PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE Plan og næring 16.01.2012
Innhold Innhold... 1 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet... 2 2 Kort beskrivelse av Etnedal kommune... 2 3 Rammer og førende dokumenter for planarbeidet... 3 3.1 Lovverk... 3 3.2 Nasjonale dokumenter... 3 3.4 Regionale og lokale dokumenter... 3 4 Mål for planarbeidet... 3 5 Utredningsbehov og viktige tema i planarbeidet... 4 6 Organisering og framdrift... 5 6.1 Organisering av planarbeidet... 5 6.2 Medvirkning og forankring... 5 6.3 Framdriftsplan... 6 1
1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet Kommunen har en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet både som grunneier, vegeier, skoleeier, barnehageeier, arealplanlegger og arealforvalter. Trafikksikkerhetsarbeidet er også preget av tverrfaglighet og griper inn i mange sektorer. Det er derfor viktig at det utarbeides en sektorovergripende trafikksikkerhetsplan for å koordinere arbeidet. Etnedal kommune vil utarbeide denne som en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven. Gjeldende trafikksikkerhetsplan for Etnedal ble vedtatt i 2003, og mange av tiltakene i denne er nå gjennomført. Det er derfor behov for å oppdatere denne og utarbeide en ny tiltaksdel. En oppdatert kommunal trafikksikkerhetsplan er også et krav for å kunne tildeles trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen. Da trafikksikkerhetsplanen er tenkt å ha status som en kommunedelplan, setter plan- og bygningsloven krav til utarbeidelse av planprogram. 4.1, 1.ledd i plan- og bygningsloven sier følgende: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet har som formål å avklare rammer og mål for planarbeidet, beskrive kort aktuelle problemstillinger for planarbeidet, vurdere behov for nødvendige utredninger, beskrive opplegg for informasjon og medvirkning og beskrive organisering og framdrift. 2 Kort beskrivelse av Etnedal kommune Etnedal er den sørøstligste kommunen i region Valdres, og Opplands minste i folketall med 1397 innbyggere pr 1.10.2011. Kommunens areal er 458 km 2. Av dette er ca 13 km 2 jordbruksareal, ca 240 km 2 produktivt skogareal, ca 35 km 2 myrareal og ca 70 km 2 fjellbjørkeskog. Den tradisjonelle næringsdrift i kommunen er landbruket, en næring som er i stor endring. Bruflat er kommunesenter og eneste tettsted i kommunen med sine ca 200 innbyggere. Her ligger offentlige kontorer og andre servicefunksjoner. Bosettingen for øvrig er relativt spredt, men med noe større konsentrasjoner i bygder som Steinsetbygda og Sør- Etnedal. Fagernes ligger ca 30 km fra Bruflat, og er det naturlige regionsenter med mange viktige funksjoner innen både handel, offentlig virksomhet og ikke minst arbeidsplasser. Også Dokka som ligger ca 18 km sørover fra Sør-Etnedal har en viktig funksjon med hensyn til handel og arbeidsplasser. Av den totale arbeidsstokken i Etnedal er ca 33% dagpendlere, hovedsakelig til Fagernes/Leira eller Dokka. Med et spredt bosetningsmønster og relativt lite kollektivtilbud foregår mye av transporten i Etnedal med personbil. Flesteparten av elevene ved Etnedal skule transporteres også med buss eller bil til skolen. Dette skyldes både lange avstander og mangel på gang- og sykkelveger. 2
3 Rammer og førende dokumenter for planarbeidet 3.1 Lovverk Plan- og bygningsloven Vegtrafikkloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Folkehelseloven 3.2 Nasjonale dokumenter Statens vegvesen håndbok 209, Kommunale trafikksikkerhetsplaner Nasjonal transportplan 2010-2019 Rikspolitisk retningslinje for barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Nasjonal vegdatabank 3.4 Regionale og lokale dokumenter Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 (Oppland fylkeskommune) Kommuneplan for Etnedal 2008-2018 Kommuneplanens arealdel 2011-2014 I tillegg er det en rekke vitenskapelige og faglige dokumenter som kan være med å gi føringer for planarbeidet og hvilke tiltak som skal anbefales. 4 Mål for planarbeidet Nasjonal transportplan for 2010 2019 bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken (transportsektoren). Dette bør også ligge som en visjon for det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Videre må det gjennom planarbeidet defineres et hovedmål og eventuelt underliggende delmål som må oppfylles for å nå hovedmålet. Hovedmålet bør ta utgangspunkt også i kommunens overordna visjon nedfelt i kommuneplanen: «Etnedal kommune minst og best!». Et forslag på hovedmål kan være: «Etnedal kommune skal gjennom et aktivt trafikksikkerhetsarbeid gjøre ferdselen i trafikken trygg og sikker for alle aldersgrupper.» 3
5 Utredningsbehov og viktige tema i planarbeidet Som grunnlag for hvilke tema og tiltak som skal prioriteres spesielt i planarbeidet må i første omgang dagens plan og arbeid med trafikksikkerhet evalueres. Det må gjøres opp status på hvilke tiltak som er gjennomført og hvilken effekt disse eventuelt har hatt. For de tiltak i eksisterende plan som ikke er gjennomført må det vurderes om de skal videreføres eller tas bort. Videre vil det være behov for å utarbeide ulykkesstatistikk for de senere år og analyse av trafikkbelastning og trafikkmønster både på kommunale veger/plasser og på fylkes- og riksveger i kommunen. Dette vil danne grunnlag for forslag til nye tiltak. Tema som man foreløpig ser kan være viktige i planen er: Barn og unge i trafikken Holdningsskapende arbeid Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet Folkehelse og klimavennlig transport Planen vil i første rekke foreslå og prioritere tiltak som kommunen selv kan gjennomføre i tilknytning til kommunale veger og plasser, langs fylkesveger eller i kommunal virksomhet. Kommunen har ikke myndighet til å vedta og å utføre tiltak på riksveger, men planen vil også kunne forslå tiltak som kommunen mener bør gjennomføres på riksveger. 4
6 Organisering og framdrift 6.1 Organisering av planarbeidet Planarbeidet organiseres som et prosjekt med ei arbeidsgruppe og ei referansegruppe. Arbeidet vil for øvrig følge plan- og bygningslovens opplegg for utarbeiding og vedtak av en kommunedelplan. Prosjekteier og vedtaksmyndighet: Prosjektleder: Arbeidsgruppe: Referansegruppe: Kommunestyret Plan og næring v/hans Solbrekken Ruud. - Barnerepresentanten - Representant fra Etnedal skule - Representant for barnehagene - Plan- og miljøkonsulent - To politiske representanter - Representant fra ungdomsrådet - Representant fra eldrerådet/råd for personer med nedsatt funksjonsevne - To foreldrerepresentanter (FAU skole og barnehage) - Representant for Etnedal bilruter - Representant for Etnedal taxi - Lensmannen - Maskinentrepenør Geir Kompen 6.2 Medvirkning og forankring Planen utarbeides og behandles som en kommunedelplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette sikrer en viss grad av medvirkning og forankring gjennom oppstarts- og høringsprosesser. Det legges opp til etablering av en bredt sammensatt referansegruppe som vil bli involvert gjennom hele prosessen. Politisk forankring sikres i første rekke gjennom kommunestyrets behandlinger i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, men også ved deltakelse i referansegruppa og gjennom arbeidsmøte i juni. Utover dette kan det være aktuelt med medvirkningstiltak som åpne møter, temaarbeid på skolen og profilering av planarbeidet gjennom media. 5
6.3 Framdriftsplan Hva Hvem Når Vedtak om oppstart Kommunestyret 19.1.2012 Forslag til planprogram Kunngjøring av oppstart, høring Administrasjonen Februar-Mars 2012 planprogram Fastsette planprogram og Kommunestyret April 2012 oppsummere innspill Møte med referansegruppe, drøfte Arbeidsgruppe og April/Mai 2012 innspill og utfordringer referansegruppe Arbeide med faktagrunnlag, Arbeidsgruppe April-Juni 2012 analyser og utredninger Drøftingsmøte med kommunestyret Kommunestyret Juni 2012 Arbeide med mål og utkast til Arbeidsgruppe Juni-September 2012 tiltaksdel Møte med referansegruppe, drøfte Arbeidsgruppe og August/September 2012 endelig forslag til mål og tiltaksdel referansegruppe Vedtak om høring/offentlig Kommunestyret September 2012 ettersyn Høring/offentlig ettersyn Administrasjonen Oktober-November 2012 Vurdering av innspill og justering Arbeidsgruppe November 2012 av planen Sluttvedtak Kommunestyret Desember 2012 6