... ... DET SKAPENDE ØYEBLIKK GEORGES BRAQUE 1906 TIL 1917 EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS. Hovedoppgave i kunsthistorie

DET SKAPENDE ØYEBLIKK... GEORGES BRAQUE 1906 TIL 1917 EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS... Hovedoppgave i kunsthistorie Universitetet i Oslo Høsten 2000 Knut Steinar Bøe

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 2 AV 2 But you re making it all up as you go along, sir! Of course I am, said Chief Inspector Morse. Colin Dexter

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 3 AV 3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 3 FIGURLISTE 6 FORORD 9 1. BRAQUE S ESTETIKK ANNO 1917 11 1.1 Omkring Braque s «Tanker og refleksjoner om maleriet», 1917 11 1.1.1 Omstendighene, opphavet og tilknytningen til den estetiske praksis 11 1.1.2 Den litterære form: refleksjonens karakter og dens formale opphav 15 1.1.3 Tanker som uttrykk for en produksjonsestetikk 19 1.1.4 Resepsjon og tidligere kritisk vurdering: behovet for en enhetlig analyse 20 1.1.5 Tanker sett i forhold til kubismen og den større estetiske kontekst 22 1.2 Begrensningens kunst, midlenes begrensning (Tanke 1, 2) 29 1.3 Midlene og motivet: lyrismen og det skapende øyeblikk (Tanke 3, 4, 5) 35 1.4 Antimimesis: billedfaktum, representasjon og aspekt (Tanke 6, 7, 8) 50 1.5 Naturen og kunsten (Tanke 9) 56 1.6 Den skapende instans: ånden vs. sansene (Tanke 10) 58 1.7 De nye midlene (Tanke 11, 12) 66 1.8 Sinnsbevegelse og beherskelse (Tanke 13, 14) 69 1.9 Oppsummering 71 2. BRAQUE I L ESTAQUE: LANDSKAPET OG DET SKAPENDE ØYEBLIKK 72 2.1 Braque om naturen, skjønnheten og det absolutte (anno 1908) 72 2.2 Digresjon og oppklaring: det skapende øyeblikk og det sublime 80 2.2.1 Det skapende øyeblikk og framstillingen av det absolutte 80 2.2.2 Det skapende øyeblikk, gjenopplevelsen og gjenskapelsen 90 2.3 Braque og gjenskapelsen: motivet mellom ferdiggjort idé og modell 95 2.3.1 Forbildet av Cézanne: den ferdigjorte idé og innvirkningen fra modellen 95 2.3.2 Modellen i den estetiske praksis: impresjonismen og impulsen fra fauvismen 98 2.3.3 Det skapende øyeblikk: Braque mellom landskapet, Cézanne og fauvismen 101 2.3.4 Den fauvistiske fargelyrismen og sammenhengen med Braque s lyrismebegrep 108 2.3.5 Fauvismen endelikt: det vitale forholdet mellom modellen og entusiasmen 110

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 4 AV 4 2.4 Viaduktene i l Estaque: det absolutte og «viljen til å konstruere» 113 2.4.1 Mot det absolutte: Cézanne og maleriets hemmelighet 113 2.4.2 Braque s første viadukt: den begynnende løsrivelsen fra modellen 116 2.4.3 Braque s andre viadukt: modellen som medspiller i løsrivelsens praksis 120 2.4.4 Mot det integrerte verk: forestillingens dynamikk og motivets nye orden 123 2.5 Husene i l Estaque: formrim, analogisering og motivets nye integritet 128 2.5.1 Husene i l Estaque: samme modell, nytt motiv 128 2.5.2 Passasjen som analogiserende middel: en tuskhandel mellom former og farger 129 2.5.3 Analogiseringens poetikk: Braque s lyrisme og dens opprinnelige utspring 131 2.5.4 Husene i l Estaque og begynnelsen på samarbeidet med Picasso 137 3. STILLEBEN GILLETTE: MOTIVET OG MIDLENE 140 3.1 Innledning: metode så langt og en ny vending 140 3.2 Papier collé som formal revolusjon og estetiske hendelse 141 3.2.1 Stilleben Gillette og Braque s papiers collés: en introduksjon 141 3.2.2 Papier collé vs. collage: et estetisk vannskille 142 3.2.3 Papier collé som estetisk hendelse: den integrerte estetiske åpenbaring 149 3.2.4 Papier collé som formal-estetisk revolusjon: billedflatens nye rolle 154 3.3 Dialektikken mellom billedrom og billedflate 157 3.3.1 Det nye billedrommet 157 3.3.2 Den materialiserte rom: persepsjon og taktilitet 159 3.3.3 En ytteligere materialisering: mellom taktilitet og visualitet 162 3.3.4 Materialisasjon og billedflaten 165 3.3.5 Billedflaten som middel: fra passiv støttespiller til aktivisert motspiller 168 3.3.6 Materialisasjonen og abstraskjonen: billedgrunnen som males fram 170 3.3.7 Det alluderte rom: Papier collé og integrasjonen mellom rom, grunn og flate 173 3.4 Papier collé og fargen som selvstendig middel 177 3.5 Papier collé og den estetiske praksis: en oppsummering 183 3.5.1 Billedflaten som arbeidsflate: Komposisjon, materialitet og midler 183 3.5.2 Billedflatens nye aspekt og sammenhengen med oljemaleriet 184 3.5.3 Materialiteten og fornyelsen av gamle midler 185 4. STILLEBEN GILLETTE: MOTIVET OG FORTOLKNINGEN 187 4.1 Betrakteren og motivet: oppfatning, forståelse og fortolkning 187 4.2 Formal fortolkning: motivet og det latente bildet 189 4.2.1 Kahnweiler s assimilasjon: motivet som det evidente, latente bildet 189 4.2.2 Det latente bilde i den vitenskapelige kritikk: fra evidens til ambivalens 193 4.2.3 Den formale betydning: ambivalensen som integrerende faktor 196 4.3 Interpreterende fortolkning: motivet og den latente betydning 202 4.3.1 Den formale betydning vs. den latente betydning 202 4.3.2 Alvin Martin leser Brague: det skjulte bilde og den gjemte betydning: 202 4.3.3 Mark Roskill leser Braque: den frigjorte betydningen 205 4.3.4 Oppsummering: betydningen som integrert middel 211 4.4 Integrert fortolkning: skriftbildet og betydningen som middel 212 4.4.1 Skriftbildet og betydningen: den fragmenterte betydning 212 4.4.2 Skriftbildet & i Le Portugais: skriftbildet som formal-estetisk metafor 214 4.4.3 Skriftbildet som integrert middel: flertydighet og tvetydighet i estetisk prakis 216

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 5 AV 5 4.5 Stilleben GILLETTE som et manifest: en integrerende fortolkning 220 4.5.1 Stilleben GILLETTE: mot en beskrivelse 220 4.5.2 Glasset i Stilleben GILLETTE: figurasjonen i den estetiske praksis 222 4.5.3 Formrimet i Stilleben GILLETTE: sammenhengene i den estetiske praksis 224 4.5.4 Skriftbildet i Stilleben GILLETTE: betydningen satt inn i sammenhengene 225 4.5.5 Om et spesielt motivisk element i Stilleben GILLETTE 226 4.5.6 Utspringet: etiketten GILLETTE og det skapende øyeblikk 228 4.5.7 Barberbladet GILLETTE: Skriftbildets første, denotative, formale betydning 229 4.5.8 Kvinnenavnet Gillette: Skriftbildets andre, assosiative, semantiske betydning 232 4.5.9 Det absolutte og det ideale: Stilleben GILLETTE lest som et estetisk manifest 236 5. «BRING DET UTENFOR, I SOLA» 241 6. KORT RESYME 243 7. APPENDIKS 244 7.1 Appendiks 1: «Pensées et réflexions sur la peinture» 244 7.2 Appendiks 2: L Estaque mellom Cézanne og Braque Kildene forteller 246 8. LITTERATURLISTE 261 9. FARGEPLANSJER M/FIGURER 266

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 6 AV 6 FIGURLISTE Fig. 1 Georges Braque, Le Port de l Estaque, 1906 Olje på lerret, Fondation Fridart (Cantini 94, ill. 83) Fig. 1a Paul Cézanne, Le Golfe de Marseille vu de l Estaque, 1885 Olje på lerret, Rew. 626 Fig. 2 Georges Braque, L Estaque, 1906-7 Olje på lerret, Privat samling, Zürich (Cantini94, kat. nr. 25) Fig. 2a Paul Cézanne, Le Neige fondue à l Estaque, 1870 Olje på lerret, Rew. 157 Fig. 2b Georges Braque, L Estaque, 1906-7 Olje på lerret, Centre Georges-Pompidou, Paris (Cantini 94, kat. nr. 28) Fig. 3 Georges Braque, Le Viaduc de l Estaque, 1907 Olje på lerret, R. 1 Fig. 3a August Macke, Montée vers le viaduc de Riaux, april 1914 Fotografi (Detalj), Cantini 94, ill. 115 Fig. 4 Georges Braque, Le Viaduc à l Estaque, 1907-8 Olje på lerret, R. 12 Fig. 4a Richard Patatut, Modellen til Fig. 4, publ. i 1994 Fotografi, Cantini 94, ill. 188 Fig. 4b Fig. 4 påført strukturelt antydende linjer (til sammenlingning med Fig. 4c) Fig. 4c Fig. 4a påført strukturelt antydende streker (til sammenlingning med Fig. 4b) Fig. 5 Georges Braque, Maisons à l Estaque, august 1908 Olje på lerret, R. 14 Fig. 5a Georges Braque, Maison à l Estaque, august 1908 Olje på lerret, R. 15 Fig. 5b D. H. Kahnweiler, Modellen til Fig 5b og 5, høst 1910 Fotografi, Galerie Louise Leiris, Paris, (Rubin 77, s. 178, Cantini 94, ill. 74) Fig. 6 Georges Braque, Broc et violin, 1909-10 Olje på lerret, R. 59 Fig. 7 Georges Braque, Les Usines de Rio-Tinto à l Estaque, høst 1910 Olje på lerret, R. 68 Fig. 8 Georges Braque, Bouteille et poissons, høst 1910 Olje på lerret, R. 67

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 7 AV 7 Fig. 8a Pablo Picasso, Pigeon et petis pois, vår 1912 Olje på lerret, D. 453 Fig. 9 Georges Braque, Le Portugais, vår 1911 Olje på lerret, R 80 Fig. 10 Georges Braque, Hommage à J. S. Bach, vinter-vår 1912 Olje på lerret, R. 122 Fig. 11 Georges Braque, Verre et pipe SODA, vår 1912 Olje på lerret, R. 136 Fig. 11b Pablo Picasso, Nature morte à la chaise canné, mai 1912 Collage og olje på lerret, D. 466 Fig. 12 Georges Braque, Le Violin MOZART KUBELICK, vår 1912 Olje på lerret, R. 121 Fig. 12a Pablo Picasso, Paysage aux affiches, juli 1912 Olje på lerret, D. 501 Fig. 13 Georges Braque, Compotier et verre BAR, sept. 1912 Papier collé, R. 150, M.F. 1 Fig. 13a Georges Braque, Compotier QUOTIDIEN DU MIDI, aug.-sept. 1912 Olje og sand på lerret, R. 148 Fig. 13b Georges Braque, Compotier et cartes, vinter 1913 Olje, blyant og kullstift på lerret, R. 151 Fig. 13c Pablo Picasso, Guitare, partition et verre, nov. 1912 Papier collé, D. 513 Fig. 14 Georges Braque, BAL, høst-vinter 1912 Papier collé, R. 166b, M.F. 16 Fig. 15 Georges Braque, Nature Morte VIN, vinter-vår 1913 Papier collé, R. 192, M.F. 26 Fig. 15a Georges Braque, Guitare LE PETITE ÉCLAIREUR, sommer 1913 Papier collé, R. 200, M.F. 27 Fig. 16 Georges Braque, Femme à la guitare, høst 1913 Olje og kullstift på lerret, R. 198 Fig. 17 Georges Braque, L Homme à la guitare, vår 1914 Olje og sagflis på lerret, R. 230 Fig. 18 Georges Braque, Nature morte GILLETTE, vår 1914 Papier collé, R. 240, M.F. 44

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 8 AV 8 Fig. 18a Georges Braque, Journal, bouteille, paquet de tabac, vår 1914 Papier collé, R. 226, M.F. 40 Fig. 18b Georges Braque, Nature Morte NAL, vår 1914 Papier collé, R. 234, M.F. 46 Følgende forkortelser brukes for billedreferanser m/katalognummer i figurliste, noter og tekst henvisningen er til korttittel i litteraturliste: D. DAIX 79 M.F. M.-F. 82 R. ROMILLY 82 Rew. REWALD 96 Z. ZERVOS 32 Alle Braque s verk er gitt med R.-nummer i teksten, da dette er standardkatalogen for hans kubistiske periode. Dateringen er imidlertid ikke der lenger oppdatert, og følger når annet ikke er påpekt Rubin 90. M.F. 82 er et standardverk parallelt med Romilly når det gjelder Braque s papiers collés og dateringen syns der mer gjennomtenkt. I enkelte noter som forsøker å vise sammenhenger med papiers collés som ikke er med i billeddelen, refereres det derfor bare til M.F.-nummer, da leseren der lettere kan se sammenhengene. Også når det gjelder dateringer hos Picasso s følges når annet ikke er påpekt Rubin 90.

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 9 AV 9 FORORD Denne oppgaven hadde på prosjektstadiet tittelen «Den kubistisk poetikk: Georges Braque og Pablo Picasso, 1907-1914». Dette området ble altfor omfattende og temaet viste seg for uhåndterlig. I stedet handler denne oppgaven om Braque og hans estetikk i teori og praksis fra omlag 1906 og fram til 1917. I hans forståelse av motivet i kunsten går det likevel en tråd tilbake til den opprinnelige tematikk for oppgaven, da lyrismen i malerkunsten for Braque nettopp er en essensiell kvalitet ved motivet, slik han forstår dette. Oppgaven er m.a.o. en begynnelse på en utforskning av det opprinnelige tema. Det har blitt en lang oppgave, og jeg skal i dette forordet derfor fatte meg i korthet. Det jeg likevel vil ha sagt, er at denne oppgaven er skrevet ut fra den overbevisning som vel ikke alle vil dele at det er kunstneren selv som vet best hvordan hans verk skal forstås, ikke betrakteren, historikeren, estetikeren eller fortolkeren. Når integritet er et gjennomgangsord her, er derfor ikke dette tilfeldig. Integriteten i Braque s kunstneriske virke, i ham selv og i verket, er på en måte selve tematikken for hele denne oppgaven. Det jeg så absolutt også vil benytte anledningen til, er å rette en takk til min veileder, professor Trygve Nergaard, som med stor tålmodighet, skarp kritikk og oppmuntrende respons har bistått med utviklingen av denne oppgaven, helt fra prosjektstadiet. I den grad dette har blitt en leselig og faglig forsvarlig tekst, er det ikke minst hans fortjeneste. I tillegg vil jeg takke alle venner og kjente som på forskjellige måter har bistått meg med dette arbeidet, som tilhørere, lesere, kritikere etc. og kanskje mest av alt for alle å ha tatt det som en selvfølge at det hele en gangs skulle bli ferdiggjort, noe jeg selv ikke alltid har vært like overbevist om.

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 10 AV 10 Spesielt må nevnes Kristin Bliksrud, som leste det første utkastet til del 1 av oppgaven og hadde nyttige innspill; særlig ved å rette min oppmerksomhet mot genre-problematikken har hun påvirket utarbeidelsen av denne delen. Også min svoger Åsmund Ormset må nevnes spesielt, både for rein skjær datakraft og nyttig bistand ellers med figur-plansjene. Og selvfølgelig min søster Gro, som har vært en førsteleser av oppgaven i de groveste utkast og som alltid stiller opp, uansett. Til sist går tankene til forståelsesfull mor hjemme i Telemark, som nå har mer besøk i vente.

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 11 AV 11 1. BRAQUE S ESTETIKK ANNO 1917 1.1 OMKRING BRAQUE S «TANKER OG REFLEKSJONER OM MALERIET», 1917 1.1.1 Omstendighene, opphavet og tilknytningen til den estetiske praksis Det var Reverdy [...] som, etter at han ved en tilfeldighet oppdaget mine refleksjoner i margen på noen tegninger, ville publisere dem, som de var, i sitt magasin Nord-Sud. Jeg ville aldri selv ha hatt den idéen. Om disse tankene, som ligger mitt hjerte nær, siden har hatt deres framgang, er dette noe jeg skylder ham. Braque til Jean Leymarie (ca. 1960) 1 Braque s «Tanker og refleksjoner om maleriet» ble publisert i Pierre Reverdy s litterære magasin Nord-Sud i desember 1917 2. Noe over tre år før, ved krigsutbruddet i august 1914, var Braque brått blitt avbrutt i en over 10 år lang kontinuerlig utvikling som kunstner, og han hadde på tidspunkt Tanker ble publisert bare såvidt, noe prøvende, rukket å ta opp sin kunst for alvor igjen. Braque var i mai 1915 blitt alvorlig skadet ved fronten 3 og han hadde tilbrakt en lengre periode som rekonvalesent, fram til hans 1 Leymarie 62: 301. «C est Reverdy [...] qui, découvrant par hasard mes réflexions en marge des dessins voulut les publier telles quelles dans sa revue Nord-Sud. Je n en aurais jamais eu l idée. Si ces pensées qui me tiennent à coeur ont fait depuis leur chemin, je le luis dois.» Referert til hos Fry 66: 148, uten at det går fram at dette er Braque s utsagn. 2 Heretter betegnet kort og godt som Tanker. Tanker står i det aktuelle nummer av Nord-Sud som første oppslag, s. 3-5. Desember-nummeret 1917 var nr. 10 av i alt seksten, fra det første i mars 1917 til de siste i oktober 1918, og hele rekken er trykt opp igjen i en faksimile-utgave i 1980 (se Hubert 80). Braque s originaltekst herfra er i oppgaven gjengitt i appendiks 1, og oppsettet følger der modellen av skriftbildet med avsnittsmellomrom og forskjeller i skriftstørrelse slik teksten sto på trykk originalt i Nord-Sud. Dette er nokså vesentlig for den videre behandling av tankene i denne oppgaven, da det går fram av dette at enkelte avsnitt ikke er selvstendige tanker, men snarere utfyllende kommentarer (refleksjoner?) satt med mindre typer, mens enkelte atskilte tanker igjen åpenbart hører tett sammen, som en enhetlig tankerekke, markert ved at de er satt med mindre mellomrom. Dette går ikke fram av noen av de to engelske oversettelsene som er standard-referanser til disse tankene, den ene trykt i Fry 66, s. 147-8, nummerert avsnittsvis fra 1-20, nummer 12 slått sammen med det følgende avsnitt, og den andre i Chipp 68 (s. 260-62, unummerert, avsnittsvis, opptrykk fra Artists on Art, eds. Goldwater & Treves, New York 1949. Tanker er tidligere oversatt til norsk, på grunnlag av denne siste engelske oversettelsen, i Kunstnere om Kunst, Oslo 1993. I det følgende er tankene i min oversettelse behandlet tematisk og gruppevis i overgripende kapitler, men nummerert løpende ut fra de lengre, markerte avsnittsmellomrom i originalen, noe som reduserer antallet tanker til fjorten (angitt med #). 3 Skaden skjedde ved Carency, 11. mai 1915. Braque ble truffet av et prosjektil i hodet, måtte trepaneres og var nær ved å bli blind.

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 12 AV 12 bedring og utskrivning fra hæren, feiret med en atelierbankett lansert av hans venner i månedsskiftet januar til februar 1917. 4 Tanker skriver seg fra denne mellomliggende perioden, og skal ifølge John Richardson være «frukten av meditasjoner på sykeleiet». 5 Disse omstendighetene setter Braque s Tanker i en særstilling sett i forhold til hans estetiske praksis, og de har noe av et janusansikt hva angår den estetikk de gir til uttrykk. På den ene side er det naturlig å se dem som et destillat av den forutløpende estetiske praksis, på den annen side er den språklige estetiske refleksjon en nyvending i seg selv og Tanker blir dermed å forstå snarere som et brohode til den gjenopptatte estetiske praksis etter krigen. For Richardson framstår Tanker nettopp slik som det manglende ledd for en forståelse av Braque s utvikling som kunstner, representative for en dyptgående forandring i hans personlighet som følge av krigen, en nyvending i hans estetiske synsmåte og et derpå følgende stilistisk skifte i hans kunst. 6 I stilistiske termer er Tanker ifølge Richardson «en nøkkel til å forstå [Braque s] kubistiske like så vel som hans postkubistiske arbeider». 7 Dette er uten tvil en treffende framstilling, men den krever likevel en viss nyansering. 4 Richardson 96: 427. Richardson s Picasso-biografi inneholder fyldige passasjer også om Braque fra de årene dette bindet omhandler (1907-1917). Richardson ble personlig kjent med Braque på 50-tallet, og han utga i 1959 en monografi om ham i Penguin Modern Masters. Kommentarer gjeldende Braque s kunst og estetikk gjentas i stor grad de to publikasjoner imellom, mens de biografiske data er utfyllt og oppdatert i Richardson 96. I mangel av noen egen Braque-biografi er Richadson 96 faktisk den bredeste og mest oppdaterte publikasjon vi har med biografiske data omkring Braque, og den vil her bli brukt for referanser på lik linje med en standardbiografi. (Zurcher 88, Braque: Vie et oeuvre, er det nærmeste man ellers kommer en Braque-biografi, men den er snarere en bredt anlagt monografi, sentrert rundt verkene.) 5 Richardson 96: 429. Vi siterer her en lengre passasje hvor det aktuelle sitat inngår, da vi skal referere til resten senere i innledningen.: «Despite his enjoyment of extrovert pursuits, Braque had always been something of an introvert and he now [etter krigsskaden, jf. note 3] grew steadily more so, developing ultimately into a visionary, who would increasingly identify painting with poésie. This emerges in his aphorisms a fruit of sickbed meditations which are a key to understanding his cubist as well as his post-cubist work.» 6 Richardson ibid., ref. n. 5. Richardson (ibid.) finner at krigserfaringen og særlig omstendighetene rundt skaden for Braque var «a trauma that had radically changed his disposition [i forhold til førkrigsårene og Picasso]». Han finner videre at dette var en virkende årsak til en manifestasjon hos Braque av en allerede sterkt «introvert» karakter, og endelig bakgrunnen for at han senere utviklet seg til en «visjonær» (ref. n. 5). 7 Richardson ibid., ref. n. 5.

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 13 AV 13 Der Richardson ser Tanker i nær sammenheng med krigserfaringen og en forandring i Braque s personlighet, kan det kanskje være nyttigere simpelthen å se disse som et produkt av den tvungne kunstneriske inaktivitet. Gjennom ti års kontinuerlig estetisk praksis har Braque s estetiske refleksjon så og si vært en integrert del av denne praksis. Hans kunst har vært en estetisk refleksjon i praksis, fortløpende manifestert i det stadig videreutviklete estetiske uttrykk. Braque har da heller ikke sett noe behov for å uttrykke seg om sin estetikk (se videre 1.1.2), fordi denne allerede har funnet sitt optimale uttrykk gjennom den estetiske praksis. Det er derfor i selve fraværet fra denne praksis at Braque har funnet noe behov for å uttrykke seg om sin estetikk, og det er her vi må lete etter Tanker s grunnleggende betydning. Det bemerkelsesverdige ved Braque s Tanker er da også at de ikke forsøker å beskrive en kubistisk estetikk i detalj, men søker dens mer prinsipielle grunnlag ved å reflektere over den estetiske praksis som sådan. Det kontinuerlig skiftende estetiske uttrykk vi kjenner fra billedverkene, er i Tanker erstattet av dette skiftende uttrykkets dynamiske prinsipp, som i siste instans ikke er annet enn integriteten i den estetiske praksis i seg selv. Den estetiske refleksjon som i praksis kommer differensiert til uttrykk i verkene, vender seg i ettertankens lys inn mot seg selv, blir selvreflekterende. Den tautologiske struktur vi slik aner i den estetiske refleksjon i Tanker, er likevel ikke annet enn en refleksjon av den autonome status Braque s billedkunst gjennom kubismen hadde nådd. Et kort resymé av Tanker kan her være klargjørende. I de første tankene begrenses kunsten til midlene og deres integrerte rolle i skapelsen av verket(# 1-5, kap. 1.2 og 1.3). Deretter utdypes det anti-mimetiske forhold som ligger integrert i et slikt syn på midlenes rolle (# 6-7, kap. 1.4) og i forlengelse av dette, kunstens fristilte forhold til naturen (# 9, kap. 1.5). Ånden som integrert instans i det skapende arbeid kommer så inn og

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 14 AV 14 kompletterer midlenes rolle (# 10, kap. 1.6), før vi får Braque s oppfatning av det nære forholdet mellom ånden og midlene illustrert gjennom det konkrete eksempel av hans nye middel, papier collé (# 11-12, kap. 1.7). Avslutningsvis får vi så en refleksjon omkring sinnsbevegelsens inciterende rolle, som ligger integrert i den estetiske praksis slik frøet ligger til grunn for plantens vekst og blomstring (# 13-14, kap. 1.8). Den estetiske praksis er naturens, sinnsbevegelsens og åndens integrasjon med midlene, manifestert i motivet. Det integrerende prinsipp som ligger til grunn i Tanker har Braque altså i praksis fulgt gjennom ti år, og det gjennomsyrer den estetiske refleksjon i Tanker på alle nivåer. Det er et begrensende prinsipp, i og med at det binder skapelsen helt opp i den estetiske praksis, men innenfor denne praksis igjen gir det derimot en absolutt frihet, særlig i forhold til tradisjonelle stilistiske hensyn. Tanker s betydning for Braque s videre utvikling er derfor ikke primært hverken av personlig eller stilistisk art, slik Richardson antyder det, men ligger først og fremst i erkjennelsen av integriteten i den estetiske praksis, basert på erfaringer gjort innenfor en slik praksis, klargjort gjennom refleksjonen omkring denne. Det er slik vi må forstå Braque s uttalelse om Tanker s opphav, hvor Reverdy kommer over hans refleksjoner spredt rundt om i margene på hans tegninger, noe som relaterer dem nærmere til den (gjenopptatte) estetiske praksis. 8 Deres plass i margen, som en form for randbemerkninger til denne praksis, er et konkret uttrykk for dette. 9 Samtidig kan vi forstå dette som en symbolsk måte å understreke disse refleksjonenes nære tilhørighet til den estetiske praksis på, mer generelt. Dette syns bekreftet ved at Braque 8 Jf. innl. sit., ref. n. 1. Hvis vi skal forsøke å sammenstille denne opplysningen om Tanker s opphav med Richadson s, er det naturlig å tenke seg enten at Braque har brukt tiden på sykeleiet til å fortsette sin estetiske praksis via tegningen, eller at meditasjonene på sykeleiet primært har vært av reint mentalt reflekterende art og at disse refleksjonene har tatt skriftlig form slik i margen på hans tegninger først i løpet av fra våren 1917, etter at han har tatt opp sin kunst igjen. 9 Muligens også som spontane uttrykk for aktuelle estetiske problemstillinger, ut fra momenter i selve tegningene, uten at vi skal forfølge dette aspektet videre her, da vi uansett mangler en publikasjon av disse tegningene, om de i det hele tatt fremdeles eksisterer.

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 15 AV 15 skulle fortsette å benytte den form han hadde funnet i sine Tanker til å uttrykke seg om estetikk, senere utgitt som Le Cahier de Georges Braque 1917-1947, 10 bare nå med tekstene håndskrevet i midten og tegninger som dekorative illustrasjoner i margen. 11 Vi skal i det følgende likevel holde Braque s Tanker atskilt fra den senere Cahier og se dem som enhetlig korpus, et samlet litterært uttrykk, nettopp for å undersøke hvordan de i seg selv representerer en slik vending som Richardson antyder. Først og fremst skal vi derfor betrakte Tanker som et enhetlig uttrykk for Braque s estetikk etter kubismens kulminasjon i årene før krigen på den ene side, dernest som et grunnlag for og en bebudelse av den etterfølgende på den andre. Snarere enn et statisk janusansikt ser vi altså for oss bildet av en mann som kaster et siste blikk tilbake, før han går videre. Tanker er dette vendte blikket, tilbakevendt i sitt innhold, framvendt i sin bestemmelse, sitt sikte. 1.1.2 Den litterære form: refleksjonens karakter og dens formale opphav Et blikk på Tanker s formale side kan utdype og oppklare den estetiske refleksjons karakter ytterligere. Redaksjonelt blir Tanker i Nord-Sud annonsert som «en malers notater om sin malerkunst» og de blir videre, i tråd med selve tittelen, karakterisert som «estetiske refleksjoner». 12 Disse karakteristikkene understreker tankenes nærhet til den estetiske praksis, mens i den primære benevnelse tankene har fått, som pensées, knyttes 10 Utgitt i Paris, 1947. Utvidet utgave med Cahiers 1947-1955 i 1956. I begge disse utgavene er tekstene håndskrevet og illustrerte; en «kommersiell» utgave, med tekstene trukket ut og satt på vanlig vis, i mindre format og uten illustrasjoner, Georges Braque: Le jour et la nuit, ble utgitt første gang 1952. Foruten Tanker var nok et knippe av disse i mellomtiden blitt publisert, under tittelen Réflexions, i tidskriftet Verve, vol. 1, nr. 2, 1938, side 7. 11 I realiteten var Braque s Cahier enkle blokkark med rutenett, hvor notater og refleksjoner alternerer med små skisser og utkast til hva som skulle bli større verk, og den var derfor i praksis faktisk nærmere knyttet til det esteiske arbeid enn den offisielle utgivelsen kan gi inntrykk av. Zurcher 88 har hatt tilgang til denne veritable Cahier. Han understreker (124 ff.) «la nécessité [for Braque] de commencer son Cahier» i 1917, og han ser behovet for denne Cahier som en erstatning for den «sikkerhet» praksisen med le papier collé, på et par unntak nær avsluttet i 1914, hadde gitt Braque (jf. under, # 10). Han ser denne Cahier og de refleksjoner den inneholder primært som en nøkkel til å forstå nyvendingen i Braque s kunst etter krigen og de «métamorphoses successives» som stilistisk kjennetegner denne. 12 Nord-Sud, ibid., s. 3: hhv. «notes d une peintre sur sa peinture» og «réflexions esthétiques».

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 16 AV 16 båndet klarere til den litterære form som preger Tanker, som er aforismens form. 13 Det karakteristiske ved aforismen er at innholdet er poengtert på formalt vis, slik at den i prinsippet er uoversettelig til en annen form, umulig å parafrasere uten at innholdet eller i det minste poenget går tapt. Aforismen søker det vesentlige, sakens essens, og den henger seg ikke opp i forstyrrende detaljer, argumenterende logikk etc. Den forklarer ikke et saksforhold, den utdyper det, sammenfatter de sentrale momenter. 14 Det mest nærliggende forbilde for Braque s Tanker, både hva gjelder deres emne og deres form, er nok Paul Cézanne s opinions, inkludert i Émile Bernhard s artikkel om Cézanne fra 1904. 15 Disse oppfatningene har likeledes estetikken som sitt emne, og langt fra å være spontane meningsytringer, slik betegnelsen opinions skulle antyde, er dette som oftest poengterte formuleringer som må ha kvernet omkring sitt tema i Cézanne s bevissthet over lengre tid, og som når de har kommet til uttrykk derfor har mye av aforismens form. 16 Aforismens form kan være spontan i sin virkning, men den grunnes ikke i en spontan tankegang. Det er nettopp ettertankens form, refleksjonens form, den form tanken finner etter å ha reflektert nøye og lenge over et emne den har grunnleggende kjennskap til. Og man behøver ikke være litterat for å gjenkjenne denne 13 Kanskje først og fremst til Blaise Pascal s Pensées, men også La Rouchefaucauld s Maximes og den sentrale posisjon aforismen har hatt som litterær form i fransk litteratur siden barokken, i det hele tatt. Det som skiller Braque s Tanker fra et slikt litterært forbilde er deres emne, som helt og holdent er billedkunstens estetikk, ikke religiøse eller moralske emner, som er dens tradisjonelle tema. 14 Jf def. i Aarnes 77, s. 10. «[...] Pregnant formulert prosasats som søker å sammenfatte det vesentlige poeng i en tankegang ellere et saksforhold.» 15 Bernard 04 (ref. Doran 78: 36-7). Dette er ikke den eneste kilde til tanker om estetikk fra Cézanne s side. Særlig hans brev til Bernhard, publisert av denne i 1907 (Doran 78: 27-29;43-48), inneholder likeledes mange formuleringer av slik art, og de avsluttende opinions er da også klippet av Bernard fra de første av disse brevene. Opinions er valgt her fordi Bernards presentasjon av disse som isolerte meningsytringer delvis korresponderer med det konseptet vi finner i Tanker, og fordi de garantert har vært kjent av Braque i denne formen. 16 Ifølge Doran 78: 190, n. 15, har Lawrence Gowing, i Watercolour and pencil drawings by Cézanne, utstillingskatalog, Newcastle & London 1973, s. 24, karakterisert Cézanne s opinions som «maksimer», og funnet at de følger en viss innbyrdes tematisk utvikling, slik vi her etterhvert delvis også skal finne det å gjelde for Braque s Tanker. Et av de mer treffende formale eksempel fra Bernard s artikkel er den følgende: «On ne devrait dire modeler, on devrait dire moduler». Det som gjør det vanskelig å kalle dette en veritabel aforisme (og den er da neppe heller ment som det) er at et vesentlig premiss mangler i selve teksten og ikke går fram av skiftet i ordbruk i seg selv, nemlig at skiftet fra modellering til modulering innebærer et reint maleteknisk skifte fra modellering gjennom skyggelegging til

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 17 AV 17 kvaliteten i Cézannes opinions, slik den manifesterer seg i deres form. 17 Cézanne var det sentrale kunstnerisk forbilde for den unge Braque, og han skulle alltid forbli noe nær Braque s rollemodell. 18 Cézannes opinions er ikke sammenlignbare med Tanker hva gjelder selve inneholdet, da Braque s estetikk på dette tidspunkt hadde utviklet seg ut over påvirkningen fra Cézanne, 19 men de kan ikke desto mindre ha vært et naturlig forbilde hva gjelder en fruktbar form for tankegang omkring estetikk. Det formale aspekt ved Braque s Tanker kan altså klarlegge deres opphav ytterligere, om vi med opphav, slik vi nettopp har sett det i forhold til Cézanne, forstår noe ut over det reint kronologiske. Ti år tidligere, vinteren 1908, hadde Braque gitt en kortfattet uttalelse til Gelett Burgess, trykt i 1910, 20 men etter dette er Tanker den første ytring angående estetiske spørsmål vi kjenner til fra Braque s side. Allerede i et brev til sin forhandler Daniel-Henry Kahnweiler i 1909, etter å ha blitt anmodet om en nok en uttalelse, hadde Braque bestemt sitt syn på ytringer angående sin estetiske praksis: «hva angår mine kunstneriske oppfatninger [...] håper jeg at disse kommer tilstrekkelig til uttrykk i mine lerreter». 21 Et slikt syn er forsåvidt en estetisk ytring i seg selv, og kan faktisk forstås som et tidlig uttrykk hos Braque for den forestilling om kunstens autonomi som vi skal finne sentral i hans Tanker, da det ligger i denne uttalelsen at det i hans kunst ikke finnes noe å legge til, noe å snakke om: hans kunst er selvtilstrekkelig, estetisk sett selvoppfyllende. En modellering gjennom modulering i fargetonene (jf. Gowing 77: 58-61). Ellers er den poengterte setningsformen åpenbart aforistisk, og selve poenget oppsummerer flere års estetisk praksis og erfaring forbløffende kort og konsist. 17 Braque var ingen lærd mann, i det minste ikke av utdannelse. Han forlot datidens lycée i 1899 uten å ha avgitt avsluttende eksamen, og han var generelt en lite konsentrert elev, jf. Zurcher 88: 283. Cézanne, derimot, utmerket seg på skolen, særlig i klassiske og litterære fag (mens Émile Zola, hans klassekamerat og seinere naturalismens store forfatter, ironisk nok, utmerket seg i tegning), se Schildt 63:16-17. 18 Jf. Rubin 77: 167-69 19 De er derimot sammenlignbare med Braque s statement til Gelett Burgess fra 1908, jf. del 2.1og 2..2 hvor dette tas opp noe nærmere. 20 Braque s statement til Burgess, trykt i 1910, skriver seg i realiteten tilbake til forfatterens rundtur i de parisisiske atelier i 1908 (se Richardson 96: 84-8).

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 18 AV 18 reint tilnærmende estetiske ytring, som skulle nærme seg denne selvtilstrekkelighet, blir derfor i Braque s øyne fåfengt, da den vanskelig kan si noe adekvat om en slik kunst. 22 Den aforistiske form som preger Braque s Tanker, må på en slik bakgrunn betraktes som en form Braque har funnet adekvat til å tale om kunsten nettopp gjennom formen. Og at han faktisk valgte å la dem publisere, må vi se som et uttrykk for at han med Tanker mente å kunne kaste nytt lys over sin estetiske praksis og sin kunst. Braque sier selv, 40 år senere, at disse refleksjonen stadig «lå hans hjerte nær». Han var også tydelig fremdeles stolt over at Reverdy ville publisere dem telles quelles, «som de var», altså i den form han endelig hadde funnet det naturlig uttrykke seg om sin estetikk. 23 Tanker er ikke bare ytringer om estetikk, de er i seg selv estetiske ytringer. De taler om kunsten gjennom sin form, som er litterær, og taler allerede slik, gjennom deres særskilte form, om den estetiske praksis på en viss avstand. På samme tid ligger Tanker nærmere den estetiske praksis enn hva den reine, tilnærmende estetiske ytring ville kunne gjøre, fordi arbeidet med den litterære formen er en parallell estetisk praksis. 24 Tanker er ikke Braque s direkte tilnærming til sin estetiske praksis, men er selvstendige produkter av denne estetiske praksis. De er, bokstavelig talt, en språklig refleksjon av den estetiske praksis. Braque s Tanker fungerer derfor, billedlig talt, som et speil han holder opp mot sin kunst for, som Leonardo, å se denne gjennom «en annen mesters øyne». 25 Denne andre mester Braque ser sin estetiske praksis gjennom er imidlertid ikke 21 Braque har mottatt et brev fra en «italiensk kritiker» og overlater i et brev dette til Kahnweiler for videre behandling, hvor han utdyper: «Quant à mes entendements artistiques dont celui-ci fait allusion, j espère qu ils sont suffisamment exprimés dans mes toiles [...]» (Cousins 90: 350, som mener at kritikeren sannsyligvis er Ardengo Soffici) 22 Vi møter altså her i sin reint negative form det tautologiske aspekt vi har påpekt i forrige kapittel. I en viss forstand faller talen om estetikk etter et slikt syn kanskje også inn i det samme forhold til sitt emne som etterligningen i kunstverket gjør det i forhold til sin reelle modell, som for Braque allerede i 1908 fortonet seg som fåfengt (jf. uttalelse til Burgess, n. 164). Vi finner et ekko av en slik synsmåte i Braque s seinere refleksjon: «Peindre n est pas dépeindre. Ecrire n est pas décrire.» (Braque 38: 7). 23 Jf. innl. sit., ref. n. 1. 24 Merk at formuleringen «estetisk praksis» her, når ikke annet er spesifisert, gjelder billedkunstnerisk estetisk praksis.

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 19 AV 19 billedkunstneren, som hos Leonardo, men snarere poeten. Richardson finner da også at Braque etterhvert skulle utvikle seg til «en visjonær, som i stadig større grad skulle identifisere maleri med poésie», noe han finner at først «dukker opp» i Braque s aforismer. 26 En slik identifikasjon er faktisk allerede i Tanker eksplisitt formulert (se under, #4), men den ligger kanskje like mye implisitt i selve den form Braque i sine Tanker betrakter sin kunst gjennom, i parallelliteten de to estetiske praksiser imellom, i tekstpraksisens gjenklang i den uttrykte billedestetikk. 1.1.3 Tanker som uttrykk for en produksjonsestetikk Den estetikk vi finner i Braque s Tanker lar seg, om vi nå ser gjennom det formale, mot selve innholdet, forstå som hva Arnfinn Bø-Rygg har omtalt som en kunstner- eller produksjons-estetikk, da motsatt en resepsjonsestetikk. 27 Resepsjonsestetikken er den estetikk som forholder seg til kunsten fra betrakterens synspunkt (typisk gjennom kritikeren), men også den estetikk som forsøker å sette kunsten inn i relasjon til noe annet, et større teoretisk rammeverk, bestemte historiske sammenhenger e.l. (typisk som et emne for kunsthistorikeren, filosofen). Produksjonsestetikken sporer Bø-Rygg tilbake til Aristoteles poetikk, hans «episteme poietiké, en frembringende, skapende viten (ved siden av den teoretiske og den praktiske)». 28 Selv om produksjonsestetikken opp gjennom århundrene, som Bø-Rygg påpeker, ofte har forfalt til en regelestetikk (i.e. til en reint praktisk estetikk), er den likevel ikke først og fremst en viten om hvordan verket blir til, men en refleksjon gjerne fra kunstnerens side, fra innsiden omkring hva det er som gjør verket til en skapelse, til et kunstverk. Bø-Rygg nevner her Cézanne som et 25 Sitatet er hentet fra Leonardos råd til kunstneren om å betrakte sitt verk gjennom et «flatt speil» og altså i «revers», ref. McCurdy 38: bind 2, 262-63. 26 Richardson ibid, ref. n. 5. 27 Bø-Rygg 91: 32. 28 Ibid.

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 20 AV 20 eksemplarisk tilfelle, og senere Paul Klee. Nettopp en slik refleksjon kommer til uttrykk i Braque s Tanker, og som vel enhver veritabel produksjonsestetikk er den først og fremst en refleksjon over kunstnerens egne praksis. I den grad Braque i sine Tanker nærmer seg en allmenn estetikk, en mer tidsaktuell estetikk eller en mer spesifikk kubistisk estetikk, er det alltid på grunnlag av hans egen estetiske praksis. Som vi skal se er dette hos Braque ikke bare gyldig som en generell betraktning, men kommer klart til uttrykk i det framherskende fokus han har i sine Tanker, som syns å ligge nær opp til den estetiske praskis, til det skapende arbeid. 29 Det er også her Braque finner sin kunsts poetikk å ligge, 30 nærmere bestemt i hva vi skal betegne som det skapende øyeblikk. 31 For Braque er ikke produksjonsestetikken bare en måte å nærme seg estetikken på, den er for ham nærmest den eneste reelle form for estetikk, særlig i det denne fylles ut av hans poetikk. Det er slik vi skal forstå og nærme oss hans Tanker, og det er ut fra et slikt perspektiv vi etterpå skal se nettopp hvordan disse tankene følgelig er et produkt av og gjenspeiler hans estetiske praksis. 1.1.4 Resepsjon og tidligere kritisk vurdering: behovet for en enhetlig analyse Det er ingen tvil om at Tanker i sin tid ble betraktet som høyst aktuelle og fruktbare, men dette var innenfor svært begrensede miljøer. Ifølge redaksjonens notis skulle Tanker være «en oppklaring for dem som med interesse følger utviklingen i samtidskunsten», 32 og de skal ha vakt «betydelig gjenlyd, i det minste blandt malerne og deres venner», som 29 Dette aspektet kommer til uttrykk allerede i de første tankene og blir nøyere gjennomgått under tanke #1-4 30 Dette er da også helt i tråd med ordets etymologi, og Aristoteles terminologi. Verbet poieo, ποιεω, (i grunnform presens på gresk, i det følgende gitt med norsk infinitiv) betegner handlingen å gjøre, i betydningen å skape eller å tilgjøre, i.e.: «om enhver ytre virksomhet som gir seg til kjenne ved et sanseligt produkt, især om håndverkere og kunstnere»(jf. Berg s Græske ordbok). 31 Dette argumentet blir nøyere gjennomgått under tanke #4. 32 Nord-Sud ibid., s. 3. Nord-Sud var en eksklusiv publikasjon, med et sterkt begrenset opplag, av Hubert 80: XII beregnet til ca. 200 eksemplarer pr. nummer, men med et til gjengjeld altså kulturelt oppdatert publikum.

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 21 AV 21 Monod-Fontaine uttrykker det. 33 Tanker har deretter sin egen publikasjonshistorie, isolert fra Braque s Cahier. Allerede i 1920 ble de publisert en i tysk oversettelse i Das Kunstblatt, ved Braque s forhandler Kahnweiler. De ble på fransk trykt opp i Maurice Raynal s Anthologie de la Peinture en France de 1906 à nos Jours i 1927, og var dermed tilgjengelige for et større publikum. Raynal s bok ble oversatt til engelsk i 1928, innkludert Braque s Tanker. 34 I 1966 publiserte så Edvard F. Fry en alternativ oversettelse til engelsk i Cubism, fremdeles standard-antologien over tidlige tekster om kubismen. Mens Raynal og Kahnweiler begge tilhørte den krets som i sin tid har oppfattet Braque s Tanker som aktuelle og fruktbare, var disse tankene for Fry i mellomtiden blitt til en dokumentarisk kilde, samtidig som de ikke lenger syntes så sentrale. Han karakteriser dem riktignok generelt som «polerte og konsise aforismer, karakteristiske for [Braque s] temperament», men finner allikevel at få «bringer nye innsikter om kubismen», utover at enkelte tanker er «treffende fortetninger av hva Reverdy og andre også sa». 35 Fry verdsetter m.a.o. deres litterære form, men han finner ikke at Tanker kan uttrykke noe eget gjennom denne formen eller for den saks skyld at Braque, som sentral aktør, skulle ha noe eget å komme med i forhold til Revedy eller andre, som var betraktere. I Christopher Gray s Cubist Aesthetic Theories fra 1953 vurderes Tanker som selvstendige uttrykk for en estetikk, men han finner at de har «en form som ikke lett gir seg til noen analyse som et komplett estetisk system». 36 Underlig nok betegner Gray Braque s Tanker som «statements», men det kan allikevel ikke være noen tvil om hva han mener. Det er deres aforistiske form som er problemet, den konsise og fortettede form. Denne formen 33 M.-F. 82: 182, Bibliographie (innl.) «Ces «Pensées» auront un grand retentissement, au moins parmi les peintres et leurs amis (M. Raynal, J.E. Blanche, D.H. Kahnweiler, Gris).» 34 Sannsynligivs den samme som er (gjennopp)trykt Artists on Art, New York 1945, uten at jeg har kunnet sjekke dette. 35 Fry 66: 148. Fry 66: 148 finner altså at «few of these early aphorisms provide new insights into cubism» men finner nr. 7-12 (her #6 til #9) å være «a felicitous condensation of what Reverdy and others were also saying.»

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 22 AV 22 betraktes ikke ut fra sin potensielt essensielle innfallsvinkel til estetikken, men som om den mangler bredde og teoretisk forklaringsstyrke, noe som vanskeligjør vurderingen av Tanker som uttrykk for en helhetlig og enhetlig estetikk. 37 I det hele tatt mangler vi en kritisk gjennomgang av Braque s Tanker, både betraktet ut fra sin litterære form og, i forlengelse av dette, som et enhetlig korpus. 38 Vi skal i det følgende betrakte disse tankene som et slikt enhetlig, litterært korpus, som både kan og bør analyseres og vurderes innenfor sine egne rammer. Senere tekster eller uttalelser fra Braque selv vil, akkurat som alle andre kilder, kun bli tatt opp i den grad de kan utdype og opplyse innholdet i selve disse tankene. Som det skulle gå fram etterhvert, syns Braque s Tanker ikke løselig sammenrasket, men tvert om å følge en viss utvikling. For å markere dette behandles tankene fortløpende, etter den opprinnelige rekkefølge, samtidig som gjennomgangen er delt inn i større tematiske kapitler, etter hvordan strukturen og utviklingen i tankegangen innbyr til dette. 39 Reint metodisk vil vi i denne første delen av oppgaven derfor nærme oss en litterær analyse, 40 mens målet er gjennom denne formen på best mulig måte å bringe fram Braque s estetikk anno 1917. 1.1.5 Tanker sett i forhold til kubismen og den større estetiske kontekst Braque s Tanker er det nærmeste man kronologisk kommer en samtidig kilde til en uttalt estetikk fra noen av kubismens hovedaktører. De ble etterfulgt av Juan Gris foredrag og 36 Gray 53: 136: «not in a form that lends itself easily to analysis as a complete aesthetic system». 37 Gray siterer mye fra Tanker videre i dette kapittelet om «Synthetic Cubism»(ibid. 136 ff.), men kun i den grad de formulerer aspekter ved en kubistiske estetikk generelt, ikke betraktet for seg, som uttrykk for en egen estetikk. 38 Tanker er bredt sitert, men enkeltvis, løsrevet fra den sammenheng vi her skal finne i dem betraktet som en helhet, og som regel svært lite utdypet. De benyttes oftest som isolerte, selvillustrerende dokumentasjon av forfatterens framstilling av estetiske momenter i Braque s kunst, og et godt eksempel på dette er bruken av Tanker s og andre uttalelser fra hans side i Golding 88. 39 Jf. note 2. 40 Vi skal også benytte oss av den anledning oversettelsen av en tekst gir til å utdype forståelsen av denne. De valgene man i en oversettelse stadig er tvunget til å gjøre, er som oftest resultatet av en fortolkning som selv om den kan være

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 23 AV 23 publiserte uttalelser fra begynnelsen på 20-tallet og fram til hans død i 1926, og Picasso s «Statement» til de Zayas fra 1923. 41 Gris tekster er argumenterende og analytiske, og de forsøker i langt større grad enn Tanker rein tilnærming til den uttrykte estetikk. Picasso s «Statement» er en rekke muntlige, lett aforistiske paradokser, og kan betraktes som en sammenhengende protest mot å uttale seg om estetikk i det hele tatt og om så, svært tvetydig. Tanker kommer her i en mellomstilling, dunklere enn Gris utredninger, ikke så gjenstridige og tvetydige som Picasso s «Statement». De er derfor med tanke på den uttrykte estetikk så nær man kanskje kommer et helhetlig bilde av disse kunstnernes felles estetiske praksis, ved at Braque s Tanker, som allerede antydet, prøver å gi denne praksis et mest mulig adekvat uttrykk, innenfor den språklige framstillings grenser. Tanker må m.a.o. kunne betraktes som sentrale også for en forståelse av den kubistiske kunst i en slik felles kubistisk-estetisk kontekst, uten at det kan bli temaet i denne oppgaven. Implisitt i dette ligger det uansett at mye av den estetikk og kunsteriske praksis som her blir framstilt som karakteristisk for Braque, like godt kunne gjelde for disse to andre, men vi skal her nøye oss med å påvise det egenartede ved Braque s estetikk, når noe slikt tydelig kommer til uttrykk i hans Tanker. 42 Braque s Tanker plasserer seg i den periode hvor kubismen ikke lengre ble behandlet som en dagsaktuell bevegelse i kritikken, men hvor man ser de første tendenser til en tilbakeskuende holdning og forsøk på en klart formulert, enhetlig og konsoliderende aldri så riktig, utelater en eller flere betydningsnyanser som er inkorporert i den opprinnelige tekst. I den følgende gjennomgang er fokuset på oversettelsen ment å oppklare og utdype en del slike valg, og dermed også Braque's tekst. 41 Picasso s «Statement» ble gitt muntlig på spansk og godkjent av ham i transkribert form, men eksisterer bare i engelsk oversettelse, De Zayas 23, trykt opp i Barr 46: 270-71. Gris holdt et lengre foredrag under tittelen «Des possibilités de la peinture» 15. mai 1924; trykt opp igjen sammen med andre sentrale tekster i katalog fra retrospektiv utstilling i Orangerie des Tuileries i 1974 (Leymarie 74), (den tidligste av lengre art, en konsis og ofte sitert uttalelse gitt i L Esprit nouveau, nr. 5, 1921 se under, #5, for et kort referat av hovedargumentet her og en sammenligning med Braque s estetikk). Det eksisterer ellers spredt om i forskjellige kilder enkelte boutades og bon mots fra Picasso s side fra disse årene, men ingen offisielle enn si utdypende uttalelser. 42 Videre håper jeg å kunne vise at det nettopp er i hvordan disse tankene fokuserer på kreativiteten i den integrerte, estetiske praksis som gjør dem mest karakteristiske for Braque. Dette kan allikevel ikke komme til sin rett før videre i oppgaven skal se hvordan teori (jf. følgende gjennomgang av Tanker, del 1) og praksis (del 2, 3 og 4) henger sammen.

GEORGES BRAQUE 1906 1917: EN TEORETISK STUDIE OM ESTETIKK I PRAKSIS SIDE 24 AV 24 framstilling av en spesifikk kubistisk estetikk. Særlig viktig var det her kanskje at personer fra den nære krets omkring Braque, Picasso og Gris tok til orde, og at alle disse så det som avgjørende å skille ut hva de anså som en veritabel kubistisk estetikk, basert på den kunst disse tre hadde skapt. 43 Fra før hadde det vært tilløp til dette hos kritikere som Apollinaire, André Salmon og, kanskje særlig, italieneren Ardengo Soffici, 44 men med tanke på en kubistisk inspirert estetikk basert på klart formulerte prinsipper, regnes gjerne Max Jacob s forord til Cornet à dés, hans samling med prosadikt fra 1916, som den første. 45 Jean-François Lyotard har trukket fram en nøkkelpassasje fra dette forordet, som for ham trekker fram essensen i den kubitiske poetikk, og vi skal helt kort ta denne for oss, for å sette grunntonen for gjennomgangen av Tanker. De to estetiske prinsipper Jacob baserer seg på i dette forordet er verkets stil og plassering. Jacob s utdypende forklaring til disse to prinsipper lyder slik: «Stilen eller viljen skaper, det vil si at den atskiller. Plasseringen stiller på avstand [...] Man gjenkjenner at et verk har en stil ved at det gir et sluttet inntrykk; man gjenkjenner at det er plassert på det lille sjokk man mottar eller altså på randen som omslutter det.» 46 Det er slett ingen revolusjonerende tanke 43 Det aller meste av den samtidige kritikk, og tilløp til estetiske betrakninger i denne, var basert på den såkalte salongkubisme, en broket gruppe kunstnere som med varierende kvalitet og selvstendighet arbeidet etter nærmest annenhånds kjennskap til Braque og Picasso s estetikk. Dette var først og fremst fordi det var deres verker kritikken kunne forholde seg til i salongene, men også fordi sentrale skikkelser blandt disse kunstnerne som Gleizes og Metzinger selv var aktive skribenter og gav kritikerne noe å gripe til. Disse to gav sammen ut boken Du Cubisme i 1912, et estetisk skrift som, lik deres verker, var basert på isolerte, dels sentrale prinsipper trukket ut av Braque og Picasso s kubisme, mens de manglet en helhetlighet estetisk forståelse av denne, noe som kommer til syne i verkene. 44 Apollinaire s utstrakte virksomhet som kritiker (se Apollinaire 60) og hans bok Les peintres cubistes fra 1913 (Apollinaire 65), et konsentrat av hans kritiske virksomhet på dette felt, er stoff fullt av interessante ansatser, men bærer, som det meste av den samtidige kubistiske kritikk forøvrig, preg av å være skrevet i kampens hete og er uten noen klar formulering av en estetikk, i det minste hva gjelder en spesifikt kubistisk estetikk; Salmon s Le jeune peinture française fra 1912 inneholder en «Anekdotisk historie om kubismen», men er som tittelen antyder ikke primært rettet mot noen estetisk analyse; Soffici s artikkel «Picasso e Braque» fra 1911 og boken Cubismo et oltre fra 1913 skiller seg ut fra all annen såpass tidlig litteratur om kubismen og legger estetisk vekt på det poetiske ved Braque og Picasso s kubisme (jf. Rubin 90: 37-9, hvor han trekker Soffici frem fra glemselen og gir en fyldig presentasjon, og Richardson 96: 197). En fullverdig kubistisk estetikk kan man her allikevel ikke snakke om, da sentrale, konrete esteiske elementer, som papier collé, ennå ikke var blitt fullt utviklet og ført til sin konsekvens. 45 Gray 53: 136 ff. framhever på denne måten Max Jacob og finner ham dels sammenlignbar med det han finner av estetikk i Braque s Tanker (jf. over, n. 37). 46 Jacob 45: 16 (sit. hos Lyotard 93: 26). «Le style ou la volonté crée, c est-à-dire sépare. La situation éloigne [...] On reconnaît qu une oeuvre a du style à ceci qu elle donne la sensation du fermé; on reconnaît qu elle est située au petit choc qu on recoit ou encore à la marge qui l entoure[...].»vi kan merke oss den snedige måte Jacob s analyse rundes av slik at de to prinsipper til slutt så og si tilsluttes hverandre: