer

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

DRI 1001 Bruk av IKT I offentlig sektor Offentlig databehandling

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

DRI 1001 Saksbehandlersystemer mm Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Datasystemer og informasjonssystemer

FINF 4001 Saksbehandlersystemer mm Forelesning , Arild Jansen, AFIN

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

Utvikling av offentlige tjenester på Internett

Datasystemer og informasjonssystemer

Datasystemer og informasjonssystemer

DRI 1001 Forelesning26 september Bruk av IKT I offentlig virksomheter

DRI Datasystemer og informasjonssystemer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI Datasystemer og informasjonssystemer

Formalisering og datamaskinprogrammer

Temaene. Oppsummeringsforelesning. Formalisering av data. Noen av datamaskinens karakteristiske trekk

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere

DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Oppgave 1: Rettslig beslutningssystem

DRI2001 Infrastrukturer Ofentlig styring eller privat monopol Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Digitaliseringsstrategi

DRI2001 forelesning

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte

Tiltaksplan digitalisering 2019

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Leveranserapport- Forprosjekt for innføring av elektronisk administrativ dokumenthåndtering

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

Program for administrativ forbedring og digitalisering. Vi ruster UiO for fremtiden

Program for administrativ forbedring og digitalisering

Den digitale veien videre

Digitalisering (av arkiv) muligheter for bedre samhandling

Digitaliseringsstrategi

Digital strategi for HALD Februar 2019

Digitaliseringsstrategi

DRI Arild Jansen AFIN 1

DIGITAL EKSAMEN ÅRET 2018

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B Kontor- og administrasjonsfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

TRONDHEIM? Fagdag i Riksarkivet

Bruk av temakart i byggesak og plansak. Fagdag Drammen den 23. november 2016 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata

ARKIV I SAMTID OG FRAMTID Utfordringer med portaler og integrering av fagsystemer og sak-/ arkivsystemer. Astrid Øksenvåg Daglig leder ekor as

Vi skal få til mer! STRATEGI

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

360⁰ ebyggesak. Hvordan effektivisere byggesaksposessen og videre planer. Bjørn Tore Eriksen

Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Seksjon for virksomhetsutvikling. Hallstein Bjercke

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm

Én innbygger én journal

Fellesmøte GeoForum fornye plan- og byggesaksprossen i kommunene. Oslo den 7. februar 2017 Michael Pande-Rolfsen Prosjektleder Plan, bygg & geodata

Informatiske perspektiver i forvaltningsinformatisk forskning Arild Jansen, AFIN

IT strategi for Universitet i Stavanger

DRI Arild Jansen, AFIN

Forstudie digitalisering nye Moss kommune

Rettslige beslutningssystemer

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020

DIGITALE REDSKAPER. Turid V Tveiten, Salg, service og sikkerhet

Forslag til oppfølgingsansvar

Gruppetime DRI3010

DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen

Informasjon fra Studie-BOTT v/ Torunn Valen

Digitalisering former samfunnet

Oversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn. Dag Wiese Schartum

Målbildet for digitalisering arkitektur

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

IKT-STRATEGI

Muligheter med felles teknologi. Alfhild Stokke, Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 22. mars, Tromsø

Digital forvaltning (DRI 1001) Fredag 5. desember 2003, klokken

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

Del 1. Infrastruktur. Figur 1.

Noark-5 hva blir det til? Ståle Prestøy IKA Trøndelag. 23. mai 2007 Noark-5 - hva blir det til? 1

Digital kompetanse for alle Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

ebyggesak 360 «Fagsystem for digital byggesaksbehandling» Knut-Erik Gudim Produktsjef Tieto, Software Innovation

Ved avdelingsdirektør Tone Bringedal

Digitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

Nasjonal strategi for metadata

Stikkord om utvikling (1)

Transkript:

DRI1001 Digital forvaltning Oppsummering 14.11.2006 Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig virksomhet Saksbehandlersystemer IKT i samarbeid og beslutninger Styring av teknologiutvikling og bruk Datasystemer og informasjonssystemer Et datasystem kan defineres som [Ande89]: Et system for innsamling, bearbeiding, lagring, overføring og presentasjon av alle former for data. Det finnes både manuelle og datamaskinbaserte datasystemer Et informasjonssystem Samlingen av menneskelige og maskinelle ressurser samt regler og prosedyrer organisert for å utføre bestemte funksjoner og løse en bestemt oppgave (Beekman 1995) Eksempel: StudentWeb Universitetet som organisasjon (ansatte, studenter, og arbeidsrutiner med mer) sammen med de lover, instrukser osv. som gjelder denne virksomheten Organisasjon Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet Rammer for systemet i Oslo samt manuelle rutiner for studentadministrasjon mm Informasjonssystem De formaliserte deler av dette regelverket, prosedyrer, data ogmm Datasystem = formaliserbar del StudentWeb IKT-systemet: De automatiserte deler av datasystemet 1

Datamaskin-løken og offentlig IKT-bruk.. Anvendelser: Studentweb, Classfronter, lånekassarutiner, skatteprogram,.. Andre hjelpeprogrammer, f eks. databasesystemer, søkesystemer, Ulike operativsystem mm, (MS Windows, Unix/Linux, Mac Basis brukerprogramvarer: Kontorstøtte, e-post, nettlesere (MS Office/Open office,.. Standard kommunikasjonssystemer, Internet/www (IP/TCP, HTTP, HTML) Den tradisjonelle forvaltningen? Brukerne hvordan hadde de det? Førstelinje 2. Linje systemer: Adm. Systemer, : Databaser, Fagsystemer, E-forvaltning fase IV- nesten sjølbetjening? Brukerne Må de gjøre alt? Brukertjenester, Databaser Fagsystemer 2. Linje systemer systemer: Adm. systemer Interne fagsystemer, 2

IKT i det offentlige - noen ulike typer systemer Felles infrastruktur og kommunikasjonsløsninger E-post, SMS, Chat,. Administrative systemer Regnskap, lønn&personal, kontorstøtte, interne arkiver/registre,.. Fagsystemer Lånekassen, Samordnet opptak, Studentweb, Skatt,Trygd,- Disse er alltid forankret i et spesifikk lov/forskrift Brukertjenester Informasjonstjenester, elektroniske skjemaer, andre vev-tjenester Samarbeidsstøtte Møteplanlegger, systemer for deling av data, elektroniske kalendere,.. Interorganisatoriske systemer : Systemer som støtter samspill/arbeidsdeling på tvers i forvaltningen Eks. Felles registre (BRREG), Altinn, Samordnet opptak,.. Saksbehandlersystemer vil ofte være en kombinasjon av disse systemtyper Hvordan foregår saksbehandling - en enkel framstilling Motta henvendelse eller initiere en sak Registrere og journalføre: postliste og arkiv Avklare formålet med saken Innsamling av alle relevante dokumenter for saken Alle faktaopplysninger i saken Relevante rettskilder, inkludert tidligere vedtak [Politiske føringer] Innhenting av synspunkter/vurdering av andre Sammenstilling av relevante fakta og vurderinger [Forslag] til vedtak Avskrive saken Hva av dette kan understøttes og eventuelt utføres ved IKT? Kan vanlig kontorstøtteverktøy være tilstrekkelig? Hvordan IKT kan understøtte fasene i en saksbehandlingsprosess- Innebærer at saksbehandlingen kan utføres med støtte av IKT. Et applikasjonsprogram som sikrer tilgang på nødvendige dokumenter, og understøtter arbeidet med å håndtere saksdokumenter korrekt og i riktig rekkefølge Saksbehandleren har tilgang til egne dokumenter og andre felles dokumenter via et felles system Saksgangen støttes av IT-baserte arbeidsflytfunksjoner Saksbehandler arbeider i arbeidsomgivelser som er tilpasset vedkommendes behov og arbeidssituasjon (og er intuitivt å bruke) Saksbehandlersystemer integrerer ulike verktøy som tekstbehandling, arkivfunksjon, elektronisk post, analyseverktøy og presentasjonsverktøy mm 3

Hvordan IKT kan understøtte fasene i en saksbehandlingsprosess II Motta henvendelse i en sak Registrere og journalføre saken Innsamling av alle relevante dokumenter for saken Innhenting av synspunkter/vurdering av andre instanser Sammenstilling av relevante fakta og vurderinger Forslag til vedtak Her vil verktøy for elektronisk samhandling, dvs. utveksling og felles redigering av dokumenter være nyttig Imidlertid, mange av disse dokumenter vil ikke kunne brukes i en automatisert behandlingsprosess, og forsatt vil en ofte bruke IKT som beslutningsstøtte Elektronisk saksbehandling system Skjematisk modell Figur 1 Teknisk modell Saksgang Fagsystem Elektronisk dokumentlag er Felles funksjoner Doku menthåndtering Arkivhåndtering Elektronisk saksarkiv Presedenser Fysisk arkiv Elektronisk saksbehandling nivåer av automatisering Arbeidsprosess-støtte : Innebærer at saksbehandlingsprosessen kan utføres med støtte av IKT i de ulike fasene Et applikasjonsprogram som sikrer tilgang på nødvendige dokumenter, og understøtter arbeidet med å håndtere saksdokumenter korrekt og i riktig rekkefølge Beslutnings(støtte)system En applikasjon som bistår en bruker i å ta en beslutning i henhold til regelverk Beslutningssystem En applikasjon som tar en beslutning etter gitte kriterier, f eks. forenklet ligning, bostøtte, med basert på rettsregler som er representert i form av programkode. 4

Elektronisk saksbehandling Automatisering eller informatisering? Automatisering : Erstatte menneskelige arbeid (både utføring og kontroll) med maskinelle systemer Eks: Programsystemer som innhenter og behandler data basert på standardiserte regler, og fatter et vedtak (Forenklet sjølmelding og skatteberegning, automatiserte deler av Lånekassa nettrutine, SO..) Informatisering : Utnytte datamaskinen positive egenskaper til effektiv og forutsigbar informasjonsbehandling, men la menneskene foreta endelige vurderinger og ha styring og kontroll Eks Programsystemer som støtter en saksbehandler i å innhente og behandle data, og rapportere resultater til brukerne, som kan styre/kontrollere prosessen (andre deler av Lånekassen, Studentweb, Noen former saksbehandling i forvaltningen Individuell saksbehandling En person, oppgavene utføres i sekvens (seriell behandling) Kan utføres uten IKT eller med enkel IKT-støtte Delt, sekvensiell saksbehandling Flere personer, oppgavene utføres i sekvens (fortsatt seriell behandling) Kan effektiviseres betydelig ved IKT- men ikke helt nødvendig Parallell behandling Flere personer, flere oppgaver utføres samtidig, med atskilt. Krever at flere har tilgang til samme dokumenter til samme tid Koordinert saksbehandling Flere personer, flere oppgaver utføres samtidig, med løpende koordinering i arbeidet Felles tilgang til dokumenter og støtte til løpende kommunikasjon. Forutsetter systemer for datastøttet samarbeid Styring av teknologiutvikling og bruk Et forsøk på sammenstilling Organisasjonen og arbeidsformer Teknologideterminisme Sosial forming av teknologi Teknologi og IKTsystemer 5

Er teknologi utviklingen lineær (forutsigbar)? En lineær modell for teknologisk utvikling Ny teknologi Eksempler : E-post Tilsiktede effekter Tilsiktede effekter: effektivisere kommunikasjon Ny teknologi Resultater Utilsiktede positive effekter Eks: overføre bilder, musikk, Utilsiktede, uønskede effekter Spam, virus, 6