Datasystemer og informasjonssystemer
|
|
|
- Mikael Solberg
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DRI1001 forelesning 2007 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap Pensumstoff Kjos med flere (Innføring i IT), Kap. 1 DRI1001 H Arild Jansen 1 Noen spørsmål Hvordan vil dere definere (forklare) hva en datamaskin er? Hva er en analog datamaskin? Når ble den første datamaskinen laget Hva er forskjellen på denne maskinen og dagens datamaskiner Hva har Internett med datamaskiner å gjøre? DRI1001 H Arild Jansen 2 Hvilke av disse kan kalle datamaskiner Kuleramme Regnestav Termometer Hullkortmaskin Skrivemaskin Manuell regnemaskin Kalkulator DRI1001 H Arild Jansen 3 1
2 Datamaskin (Eng: computer, fr: calculateur, sv: Dator) Datamaskin: Funksjonsenhet som uten menneskelig inngripen under selve operasjonen kan utføre omfattende beregninger med et stort antall logiske og aritmetiske operasjoner En datamaskin kan ha en eller flere prosessorenheter og ytre enheter. Den kan være frittstående eller bestå av flere sammenkoblete enheter (Norsk dataordbok) DRI1001 H Arild Jansen 4 Litt om datateknologiens (IKT) historie Datateknologien er forankret i naturvitenskapen Matematikk og logikk Fysikk (elektronisk og etter hvert optikk) Pascal mekaniske regnemaskin (1600) Babbage og Lady Dyron (Ada Lovelace) Konstruerte, men realiserte aldri en regnemaskin De første binære (diskrete) og programmerbare maskiner Zuse: Verdens første hjemmedatamaskin (1930-tallet) Enigma og Colossus : kodeknekkere ENIAC (10-tall systemet) UNIVAC (2-tall systemet) IBM (skrivemaskiner og hulkortmaskiner) I Norge : NUSSE, EMMA, SAM, Norsk Data, Mycron, Tiki,.. DRI1001 H Arild Jansen 5 Noen hovedtrekk i utviklingen av generelle datamaskiner 1. Generasjon: (radiorør), store maskiner, direkte programmering 2. generasjon (transistorer) : Assembly programmering 3. Generasjon (Integrerte kretser): Stormaskiner, høynivåprogrammering 4. Generasjon (VLSI) : brukerorientert programvarer: Stor maskiner og minimaskiner [5. Generasjon Kunstig Intelligente maskiner???] Hva er dagens datamaskiner Mikromaskiner Apple og PD ene Nettverk og distribusjon Internett og matrise-maskiner (Grid-computing), søkemotorer,.. DRI1001 H Arild Jansen 6 2
3 Von Neumans prinsipp for datamaskiner 5 grunnleggende komponenter Minnet (primærlageret - memory) Data og programmer lagres under programutføringen Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Her utføres programmet Kontrollenheten Kontrollerer og styrer de øvrige enheter Inn-enheten (input) : forer maskinen med data som skal Ut-enheten (output) Presenterer resultatet av behandlingen CPU: Central Processing Unit DRI1001 H Arild Jansen 7 Von Neumann maskinen Prinsippiell skisse Ytre enheter Inn-enheter CPU ALU (Aritmetisk -Logisk enhet Ut-enheter Minnet/Hukommelse (Memory) DRI1001 H Arild Jansen 8 Datamaskinens oppbygging i dag sterkt forenklet Kontrollenhet Kontrollenhet ALU (Aritmetisk Logisk enhet Hurtiglager Ytre enheter Innenheter Utenheter Lager (plate) CD-rom Minnet/Hukommelse (RAM, ROM,... Buss DRI1001 H Arild Jansen 9 3
4 Hva karakteriserer en datamaskin Formalisering Digitalisering Komprimering miniatyrisering Hastighet Lagringskapasitet Nøyaktighet presisjon Forutsigbarhet - repeterbarhet Utholdenhet kontinuitet (24 timer/365dager) Stabilitet og robusthet DRI1001 H Arild Jansen 10 Hva er digitalisering binær logikk Formalisering redusere usikkerhet og skjønn Bare 0 og 1 (hvorfor ikke 0,1,2?) Alle data er representert ved 0 eller 1 Tall skrives slik : 0 2 (TO) = 0 10 (TI) ; 1 2 = (1* * *1 2 ) = 5 10, =?? Bokstaver skrives også slik: A : (ASCII) DRI1001 H Arild Jansen 11 Datamaskiner og dataprogrammer Data : Fakta, opplysninger på symbolsk form Alt er lagret binært i datamaskinens minne Data kan være tall, både tall og tekst, eller ren tekst Data kan være ustrukturerte eller i en eller annet struktur (f eks. databaseprogrammer Data lagres i datamaskinen i form av (data) filer, Program : Sekvens av instruksjoner som løser et enkelt problem Programmer må (som regel) ha inn-data for å produsere et resultat. DRI1001 H Arild Jansen 12 4
5 Ulike typer program(systemer) Operativsystem og systemprogrammer Samling programsystemer som styrer datamaskin Eks: MSDOS, MS Windows, UNIX/LINUX, IT-verktøy nytteprogrammer (utilities) eks. E_post, nettleser (eks: Internet Explorer, Opera,.) Kontorstøtteverktøy som tekstbehandling, regneark, presentasjon (eks: Word, excel, PwP, Databaseprogrammer (eks: ACCES) Lage hjemmesider (eks: HotMetal) Applikasjonsprogram Samling programmer som løser en brukerorientert oppgave Eks: Studentweb, skatteberegning, lånekassa søknadsbehandling DRI1001 H Arild Jansen 13 Data, informasjon og kunnskap Hva er 4711, , 91.72, You tube, ipod,.. Zevs, Athene, Afrodite, Eros Blir vi klokere [eller dummmere] når vi forstår dette Informasjon = data + metadata kunnskap = informasjon som er forstått og evaluert (vurdert, behandlet..) DRI1001 H Arild Jansen 14 Kunnskap, informasjon og data -2 Datamaskiner Mennesker.. Data Data Data ( ) Fortolkning Ny norsk rekord i spyd av Andreas Informasjon Thorkildsen på Bislet Eksisterende kunnskap Ny kunnskap Absorbere og integrere DRI1001 H Arild Jansen 15 5
6 Et datasystem kan defineres som [Ande89]: Et system for innsamling, bearbeiding, lagring, overføring og presentasjon av alle former for data. Det finnes både manuelle og datamaskinbaserte datasystemer Et informasjonssystem Samlingen av menneskelige og maskinelle ressurser samt regler og prosedyrer organisert for å utføre bestemte funksjoner og løse en bestemt oppgave (Beekman 1995) DRI1001 H Arild Jansen 16 Informasjonssystem og datasystem Datasystem inngår i et Informasjons-system som inngår i en organisert samhandling Organisasjon Rammer for systemet Informasjonssystem Datasystem = formaliserbar del automatiserbar del DRI1001 H Arild Jansen 17 Eksempel: StudentWeb Universitetet som organisasjon sammen med de lover, instrukser osv. som gjelder denne virksomheten Organisasjon Rammer for systemet Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ++ Informasjonssystem De formaliserte deler av dette regelverket, Datasystem = formaliserbar del retningslinjer StudentWeb Hva innebærer vår forståelse av informasjonssystemer når vi skal utvikle datasystemer? DRI1001 H Arild Jansen 18 6
Datasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 190906 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og
DRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap Pensumstoff Kjos med flere (Innføring i IT), Kap. 1 DRI1001
Datasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 2008 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Litt om datamaskinens historie og faglig basis Data, informasjon og kunnskap
DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen
Innhold DRI1001 - Datasystemer og informasjonssystemer Hva er en datamaskin og hvordan virker den Litt om binære tall Data, informasjon og kunnskap Datasystemer og informasjonssystemer Pensumstoff Kjos,(red):
DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen
Innhold DRI1001 - Datasystemer og informasjonssystemer Hva er en datamaskin og hvordan virker den Data, informasjon og kunnskap Datasystemer og informasjonssystemer Pensumstoff Kjos,(red): Innføring i
DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen
Innhold DRI1001 - systemer og informasjonssystemer Hva er en datamaskin og hvordan virker den, informasjon og kunnskap systemer og informasjonssystemer Kort om arkiv og journalføring i forvaltningen Pensumstoff
DRI 1001 Bruk av IKT I offentlig sektor Offentlig databehandling
Bruk av IKT i offentlig sektor Offentlig Hva er offentlig og hvorfor IKT-systemene lagdelt som en løk Ulike typer av programsystemer i forvaltningen IKT og endringer i forvaltningen Rammer for offentlig
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Ifi. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
Hvordan fant man på å lage datamaskiner?
Hvordan fant man på å lage datamaskiner? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Hvilken som var den første avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den
Datamaskinens oppbygning
Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus
Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?
Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)
Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin
1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første?
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Det avhenger av hva man mener med en datamaskin.
Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
DRI2001 forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 6.10.04 Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer for SU-arbeidet Ulike SU-metoder Perspektiver i SU-arbeidet SU er
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines
Ny på nett. Operativsystemer
Ny på nett Operativsystemer Hva skal vi lære? Hva er et operativsystem? Ulike typer operativsystemer XP Vista Windows 7 Skrivebordet Min datamaskin Start-knappen Papirkurv/søppelkurv Internett explorer
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2008 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner
Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining
Generelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og
TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs - Foreleser 1: MTBYGG, MTIØT, MTKJ, MTMART, MTMT, MTPROD
1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs - Foreleser 1: MTBYGG, MTIØT, MTKJ, MTMART, MTMT, MTPROD Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost:
DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO
DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt
Du har sikkert allerede startet noen programmer ved å trykke på kontrollknappen. VINDUER = WINDOWS
Operativsystemet Kort historie Utviklingen av datamaskiner og dataprogrammer går fort. Den som har sitt første møte med dataverdenen i dette kurset, vil kanskje allikevel ha hørt om DOS (Disk Operating
Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner
Dagens tema Dagens tema Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Rasko-kode Raskas-kode Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Kompilator rusc
En overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode.
Dagens tema Dagens tema Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Kompilator rusc raskas Rasko-kode 401020000000001...
Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Eksempel: StudentWeb. Formalisering og datamaskinprogrammer
Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Beslutningsstøtte og automatiserte beslutninger Konkret gjennomgang av to eksempler : Samordna opptak og Lånekassen Automatisering
IKT-plan for Nesoddtangen skole
IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter
Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2011 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første?
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Det avhenger av hva man mener med en datamaskin.
Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk
Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk Redigert av: Khalid Azim Mughal ([email protected]) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et
Velkommen. Velkommen til INF2270. Datamaskinarkitektur. Motto: Datamaskinen på tvers
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari ([email protected]) fra Studielaben, men opprinnelig fra Nanoelektronikk. Dag Langmyhr
Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9
IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Nivå 0: Digtalekretsar Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit
Håndtering av minne i et OS
Håndtering av minne i et OS Hva er det som skal håndteres? Minnehåndtering (memory management) utføres av de delene av systemet som har ansvar for å håndtere maskinens primærminne Primærminnet (aka hovedminne,
! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon
agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!
Windows on the workplace
Windows on the workplace Informasjonsteknologiens historie 1 Registrering og endring av data Kileskrift i leire Irak 2000 år f.kr. 2 Mangfoldiggjøring av data For menneskers lesing Boktrykking Gutenberg
Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)
Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren
DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Informasjonssystem og datasystem Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer og perspektiver for SU-arbeidet
INF2100. Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie. Registre og lagre. Instruksjoner. Flass-koden
Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Flass-koden Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 1 av 20 Datamaskinenes historie Menneskene har alltid
NY PÅ NETT. Operativsystemer
NY PÅ NETT Operativsystemer INNHOLD Operativsystem... 3 Ulike typer operativsystem... 3 Skjermbilder av skrivebordet på pc med Xp, Vista og W7... 4 Windows XP - skrivebord... 4 Windows Vista skrivebord...
DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 12. sept. 06 Forholdet mellom informasjonssystemet og virkeligheten Hva innebærer utvikling av et IS (systemutvikling: SU) Å utvikle et IS det
hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!
Datamaskinarkitektur våren 2009
Datamaskinarkitektur våren 2009 Forelesning 1: Introduksjon til kurset T. M. Jonassen Department of Computer Science Faculty of Engineering Oslo University College 05. Januar 2009 Outline 1 Oversikt 2
1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk
INF2270 Datamaskinarkitektur
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari ([email protected]) fra Studielaben, men opprinnelig fra gruppen for Nanoelektronikk.
DRI Arild Jansen, AFIN
Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet
Forelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
FINF1001 høst Asbjørn Korsbakken
FINF1001 høst 2019 Asbjørn Korsbakken Pensum Schartum, Jansen og Tranvik 2017: Digital forvaltning en innføring, kap. 10 og 11 Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay Hovedpunkter i forelesningen Datamaskiner
Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare
1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 36 programvare Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Forstå hva systemprogramvare og applikasjonsprogramvare er Forstå hvordan
IKT historikk IKT historikk Innhold
Geir Ove Rosvold 25. juli 2012 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen presenteres en del bakgrunnsmateriale som er nyttig for resten av kurset. Vi ser datamaskinhistorie og
Innstillinger. Endre Personalia
Innstillinger Endre Personalia: Her kan du endre personlige innstillinger. Tilpass it's:learning: Her kan du tilpasse utseende og endre f. eks språk. Varsling: Du kan få varslinger tilsendt både på e-post
Data og programmer Automatisering av saksbehandling
Introduksjon til beslutningssystemer og automatisert saksbehandling i forvaltningen Litt mer om programmer og data Hva er saksbehandling og saksbehandlersystemer Beslutningsstøtte og automatiserte beslutninger
2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk
INF1070. Velkommen til. Datamaskinarkitektur. Motto: Hvordan bygger man en datamaskin? INF1070
Velkommen til Datamaskinarkitektur Motto: Hvordan bygger man en datamaskin? Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 10. januar 2005 Ark 1 av 10 Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere
Mål: Gi alle elevene en første kjennskap til bruk av datautstyret ved skolen. Kunne åpne og avslutte program.
1. klasse: Gi alle elevene en første kjennskap til bruk av datautstyret ved skolen. Kunne åpne og avslutte program. Multimediamaskiner på bibliotek Maskiner på klasserommene og grupperommene. Aktiviteter/pedagogisk
TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Generelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Hva er problemet? Styring av maskinvare og ressurser tilknyttet en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig Maskinvare, komponenter og programvare endres og forbedres
DIGITALE REDSKAPER. Turid V Tveiten, Salg, service og sikkerhet
DIGITALE REDSKAPER KOMPETANSEMÅL bruke digitale redskaper i økonomi, sentrale administrative arbeidsprosesser og kontorfunksjoner Digitale redskaper Er et fellesnavn på programvaren vi bruker Tekstbehandling
INF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
Hva er programmering?
6108 Programmering i Java Leksjon 1 Introduksjon til programmering og til Java Hva er programmering? 1. Hva er et program? 2. Hva skal programmeres? 3. Hva er en programmerer? Programmering i Java - Leksjon
Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering
Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om
INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)
Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:
Kjenn din PC (Windows7)
Kjenn din PC (Windows7) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og
DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?
Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med
