Datasystemer og informasjonssystemer
|
|
|
- Gunnar Berg
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DRI1001 forelesning Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 1 Noen spørsmål Hvordan vil dere definere (forklare) hva en datamaskin er Hva er en analog datamaskin Når ble den første datamaskinen laget Hva er forskjellen på denne maskinen og dagens datamaskiner Hva har Internett med datamaskiner å gjøre Hva mener vi med allestedsnærværende datamaskiner? DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 2 Hvilke av disse kan kalle datamaskiner Kuleramme Regnestav Termometer Hullkortmaskin Skrivemaskin Manuell regnemaskin Kalkulator DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 3 1
2 Datamaskin (Eng: computer, fr: calculateur, sv: Dator) Datamaskin: Funksjonsenhet som uten menneskelig inngripen under selve operasjonen kan utføre omfattende beregninger med et stort antall logiske og aritmetiske operasjoner En datamaskin kan ha en eller flere prosessorenheter og ytre enheter. Den kan være frittstående eller bestå av flere sammenkoblete enheter (Norsk dataordbok) DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 4 Litt om datateknologiens (IKT) historie Datateknologien er forankret i naturvitenskapen Matematikk og logikk Fysikk (elektronisk og etter hvert optikk) Pascal mekaniske regnemaskin (1600) Babbage og Lady Dyron (Ada Lovelace) Konstruerte, men realiserte aldri en regnemaskin De første binære (diskrete) og programmerbare maskiner Zuse: Verdens første hjemmedatamaskin (1930-tallet) Enigma og Colossus : kodeknekkere ENIAC (10-tall systemet) UNIVAC (2-tall systemet) IBM (skrivemaskiner og hulkortmaskiner) Norge : NUSSE, SAM, Norsk Data, Mycron, Tiki,.. DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 5 Noen hovedtrekk i utviklingen av generelle datamaskiner 1. Generasjon: (radiorør), store maskiner, direkte programmering 2. generasjon (transistorer) : Assembly programmering 3. Generasjon (Integrerte kretser): Stormaskiner, høynivåprogrammering 4. Generasjon (VLSI) : brukerorientert programvarer: Stor maskiner og minimaskiner 5. Generasjon Kunstig Intelligente maskiner??? Mikromaskiner Apple og PD ene Nettverk og distribusjon Internett og matrise-maskiner (Grid-computing), søkemotorer,.. DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 6 2
3 Von Neumans prinsipp for datamaskiner 5 grunnleggende komponenter Minnet (primærlageret - memory) Data og programmer lagres under programutføringen Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Her utføres programmet Kontrollenheten Kontrollerer og styrer de øvrige enheter Inn-enheten (input) : forer maskinen med data som skal Ut-enheten (output) Presenterer resultatet av behandlingen CPU: Central Processing Unit DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 7 Von Neumann maskinen Prinsippiell skisse Ytre enheter Inn-enheter CPU ALU (Aritmetisk -Logisk enhet Minnet/Hukommelse (Memory) Ut-enheter DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 8 Datamaskinens oppbygging i dag sterkt forenklet Kontrollenhet Kontrollenhet ALU (Aritmetisk Logisk enhet Hurtiglager Ytre enheter Innenheter Utenheter Lager (plate) CD-rom Minnet/Hukommelse (RAM, ROM,... Buss DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 9 3
4 Hva karakteriserer en datamaskin Formalisering Digitalisering Komprimering miniatyrisering Hastighet Lagringskapasitet Nøyaktighet presisjon Forutsigbarhet - repeterbarhet Utholdenhet kontinuitet (24 /365) Stabilitet og robusthet DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 10 Hva er digitalisering binær logikk Formalisering redusere usikkerhet og skjønn Bare 0 og 1 (hvorfor ikke 0,1,2?) Alle data er representert ved 0 eller 1 Tall skrives slik : 0 2 (TO) = 0 10 (TI) ; 1 2 = (1* * *1 2 ) = 5 10, =?? Bokstaver skrives også slik: A : (ASCII) DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 11 Datamaskiner og dataprogrammer Data : Fakta, opplysninger på symbolsk form Alt er lagret binært i datamaskinens minne Data kan være tall, både tall og tekst, eller ren tekst Data kan være ustrukturerte eller i en eller annet struktur (f eks. databaseprogrammer Data lagres i datamaskinen i form av (data) filer, Program : Sekvens av instruksjoner som løser et enkelt problem Programmer må (som regel) ha inn-data for å produsere et resultat. DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 12 4
5 Ulike typer program(systemer) Operativsystem og systemprogrammer Samling programsystemer som styrer datamaskin Eks: MSDOS, MS Windows, UNIX/LINUX, IT-verktøy nytteprogrammer, eks. E_post, nettleser (eks: Internet Explorer, Opera,.) Kontorstøtteverktøy som tekstbehandling, regneark, presentasjon (eks: Word, excel, PwP, Databaseprogrammer (eks: ACCES) Lage hjemmesider (eks: HotMetal) Applikasjonsprogram Samling programmer som løser en brukerorientert oppgave Eks: Studentweb, skatteberegning, lånekassa søknadsbeh DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 13 Kunnskap, informasjon og data -2 Datamaskiner Mennesker.. Data Data Data ( ) Fortolkning Eksisterende kunnskap Informasjon Absorbere og integrere Ny norsk rekord i spyd av Andreas Thorkildsen på Ny kunnskap Bislet DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 14 Et datasystem kan defineres som [Ande89]: Et system for innsamling, bearbeiding, lagring, overføring og presentasjon av alle former for data. Det finnes både manuelle og datamaskinbaserte datasystemer Et informasjonssystem Samlingen av menneskelige og maskinelle ressurser samt regler og prosedyrer organisert for å utføre bestemte funksjoner og løse en bestemt oppgave (Beekman 1995) DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 15 5
6 Informasjonssystem og datasystem Datasystem inngår i et Informasjons-system som inngår i en organisert samhandling Organisasjon Rammer for systemet Informasjonssystem Datasystem = formaliserbar del automatiserbar del DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 16 Eksempel: StedentWeb Universitetet som organisasjon sammen med de lover, instrukser osv. som gjelder denne virksomheten Organisasjon Rammer for systemet Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ++ Informasjonssystem De formaliserte deler av dette regelverket, Datasystem = formaliserbar del retningslinjer StudentWeb DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 17 Hva innebærer vår forståelse av informasjonssystemer når vi skal utvikle (bygge) datamaskiner? Trenger vi en definisjon hvilken nytte har vi av en definisjon Er vår definisjon sann? Kunne vi tenkt oss andre definisjoner? DRI1001 h06 - Pensumseminar Arild Jansen 18 6
Datasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 2007 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap
DRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap Pensumstoff Kjos med flere (Innføring i IT), Kap. 1 DRI1001
Datasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 2008 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Litt om datamaskinens historie og faglig basis Data, informasjon og kunnskap
DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen
Innhold DRI1001 - Datasystemer og informasjonssystemer Hva er en datamaskin og hvordan virker den Litt om binære tall Data, informasjon og kunnskap Datasystemer og informasjonssystemer Pensumstoff Kjos,(red):
DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen
Innhold DRI1001 - Datasystemer og informasjonssystemer Hva er en datamaskin og hvordan virker den Data, informasjon og kunnskap Datasystemer og informasjonssystemer Pensumstoff Kjos,(red): Innføring i
DRI 1001 Datasystemer og informasjonssystemer Arild Jansen
Innhold DRI1001 - systemer og informasjonssystemer Hva er en datamaskin og hvordan virker den, informasjon og kunnskap systemer og informasjonssystemer Kort om arkiv og journalføring i forvaltningen Pensumstoff
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Ifi. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
Hvordan fant man på å lage datamaskiner?
Hvordan fant man på å lage datamaskiner? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Hvilken som var den første avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første?
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Det avhenger av hva man mener med en datamaskin.
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen
Datamaskinens oppbygning
Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus
DRI 1001 Bruk av IKT I offentlig sektor Offentlig databehandling
Bruk av IKT i offentlig sektor Offentlig Hva er offentlig og hvorfor IKT-systemene lagdelt som en løk Ulike typer av programsystemer i forvaltningen IKT og endringer i forvaltningen Rammer for offentlig
Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin
1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner
Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?
Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2008 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner
DRI2001 forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 6.10.04 Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer for SU-arbeidet Ulike SU-metoder Perspektiver i SU-arbeidet SU er
DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO
DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første?
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Det avhenger av hva man mener med en datamaskin.
Ny på nett. Operativsystemer
Ny på nett Operativsystemer Hva skal vi lære? Hva er et operativsystem? Ulike typer operativsystemer XP Vista Windows 7 Skrivebordet Min datamaskin Start-knappen Papirkurv/søppelkurv Internett explorer
Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner
Dagens tema Dagens tema Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Rasko-kode Raskas-kode Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Kompilator rusc
En overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode.
Dagens tema Dagens tema Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Kompilator rusc raskas Rasko-kode 401020000000001...
TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs - Foreleser 1: MTBYGG, MTIØT, MTKJ, MTMART, MTMT, MTPROD
1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs - Foreleser 1: MTBYGG, MTIØT, MTKJ, MTMART, MTMT, MTPROD Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost:
Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
Forelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!
Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kven er Eg? Kva gjer eg Kva kan eg TDT4160 2011 Fagstab Førelesningar Øvingar Pensum Kvifor Datamaskiner Grunnkurs Kva kan datamaskiner
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines
Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
INF2100. Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie. Registre og lagre. Instruksjoner. Flass-koden
Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Flass-koden Dag Langmyhr,Ifi,UiO: Forelesning 30. august 2005 Ark 1 av 20 Datamaskinenes historie Menneskene har alltid
INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Eksempel: StudentWeb. Formalisering og datamaskinprogrammer
Forelesning (11): Eksempler på automatiserte beslutningssystemer i forvaltningen. Beslutningsstøtte og automatiserte beslutninger Konkret gjennomgang av to eksempler : Samordna opptak og Lånekassen Automatisering
Windows on the workplace
Windows on the workplace Informasjonsteknologiens historie 1 Registrering og endring av data Kileskrift i leire Irak 2000 år f.kr. 2 Mangfoldiggjøring av data For menneskers lesing Boktrykking Gutenberg
Datamaskinens virkemåte
Geir Ove Rosvold 6. januar 26 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på den grunnleggende virkemåten til en datamaskin. Vi ser på de forskjellige delene - blant annet
IKT historikk IKT historikk Innhold
Geir Ove Rosvold 25. juli 2012 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen presenteres en del bakgrunnsmateriale som er nyttig for resten av kurset. Vi ser datamaskinhistorie og
Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte
Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte «Fluency with Information Technology» Sixth Edition by Lawrence Snyder Oversatt av Rune Sætre, 2013 bearbeidet av Terje Rydland, 2015
DRI Arild Jansen, AFIN
Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet
Velkommen. Velkommen til INF2270. Datamaskinarkitektur. Motto: Datamaskinen på tvers
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari ([email protected]) fra Studielaben, men opprinnelig fra Nanoelektronikk. Dag Langmyhr
TDT ITGK - Hardware. Kapittel 9: Følge Instruksjoner - Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte. Terje Rydland - IDI/NTNU
1 TDT4110 - ITGK - Hardware Kapittel 9: Følge Instruksjoner - Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål Vite om å forstå hvordan prosessoren er oppbygd (5 deler, PC)
Du har sikkert allerede startet noen programmer ved å trykke på kontrollknappen. VINDUER = WINDOWS
Operativsystemet Kort historie Utviklingen av datamaskiner og dataprogrammer går fort. Den som har sitt første møte med dataverdenen i dette kurset, vil kanskje allikevel ha hørt om DOS (Disk Operating
FINF1001 høst Asbjørn Korsbakken
FINF1001 høst 2019 Asbjørn Korsbakken Pensum Schartum, Jansen og Tranvik 2017: Digital forvaltning en innføring, kap. 10 og 11 Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay Hovedpunkter i forelesningen Datamaskiner
1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2008 Masteremne i forvaltningsinformatikk Undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Eforvaltning et overblikk Hvorfor er Forvaltningsinformatikk
Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9
IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen
INF1400 Kap 0 Digitalteknikk
INF1400 Kap 0 Digitalteknikk Binære tall (ord): Digitale signaler: Hva betyr digital? Tall som kun er representert ved symbolene 0 og 1 (bit s). Nøyaktighet gitt av antall bit. (avrundingsfeil) Sekvenser
! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon
agems temaer Oppbygging av RAM! ra kapittel i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering!
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et
DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 21. sept. 05 Informasjonssystem og datasystem Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer og perspektiver for SU-arbeidet
IKT-plan for Nesoddtangen skole
IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter
KONTROLLSTRUKTURER. MAT1030 Diskret matematikk. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer. Eksempel (Ubegrenset while-løkke)
KONTROLLSTRUKTURER MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 2: Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 16. januar 2008 Mandag innførte vi pseudokoder
Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
Datamaskinenes historie Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer Charles Babbage Midt på 1800-tallet var problemet tabeller med feil Dagens tema: Flink-maskinen Litt datamaskinhistorie
NY PÅ NETT. Operativsystemer
NY PÅ NETT Operativsystemer INNHOLD Operativsystem... 3 Ulike typer operativsystem... 3 Skjermbilder av skrivebordet på pc med Xp, Vista og W7... 4 Windows XP - skrivebord... 4 Windows Vista skrivebord...
hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning
Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 12. sept. 06 Forholdet mellom informasjonssystemet og virkeligheten Hva innebærer utvikling av et IS (systemutvikling: SU) Å utvikle et IS det
Data og programmer Automatisering av saksbehandling
Introduksjon til beslutningssystemer og automatisert saksbehandling i forvaltningen Litt mer om programmer og data Hva er saksbehandling og saksbehandlersystemer Beslutningsstøtte og automatiserte beslutninger
Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk
Kapittel 1: Datamaskiner og programmeringsspråk Redigert av: Khalid Azim Mughal ([email protected]) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 28. april 2008 Oppsummering Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4
Generelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og
Generelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Hva er problemet? Styring av maskinvare og ressurser tilknyttet en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig Maskinvare, komponenter og programvare endres og forbedres
Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)
Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren
Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte. Oversatt av Rune Sætre,
Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Oversatt av Rune Sætre, 2013-2016 Først: Info om kollokviegrupper Tiltenkt de som henger etter i faget og som mangler forståelse for
Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo barn barn
Hvorfor lære om maskinvare*?
Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvare*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Må ha grunnleggende kjennskap til maskinvare for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se på grunnleggende
2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk
Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU CPUens deler og virkemåte Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP
4. januar 26 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: Denne leksjonen beskriver. Vi ser at en instruksjon utføres ved at den brytes ned til mindre og enkle handlinger; såkalte mikrooperasjoner.
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Nivå 0: Digtalekretsar Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit
Forelesning inf Java 1
Forelesning inf1000 - Java 1 Tema: Javas historie Bestanddelene i et Java-program Programvariabler Ole Christian Lingjærde, 22. august 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk 22. august 2013
Kvalitetssikring av IT-systemer på akkrediterte laboratorier (NA Dok. 51)
Kvalitetssikring av IT-systemer på akkrediterte laboratorier (NA Dok. 51) / Dok.id.: Veiledning/Guidance Formål Formålet med dette dokumentet er å gi en del retningslinjer for bruk og validering av IKT-systemer
Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema
Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Charles Babbage Midt på 1800-tallet
