DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen
|
|
|
- Carsten Ødegaard
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhold DRI Datasystemer og informasjonssystemer Hva er en datamaskin og hvordan virker den Litt om binære tall Data, informasjon og kunnskap Datasystemer og informasjonssystemer Pensumstoff Kjos,(red): Innføring i Informasjonsteknologi, kap. 1-2,3.1-3, 7 (utdrag) Noen spørsmål Er det forskjell på data og datamaskin? Hva en (digital) datamaskin er? Når ble den første datamaskinen laget Hva er et operativsystem? Hva er forskjellen på data og informasjon Hvilke av disse kan kalle datamaskiner Kuleramme Regnestav Termometer Kalkulator Mobiltelefon Datamaskin (Eng: computer, fransk: calculateur, svensk: Dator) Definisjon (Norsk dataordbok) Datamaskin: Funksjonsenhet som uten menneskelig inngripen under selve operasjonen kan utføre omfattende beregninger med et stort antall logiske og aritmetiske operasjoner En datamaskin kan ha en eller flere prosessorenheter og ytre enheter. Den kan være frittstående eller bestå av flere sammenkoblete enheter Dagens datamaskiner baserer seg (stort sett) på elektroniske og optiske komponenter
2 Hvilke av disse kan kalle datamaskiner Kuleramme Nei Regnestav Nei Termometer Nei Kalkulator Nei Mobiltelefon Ja Von Neumans prinsipp for datamaskinarkitektur 5 grunnleggende komponenter Minnet (primærlageret - memory) Data og programmer lagres under programutføringen Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Her utføres programmet Kontrollenheten Kontrollerer og styrer de øvrige enheter Inn-enheten (input) : forer maskinen med data som skal Ut-enheten (output) Presenterer resultatet av behandlingen CPU: Central Processing Unit Von Neumann maskinen Prinsippiell skisse Ytre enheter Datamaskinens oppbygging i dag sterkt forenklet Hovedkortet i en datamaskin Inn-enheter CPU ALU (Aritmetisk- Logisk enhet Ut-enheter Kontrollenhet Kontrollenhet ALU (Aritmetisk Logisk enhet Hurtiglager Minnet/Hukommelse (Memory) Ytre enheter Inn- og utenheter. Masselagre, Netttilkobling, Spesialenheter,. Minnet/Hukommelse (RAM, ROM,) Buss Nettet
3 Datamaskiner og dataprogrammer Data : Fakta, opplysninger på symbolsk form Alt er lagret binært i datamaskinens minne Data kan være tall, både tall og tekst, eller ren tekst Data kan være ustrukturerte eller i en eller annet struktur (f eks. databaseprogrammer Data lagres i datamaskinen i form av (data) filer, Program : Sekvens av instruksjoner som løser et enkelt problem Programmer må (som regel) ha inn-data for å produsere et resultat. Hva karakteriserer en datamaskin? Representasjon av informasjon (data) Digitalisering formalisering Programmerte operasjoner Nøyaktighet, presisjon Repeterbarhet Forutsigbarhet Stor ytelse /kapasitet Kontinuitet, og utholdenhet døgnet rundt, ingen blåmandager Stadig mer komprimert, miniatyrisering høy hastighet og stor lagringskapasitet (hva er grensene?) Stabil og robust.. Hva er digitalisering Digital kan oversettes til sifferbasert (digit= siffer) Datamaskinens digitale representasjoner er grunnleggende binære To-tallssystem, dvs. hvert siffer kan ha to verdier: 0/1 (ja/nei, sann/usann, Hver BIT (BInarydigiT) har kun verdiene 1 eller 0: Tall, bokstaver representerer ved sekvenser av 0 er og 1 ere (2 er grunntallet Hvorfor to-verdi representasjon? Teknisk: Strøm/ikke-strøm, lys/ikke lys Logikk: Egnet til å representere dikotomien ja/nei, sann/usann (såkalt boolsk algebra) Alle aritmetiske operasjoner kan utføres uansett grunntall To-tall systemet 2 0 =1 2 1 = = 4 (2*2) 2 3 = 8 (2*2*2) 2 4 = = = = = 1024 (1K) 2 20 =? ( 1 M ) Litt om ulike tall systemer 10-tall systemet 10 0 = = = 100 (10 * = 1000 (10*10 * 10 ) 10 4 = = = Se mer om to-tall systemet på = =
4 Lite eksempel: To-tall systemet: Alle tall er representert ved 0 eller 1 Tall skrives slik : 0 2 (TO) = 0 10 (TI) ; 1 2 = (1* * *10 2 ) = 5 10, Tallet i titall-systemet: 1* * * 10 0 = Tallet i to-tall-systemet: = 1 * * * * Hvordan skrives i to-tall-systemet? Bokstaver skrives også slik: A : (ASCII) Digitalisering av tegn, eller tekst Representasjon av de enkelte tegn : Bytes 1 byte = 8 bits, gir 28= 256 kombinasjonsmuligheter Særlig innflytelsesrik standard: ASCII (American Standard Code for InformationInterchange), bruker de første 128 sifrene Eks.:! = tegn nr = tegn nr = tegn nr. 51 A = tegn nr. 65 a = tegn nr. 97 (etc.) De neste 128 sifrene ble ofte brukt til forskjellige lokale utvidelser De seneste årene: Standardisert, UTF (UnicodeTransformationFormat) gir et felles tegnsett av nesten ubegrenset størrelse, dvs. alle språk (Gresk, samisk, japansk, kinesisk,..= Dataformater er mer enn tall og tekst: bilder, film, lyd, som hver er flere ulike formater Datamaskinprogrammer Fra definisjonen foran : Kunne utføre omfattende beregninger med et stort antall logiske og aritmetiske operasjoner Programmering dreier seg altså om operasjoner: Hva maskinen gjør, og hvordan den gjør det På samme måte som data kan betraktes i ulike nivåer, er også programmene delt inn i ulike nivåer Maskinkode (binærnivået) Operativsystem, systemprogrammer, oversettere (kompilatorer (styrer ressurser og tilkoblede enheter etc.) Applikasjonsprogrammer (programmene vi bruker ) Systemintegrasjon (samspill mellom applikasjoner) Formalisering: Hvordan representere data Komplekse (tegnbaserte) dataformater Sekvenser av tegn Fri tekst, minimal struktur, kan representeres på papir Hei, Barack Obama, , Formater og metadata Informasjon om meningen flyttes fra leserens hode til maskinen, f eks. Formatene <fornavn etternavn>, dato på formen <dd.mm.åååå>, Slike formater må man bli enige om gjennom standardisering Datastrukturer Begrepers sammenheng: person Per president i landet L Kompleks grafstruktur : Flyplasskoder, og flytiden mellom dem OSL CPH, 1:10 OSL CDG, 2:20. CPH CDG, 2:00.
5 Formalisering av data Ikke naturgitt hvordan ting i verden skal representeres som tekst, koder, datastrukturer etc. Hvem bestemmer hvilke koder og formater som brukes for? Telefonnr Internett/IP navn og adresser Kart-data (Gr/bnr), GPS-koordinater Bil-deler Sykdomskoder, som bl. annet brukes i statens refusjoner til sykehus. På alle områder i samfunnet baseres vi oss i dag på standardiserte koder Formalisering hvordan identifisere noe? Universelle identifikatorer, må forvaltes av noen Personnummer: Skattedirektoratet/Folkeregisteret : 6 første sifre: dato (to-sifretårstall) 7-9. siffer: Løpenummer 9. siffer: partall for kvinne, oddetall for mann 10. siffer: Kontrollsiffer som beregnes ut fra de 9 foregåend 11. siffer: Kontrollsiffer som beregnes ut fra de 10 foregående Foretaksnummer: Brønnøysundregistrene, tilsvarende koder for alle typer foretak Grunn- og bruksnumre for eiendommer, Gnr./bnr, eks: 58/134 Offentlig saksbehandling: Saksnummer Ofte et nummer basert på årstall og femsifret løpenummer Eks.: 2007/01982 Hvilket organ hører denne saken hjemme i? Lokale identifikatorer, krever kunnskap om lokale forhold Data, informasjon og kunnskap Kunnskap, informasjon og data -2 Hva er 9-11, 22.7, IP, WWW, YouTube, ipod, Facebook Zevs, Athene, Afrodite, Eros Blir vi klokere [eller dummere] når vi forstår dette? Informasjon = Data + Metadata Kunnskap = informasjon som er forstått og evaluert (vurdert, behandlet..) Datamaskiner Data Data Data Mennesker Fortolkning Terrorangrepet på Trade Center Informasjon, N.Y Eksisterende kunnskap Ny kunnskap Absorbere og integrere
6 Datasystemer og informasjonssystemer Et datasystem kan defineres som [Ande89]: Et system for innsamling, bearbeiding, lagring, overføring og presentasjon av alle former for data. Det finnes både manuelle og datamaskinbaserte datasystemer Et informasjonssystem Samlingen av menneskelige og maskinelle ressurser samt regler og prosedyrer organisert for å utføre bestemte funksjoner og løse en bestemt oppgave (Beekman 1995) Definisjonen er ikke veldig presis I en eller annen forstand dreier det seg om å forstå et datasystem i sammenheng med omgivelsene Men ikke alt som finnes i omgivelsene inngår i informasjonssystem Informasjonssystem og datasystem Datasystem inngår i et Informasjons-system som inngår i en organisert samhandling Organisasjon Rammer for systemet Informasjonssystem Datasystem = formaliserbar del automatiserbar del Eksempel: StudentWeb Universitetet som organisasjon sammen med de lover, instrukser osv. som gjelder denne virksomheten Organisasjon Rammer for systemet Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ++ Informasjonssystem De formaliserte deler av dette regelverket, Datasystem = formaliserbar del retningslinjer StudentWeb Hva innebærer vår forståelse av informasjonssystemer når vi skal utvikle datasystemer?
DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen
Innhold DRI1001 - Datasystemer og informasjonssystemer Hva er en datamaskin og hvordan virker den Data, informasjon og kunnskap Datasystemer og informasjonssystemer Pensumstoff Kjos,(red): Innføring i
Datasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 2008 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Litt om datamaskinens historie og faglig basis Data, informasjon og kunnskap
DRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap Pensumstoff Kjos med flere (Innføring i IT), Kap. 1 DRI1001
Datasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 2007 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap
Datasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 190906 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og
DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen
Innhold DRI1001 - systemer og informasjonssystemer Hva er en datamaskin og hvordan virker den, informasjon og kunnskap systemer og informasjonssystemer Kort om arkiv og journalføring i forvaltningen Pensumstoff
KONTROLLSTRUKTURER. MAT1030 Diskret matematikk. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer. Eksempel (Ubegrenset while-løkke)
KONTROLLSTRUKTURER MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 2: Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 16. januar 2008 Mandag innførte vi pseudokoder
TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:
1 TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 39 Digital representasjon, del 1 - Digital representasjon - Tekst og tall - positive, negative, komma? Alf Inge Wang [email protected] Bidragsytere
Datamaskinens oppbygning
Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus
TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre [email protected] 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære om hvordan
TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre [email protected] 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære å designe
TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:
1 TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 37 Digital representasjon, del 1 - Digital representasjon - Tekst og tall - positive, negative, komma? Rune Sætre [email protected] Slidepakke forberedt
Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9
IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen
Forelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?
Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)
Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
Læringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 2 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om
DRI2001 forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 6.10.04 Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer for SU-arbeidet Ulike SU-metoder Perspektiver i SU-arbeidet SU er
Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!
Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang
2 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 3 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 4 Læringsmål og pensum Mål Lære om
Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering
Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et
Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining
INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04
INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset 22-05-2006 2 22-05-2006 3 22-05-2006 4 Oppgave 1a
INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04
INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset 22-05-2006 2 22-05-2006 3 22-05-2006 4 Oppgave 1a
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 11. juni 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 8
Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)
2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2
I Kapittel 2 lærte vi om tall i alternative tallsystemer, i hovedsak om binære tall, oktale tall og heksadesimale tall.
Forelesning 4 Tall som data Dag Normann - 23. januar 2008 Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte Før vi tar pause skal vi velge to til fire tillitsvalgte/kontaktpersoner. Kontaktpersonene skal være med
FINF1001 høst Asbjørn Korsbakken
FINF1001 høst 2019 Asbjørn Korsbakken Pensum Schartum, Jansen og Tranvik 2017: Digital forvaltning en innføring, kap. 10 og 11 Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay Hovedpunkter i forelesningen Datamaskiner
TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab
1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: [email protected]
Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form
Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
Tallsystemer. Tallene x, y, z og u er gitt ved x = 2, y = 2, z = 4 og u = 2. Dermed blir =
Tallsystemer Heltall oppgis vanligvis i det desimale tallsystemet, også kalt 10-tallssystemet. Eksempel. Gitt tallet 3794. Dette kan skrives slik: 3 1000 + 7 100 + 9 10 + 4 = 3 10 3 + 7 10 2 + 9 10 1 +
hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
Tall. Binære regnestykker. Binære tall positive, negative heltall, flytende tall
Tall To måter å representere tall Som binær tekst Eksempel: '' i ISO 889-x og Unicode UTF-8 er U+ U+, altså Brukes eksempelvis ved innlesing og utskrift, i XML-dokumenter og i programmeringsspråket COBOL
Generelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og
Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering av kapittel 2. Representasjon av hele tall
Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 4: Tall som data Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 23. januar 2008 Før vi tar pause skal vi velge to til
! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon
agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!
Kapittel 3: Litt om representasjon av tall
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall, logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 20. januar 2009
Filer i Linux og Bourne-again shell
Filer i Linux og Bourne-again shell Filbegrepet En fil * er en grunnleggende lagringsenhet i et OS Brukes for alle data som: Lagres utenfor RAM (primærminnet) På permanente media (sekundærminne) Definisjoner
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 28. april 2008 Oppsummering Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk
INF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO
DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt
Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.
Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses
Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre
Python: Variable og beregninger, input og utskrift TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål for denne uka: Vite litt om design av programmer (2.1, 2.2, 2.4) Kunne skrive ut
Alle hele tall g > 1 kan være grunntall i et tallsystem.
Tallsystemer Heltall oppgis vanligvis i det desimale tallsystemet, også kalt 10-tallssystemet. Eksempel. Gitt tallet 3794. Dette kan skrives slik: 3 1000 + 7 100 + 9 10 + 4 = 3 10 3 + 7 10 2 + 9 10 1 +
INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
INF1400 Kap 1. Digital representasjon og digitale porter
INF4 Kap Digital representasjon og digitale porter Hovedpunkter Desimale / binære tall Digital hardware-representasjon Binær koding av bokstaver og lyd Boolsk algebra Digitale byggeblokker / sannhetstabell
Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby
Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 2: Kontrollstrukturer, tallsystemer, basis Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 14. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-14 16:45) Kapittel
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4
DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Informasjonssystem og datasystem Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer og perspektiver for SU-arbeidet
DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 12. sept. 06 Forholdet mellom informasjonssystemet og virkeligheten Hva innebærer utvikling av et IS (systemutvikling: SU) Å utvikle et IS det
Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby
Internminnet Håkon Tolsby 26.09.2017 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2, 3, 4, 5) ROM Cache-minne 26.09.2017 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet.
Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner
Dagens tema Dagens tema Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Rasko-kode Raskas-kode Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Kompilator rusc
En overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode.
Dagens tema Dagens tema Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Kompilator rusc raskas Rasko-kode 401020000000001...
MAT1030 Forelesning 2
MAT1030 Forelesning 2 Kontrollstrukturer, tallsystemer, basis Dag Normann - 20. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-20 12:31) Kapittel 1: Algoritmer (fortsettelse) Kontrollstrukturer I går innførte vi
IT1101 Informatikk basisfag 4/9. Praktisk. Oppgave: tegn kretsdiagram. Fra sist. Representasjon av informasjon binært. Ny oppgave
IT Informatikk basisfag 4/9 Sist gang: manipulering av bits I dag: Representasjon av bilde og lyd Heksadesimal notasjon Organisering av data i hovedminne og masselager (elektronisk, magnetisk og optisk
Kapittel 5: Mengdelære
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 9: Mengdelære Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 5: Mengdelære 17. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-17 15:56) MAT1030 Diskret
Tallsystemer. Tallene x, y, z og u er gitt ved x = 2, y = 2, z = 4 og u = 2. Dermed blir =
Tallsystemer Heltall oppgis vanligvis i det desimale tallsystemet, også kalt 10-tallssystemet. Eksempel. Gitt tallet 3794. Dette kan skrives slik: 3 1000 + 7 100 + 9 10 + 4 = 3 10 3 + 7 10 2 + 9 10 1 +
Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo barn barn
TDT ITGK - Hardware. Kapittel 9: Følge Instruksjoner - Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte. Terje Rydland - IDI/NTNU
1 TDT4110 - ITGK - Hardware Kapittel 9: Følge Instruksjoner - Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål Vite om å forstå hvordan prosessoren er oppbygd (5 deler, PC)
Kapittel 6: Funksjoner
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 14: Mer om funksjoner Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 6: Funksjoner 10. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-10 11:34) MAT1030
Datamaskinens virkemåte
Geir Ove Rosvold 6. januar 26 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på den grunnleggende virkemåten til en datamaskin. Vi ser på de forskjellige delene - blant annet
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines
Hvorfor lære om maskinvare*?
Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvare*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Må ha grunnleggende kjennskap til maskinvare for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se på grunnleggende
IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner
IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9 I dag: Kommunikasjon med perifere enheter (på maskinspråknivå) Kommunikasjonsrater Kommunikasjonsfeil Feildetektering Feilkorrigering (Hammingdistanse) Operativsystemer
Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Eksempel: StudentWeb. Formalisering og datamaskinprogrammer
Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Beslutningsstøtte og automatiserte beslutninger Konkret gjennomgang av to eksempler : Samordna opptak og Lånekassen Automatisering
Forelesningsnotater SIF 5021 Algebra og tallteori V-02. Et kort innføring med eksempler fra kodeteori
Forelesningsnotater SIF 5021 Algebra og tallteori V-02. Et kort innføring med eksempler fra kodeteori Sverre O. Smalø I forbindelse med elektronisk digital kommunikasjon vil kommunikasjonskanalen av og
Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 8/5-2012, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings
Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:
Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som
Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte
Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte «Fluency with Information Technology» Sixth Edition by Lawrence Snyder Oversatt av Rune Sætre, 2013 bearbeidet av Terje Rydland, 2015
Generelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Hva er problemet? Styring av maskinvare og ressurser tilknyttet en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig Maskinvare, komponenter og programvare endres og forbedres
Datamaskinarkitektur våren 2009
Datamaskinarkitektur våren 2009 Forelesning 1: Introduksjon til kurset T. M. Jonassen Department of Computer Science Faculty of Engineering Oslo University College 05. Januar 2009 Outline 1 Oversikt 2
Norsk informatikkolympiade runde
Norsk informatikkolympiade 2017 2018 1. runde Sponset av Uke 46, 2017 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.
Dagens temaer. Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design.
Dagens temaer Dagens emner er hentet fra Englander kapittel 11 (side 327-344 ) Repetisjon av viktige emner i CPU-design. Flere teknikker for å øke hastigheten Cache 03.10.03 INF 103 1 Hvordan øke hastigheten
TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Eksempler. Mangekanter
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Eksempler Kunnskap for en bedre verden Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: [email protected] Tlf: 735 91845 TDT4105
Litt om Javas class-filer og byte-kode
Litt om Javas class-filer og byte-kode INF 5110, 11/5-2010, Stein Krogdahl (Dessverre litt få figurer) Disse formatene ble planlagt fra start som en del av hele Java-ideen Bt Byte-koden gir portabilitet
INF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430/4431 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen
Tall. Posisjons-tallsystemer. Representasjon av heltall. Tall positive, negative heltall, flytende tall. Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS
Tall jfr. Cyganski & Orr 3..3, 3..5 se også http://courses.cs.vt.edu/~csonline/numbersystems/lessons/index.html Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS Konverteringsrutiner Tall positive, negative heltall, flytende
Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode)
Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode) Disse foilene er pensum INF 5110, 30/4-2013, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) kan leses her: http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings
