Vann på ville veier NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Teknologidagene i Trondheim 10.10.2012
Temaer Hvorfor er håndtering av flom og vann på avveie så viktig Noen eksempler fra vannrelaterte hendelser de siste åra Kunnskapsgrunnlaget NIFS Dp 5 Konsekvenser av vann på avveie ville veier
Viktig for vei og jernbane Nedbør-/dreneringsfeltene er i de aller fleste tilfellene < 1 km² og sjelden over 5 km² Responstiden i feltene oftest ca. 1 time eller mindre Dreneringsveier og installasjoner (stikkrenner) i disse feltene er de største utfordringene både mht hyppighet og forutsigbarhet
Utløsningsmekanisme for lokale hendelser Vannrelaterte skred og flom med feltareal < ~ 5 km²: Største nedbør- og snøsmeltingsintensiteten i løpet av en time eller mindre Høy initialfuktighet/metningsgrad i et område reduserer responstiden og senker terskelverdien for flom og skred
Følgene av klimaendringene Skred og utglidninger mer vannrelaterte skred Flom (erosjon oversvømmelse dim. problem) mer vann på avveie fører ofte til erosjon og skred/utglidninger Det store problemet: usikkerheten (spesielt for kort tidsoppløsning) Nyeste klimarapporter: Både intensitet og frekvens av store nedbørmengder øker ved kortere tidsoppløsning og høyere gjentaksintervall
Vannrelaterte hendelser ser ut for å øke Over halvparten (ca. 60 %) av hendelser de to siste åra på jernbanen var vannrelaterte Resterende er isnedfall, tørrsnøskred og stein(er)
Noen eksempler fra hendelser de siste åra Årsak vann på ville veier Men hvor startet problemene?
Notodden, 23.-24. juli 2011 Kraftig og intens nedbør lokale målinger viste ca. 100 mm/24 timer Urban hydrologi overflate avrenning Metning av stasjonsområdet på grunn av flom og vann på avveie fra en lokal bekk Kolaps av grunnen og utvasking Kilde: Kart laget av Pål Buskum
Antatt ca 50 MNOK Kilde: telen.no og Notodden kommune
Hele området var oversvømt!!!
Bergensbanen, Urdland-Voss 25. juli 2011 Utglidning av en vei ovenfor jernbanen Bratt vannmettet skråning Kolaps av tørrmur Kort intens nedbør Ingen beredskap eller varsel (fra met.no) For dårlig drenering (veigrøft) 7 6 5 4 3 2 1 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23
Dovrebanen, Eidsvoll Tangen 15. august 2011 Kraftig nedbør med lokale registreringer på 40-50 mm i løpet av noen timer Fra grønn til gul beredskap basert på observasjoner 9 steder med utvasking, skred og erosjons problemer Utilstrekkelig kapasitet (drenering, grøft og stikkrenne) Underbygging bestående av siltholdig sand, bygd i 1880 Erklært siker 20.08
Pris: 5,5 MNOK
Rørosbanen, Krokegga 05. sept. 2011 En situasjon med 3 viktige komponenter Hogst Vei Jernbane 30 mm/4 timer Høydeknekk/lokalt vannskille Vannstrømning Blokkering Kulvert Utvasking Tore Meek, Scanpix
Hovedårsaker Store nedbørmengder med høy intensitet lokalt Kraftig snøsmelting Brist i isdemning Tillegsfaktorer: Menneskelige inngrep; skogsbilveier, jordbruk, urbanisering,.. vann på avveie, større og mer intens avrenning, ol.. Stikkrenner/drensveier med for dårlig kapasitet
Konsekvenser av klimaendringene: behov for økt kunnskapsgrunnlag For å minimere risikoen for uønskede hendelser relatert til ugunstige værsituasjoner og klimatilpasning.
Robust infrastruktur både for dagens og fremtidens klima Få oversikt over vær varsom steder - sårbare områder Kartlegge strekninger som er utsatt for skred og flom Prioritere (bl.a. via Ros analyser) og utføre tiltak Videreutvikle den trinnvise beredskapen
Eksempel fra Jernbaneverket Ved bygging av ny infrastruktur og andre tiltak/utbygging nær jernbanen Nye dimensjoneringskriterier strengere krav til sikkerhet: Klima og tr. prosjektet: 100 års 200 års flom Klimatilpasning i 2012: 200 års flom + klimafaktor på 20% Utfordring: store usikkerheter i datagrunnlaget og bruk av analyseverktøyene
Ved drift av infrastrukturen Fysiske tiltak: Beredskap: Har størst potensial men har store økonomiske kostnader. Gir et viktig bidrag og har små kostnader - stor gevinst pr. brukt krone! Viktig å gjøre begge deler!
Forebyggende tiltak Robust infrastruktur Daglig drift og vedlikehold Visitasjoner for å vurdere sikkerheten Jevnlig kontroll og ev. utbedring av vannveier (- etterslep)
Eksempel på tiltak for klimatilpasning
Utskifting av hele stikrenna på Dovrebanen
Hvilke viktige data trenger vi Anlegg/installasjon - Bruer/kulverter/stikkrenner, osv. Kartdata - inkl. menneskelige inngrep Miljø Hendelser Klima-/ værdata Hydrologiske data
Skalaproblematikk
Behov for mer vannfaglig kompetanse Hvilke fagpersoner er det som er med når en planlegger - bygger ut - drifter ulike type anlegg/deler av infrastrukturen? F.eks. signalanlegg, tele ol. som er viktige for robusthet av jernbanen, så er det fagpersoner/spesialister i alle ledd Hvordan er det med drenering og håndtering av vann, som også er avgjørende for robustheten? Fagperson: Hydrolog hvor mange er det i SVV, JBV og kommunene?
Dp 1 Naturskadestrategi Dp 2 Beredskap og krisehåndtering Dp 3 Kartlegging og ROS-analyser Dp 4 Skredovervåkning og varsling Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Dp 6 Kvikkleire Dp 7 Skred og flomsikring
Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Delprosjektleder: Steinar Myrabø, Jernbaneverket
Hva er de største utfordringene nå og fremover mht robust infrastruktur og naturskade. Vannrelaterte problemstillinger, som flomproblemer i små felt, vann på avveie og vannrelaterte skred fører til de fleste naturskadene. Dette blir enda større utfordringer fremover og kan få enda større konsekvenser mht klimaendringene. Store usikkerheter i datagrunnlaget og beregningsverktøyet for både dimensjonering og beredskaps-/varslingskriterier gir ekstra utfordringer. For dårlig vedlikehold og ettersyn/drift av eksisterende dreneringsanlegg skaper flere og større hendelser enn nødvendig. Manglende kompetanse og dårlig samarbeid ved planlegging, utbygging og drift mellom alle aktører i et nedbørfelt fører alt for ofte til problemer, spesielt for de som ligger nedstrøms.
Hovedmålsettingen med DP 5 Å redusere skade på personer og infrastruktur på grunn av flom og vann på avveie via å samarbeide for å bedre retningslinjene og verktøyet for hydrologisk saksbehandling i Statens Vegvesen, Jernbaneverket, NVE og i kommunene. Det optimale er å få til to felles veiledere, en for flomberegninger i små felt og en for overvanns-håndtering ved utbygging og drift av vannveier, samt en rapport som synliggjør lønnsomheten av proaktive tiltak basert på ulike hendelser.
Dette skal gjøres via de tre delprosjektene Dp 5.1 Flom- og dimensjoneringsgrunnlag i små felt DP 5.2 Samarbeid om håndtering av flom og vann på avveie ved utbygging og drift av vannveier Dp 5.3 Hendelser og kostnader
Hvordan få til samarbeid, involvering og kompetanseoppbygging Internt (JBV, SVV og NVE) involveringsseminar den 25. 26. oktober 2012 Involveringsseminar med aktuelle samarbeidspartnere i februar/mars 2013 Andre snarlige aktiviteter: Innlede samarbeid med andre pågående prosjekter med tilgrensende målsetning. Innlede forskningssamarbeid med bl.a. universitet/høyskoler, andre statlige bedrifter, osv.
Konsekvenser av vann på avveie vann på ville veier Forsøk på å finne årsak til hendelser
Burud på Randsfjordbanen 7. august 2012
Darbu på Sørlandsbanen 7. august 2012
Åmot på Randsfjordbanen 7. august 2012
Krekling på Sørlandsbanen 7. august 2012
Befaring ved Skaberud (Espa) august 2012
Konklusjon Finne årsak til hendelser vann på ville veier: Få oversikt over dreneringen/avrenningen og utfordringene i hele nedbørfeltet Ved prosjektering: se på mulige tiltak i hele feltet, og spesielt ikke skape problemer for nedenforliggende anlegg Samarbeide (SVV, JBV og kommune) både ved prosjektering, utbygging og drift.
Takk for meg!