- Resultatstyring ved hjelp av pensjoner i ikke-børsnoterte selskaper -

Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI - Resultatstyring ved hjelp av pensjoner i ikke-børsnoterte selskaper - Eksamenskode og navn: GRA 19203 Endelig masteroppgave Innleveringsdato: 1.09.2010 Veileder: John Christian Langli Studiested: Handelshøyskolen BI i Oslo Studie: Master i regnskap og revisjon Masteroppgaven er en del av Master i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen BI. Skolen tar ikke ansvar for metoden, funnene eller konklusjonene som er presentert i oppgaven.

Forord Masteroppgaven er skrevet som en avsluttende del av masterstudiet i regnskap og revisjon (MRR) ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Arbeidet med masteroppgaven har vært givende på mange måter. Vi har tilegnet oss dybdekunnskap om lover og standarder for regnskapsføring av pensjoner, generelt om resultatstyring og spesielt på resultatstyring av pensjoner. Arbeidet har også gitt oss erfaring med å skrive et større vitenskapelig materiale, innhente og analysere informasjon fra årsregnskaper, samt hvordan og i hvilket omfang opplysninger om pensjoner blir framstilt i praksis blant ikke-børsnoterte selskaper. Vi ser fram til å bruke denne kunnskapen og disse erfaringene i vår videre karriere som revisorer. Vi vil rette en særlig stor takk til vår veileder John Christian Langli for interessante diskusjoner, konstruktive tilbakemeldinger, stort engasjement og ikke minst for at han har vært tilgjengelig for spørsmål gjennom hele oppgaveprosessen. Vi vil i tillegg benytte anledningen til å takke kredittopplysningsselskapet Experian AS, som bisto oss med direkte tilgang til årsrapporter for ikkebørsnoterte selskaper gjennom CreditInform. Uten deres hjelp ville denne oppgaven neppe vært mulig å gjennomføre på lik måte. Vi har i tidlig fase av arbeidet med oppgaven fått nyttige innspill fra vår kollega i PricewaterhouseCoopers AS, Sissel Krossøy. Vi vil derfor også takke Sissel for hennes bidrag. Oslo, 15. juni 2010 Side i

Sammendrag Temaet for masteroppgaven er resultatstyring ved hjelp av pensjoner i ikkebørsnoterte selskaper. Oppgavens problemstilling er I hvilken grad har NRS (V) Pensjonsforutsetninger vært måleffektiv for ikke-børsnoterte, norske aksje- og allmennaksjeselskaper? Forutsatt at det å benytte andre forutsetninger enn de som ble gitt i NRS (V) Pensjonsforutsetninger er en indikasjon på resultatstyring ved hjelp av pensjoner, hvilke underliggende motiver har selskapene for å gjøre dette? Innledningsvis i oppgaven redegjør vi for teorifundamentet vi trenger for å besvare problemstillingen. Teorifundamentet er splittet i to. Den første delen tar for seg regnskapsføring av pensjoner, herunder regnskapsføring av pensjoner på et generelt grunnlag, pensjonsordninger som vi har i Norge i dag, en dypere redegjørelse for de sentrale forutsetningene som er benyttet i oppgaven, regnskapsføring av estimatavvik og krav til noteopplysninger. I del to av teorifundamentet har vi gått igjennom relevante studier og teorier vedrørende resultatstyring. Vi har avsluttet med en nærmere gjennomgang av Finn Kinserdal sin doktorgradsavhandling om pensjoner, da dens konklusjoner er sentrale for vår problemstilling. Problemstillingen består av undersøkelsesspørsmål 1 og undersøkelsesspørsmål 2. I det første undersøkelsesspørsmålet har vi undersøkt om NRS (V) Pensjonsforutsetninger har vært måleffektiv. 117 ikke-børsnoterte, norske aksjeog allmennaksjeselskaper ble valgt ut, noe som tilsvarte cirka 2 prosent av vår totale utvalgsramme pr. 31.12.2006. For hvert av de utvalgte selskapene registrerte vi pensjonsforutsetningene diskonteringsrente, lønnsregulering, pensjonsregulering, G-regulering og avkastning på pensjonsmidler, som de hadde benyttet for årene 2006, 2007 og 2008. Ved å benytte Mann-Whitney sin test for forskjell i variabilitet, kunne vi konkludere med at veiledningen har vært måleffektiv for 2 av 5 forutsetninger. For de 3 resterende forutsetningene kunne vi ikke statistisk påvise at veiledningen hadde vært måleffektiv. I tillegg undersøkte vi om veiledningen ble fulgt uten avvik og eventuelt om avvikene varierte i like stor grad over eller under veiledningen. For undersøkelsen om veiledningen ble fulgt uten avvik, konkluderte vi statistisk med at veiledningen ikke ble fulgt. Allikevel så vi ved analyse av den deskriptive statistikken for testen, at et flertall Side ii

av selskapene fulgte veiledningen for brorparten av forutsetningene. Ved test av fordelingen av de selskapene som avvek fra veiledningen, fant vi en generell tendens til at selskapene med avvikende forutsetninger, avvek over veiledningen. Avslutningsvis observerte vi at andel selskaper som ikke opplyste om forutsetningene de benyttet, økte i perioden etter at veiledningen ble innført. Med bakgrunn i teorier om resultatstyring, ønsket vi i undersøkelsesspørsmål 2 å finne ut hvilke underliggende motiver selskaper som avvek fra veiledningen hadde. Ut fra dette utgangspunktet samlet vi inn informasjon fra et testutvalg av selskapene som avvek betydelig fra veiledningen i 2008. Informasjonen fra dette testutvalget ble så sammenlignet med tilsvarende informasjon innhentet fra et kontrollutvalg som besto av selskaper som ikke avvek fra veiledningen i samme periode. Totalt 31 selskaper inngikk i testutvalget og 26 i kontrollutvalget, der begge utvalgene ble tatt blant de 117 selskapene som inngikk i undersøkelsesspørsmål 1. Generelt fant vi ingen klare indikasjoner på motiver for resultatstyring blant selskapene i testutvalget. Det kontraktsrelaterte motivet og det kursrelaterte motivet var mest fremtredende. Vi observerte også at det var signifikant flere selskaper i testutvalget enn kontrollutvalget som enten direkte eller indirekte var heleid av et utenlandsk selskap. Dette er en interessant observasjon, selv om den ikke umiddelbart kan knyttes opp mot et motiv for resultatstyring. Videre valgte vi å foreta en nærmere casestudie på de selskapene i testutvalget hvor pensjonsforpliktelsen hadde størst regnskapmessig betydning. Casestudiet gikk ut på å se om det forelå en sammenheng mellom de forutsetningene som selskapene i første rekke hadde brukt i 2008, men også i 2007 og 2006, og de mest aktuelle teoretiske motivene for resultatstyring. Hos tre av de fire selskapene vi undersøkte, fant vi sammenhenger mellom de pensjonsforutsetningene selskapene hadde valgt i 2008, de regnskapsmessige effektene av disse valgene, og de mest fremtredende motivene for resultatstyring i selskapene. Side iii

Begrepsliste AFP CCGR EU EØS ftpensjl. G GRS IAS IFRS innskpensjl. LO NAS NHO NRS OTP-loven PwC rskl. SSB SPSS US GAAP Avtalefestet pensjon Centre for Corporate Governance Research Europeisk Union Europeisk Økonomisk Samarbeid Lov om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) Grunnbeløpet i Folketrygden God norsk regnskapsskikk International Accounting Standards International Financial Reporting Standards Lov om innskuddspensjon (innskuddspensjonsloven) Landsorganisasjonen i Norge Norsk aktuarstandard for beregning av pensjonsforpliktelser Næringslivets Hovedorganisasjon Norsk Regnskapsstandard Lov om obligatorisk tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) PricewaterhouseCoopers AS Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) Statistisk Sentralbyrå Statistical Product and Service Solutions United States Generally Accepted Accounting Principles Side iv

Innholdsfortegnelse FORORD... I SAMMENDRAG... II BEGREPSLISTE... IV INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 FIGURLISTE... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 OPPGAVENS RELEVANS... 4 1.2 PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING... 5 1.3 METODE OG DATA... 6 1.4 DISPOSISJON... 7 2. TEORIFUNDAMENT... 8 2.1 REGNSKAPSFØRING AV PENSJONER... 8 2.1.1 Pensjonsordninger... 9 2.1.2 Forutsetninger... 12 2.1.2.1 Diskonteringsrente... 14 2.1.2.2 Framtidig lønnsvekst... 15 2.1.2.3 Pensjonsregulering... 16 2.1.2.4 Avkastning på pensjonsmidler... 17 2.1.2.5 G-regulering... 18 2.1.2.6 Andre demografiske forutsetninger... 19 2.1.3 Regnskapsføring av estimatavvik... 20 2.1.4 Opplysninger i noter... 20 2.2 AKTUARENS ANSVAR OG ROLLE VED BEREGNING AV PENSJONER... 21 2.3 RESULTATSTYRING... 22 2.3.1 Mulighet for resultatstyring... 22 2.3.2 Motivasjon for resultatstyring... 24 2.4 DOKTORGRADSAVHANDLING KINSERDAL... 26 3. UNDERSØKELSESSPØRSMÅL 1... 27 3.1 PRESENTASJON AV UNDERSØKELSESSPØRSMÅL OG POPULASJON... 27 3.2 HYPOTESER... 28 3.3 UTVALGSMETODE OG UTVALGSSTØRRELSE... 29 3.4 DATAGRUNNLAG... 30 3.5 PRAKTISK UTVELGELSE, REGISTRERING AV DATA OG DESKRIPTIV STATISTIKK... 30 3.6 VALG AV STATISTISK METODE... 33 3.6.1 Parametrisk eller ikke-parametrisk metode... 33 Side 1

3.6.2 Argumentasjon for Mann-Whitney-testen... 35 3.7 RESULTATER FRA ANALYSE OG VURDERING AV FUNN... 36 3.7.1 Mann-Whitney sin test... 36 3.7.1.1 Diskonteringsrente... 37 3.7.1.2 Lønnsregulering... 37 3.7.1.3 Pensjonsregulering... 38 3.7.1.4 G-regulering... 38 3.7.1.5 Avkastning på pensjonsmidler... 39 3.7.2 T-testen og Wilcoxon sin tegnragnstest... 39 3.7.3 Binomialtesten for forskjell i variabilitet... 43 3.7.4 Generelle observasjoner... 44 3.8 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON... 45 4. UNDERSØKELSESSPØRSMÅL 2... 47 4.1 PRESENTASJON AV UNDERSØKELSESSPØRSMÅL OG POPULASJON... 47 4.2 UTVALGSMETODE OG UTVALGSSTØRRELSE... 48 4.3 PRAKTISK GJENNOMFØRING... 49 4.4 RESULTATER OG VURDERING AV FUNN... 51 4.4.1 Deskriptiv statistikk og binomialtest... 51 4.4.2 Casestudie... 54 4.4.2.1 Mulige motiver for resultatstyring og metode for regnskapsføring av estimatavvik. 54 4.4.2.2 Sammenheng mellom valgte pensjonsforutsetninger og motiver for resultatstyring. 56 4.5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON... 58 5. AVSLUTTENDE KOMMENTARER... 60 5.1 KRITIKK TIL OPPGAVEN OG BEGRENSNINGER... 60 5.2 FORSLAG TIL FORBEDRINGER AV NRS (V) PENSJONSFORUTSETNINGER... 61 LITTERATURLISTE... 63 VEDLEGGSLISTE... 70 Vedlegg 1 Deskriptiv statistikk uttrekk CCGR... 70 Vedlegg 2 Grunnlagsdata SPSS... 71 Vedlegg 3 Deskriptiv statistikk forutsetninger... 80 Vedlegg 4 Plot for normalfordeling og tabell for Kolmogorov-Smirnov sin test... 82 Vedlegg 5 Referat fra møte med Fred Wenstøp... 84 Vedlegg 6 Scatterplot for test av konstant varians... 85 Vedlegg 7 Mann-Whitney sin test for forskjell i variabilitet... 87 Vedlegg 8 T-testen for en stikkprøve... 89 Vedlegg 9 Wilcoxons tegnrangtest for en stikkprøve... 91 Vedlegg 10 Binomialtest undersøkelsesspørsmål 1... 94 Vedlegg 11 Registreringsskjema testutvalg... 95 Vedlegg 12 Analyse testutvalg... 98 Side 2

Vedlegg 13 Registreringsskjema kontrollutvalg... 99 Vedlegg 14 Analyse kontrollutvalg... 102 Vedlegg 15 Binomialtest undersøkelsesspørsmål 2... 103 Vedlegg 16 Forprosjekt... 104 Figurliste Figur 1: Pensjonsutbetaling fra Folketrygden og kollektiv ordning i forhold til lønn på pensjoneringstidspunktet... 10 Figur 2: Effekt på pensjonsforpliktelsen ved endring av forutsetninger... 13 Figur 3: Effekt på pensjonskostnaden ved endring av forutsetninger... 14 Figur 4: Sammenheng mellom markedsrente og lønnsvekst... 16 Figur 5: Populasjon, utvalgsramme og utvalg undersøkelsesspørsmål 1... 28 Figur 6 Deskriptiv statistikk utvalgte selskaper... 31 Figur 7 Deskriptiv statistikk forutsetninger... 32 Figur 8 Endring i varians og signifikans... 37 Figur 9 Resultater t-test... 40 Figur 10 Resultater Wilcoxons tegnragnstest... 41 Figur 11 Avvik fra veiledningen ved gitte intervaller... 42 Figur 12 Binomialtesten undersøkelsesspørsmål 1... 44 Figur 13 Prosent av utvalg som ikke har opplyst om pensjonsforutsetninger... 45 Figur 14: Populasjon, utvalgsramme og utvalg undersøkelsesspørsmål 2... 48 Figur 15 Binomialtesten undersøkelsesspørsmål 2... 54 Figur 16 Pensjonsforutsetninger og virkning på balanseført pensjonsforpliktelse 56 Side 3

1. Innledning 1.1 Oppgavens relevans I de siste årene har flere store regnskapsskandaler preget mediebildet. Omfanget av regnskapsskandalene har bidratt til å heve generell aktsomhet ovenfor økonomisk kriminalitet og resultatstyring. Regnskapsområdet pensjoner er et intrikat og spennende område. Pensjoner er intrikate blant annet fordi den tekniske beregningen av pensjonsforpliktelsen som regel er ukjent for selskapet selv. I tillegg blir beregningen foretatt av en ekstern part. Videre er grunnlaget i pensjonsberegningen gjenstand for skjønn fra selskapets ledelse og presentasjonen av pensjonene er vanskelig å forstå for den eksterne bruker av regnskapet. En liten endring i forutsetningene i den underliggende beregningen av pensjonene, vil som regel gi store utslag i balanseført pensjonsforpliktelse. I teorier om resultatstyring, er punktene ovenfor også blant de viktigste argumentene for at pensjoner spesielt er utsatt for resultatstyring. Det er kun utført noen få undersøkelser på resultatstyring ved hjelp av pensjoner i Norge. En av undersøkelsene som er utført er i doktorgradsavhandlingen Accounting for and valuations of pensions in Norway- Earnings management and wether analysts detects it skrevet av Kinserdal (2006). Doktorgradsavhandlingen påviste resultatstyring ved hjelp av pensjoner blant norske børsnoterte selskaper. Selskapene hadde her lagt til grunn pensjonsforutsetninger som gav lavere pensjonsforpliktelser enn hva de egentlig burde være. Resultatene fra doktorgradsavhandlingen fikk stor oppmerksomhet i media, næringslivet og fagmiljøer. I kjølvannet av avhandlingen ble Norsk RegnskapsStandard (NRS) (V) Pensjonsforutsetninger utgitt av Norsk Regnskapsstiftelse. Vi stiller oss spørsmålet om veiledningen har gitt den ønskede effekten ved å redusere spriket i pensjonsforutsetningene og begrenset mulighetene for resultatstyring ved hjelp av pensjoner. Når det gjelder oppgavens relevans sett ut fra et personlig perspektiv, er vi begge ansatt i revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) og har selv praktisk erfaring med revisjon av pensjoner. Vi har med det erfart at regnskapsføring av Side 4

pensjoner er et svært omfattende og komplekst område, der kun et fåtall personer i revisjonsbransjen har dybdekunnskaper. Dette er derfor en yppelig mulighet til å tilegne seg slike dybdekunnskaper, som vi vil få nytte av i videre karriere som revisorer. 1.2 Problemstilling og avgrensning Oppgaven har følgende problemstilling; I hvilken grad har NRS (V) Pensjonsforutsetninger vært måleffektiv for ikkebørsnoterte, norske aksje- og allmennaksjeselskaper? Forutsatt at det å benytte andre forutsetninger enn de som ble gitt i NRS (V) Pensjonsforutsetninger er en indikasjon på resultatstyring ved hjelp av pensjoner, hvilke underliggende motiver har selskapene for å gjøre dette? Problemstillingen er forankret i konklusjonene i doktorgradsavhandlingen til Kinserdal (2006), da den konkluderer med at resultatstyring ved hjelp av pensjoner forekommer blant norske selskaper. NRS (V) Pensjonsforutsetninger ble utgitt av Norsk Regnskapsstiftelse for første gang som et høringsutkast i november 2006, men forelå ikke som en fullverdig veiledning før i juni 2007. Vi synes derfor det er interessant å undersøke om denne veiledningen har vært måleffektiv i tiden etter den ble innført i juni 2007. Dette er undersøkelsesspørsmål 1 i problemstillingen. En viktig forutsetning er at høringsutkastet som forelå i november 2006 ikke har hatt noen merkbar innvirkning på de forutsetningene som selskapene valgte pr. 31.12.2006. I uttrykket måleffektiv legger vi at veiledningen har oppfylt sitt mål; å redusere variasjonen blant forutsetningene som blir benyttet. Det har generelt vært mest fokus på om børsnoterte foretak overholder veiledningen. Berzins, Bøhren og Rydland (2008, 3) hevder at ikke-børsnoterte selskaper sjelden er gjenstand for studier. Dette selv om selskapene har fire ganger så mange ansatte som børsnoterte selskaper, har til sammen cirka fire ganger så høy omsetning, kontrollerer mer enn dobbelt så mye av eiendelene og utgjør mer enn 99 prosent av de totale selskapene. Vi har derfor valgt å ta for oss store ikke-børsnoterte norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Vi ønsker å kunne generalisere konklusjonen på undersøkelsesspørsmålet på en definert populasjon. En mer inngående redegjørelse av undersøkelsesspørsmål 1 er gjort i kapittel 3.1. Side 5

I undersøkelsesspørsmål 2 går vi et steg videre, der vi ønsker å finne ut av hvilke underliggende motiver selskapene som avviker fra veiledningen har. En meget sentral forutsetning her er at avvik fra forutsetningene i veiledningen er å regne som resultatstyring. Vi ønsker, i motsetning til undersøkelsesspørsmål 1, ikke å trekke noen entydig konklusjon om populasjonen på grunnlag av resultatene fra undersøkelsesspørsmål 2. Hovedformålet med denne undersøkelsen er å gjøre en praktisk studie på resultatstyring ved hjelp av pensjoner på et utvalg av selskaper. Vi ønsker i først rekke å se på ulike karakteristika for de selskapene som avviker fra veiledningen og da med bakgrunn i teorier om resultatstyring. I andre rekke ønsker vi å gjennomføre en casestudie på et fåtall selskaper. Her vil vi se om pensjonsforutsetningene som selskapene har valgt og de regnskapsmessige effektene som valgte forutsetninger gir, er sammenfallende med selskapets mest sannsynlige motiver for resultatstyring. Videre redegjørelse av undersøkelsesspørsmål 2 er gjort i kapittel 4.1. 1.3 Metode og data En metode betyr en planmessig fremgangsmåte (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2006, 12). På bakgrunn av vår problemstilling, har vi foretatt et valg av undersøkelsesdesign. Undersøkelsesdesign innebærer i følge Gripsrud, Olsson og Silkoset (2006, 58), en beskrivelse av hvordan hele analyseprosessen skal legges opp for at man skal løse den aktuelle problemstillingen. Vår problemstilling går ut på å beskrive et bestemt område og det er derfor naturlig å velge et deskriptiv design. Når det gjelder typer av data, finnes det to typer, primærdata og sekundærdata. Sekundærdata er data som tidligere er samlet inn for andre formål enn våre undersøkelsesspørsmål, og vår bruk blir da en sekundær anvendelse. Primærdata er derimot data som man samler inn primært for å besvare våre undersøkelsesspørsmål. For å kunne besvare undersøkelsesspørsmål 1 i problemstillingen, må vi innhente kvantitative sekundærdata. Dette er data som er offentlig tilgjengelig, og som i vårt tilfelle vil være tilgjengelig i form av informasjon i årsrapporter. Vi innhenter også sekundærdata, både av kvantitativ og kvalitativ art, for å besvare undersøkelsesspørsmål 2 i problemstillingen. Videre beskrivelse av metode er gjennomgått i kapittel 3 og 4. Side 6

1.4 Disposisjon Med bakgrunn i problemstillingen og overordnet metode har vi bestemt en struktur for oppgaven. Siden vi har valgt et deskriptiv design presenterer vi innledningsvis i oppgaven, i kapittel 2, et teorifundament. Teorifundamentet er ment for å danne et grunnlag for den praktiske delen, herunder å gi en forståelse av sentrale begrep og sammenhenger. Vi starter kapittel 2 med en generell gjennomgang av regnskapsføring av pensjoner. Vi går så inn på ulike typer av pensjonsordninger som vi har i Norge i dag. Deretter gir vi en mer detaljert beskrivelse av de mest sentrale pensjonsforutsetningene; diskonteringsrente, framtidlig lønnsvekst, pensjonsregulering, avkastning på pensjonsmidlene, G-regulering og andre demografiske forutsetninger. Vi går videre gjennom ulike valg for regnskapsføring av estimatavvik. Siden innhenting av informasjon til vår oppgave gjøres hovedsakelig via årsrapporter avslutter vi regnskapsføring av pensjoner med en redegjørelse av hvilke krav selskaper har til å gi opplysninger i noter. Kravene vi har tatt for oss, er de vi anser som mest aktuelle for vår oppgave. Videre har vi kort beskrevet aktuarens ansvar og rolle ved beregning av pensjoner. Dette har ikke fått en plass i den praktiske delen, men vi anser det som nyttig informasjon for å oppnå en forståelse av hvordan beregningen av pensjoner faktisk foretas og hvor skillet for ansvar og roller går mellom selskap og aktuar. I delkapittel 2.3 redegjør vi for ulike teorier og studier av resultatstyring. Omfanget av teorier og studier av resultatstyring er omfattende og vi har derfor prøvd å fokusere på de teoriene og studiene som omhandler henholdsvis muligheter og motivasjon for resultatstyring ved hjelp av pensjoner. Teorifundamentet avsluttes med en kort redegjørelse av Kinserdal sin doktoravhandling. Den praktiske delen består av kapittel 3 og 4. I kapittel 3 tar vi for oss undersøkelsesspørsmål 1. Kapittelet innledes med en nærmere forklaring av undersøkelsesspørsmålet, samt en beskrivelse av hvordan vi vil løse det. Dette innebærer presentasjon av hypoteser, utvalgsmetode og utvalgsstørrelse, registrering av data, deskriptiv statistikk og valg av statistisk metode. Vi har også med et avsnitt om datagrunnlaget, som omhandler utvalgsrammen for både undersøkelsesspørsmål 1 og 2. I delkapittel 3.7 presenterer vi resultater av de Side 7

testene vi har utført og generelle observasjoner. Kapittel 3 avsluttes med en oppsummering og konklusjon på undersøkelsesspørsmål 1. Undersøkelsesspørsmål 2 behandles i sin helhet i kapittel 4. Vi starter kapittelet på lik måte som kapittel 3, med en presentasjon av undersøkelsesspørsmålet og en løsningsstrategi. Videre går vi gjennom den praktiske gjennomføringen. Vi tar så i delkapittel 4.4 for oss resultatene fra analyse av registrert informasjon og casestudie. Helt til slutt i kapittel 4 oppsummerer vi våre viktigste funn og konkluderer på undersøkelsesspørsmålet. Underveis i oppgaven er det tatt forutsetninger og valg som vi mener har vært mest formålstjenlig for å besvare problemstillingen. Disse valgene medfører naturlig nok alternative løsninger og svakheter. Vi har derfor i delkapittel 5.1 foretatt en kritisk gjennomgang av forhold som vi mener det kan stilles spørsmål til i vår oppgave. 2. Teorifundament 2.1 Regnskapsføring av pensjoner Hovedregelen for valg av regnskapsspråk ved dagens situasjon er at norske selskaper, med unntak av finansinstitusjoner og verdipapirfond, kan velge mellom enten god norsk regnskapsskikk (GRS), full bruk av International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av Europeisk Union (EU), eller forenklet IFRS, i sine selskapsregnskaper (Norsk Regnskapsstiftelse 2010). Norske børsnoterte foretak har derimot via avtalen om Europeisk Økonomisk Samarbeid (EØS), plikt til å benytte full IFRS i konsernregnskapet, jf. lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven, rskl.) 3-1 (3), jf. 3-9. Etter et høringsutkast i EU-kommisjonen våren 2008, må også børsnoterte foretak som ikke er morselskaper, benytte full IFRS i sine selskapsregnskaper (Norsk Regnskapsstiftelse mai 2008 punkt 6). Selskaper som følger GRS bruker Norsk RegnskapsStandard (NRS) 6 Pensjonskostnader ved regnskapsføring av pensjoner. International Accounting Standard (IAS) 19 Ytelser til ansatte (Myrbakken og Haakanes 2009, 241-) er lovverket for de som skal anvende full IFRS. Selskaper som velger å følge Side 8

forenklet IFRS, kan i følge forskrift om forenklet IFRS 1-2 (2), benytte IAS 19 fullt ut, men må utarbeide oppstillingsplan og noteopplysninger i henhold til regnskapsloven kapittel 6 og 7. IAS 19 kan også på en annen måte anvendes av de selskaper som rapporterer etter GRS. Dette ved å ta i bruk unntaksregelen i NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning. Unntaksregelen ble i ble i 2009 tatt inn i NRS 6 (Norsk RegnskapsStiftelse desember 2009). NRS 6 bygger på IAS 19 og er så og si innholdsmessig lik standarden, kun med unntak av noen få forskjeller. Disse vil bli nærmere redegjort for i avsnitt 2.1.2. Siden forskjellene er relativt små og av den grunn at NRS 6 gradvis konvergerer mot IAS 19, har vi derfor valgt å ta utgangspunkt i IAS 19 som teorifundament for regnskapsføring av pensjoner. IAS 19 omfatter i følge IAS 19 punkt 4, fire ulike kategorier av ytelser til ansatte. De fire kategoriene er kortsiktige avlønningsordninger, pensjonsordninger, andre langsiktige avlønningsordninger og sluttoppgjør. I det følgende vil vi kun redegjøre for sentrale elementer innen kategorien pensjonsordninger. 2.1.1 Pensjonsordninger I Norge dekkes alle av alderspensjon utbetalt fra Folketrygden. Pensjonen utbetales i hovedsak fra pensjonsyters fylte 67 år. Pensjonen beregnes med utgangspunkt i opptjente pensjonsrettigheter, som igjen er avhengig av faktorer som antall år i arbeidslivet og opptjent lønn. I figur 1 vises en graf over hvor mye pensjonsutbetalingen fra Folketrygden utgjør i forhold til lønn ved pensjoneringstidspunktet. Side 9

Pensjonsutbetaling fra Folketrygden og kollektiv ordning i forhold til lønn på pensjoneringstidspunktet 70 60 50 65% av pensjonsgrunnlaget Kollektiv Pensjonsforsikring 40 30 20 10 Folketrygd 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Pensjon i % av lønn Pensjonsgrunnlag i antall G Forklaring: Eksemplet er under forutsetning av en 65 prosent ytelsesplan med alders-og uførepensjon. Grafen viser prosent av lønn på pensjonseringstidspunktet utbetalt fra henholdsvis Folketrygden og den kollektive ordningen med ett gitt pensjonsgrunnlag i antall G. Kilde: Sellæg 2009 Figur 1: Pensjonsutbetaling fra Folketrygden og kollektiv ordning i forhold til lønn på pensjoneringstidspunktet I tillegg til pensjon utbetalt fra Folketrygden er det vanlig med en kollektiv pensjonsforsikring. De vanligste kollektive pensjonsforsikringene er i følge Krossøy et. al. (2008, 19) foretakspensjon, innskuddspensjon, kollektiv livrente, avtalefestet pensjon (AFP) og offentlige pensjonsordninger. Vi vil i hovedsak ta for oss foretakspensjon, innskuddspensjon og AFP, da dette er ordninger som i størst grad vedrører private selskaper. I offentlig sektor er det som regel egne lovregulerte pensjonsordninger som ordninger etter lov om Statens Pensjonskasse. I privat sektor var det inntil 2006, når lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTPloven) ble etablert, ingen tilsvarende regelverk. Det sentrale med OTP-loven er at den pålegger private selskaper å opprette pensjonsordninger og at loven regulerer minimumsinnholdet i pensjonsordningene (Krossøy et. al. 2008, 17). Alternativene til pensjonsordninger som kan opprettes etter OTP-loven er enten en innskuddsbasert pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, eller en pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Etter lov om foretakspensjon er det i hovedsak to ordninger som kan velges, en ytelsesbasert pensjonsordning eller en innskuddsbasert pensjonsordning. Forskjellen mellom en innskuddsbasert og en ytelsesbasert pensjonsordning er hvem som bærer risikoen Side 10

for utbetaling av pensjonsmidlene. Ved en innskuddsbasert pensjonsordning forplikter selskapet seg kun til å sette inn et gitt beløp, som regel en prosentsats av den ansattes lønn, på en sperret konto, som garanti for den ansattes pensjon. I tillegg bærer, i følge IAS 19 punkt 24, den enkelte ansatte selv risikoen for eventuelle verdiendringer på pensjonsmidlene. Ved en ytelsesbasert pensjonsordning lover selskapet at den enkelte ansatte skal få utbetalt en viss andel av lønnen sin fra den dagen den ansatte pensjonerer seg og frem til dagen den ansatte dør. Dette innebærer at selskapet forplikter seg til å dekke differansen mellom det den ansatte mottar i pensjon fra Folketrygden og den prosentsatsen av sluttlønn selskapet lovte å dekke inn ved pensjoneringstidspunkt. I tilfellet av ytelsespensjon ligger risikoen for hva som skal utbetales av pensjonsmidler på selskapet, jf. IAS 19 punkt 27. Etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, må selskapet minimum sette inn 2 prosent av den ansattes lønn mellom 1 til 12 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G) inn til pensjonsordningen. Minimumsinnholdet til ytelsesplanen etter lov om foretakspensjon, er at pensjonsnivået skal tilsvare minimumsnivået etter lov om innskuddsbasert pensjon. Beregningen av pensjonsforpliktelsen i en ytelsesbasert ordning er komplisert, da den foretas på bakgrunn av mange faktorer. Pensjonsforpliktelsen skal reflektere nåverdien av en diskontert fremtidig kontantstrøm tilsvarende utbetalinger til arbeidstakeren, fra dagen for pensjonering frem til arbeidstakers død. I beregningen må en fastsette mange fremtidige økonomiske størrelser. Det viktigste for selskapet, er hva lønnsmottakeren skal motta i årlig pensjon i fremtiden. For å beregne den enkelte arbeidstakers framtidige pensjon må en vite arbeidstakers fremtidige lønn, hvor mye staten dekker av pensjonen, hvor lang estimert levetid personen har og andre faktorer. I beregningen av alle disse faktorene benyttes forutsetninger. Disse forutsetningene blir nærmere gjennomgått i delkapittel 2.1.2. AFP-ordningen ble første gang avtalt mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i 1989 (Felleskontoret for LO/NHOordningene 2010). Formålet med AFP-ordningen er at ansatte som ønsker eller har behov for å slutte i arbeid tidligere enn ved normal pensjonsalder, skal ha denne muligheten. Det finnes flere AFP-ordninger, avhengig av hvilke parter som har Side 11

inngått den. Den opprinnelige ordningen var forhandlet frem mellom LO og NHO, men tilsvarende ordninger finnes for offentlig ansatte, selskaper med offentlig tilknytning og andre næringer. Ytelsene i AFP-ordningen er det samme som arbeidstakeren ville ha fått som alderspensjon fra Folketrygden ved å ha stått i arbeid frem til fylte 67 år. Finansieringen av AFP-ordningen er som regel tredelt. Foretaket betaler en avgift til AFP-ordningen, foretaket dekker også 25 prosent av løpende pensjon, mens staten gir et tilskudd på 40 prosent av utbetalte pensjoner fra fylte 60 år (Krossøy et. al. 2008, 33). For selskapet skal egenandelen på 25 prosent behandles som en ytelsesplan. I forhold til regnskapsmessig behandling kvalifiserer LO/NHO-avtalen som en flerforetaksplan. Dette betyr at forpliktelsen til AFP-ordningen kan unnlates å balanseføres, så sant det blir opplyst om i notene. I skrivende stund foreligger det et utkast til en ny AFP-ordning. Den regnskapsmessige behandlingen av den nye ordningen er omdiskutert. Foreløpig ser det ut til at forpliktelsen fra den gamle AFP-ordningen skal inntektsføres og at den nye AFP-ordningen midlertidig skal bokføres som en innskuddsbasert pensjonsordning. Dette er dog kun en midlertidig løsning, da andelen til selskapet etter den nye AFP-ordningen også er å anse som en ytelsesbasert pensjonsordning, hvor en pensjonsforpliktelse skal regnskapsføres med valgadgang (Den norske Revisorforening 2009, 4). 2.1.2 Forutsetninger Pensjonsforpliktelsen skal som nevnt i delkapittel 2.1.1 reflektere en beregning av nåverdien på fremtidige pensjonsutbetalinger. For å fastsette størrelsen på de faktorene som inngår i grunnlaget av den fremtidige forpliktelsen, benyttes det aktuarmessige forutsetninger. IAS 19 punkt 73 oppstiller forutsetningene, der de deles inn i hovedgruppene demografiske og økonomiske forutsetninger. Disse forutsetningene er fastsatt for å reflektere og standardisere et beste estimat. Dette for å kunne beregne en pensjonsforpliktelse som er nærmest mulig virkelig verdi. De mest sentrale forutsetningene er diskonteringsrente, estimert framtidig lønnsvekst, pensjonsregulering, avkastning på pensjonsmidlene og G-regulering. Andre forutsetninger er turn over, uttakshyppighet for AFP, uførhetsrisiko, og dødsrisiko. Norsk Regnskapsstiftelse utgir flere ganger hvert år en veiledning til fastsettelse av forutsetninger, NRS (V) Pensjonsforutsetninger. I Side 12

den videre redegjørelsen av forutsetningene, omtaler vi denne kun som veiledningen. Siste veiledning fra stiftelsen ble utgitt i januar 2010 og gjelder for regnskap som avlegges pr. 31.12.2009. Veiledningen er til bruk på ytelsesbaserte pensjonsordninger som regnskapsføres etter NRS 6 og IAS 19 i norske foretak og blir oppdatert så ofte som makroøkonomiske forhold tilsier det. Forutsetningene i veiledningen er satt med bakgrunn i et selskap med ordninger som i første rekke tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Videre er utgangspunktet at selskapet har en vektet varighet på pensjonsforpliktelsen på 25 år, der foretakets ansatte i gjennomsnittet er i begynnelsen av 40-årene og der de hver har et pensjonsgrunnlag på mellom 300.000-400.000 kroner. Endring av de ulike forutsetningene har ulik effekt på brutto pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad. Nedenfor følger to grafiske illustrasjoner som viser nettopp dette. Effekt på pensjonsforpliktelsen ved endring av forutsetninger 120 Diskonteringsrente Lønnsvekst Regulering av opptjent pensjon i folketrygden Pensjonsregulering 115 Endring pensjonsforpliktelse 110 105 100 1 95 0 1 90 85 Endring forutsetning Forklaring: Grafen viser endring i pensjonsforpliktelsen med basisforutsetningene, her 100, hvis pensjonsforutsetning enten økes eller reduseres med 1 prosentpoeng. Det presiseres at dette kun er et standardisert eksempel og at virkningene i andre ordninger kan avvike betydelig fra virkningene i dette eksemplet. Kilde: NRS (V) Pensjonsforutsetninger Vedlegg II Figur 2: Effekt på pensjonsforpliktelsen ved endring av forutsetninger Side 13

Effekt på pensjonskostnaden ved endring av forutsetninger Diskonteringsrente Lønnsvekst Regulering av opptjent pensjon i folketrygden Pensjonsregulering 16000000 15000000 Endring kostnad 14000000 13000000 1 0 1 12000000 11000000 10000000 Endring forutsetning Forklaring: Grafen viser endring i brutto pensjonskostnad med basisforutsetningene, her MNOK 13 000, hvis pensjonsforutsetning enten økes eller reduseres med 1 prosentpoeng. Det presiseres at dette kun er et standardisert eksempel og at virkningene i andre ordninger kan avvike betydelig fra virkningene i dette eksemplet. Kilde: NRS (V) Pensjonsforutsetninger Vedlegg II Figur 3: Effekt på pensjonskostnaden ved endring av forutsetninger 2.1.2.1 Diskonteringsrente Som det fremgår av figur 2 og 3 er diskonteringsrenten den forutsetningen som har mest innvirkning på brutto pensjonsforpliktelse og pensjonskostnaden. En endring i diskonteringsrenten med ett prosentpoeng, kan i følge Sellæg og Røsok (2007, 292) endre brutto pensjonsforpliktelse med så mye som 15-25 prosent. Diskonteringsrenten skal reflektere utbetalingsperioden, også kalt durasjonen, på pensjonsforpliktelsen. Dette kan medføre at samme foretak må benytte ulike diskonteringsrenter for ulike pensjonsavtaler med vesentlig forskjellig utbetalingsperiode som foretaket har inngått. Diskonteringsrenten består i hovedsak av to komponenter, inflasjon og realrente, som til sammen utgjør risikofri rente. Diskonteringsrenten fastsettes i første rekke etter IAS 19 punkt 78 med utgangspunkt i observerte markedsrenter på balansedagen. Observerte markedsrenter kan være foretaksrenter med høy kredittverdighet eller rente på statsobligasjoner. På grunn av at vi for tiden ikke har et likvid marked for lange foretaksrenter av høy kvalitet i Norge, skal man i følge veiledningen benytte statsobligasjonsrenten som referanse for de selskaper som rapporterer etter IFRS. I Norge har statsobligasjonsrenter med lang løpetid, en løpetid på rundt 10 år. Pensjonsforpliktelser har generelt sett en gjennomsnittlig lengde på mellom 20 til Side 14

30 år og det må derfor fastsettes et løpetidstillegg. Det skal riktignok mye til for at dette tillegget overstiger 0,5 prosent (Sellæg og Røsok 2007, 291). NRS 6 tillater i motsetning til IAS 19 bruk av foretakstaksobligasjonsrente. Det er i følge standarden ikke et krav om et likvid marked for slike obligasjoner og en foretaksobligasjonsrente kan derfor i praksis estimeres som et risikopåslag til den risikofrie renten. For de selskaper som benytter NRS 6 og som velger å estimere en foretaksobligasjonsrente har Norsk Regnskapsstiftelse foreslått i siste veiledning et påslag for kredittrisiko på 0,9 prosent. Ser man på renter på AA 1 - foretaksobligasjoner med 10 års løpetid i USA pr i dag sammenliknet med amerikanske statsobligasjonsrenter, anses det å være rimelig med et så høyt påslag. 2.1.2.2 Framtidig lønnsvekst Estimert framtidig lønnsvekst er omhandlet i IAS 19 punkt 83 til 86. Framtidig lønnsvekst påvirker pensjonsgrunnlaget og er en av de forutsetningene som har mest effekt på brutto pensjonsforpliktelse, nest etter diskonteringsrenten og pensjonsregulering. Dette er illustrert i figur 2 og 3. Når det gjelder effekt på pensjonskostnaden har en endring i lønnsvekst større effekt enn en tilsvarende endring i pensjonsregulering, men noe mindre enn diskonteringsrenten. Beregningen av brutto pensjonsforpliktelse baseres på framtidig sluttlønn og man må derfor estimere forutsetningen om framtidlig lønnsvekst. Framtidig lønnsvekst består i følge veiledningen av komponentene inflasjon, reallønnsvekst og gjennomsnittlig karrieretillegg. Langsiktig inflasjonsmål i pengepolitikken i Norge er på 2,5 prosent pr. dags dato (Norges Bank 2010). Siste veiledning fra Norsk Regnskapsstiftelse anslår en langsiktig inflasjonskomponent, som inngår i framtidig lønnsvekst, på 2,25 prosent. Etter Sellæg og Røsok (2007, 292) vil det på lang sikt være en sammenheng mellom lønnsvekst og rentenivået. I praksis vil dette ikke medføre riktighet, da diskonteringsrenten fastsettes med bakgrunn i realrenten og inflasjon, mens lønnsveksten fastsettes mer skjønnsmessig til beste estimat av framtidig nominell lønnsvekst. Diskonteringsrenten må uansett bygge på de samme økonomiske antakelsene, der inflasjonen settes likt for begge 1 AA- Very strong capacity to meet financial commitments (Standard & Poors 2010) Side 15