NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN

NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum NR. 9 15. SEPTEMBER 2003 LØSSALG KR. 35, Kriminelt utbytte skal inndras Ny manual for politiet

LEDER Infotjenesten ved Oslo-politiet feilinformerer Virkeligheten kamufleres. På Aftenpostens førsteside var det 1. september et oppslag med tittelen: Politiet til innbruddsoffer: Finn fingeravtrykk selv! Inne i avisen forteller informasjonssjef Sagedal ved Oslo politidistrikt det må ha vært en svikt i rutinene at politiet ikke kom for å etterforske et helt vanlig innbrudd i kontorlokaler. Informasjonssjefen siteres på at innbruddsofferet burde ha fått hjelp og oppfølging. Dette blir å kaste blår i øynene på befolkningen. Det er faktisk rutine ved Oslo politidistrikt å ikke etterforske innbrudd i kontorer på helgetid. Og ikke bare i Oslo. Dette er også tilfellet i mange andre politidistrikt over det ganske land. Innbrudd i kontorlokaler eller privatboliger skal ikke etterforskes på helgetid er ofte en stående ordre. Det er verken penger eller mannskap tilgjengelig. Standardmeldingen ut til innbruddsofferet fra politiet blir gjerne: Forsøk å la alt stå, eventuelt legg objekter som gjerningsmannen kan ha tatt på til side, så kommer etterforskere så snart de kan over helga. Det hadde vært mer redelig av informasjonsjef Sagedal å informere befolkningen om at det bare er å forberede seg på at dette blir det mer av. Hyperaktive kriminelle gjengangere må ha penger til sine brukerdoser og livsførsel hver dag. At et enkelt innbrudd i kontor får førstesideoppslag i Aftenposten tilskrives at det var en statsråds sønn som var involvert. Tør politiet gå ut med hvor mange innbruddsoffer som får lignende meldinger? Det var nettopp slike gjerningsmenn det nedlagte gjengangerprosjektet i Oslo skulle ta seg av hyperaktive gjengangere som forøvet hverdagskriminalitet. Men dette prosjektet så aldri dagens lys, visstnok på grunn av pengemangel. Det er dyrt å være fattig! Næringsminister Ansgar Gabrielsen sa til Aftenposten: "Det er nedbrytende for samfunnsmoralen når politiet ikke har tid til å stikke innom et innbrudd som dette." Ingen er uenig med Gabrielsen i det. En nyere undersøkelse viser at det å ikke kunne hjelpe publikum er noe av det som virker mest belastende på politiansatte. Det betyr lite for etterforskningen at fornærmede må vente på politiet, fortsetter Sagedal i Aftenposten dagen etter. Ikke? Spør kriminalavdelingen om betydningen av raskt å finne spor i forhold til å finne tjuvegods som kjapt omsettes. Og en annen ting, har Sagedal forsøkt å arbeide på, eller bo på et åsted i 24 timer (jf. Oslo politiets serviceerklæring) mens man venter på politiet? Hva gjør dèt med befolkningens tiltro til et slagkraftig og effektivt politi? Politilederne må ikke være redd for å gi et riktig bilde av situasjonen, på sikt skader det mer enn det gavner å unnlate å fortelle hvordan virkeligheten er. LES OM: 4 Ny «manual» skal effektivisere politiets arbeid med inndragning 6 Vi skal bli bedre på inndragning 7 Engasjert debatt i løvens hule 9 Forbundslederen mener 10 Åsta-ulykken: Politiet taklet katastrofen 12 Flere grensenære kontroller nødvendig 13 Eksplosiv vekst i prostitusjonsmiljøet 14 Beredsskapstroppen nye opptak i 2004 15 Per Engebretsen ny forhandlingsdirektør i UHO 16 Høverstadutvalget vil ta, Agder har ingen å gi 18 Politihelikopteret en realitet 20 Instruksjon for knapper og glansbilder 23 Kanskje er politiet verdt en pris 24 Innlegg og debatt 27 Pf i Agder 28 PolitiforumBil: Smak av lexus x 2 30 Siste nytt fra PF 31 Med blanke messingen 32 Problemområder i SEFO-saker 34 Politiets skjeve verden ANSVARLIG REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 E-mail: redaktor@pf.no ANNONSEKONSULENT Anne-Mette Lutro Telefon 23 16 31 20 Mobil: 99 79 14 79 Telefax 23 16 31 40 E-mail: anne-mette.lutro@pf.no BID: aml007 ÅRSABONNEMENT FOR POLITIFORUM KR. 350, Ring vår annonsekonsulent for bestilling Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon 23 16 31 00 Telefax 23 16 31 40 13 18 Frister for innlevering av stoff til nr. 10 2003 Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: 1.10.03 Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon 23 33 92 00 Telefax 23 33 92 15 ISSN: 09724835 6 11 POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND Red. avsluttet: 10.9.03 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Skal bli bedre på inndragning. Politifolk taklet Åstaulykken. Flere grensenære kontroller nødvendig. Politihelikopteret en realitet. 94. ÅRGANG FORSIDE: Kriminelt utbytte skal inndras Foto: Eivind Røhne, www.beyondtheice.no

De kriminelles utbytte skal tas: Ny «manual» skal effektivisere p Bare promiller av de kriminelles utbytte i Norge blir inndratt. I praksis betyr det at "kriminalitet lønner seg", og det bidrar til å undergrave virkningen av straffeforfølgningen for øvrig, slik ass. spesialråd Anne-Mette Dyrnes i Justis-og Politidepartementet ser det. TEKST OG FOTO: ODDVAR LIND Nå har hun skrevet en bok på mer enn 250 sider som hun håper vil effektivisere politiets og påtalemyndighetens arbeid med beslag og inndragning av penger og verdier. Hun beskriver bl.a. 50-60 ulike kilder for informasjon og hvordan man skal drive informasjonssøk i disse kildene. I fjor ble det inndratt om lag 40 millioner kroner i Norge. Det er småpenger i denne sammenheng, og det er på høy tid med en mer målrettet innsats på dette feltet. Det vil være en meget god investering, og den bør omfatte hele landet, sier den tidligere førstestatsadvokaten som har vært leder av Økokrims hvitvaskings- Følger man ikke pengesporet, får man ikke tatt bakmennene, sier ass. spesialråd Anne-Mette Dyrnes i Justis-og Politidepartementet, her med manuset til sin nye bok om beslag og inndragning av kriminelle penger og verdier. enhet og inndragningsteamet. Hun vil ikke ut med hvilke målsettinger Justisdepartementet opererer med, men tallet på inndragninger skal vesentlig opp de nærmeste årene. Det er viktig å være "proaktiv" i denne sammenheng. I dag er det som regel slik at politiet først gjør noe etter en anmeldelse, en "reaktiv" handlemåte, sier den 52 år gamle juristen i en samtale med Politiforum. Hvitvasking og korrupsjon Dyrnes var aktor i saken mot Jonas Wold, der det ble foretatt en utvidet inndragning av enebolig og verdier for fire millioner kroner. Hun jobber tett sammen med Eva Joly i regjeringsbygget i Oslo sentrum, og begge er aktive i kampen mot hvitvasking og korrupsjon på det internasjonale plan, særlig gjennom FATF, Financial Action Task Force on Money Laundering. USA og flere andre land inndrar større beløp fra kriminelle miljøer enn vi gjør i Norge. Samtidig har det stor signaleffekt at Sveits, som tidligere var lukket, tar beslag i Marcos-formuen på 683 millioner dollar over fem milliarder kroner og tilbakefører den til den filippinske statskassen. Dette er bare ett av mange eksempler på at det internasjonale arbeidet nytter, slår hun fast. Hvordan kan politiet bruke din nye "manual" Nøkkelord i denne sammenheng er kompetanse og prioriteringer. Vi tror at politiet generelt har for lite kunnskaper til å spore opp og inndra penger. I tillegg er påtalemyndigheten for lite flinke til å starte etterforskning og reise krav om inndragning i retten. Det finnes eksempler på politifolk som ikke vet hvordan de skal få opplysninger ut av en bank. I min bok får politiet og påtalemyndigheten beskrevet hvordan de skal jobbe med beslag og inndragning. Boka har kapitler om bl.a. finansiell etterforskning, bruk av tvangsmidler, som beslag og ransaking, og økonomiske analyser. Den tar for seg jussen. Vi har nå den lovgivning og de metoder som trengs for å ta utbyttet fra de kriminelle miljøene. Organisert kriminalitet handler om økonomisk utbytte. Derfor må utbyttet tas. Hvorfor er pengesporet så viktig? Følger man ikke pengesporet, får man ikke tatt bakmennene. Man finner ikke kriminelle bakmenn med narkotikahund. Avlytting er heller ikke nok. Heller ikke samtaledata, selv om dette kan være viktig. De kriminelle tar sine forholdsregler. De som er proffe, følger med i politiets arbeid. Finansiell etterforskning er viktig. Analyser av forbruk, livsstil, reiser og pengetransaksjoner vil ofte gi interessante resultater. Det kan være dyre biler, båter og hus, prangende livsstil, lav eller ingen inntekt og lignende. Økonomien bør analyseres i flere saker. I boken beskriver jeg hvordan dette kan gjøres i form av analyse av forbruket i forhold til inntektene, analyse av kontantbruken og analyse av transaksjonsprofilen til den mistenkte. Politiet klager over arbeidspresset og papirmengden. Trengs det ikke mer ressurser? Det er mulig. Men ofte er det snakk om prioriteringer og bevissthet, om å lære seg å gjøre dette fortløpende. Man må sikre inndragningskravene med beslag eller heftelse. Straffelovens paragraf 34 er klar: straffbart utbytte skal inndras. Men hittil har man ikke sett de endringer som lovgiver forventet. Det har faktisk vært en nedgang i antall inndragninger de siste to-tre årene inntil vi ser en forsiktig økning første halvår i år. Men det dreier seg bare om toppen av isfjellet og knapt nok det. 4 POLITIFORUM 93 2003

olitiets arbeid med inndragning Hvor finnes de kriminelle pengene i dag? De finnes i mange ulike miljøer og samfunnslag. De er knyttet til smugling av bl.a. narkotika, sprit, tobakk og biler, svart arbeid, menneskehandel og prostitusjon, IKT-kriminalitet, finansielle operasjoner, kunst, forfalskninger og bedragerier, utpressing og torpedovirksomhet, konkurser og våpenhandel, for å nevne noe. Totalt dreier det seg trolig om flere titalls milliarder kroner i Norge. Det svarte økonomien kan beløpe seg til opptil 140 milliarder kroner, viser beregninger. Miljøene omfatter alt fra hvitsnippforbrytere til internasjonale ligaer og MCkriminelle miljøer. Noen av disse miljøene er meget brutale. Du sier at kriminalitet lønner seg i dag? Ja, dessverre er det i stor grad riktig. Det finnes mange eksempler på at kriminelle beholder store verdier etter et partre år bak murene. Vi ser 20-åringer som FOTO: www.beyondtheice.no Politiet følger kriminelle spor ut i Cyber Space i jakten på å inndra utbytte fra kriminell virksomhet. kjører rundt i rådyre biler, og de er ikke alltid betalt av rike fedre og onkler. For mange mennesker er det støtende å se at kriminalitet lønner seg. Det bryter ned tilliten til rettssystemet og politiet, og det reduserer betydningen av fengselsstraff. I noen tilfeller blir fengselsstraff en "kalkulert risiko". Derfor er inndragning så viktig? Ja, det er penger og verdier det handler om. Når disse inndras, er signaleffekten klar. Jungeltelegrafen løper raskt i disse miljøene. Vi skal øke tempoet og omfanget av inndragningene i årene som kommer. Det vil gi positive virkninger for samfunnet og forhåpentligvis bidra til å redusere kriminaliteten, sier Anne- Mette Dyrnes til slutt. Færre inndragninger Tallet på inndragningsdommer var 656 i 2002 mot 878 året før, dvs. en nedgang på knapt 25 prosent. Det kan tyde på at politiet og påtalemyndigheten jobber mindre ned inndragning enn tidligere til tross for klare oppfordringer fra myndighetene om å øke innsatsen på dette feltet. Det er skjedd en viss forbedring i statistikken siste halvår. I første halvår i år ble det registrert 463 saker med krav om 44,7 millioner kroner, mens tallet for samme periode i fjor var 335 saker med krav om inndragning av 37 millioner kroner, sier Anne-Mette Dyrnes. Men dette er bare småpenger. Det er like lønnsomt å drive med kriminalitet i dag som før lovendringen i 1999. Det er fortsatt en gammeldags tankegang som hersker i store deler av politiet: Bur de kriminelle inne og ferdig med det, mener hun. Men påtalemyndigheten kan ikke bare skyve politiet foran seg og si at alt dette er politiets skyld. Påtalemyndigheten skal sørge for at kravet reises i retten. Straffeloven er helt klar på dette punktet: Utbyttet av en straffbar handling skal inndras, dvs. at kriminalitet ikke skal lønne seg, slår hun fast. Vi må styrke utdanningen og bevisstheten på dette feltet. På Politihøgskolen er de mer opptatt av om heroinet er brunt eller hvitt enn på hvordan man skal finne de kriminelles penger. Forelesningene om inndragning begrenser seg til et par timer i semesteret. Det er altfor lite. Her trengs det gjennomgripende endringer, foreslår hun. Kampen mot hvitvasking gir resultater Anne-Mette Dyrnes er aktiv i kampen mot hvitvasking og korrupsjon i regi av FATF, Financial Action Task Force on Money Laundering, et uavhengig organ knyttet til OECD i Paris med et 30-talls medlemmer. Dyrnes leder den norske delegasjonen til FATF, Denne kampen gir resultater. Tallet på skatteparadiser reduseres stadig, og i dag er 10 land svartelistet av FATF. Russland ble nettopp strøket av denne lista, og det er et stort framskritt, sier Dyrnes. De land som er svartelistet, har ennå ikke gjennomført de lovendringer, straffetiltak, innsynsregler, bemanningskrav og implementeringskrav som FATF stiller som minimumskrav for å bekjempe hvitvasking av penger. De 10 landene er: Egypt, Guatemala, Filippinene, Ukraina, Cook Island, Nigeria, Nauru, Myanmar (Burma) og Indonesia, forteller hun. Hvitvasking og skatteparadiser er ofte det samme. I dag finnes det nesten ikke "offshorebanker" i Det karibiske området, og det er blitt vanskeligere å gjemme unna penger i finansinstitusjoner, mener hun. Men det finnes unntak: På Nauru er det minst 300 offshorebanker, hvorav halvparten eies av russere. Alle transaksjoner til og fra Nauru regnes pr. definisjon som mistenkelige, legger hun til. Dermed er det ikke sagt at kampen mot hvitvasking av penger er vunnet. Det finnes trolig hundrevis av milliarder dollar som sirkulerer illegalt i den globale økonomien, og reglene for innsyn og kontroll med elektroniske transaksjoner av penger er altfor dårlige. I tillegg har store land som Russland og Kina kommet med vesentlige bidrag til den kriminelle økonomien, både ute og hjemme. På flere store områder er de kriminelle fortsatt på offensiven. Økokrim krever at elektroniske spor må sikres for å avdekke elektroniske pengeoverføringer knyttet til kriminell virksomhet. I denne sammenheng er det avgjørende at internettleverandørene får pålegg om å opprettholde sine logger over en viss tidsperiode, mener Økokrim. POLITIFORUM 9 2003 5

Vi skal bli bedre på inndragning Under en ransaking i en leilighet på Grünerløkka i Oslo fant vi nærmere 300 000 kroner, fordelt på mange små konvolutter. Det skjedde etter at vi sjekket identiteten til en trygdet mann av marokkansk opprinnelse. Han fortalte at pengene var tjent på lovlig vis. Ved nærmere undersøkelse av leiligheten fant vi imidlertid fragmenter av heroin som ikke var synlig for øyet. Det viser hvor viktig det er å følge "pengesporet" helt ut, sier politibetjent Rune Braadland ved Grønland politistasjon i Oslo. Han aktivt med å spore opp kriminelle penger med tanke på beslag og inndragning. Grønland politistasjon er nedlesset i straffesaker: 37 000 pr. år i en befolkning på vel 100 000, hvorav en stor andel er av utenlandsk opprinnelse. Likevel inndras svært lite penger og verdier fra kriminelle miljøer. Men denne situasjonen skal endres, lover Braadland. Vi jobber nå med flere saker som dreier seg om millionbeløp. Beslaget på Grünerløkka vil etter all sannsynlighet føre til at pengene blir inndratt. Det samme gjelder flere av de andre beslagene vi har gjort, presiserer Braadland som har gjennomgått et seks måneders trainee-program om inndragning og beslag sammen med fire kolleger i Oslo-politiet. Det har vært et meget nyttig kurs, og det er veldig positivt at Grønland politistasjon satser på dette. Vi besøkte en rekke forskjellige finansinstitusjoner, og vi har lært mye jus og metodikk som skal brukes i arbeidet med å inndra penger fra kriminell virksomhet, forteller han. Høyt forbruk I dette arbeidet står pengesporet og forbruksmønster sentralt. Det omfatter alt fra gjengkriminelle miljøer til restauranter, butikker, svart arbeid, virksomheter av ulik størrelse og pengeoverføringer, fortsetter Braadland. For noen uker siden fikk vi melding fra et kortselskap om en person som hadde et kortbruk på en million kroner på ett år. Hans lovlige inntekt var 200 000 kroner i samme periode. Dette henger ikke på greip, så her er det all grunn til tro at det dreier seg om kriminell virksomhet. Eksemplet viser hvor viktig det er med et løpende samarbeid med banker, skattemyndigheter, kortselskap og liknende, sier han. Vi jobber også med en halliksak som dreier seg om inndragning av flere millioner kroner. Her kan vi ikke gå i detalj, fordi saken ikke er ferdig etterforsket, legger han til. Aktiv i gatemiljøet Braadland er aktiv som spaner i gatemiljøet i Oslos østlige og sentrale bydeler som han kjenner godt etter sju år i Oslo-politiet. Men han er også sentral som pådriver og bindeledd mellom avdelingene for etterret- ning og etterforskning på Grønland politistasjon som har 56 ansatte, hvorav 43 er etterforskere. Det betyr at 43 etterforskere skal håndtere 37 000 straffesaker årlig. Vi har 37 000 straffesaker i året, dvs. mer enn Bergen by, eller ca. 37 prosent av alle straffesakene i Oslo, mens vårt område har ca. en femdel av innbyggetallet i Oslo. Da går sakene unna i et visst tempo. Det blir sjelden tid til å dykke ned i sakene. Er gjerningsmannen kjent, blir det som regel en rask avgjørelse. Omvendt blir det ofte rask henleggelse når man møter "muren" i en sak, forteller han. Skal man jobbe med inndragning og beslag, må man prioritere og forfølge bestemte saker. Vi satser på 5 10 større saker pr. år til å begynne med. Vi starter nesten på nullpunktet. I hele Oslo ble det inndratt 5,4 millioner kroner i fjor, et meget beskjedent beløp, mener han. Stor signaleffekt I Oslos østlige og sentrale bydeler trenger man ikke gå mange skritt før man ser dyre biler av typen BMW og Mercedes med ungdommer av utenlandsk opprinnelse bak rattet. Dette bidrar til å sette en "standard" for livsstil og forbruk blant mange ungdommer i disse miljøene. Derfor er det så viktig å finne ut om det dreier seg om kriminelle penger. Tar du bort pengene og statussymbolene i disse miljøene, har det stor signaleffekt og det er svært viktig som forebyggende tiltak, understreker Braadland, som har god kjennskap til A- gjengen og B-gjengen i Oslo. FOTO: WWW.BEYONDTHEICE.NO For noen år siden gikk det tre rådyre ferrarier i disse ungdomsmiljøene. Disse bilene er nå borte. Vi har også beslaglagt flere biler i forbindelse med straffbare handlinger, og en del biler har fått bruksforbud for kortere eller lengre tid, forklarer han. Skjuler spor Men også på dette området er det meste ugjort. Mange kriminelle i disse miljøene er blitt flinkere til å skjule sine spor. Bilene eies av slektninger, og familiestrukturen er ofte slik at det er vanskelig å følge "pengesporet". Men dette tar vi som en utfordring som vi skal løse, sier Braadland som tror det er fullt mulig å ta et endelig oppgjør med de kriminelle gjengene i Oslo hvis politiet setter inn nok ressurser på det. -bodil Vi etterforsker flere saker som dreier seg om millionbeløp, sier Rune Braadland som jobber med inndragning av kriminelle penger og verdier. Han er ansatt ved Grønland politistasjon i Oslo. 6 POLITIFORUM 9 2003

Engasjert debatt i løvens hule AV: GRY JORUNN HOLMEN Kriminelle utlendinger føler seg velkomne i Norge. Hos oss er sannsynligheten for å bli avslørt mindre fordi vi ikke bruker de etterforskningsmetodene man bruker i andre land, hevdet leder av Politiets Fellesforbund Arne Johannessen. De nye etterforskningsmetodene reduserer gradvis rettsikkerheten for enkeltindividet, sa professor i rettssosiologi Thomas Mathiesen. Ikke overraskende kom det fram ulike syn på politiet og dets rolle i samfunnet, da Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo inviterte til debattmøte. Debattanter var Thomas Mathiesen, Arne Johannessen og SVs kriminalpolitiske talskvinne Inga Marte Thorkildsen. Spørsmålet til debattantene var "Blir det aldri nok politi?" Kriminaliteten øker mer enn antall politimenn Forbundsleder Johannessen var enig i at for den som leser aviser kan det virke som det aldri blir nok politi. Men han påpekte at økningen i kriminaliteten er større enn økningen i antall politiansatte. Samfunnet krever også stadig mer av politiet. Etaten skal ta seg av flere oppgaven enn tidligere. Kriminalsakene blir stadig mer sammensatte, innimellom også med forgreininger internasjonalt. Alt dette til sammen krever flere folk. I 1997 ble det gjort beregninger som viste at vi må ha 1900 flere politifolk for å møte økningen i oppgavene. Fortsatt mangler vi opp mot 1000, påpekte Johannessen. Et samfunn som hindrer kriminalitet Kongstanken til SVs Inga Marte Thorkildsen var at vi må bygge et samfunn som hindrer kriminalitet, framfor et samfunn som skaper den. Mathiesen støttet dette fullt ut. Det er først og fremst dette, og ikke nye politimetoder, som skal til, mente han. Da en av studentene valgte å sette mer politi opp mot penger til forebygging av kriminaliteten, svarte forbundslederen i kjent Ole Brumm stil "Ja takk, begge deler". Det må ikke være enten eller. Vi må kunne få flere politifolk til å ta seg av økende kriminalitet, samtidig som vi må kunne putte mer penger inn i forebyggende aktivitet, sa han. Terskelen for å ringe politiet er lavere i dag enn tidligere. Dermed ringer vi politiet når naboen spiller for høy musikk, framfor selv å ta kontakt for å be dem dempe lyden. Vi må ned på et nivå der vi løser de enkle problemene oss imellom uten politiets innblanding. Dermed kan politiet ta hånd om den alvorlige kriminaliteten, mente rettssosiologen Mathiesen. Overdriver organisert kriminalitet Professoren var opptatt av at trusselen om den organiserte kriminaliteten er et dårlig underbygget argument i diskusjonen. Provokasjon og infiltrering som politimetoder er på vei, vi har Schengen avtalen, og det kom Vi må bygge et samfunn som hindrer kriminalitet, framfor et samfunn som skaper den sa stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen, SV. ny terrorlovgivning som følge av 11. september 2001. Samlet blir alt dette omfattende tiltak som har innvirking på enkeltpersoners liv. Et sentralt argument for å innføre disse tiltakene er den store mengden organisert kriminalitet og den alvorlige graden slik kriminalitet har. Men det finnes ingen definering av begrepet og hvor mye som finnes. Noen må dokumentere dette, sa Mathiesen. Manglende helhetlig kriminalpolitikk Det både forbundslederen, professoren og politikeren imidlertid var enige om, er at Norge ikke har noen helhetlig kriminalpolitikk. Den styres alt for mye av enkeltsaker som dukker opp i mediene. Men hvordan vi skal greie å få politikerne til å tenke mer helhet, var det ingen som hadde klart svar på. Heller ikke den av debattantene som har sitt daglige virke i maktens korridorer på Stortinget. FOTO: SOSIALISTISK VENSTREPARTI POLITIFORUM 9 2003 7

8 POLITIFORUM 9 2003

FORBUNDSLEDEREN MENER Er sentralisering nødvedig? Dersom ein ser politi- og lensmannsetaten i eit framtidsperspektiv på 10-20 år, kva etat ser me? Veit me kva publikum forventar av etaten? Har politikarane synleggjort kva dei EIGENTLEG vil (då meinar eg utanom festtalane i valkamp)?har vår øvste leiing sentralt og lokalt vore tydleg på kva dei vil med etaten ut frå politifaglege vurderingar? Debattana går, lokalt og sentralt, om tida er inne for omfattande strukturendringar, ja noken vil hevda at behovet er der og startar også med konklusjonen utan ein analyse i forkant. Utfordringa også i fase 2 er å starta med analysen, og svara på ulike spørsmål vil variera frå politidistrikt til politidistrikt. Dei overordna utfordringane er stort sett like, og ikkje minst hovedmåla med politireform 2000 (det kan sjå ut som at me har eit stykke att for å nå dei overordna måla) Politi- og lensmannsetaten skal verta betre i kampen mot kriminalitet, mindre administrasjon og meir ressursar til det publikumsretta arbeid og ikkje minst til det OPERATIVE politiarbeidet. Dessverre starta ikkje arbeide med Politireformen med ein grunnleggande POLITIROLLE debatt, men me må legga til grunn føringane om at me skal bevara og vidareutvikla nærpolitiet. Publikumskontakten, nærleiken mellom politi og publikum er eit av grunnelementa i den Norske politimodellen. Kva måte dette skal sikrast i praksis, kan det vera ulike meiningar om og løysingar på. Utfordringa vil i stor grad vera å sameina dei grunnleggande elementa i ein velfungerande nærpolitimodell og dagens/framtidas utfordringar for dei kan stå i motsetnad mot kvarandre. Når ein skal organisera nivå 2 i norsk politi, bør ein løfta seg litt opp for å få "helikopter syn" over etaten sine utfordringar. Ein må forsøka å sjå inn i framtida og analysera utfordringane. Kan ein vidareutvikling av nærpolitimodellen vera i konflikt med ein meir offensiv satsing på etterretning/analyse og kamp mot alvorleg kriminalitet, treng ein større konsentrasjon av eit politifagleg miljø også ute i distrikts Noreg for å møta framtida sine utfordringar, eller er "dagens nærpolitimodell" i stand til å møta framtida sine utfordringar etter min meining er det eit av fleire spørsmål som må stillast, og her kjem fleire: Treng ein å sentralisera for å bygga opp slagkraftige fagmiljø på fleire felt? Må ein laga større lensmannsdistrikt og politistasjonar for å skapa større fagmiljø, for igjen å få fokus på kompetanseutvikling. Yngre politifolk set større krav til skilnad mellom arbeid og fritid, det betyr igjen betre tenesteordningar (avvikling av reserveteneste og åleinevakter) Løns- og personalpolitikken må gjera det meir attraktivt for nyutdanna frå PHS til også å søka utafor dei store byane. Er mange små einingar garantisten for at publikum har eit godt og velfungerande nærpoliti, eller kan det organiserast på ein ny måte som kanskje til og med sikarar publikum i større grad hjelp når dei treng det. Kva service og hjelpefunksjon er det i ein reservetenesteordning som er så nedpint økonomisk at ein stort sett må sei nei til all utrykning på overtid? Kva grep gjer ein for å få meir lik "leiarutfordring" på nivå 2 i organisasjonen (i dag har me driftsleiarar som har frå 1 tilsett til fleire hundre)? Har alle små lensmannskontor arbeidsmengde og faglege utfordringar som fører til at ein også i framtida vil få søkarar på ledige stillingar? Mange fleire spørsmål kan og bør stillast og ein kan få ulike svar ut frå kva ein vektlegg og ut frå lokala utfordringar. Eg håpar at desse og mange fleire spørsmål vert stilt i prosessen med fase 2, og at ein ikkje går rett på konklusjonen om at det einaste rette er å slå saman eller å ha alt som i dag. Begge deler kan vera lika galt i eit framtidsperspektiv. Etter den lokale prosessen med å legga premissane for framtida sitt lokale politi, går me inn i ein spennande og uoversiktleg sentral prosess. Kva tidsperspektiv ser ein for seg på at sakene er avgjort? Kva er strukturendring i samsvar med bestemmingane i Politilova og skal til Statsråd, og kva kan avgjerast på eit politifagleg nivå? Kva vil Stortinget meina noko om ein kan lesa i ulike media at m.a. Knut Storberget er bekymra for nærpolitimodellen og har i sommar "teke eit oppgjer" med heile Politireforma (som hans tidlegare Statsråd fekk gjennomført). Storberget hadde i intervju med Hedemarkspressa mange gode poeng, men han blanda saman resultat av faglege vurderingar i ein politisk vedteken Politireform og det som er resultat av POLITISK VEDTEKEN RESSURSSITUASJON. Budsjettsituasjonen, manglande pengar til utrykkning, ledige stillingar i store mengder for å halda budsjettet m.m. er den største trusselen mot nærpolitiet så dersom Knut Storberget og andre politikarar sin bekymring for sentralisering er alvorleg meint, er det på tide å sjå ting i ein samanheng. Politikarane må sjå på kva POLITI SAMFUNNET SKAL HA, politirollen i eit framtidsperspektiv, privatisering, kompetanse, service nivå,utrykkningstid, nærpoliti rolla m.m. i dag styrer økonomien oss i ein spesiell retning utan ein grunnleggande politisk debatt. ARNE JOHANNESSEN POLITIFORUM 9 2003 9

ÅSTAULYKKEN Politifolk taklet katastrofen FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT AV: OLE MARTIN MORTVEDT Den 4. januar 2000 gikk alarmen. Togulykken på Åsta var et faktum, og det som for mange i innsatsyrkene er et mareritt startet. To tog hadde kjørt inn i hverandre, jernbanevogner stod i lys lue, og det var mange passasjerer involvert. Ulykken tok 19 liv. 56 passasjerer kom fra hendelsen med livet i behold. De voldsomme inntrykkene gav inntrykk av at dette måtte være et sant helvete for innsatspersonellet. Raskt kom vernetjenesten på banen og fikk parallelt med redningsaksjonen satt fokus på å etablere kollegastøtte, psykologisk debrifing og interne samlinger for de involverte. Dèt, sammen med politipersonells egner ressurser som for eksempel tidligere erfaring og trening kan trolig ha bidratt til at det har gått bra med de fleste involverte, sier forsker Elin Karlsen ved Politihøgskolen. På Politihøgskolens årlige forskningskonferanse la hun i august frem resultatet av den store undersøkelsen rettet mot sivile og politiutdannede som var delaktig i redningsarbeidet på Åsta. Sivilt ansatte og politifolk: Det hjelper å bli sett Mitt inntrykk er at den samlede HMS innsatsen gjorde at innsatsmannskapet følte de ble ivaretatt. På mange måter handler det om å bli sett, og få inntrykk av at arbeidsgiver og kolleger bryr seg, sier hovedverneombud for Hedmark Politidistrikt, Ragnar Larsen. Han deltok selv aktivt i redningsarbeidet, og har stått sentralt i vernearbeidet som er gjort i ettertid. Tidligere Østerdal politidistrikt involverte samtlige som var berørt, også de sivilt ansatte. Nettopp dette har gitt mange gode tilbakemeldinger. De sivile som var involvert satte stor pris på å bli tatt med også på oppfølgingsarbeidet som en naturlig del av at de var med på selve dette arbeidet. "Små" hendelser like stor belastning Undersøkelsen synliggjorde at politiets daglige gjøremål kan være vel så belastende som de store katastrofene. Tjenestemenn som deltok i undersøkelsen presiserte overfor forsker Elin Karlsen at ved store hendelser som Åsta, ble det gjerne stilt store ressurser til rådighet både hva gjelder utstyr og mannskap. Mens det på mindre saker var dårlig tilgang til de samme ressursene og støttetiltak. Det handler om å bry seg. Ivaretakelse av utsatt personell er et lederansvar, sier Ragnar Larsen. Ressursmangel også en belastning Det var en sterk opplevelse å erfare at politifolk under forskningsprosjektet meldte at mangel på ressurser til å gjøre jobben i det daglige var noe av det mest stressende, det verste mange følte. Det vitner om et sterkt engasjement i jobben, sier 1. amanuensis Ragnhild Dybdal som bistod Karlsen under forskningsprosjektet. Hun viste for øvrig til at en tilsvarende undersøkelse gjort av politifolk i New Politihøgskolens forskningsprosjekt på innsatsmannskap etter Åstaulykken viser at politiansatte er robuste. Forsker Elin Karlsen ved Politihøgskolen her sammen med hovedverneombud Ragnar Larsen fra Hedmark PD. York etter terrorangrepet 11. september har gitt de samme funn som den norske undersøkelsen. Denne erfaringen forteller en hel del om at politiansatte har en genuin interesse av å gjøre en god jobb, og at det går inn på den enkelte når de ikke får gjort det som følge av manglende ressurser, sa Politihøgskolens sjef, Ragnar Auglend. Konflikter med leder gir stress Dette er et dramatisk funn i undersøkelsen. At konflikter med leder faktisk oppleves vel så stressfremkallende som store katastrofer, kaller jeg dramatisk. Den største rutinemessige belastningen viser seg å være konflikt med ledelsen, sier Ragnar Auglend som sondrer mellom rutinemessige og akutte hendelser. Han tok under forskningskonferansen til orde for at det må være et arbeidsmiljøregime som er forberedt på slike hendelser Viktig med forsking Som fagforening var Politiets Fellesforbund (PF) i Hedmark særlig aktiv for å få gjennomført et forskningsmessig oppfølging av innsatspersonellet. Tom Johnsen, leder i PF Hedmark, undersøkelsen viser at Åsta personell ikke har flere psykiske helseproblemer enn andre politifolk. Var det i hele tatt noe poeng å bruke så vidt mye ressurser på dette forskningsprosjektet? Vi har fått dokumentert at alle de små hendelsene kan være minst like belastende som de store katastrofene. Situasjoner der man er alene med små ressurser, og får ingen eller liten oppmerksomhet fra ledelse, kan være en stor belastning. Derfor er min oppfordring til ledere og mellomledere sørg for følge opp også de mindre "katastrofene" i den daglige tjenesten. Allerede nå signaliserer politihøgskole sjef Ragnar Auglend at han vil sørge for at deler av utdanningen som tar for seg operative lederdisipliner tar hensyn til kunnskapen fra oppfølgingen av Åstamannskapet. HMS arbeidet fungerte Egil Svartbekk, seksjonssjef HMS i Politidirektoratet nå er du tilfreds for at det viser seg at HMS arbeidet fungerte i alle ledd? Ja, jeg er tilfreds med at det vi gjør ser ut til å virke. Undersøkelsen viser oss at hendelser som politifolk er utsatt for over tid kanskje virker sterkere enn enkeltstående hendelser. Dette viser viktigheten av 10 POLITIFORUM 9 2003

Forsker Elin Karlsen ved Politihøgskolen er klar. Politifolk som deltok i arbeidet under togkatastofen på Åsta har ikke høyere forekomst av psykiske helsemessige plager enn øvrige politifolk. En annen undersøkelse dokumenterer i tillegg at politifolk har mindre helsemessige plager enn befolkningen for øvrig. god kommunikasjon mellom ansatte og ledelse. God kommunikasjon vil forebygge stressmessige belastninger. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Var det et reelt behov for å bruke så mye ressurser på hjelp til innsatsmannskapet? Ingen vet hva som ville ha skjedd hvis vi ikke hadde gjort det. Det er viktig for oss at mange ansatte er veldig fornøyd med oppfølgingsarbeidet i denne saken. De føler seg verdsatt og føler seg sett. Det handler om at både ledelse og medarbeidere må bry seg. Spørsmålet i fremtiden blir likevel hvor mye innsats som skal settes inn ved senere hendelser. Det er viktig å huske at det vil være individuelt hva slags behov den enkelte har. Selv om mannskapet har vært med på aksjonen, vil ingen få de samme opplevelsene. En som kun har stått og dirigert trafikken vil nødvendigvis ikke få den samme opplevelsen som den som holder et døende menneske i hånden. I tillegg vil forskjellig mennesker ha forskjellige behov også om de opplever det samme. I denne sammenheng blir det viktig at hjelp ikke blir "tredd" ned over hodet til mannskapet, men at det gjøres individuelle tilpasninger. Ryker det fra skorsteien? Politiinspektør Arne Bjørkås sa det så treffende under sin oppsummering av forskningskonferansen. Det er et lederansvar å kjenne sine ansatte så godt at lederen kan se når det ikke lenger "ryker av skorsteinen". Vi er alle et resultat av hva «Vi ledere skal kjenne våre medarbeidere så godt at vi kan se når det ikke lenger ryker av pipa» Ta i bruk "stressvaksinering" for å forebygge, sier politiinspektør Arne Bjørkås ved Kripos. Marerittet var et faktum. Åstaulykken satte innsatsmannskapet på prøve. Forskning viser robuste politifolk. Arne Bjørkås, politiinspektør Kripos vi har med i "ryggsekken". Summen av små og store hendelser gir samlet sett en belastning. Når dette til slutt gjør at den enkelte ikke lenger virker som før "ryker" det ikke lenger av skorsteinen. Det må lederen være bevist på og skjønne betydningen av å ha tiltak som kan mestre både de store og små hendelsene politiet utsettes for. På Kripos har vi erkjent at også små ulykker trenger en "defusing" en samtale for å bearbeide inntrykkene, sa den erfarne Kripos teknikeren med erfaring de senere års katastrofer som Scandinavian Star og flyulykken på Operafjellet på Svalbard. Stressvaksinering Psykolog Roald Bjørklund har i sin bok "Politipsykologi" lansert begrepet "Stressvaksinering". Ledere på det enkelte nivå må skoleres til å iverksette mestringstiltak som en form for slik stressvaksinering. I det ligger at ledere i etaten må bli flinkere til å følge opp medarbeidere i de daglige utfordringene, de som i denne undersøkelsen er omtalt som "rutinemessige" hendelser, sa Arne Bjørkås. Prosjektet kom i stand som følge av initiativ fra lokaltillitsvalgte for Østerdal PD i samarbeid med hovedverneombudet. Sammen fremmet de saken for AMU. Etter gjentatte behandlinger i AMU fattet man vedtak om at man ville gjennomføre en slik undersøkelse. Østerdal AMU henvendte seg til seksjonssjef HMS Svartbekk i POD for å få støtte. Henvendelsen ble kanalisert videre til Politihøgskolens forskningsavdeling som viste interesse for prosjektet, og etter hvert iverksatte forskning. Nå er Johnsen bare glad for at undersøkelsen ble gjennomført, og han mener det ligger mye læring i det som er gjort. For den som er opptatt av læring, ta kontakt med Politihøgskolens forskningsavdeling de har rapporten. Lettlest og oversiktlig. Politifolk rapporterer om god helse I en undersøkelse som ennå ikke er ferdigstilt har forsker Anne Marie Berg tatt hull på en del myter i politiet om politifolk. Blant annet myten om at politifolk har en større forekomst av alvorlige sykdommer og tidligere død. Vår hypotese er at politifolk er en frisk gruppe mennesker, sier hun. I en undersøkelse som hvor 3272 politifolk er spurt viser det seg at Politifolk har generelt god helse Politifolk har mindre angst og depresjoner enn befolkningen generelt Politikvinner er en robust gruppe som har mindre symptomer på klinisk angst enn sine mannlige kolleger. Det er en lav forekomst selvmordstanker og forsøk Det er et lavt medisinforbruk FOTO: KRIPOS POLITIFORUM 9 2003 11

Flere grensenære kontroller nødvendig TEKST OG FOTO: ODDVAR LIND Med flere grensenære kontroller og en dansk løsning med internering av asylsøkere uten identitet, vil dette problemet i stor grad forsvinne. Det viser erfaringen fra Danmark, sier Thorstein Næss som er politioverbetjent ved Utlendingsseksjonen i Oslo Politidistrikt (OP) som hver dag pågriper 5 15 personer av utenlandsk opprinnelse for straffbare handlinger i Oslo, trolig bare en brøkdel av lovbruddene i denne kategorien. En stor del av de som kommer til Norge uten ID-papirer er ikke reelle asylsøkere med et beskyttelsesbehov, og det er på høy tid at vi griper tak i dette problemet, sier politioverbetjent Thorstein Næss ved Utlendingsseksjonen, Oslo PD. are 15 prosent av de som melder -Bseg som asylsøkere i Oslo, har identitetspapirer. Ved grensenære kontroller har 85 prosent slike papirer. Det viser våre kontroller. Derfor bør disse kontrollene trappes opp, slår han fast. Under kontroller og ransakinger i Oslo finner vi ID-papirer og andre viktige dokumenter i bøtter og spann. Det viser at mange av disse personene ikke er reelle asylsøkere, men ønsker opphold i Norge av andre grunner. En del av dem er også kriminelt belastet, legger han til. Helt uttilstrekkelig I dag har vi bare 2-4 politifolk i operativ tjeneste ved Utlendingsseksjonen i Oslo. De andre er nedlesset i papirarbeid. Det er helt utilstrekkelig. Det er et voldsomt trykk mot Oslo, og vi ønsker og trenger en mye sterkere operativ enhet ved Utlendingsseksjonen i OP. Hittil i år er det for eksempel kommet 1100 somaliere til Norge, og mange av dem havner etter hvert i Oslo, forteller han. Disse personene er i likhet med irakere stort sett uten identitet, og det er nesten umulig å sjekke deres identitet i hjemlandet som fortsatt er preget av kaos. De og andre personer med ulovlig opphold danner etter hvert egne "subkulturer" med klubber, idrettslag, pengesystemer, leger og svart arbeid utenfor det norske samfunnets kontroll. Hvem kan akseptere dette, spør han. Mange forlater mottak I tillegg kommer et stort antall utlendinger som forlater asylmottak i Norge. Det dreier seg om ca. 7 000 personer i fjor og hittil i år. Her er kontrollen altfor dårlig. Det er ikke forbudt å forlate asylmottakene, men da skal nytt bosted oppgis til politiet. Det skjer ikke ofte, fortsetter han. Det betyr at tusenvis av personer flyter rundt i landet, og mange av dem trekker mot Oslo. Vi vet heller ikke hvor mange av dem som reiser ut av landet. I realiteten er situasjonen ute av kontroll. Vi vet ikke hvor mange utenlandske statsborgere som oppholder seg ulovlig i Norge og hva de driver med. Dessverre er en god del av dem engasjert i kriminell virksomhet og svart arbeid, presiserer han. Arrestert søker asyl I helgen fikk vi inn en mann av utenlandsk opprinnelse som ble tatt på fersken da han stjal skinnvarer for 10 000 kroner. Han vedtok straks et forelegg og søkte samtidig om asyl. Det betyr at mannen kommer inn i rekken av asylsøkere og blir sendt til et transittmottak for videre plassering i et ordinært mottak. Der kan han søke om permisjon og komme tilbake til Oslo. Dette er et mønster som går igjen, bekrefter Næss. Mange utlendinger kommer til landet ulovlig. Når de blir pågrepet, ber de om asyl. Det gjør jobben vanskelig for oss. Vi har ikke de ressursene som trengs for å følge opp disse sakene, mener han. Det er en betydelig kriminell virksomhet i disse miljøene. I alt 127 personer av totalt 328 personer med asylsøkerstatus ble pågrepet for kriminelle forhold andre kvartal i år. Det var 40 prosent av denne gruppen i Oslo. For landet for øvrig er det ingen overordnede statistikker over disse forholdene, og det er en svakhet, konkluderer han. Lyver om nasjonalitet Det er vanlig at asylsøkere lyver om nasjonalitet og navn. For eksempel har vi hatt mange marokkanere som sier de kommer fra Algerie, hvor det har vært krigsliknende tilstander, i håp om å få asyl i Norge. For en tid tilbake fikk vi inn 160 personer som søkte om opphold som laotere i Norge. Etterforskningen viste imidlertid at alle unntatt en kom fra Thailand. Eksemplene viser klart og tydelig at de grensenære kontrollene bør trappes opp, slik Schengen-avtalen gir muligheter for. I tillegg tvinger andre løsninger seg fram i behandlingen av identitetsløse asylsøkere. En stor del av de som kommer til Norge uten ID-papirer er ikke reelle asylsøkere med et beskyttelsesbehov, og det er på høy tid at vi griper tak i dette problemet. En uthuling av asylinstituttet er ingen tjent med, sier Næss til slutt. 12 POLITIFORUM 9 2003

Eksplosiv vekst i prostitusjonsmiljøet UHO - Folkestads Hjørne Tallet på utenlandske prostituerte i Oslo viser en nærmest eksplosiv vekst. Hvis prostitusjon hadde vært forbudt eller definert som arbeid, ville det ha vært mye lettere å få disse jentene ut av landet, sier politiførstebetjent Geir Mjåset ved Utlendingsseksjonen i OP til Politiforum. i følger denne utviklingen nøye, -Vbåde på gateplan og i leiligheter og massasjeinstitutter. I tillegg kommer Internet, der stadig flere av disse jentene tilbyr sine tjenester. Falske reisedokumenter er vanlig i dette miljøet. Det gir ofte grunnlag for utvisning, og det kan skje meget fort, forteller han. I helgen kom vi over fire jenter som trakk på gata i Oslo. De hadde søkt om asyl, men det er ikke noe som tyder på at de er reelle asylsøkere. De ønsker bare å forlenge oppholdet i Norge, og hensikten er primært å tjene penger. Mange av jentene driver denne virksomheten på egen hånd, dvs. uten halliker eller bakmenn, legger han til. Jentene med bulgarsk pass etterlot seg masse tjuvegods før de forsvant ut av landet, sier politiførstebetjent Geir Mjåset ved Utlendingsseksjonen i Oslo Politidistrikt. 108 kilo bagasje Her om dagen kom vi over to jenter med bulgarsk pass som søkte om gratis hjemreise ved asylmottaket i Chr. Kroghsgt. i Oslo. Der ble jentene gjenkjent som tidligere asylsøkere under andre navn. De hadde fått avslag på søknadene og var blitt bedt om å forlate landet. Det hadde jentene, som også hadde et barn med seg, ikke gjort, sier Mjåset. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at jentene hadde 108 kilo bagasje og tusenvis av kroner i kontanter. Vi fikk tak i over halvparten av denne bagasjen før jentene kom seg ut med et Aeroflot-fly til Moskva og Sofia. Denne bagasjen inneholdt for det meste tjuvegods som de hadde skaffet seg under oppholdet i Norge. Likevel ba de altså om gratis hjemreise til Bulgaria. Det finnes mange eksempler av denne type som viser at systemet er utrolig naivt, sier Mjåset til slutt. Norske og utenlanske prostituerte tilbyr i økende grad sine tjenester på internett over hele landet. Hvor lenge skal dette fortsette? VIP og prioritering Kva er viktigast? Politiressursar til vipvakt ved ambassadar eller tryggleik for folk flest? I utgangspunktet kan vi gjerne sei ja takk begge delar. Men når vi veit kor viktig politiinnsatsen er for folk sin tryggleik, bør det vere opplagt kva som er viktigast i det lange løp. Det må vere feil å prioritere ein elite, framfor den vanlege borgar. Ei slik feilprioritering rammar tilliten til politiet, til politirolla og den allmenne tilliten til lov og orden. Det svekker også tilliten til politikk og samfunnsstyring. Dermed handlar dette om eit grunnleggande velferdsog tryggleiksproblem. Dessutan gjer det arbeidssituasjonen for den enkelte polititenestemann og for heile korpset uhandterleg og utrygg. Den siste tida har det vore søkelys på at vakthald ved ambassadar og liknande legg beslag på politiressursar i eit omfang som gjer hovudstaden til ein utrygg by. Dette er uhaldbart. Det illustrerer den generelle ressursmangelen. Men det illustrerer også ei prioritering som er kritikkverdig og som fortener eit skarpt søkelys. Eg undrar meg: er det politifaglege vurderingar som styrer, eller er det politiske krav som styrer prioriteringane. I alle fall er det nødvendig og positivt at Regjeringa foreslår ei tilleggsløyving til politiet på 85 millionar kroner, og av dette 65 millionar til Oslopolitiet. Det tilseier at alvoret har slått ned hos styresmaktene. Men har alvoret slått ned i den grad at ein i framtida sikrar ein forsvarleg politiinnsats retta mot folk flest? Eller er det slik at ein heile tida må bevege seg på kanten av det forsvarlege, og at det er først når alvoret i situasjonen blir offentleg avdekka at det kjem krisepengar? Det er ikkje nok å prøve å kamuflere symptoma. Her trengst grundigare behandling. POLITIFORUM 9 2003 13

Beredsskapstroppen nytt opptak i 2004 Sysler du med tanker om en karriere i Beredskapstroppen er det på tide å følge med. Neste høst er det nytt opptak. Skal du ha forhåpninger om å komme med i den populære tjenesten, bør forberedelsene begynne nå. AV: OLE MARTIN MORTVEDT FOTO: TOM ERIK GUTTULSRØD et hjelper ikke med en dugnads- det må være en moden -Dinnstilling, tanke dyrket frem over tid som ligger i bunn for en søknad om å komme inn på Beredskapstroppen. For det handler om å tåle den belastning både opptaket og tjenesten kan utsette den enkelte for, sier Johan Fredriksen, sjef for Beredskapstroppen. Samtidig er han opptatt av å fremheve betydningen av motivasjonen. På hvert grunnkurs er det noen som ryker ut på grunn av manglende motivasjon, og det er bortkastede penger og ressurser. Alle de som blir tatt ut til grunnkurset har i utgangspunktet potensiale til å fullføre, men det handler om å være ærlig mot deg selv, og ha en ektefølt motivasjon. Med å være tidlig ute håper vi å kunne forebygge pågang av søkere som ikke har en seriøs og gjennomtenkt tilnærming til tjeneste ved Beredskapstroppen. Tren fornuftig over tid, så kan du trappe noe ned den siste tiden før opptaket, sier Deltasjefen. Han vektlegger også muligheten søkerne har til å bli kjent med seg selv, noe som kan være en utfordring hva gjelder egne grenser og yteevne i konkurranse med andre kompetente søkere. Neste høst åpner Beredskapstroppens sjef Johan Fredriksen døren for nye medarbeidere. Kanskje blir det nettopp deg? Mulighet for spesialutdannelse innen en rekke maritime disipliner inkludert båtfører og dykking, alle typer tau- og bilentring, stille entring, sprengning, skarpskyting og sanitet er noe Beredskapstroppen kan lokke med før neste opptak. I bunnen ligger en solid utdanning som aksjonsmann. Tør du ta utfordringer? Fredriksen, du stiller høye krav, og viser til krevende tjeneste. Hva kan du friste med? Et godt miljø og store muligheter for faglig utvikling, samt en variert og interessant tjeneste. Det er turen ut i "usikker" sone som fremmer utvikling. Derfor må søkerne tørre å ta utfordringer. En del handler om å være risikovillig og ha evnen til å se og oppfatte og handle når situasjonen krever det. Todelingen mellom trening øvelse og patrulje-bistand med fast makker gjør at mannskapet får tilstrekkelig kontakt med politiet for øvrig, og publikum holdt opp mot spesialfunksjonen. Det viser seg at våre medarbeidere er attraktive og blir sett på som en ressurs ute i politidistriktene etter endt tjeneste i Beredskapstroppen. Det betyr at et opphold her er en god investering for den enkelte og for politidistriktene. Fredriksen er tilbakeholden med å fokusere på lønna, men innrømmer at tillegget mannskapet får som en kompen- sasjon for tilgjengelighet/beredskap, belastninger og økt kompleksitet/ansvarsområde er en god avtale uten at han vil tallfeste beløpet. Beløpet er såpass at du legger merke, sier han, samtidig som han advarer mot at lønna skal være hovedmotivasjon for å søke opptak i beredskapstroppen. Videre er det mulighet for jobbrotasjon, samt fag og lederstillinger internt. Minimumkravene for å komme med på opptaket: 3ooo meter løp under 12:30 heving i bom med overtak 10 repetisjoner 50 situps 400 meter svømming Fridykk ned til 4 meter Fredriksen påpeker at dette er minimumskravene. På opptaket skal søkerne testes ytterligere i konkurrere med hverandre. Hvis du så vidt klarer samtlige krav, har du trolig et problem, prioriter allsidig trening, og fokuser på de områder du har størst potensiale for forbedring. Vi ser fram til å høre deg. Lykke til, kommer det fra rolig fra Beredskapstroppens sjef. FOTO: BEREDSSKAPSTROPPEN 14 POLITIFORUM 9 2003

Per Engebretsen ny forhandlingsdirektør i UHO AV: OLE MARTIN MORTVEDT Det som ingen hadde trodd kunne skje, skjedde. Statens respekterte personaldirektør Per Engebretsen er kuppet av arbeidstakersiden. Arbeidsog Administrasjonsminister Victor Norman beklager overgangen, og andre hovedorganisasjoner har fått hakeslepp. Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon UHO står igjen som vinner i forberedelsene til vårens hovedtariffoppgjør. Per Engebretsen kommer fra stillingen som Statens personaldirektør, og har vært svært sentral som forhandlingmotpart for både Politiets Fellesforbund, og senere UHO i senere års tariffoppgjør. Før det var han forhandlingssjef i Akademikernes Fellesorganisasjon(AF). Per Engebretsen hvorfor valgte du å takke ja til jobben i UHO? UHO er en ung organisasjon som det vil være spennende å være med å bygge opp til å bli en slagkraftig organisasjon. Hvordan skaper man en slagkraftig organisasjon? For å kunne bli slagkraftig og seriøs må man være troverdig som partner. UHO må ha en større spennvidde utover egne særinteresser, og omfatte hele samfunnet. Jeg vil være med å bygge opp UHO til å bli en slagkraftig organisasjon, sier nyansatt forhandlingsdirektør Per Engebretsen. Hvilke utfordringer ser du i jobben som forhandlingsdirektør? Jeg har i alle år vært opptatt av samarbeid og balanse både internt og mot andre. Jeg tror at arbeidstakerorganisasjonene må samarbeide på overordnet nivå, hvis ikke blir det hele for fragmentert og man blir spilt ut på sidelinjen. Det perspektivet vil også være i medlemmenes interesse, både på kort og lang sikt. Få dager etter at Engebretsens overgang til arbeidstakersiden ble kjent, vil han kun uttale seg i generelle vendinger. På spørsmål om hva han synes om politilønnen, ville han ikke kommentere den nå, men humrer til spørsmålet med replikken: "Maser Arne Johannessen om mer lønn nå igjen?" Engebretsen et råskinn i forhandlinger UHO sjef Anders Folkestad, hva har det å si for UHO som forhandlingspart at Per Engebretsen har kommet med på laget? Vi har fått en person med usedvanlig stor faglig tygde. Vi har fått kompetanse fra øverste hylle. Engebretsen har solid erfaring med stor innsikt i det som skjer på hele arbeidsgiversiden og i hele forhandlingssystemet. Når en av de fremste forhandlerne ser på FOTO: AAD UHO som et interessant arbeidsfelt, er det en understrekning av at UHO er en organisasjon å satse på. Organisasjonen har fremtida foran seg. Per Engebretsens inntreden vil være positivt for hele forhandlingsmiljøet i våre medlemsforbund. UHO skal være en offensiv breddeorganisasjon vi skal være en samfunnsaktør. Nå får vi en medarbeider som har stor erfaring fra stort breddearbeid, det blir viktig for oss. Vi ser det er stadig flere samfunnsforhold som innvirker på medlemmenes interesser. Det er en vekselvirkning mellom tariff og samfunn. Valgkampen var et eksempel på dette, hvor det var debatt rundt konkurranseutsetning av offentlig virksomhet, sier Folkestad til Politiforum. Han gir følgende karakteristikk av UHO`s nye forhandlingsdirektør: Innsiktsfull og kunnskapsrik. Behersker detaljer og overordnet strategier. Ryddig, til å stole på. Det han snakker om, står seg. Et råskinn på midtbana men likevel med fair play. Er fryktet og respektert som forhandlingsmotpart. Scoop for UHO Per Engebretsens overgang er et scoop for UHO og PF med at vi har klart å tiltrekke oss den beste kompetansen i landet på Statens forhandlingssystem, sier leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen i en kommentar. Engebretsen er et kjent navn i forhandlingskretser på grunn av sin dyktighet og som stentøff forhandlingsmotpart. Dette er veldig bra for UHO systemet, og vi ser frem til å bruke hans kunnskap og dyktighet som forhandlingsdirektør på både strategisk tenkning og gjennomføring av forhandlinger, sier Johannessen. Godt fornøyd med arbeidet som førte til det han betegner som et scoop. Denne ansettingen er med på å gi UHO et løft. Det blir lagt merke til at han skifter side, og at det er UHO som blir valgt ei fjær i hatten, sier Anders Folkestad. FOTO: LISBETH MICHELSEN,UHO POLITIFORUM 9 2003 15

MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER Høverstadutvalget vil ta men vi har ingen å avgi TEKST OG FOTO: MARTIN UGLAND Høverstadutvalgets anbefalinger slo ned som et lyn skulle man virkelig fjerne stillinger fra politidistriktene? Lokallags leder Frank Haga i Agder PD står foran en mulig nedbemanning på 40 50 stillinger. Saken ligger nå på statsrådens bord Høverstadsutvalgets rapport tror du som lokallagsleder den er allment kjent for dine medlemmer? Rapporten i seg selv er nok blitt et kjent begrep blant medlemmene og deler av innholdet har politidistriktet allerede fått føle på kroppen, bokstavelig talt. Rapporten gir blant annet uttrykk for at Agder politidistrikt skal reduseres med 40 50 stillingshjemler over tid når det gjelder grunnlaget for dette og beregningsmetodene som er brukt er jeg noe mer usikker på om det enkelte medlem har full oversikt. Personlig mener jeg utvalgets rapport kom på feil tidspunkt. Politikerne har i en årrekke lovt en ny bemanningsplan for norsk politi hvor er den? Vi har hørt snakk om en bemanningsplan "gjennom" flere regjeringer og resultatet lar fortsatt vente på seg. Jeg mener en slik plan først skulle vært utarbeidet før et utvalg som dette går inn og legger føringer for hvor mange ansatte hvert enkelt politidistrikt skal ha. Det som er udiskutabelt er at det ikke er en eneste tjenestemann eller kvinne "til overs" i Agder politidistrikt og når man da ser at vi er den desidert største taperen i utvalgets rapport, sier det seg selv at situasjonen er kritisk. I rapporten er det tatt høyde for tre storbyer i Norge (hva gjelder politidekning) Oslo, Bergen og Trondheim. I flere andre sammenheng, bl.a. når det gjelder barnevern helse og omsorg m.m. har våre styrende organer sagt at også Stavanger, Tromsø og Kristiansand skal defineres som storby. Hvorfor gjelder ikke storbyproblematikken også for politiet i for eksempel Kristiansand? I tillegg til Kristiansand som jeg personlig mener er en storby i norsk målestokk favner Agder politidistrikt ikke mindre enn 9 andre større eller mindre byer som får folketallet sitt bortimot fordoblet i tre hektiske sommermåneder. Hva blir konsekvensen av dette Frank? Blir driftsenheter nedlagt eller blir antallet tjenestemenn/kvinner på jobb senket?" Etter min mening blir intensjonene i reformen umulig å oppfylle planleggingen fremover styres helt og fullt av politidistriktets økonomiske situasjon. I tillegg til senket bemanning som følge av Høverstadutvalgets rapport er politidistriktet foreløpig tildelt 10 millioner driftsbudsjett for 2004. Det vil igjen føre til økt belastning på mannskaper som "Ta på deg uniformen og bli med på patrulje lokallagsleder Frank Haga. Da slipper jeg å slite alene med "far" Geir Iversen, sier schäferen Iwo, en firbent kollega i Agder" allerede i dag føler at de er presset nok. Enkelte driftsenheter vil for eksempel ha en gjennomsnittsalder på ca. 48 år for sine operative mannskaper mannskaper som skal jobbe døgnkontinuerlig skift eller ha bakvakt. Med den nedbemanningstakten som er skissert vil det ikke bli nyansettelser av unge og motiverte kolleger som kan dra lasset sammen med dem før om 5-6 år, og da er gjennomsnittsalderen 53-55 år på mange driftsenheter. Dette kan vi ikke leve med. Helse Miljø Sikkerhet HMS aspektet har fått en alvorlig knekk som følge av de innstramninger vi opplever. Sammenslåinger tvinger seg frem fordi nesten alle enheter i dag går med et høyt antall ubesatte stillinger, og de ansatte har en sterk opplevelse av at de hele tiden er på etterskudd med sine oppgaver, publikum får et dårligere tilbud, og frustrasjon og manglende motivasjon gjør seg gjeldende blant våre kolleger. Ingen kollega skal gå på jobb og føle seg utrygg, verken faglig eller operativt sett. 16 POLITIFORUM 9 2003

Hvordan har politimesterens engasjement vært i forbindelse med nedbemanningsprosessen? Samarbeidet mellom ledelsen ved Politimesteren og de lokalt tillitsvalgte har hele tiden vært sunt og konstruktivt. Det vi har savnet er til tider PM`s evne til å "kalle en spade en spade" i "det åpne rom" gjennom media og presse for øvrig. Publikum har krav på å få vite hva slags polititjeneste vi kan tilby, og blir det endringer til det verre, bør også landets politimestre si fra om dette i det offentlige rom. Videre må vi sørge for at medlemmene står samlet gjennom hele prosessen. Slik situasjonen er i dag, dårlig økonomi i politidistriktet bemanningsproblematikken forventninger om lønnsøkning som ikke kan realiseres som følge av null oppgjør, risikerer vi intern splid også i egen fagforening. De ulike driftsenhetene har mer enn nok med å klare seg og sitt og det igjen fører til at folk lar frustrasjonen sin komme til uttrykk ovenfor hverandre. Vi kan bare jobbe videre mot de mål vi har satt oss. Vi har fulgt opp våre rikspolitikere så langt som mulig, både de fra Agder som sitter i regjeringsposisjon og opposisjonen. Politikerne lytter, men jeg er mer usikker på hvor mye de "tar til seg og forstår". Det burde være klart for alle at den såkalte økningen de siste årene hva gjelder tildeling av midler til politiet er en eneste stor bløff. Nok en gang har man gjennom prosjektoppgaver vist til at politietaten faktisk har hatt en reell nedgang i sin tildeling når skal politikerne forstå dette? PF Agder går inn i reformens fase 2 med forventninger om en bedring for sine medlemmer tiden vil vise om så er tilfelle. Som tillitsvalgte skal vi gjøre jobben vår så langt det er mulig. POLITIFORUM 9 2003 17

Politihelikopteret en realitet FOTO: POLITIETS HELIKOPTERPROSJEKT AV: TOM ERIK GUTTULSRØD/ OLE MARTIN MORTVEDT Endelig sier helikopterentusiastene. Et pengesluk, sier kritikerne som synes dette blir kostbart. Uansett 1. september var politihelikopteret en realitet og i luften og i gang med sine første oppdrag. Etter en forsinket anbudsprosess, frustrerte tilbydere og prosjektmedarbeidere, og mye uvisshet, er en rekke problemstillinger tatt ned. Nå får politiet det verktøyet mange mener de har manglet i mange situasjoner. Endelig er Norge med på kartet over land hvor politiet disponerer eget helikopter. Sammenlignet med vårt broderfolk kan den ene politihelikopteret synes snaut der har de hele syv flyvende politienheter fordelt på fem baser. Men nå er det mange som gleder seg over den norske begynnelsen. Topp utstyrt Politihelikopteret har en utstyrspakke som koster ca. 20 millioner kroner. Alle typer samband, radiopeiler for nødpeilesender, nattsynbriller, videolink for overføring av bilder fra helikopter til bakke, underhengende kamera med super teleobjektiv som gir falkeblikk til spanere, siste generasjons varmesøkende kamera som kan finne ettersøkte personer i nattemørket og varme våpen alt som avgir varme i forhold til omgivelsene. Nattsol, en megastor lampe på 1600 watt som kan lyse opp et område stort som Ullevål stadion. I tillegg får operatøren tilgang til "moving map", noe som gjør at man fra helikopteret kan gi nøyaktige gateadresser og referansepunkter til bakkemannskapet. Dette er et fantastisk verktøy som vil hjelpe politiet i mange situasjoner, utbryter Svein Erik Bredli i politihelikopterets prosjektgruppe. Et fantastisk verktøy som vil hjelpe politiet i mange situasjoner, sier Svein Erik Bredli i prosjektgruppen. Aldri har en politienhet blitt etablert så raskt som politiets nye helikopterenhet, fastslår prosjektleder Jørgen Flood. Men i anbudsdokumentene fremkommer det at dere kun har stilt krav om et en motors helikopter som back-up, noe det er det forbudt å fly over tettbygd område med. Vil ikke politioperasjoner bli hindret med slike begrensninger når back-up helikopteret må benyttes? Inntil 1. april neste år skal politiet betjenes med en noe enklere utrustet back-up maskin mens den splitter nye Eurocopter 135 klargjøres. For øvrig samme type, men nyere modell enn det svenskene og en rekke andre europeiske politistyrker benytter. Med et en motors helikopter er det tillatt å fly ned til 1000 fot, eller ca. 300 meter over tettbygget strøk. Utenfor kan vi fly ned til 500 fot, eller ca. 150 meter. Egentlig er vi ikke mye hindret med det utstyret vi har om bord, og vi kan gjøre mye bra politiarbeid også fra denne høyden. I tillegg kan vi søke om dispensasjon i engangstilfeller, sier Håkon Gerhardsen som også er med i politihelikopterets prosjektgruppe. Men hva med personallsiden? Leder av Oslo politiforening, Arne Jørgen Olafsen påpeker en rekke mangler som må oppfylles for at Stortingets vedtak er oppfylt. Han viser til at det er ikke etablert en organisasjon for helikopterdriften, at det ikke er tatt stilling til stedsplasseringen, og at det er ikke er iverksatt arbeid med å rekruttere politi- FOTO: TOM ERIK GUTTULSRØD 18 POLITIFORUM 9 2003

piloter eller systemoperatører. Det har heller ikke vært diskutert eller foreslått tjenesteordninger for det personell som skal arbeide med politihelikopteret. Prosjektleder Jørgen Flood, hva er din kommentar? Noen synes å glemme at når det gjelder luftfart så er det andre myndigheter enn politiet som bestemmer og gir tillatelser. Både det å etablere en egen helikoptertjeneste med base, tekniske tjenester, driftsorganisasjon, nattflyging, fly politioppdrag o.l. må vi følge luftfartsbestemmelsene og de krav som Luftfartsverket og Luftfartstilsynet setter til å kunne gi de rette godkjennelser/ tillatelser. Gjennom hardt arbeid både i helger og om kvelder har vi tross alle vanskeligheter og negative spådommer klart å få politihelikopteret flyoperativt på rekordtid og helt i tråd med alle de krav og føringer som ligger i Stortingets vedtak om politihelikopter. I dette ligger det også at vi på midlertidig basis har fått engasjert 3 politipiloter og 3 systemoperatører som var på plass 1.september. Dette er en prosess som foregår i nært samarbeid med Personalavdelingen og den øverste ledelse ved Oslo pd. Når det gjelder å få etablert og organisert en helt ny politienhet i etaten så har det aldri tidligere vært gjort raskere enn dette, og vi arbeider hele tiden i tråd med Stortingets vedtak". Hvordan skal rekrutteringen til politipiloter og systemoperatører foregå? Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser for alle ledd i den nye enheten og alle stillinger vil bli utlyst i nær fremtid, men foreløpig må vi benytte oss av engasjementer i oppstartfasen. En opptrappingsplan er utarbeidet, herunder tjenestetid og beredskap. Politiets helikoptertjeneste vil bestå av ca 10 polititjenestemenn inkl. basesjef/avsnittsjef og 4 skal være politifolk med helikopterkompetanse. De øvrige vil være systemoperatører. Kompetansekravene vil være tydelige for alle ledd. Vi har også lagt opp til at det skal åpnes for ett-års hospitering som systemoperatør for 4 personer. På denne måten vil vi skaffe rekrutteringsgrunnlag for nye politipiloter. Utlysningsdokumentene vil bli sendt til alle landets politidistrikter og særorgan. Det er Oslo pd som vil foreta ansettelsene gjennom ansettelsesrådet og det er politimesteren i Oslo som fra 1 september 2003 overtar ansvaret for Politihelikoptertjenesten og har arbeidsgiveransvaret. «Dette blir en bra helikoptertjeneste» sier Pegasus-sjefen På tross av flere utsettelser og avbrutte anbudsrunder er daglig leder i Pegasus, Gudmund Nordtun svært fornøyd med å ha rodd helikopterkontrakten i land. Avtalen de har gjort med Politidirektoratet innebærer at Pegasus skal drifte helikoptervirksomheten i politiet i 3 år, og leie ut et helikopter i 5 år. De har også opsjon på ytterligere 2 år. Selskapet holder til i moderne lokaler på Gardermoen. Politiet valgte en EC135 som vanligvis har en leveringstid fra fabrikken på 18 måneder. Men Pegasus fikk overta en opsjon på en maskin som var i produksjon. For å oppfylle Stortingets beslutning om å etablere en helikoptertjeneste i politiet fra 1 september, vil Pegasus benytte et av sine egne helikoptre den første tiden. Dette "interim"- helikopteret vil være et to-motors Eurocopter AS 355. Samme maskin vil senere være et back-up helikopteret når hovedmaskin må stå på bakken. Frem til årsskiftet vil politihelikopteret ha stående beredskap på dagtid. Fra april neste år blir reaksjonstiden 5 minutter på dagtid og 15 minutter på kveldstid. Nordtun ønsker å presisere at tidsfristen løper i fra det tidspunktet da oppdraget er akseptert, etter at vær og flygeforhold er vurdert som forsvarlige. Den korte reaksjonstiden gjør at en egen base for politimannskapene blir innredet på Gardermoen. På grunn av minimumskravet til flygetid vil de politiutdannede flygerne den første tiden fly sammen med en erfaren sivil helikopterflyger. Det vil ta betydelig tid for en politiutdannet flyger med få loggførte flytimer å nå kravet på 2000 timer. Nordtun anslår at de trenger ca 2 4 år på å oppnå så mye flytid, avhengig av erfaringsgrunnlaget ved oppstart. Skal 4 flygere "dele" på denne flygetiden, vil det gå flere år før politiutdannede flygere kan operere på egen hånd. Pegasus og politiet skal i fellesskap finne frem til kandidater som skal utgjøre de politiutdannede flygerne. I denne vurderingen skal de benytte seg av eksterne konsulenter som bruker psykologiske tester for å velge ut flygere med de rette egenskapene. Pegasus har 4 fast ansatte flygere pr i dag, og leier inn eksterne flygere ved behov. Nordtun forteller at flere piloter vil bli ansatt fra årsskiftet når døgnberedskapen trer i kraft. Hvordan skal opplæringen av politipilotene foregå? Vi vil utdanne egne instruktører, som skal gi politipilotene nødvendig opplæring. Når det gjelder utsjekk på intstrumentflyvning, forholder vi oss til avtalt dato 1. januar 2005 for å ha det i orden, sier Nordtun iferd med å sette seg på flyet for å slutte avtaler med helikopterleverandøren. Flygesjef Per Kristian Hoff i Pegasus, hvem skal forestå nødvendig opplæring på instrumentflyvingen? Slik opplæring skal foregår på godkjent skole, hvilken skole foreløpig ikke avklart. For øvrig avventer vi nå politiets utvelgelse av piloter for å se hvilken type opplæringsbehov de har, og vil tilpasse vår opplæring etter dette. Dette blir en bra helikoptertjeneste, sier Pegasus-sjefen Gudmund Nordtun POLITIFORUM 9 2003 19

Instruksjon for knapper og glansbilder AV: TORKIL R. IVERSEN 8 kroner har satsene økt for operativ instruktørvirksomhet siden 1986! Dette viser en holdning fra vår arbeidsgiver til instruktørvirksomhet som er helt uakseptabel. Jeg føler at jeg på langt nær får nok igjen for tiden bort fra familien og alt arbeidet som legges ned med dagens satser, sier den erfarne UEH-instruktøren Johnny Sannes. Sannes jobber ved Halden politistasjon og er UEH-leder. Siden 1993 har han vært instruktør i operativt politiarbeid, og det hele startet med en faglig entusiasme og ønske om å bidra til å utvikle politifaget. Entusiasmen er fortsatt til stede, men nå er han kommet til et punkt hvor han sier stopp. Det er et alt for stort offer å stille opp som instruktør i forhold til hva man får igjen. 1 til 2 måneder borte fra hjemmet krever en del praktiske løsninger og ekstrabelastning økonomisk for mange av oss. Skal man ofre så mye fritid som det her er snakk om, er det greit å føle at det blir verdsatt av arbeidsgiveren, sier han. Statusen til UEH Sannes mener at det er et faresignal at instruktørkorpset til norsk politi i fremtiden kanskje bare består av unge tjenestemenn. Dette tror han blir en konsekvens hvis ikke POD tilbyr en skikkelig kompensasjon for den merbelastning instruktørvirksomhet innebærer. Han mener at erfaring fra reelle oppdrag er en stor verdi når kompetanse skal overføres til nyutdannete tjenestemenn. Selv om saken dreier seg om instruktørgodtgjørelse er det også en annen side av saken jeg ønsker å fokusere på. Det dreier seg om statusen til UEH i Norge. Det er greit at vi har Beredskapstroppen i Oslo, men lokalt så er det etter min mening et reelt behov for en enhet som besitter spisskompetanse innenfor ordenstjeneste. Det at direktoratet ikke viser synlig interesse for å løse problematikken Jeg legger bort MP5 en og kjeldressen hvis ikke instruktørsatsene blir vesentlig bedre i en ny instruktøravtale, sier den erfarne UEH-instruktøren Johnny Sannes. rundt instruktørgodtgjørelsen, bekrefter egentlig bare en holdning til det politioperative som jeg dessverre har registrert over tid. Nå er det på tide å ta en helhetlig debatt om UEH s rolle og funksjon. Her savner jeg også et engasjement fra PF, sier Sannes. PF mer offensiv Han hadde også ønsket en mer offensiv holdning fra PF når det gjelder signaler til instruktører som er medlemmer av forbundet. Ettersom avtalen er sagt opp kunne PF gått ut med en tydelig anbefaling om ikke å ta på seg slike oppdrag frivillig, avslutter Sannes, og håper på at de forestående forhandlingene resulterer i en god avtale. Har gitt råd til Politidirektoratet Rektor Ragnar L. Auglend ved Politihøgskolen håper at PF og POD snarlig starter forhandlingene om en ny instruktøravtale. I prosessen har Politihøgskolen kommet med råd om hva de ønsker en instruktøravtale skal inneholde til POD. Hvilke råd Auglend har gitt POD vil han ikke kommentere på dette tidspunktet i prosessen. Vi har gitt våre råd og vi vet ikke hvordan POD stiller seg til disse. Men jeg kan røpe at mitt ønske er at Politihøgskolen får mer ansvar for instruktørene, både administrativt og faglig, sier Auglend. Instruktørstab Rektoren ved landets politiutdanning mener at det er 3 egenskaper en god instruktør bør inneha. For det første er det viktig med høy faglig kompetanse, det andre er lang erfaring fra yrket og til slutt gode pedagogiske evner. Vi ønsker å knytte en stab av motiverte instruktører med slike egenskaper til Politihøgskolen. En slik ordning vil sikre kontinuiteten og også komme ytre etat til gode. Et godt instruktørkorps kan utnyttes på en langt bedre måte lokalt enn i dag, sier Auglend. Ufrivillig beordring Med tanke på motivasjon mener Auglend at det er lite heldig å benytte seg av retten til å beordre tjenestemenn til instruksjonsoppdrag mot deres vilje. Det sier seg selv at dette er svært uheldig. Instruktører gjør en svært viktig jobb og god motivasjon er en forutsetning for læring, både fra instruktørene og kursdeltakere. Mitt inntrykk er at direktoratet har samme mål som Politihøgskolen i denne saken. I Norge har vi en politidirektør som er genuint opptatt av at politiutdanningen skal være best mulig, avslutter Auglend. FOTO: JAN MAGNE HAGEN 20 POLITIFORUM 9 2003

Beredskapstroppen nytt grunnkurs høsten 2004 Tar du utfordringen? Beredskapstroppen skal i samarbeid med Politihøgskolen (PHS) utdanne nye søkere for tjeneste ved Beredskapstroppen. Søkerne må gjennomgå fysiske og psykiske opptaksprøver, ferdighetstester og legesjekk. De fysiske minstekravene bekjentgjøres i utlysningen. I denne forbindelse trenger vi motiverte medarbeidere primært i alderen 25 30 år, med bakgrunn fra minst ett års ordenstjeneste etter avsluttet Politihøgskole. Annen tjeneste og generell erfaring vil bli tatt med i betraktning ved søknad om opptak. Kurset lyses ut på landsbasis. DEN SOM INTET VÅGER Etter bestått grunnkurs begynner du ved en av avsnittets fire divisjoner. Etter ett års grunn- og videreutdanning og løpende egnethetsvurdering blir man fast ansatt ved avsnittet. Vi kan by på godt miljø, god lønn, varierte utfordringer, faglig utvikling og individuell oppfølging av den enkelte. For å tjenestegjøre ved Beredskapstroppen må du ha gjennomført og bestått Politihøgskolens grunnkurs for bekjempelse av terrorhandlinger. Grunnkurset er en blanding av læring og seleksjon, og går over syv uker ved et av Politihøgskolens utdanningssentre høsten 2004. Utdanningen er psykisk og fysisk meget krevende, og stiller store krav til den som søker om opptak. Sterk motivasjon for tjenesten er en forutsetning. Dersom du mener at du er den rette personen for oss, så ikke nøl med å søke. Søknadsfrist er 17.10.03 og fremgangsmåte for øvrig vil bli bekjentgjort gjennom utlysning fra PHS. Kontaktperson ved Beredskapstroppen er hovedinstruktør/politioverbetjent Anders Bøe tlf. 22 66 97 78 eller ledelsen for øvrig, tlf. 22 66 99 60. POLITIETS FELLESFORBUND Valg av redaktør til Politiforum Politiforum er Politiets Fellesforbund sitt fagblad. Med et opplag på 11000 er bladet organisasjonens viktigste informasjonskanal og en sentral aktør i å sette dagsorden for medlemmene. Valgperioden for sittende redaktør går ut ved årsskiftet, og det skal derfor velges ny redaktør ut året 2004. Landsmøtet i 2004 vil avgjøre videre organisering av fagbladet. Vi ønsker at du har: Inngående kjennskap til politiet og den kriminalpolitiske debatt Kjennskap til Politiets fellesforbunds arbeid og organisasjon Lederutdanning/erfaring Evne til relasjonsbygging Forståelse for kontraktsutlysinger og kontraktsinngåelser Journalistisk forståelse Beherske digital fotografering Kreativ innstilling Forståelse av å være leveringsdyktig og gjennomføringssterk Vi søker etter en person med høyere utdanning og journalistisk erfaring og/eller interesse som kan være en drivkraft i arbeidet med å videreutvikle Politiforum. Søkeren bør ha kunnskaper om fagbladets stoffområde og generell fagforeningspolitisk innsikt. Det vil også bli lagt vekt på ledererfaring og kreativitet omsatt i praktisk arbeid. Politiets Fellesforbund ønsker et fagtidsskrift som er i stadig utvikling og som oppleves faglig relevant og inspirerende for våre medlemmer. Det betyr at den kommende redaktør innen gitte formålsparagrafer og rammer må være ambisiøs på bladets vegne. Politiforum er medlem av Den Norske Fagpressens Forening, og redigeres i henhold til Fagpressens redaktørplakat og Vær varsom plakaten. Du får: Et utfordrende verv med krevende, arbeidsomme og selvstendige oppgaver. Stor innflytelse på egen arbeidssituasjon med mulighet til å utvikle deg selv Tjenestefri med lønn etter Hovedavtalens bestemmelser Lønn etter avtale Gode pensjons og forsikringsordninger. For ytterligere informasjon ta kontakt med forbundsleder Arne Johannessen, tlf. 23163100 eller redaktør Ole Martin Mortvedt, tlf. 92 05 21 27. Søknadsfrist tirsdag 7. oktober. POLITIFORUM 9 2003 21

22 POLITIFORUM 9 2003

Kanskje er politiet verdt en pris AV: GRY JORUNN HOLMEN Har du jobbet med barn og ungdom og forebygging av kriminalitet? Mener du at du også har skapt noen resultater, men kanskje ikke fått den kreditten du fortjener hos sjefen? Nå har du i alle fall sjansen til honnør i form av både penger og gode ord fra Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon. har barn og unge som et UHOviktig satsingsområde. Målet er å bedre barns og unges oppvekstvilkår innenfor UHOs kompetanseområder, som er utdanning, helse, omsorg og forebygging av kriminalitet. For å inspirere medlemmene våre til å arbeide tverrfaglig i forebyggende arbeid, har vi opprettet en pris på 25 000 kroner, sier prosjektkoordinator i UHO, Gro Steigum. Hovedorganisasjonen går nå bredt ut og inviterer alle medlemmer til å foreslå kandidater. Kandidatene må være medlemmer i ett av UHOs medlemsforbund. Det kan være både enkeltpersoner og grupper. Og lurer du nå på hva som skal til for å få prisen, ramser prosjektkoordinatoren opp følgende kriterier: at medlemmer eller grupper av medlemmer er pådrivere i gode tverrfaglige- og tverretatlige aktiviteter og prosjekter for å bedre barn og unges oppvekstvilkår at forebygging er i fokus at barn og unge selv medvirker og har innflytelse at utvikling av tilbud er tilrettelagt slik at barn og unge med spesielle behov kan delta Husk at du ikke trenger å fylle alle kriteriene, men ett eller flere. Og kanskje er det lurt å holde av 19. og 20. november. Da deles prisen ut i forbindelse med UHOs representantskapsmøte. FOTO: TORGNETT Fortjener disse en nominasjon? Politioverbetjent Mari Bollingmo, Manglerud politistasjon Gode rutiner i hverdagen er grunnleggende i arbeidet, sier leder for den forebyggende avdelingen på Manglerud politistasjon i Oslo, Mari Bollingmo. På Manglerud leder Bollingmo en avdeling på til sammen 17 menn og kvinner. Alle jobber tett sammen med skolene, barnevernet, feltarbeidere, ungdomsklubber og helsesøstre for å hindre at bydelens ungdommer kommer inn på den kriminelle løpebanen. Det forebyggende arbeidet er samtidig forankret hos toppledelsen i bydelen. Gjennomføring av bekymringssamtaler og faste rutiner med besøk på ungdomsskolen en gang i uka, er noen av tiltakene avdelingen gjennomfører. Opplegget med bekymringssamtaler har vært så vellykket at det nå blir innført over hele landet. Og Bollingmo har allerede vist seg verdt en pris. I fjor fikk hun stipend fra Politiets kriminalitetsforebyggende forum for sin forebyggende innsats! At Barn og unge selv medvirker og har innflytelse tillegges vekt i prisen som Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon deler ut. Kjenner du noen som fortjener en pris for tverrfaglig samarbeid rettet mot barn og unge? Vi må fjerne oss litt fra individtankegangen og drive mer situasjonsforebyggende arbeid, sier SLT-koordinator Rune Kaspersen. Det er ved jevn innsats vi kan avsløre kriminalitet tidlig, sier avdelingsleder Mari Bollingmo til Politiforum. Politiførstebetjent og SLT-koordinator Rune Kaspersen, Sarpsborg politistasjon Tradisjonelle arbeidsmetoder som identifisering, synliggjøring, bevisstgjøring og ansvarliggjøring av så vel ungdommen som de voksne, er stikkord for Samarbeid i Sarpsborg, forteller Kaspersen. Samarbeid i Sarpsborg er et tverretatlig samarbeid mellom Sarpsborg kommune og Sarpsborg politistasjon, bygget over en SLT-mal. Sarpsborg kommune ble i 2001 av KRÅD sertifisert som kriminalitetsforebyggende lokalsamfunn. Noen av de erfaringene samarbeidet har ført til, kommer til uttrykk i Ot.prp. nr 106, om tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet. Vi må fjerne oss fra individtankegangen og drive mer situasjonsforebyggende arbeid. Det forebyggende arbeidet bør sees som et samfunnsansvar hvor voksne skal legge premissene for barn og unge. Et skritt i riktig retning er å legge til rette for samarbeid og kommunikasjon, slik at avvik blir tatt hånd om av rett innstans før kriminalitetsutviklingen hos ungdommen er et faktum, sier Kaspersen. Han legger til et lite PS! I et gammelt kinesisk ordtak heter det," Det kreves en landsby for å oppdra et barn"! FOTO: SARPSBORG ARBEIDERBLAD Frist for å foreslå kandidater: 1. oktober Forslag sendes skriftlig til: UHO s sekretariat, Stortingsgaten 2, 0158 Oslo Mer informasjon: Gro Steigum, telefon 22 70 88 62 FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT POLITIFORUM 9 2003 23

innlegg & debatt Pepperspray i egne øyne et unødvendig overgrep AV: YNGVAR ANDERSEN, DIVISJONSLEDER KRISTIANSAND POLITISTASJON Svar på Geir Iversens innlegg i Politiforum nr. 8 av 15. august 2003 under overskriften "Pepperspray i egne øyne en nødvendighet" Det var skuffende å lese innlegget fra Geir Iversen og hans reaksjon etter å ha blitt utsatt for pepperspray. Skuffelsen går ikke på at du har forandret mening, der har du selvfølgelig full rett, men å hevde at du ble et "bedre" menneske etter å ha blitt utsatt for lidelsen, undrer meg. Uten at jeg kjenner instruksen, tilsier fornuften at Peppersprayen kun brukes når alle andre muligheter er vurdert og man står overfor en reell fare. Jeg tror, om jeg skulle oppleve slike truende episoder, og som følge av den, utsette trusselutøveren for pepperspray, må kollegastøtten og "førstehjelpen" først og fremst gå til politimannen. Om gjerningsmannen skulle lide seg gjennom noen, tross alt ufarlige minutter, er det han vel unt. "Omsorgsrollen overfor vedkommende offer, vil en ikke ha noen forutsetning for å forstå før en selv er utsatt for sprayen," hevder du. Om du skulle ha rett, ønsker jeg heller ikke å forstå det. Jeg er ikke forbauset over at noen kan foreslå, at for å bli godkjent for bruk må man selv utsettes for Jeg har vært alt for lenge i yrket til å bli forbauset, men ikke lenge nok til å bli skuffet. Hele etaten, med vår gjøren og laten, er gjennomboret av kritiske blikk, mistroenhet, mistenkeliggjøring og til dels hodeløse instrukser. Selv om jeg godt vet svaret, spør jeg meg ofte, hvem er det som er kjeltringen? Etter å ha lest stykket til Geir Iversen, synes jeg han avdekker egne svakheter og konstaterer at han finner berikelse i hva jeg kaller overgrep mot uskyldige kollegaer. Verre er det om han med sitt utspill greier å hindre de som nekter, å bli godkjent for bruken av pepperspray. Jeg vil i så fall bli en av dem. Til slutt beklager jeg at vi i denne etat ikke kan enes om noe så innlysende og selvfølgelig. Mennesker kan fortsatt lære uten gjennom smerte og lidelse, heldigvis. Reservetjeneste en «glimrende ordning»? AV: POB. JOHN MONG, EIGERSUND POLITISTASJON Vår tillitsvalgte Leif beskriver at vi p.g.a. mangel på "monetas" ikke kunne sette på folk på overtid natt til onsdag 4.06.03 - dette tror jeg vi alle er enige i er beklagelig. (det har forøvr. aldri skjedd så lenge jeg har vært ved Eigers. p.st. siden 1978) Jeg var i kontakt med operasjonsleder i løpet av dagen for å be om en makker til vår tjenestemann som som nevnt var alene. Fikk tilbakemelding om at i Stavanger var 7 mann på jobb og at en av disse skulle avgis operasjonssentralen (3 patr. igjen). Videre var bare Sandnes 3 mann på vakt og sammen med 1 mann fra hund ble dette til 2 patr. altså ingen ledig makker til Egersund. Undertegnede fikk hentet Mondeoen hjem til min bopel og belaget meg på å prøve det som Jærkontorene lenge har beskrevet som en særdeles bra tjenesteordning nemlig reservetjeneste. Parkerte bilen i gården hjemme, tok med meg mobilen og vanlig telefon og gikk til køys ca. kl. 2345. Som vanlig sovnet jeg som en sekk ca. kl. 2400. Noen minutter over kl. 0200 kvakk jeg til da telefonen kimet og min kone satt oppreist i sengen og lurte på hva som skjedde. Det viste seg at i andre enden av telefonen var operasjonsleder. Han hadde fått melding om en promillekjører i Egersund sentrum og bad om at jeg straks rykket ut for å bistå Pettersen som hadde aktiv tjeneste. Jeg famlet halvveis i søvne etter bukse, genser, T- skjorte og sokker og fikk disse på meg i en merkelig ukronologisk rekkefølge. Etter å ha blitt "kjeppjaget" ut av soverommet av en lite fornøyd og særdeles våken kone, satt jeg endelig i politibilen på vei inn til Egersund sentrum. Ca. kl. 0300 ble promillekjøreren pågrepet hjemme på bopel. Han ble ikke tatt på fersken men bilen var varm og et solid vitne fortalte at det var han som hadde kjørt. Det bar nå til politistasjonen for blodprøvetaking m.v. Vakthavende lege var en utlending i Bjerkreim som ikke kunne kjøre bil og som måtte hentes av taxi og bringes til politistasjonen. Dette tok selvfølgelig sin tid. Da legen endelig kom fikk Pettersen og undertegnede oppleve (ikke komikveld men kominatt). Legen begynte etter mye om og men og studering å demontere blodprøveglassene og dette førte til at det selvsagt ikke lenger var vakum i disse. Etter å ha stukket vår stakkars promillekjører 2 ganger uten å ha fått blodet til å renne over i reagensglasset var legen nesten like blek i huden som kandidaten. Ettersom legen ble mer og mer fortvilet var han nå mottakelig for å høre på en stakkars hjelpekonstabel som fremstod som en medisinsk ekspertise i forhold til den nå klamme, bleke og nesten livløse legen. Da han var blitt forklart at det var vakum i reagensglassene, og det var dette som i prinsippet skulle sørge for at blodet rant fra årene og inn i glasset, fikk vi fylt 4 nye på et blunk. For å gjøre en lang historie kort - kl. 0515 kjørte undertegnede vår promillekjører hjem og kjørte så videre til egen bopel for å forsøke å få noe mer søvn før jeg skulle på arbeid kl. 0730. Vel hjemme på bopel snek jeg meg inn på soverommet i frykt for å vekke min stakkars kone som ikke var så blid da jeg reiste kl. 0200. Vekkeklokken står vanligvis på kl. 0630 men p.g.a. nattens hendelser og bravader skulle jeg stille denne til 0700 for å få en halv time ekstra søvn. Vekkeklokken er en klokkeradio og i forfjamselsen greide jeg kunststykket å velte denne ned av nattbordet med den følge at radioen slo seg på med godt volum og min ellers så omtenksomme kone ble igjen vekket. Jeg skal ikke si mer om dette, men hun var i hvertfall ikke blidere en da jeg dro. Etter å ha fått klokkeradioen på plass, krøpet under dyna og fordøyd en god omgang formaninger om hvor ufint det er å holde uskyldige mennesker våkne opptil flere ganger om natten, var mine øyne som tinntallerkener og Ole Lukkeøye synes svært langt borte. Jeg kan ikke huske hvor mange kvister jeg hadde talt i paneltaket før jeg endelig sovnet, men jeg våknet igjen med et rykk da P 4 forkynte morgennyhetene kl. 0700. Undertegnede som nå fremstod som formann i "komaforeningen" fikk etter hvert funnet frem sine sokker, bukser, m.m. før en igjen skulle tumle seg på jobb. Riktignok slapp arbeidsgiver med å kompensere meg med 1 1/2 t fritid (15 min pr. time res. tj.), samt overtid fra kl. 0200 0530 men fri og bevare meg for en tjenesteform la oss håpe det blir lenge til neste gang. (jeg har sølvbryllup neste år og vil gjerne feire dette) Hilsen motstander av reservetjeneste 24 POLITIFORUM 9 2003

innlegg & debatt Politireformen Spørsmål til Dørum Følgende er sakset fra Stortingets spørretime hvor Justisminister Odd Einar Dørum svarer på spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) Spørsmål: Høsten 2002 ble Politireform 2000 satt ut i praksis i Agder politidistrikt. For den vestre delen av Vest-Agder oppleves det at polititjenesten er blitt dårligere enn den var før politireformen ble satt ut i livet. Hvilken trygghet, og hvilken beredskap kan dette området forvente seg når politiet i Agder skal reduseres med ytterligere 50 stillinger? Begrunnelse: Politireform 2000 skulle føre til et mer synlig og tilgjengelig politi, men det er registrert det motsatte - med et fraværende og usynlig politi. Lokalavisen refererer stadig om misfornøyde innbyggere som må vente lenger på politiet enn tidligere, og at politiet ikke kommer. Trygghetsfølelsen hos innbyggerne er blitt svekket, og tilliten til politiet er synkende. Det er registrert at både innbyggere og politikerne i Mandal-området og Farsundområdet også er misfornøyde. Det virker dramatisk at f.eks. politistasjonen i Mandal skal nedbygges vesentlig. Situasjonen oppfattes som at det skjer en nedbygging av politiberedskapen i hele Vest-Agder, noe som er bekymringsfullt. Det er registrert at Politidirektoratet har fått utarbeidet en nasjonal bemanningsplan for politiet. Denne viser at Agder politidistrikt skal nedbemannes med ca. 50 stillinger fra dagens nivå. Svar: Politiet gjennomførte i 2002 første fase i Politireform 2000. Reformens første fase er avsluttet i samsvar med den tidsfrist som var gitt fra departementet. I inneværende år er naturlig nok politiet preget av reformen, som er den største omstillingsprosess i politi- og lensmannsetaten noensinne. Hovedmålene med politireformen er: en politi- og lensmannsetat som mer effektivt og forebygger og bekjemper kriminaliteten en politi- og lensmannsetat som er mer tjenesteytende og publikumsorientert en politi- og lensmannsetat som arbeider mer kostnadseffektivt. Ved årets utløp har samtlige politidistrikter gjennomført nødvendige organisatoriske og kompetansemessige tilpasninger og grunnlaget for den videre utvikling av politiet er derved lagt. I årene som kommer vil politidistriktene dermed ha fått frigjort mer ressurser som kan settes inn for å løse primæroppgavene. Omstillingens mange elementer krever også kompetanseoppbygging nettopp for å sikre den gevinst som er forutsetningen i reformen. Dette har i perioder stilt krav om tydelig prioritering av politiressursene. Likevel er det mitt inntrykk at politiet i denne fasen faktisk har klart å opprettholde de viktigste funksjonene, nemlig de som berører borgerne direkte. Det er også grunn til å peke på at en i forbindelse med reformen hittil har omdisponert ca. 1 260 stillinger, hvorav ca. 414 årsverk er godkjent som gevinst eller er under omdisponering til mer operativ og publikumsrettet tjeneste. Det foreligger i tillegg en styrking av den operative tjenesten på ytterligere 39 årsverk som følge av økt aktiv tjeneste. Identifisering av gevinster er gjennomført i tråd med forutsetningene og eksemplene i St.meld. nr. 22 (2000 2001). Tidsperspektivet for realisering av gevinstene er 2002 2004. Prosjektmålene for politireformens fase en er nådd. Dette må ikke forstås dit hen at reformens hovedmål derved er realisert fullt ut. Når distriktene følger opp sine egne beslutninger og ytterligere "trimmer" organisasjonen, vil en imidlertid ytterligere tilnærme seg hovedmålene. Om tidsperspektivet for realisering av gevinster er det i St.meld. nr. 22 uttalt følgende: "Det må ikke skapes urealistiske forventninger om positive og synbare effekter av reformen "over natten". Gevinsten fra en organisasjonsreform som denne, vil det ta tid å realisere." Reglementert antrekk AV: ERIK BULL-HANSEN Jeg vil begynne med å gratulere Ingelin Killengreen sin hastefax av 29. juli 2002 vedr. distinksjoner for politioverbetjenter, med ettårsdagen. Uniformsreglementet av 1. mai 2002 oppdatert 1. september 2002 viser hvordan distinksjonene til overbetjent skal være. Men i hastefaxen står det at fra 1. august 2002 og inntil videre skal det være overbetjenter med to stjerner og tre stjerner. Videre at uniformsutvalget vil bli gitt i oppdrag å utrede hvilke distinksjoner Politidirektoratet opplyser at Agder politidistrikt har gjennomført fase en av Politireformen. Politidistriktet har som en følge av dette gjennomført ressursutjevning mellom driftsenhetene og det er opprettet ny vaktsamarbeidsstruktur. Målet med endringene er nettopp å tilføre mest ressurser til regioner med flest politigjøremål. Som en viktig organisatorisk forutsetning for det videre arbeid har man også opprettet en felles samordningsenhet for de operative tjenesteoppdragene. Departementet er ikke kjent med at det er fjernet noen tjenestemenn fra den vestre delen av Vest-Agder eller at det er gjort vesentlige endringer i den operative tjenesten i denne delen av politidistriktet. Når det gjelder realiseringen av gevinster i reformen, har politidistriktet analysert dette til å være 30,5 årsverk. Av disse er 20,5 realisert etter fase én. I fase to fortsetter reformarbeidet i politidistriktet blant annet for å vurdere samhandlingsmønstret mellom driftsenhetene. Distriktets ledelse vil da i samarbeid med Politidirektoratet se nærmere på hele strukturen i politidistriktet. På bakgrunn av Stortingets ønske om en oversikt over den bemanningsplan som Regjeringen vil legge til grunn etter gjennomføringen av Politireform 2000, fikk Politidirektoratet i oppdrag å utarbeide en ny modell for ressursfordelingen mellom politidistriktene. Modellen med Politidirektoratets vurderinger, er oversendt Justisdepartementet. Departementet vil komme tilbake til saken, og bl.a. se den i sammenheng med politireformens bemanningsmessige effekter og forutsetninger. Dette vil skje i forbindelse med framleggelse av St.prp. nr. 1 for 2004. Jeg er sikker på at politireformen med alle de muligheter som ligger i denne er et riktig og nødvendig tiltak for å gjøre politi- og lensmannsetaten i stand til å møte fremtidens utfordringer på en profesjonell og effektiv måte. som skal bæres som følge av den nye stillingsstrukturen. Håper at PF kan bidra til å få opplyst hvilke medlemmer er i uniformsutvalget, hvor mange møter er avholdt i denne viktige sak, og hvor nær er man en løsning. I uniformsreglementet står det en del om respekt for uniformen, reglementert antrekk o.s.v. Respekten for de uniformerte burde være like selvskreven. Til underretning for POD som ansvarlig utgiver av reglementet og til PMT: gradsbenevnelsene lensmannsbetjent, lensmannsførstebetjent og lensmannsfullmektig opphørte 1. august 2002. Kanskje på tide med en oppdatering? POLITIFORUM 9 2003 25

innlegg & debatt Politiet får sitt eget helikopter! AV: GUNNAR STRAND, NORCOPTER Den 16. mai 2002 tiltrådte Stortinget enstemmig Justiskomiteens innstilling om at politiet skulle opprette egen helikoptertjeneste i politiet. Helikopter med godkjent "Lisens-organisasjon" skulle fra oppstarten leies inn fra et kommersielt helikopterselskap. På sikt skulle politiet etablere egen "Lisens" med ledelse iht Lisenskravene, samt helikopter, utstyr og base. Anbud Anbud fra politimesteren i Oslo ble sendt ut til flere helikopterselskaper i november 2002, med anbudsfrist mandag 13. januar 2003. Det var 5 selskaper som leverte tilbud, og alle selskapene så på et tidlig tidspunkt at anbudspapirene ikke var iht "Forskrifter om offentlige anskaffelser". Men selskapene leverte tilbud, og det ble flere runder med møter og besvarelser mellom selskapene og politiets helikoptergruppe før politiet var klare til en beslutning velge en leverandør. Den 31. mars 2003 ble samtlige tilbydere varslet om at anbudsrunden var kansellert grunnet at en importør av helikopter i Norge hadde informert politiet om et helikopter som var tilgjengelig, men som ikke var tilbudt innen anbudsfristens utløp. Helikopteret var tilbudt av NorCopter, men ikke innen tidsfristens utløp 13. januar. NorCopter hadde tilbudt et lignende helikopter som var nesten nytt. Samtlige selskap hadde utført et stort arbeid med høye kostnader, som enkelt ble forkastet uten at noen fikk kompensasjon for arbeidet som var utført? Nytt anbud ble sendt ut med tidsfrist den 10. juni 2003 kl 1000. Ved anbudsfrist var det ingen selskaper som hadde levert tilbud! Samtlige selskaper var usikre på hva som videre ville skje, og ingen ville satse på driften av et politihelikopter. Samtlige selskaper mente at politiet fremsatte krav og forventninger som ikke kunne forankres til et forretningskonsept. Det var for mange uklarheter og for høy risiko. Det ble gjennomført møter mellom selskapene og politiets helikoptergruppe, og noen justeringer ble gjort før nytt anbud ble sendt ut. Ny innleveringsfrist ble satt til fredag 1. august. Selskapene hadde i sine møter med politigruppen fremsatt flere forslag til justering av kravene i anbudet, dette for å etablere en drift av politihelikopteret iht sivile krav, samt erfaringer fra lignende typer operasjoner. Kun noen få forslag ble justert inn i anbudet, et anbud som nå ble sendt ut for tredje gang. Selskapene mente at politihelikopteret vil utføre flygninger over tettbebyggelse, hvor krav til sikkerhet måtte stilles høyt, og at kravene burde legges opp som for driften av ambulansehelikoptrene, samt kravene som måtte dekkes innen fra politiet. Kravene skulle bygge på; Krav til selskapet med referanse til kravene i Lisens, AOC og JAR 145 Krav til selskapets ledelse, med erfaringer i lignende drift Krav til flygerne som skulle fly helikopteret. At de hadde en utdannelse og erfaring som kunne ta ansvar for politioperasjoner dag som natt, og at de hadde utdannelse til å kunne fly iht krav til instrumentflyging Krav til flygerne at de kunne utføre funksjon som instruktører, siden de skulle brukes til utdanning av politipilotene, som på sikt skal overta driften Krav til helikoptrene og utstyret som skulle brukes, og at det var utstyr som var det mest kostnadseffektive. Her er det muligheter til å ønske seg mye mer enn det som er økonomisk forsvarlig Krav til dokumentasjon og sertifisering av alle faktorer og elementer iht sivile krav for luftfart Krav til base og anlegg som helikopteret skulle operere ut i fra. Det var kun 3 tilbydere på siste runden, og bare det viste at her var det stor frustrasjon over politiets anbud. Erfaring fra anbudet nummer 3: Anbudet var meget uklart, og det var tidkrevende å arbeide frem avklaring på hva anbudspapirene mente Helikoptergruppen som skulle svare på spørsmålene var på ferie, men de gjorde seg tilgjengelig så godt de kunne. Likevel opplevde en tilbyder at svar fra ulike medlemmer av politigruppen var motstridende. Mye av utstyret som var fremsatt var ikke sertifisert, og leverandørene kunne heller ikke prise det. Under prosessen drev NorCopter frem muligheter for levering av helikopteret og utstyr som i utgangspunktet viste seg meget komplisert Noen av kravene som var fremsatt skulle ikke gjelde før om en tid, men dette kom ikke frem i anbudet. (For eks krav til IFR operasjoner og godkjenning av flygere). Avskrivningsreglene for kjøp av hovedhelikopteret med utstyr var ikke definert (Politiet skulle overta hovedhelikopteret etter 5 år), og dette var medvirkende til å skape usikkerhet om prisingen av tilbudet Krav til opplæring av politipiloter uten at dette var lagt til en utvelgelse av kandidatene som er naturlig for yrket Krav til back-up helikopteret som ikke tilfredstiller krav for Sivil luftfart, men politiet mente de kunne søke dispens på en forskrift som ikke kunne dispenseres. Dette er ikke politiets sitt ansvar men operatørens sitt Krav til base og lokaler som skulle fraflyttes uten at dette var klart spesifisert stor risiko for kostnader som ikke ville bli refundert. Oppsummering Anbudet var meget upresist krav som skulle være krav viste seg ikke å være krav ved tildeling av kontrakten Krav til helikopter og utstyr langt over det som er nødvendig dårlig kost nytteeffekt NorCopter kunne levert et tilbud på 5,5 mill lavere hvis ikke selskapet hadde blitt misinformert om avskrivningene av helikopteret med utstyr Da NorCopter protesterte ble NorCopter sitt tilbud forkastet siden vi ba om; Sitat: Fastleie av hovedhelikopteret er knyttet til NIBOR, og NorCopter ønsker derfor å forhandle om en hyppigere regulering av fastleien en antydet i kontraktutkastet. Sitat slutt. På denne setningen ble NorCopter sitt tilbud forkastet etter at selskapet sitt tilbud i første omgang var godkjent. Dette er galt da NorCopter hadde gitt en fast pris som kunne aksepteres. Det var politiet som kunne velge for å tilpasse seg et endret rentenivå. NorCopter kunne ha levert hovedhelikopteret med mer utstyr og tidligere en det som nå er blitt valgt. NorCopter 26 POLITIFORUM 9 2003

Kripos har Tekst kommer POLITI Engasjement Oslo-politikere engasjerer seg mot hyperkriminelle AV: OLE MARTIN MORTVEDT I siste utgave kunne Politiforum fortelle at prosjektet rettet mot hyperkriminelle ved Oslo PD var lagt på is. Etter at også Aftenposten grep saken, har en rekke Oslo politikere tatt til orde for en bedret ressurssituasjon ved Oslo PD. Ien kommentar sier leder av Politiets Fellesforbund Arne Johannessen at det er flott at lokalpolitikere i Oslo engasjerer seg i problemstillingen knyttet til kriminalitetsbekjempelse, og han registrerer at de vil styrke ressurssituasjonen for Oslo politiet. Dagens situasjon er uholdbar Prinsipielle endringer må til Dagens situasjon er uholdbar. Politiets ordinære driftsbudsjett blir voldsomt tappet på grunn av den internasjonale terrorsituasjonen og det omfattende ambassadevaktholdet. For å unngå dette for fremtiden må slike utgifter fjernes fra politibudsjettene og tas fra Utenriksdepartementets budsjett. En annen løsning kan være at utgifter knyttet til internasjonale terrorsituasjonen blir dekket uavhengig av driftsbudsjettet i Politiet, en type overslagsbudsjettering, sier Arne Johannessen. Poenget er at den internasjonale terrorsituasjonen ikke skal komme i konkurranse med kriminalbekjempelse i politidistriktet. Men det nytter ikke å bare se på bemanningssituasjonen. Ambassadevaktholder trekker veksler på store mannskapsstyrker som blir trukket fra alminnelig kriminalitetsbekjempelse. Slike forhold er med på å ødelegge grunnlaget for eksempel VIC prosjektet i Oslo der man virkelig skulle ta gjengangerne de som står for så mye av hverdagskriminaliteten, sier Arne Johannessen til Politiforum. kunne tilbudte også flygere med utdannelse til IFR flyging, og med en erfaring som var iht kravene i anbudspapirene. Samfunnet Norge som her skal betale for driften av et politihelikopter betaler meget dyrt for noe som ikke vil bli utnyttet på mange år fremover. Prosjektet vil bli et opplæringsprosjekt da de som først skal fly helikoptrene først skal utdanne seg selv, for så å lære opp politiflygerne som etter 3 år skal overta driften. Politiet burdet ha satset på enklere helikopter med mindre utstyr, samt et selskap som har erfaring i opplæring av flygere, og som kan dokumentere lignende erfaring med helikopterflyginger. Ikke forstår jeg hvorledes dette kan forsvares samfunnsmessig! POLITIFORUM 9 2003 27

Smak av lexus x 2 Toyota Avensis 2.0A Den nye Avensis-modellen til Toyota har imponert en samlet motorpresse før PolitiforumBil fikk anledning til å ta nyskapningen mellom hendene. Vi hadde store forventninger, men hvor mye bedre var den egentlig i forhold til den gamle modellen som vi karakteriserte som grå og kjedelig. Allerede før innstigning merker man at denne bilen har gjennomført en total endring. Utvendig ledes tankene mot et suksessfullt japansk-britisk samarbeid, hvor inspirasjonen har vært Rover 75. Innvendig føles kupeen luftig og stor med et oversiktlig og godt utformet dashbord. Plassering av brytere, knapper og instrumenter er der hvor de skal være med høy grad av brukervennlighet. Vi håper at monteringen av politiutstyret blir gjort med samme grad av fingerspitzgefühl. Den forrige modellen av Avensis oppnådde 3 stjerner i den europeiske uavhengige kollisjonstesten, Euro NCAP, tilsvarende som daværende modeller av politibilkonkurrentene Ford Mondeo og Nissan Primera. Nye Avensis er nå et hestehode foran de andre klassekonkurrentene i politisortimentet. 5 stjerner vitner om at dette blir en trygg arbeidsplass for norske politifolk. Som et eksempel på grad av sikkerhet kan vi nevne at det er montert airbag som beskytter knærne mot rattstammen. Standardmodellen som er klar for levering til politiet har 2.0 liters motor og 147 hk. Akselerasjonen oppgis til 9,4 sek med manuelt gir, og 11,1 sek med automat. Uten bruk av turbo eller liknende oppnås 196 Nm ved 4.000 o/min. Vi savnet mer kraft på lavt turtall, men ellers virket motoren kvikk og forbikjøringer gikk greit. Kompakt og sportslig er en dekkende oppsummering av hvordan bilen var å håndtere ved litt kvass kjøring. Dessverre er dette egenskaper som mange av konkurrentene skjuler i jakten på mer komfort. Dette har Toyota greid å balansere ut på en glimrende måte. Den nye Avensisen har blitt PolitiforumBils favoritt i mellomklassen, enkelt og greit. FOTO: SIMARUD Ny lærebok i rapportlære AV: OLE MARTIN MORTVEDT Ole Thomas Bjerknes og Eldrid Williksen har begått boken: "Politirapport". Endelig foreligger det en lærerbok som tar inn over seg at politiet har sluttet med bruk av skrivemaskin og blåpapir. Vi har lagt vekt på at boken skal favne vidt ifra å være en lærebok ved Politihøgskolens første undervisningsår til å kunne være et oppslagsverk til mer erfarne rapportskrivere, sier Ole Thomas Bjerknes i en kommentar til Politiforum. Forfatterne har brukt 3 år på boken, og mye av tiden har gått med til å få forskjellige kapasiteter til å lese innholdet og komme med forbedringsforslag. Med lengre erfaring som faglærer innen etterforskning og rapportlære, samt bakgrunn fra Kripos bør begge forfattere ha et godt grunnlag for å lage en solid lærebok og oppslagsverk. Har du spørsmål som: Hva er riktige formalia? Hvilke regler gjelder for å få oppnevnt bistandsadvokat? Erstatningsspørsmål? På disse og mange flere spørsmål vil du finne svar. På grunn av tidligere uheldige utgivelser hvor politifaglig stoff har vært åpent tilgjengelig for publikum, er det lagt begrensninger på hvem som får kjøpt boka. Politiansatte kan rette henvendelse til Politihøgskolen og Finn på depoet, så blir boka sendt til tjenestestedet. Den koster kr. 350, og er på 500 sider. Se egen anmeldelse av boka i forrige utgivelse av Politiforum. 28 POLITIFORUM 9 2003

PolitiforumBil Torkil R. Iversen Torbjørn Aas Toyota Landcruiser D-4D GX FOTO: POLITIFORUMBIL Den forrige modellen av Toyota Landcruiser var en av PolitiforumBil sine absolutte favoritter. Etter å ha kjørt den nye versjonen av bilen som ble lansert tidligere i år, er vår konklusjon klar: Landcruiser befester posisjonen i den ypperste klassen i SUV segmentet. På utsiden har nye Landcruiser forandret seg mye. Designet ligner mer på lillebror RAV-4. Også inni har bilen fått nytt utseende, hvor den er smakfullt innredet, uten at det har gjort det vanskelig å se at det er en Toyota du sitter i. En av nyhetene er skjermen i midtkonsollen, hvor radio, klimaanlegg, GPS osv styres fra. Forhåpentligvis klarer Politiet snart å utnytte bilens allerede monterte fasiliteter til for eksempel tilgang til ulike politidatasystemer. I tillegg til det som er synlig, har nye Landcruiser fått nytt differensial- og fjæringssystem. Dette er nok grunnen til at vi mener å kunne merke at den nye versjonen har enda bedre landeveisegenskaper en den forrige modellen. Det er rett og slett en ren nytelse å sitte bak rattet i bilen. I tillegg har bilen gjennomgått en modernisering i forhold til sikkerhetsutstyr, bla med økt antall airbager, antiskrens, antispinn, ventilerte skivebremser og progressiv bremsepedal. Toyota Landcruiser er fortsatt en stor bil, uten at den oppleves som vanskelig å manøvrere i bymiljø. Lastekapasiteten er enorm, og gledelig nok blir bilens motorkraft og kjøreegenskaper svært lite påvirket av at bilen fylles til randen med folk og utstyr. Motoren på vår testbil er den samme kvikke og dravillige 3-liters dieselmotoren på 163 hk som stod i forrige versjon. Innkjøpsprisen er fortsatt ankepunktet mot Landcruiser. Ca 700.000 er helt i øverste sjikt for patruljebilene innenfor rammeavtalen. Sammenlignet med andre typer politibiler, for eksempel UEH-biler og kommandobiler, vil Landcruiser derimot trolig være det absolutt beste kjøpet, både utfra pris og kvalitet. Pressemelding fra Justisdepartementet Politiet får 85 millioner kroner ekstra Regjeringen har besluttet å foreslå at Stortinget gir en tilleggsbevilgning til politiet på 85 millioner kroner til dekning av politiets økte utgifter til sikkerhetstiltak. I forslaget blir Oslo-politiet tilgodesett med 68 millioner kroner. Etter terroraksjonene 11. september 2001 har den internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen blitt vesentlig endret, og politibudsjettet ble som følge av dette styrket. I forbindelse med Irak-krigen og etter at nye terrortrusler er fremsatt mot bl.a. amerikanske interesser, har det vært nødvendig å øke politiets innsats ytterligere på dette området i år. Særlig har politiets utgifter til sikkerhetstiltak ved flere utenlandske ambassader i Oslo økt kraftig. At norske interesser ble utpekt som mulige terrormål, har selvsagt også bidratt til at politiets beredskap må høynes. De økte kravene til sikkerhet kommer også til uttrykk ved offisielle besøk fra utlandet. Regjeringen mener at merkostnadene for politiet ikke bør gå ut over den ordinære kriminalitetsbekjempelsen og publikumsservice. - Det er ingen tvil om at Oslo politidistrikt i år har måttet omdisponere betydelige ressurser for å dekke opp for de økte sikkerhetskravene, og at dette har svekket politiets evne til å bekjempe kriminalitet og til å yte publikumsservice. Derfor foreslår vi at hele 68 millioner kroner av tilleggsbevilgningen gis til Oslo, slik at Oslo-politiet kan ha full innsats i kriminalitetsbekjempelsen. Borgerne har krav på at Oslo skal være en trygg by, sier justisminister Odd Einar Dørum, som håper at forslaget kan behandles så raskt som mulig etter at Stortinget samles igjen i høst. De øvrige 17 millioner kroner vil gå til sikkerhetstiltak i andre politidistrikter og Politiets sikkerhetstjeneste. POLITIFORUM 9 2003 29

Siste nytt fra Spalten vil bestå av korte notiser om hva som rører seg i Fellesforbundet akkurat nå. Jørn Holme og Politireformen Statssekretæren i Justis- og politidepartementet gikk ut for kort tid siden og sa klart i fra at ingen lensmannskontor skulle bli lagt ned som følge av Politireformen. Forbundet reagerte kraftig på at Holme på denne måten gikk inn i en pågående faglig og politisk prosess og trakk konklusjonen lenge før prosessen er over. Det ble derfor sendt et brev til Odd Einar Dørum der det ble stilt spørsmål om det har noen hensikt å legge mer arbeid reformen eller om vi kan avslutte nå med Holme sine konklusjoner. I tillegg ble det en del presseoppslag om saken, og PF sendte også ut en egen pressemelding. Pensjon er utsatt Pensjonskomiteen skulle lagt fram sin innstilling 1. oktober. Komiteen trenger imidlertid mer tid, og har fått utsettelse til 15. desember. Dermed har PF også gitt Rogalandsforskning mer tid på å analysere data fra den nylig gjennomførte undersøkelsen om pensjon i politiet. Arne Johannessen møter Dørum Forbundsleder Arne Johannessen skal møte Justisminister Dørum 26. september. Saker som står på dagsorden er blant annet arbeidet med bemanningsplanen for politiog lensmannsetaten, budsjettutsiktene 2004, status i forbindelse med "Sivile rettspleie på grunnplanet", oppfølging av seminar om politirollen, framdrift for utvalgsrapporten "Særorganenes fremtidige rolle og organisering" og prosessen i forbindelse med fase II fusjonering av driftsenheter. Lokallagsledersamling 2. oktober Det blir en ekstra samling for lokallagsledere 2. oktober. Samlingen blir på Radisson SAS Gardermoen. Møtet åpner med middag kvelden før. De viktigste sakene som skal opp, er bruken av kompetansekriteriene, lønn og fase 2 i organisasjonsprosessen. Statsbudsjettet 8. oktober Statsbudsjettet blir lagt fram 8. oktober. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon om hva budsjettet sier. Sivile i fokus Sivilutvalget i PF vil i løpet av høsten gjennomføre en kampanje med fokus på sivile i etaten. PF har flere konkurrerende fagforeninger blant de sivilt ansatte og det skal nå gjøres et krafttak for å markere PF som den beste fagforeningen også for dem. Når opplegget rundt kampanjen er klar, kommer mer informasjon. Også politiet flyr nå helikopter Politiet har fått eget helikopter. PF har vært med på prøvetur, og var imponert. Helikopteret har allerede fanget sin første tyv i Trysil. Måtte det bli mange flere! Organisasjonsutvalget på tur Organisasjonsutvalget har nettopp vært på tur til både Danmark og Sverige for å se hvordan politiforbundene der har organisert seg. Begge forbundene har en annen organisering enn PF. Og på samme måte som PF, vurderer de kontinuerlig sin organisering. Det svenske forbundet har for eksempel nettopp avviklet sine kongresser, som ble arrangert hvert fjerde år. Fra nå er det årlige representantskapsmøter som blir det høyeste organet i organisasjonen. Organisasjonsutvalget takker Organisasjonsutvalget ønsker å takke for mange gode innspill som kom som svar på utfordringen utvalget sendte ut tidligere. Fortsatt er det mulig å komme med ideer/forslag/innspill, send en e-post til egil.haland@pf.no. ESSO-avtalen Som mange av dere er kjent med, utgår ESSO-kortet i dagens form. De som allerede har et ESSO-kort, vil automatisk få tilbud om det nye ESSO-Mastercard. De som ikke har hatt ESSO-kort tidligere, kan ringe Forbundskontoret for å få skjema for å søke om Master-kortet. Vilkårene for Master-kortet er som før, men rabatten for vask er økt til 20 prosent. Fjordkraft Akkurat nå foregår det forhandlinger med Fjordkraft og andre kraftleverandører. Det er usikkert hva som blir resultatet. PC-avtalen Mange ringer Forbundskontoret og spør om PC-avtalen. Politidirektoratet har begynt arbeidet med ny avtale, men når den blir sluttført, er usikkert. 30 POLITIFORUM 9 2003

Med blanke messingen Norsk politimusikkfestival 2004 i Drammen TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT PR sjef Bjørn Arvidson har pusset tubaen, og får hjelp av Rannveig Jørgensen i arrangementskomiteen når Drammenspolitiet inviterer til musikkfestival i Drammen neste år. Det er knyttet store forventninger til politimusikkfestivalen i Drammen første helga i juni neste år. Suksessen fra fjorårets musikkfestival på Gjøvik, gjør at forventningene er skyhøye til neste års arrangement. sjef og formann i DPO, Bjørn Arvidson (A-son) til Politiforum. På "nye" Bragernes torg vil det stå en splitter ny konsertscene med tak klar til bruk for heftig konsertering av dyktige politimusikere. Arrangøren håper på minst 250 deltakere i Drammen. Musikkfestivalen starter med gedigen oppmarsj over Bybrua og gjennom byen, med alle deltakende korps samlet til ett stort musikkorps, og deltakende kor følgende etter. Her vil publikum få høre både marsjer, organisert sang, og også endel "villsang". Oppmarsjen vil ende i Drammen Teater, hvor åpningsshowet og den offisielle åpningen vil finne sted. Her vil man få oppleve mange overraskende innslag. Kjempestemning på torget Oppmarsjen gjentas på lørdag formiddag, med "endestasjon" på Bragernes torg et torg som til vanlig på lørdag er fylt opp av masse mennesker som selvfølgelig hungrer etter å høre god politimusikk. Arvidson nærmest lover kjempestemning og mye moro. Det eneste vi ikke har styr på ennå er værgudene. Men vi jobber med saken, sier A-son. Kirkekonserten et høydepunkt Bragernes kirke er en utrolig bra konsertkirke, sier PR sjefen da han omtaler åstedet for kirkekonserten på lørdag ettermiddag. Den egner seg meget godt til det som for mange vil være høydepunktet under festivalen. Rannveig Jørgensen som er med i arrangementskomiteen forteller at tidligere kirkekonserter har rørt mange til tårer med sitt fantastiske nivå og innlevelse. Hvor er nord norske politimusikere? En samlet arrangementskomite retter nå en særlig oppfordring til politimusikere nordover i landet få eller ingen fra våre nordligste distrikter har deltatt ved tidligere festivaler! Hør her nord-norske politimusikanter ta utfordringen! Puss messingen, rensk strupene, stem gitarene og hold av den første helga i juni til neste år dere er nemlig svært ønsket sammen med alle andre musikkinteresserte kolleger i Drammen til Norsk Politimusikkfestival 2004. Dersom noen har spørsmål, kommentarer eller tips om aktuelle nye deltakere, kan det rettes til Festivaltelefonen v/ PR sjef Bjørn Arvidson på tlf. 99286699/ VIP tlf. 7095299. Invitasjonene til Norsk Politimusikkfestival 2004 blir sendt ut etter sommerferien, opplyser A-son. Og han avslutter med å ønske alle hjertelig velkommen til Drammen 3. 6. juni 2004! Drammen står denne gjengen klar til å ta i mot alle musikkinteresserte politikolleger neste sommer. Fra venstre: PR ansvarlig Bjørn Arvidson, Rannveig Jørgensen, Roger Nedberg og Jonny Corneliussen står i spissen for 16 medlemmer i egen lokal korpsbesetning med utvidede rettigheter. Festivalpresident Glenn Rhôdèn var ikke tilstede da bildet ble tatt. Politiets tradisjonelle musikkfestival er preget av mye glede, hvor musikkinteresserte kolleger har det moro sammen, både med musikalsk og sosial samhandling. Her blir det kor, korps, band, grupper solister. Etter noe lobbying og korridorpolitikk ble neste års festival tildelt Drammen Politiorkester (DPO). Og i Drammen er forberedelsene i godt gjenge. Under Gjøvikfestivalen i fjor, ble det "lovet" kebab på Spiralen hva det blir til er ennå uklart. "Compact games" Vi kommer til å legge vekt på at arrangementene i vår festival skal være i gangavstand innen Drammen sentrum, sier PR POLITIFORUM 9 2003 31

Problemområder i SEFO-saker I forrige nummer av Politiforum tok jeg opp det forhold at det beklageligvis eksisterer ulikhet for loven i trafikk saker hvor polititjenestemenn er involvert. Ansvaret for dette ligger hos politidistriktenes ledelse, som i strid med riksadvokatens retningslinjer oversender en rekke saker til etterforskning som aldri skulle ha havnet hos SEFO. AV ADVOKAT JENS OVE HAGEN Har du spørsmål av juridisk karakter som du ønsker belyst, send spørsmålet til Politiforum. Advokat Jens Ove Hagen vil i denne spalten ta for seg utvalgte tema som kan ha interesse for politi ansatte. Du er ikke nødt til å stå frem under fullt navn. Idette nummer vil jeg ta for meg to sentrale problemstillinger som erfaringsmessig skaper usikkerhet hos den enkelte tjenestemann, og ofte resulterer i de samme spørsmål til meg Egenrapporter ingen plikt Det hører med til polititjenestemenns hverdag å skrive egenrapporter. Som oftest gjøres dette rutinemessig etter at ordinære tjenesteoppdrag som pågripelser, ransakninger med videre er gjennomført. Tidvis vil utarbeidelse av egenrapporter også være et resultat av en instruks fra tjenestemannens overordnede. Det er viktig både for den enkelte tjenestemann og dennes overordnede å være klar over at en tjenestemann som er anmeldt til SEFO, eller som er involvert i en sak der det kan forventes av vedkommende får status som mistenkt, verken kan pålegges eller har plikt til å skrive egenrapport. Dette sies klart i riksadvokatens rundskriv med retningslinjer for etterforskning av saker mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten (R.97-20, del II-NR 1/1997) side 4. Begrunnelsen er denne samme som for enhver mistenkts rett til ikke å avgi forklaring til politiet/retten, bl.a. at man ikke skal bli tvunget til valget mellom å lyve eller pådra seg selv straffansvar. Statsadvokatens påtalevedtak Det er alltid statsadvokaten som treffer det påtalemessige vedtak i saker som har vært etterforsket av SEFO. Av naturlige og ulike årsaker, ender de fleste SEFO-sakene med henleggelse. For saker der det er helt klart at det beskrevne forhold ikke rammes av noen straffebestemmelse, har riksadvokaten gitt anvisning på at begrunnelsen for henleggelsen skal være "intet straffbart forhold". Dersom dette ikke er helt klart, men bevisene med særlig styrke taler mot at det er foretatt et straffbart forhold, skal avgjørelsen være "henleggelse fordi intet straffbart forhold anses bevist". De fleste SEFO-sakene i likhet med de ordinære straffesakene henlegges "etter bevisets stilling". I nesten hver eneste henlagte SEFO-sak som begrunnes med "bevisets stilling", er tjenestemannen opptatt av at en slik begrunnelse er uakseptabel, ofte begrunnet ut i fra at innholdet i anmeldelsen er falsk, og at saken av prinsipielle grunner bør påklages til riksadvokaten for å få omgjort begrunnelsen for henleggelsen til "intet straffbart forhold anses bevist". Det blir også ofte hevdet at en sak henlagt "etter bevisets stilling" er inkriminerende for tjenestemannen, og dessuten at en henleggelse med en slik begrunnelse kan få tjenestemessige konsekvenser. For meg har det da vært viktig å orientere om at riksadvokaten i rundskrivet fra 1997 har gitt uttrykk for at en henleggelse etter "bevisets stilling" ikke innebærer en gradering av mistankens styrke, men vil "være aktuell når det anmeldte forhold kan rammes av en straffebestemmelse, og etterforskningen ikke har klarlagt de faktiske forhold fullt ut". Riksadvokaten instruerer i samme rundskriv om "at det ikke skal gjennomføres etterforskning som utelukkende har til formål å avkrefte mistanken," for at saken eventuelt kan henlegges med en annen begrunnelse. Ofte vil situasjonen også i SEFO-saker være den av påstand står mot påstand, og at saken åpenbart ikke ligger an til en kvalifisert mistanke som gir grunnlag for strafforfølgning. På den annen side er det heller ikke fullt ut klarlagt at anmeldelsen er åpenbart ubegrunnet, men ressurshensyn tilsier at ytterligere etterforskning ikke skal gjennomføres når det likevel er klart at saken må henlegges. Det er i denne sammenhengen viktig for meg å understreke at en slik begrunnelse ikke får noen tjenestemessige konsekvenser for den enkelte tjenestemann. Under henvisning til det som er sagt ovenfor, er det for øvrig nytteløst å påklage begrunnelsen for henleggelsen til riksadvokaten dersom ikke saksdokumentene viser at saken er henlagt på feilaktig grunnlag. Motanmeldelse Ikke sjelden ønsker tjenestemenn som her vært under SEFO-etterforskning at jeg skal bistå med å inngi motanmeldelse mot fornærmede for falsk anmeldelse. Selv om et slikt skritt ofte kan være berettiget fordi etterforskningen faktisk er iverksatt basert på løgnaktige påstander, er det likevel sjelden jeg anbefaler å inngi anmeldelse. Begrunnelsen er at det vanligvis ikke er mulig å bevise forholdet, og da er man like langt. Men jeg legger til med én gang: Når vi har kunnet belegge en påstand om falsk anmeldelse med bevis, så har jeg bistått med anmeldelse som hver gang har ført til domfellelse mot den som har inngitt falsk anmeldelse. Eksempler vil jeg komme tilbake til i neste nummer av Politiforum. Politifolk i Birkebeinerrittet TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Politiet er over alt. I det populære Birkebeinerrittet sykkelrittet fra Rena til Lillehammer ble flere politifolk observert korrekt uniformert for dagen med sykkelbukse, hjelm, briller og 24 gir på sykkelen. I startområdet traff vi en med nysmurt kjede og fulle energiflasker. Beredskapstroppens Bård Olsen stod på startstreken for 8. gang. Målsettingen var å klare det etterlengtede "merke" beviset på at du er blant de omtrent 20 prosent beste. Tre timer og femtien minutter senere syklet han i mål på Lillehammer full av grus og sølevann. Med 200 mil på sykkelsetet hadde Bård Olsen fra Beredskapstroppen gjort gode forberedelser til Birkebeinerrittet. Nær halvparten av disse milene kom i fra å sykle til og fra jobben. Det er fint å konkurrere med seg selv og fint sosialt, sier Olsen. 32 POLITIFORUM 9 2003

POLITIETS FELLESFORBUND STIFTET 16. MAI 1905 Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 Postgiro: 5 13 72 78 Bankgiro: 1600.42.58790 Internett: www.pf.no E-post: pf@pf.no Forsikringskontoret: 23 16 31 00 Forbundsleder Arne Johannessen, tlf. 23 16 31 00, priv. 57 68 42 57, mobiltlf. 92 89 64 61 Forbundssekretærer Victor-Bjørn Nielsen, tlf. 23 16 31 10, mobiltlf. 92 80 90 00 Elisabeth Lund, tlf. 23 16 31 14, mobiltlf. 92 83 92 17 Terje Tømmerås, tlf. 23 16 31 13, mobiltlf. 92 89 64 67 Jan Erik Haugland, tlf. 23 16 31 15, mobiltlf. 92 81 00 62 Espen Jarle Hansen, tlf. 23 16 31 09, mobiltlf. 93 49 48 29 Distriktssekretærer Egil Haaland, tlf. 23 16 31 16, mobiltlf. 92 89 64 77 Andreas Nilsen, tlf. 23 16 31 11, mobiltlf. 92 05 47 47 Informasjonsrådgiver Gry Jorunn Holmen, tlf. 23 16 31 06, mobiltlf. 93 08 97 30 Administrasjonssjef Jørgen Hellwege, tlf. 23 16 31 17, priv. 22 50 22 13, mobiltlf. 92 89 64 73 Administrasjon Anne-Lise Hafsten, tlf. 23 16 31 21, Mona Hagen, tlf. 23 16 31 04, Inger Larsen, tlf. 23 16 31 12, Anne-Mette Lutro, tlf. 23 16 31 20, Ann May Olsen, tlf. 23 16 31 00, Gry Berger, tlf. 23 16 31 05 Forbundsstyret: Arne Johannessen, forbundsleder, tlf. 23 16 31 00, tlf. priv. 57 68 42 57, mobiltlf. 92 89 64 61 Arne Jørgen Olafsen, forbundsnestleder, tlf. 22 66 80 10, tlf. priv. 64 86 91 47, mobiltlf. 92 61 75 00 Jan Gunnar Bøe, tlf. 55 55 68 36, mobiltlf. 92 89 64 64 Modolf Haraldseid, tlf. 52 86 81 03, mobiltlf. 92 89 64 65 Øyvind Aas, tlf. 32 80 55 00, mobiltlf. 92 29 90 11 Marianne Nordås Frøland, tlf. 70 11 87 00, mobiltlf. 92 89 64 75, priv. 70 15 05 06 Harald Jakobsen, tlf. 75 54 58 00, mobiltlf. 92 89 64 66 Even Bjørsom, tlf. 22 66 80 55, mobiltlf. 92 89 64 68 Bjørn Enge, tlf. 73 89 91 68, mobiltlf. 91 15 62 25 Gratulerer 60 å r BORGSØ, HARRY JOHAN, 01.10.1943, Oslo Politiforening EIE, ARVE, 26.10.1943, Østfold HORN, LILLAN BRIT, 01.10.1943, Søndre Buskerud THORSTENSEN, TRYGVE ANDREAS, 04.10.1943, Telemark FLAGESTAD, BJØRG, 21.10.1943, Agder TELLEVIK, RUTH O.H., 06.10.1943, Hordaland 50 å r SANDSTAD, ARNFINN, 07.10.1953, KRIPOS` Forening LANGSÆTHER, GERD ELISE, 18.10.1953, KRIPOS` Forening JOHNSEN, JAN-OTTO, 01.10.1953, Østfold BJØRGENGEN, KAY H., 10.10.1953, Østfold SARPEBAKKEN, THORHILD, 31.10.1953, Østfold KLUFTHAUGEN, MARIT, 17.10.1953, Gudbrandsdal ONSHUS, JON, 04.10.1953, Nordre Buskerud KLEPPA, DANIEL, 21.10.1953, Rogaland EIKELAND, JAN, 02.10.1953, Agder SLAATTEN, PER, 03.10.1953, Hordaland SKEIE, OLAV, 25.10.1953, Hordaland RYSLETT, ÅGE, 01.10.1953, Hålogaland HASVÅG, TORIL JAKOBI, 15.10.1953, Helgeland VALAAS, LARS, 03.10.1953, «Direkte medlemmer» Politiets Pensjonistforbund Forbundskontoret: e-mail: pensjonist@oslo.politiet.no Besøksadresse: Grønlandsleiret 25, 2. etg. Postadresse: Postboks 8101 Dep., 0032 Oslo Kont.tid: Mand. og onsd. kl. 10.00 14.00 Tlf./tlf.sv.: 22 66 90 95, telefaks 22 70 50 87 Bankgiro: 0521.8831046 Postgiro: 0532.0844969 Forbundsstyret: Forbundsleder/redaktør: Magnar Myrmel Nestleder: Jon Agnar Løken Forbundssekretær: Olav R. Haugen Kasserer: Ingrid Mørkhagen Styremedlem: Eivind Engen Styremedlem: Torfinn Tveito Styremedlem: Karl Marton Skjæveland Dette er det verste været jeg har hatt på de åtte gangene jeg har vært med. Jeg så folk kaste sykkelen i elva for å få vasket kjedet, andre bruke sportsdrikken til å forsøke å rense giret og vaske brillene, forteller Olsen etter innkomsten. Regnværet gjorde sitt til at utstyr og sykkelrytter fikk testet kvaliteten. Jeg måtte helt i kjelleren for å hente siste rest av energi på de lange strekkene omtrent midtveis i løpet fordi jeg viste jeg lå og vippet rundt merkekravet, og måtte være skjerpet hele tiden. Dette var mitt tredje merke, nå er jeg fornøyd. I det 90 kilometer lange rittet stod nærmere 100 politiansatte på startstreken. På vår uoffisielle liste var beste politikvinne Trine Svartås fra Asker & Bærum som kom inn til tiden 3:47. Stein Roar Killi fra Lillehammer noterer vi som raskeste politimann over fjellet med tiden 3:08, tett fulgt av Egil Sletteng fra Narvik som kom inn på 3:10. 25 års tjeneste i Politiet Vi har «gullklokka» Et ærverdig symbol egnet til å dele ut ved markering av ansattes 25 års jubileum i etaten. Med riksvåpenet trykket i tallskiven, fremstår uret som spesielt. Uret er en Certina DS doublé, som leveres med safirglass og 2 års garanti. Pris kr. 2.500, fritt levert. Dame og herremodell. Vi graverer inn jubilantens navn, tjenestested og år for 25 års tjeneste (inkludert i prisen). POLITIFORUM 9 2003 33

Politiets skjeve verden Politiets skjeve verden Hårete opplevelse i Beredsskapstroppen AV: STEN SVARLIAUNET, Jeg takker min "gamle" aspirantvilleder Holmvik for utfordringen i siste utgave av Politiforum. Historien min er helt sann, og stammer fra tiden da jeg jobbet ved Beredskapstroppen i Oslo. Flere av historiene derfra egner seg nok ikke på trykk, men denne skulle vel kunne passere. Terje het han og jobbet på mitt team ved Delta. Han hadde også en navnebror på teamet, men den Terje vi snakker om, er han som var ganske så kraftig behåret, ja over hele kroppen. En dag la vi merke til ett mildt sagt merkelig syn. Alle håra på Terjes unevnelige var borte!! Spesielt på undersiden. Der var det blankt som da Terje var 5 år! Det ble ymtet frampå av oss diverse teorier på dette, alt fra krav fra kona, til uhyrlige sykdommer. Terje krøp til korset, og gav en full tilståelse. Dagen før hadde datteren til Terje spist en FOX karamell. Denne hadde hun blitt lei av og slengt bak i bilen. Der var Terjes gymbag. Den halvspiste FOX karamellen som må sies å være utrolig seig landet oppe i bagen. Hver morgen hadde vi fysisk trening på D, og Terje dusjet og skiftet etterpå. FOX karamellen ble med i trusa uten at han merket det. Der lå den og smeltet og godgjorde seg utover arbeidsdagen. Da Terje kom hjem var han urolig og dårlig i magen, (kanskje var treningen for hard?).dette var den direkte årsaken til det fatale resultatet. Han fortalte oss at han løp opp trappen til toalettet og RØSKET trusa ned for og sette seg på toalettet. Skriket som da kom, var i følge Terje som hentet fra en av de verste skrekkfilmer. Følelsen hadde han vanskelig med å beskrive, men han påsto med stort alvor at "juvelene" var med nedover helt til de var på høyde med knærne før det slapp og de smalt opp igjen. Kona hørte skriket og kom løpende Om ledelse En mann i en varmluftsballong innså at han hadde rotet seg bort. Han reduserte høyden og så en kvinne nede på marken. Han gikk enda lavere og ropte til kvinnen: "Unnskyld, kan du hjelpe meg? Jeg har avtalt et møte med en venn for en time siden, men jeg vet ikke hvor jeg befinner meg." Kvinnen nede på bakken svarte: "Du befinner deg i en varmluftsballong ca, 30 fot over havet på 55 41' 47" nordlig bredde og 10 12' 47" vestlig lengde." "Du må være tekniker." sa mannen. "Det er jeg," svarte kvinnen, "men hvordan visste du det?" "Tja," sa mannen. "alt du har sagt er teknisk korrekt, men jeg har ikke anelse om hva jeg skal bruke opplysningene til oppover til badet. Synet som møtte henne framkalte en slik krampelatter at det var umulig å yte førstehjelp. Terje fortalte at hun hadde prøvd å hjelpe men måtte bare gi seg på grunn av hysteriske latteranfall. Terje var alvorlig i stemmen da han fortalte dette, så det var tydelig at hendelsen hadde satt varige spor. Resten av teamet hadde store problemer med komme i gang med treningen etter historien. Mener også å huske at Terje ble kalt "Willock" en stund etter dette. Utfordrer med dette Jonny Olsen ved Steinkjer Politistasjon. Vet at han har masse historier. og faktum er at jeg fremdeles ikke vet hvor jeg er. Det eneste jeg har fått ut av din hjelp er at jeg har blitt enda mer forsinket." Kvinnen på bakken svarte: "Du må sitte i ledelsen" "Det gjør jeg," svarte ballongskipperen, "men hvordan kunne du vite det?" "Det er enkelt. Du vet ikke hvor du er eller hvor du skal. Du har kommet deg opp ved hjelp av en masse varm luft. Du har inngått en avtale som du ikke er i stand til å holde og forventer at mennesker under deg skal løse problemet ditt. Faktum er at du befinner deg i samme situasjon som du gjorde før du traff meg, men nå er det plutselig min feil. 34 POLITIFORUM 9 2003

VI MINNER DEG OM SAMARBEIDSAVTALEN SOM POLITIETS FELLESFORBUND HAR MED ESSO NORGE AS Nå får du som medlem i Politiets Fellesforbund p.t. 40 ØRE RABATT PÅ DRIVSTOFF fra første liter på 340 av Essos bensinstasjoner i Norge Rabatt er gitt på pumpepris med vårt nye ESSO MASTER CARD Du får også 20% på vask og 10% på olje Ingen årsavgift, ingen gebyr ved anskaffelse, Ingen fakturagebyr, ingen gebyr ved varekjøp. Inntill 40 dagers rentefri kreditt Inntill 30.000, i kredittgrense Hvis du ikke alerede har et Esso kort kan du få søknadsskjema ved å hendvende deg til ESSO NORGE AS v/kundeservice på tlf.: 22 66 35 43 eller ta kontakt med ditt forbundskontor på tlf.: 22 16 31 00 POLITIFORUM 9 2002 35

Adresseendring sendes på g-mail til Ann May Olsen: amo014 eller tlf. 23 16 31 00 Returadresse: Storgata 32, 0184 OSLO