Datamaskinarkitektur våren 2009
|
|
|
- Renate Farstad
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Datamaskinarkitektur våren 2009 Forelesning 1: Introduksjon til kurset T. M. Jonassen Department of Computer Science Faculty of Engineering Oslo University College 05. Januar 2009
2 Outline 1 Oversikt 2 Øvinger 3 Om pensum 4 Om innholdet 5 Slutt
3 Om meg Dr. grad i matematikk (ikke-lineære dynamiske systemer). Førsteamanuensis (associate professor) ved IU. Forskning på dynamiske systemer, samarbeider med StatoilHydro, Murmansk State Technical University, Russland [vibrasjoner og belastninger på offshorestrukturer] samt Yerevan Physics Institute, Armenia [teoretisk fysikk, latticemodeller]. Securety engineering, forskningsamarbeid med Columbia University, New York, University of Rovaniemi, Finland, Imperial College, London med flere.
![og belastninger på offshorestrukturer] samt Yerevan Physics Institute, Armenia [teoretisk fysikk, latticemodeller].](/docs-images/52/13669543/images/page_3.jpg "Securety engineering, forskningsamarbeid med Columbia University, New York, University of Rovaniemi, Finland, Imperial")
4 Om meg Dr. grad i matematikk (ikke-lineære dynamiske systemer). Førsteamanuensis (associate professor) ved IU. Forskning på dynamiske systemer, samarbeider med StatoilHydro, Murmansk State Technical University, Russland [vibrasjoner og belastninger på offshorestrukturer] samt Yerevan Physics Institute, Armenia [teoretisk fysikk, latticemodeller]. Securety engineering, forskningsamarbeid med Columbia University, New York, University of Rovaniemi, Finland, Imperial College, London med flere.
![og belastninger på offshorestrukturer] samt Yerevan Physics Institute, Armenia [teoretisk fysikk, latticemodeller].](/docs-images/52/13669543/images/page_4.jpg "Securety engineering, forskningsamarbeid med Columbia University, New York, University of Rovaniemi, Finland, Imperial")
5 Om meg Dr. grad i matematikk (ikke-lineære dynamiske systemer). Førsteamanuensis (associate professor) ved IU. Forskning på dynamiske systemer, samarbeider med StatoilHydro, Murmansk State Technical University, Russland [vibrasjoner og belastninger på offshorestrukturer] samt Yerevan Physics Institute, Armenia [teoretisk fysikk, latticemodeller]. Securety engineering, forskningsamarbeid med Columbia University, New York, University of Rovaniemi, Finland, Imperial College, London med flere.
![og belastninger på offshorestrukturer] samt Yerevan Physics Institute, Armenia [teoretisk fysikk, latticemodeller].](/docs-images/52/13669543/images/page_5.jpg "Securety engineering, forskningsamarbeid med Columbia University, New York, University of Rovaniemi, Finland, Imperial")
6 Om meg Dr. grad i matematikk (ikke-lineære dynamiske systemer). Førsteamanuensis (associate professor) ved IU. Forskning på dynamiske systemer, samarbeider med StatoilHydro, Murmansk State Technical University, Russland [vibrasjoner og belastninger på offshorestrukturer] samt Yerevan Physics Institute, Armenia [teoretisk fysikk, latticemodeller]. Securety engineering, forskningsamarbeid med Columbia University, New York, University of Rovaniemi, Finland, Imperial College, London med flere.
![og belastninger på offshorestrukturer] samt Yerevan Physics Institute, Armenia [teoretisk fysikk, latticemodeller].](/docs-images/52/13669543/images/page_6.jpg "Securety engineering, forskningsamarbeid med Columbia University, New York, University of Rovaniemi, Finland, Imperial")
7 Om meg forts. Har undervist en rekke matematikkurs og datakurs ved IU og UiO. Har veiledet både bachelor, master, cand scient og dr studenter. Innenfor computing er jeg intressert i parallellprogrammering/clustere. De siste årene har jeg stort sett undervist på mastergraden vi har på IU i Nettverk- og systemadministrasjon. Jeg treffes på mitt kontor (ikke for tidlig om morgenen) eller på , ikke på mobiltelefon.
8 Om meg forts. Har undervist en rekke matematikkurs og datakurs ved IU og UiO. Har veiledet både bachelor, master, cand scient og dr studenter. Innenfor computing er jeg intressert i parallellprogrammering/clustere. De siste årene har jeg stort sett undervist på mastergraden vi har på IU i Nettverk- og systemadministrasjon. Jeg treffes på mitt kontor (ikke for tidlig om morgenen) eller på , ikke på mobiltelefon.
9 Om meg forts. Har undervist en rekke matematikkurs og datakurs ved IU og UiO. Har veiledet både bachelor, master, cand scient og dr studenter. Innenfor computing er jeg intressert i parallellprogrammering/clustere. De siste årene har jeg stort sett undervist på mastergraden vi har på IU i Nettverk- og systemadministrasjon. Jeg treffes på mitt kontor (ikke for tidlig om morgenen) eller på , ikke på mobiltelefon.
10 Om meg forts. Har undervist en rekke matematikkurs og datakurs ved IU og UiO. Har veiledet både bachelor, master, cand scient og dr studenter. Innenfor computing er jeg intressert i parallellprogrammering/clustere. De siste årene har jeg stort sett undervist på mastergraden vi har på IU i Nettverk- og systemadministrasjon. Jeg treffes på mitt kontor (ikke for tidlig om morgenen) eller på , ikke på mobiltelefon.
11 Om meg forts. Har undervist en rekke matematikkurs og datakurs ved IU og UiO. Har veiledet både bachelor, master, cand scient og dr studenter. Innenfor computing er jeg intressert i parallellprogrammering/clustere. De siste årene har jeg stort sett undervist på mastergraden vi har på IU i Nettverk- og systemadministrasjon. Jeg treffes på mitt kontor (ikke for tidlig om morgenen) eller på , ikke på mobiltelefon.
12 Forelesninger og annet Forelesninger: Mandager og fredager i Auditorium 4, PH322. Mobiltelefoner slås av eller settes på stille modus i under forelesningene. Øvingstimer: Tirsdager og onsdager i PH422 og PH461. Det er ikke øvingstimer første uke, altså
13 Forelesninger og annet Forelesninger: Mandager og fredager i Auditorium 4, PH322. Mobiltelefoner slås av eller settes på stille modus i under forelesningene. Øvingstimer: Tirsdager og onsdager i PH422 og PH461. Det er ikke øvingstimer første uke, altså
14 Forelesninger og annet Forelesninger: Mandager og fredager i Auditorium 4, PH322. Mobiltelefoner slås av eller settes på stille modus i under forelesningene. Øvingstimer: Tirsdager og onsdager i PH422 og PH461. Det er ikke øvingstimer første uke, altså
15 Forelesninger og annet Forelesninger: Mandager og fredager i Auditorium 4, PH322. Mobiltelefoner slås av eller settes på stille modus i under forelesningene. Øvingstimer: Tirsdager og onsdager i PH422 og PH461. Det er ikke øvingstimer første uke, altså
16 Addresser Forelesninger ved Tore M. Jonassen Telefon: (kontor) Kursets webside: Ekstra kursmatriell vil bli lagt ut på websiden. Merk: Jeg bruker ikke ClassFronter. Elektronisk materiell vil være nedlastbart fra kursets webside på bluemaster.iu.hio.no
17 Addresser Forelesninger ved Tore M. Jonassen Telefon: (kontor) Kursets webside: Ekstra kursmatriell vil bli lagt ut på websiden. Merk: Jeg bruker ikke ClassFronter. Elektronisk materiell vil være nedlastbart fra kursets webside på bluemaster.iu.hio.no
18 Addresser Forelesninger ved Tore M. Jonassen Telefon: (kontor) Kursets webside: Ekstra kursmatriell vil bli lagt ut på websiden. Merk: Jeg bruker ikke ClassFronter. Elektronisk materiell vil være nedlastbart fra kursets webside på bluemaster.iu.hio.no
19 Addresser Forelesninger ved Tore M. Jonassen Telefon: (kontor) Kursets webside: Ekstra kursmatriell vil bli lagt ut på websiden. Merk: Jeg bruker ikke ClassFronter. Elektronisk materiell vil være nedlastbart fra kursets webside på bluemaster.iu.hio.no
20 Litteratur Hovedbok: M. Morris Mano and Charles R. Kime: Logic and Computer Design Fundamentals. Fourth Edition, 2008, Pearson Prentice Hall, ISBN X. ISBN-nummeret har er til hardcover utgaven. Annet 1: Tore M. Jonassen: Assemblerprogrammering HiO Annet 2: HowTo om enkel C programmering. Annet 3: HowTo om inline assembler i C.
21 Litteratur Hovedbok: M. Morris Mano and Charles R. Kime: Logic and Computer Design Fundamentals. Fourth Edition, 2008, Pearson Prentice Hall, ISBN X. ISBN-nummeret har er til hardcover utgaven. Annet 1: Tore M. Jonassen: Assemblerprogrammering HiO Annet 2: HowTo om enkel C programmering. Annet 3: HowTo om inline assembler i C.
22 Litteratur Hovedbok: M. Morris Mano and Charles R. Kime: Logic and Computer Design Fundamentals. Fourth Edition, 2008, Pearson Prentice Hall, ISBN X. ISBN-nummeret har er til hardcover utgaven. Annet 1: Tore M. Jonassen: Assemblerprogrammering HiO Annet 2: HowTo om enkel C programmering. Annet 3: HowTo om inline assembler i C.
23 Litteratur Hovedbok: M. Morris Mano and Charles R. Kime: Logic and Computer Design Fundamentals. Fourth Edition, 2008, Pearson Prentice Hall, ISBN X. ISBN-nummeret har er til hardcover utgaven. Annet 1: Tore M. Jonassen: Assemblerprogrammering HiO Annet 2: HowTo om enkel C programmering. Annet 3: HowTo om inline assembler i C.
24 Studentarbeid og eksamen En individuell oppgave i Boolesk algebra og behandling av binære data, samt konstruksjon av kombinatoriske og sekvensielle kretser. En individuell programmeringsoppgave med inline assembler i C. Begge disse oppgavene må være godkjent for å kunne ta eksamen. Fem timer skriftelig eksamen under tilsyn. Alle hjelpemidler tillatt. Vanlig karakterer A E for bestått, F ikke bestått. Merk: Individuelle oppgaver er individuelle, og gruppearbeid på disse tillates ikke.
25 Studentarbeid og eksamen En individuell oppgave i Boolesk algebra og behandling av binære data, samt konstruksjon av kombinatoriske og sekvensielle kretser. En individuell programmeringsoppgave med inline assembler i C. Begge disse oppgavene må være godkjent for å kunne ta eksamen. Fem timer skriftelig eksamen under tilsyn. Alle hjelpemidler tillatt. Vanlig karakterer A E for bestått, F ikke bestått. Merk: Individuelle oppgaver er individuelle, og gruppearbeid på disse tillates ikke.
26 Studentarbeid og eksamen En individuell oppgave i Boolesk algebra og behandling av binære data, samt konstruksjon av kombinatoriske og sekvensielle kretser. En individuell programmeringsoppgave med inline assembler i C. Begge disse oppgavene må være godkjent for å kunne ta eksamen. Fem timer skriftelig eksamen under tilsyn. Alle hjelpemidler tillatt. Vanlig karakterer A E for bestått, F ikke bestått. Merk: Individuelle oppgaver er individuelle, og gruppearbeid på disse tillates ikke.
27 Studentarbeid og eksamen En individuell oppgave i Boolesk algebra og behandling av binære data, samt konstruksjon av kombinatoriske og sekvensielle kretser. En individuell programmeringsoppgave med inline assembler i C. Begge disse oppgavene må være godkjent for å kunne ta eksamen. Fem timer skriftelig eksamen under tilsyn. Alle hjelpemidler tillatt. Vanlig karakterer A E for bestått, F ikke bestått. Merk: Individuelle oppgaver er individuelle, og gruppearbeid på disse tillates ikke.
28 Studentarbeid og eksamen En individuell oppgave i Boolesk algebra og behandling av binære data, samt konstruksjon av kombinatoriske og sekvensielle kretser. En individuell programmeringsoppgave med inline assembler i C. Begge disse oppgavene må være godkjent for å kunne ta eksamen. Fem timer skriftelig eksamen under tilsyn. Alle hjelpemidler tillatt. Vanlig karakterer A E for bestått, F ikke bestått. Merk: Individuelle oppgaver er individuelle, og gruppearbeid på disse tillates ikke.
29 Øvinger Jeg skal prøve å få en (to) studentassistent(er) til disse timene. På øvingene skal det jobbes med oppgaver, som gis hver uke. Disse hentes stort sett fra læreboken. Oppgavene vil bli gitt på forelesningen mandager, samt at disse blir lagt ut på kursets webside. Litt ut i semesteret blir det noen programmeringsoppgaver med inline assembler.
30 Øvinger Jeg skal prøve å få en (to) studentassistent(er) til disse timene. På øvingene skal det jobbes med oppgaver, som gis hver uke. Disse hentes stort sett fra læreboken. Oppgavene vil bli gitt på forelesningen mandager, samt at disse blir lagt ut på kursets webside. Litt ut i semesteret blir det noen programmeringsoppgaver med inline assembler.
31 Øvinger Jeg skal prøve å få en (to) studentassistent(er) til disse timene. På øvingene skal det jobbes med oppgaver, som gis hver uke. Disse hentes stort sett fra læreboken. Oppgavene vil bli gitt på forelesningen mandager, samt at disse blir lagt ut på kursets webside. Litt ut i semesteret blir det noen programmeringsoppgaver med inline assembler.
32 Pensum mm Læreboken, kapittel 1 11 og noe fra 13. Noen seksjoner i noen av kapitlene ikke er med. Detaljer om dette kommer i løpet av uken. Noe tilleggsmatriell om C programmering og inline assembler. Litt om assemblerprogrammering, dette kompendiet foreligger som en PDF-fil. Merk: Jeg kommer stort sett til å bruke white-board (tavle) på forelesningene. Forelesningsnotater vil derfor ikke foreligge på elektronisk form. Forelesningsplan vil bli gitt på fredag 9. januar. Fravik fra denne kan naturligvis forekomme.
33 Pensum mm Læreboken, kapittel 1 11 og noe fra 13. Noen seksjoner i noen av kapitlene ikke er med. Detaljer om dette kommer i løpet av uken. Noe tilleggsmatriell om C programmering og inline assembler. Litt om assemblerprogrammering, dette kompendiet foreligger som en PDF-fil. Merk: Jeg kommer stort sett til å bruke white-board (tavle) på forelesningene. Forelesningsnotater vil derfor ikke foreligge på elektronisk form. Forelesningsplan vil bli gitt på fredag 9. januar. Fravik fra denne kan naturligvis forekomme.
34 Pensum mm Læreboken, kapittel 1 11 og noe fra 13. Noen seksjoner i noen av kapitlene ikke er med. Detaljer om dette kommer i løpet av uken. Noe tilleggsmatriell om C programmering og inline assembler. Litt om assemblerprogrammering, dette kompendiet foreligger som en PDF-fil. Merk: Jeg kommer stort sett til å bruke white-board (tavle) på forelesningene. Forelesningsnotater vil derfor ikke foreligge på elektronisk form. Forelesningsplan vil bli gitt på fredag 9. januar. Fravik fra denne kan naturligvis forekomme.
35 Pensum mm Læreboken, kapittel 1 11 og noe fra 13. Noen seksjoner i noen av kapitlene ikke er med. Detaljer om dette kommer i løpet av uken. Noe tilleggsmatriell om C programmering og inline assembler. Litt om assemblerprogrammering, dette kompendiet foreligger som en PDF-fil. Merk: Jeg kommer stort sett til å bruke white-board (tavle) på forelesningene. Forelesningsnotater vil derfor ikke foreligge på elektronisk form. Forelesningsplan vil bli gitt på fredag 9. januar. Fravik fra denne kan naturligvis forekomme.
36 Pensum mm Læreboken, kapittel 1 11 og noe fra 13. Noen seksjoner i noen av kapitlene ikke er med. Detaljer om dette kommer i løpet av uken. Noe tilleggsmatriell om C programmering og inline assembler. Litt om assemblerprogrammering, dette kompendiet foreligger som en PDF-fil. Merk: Jeg kommer stort sett til å bruke white-board (tavle) på forelesningene. Forelesningsnotater vil derfor ikke foreligge på elektronisk form. Forelesningsplan vil bli gitt på fredag 9. januar. Fravik fra denne kan naturligvis forekomme.
37 Om innholdet I Representasjon av digital informasjon: Tallsystemer, BCD og ASCII koder. Kombinatoriske logiske kretser: Logiske porter, Boolesk algebra, standardformer, Karnoughdiagrammer. Design av kombinatoriske kretser: Designmetode og eksempler. Aritmetiske funksjoner og kretser: Addisjon og subtraksjon. 2-er komplement representasjon av binæe tall. Sekvensielle kretser: Vipper, analyse av sekvensielle kretser, tilstandstabeller, tilstandsgiagrammer, design av sekvensielle kretser, metode og eksempler.
38 Om innholdet I Representasjon av digital informasjon: Tallsystemer, BCD og ASCII koder. Kombinatoriske logiske kretser: Logiske porter, Boolesk algebra, standardformer, Karnoughdiagrammer. Design av kombinatoriske kretser: Designmetode og eksempler. Aritmetiske funksjoner og kretser: Addisjon og subtraksjon. 2-er komplement representasjon av binæe tall. Sekvensielle kretser: Vipper, analyse av sekvensielle kretser, tilstandstabeller, tilstandsgiagrammer, design av sekvensielle kretser, metode og eksempler.
39 Om innholdet I Representasjon av digital informasjon: Tallsystemer, BCD og ASCII koder. Kombinatoriske logiske kretser: Logiske porter, Boolesk algebra, standardformer, Karnoughdiagrammer. Design av kombinatoriske kretser: Designmetode og eksempler. Aritmetiske funksjoner og kretser: Addisjon og subtraksjon. 2-er komplement representasjon av binæe tall. Sekvensielle kretser: Vipper, analyse av sekvensielle kretser, tilstandstabeller, tilstandsgiagrammer, design av sekvensielle kretser, metode og eksempler.
40 Om innholdet I Representasjon av digital informasjon: Tallsystemer, BCD og ASCII koder. Kombinatoriske logiske kretser: Logiske porter, Boolesk algebra, standardformer, Karnoughdiagrammer. Design av kombinatoriske kretser: Designmetode og eksempler. Aritmetiske funksjoner og kretser: Addisjon og subtraksjon. 2-er komplement representasjon av binæe tall. Sekvensielle kretser: Vipper, analyse av sekvensielle kretser, tilstandstabeller, tilstandsgiagrammer, design av sekvensielle kretser, metode og eksempler.
41 Om innholdet I Representasjon av digital informasjon: Tallsystemer, BCD og ASCII koder. Kombinatoriske logiske kretser: Logiske porter, Boolesk algebra, standardformer, Karnoughdiagrammer. Design av kombinatoriske kretser: Designmetode og eksempler. Aritmetiske funksjoner og kretser: Addisjon og subtraksjon. 2-er komplement representasjon av binæe tall. Sekvensielle kretser: Vipper, analyse av sekvensielle kretser, tilstandstabeller, tilstandsgiagrammer, design av sekvensielle kretser, metode og eksempler.
42 Om innholdet II Timing og synkronisering: Timingdigrammer, vippetiming. Registere og mikroperasjoner: Registeroverføring, aritmetiske operasjoner, logiske operasjoner, shift operasjoner, tellere. Minne (RAM): Generell oppbygging, egenskaper, typer av RAM. Datapaths, ALU, kontrollenhet: Konstruksjon og oppbygging av hoveddelene i en forenklet CPU. Om instruksjoner: Operandtyper, adresseringstyper, generelt om instruksjoner (CPU uavhengig).
43 Om innholdet II Timing og synkronisering: Timingdigrammer, vippetiming. Registere og mikroperasjoner: Registeroverføring, aritmetiske operasjoner, logiske operasjoner, shift operasjoner, tellere. Minne (RAM): Generell oppbygging, egenskaper, typer av RAM. Datapaths, ALU, kontrollenhet: Konstruksjon og oppbygging av hoveddelene i en forenklet CPU. Om instruksjoner: Operandtyper, adresseringstyper, generelt om instruksjoner (CPU uavhengig).
44 Om innholdet II Timing og synkronisering: Timingdigrammer, vippetiming. Registere og mikroperasjoner: Registeroverføring, aritmetiske operasjoner, logiske operasjoner, shift operasjoner, tellere. Minne (RAM): Generell oppbygging, egenskaper, typer av RAM. Datapaths, ALU, kontrollenhet: Konstruksjon og oppbygging av hoveddelene i en forenklet CPU. Om instruksjoner: Operandtyper, adresseringstyper, generelt om instruksjoner (CPU uavhengig).
45 Om innholdet II Timing og synkronisering: Timingdigrammer, vippetiming. Registere og mikroperasjoner: Registeroverføring, aritmetiske operasjoner, logiske operasjoner, shift operasjoner, tellere. Minne (RAM): Generell oppbygging, egenskaper, typer av RAM. Datapaths, ALU, kontrollenhet: Konstruksjon og oppbygging av hoveddelene i en forenklet CPU. Om instruksjoner: Operandtyper, adresseringstyper, generelt om instruksjoner (CPU uavhengig).
46 Om innholdet II Timing og synkronisering: Timingdigrammer, vippetiming. Registere og mikroperasjoner: Registeroverføring, aritmetiske operasjoner, logiske operasjoner, shift operasjoner, tellere. Minne (RAM): Generell oppbygging, egenskaper, typer av RAM. Datapaths, ALU, kontrollenhet: Konstruksjon og oppbygging av hoveddelene i en forenklet CPU. Om instruksjoner: Operandtyper, adresseringstyper, generelt om instruksjoner (CPU uavhengig).
47 Om innholdet III Instruksjoner på x86 CPU og assembelerprogrammering: x86 registere, x86 instruksjoner, adresseringsmodeller. Enkel C programmering, inline assembler: Kompilering og kjøring av programmer. Gcc kompilatoren, hvordan generere assemblerkode fra C kode. RISC og CISC prosessorer: SPARC, Motorola og x86 CPUer. Litt mer om minne og minnemodeller: Cache minne og virtuelt minne.
48 Om innholdet III Instruksjoner på x86 CPU og assembelerprogrammering: x86 registere, x86 instruksjoner, adresseringsmodeller. Enkel C programmering, inline assembler: Kompilering og kjøring av programmer. Gcc kompilatoren, hvordan generere assemblerkode fra C kode. RISC og CISC prosessorer: SPARC, Motorola og x86 CPUer. Litt mer om minne og minnemodeller: Cache minne og virtuelt minne.
49 Om innholdet III Instruksjoner på x86 CPU og assembelerprogrammering: x86 registere, x86 instruksjoner, adresseringsmodeller. Enkel C programmering, inline assembler: Kompilering og kjøring av programmer. Gcc kompilatoren, hvordan generere assemblerkode fra C kode. RISC og CISC prosessorer: SPARC, Motorola og x86 CPUer. Litt mer om minne og minnemodeller: Cache minne og virtuelt minne.
50 Om innholdet III Instruksjoner på x86 CPU og assembelerprogrammering: x86 registere, x86 instruksjoner, adresseringsmodeller. Enkel C programmering, inline assembler: Kompilering og kjøring av programmer. Gcc kompilatoren, hvordan generere assemblerkode fra C kode. RISC og CISC prosessorer: SPARC, Motorola og x86 CPUer. Litt mer om minne og minnemodeller: Cache minne og virtuelt minne.
51 Slutt Noen spørsmål? Noen kommentarer? PDF-slidene er produsert i L A T E X i pakken Beamer, samt programmet dvipdf på en Linuxboks (med OpenSuSE 11.1, 64 bits). The END
52 Slutt Noen spørsmål? Noen kommentarer? PDF-slidene er produsert i L A T E X i pakken Beamer, samt programmet dvipdf på en Linuxboks (med OpenSuSE 11.1, 64 bits). The END
ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur
ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur Forelesning 6: Mer om kombinatoriske kretser Aritmetikk Sekvensiell logikk Desta H. Hagos / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied
Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form
Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning 9: Instruksjonsettarkitektur 3 Knut H. Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken [email protected] Rom 1033, Niels Henrik Abels hus
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken [email protected] Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Matematisk institutt Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: [email protected] Arbeider
Den siste dagen. Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen
Den siste dagen Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Veien videre... Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum Læreboken til og med kapittel 7, kompendiet, forelesningene
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart forelesning 2 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart forelesning 2 Program for teknostart Torsdag 15. aug 10:15-11:00 Velkomst Informasjon om
En oppsummering (og litt som står igjen)
En oppsummering (og litt som står igjen) Pensumoversikt Hovedtanker i kurset Selvmodifiserende kode Overflyt Eksamen En oppsummering Oppsummering Pensum læreboken til og med kapittel 7 forelesningene de
Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering
Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines
Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken [email protected] Rom 1033, Niels Henrik Abels hus
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken [email protected] Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Forelesere Knut Mørken og Martin Reimers, Matematisk institutt, 10. etg i Niels Henrik Abels hus Arbeider med
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte
Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Oppbygging av flip-flop er og latcher Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Velkommen. Velkommen til INF2270. Datamaskinarkitektur. Motto: Datamaskinen på tvers
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari ([email protected]) fra Studielaben, men opprinnelig fra Nanoelektronikk. Dag Langmyhr
Forelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
Dagens tema. Rask-maskinen. Rasko-kode Raskas-kode. Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner
Dagens tema Dagens tema Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Rasko-kode Raskas-kode Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Kompilator rusc
En overikt. Dagens tema. Datamaskinenes historie. Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner. Rasko-kode.
Dagens tema Dagens tema Dagens tema En overikt RusC-program x = x+1; ADD R1,R2,R1 Raskas-kode Rask-maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner Kompilator rusc raskas Rasko-kode 401020000000001...
INF2270 Datamaskinarkitektur
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari ([email protected]) fra Studielaben, men opprinnelig fra Nanoelektronikk. Dag Langmyhr
INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.
Seksjon 1 INF2270-V16 Forside Eksamen INF2270 Dato 1. juni 2016 Tid 14.30-18.30 Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt. Dette oppgavesettet består av 14 oppgaver som kan løses
Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN
Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 27. November 2012 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 12:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende
Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte
Velkommen til MAT1030!
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 1: Algoritmer, pseudokoder, kontrollstrukturer Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Velkommen til MAT1030! 13. januar 2009 (Sist oppdatert:
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 1: Algoritmer, pseudokoder, kontrollstrukturer Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 13. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-14 16:44) Velkommen
INF2270 Datamaskinarkitektur
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Datamaskinen på tvers Forelesere Forelesere Omid Mirmotahari ([email protected]) fra Studielaben, men opprinnelig fra gruppen for Nanoelektronikk.
Oppstarten ved IT-studiene høsten Bachelor informasjonssystemer
Oppstarten ved IT-studiene høsten 2016. Bachelor informasjonssystemer UKE 33 TIRSDAG 16.08. 11.30 13.00 Registrering og faddertildeling. Rom D1-055/56. 13.00 14.00 Åpningsseremoni og åpningsshow med Aksel
Introduksjon til kurset og dets innhold
til kurset og dets innhold Lars Vidar Magnusson September 4, 2011 Oversikt Forelesninger Kursets fagsider Øvingstimer Kunnskap Ferdigheter 1 Forelesninger Kursets fagsider Øvingstimer Kunnskap Ferdigheter
Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
INF2270 Datamaskinarkitektur
Velkommen Velkommen til INF2270 Datamaskinarkitektur Motto: Hvordan bygger man en datamaskin? Dagen i dag Første time Introduksjon til kurset Hva handler kurset om? Forelesere Pensum Kursopplegg I pausen
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Instruksjonsettarkitektur 2 Knut Nygård / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University
Velkommen til INF2100 Jeg er Dag Langmyhr
Velkommen til Jeg er Dag Langmyhr ([email protected]). Bakgrunn for I INF1000 20 har dere lært å rammere, men bare små rammer (< 1000 linjer). Hensikten med er å gi mer rammeringstrening Dagens tema: Hva
INF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
UNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: Fredag 3. desember Tid for eksamen: kl. 14:30-18:30 (4 timer). Oppgavesettet er på side(r) 7 sider
VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100 1 Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk Kontor nr. 155 i Forskningsparken I (flytter snart til 10. etg. i Abels hus) Email: [email protected] Arbeider med numerisk
TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
EKSAMEN (Del 1, høsten 2015)
EKSAMEN (Del 1, høsten 2015) Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 02.12.2015 Eksamenstid: kl 0900 til kl 1200 Hjelpemidler: Faglærer: to A4-ark (fire sider) med egne notater Robert Roppestad "ikke-kommuniserende"
FYS2140 - Kvantefysikk. Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, [email protected]
FYS2140 - Kvantefysikk Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, [email protected] Plan for dagen Oppmøteliste husk å signere! Praktisk informasjon om FYS2140. Hvordan overleve Kvantefysikk. Fysikk anno 1900.
Last ned Oppgaveløsninger til Lindstrøm og Hvebergs Flervariabel analyse med lineær algebra - Øyvind Ryan. Last ned
Last ned Oppgaveløsninger til Lindstrøm og Hvebergs Flervariabel analyse med lineær algebra - Øyvind Ryan Last ned Forfatter: Øyvind Ryan ISBN: 9788205481572 Antall sider: 285 Format: PDF Filstørrelse:39.76
Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)
2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2
Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105. Knut Mørken Rom Ø368, Fysikkbygget
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105 Knut Mørken [email protected] Rom Ø368, Fysikkbygget Lærere Knut Mørken og Martin Reimers, Matematisk institutt Arbeider med beregningsorientert matematikk. En anvendelse
Datamaskinens oppbygning
Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus
TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 13. juni 2013 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF2270 Datamaskinarkitektur
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100
VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 Foreleser Knut Mørken, Institutt for informatikk, CMA Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: [email protected] Arbeider med numerisk analyse og representasjon av geometri.
TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
1. del av Del - EKSAMEN
1. del av Del - EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 27. November 2012 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 12:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.
Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte
Bakgrunnen for INF2100. Velkommen til INF2100. Prosjektet. Hva gjør en kompilator?
Kursopplegg Velkommen til INF2100 Bakgrunnen Bakgrunnen for INF2100 Jeg er Dag Langmyhr ([email protected]). Dagens tema: Hva går kurset ut på? Bakgrunn for kurset Hvordan gjennomføres kurset? Hvordan får
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data
TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs For BMAT, MTEL, MTENERG, MTING, MTIØT, MTMART og MTPROD Førsteamanuensis Roger Midtstraum Kontor: 206 i IT-bygget (Gløshaugen) Epost: [email protected] Tlf: 735
Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?
![Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?](/thumbs/91/107633004.jpg "Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?")
Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 1: INTRODUKSJON Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 19. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:35) Velkommen til INF1800! Introduksjon
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 3: Digital logic level 3 Nivå 0: Digtalekretsar Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart forelesning 2 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart forelesning 2 Program for teknostart Torsdag 15. aug 10:15-11:00 Velkomst Informasjon om
Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor
Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9
IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen
Emne: Datamaskinarkitektur Emnekode:lO 134A Faglig veileder: Lars Kristiansen
I Gruppe(r): I G høgskolen i oslo Emne: Datamaskinarkitektur Emnekode:lO 34A Faglig veileder: Lars Kristiansen Dato: Eksamenstid: 09.00-2.00 Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: ; forsiden):
TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:
1 TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 39 Digital representasjon, del 1 - Digital representasjon - Tekst og tall - positive, negative, komma? Alf Inge Wang [email protected] Bidragsytere
INF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)
INF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten) Respondenter Prosent Ny 0 0,0% Distribuert 18 47,4% Noen svar 0 0,0% Gjennomført 19 50,0% Frafalt 1 2,6% I alt 38 100,0% Er det første gang
INF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
Programmering (DAPE/ITPE 1400) Høgskolen i Oslo og Akershus Høst 2017 Henrik Lieng
Programmering (DAPE/ITPE 1400) Høgskolen i Oslo og Akershus Høst 2017 Henrik Lieng Forelesere og studentassistenter Emneansvarlig: Henrik Lieng Forelesere: Henrik Lieng, Suraj Shrestha Studentassistenter:
INF1400. Kombinatorisk Logikk
INF1400 Kombinatorisk Logikk Hva lærte vi forrige uke? www.socrative.com Student login Omid Mirmotahari 1 Læringsutbytte Kunnskapsmål: Kunnskap om hvordan addisjon og subtraksjon for binære tall gjøres
Institiutt for informatikk og e-læring, NTNU Kontrollenheten Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP
Geir Ove Rosvold 4. januar 2016 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på kontrollenheten. s funksjon diskuteres, og vi ser på de to måtene en kontrollenhet kan bygges
Systemutvikling. Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017
Systemutvikling Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017 Dagens plan Introduksjon Emnets oppbygging Praktisk om ukesoppgaver og obligatoriske oppgaver Gjennomgang av ukesoppgaver Registrering
TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor
Velkommen til. IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018
Velkommen til IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018 Idag: 1. time: Om IN1010 2. time (+ i morgen og neste uke): Om Java og objekter i Java 1 Stein Gjessing, Siri Jensen og Dag Langmyhr Universitetet
Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema
Forhistorien Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer. Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Charles Babbage Midt på 1800-tallet
Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin?
Dagens tema Datamaskinenes historie Når, hvor og hvorfor ble de første datamaskiner laget? Hvordan har utviklingen gått? Hva inneholder en datamaskin? Intel-prosessoren Enkel assemblerprogrammering Dag
Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering
Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om
Velkommen til INF1060. Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon
Velkommen til INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon 1 Forelesere Pål Halvorsen ([email protected]) Nettverk og Distribuerte systemer (ND) (ved Simula) Tor Skeie ([email protected])
Kapittel 4: Microarchitecture level
1 Kapittel 4: Microarchitecture level 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kva er og Kva gjer Realisera Instruction Level Architecture (ISA) 4 Nivå 2: Instruksjonssetarkitektur (ISA) Instruksjonssettark.
En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:
2 Dagens temaer Dagens 4 Sekvensiell temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Design Flip-flop er av sekvensielle kretser Tellere Tilstandsdiagram og registre Sekvensiell Hvis
Høgskoleni østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITD13012 Datateknikk (deleksamen 1, høstsemesteret) Dato: Eksamenstid: kl til kl.
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: Emne: ITD13012 Datateknikk (deleksamen 1, høstsemesteret) Dato: 02.12.2015 Eksamenstid: kl. 0900 til kl. 1200 Hjelpemidler: Faglærer: to A4-ark (fire sider) med egne
MIN STUDIEHVERDAG. Denne oppgaven skal gi dere en oversikt over viktige datoer og tidsfrister i de to kursene: Bedriften og Markedsføringsledelse.
MIN STUDIEHVERDAG Som student på BI er det du som har ansvaret for å få en oversikt over pensum, frister og viktige datoer. Vi kommer til å hjelpe deg på veien men du har friheten til å disponere tiden
TMA4100 Matematikk 1 for MTFYMA høsten 2013
TMA4100 Matematikk 1 for MTFYMA høsten 2013 Faglærer: Professor Kristian Seip, Institutt for matematiske fag Emnets hjemmeside (felles for alle paralleller), hvor dere finner all informasjon om emnet,
EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Magnus Jahre (952 22 309) EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS