Konjunkturbarometeret for Rogaland oktober 2011 Oljedrevet optimisme Rekordhøye investeringer innen olje- og gassindustrien driver nok en gang Rogaland til et høyt aktivitetsnivå med store ringvirkninger for andre sektorer. Internasjonal uro Forsiktig håp om bedring i internasjonal økonomi på vei til å bli avløst av økende usikkerhet og frykt for markedssvikt. konjunkturbarometeret for rogaland er utarbeidet av ipax og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, NAV Rogaland, nho rogaland, rogaland fylkeskommune, greater stavanger, innovasjon norge og lo rogaland.
Leder 2 3 Spennende utsikter, men viktig å være rigget for svingninger Høsten 2011 er vi igjen inne i en urolig økonomisk tid. Internasjonalt er situasjonen usikker og uavklart. Økonomien i mange land viser alvorlige tegn på svikt. Tillit og omdømme står på spill, ikke minst i eurosonen. Heller ikke USA slipper unna utfordringene. Heller ikke her vet noen hvilket forløp utviklingen framover vil ha. Ett av de viktigste stikkord knyttet til den usikkerhet vi er inne i, er volatilitet større eller mindre grad av svingninger. De virksomheter som vil komme best gjennom skiftende tider, er de som er forberedt på endring, både økonomisk og organisatorisk. Det å være tilpasningsdyktig, vil være en særskilt kvalitet i næringslivet i tiden framover. I ytterkant av dette mer eller mindre dramatiske bildet finner vi Norge. Nærmest som et paradoks er vi skjermet for den økonomiske usikkerheten. Kari og Ola Nordmann har også denne høsten et mer eller mindre rosenrødt syn på framtiden. Sysselsettingen er høy, og mange bransjer varsler et sterkt behov for arbeidskraft for å dekke etterspørselen fra markedet. Og igjen er Rogaland i en særstilling. I denne utgaven av Konjunkturbarometeret slås det, ikke uventet fast, at det fortsatt er stor optimisme i vår del av landet. Årsaken til optimismen er dels de generelle, positive utsiktene innen petroleumsrelatert Forsidefoto: Carlos Gil/Lundin Magasindesign: Oktan Stavanger Trykk: Bjorvand & Skarpodde virksomhet som vi lever med på våre kanter. Som om ikke dette er nok, driver de nye, store funnene i Nordsjøen optimismen til nye høyder. Det er ikke lenger noen tvil om at begivenhetene den siste tiden vil ha stor betydning for vår region for mange år framover. Det er altså all grunn til optimisme her hjemme generelt, og i vår del av landet spesielt. Men vil vi forbli uberørt av det som skjer internasjonalt? Vi kan håpe og tro, selvsagt. Samtidig må vi forberede oss på at vi ikke uten videre vil være skjermet for alltid. I bankene ser vi at tilgangen på kapital blir dyrere. Og ikke minst i landbasert industri registrerer vi langt tøffere tider for mange bedrifter i dag enn for bare kort tid siden. Det handler selvsagt delvis om at etterspørselen svikter i de internasjonale markedene man er så avhengig av. Samtidig holder kostnadene her hjemme seg på et høyt nivå, blant annet påvirket av olje- og gassrelatert virksomhet. De sistnevnte forholdene demonstrerer den store ulikhet vi finner mellom petroleumsklyngen på den ene siden og landbasert industri på den andre. I tillegg ser vi dessuten at den sterke optimismen i petroleumsrelaterte virksomheter i seg selv representerer en utfordring for Stavangerregionen og Rogaland. Ett eksempel er det fokus vi spesielt de siste årene har hatt innen fornybar energi, et viktig område for den langsiktige utviklingen av teknologikompetansen vår. Som følge av den siste tids funn og fornyet tro på mange gode oljeår ennå, må vi nok erkjenne at engasjementet rundt fornybar energi er noe svekket, også dette til dels drevet av et svakere marked internasjonalt. Både når det gjelder dette og teknologi for øvrig, er det viktig at vi opprettholder fokus og engasjement. Videre må vi være obs på at tradisjonelt viktige næringer for Rogaland, ikke sakker akterut. Som denne utgaven av barometeret forteller, trenger vi en fornyet driv innen matklyngen i fylket, en klynge som har stor strategisk betydning for nettopp vår region. I sum er vi heldige, vi som bor og arbeider i Rogaland. Men mer enn noen gang er det viktig at vi bruker ressursene riktig, og at vi har fokus på langsiktig tenking og utvikling for Norges mest vekstkraftige region. Arne Austreid Et samarbeidsprosjekt Rogaland fylkeskommune Dette konjunkturbarometeret er utarbeidet av ipax ved Bjarte Dybvik, Anne Solheim, Morten Helliesen, Ole Berrefjord og Per Møller-Pedersen med sistnevnte som prosjektleder. Styringsgruppe: Øystein Hansen, Hallvard Ween, Marit Karlsen Brandal, Inger Høiland, Gustav Svane, Erik Lindboe, Terje Fatland, Ola Førland og Nina Othilie Høiland med sistnevnte som leder av styringsgruppen. Redaksjonen ble avsluttet 17. oktober 2011. Utgivelsesdato 25. oktober 2011. Leder 2 Norsk og internasjonal økonomi 4 Følg med på 6 Strukturendringer 7 Trender 10 Energiklyngen 12 Matklyngen 14 Maritimklyngen 16 Kultur-, reise- og opplevelsesklyngen 18 Andre sektorer/næring 20 Resultater fra IFP 22 Klynger og næringsutvikling 23 Finansnæringens betydning 24 Kilder 26 Fakta om Rogaland 27 8 15 23 Innhold
Norsk og internasjonal økonomi 4 Fra betinget optimisme til unison krisevarsling Våren 2011 trodde analytikerne og de ledende prognosemakerne at den globale økonomien kanskje kunne være på rett vei etter å ha slikket de verste sårene fra finanskrisen høsten 2008. Tallene for første halvår 2011 som kom på bordet i månedsskiftet juli/ august, viste imidlertid at den økonomiske utviklingen i USA og Europa hadde blitt svakere enn ventet. 5 Norsk og internasjonal økonomi I løpet av sommeren endret derfor stemningen seg radikalt. Nå er vekstanslagene for 2011 og 2012 justert ned. Det som var et forsiktig håp om at økonomiene skulle ta seg inn igjen, er blitt til en gryende følelse av håpløshet. I avisspaltene florerer kriseoverskriftene. I skrivende stund er det eurokrisen som dominerer dette økonomiske dommedagsbildet. Usikkerhet og sviktende tillit er nøkkelordene De siste månedene er det skuffelse, usikkerhet og også frykt som i større og større grad har preget analysene og kommentarene. Finanskrisen er ikke over; den har bare beveget seg videre til en neste fase. Her er akutte utfordringer som har brakt politikere og fagøkonomer i villrede. Nervøsiteten er påtakelig, noe må skje raskt, men få eller ingen vet hva? Samtidig er det klart at utfordringene som internasjonal økonomi står overfor, er av fundamental og langsiktig karakter. De økonomiske ubalansene innen og mellom land er snarere i ferd med å forsterke seg enn å avta. For å forstå hva som kan komme til å skje, er det behov for å ta et blikk bakover for å skjønne hva som har bygd seg opp (se figur). Men først til den aktuelle situasjonen og utsiktene på kort sikt. USA, svakere vekst og valgkampstart Amerikansk økonomi går på lavgir. Veksten antas å bli svakere i 2011 og 2012 enn i 2010, hhv. 1,5 pst og 1,8 pst mot 3,0 pst. (Kilde: IMF, sept. 2011.) Problemene er de samme som de lenge har vært, og situasjonen virker fastlåst. Arbeidsledigheten går ikke ned; politikerne kommer ikke til enighet om hvordan utviklingen i statsgjelden skal håndteres; husholdningene holder igjen på etterspørselen fordi de først må redusere boliggjelden sin; boligmarkedet er svakt. De økonomiske problemene dominerer i den politiske debatten. Mange trodde at politikerne i Washington ville ta til vettet i sommer og finne konstruktive løsninger på statsfinansieringen. Nå konstaterer flere høyst seriøse observatører at de er redd det ikke vil skje, og at tilliten til amerikansk politikk kan få en knekk, med hva det vil innebære for den globale økonomien. Befolkningen er frustrert, og Obama er i ferd med å komme i tidsnød i forhold til forestående presidentvalg. De siste skatteutspillene hans kan tyde på at han skjerper tonen, og at han har startet kampen om opinionens syn på hva som må til for at USA skal komme seg opp av den økonomiske hengemyra. I gatene mobiliseres det mot finanseliten på Wall Street. Eurokrise og politisk stress Eurokrisen er i ferd med å bli som et svart hull; det er som den suger til seg all oppmerksomheten på den internasjonale arenaen. Frykten er at eurosystemet ikke mestrer trykket dersom Hellas ryker og det drar med seg flere av de andre gjeldsutsatte landene, og spesielt Italia, i fallet. Da vil banker komme i skvis, mistilliten hurtig bre seg og lamme det internasjonale banksystemet, slik vi så det høsten 2008. Situasjonen har skjerpet den politiske debatten både innenfor og mellom landene i EU. Spriket mellom landenes økonomiske situasjon utfordrer den gjensidige solidariteten som eurosystemet bygger på. Innbyggerne i landene som har rimelig orden i egen økonomi, finner det frustrerende å måtte garantere for eller betale ut land som har levd over evne. Presset på de ledende politikerne i EU har økt utover høsten, og det politiske stressnivået øker for hver uke som går uten at det kommer til en løsning som har markedenes tillit. På årsmøtet til Det Internasjonale Pengefondet i slutten av september kom eurolandene under sterkt skyts, spesielt fra USA som frykter en internasjonal kollaps. Om ikke situasjonen utløser en akutt krise før den tid, skal eurolandene komme opp med en handlingsplan på G20-møtet i Cannes 3. og 4. november. Det er status. Vekstanslaget fra IMF for eurolandene er magre 1,6 pst for 2011 og 1,1 pst for 2012 (Kilde: IMF, sept. 2011). Kina i det globale skjebnefellesskapet De fremvoksende økonomiene fortsetter sin sterke økonomiske vekst også i 2011, om enn i et noe svakere tempo enn i 2010. Samlet for disse er vekstanslagene for 2012 dratt noe ned, til 7,5 pst. Dels skyldes dette den økonomiske usikkerheten i de vestlige landene, som naturlig nok også brer seg til landene som eksporterer til vesten. Dels er det en effekt av jordskjelvet i Japan som ga ringvirkninger til store deler av den internasjonaliserte industrien i Asia. Kina fortsetter å styrke sin posisjon i internasjonal økonomi. Veksten i 2011 er anslått til 9 pst, i 2012 til 8,5 pst, dvs. betydelig over de vestlige tallene, og ikke langt unna årsveksten Kina hadde i vekstfasen fram mot finanskrisen i 2008. For å kompensere for svakere eksport, har nå Kina behov for å stimulere den innenlandske etterspørselen. I den andre folkerikenasjonen, India, har den økonomiske aktiviteten falt noe tilbake som følge av høyere priser på viktige matvarer. Men også her holder den høye veksttakten seg, 8 pst. i 2011 og 7,5 pst i 2012 (Meld. St.1 (2011-2012). Norsk økonomi i en særstilling Norge er fortsatt i en økonomisk særstilling. Mens pilene peker nedover i Europa og USA, bekrefter Regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2012 at oppgangen i norsk økonomi fortsatte inn i 2011 (2,8 pst) og vil fortsette også i 2012 (3,1 pst). Reallønningene skal vokse, renten spås å holde seg lav og om lag uendret, det blir vekst i det private forbruket og boligprisene antas å øke. Årsakene til særstillingen er velkjent. Som følge av den gunstige utviklingen i bytteforholdet med utlandet og den sterke petroleumsproduksjonen, har Norge hatt overskudd i utenriksøkonomien i alle år etter 1989. Samlet har dette gitt oss en solid makroøkonomi, og vekst i en rekke eksportbransjer. Nedsiden og sårbarheten hviler først og fremst på de kostnadsutsatte eksportbedriftene. Her ventes skarpere utfordringer grunnet sterk kronekurs og svekket konkurranseevne som følge av høyere lønnsvekst enn i utlandet.
Følg med 6 7 Følg med på Siden forrige konjunkturbarometer, mai 2011 hva skjer? Internasjonal økonomi trøbbel eller samforstand? Strukturendringer Oljeprisen Etter å ha ligge godt over 100 dollar stort sett gjennom hele sommeren, har den svekket seg utover høsten som følge av de svakere vekstutsiktene for verdensøkonomien. Den økonomiske usikkerheten bidrar til at oljeprisen tenderer ned og kan komme godt under 100 dollar. Kronekursen Kronen har styrket seg. Eksportbedrifter som konkurrerer på pris, frykter at sterk krone, sammen med det høye norske kostnadsnivået og svakere utenlandsk etterspørsel, vil føre til lavere eksport og økte problemer i tiden framover. Renten Renten har holdt seg lavere enn hva man så for seg for et snaut halvår siden. Styringsrentene står på hold eller peker ned. Eurokrisen og usikkerheten i det internasjonale banksystemet drar pengemarkedsrenten opp, men det ventes fortsatt relativt lav rente for bedriftene og husholdningene. Bedriftenes forventninger Bedriftene innen oljevirksomheten har fått grunn til å øke forventningene, mens eksportbedriftene toner de ned. Husholdningene Husholdningene synes fortsatt å ha god tiltro til egen økonomi. Reduserte strømpriser bidrar til å øke den disponible inntekten, og fører ventelig til vekst i husholdningenes konsum. Boligprisene Statistisk Sentralbyrå anslår at prisveksten blir på 8,5 prosent i år, og at den vil stige i gjennomsnitt med 7 prosent de neste tre årene. (SSB, 11.9.2011.) Flere bransjeanalytikere mener dette kan være å ta for hardt i. Netto innvandring Netto innvandring fortsetter å øke og settes først og fremst i sammenheng med det stramme norske arbeidsmarkedet. 2011 ser ut til å bli et nytt rekordår for nettoinnvandring til Norge. Det ventes også betydelig netto innvandring framover. Den økonomiske utviklingen i USA Den økonomiske veksten er skuffende. Vekstanslagene for både 2011 og 2012 er nedjustert. Årsakene er de samme som de lenge har vært. Den private etterspørselen står i stampe som følge av raskt økende statsgjeld, husholdningenes gjeldssituasjon, svakt boligmarked og høy arbeidsløshet. Den økonomiske og politiske agendaen i EU Den økonomiske og politiske agendaen i EU er fullstendig dominert av gjeldsproblemene i Sør-Europa, den akutte situasjonen for Hellas og krisen for euroen. Amerikanerne viser sterkt økende bekymring for situasjonen, og observatørene frykter at krisen skal komme ut av kontroll og føre internasjonal økonomi ut i en ny dyp nedtur. Vekstutsiktene Vekstutsiktene i de fremvoksende økonomiene er justert ned, men ligger fortsatt på langt over veksttakten i de vestlige økonomiene. Finanskrisen er ikke over, og den kan være begynnelsen på detroniseringen av den vestlige dominansen. Det er nytt at USA ikke er et økonomisk lokomotiv internasjonalt, og hvordan dette kan slå ut skaper usikkerhet i verdensøkonomien Tore Medhus SpareBank 1 SR-Bank Det globale bildet av ubalansert vekst blir stadig tydeligere. Europa og USA sliter med å få opp farten og pådrar seg stadig mer statsgjeld, mens de fremvoksende økonomiene styrker utenriksregnskapene sine og bygger opp tilgodehavender på vesten. Særlig Kina posisjonerer seg strategisk. Vi ser det i hvordan landet investerer i ressursstater på det afrikanske kontinentet, og vi ser det i deres interesse for å finansiere seg inn som långivere og stakeholders i vestlige lands statskasser og infrastruktur. Her er to spenninger under utvikling, en nasjonal og en internasjonal. Den nasjonale gjelder ubalansen mellom utviklingen av den private og offentlige etterspørselen i de vestlige landene. Den internasjonale gjelder forholdet mellom utenriksøkonomiske overskuddsland og underskuddsland. Den første skaper sterke, sosiale og politiske spenninger innenfor de vestlige landene. Den andre bidrar til å bygge opp politiske spenninger mellom vestlige gjeldsnasjoner og de fremvoksende kreditornasjonene, med forholdet mellom USA og Kina som det mest iøynefallende. Det viktigste i dette perspektivet er at de internasjonale og nasjonale spenningene kan forsterke hverandre i negativ retning. Dette er bakgrunnen for at mange observatører peker på muligheten for at globaliseringen kan gå inn i en proteksjonistisk fase, og at vi står foran noen trøblete år, blant annet når det gjelder valutapolitikk. En annen mulighet er at de internasjonale økonomiske problemene slår så negativt ut for alle at det framprovoserer opplevelsen av å være fanget i et globalt skjebnefellesskap som bare lar seg løse gjennom samforstand og konstruktivt samarbeid. Mulighetene er åpenbart til stede for begge disse omstendighetene. Spennvidden er stor. Det dette understreker, er at finanskrisen ikke er over, at den ikke først og fremst er av konjunkturell karakter, og at den plasserer seg i et historisk perspektiv som kan spores langt tilbake og vil strekke seg langt fram i tid. Finanskrisen må derfor sees i et globalt tidsperspektiv (se figur). Den sosiale uroen i de søreuropeiske landene bekymrer. Nå rammes disse nasjonene av at de i for stor grad har gjeldsfinansiert vekst og velferd. Produksjonsevnen har ikke stått i forhold til forbruket. Det europeiske dramaet har startet i sør. Det var der den europeiske industrien sto mest utsatt til for den asiatiske industriveksten. Konsekvensene vil etter hvert trekke nordover. De kommer først inn i mot de arbeidsintensive bransjene, men merkes også i andre bransjer etter hvert. Stig Horsberg Eriksen SpareBank 1 SR-Bank Arbeidsløs ungdom i OECD-området fra dramatisk til illevarslende Finanskrisen høsten 2008 har bidratt til å slå beina under ungdom som er på vei inn i arbeidsmarkedet. Ungdomsledigheten er ett av de alvorligste problemene som vestlige land nå står overfor. Mange unge risikerer å bli utestengt fra arbeidsmarkedet for alltid. I OECD-området er nå 12,5 % av alle mellom 15 og 25 år helt ledige. De kalles NEETS (not in employment, education or training). I Spania økte ungdomsledigheten mellom 2007 og 1. kvartal 2011 fra 18,2 % av alle mellom 15 og 24 år til 41,7 %. Tilsvarende tall for Irland, 8,9 % til 27,9 %. For Italia fra 20,4 % til 27,8 %. I USA økte langtidsledigheten fra 10 % i 2007 til 30 % i 1. kvartal 2011. Kilde: The Economist, 10. sept. 2011
Strukturendringer 8 9 Norsk økonomi solid, men ikke skjermet Hva så med Norge stilt overfor usikkerhet i internasjonal økonomi? Vil vi fortsatt kunne trekke det sterke fordelskortet av å ha en naturressurs å selge som verden sårt trenger og vil betale en høy pris for, uansett om den økonomiske veksten i verden blir sånn eller sånn? Svaret er neppe. Norge må i sine forberedelser på hva som kan komme, legge opp en robust strategi og ta høyde for spennvidden. Blir det trøbbel som rår på den internasjonale arenaen i årene framover, vil sannsynligheten for at vi må nedjustere inntektsanslagene våre øke. Blir det samforstand og rimelig forutsigbarhet i internasjonal økonomi, vil vi kunne holde fast ved eller oppjustere anslagene. Kverneland Group sterk, men også valutautsatt Konsernsjef Ingvald Løyning, Kverneland Group: Kverneland er i en langsiktig bransje. Sluttkundene befinner seg i landbruket, og er i stor grad profesjonelle bønder som krever kvalitetsutstyr og førsteklasses service fra sine maskinleverandører. Og i det markedet er vi godt posisjonert. Vi selger til hele verden, og står sterkt i store markeder som Tyskland, Frankrike og UK. De er viktige markeder for oss. Kverneland ser for seg et voksende marked. Trendene går klart i den retningen. Det er behov for økt landbruksproduksjon, det er sterk vekst i de framvoksende økonomiene, det trengs mer protein, og det skjer viktig nytt for næringen innen biologisk forskning. Vi har 20 % av produksjonen vår i Norge, og kan konkurrere ut fra norsk kostnadsnivå og stabil kronekurs fordi vi har kompetanse og kvalitet som gir grunnlag for en prispremie. Dette handler om å matche det som skjer på den internasjonale arenaen med hva vi gjør på vår hjemmearena. Her er ikke ett spill, men to. Forbindelsen går mellom utviklingen i den internasjonale veksten, situasjonen i oljemarkedet og oljeprisen på den ene siden, og den innflytelsen dette spillet har på kronekursen, på renten som norske bedrifter og husholdninger må betale og som de fleste er opptatt av på boligprisene. Så langt har dette gått rimelig bra. Framover vil det, slik situasjonen nå tegner, være gode grunner til å holde fast ved nøktern innfasing av oljeinntektene. Kverneland er tuftet på solid kompetanse som har røtter helt tilbake til 1960-årene. Nedsiden ligger for oss i den sterke kronekursen, og i usikkerheten som knytter seg til verdien på den. Vi er ikke tjent med at den norske krone blir brukt som spekulasjonsvaluta. Når investeringene våre har en levetid på 10 år, er usikkerhet om valutakurs noe vi helst skulle være foruten. Enhver styrke av kronekurs gir effekt på bunnlinjen og det dreier seg om flere millioner for hver 10-øring. Her har vi det samme behov som alle norske bedrifter som konkurrerer i utenlandske markeder. Vi må ikke rote det til slik at vi priser oss ut gjennom lønnsøkninger og sterkere krone. Det vi stenger ned av arbeidsplasser i Norge, blir aldri hentet hjem igjen. Norsk gass i internasjonalt perspektiv Adm. direktør Brian Bjordal, Gassco: Kompleksiteten i den internasjonale økonomien er høy. Vi må ta utgangspunkt i det globale og trekke ut det vesentlige for oss som gassprodusent, og det er energiperspektivet. Her er grunnformelen at energi er BNP og at BNP er velferdsstat. Da er vårt ståsted at gassen på norsk sokkel vil være strategisk viktig for energiforsyningen til Europa i mange år framover. Og her er Gasscos oppdrag å sørge for at transporten av denne gassen er pålitelig og framtidsrettet. Ingvald Løyning, adm. dir. Kverneland Group Lite nytt i ressursbildet for gass Det er ikke mye nytt i ressursbildet når det gjelder norsk gass. Det eneste nye er at vi går nordover, men det er problematisk når vi ikke finner en tilstrekkelig ressursbase. Aldring og vedlikehold av anleggene er et viktig tema, kostnadene er et stort problem, og haleproduksjon er noe annet enn å plukke de lettest tilgjengelige fruktene. Framtidig produksjon på agendaen For årene fram mot 2020 er kursen staket ut for gassproduksjonen på norsk sokkel. Når det gjelder behovet for nye investeringer, er det produksjonen fra rundt 2020 og framover det dreier seg om. Da vil vi ha behov for nye produksjonsfelt og nye transportløsninger for å fylle opp kapasiteten i anleggene til havs og på land. Derfor trengs det en felles forståelse av ressursene på norsk sokkel. Dette er en utfordring. De seneste årene har det kommet mange nye aktører inn på sokkelen. Nå er det 30-40 gasskipere, og samtidig har eierskapet til infrastrukturen fått en helt annen og mindre industriell karakter. Det gir muligheter, men skaper også mer uoversiktlige forhold i en slik sammenheng som denne. Brian Bjordal, adm. dir. Gassco Behov for helhetlige bilder Her ønsker Gassco å bidra aktivt sammen med de øvrige aktørene til at det utvikles helhetlige framtidsbilder. Disse trengs for å skape et beslutningsgrunnlag for hvordan vi skal videreutvikle gassproduksjonen og transportsystemene på norsk sokkel. Det dreier seg om å få inn føde fra nye felt, innfasing av eksisterende felt og utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Nødvendig planlegging og investeringer tar tid. Det haster, ti år er her ikke lang tid. Gassinntekter er norsk velferd Dette er viktig for Norge. Det dreier seg om finansieringen av den norske velferdsstaten, og gassinntekter et stykke ut i løypa kommer ikke av seg selv. Forutsetningene for at de kommer må legges gjennom et samspill mellom aktørene på norsk sokkel de nærmeste årene. Strukturendringer
Trender 10 11 Petroleumsvirksomheten en langsiktig, norsk næring samtale med Arne Austreid og Kjell Pedersen Rogaland godt posisjonert for ny vekst Igjen er det svært gode tider i leverandørbedriftene. Regionen synes, med noen unntak, å være der den var i årene forut for finanskrisen i 2008. Da var det full rulle, kamp om kompetent arbeidskraft og høy innvandring. Trender Arne Austreid, adm. dir. SpareBank 1 SR-Bank Optimismen er stor i den norske oljeklyngen. Den senere tids funn på norsk sokkel, først i Barentshavet og så elefantfunnet Avaldsnes som er blant de aller største på norsk sokkel, varsler fortsatt høy aktivitet innen næringer for tiår framover. Og funnene vil gi Rogaland ytterligere vekstimpulser. I løpet av noen sommermåneder i år endret situasjonen for petroleumsnæringen seg radikalt for Norge generelt og Rogaland og vestlandet for øvrig spesielt. Hvor stor andel av veksten som vil komme vårt fylke til gode, vil avhenge av hvordan regionen klarer å mobilisere vekstressurser for å ta hånd om de mulighetene utviklingen vil skape. Hvordan skal vi tolke situasjonen og hvilke perspektiver kan vi trekke framover? To sentrale premissleverandører innen petroleumsvirksomheten, Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro og Arne Austreid, konsernsjef i SpareBank 1 SR-bank og tidligere adm. dir. for oljeserviceselskapet ProSafe, svarer. Innledningsvis slår de begge fast at petroleumsnæringen, uavhengig av de senere tids funn på norsk sokkel, er en langsiktig næring som vil ha avgjørende betydning for utviklingen av Rogaland i overskuelig fremtid. Ingen av de to ser at annen type aktivitet kan ta over den rollen petroleum har som ledende klynge og motor for utviklingen i norsk næringsliv. Det er et økende energibehov i verden, og aktørene har vennet seg til et prisleie på rundt 100 $ fatet. Det skal mye til før prisen over tid går vesentlig lavere enn Kjell Pedersen, adm. dir. Petoro dette. Fundamentale forhold i det globale oljemarkedet tilsier en relativt høy pris, men vi vil kunne oppleve kortsiktige fluktuasjoner. OPEC-landene må ha en høy oljepris fordi de trenger oljeinntektene til å finansiere statsbudsjettene sine. 70-80 dollar fatet nevnes ofte som den statsfinansielle smertegrense. Den har blitt enda mer aktuell i lys av uroen vi nå ser i landene i Midt-Østen. Petroleumsklyngen i Rogaland og på Vestlandet har to sterke bein å støtte seg på norsk sokkel og de utenlandske offshoremarkedene. Men økt aktivitet og utvikling i regionen kommer ikke av seg selv. Fortsatt vil det være svært viktig, men utfordrende, å hente opp mest mulig ressurser fra eksisterende felt som er på hell. Det dreier seg om produksjonshaler hvor det må gjøres en solid og innovativ jobb i hvert enkelt felt. Totaltallene bygges nedenfra. Derfor trenger vi et enda sterkere fokus på modne områder. Flere av disse feltene inneholder tidskritiske ressurser og har behov for nye investeringsbeslutninger de kommende årene for ikke å bli nedstengt. Petoro gis nå ekstra ressurser som muliggjør økt fokus på modne felt. Det økte mangfoldet av selskap som eier og opererer på norsk sokkel i dag, har vært en stor fordel for norsk sokkel og for Rogaland som petroleumsprovins. Et mangfold med flere selskaper betyr et større miljø, økt antall sysselsatte og ikke minst at det blir mer variasjon i utvikling av nye letestrategier og modeller. Dette er trolig mye av hemmeligheten bak suksessen vi har sett i den senere tiden. I tillegg har regionen et sterkt og innovativt leverandørmiljø, på flere områder blant de fremste i verden. Det er viktig at leverandørindustrien involverer seg sterkere i å utvikle ny teknologi og nye løsninger for blant annet de modne feltene. Kompetanse er et viktig grunnlag for Rogalands vekst i framtiden. Stavanger og Rogaland styrker sin posisjon ved at antall personer med høy kompetanse og relevant erfaring stadig øker ettersom tiden går. En har fått en kritisk masse av aktører; teknologimiljøer og ikke minst kompetansepersoner som gjør at en utvikler nye løsninger og produkter. Kombinasjon av sterke beslutningsmiljøer og praktiske aktører er viktig. Et det bare optimisme å spore? Om det finnes én trussel, er den knyttet til om næringen makter å fornye kompetansegrunnlaget sitt. De sterke vekstimpulsene som kommer i årene fremover, vil skape utfordringer i forhold til rekruttering. En kan risikere kamp om de samme hodene, spesialistene med erfaring. Vi har tidligere sett at høy aktivitet utløser en ny kostnadsspiral. Her har leverandørene et viktig ansvar når det gjelder hva en tar på seg av arbeid. Det er behov for mer langsiktighet i planleggingen. De senere tids funn på norsk sokkel i kombinasjon med økt internasjonal vekst gir grunnlag for optimisme for petroleumsnæringen med de store og viktige ringvirkninger dette gir for all aktivitet i Rogaland. I tillegg gir Petroleumsmeldingen som kom i juni, klare signaler til de unge om at det vil være mulig å starte en karriere innen bransjen og bli pensjonist i den. Konjunkturbarometeret har gjennomført samtale med ledere i SpareBank 1 SR-Bank som har brede nettverk inn i mot regionens næringsliv. Norge er heldigere stilt enn de fleste land. Og Rogaland er i en særstilling nasjonalt. Det er de enige om, Tore Medhus, Stig Horsberg Eriksen og Stian Helgøy i SpareBank 1 SR-Bank. Regionen står framfor gode år med lav rente og høy etterspørsel som følge av investeringer i oljesektoren. Det er ingen tvil, heller ikke blant bankfolkene som daglig følger næringslivet i Rogaland: Det er lenge siden vi har opplevd maken til optimisme basert på den siste tidens nye funn i Nordsjøen. Næringslivet i fylket er robust posisjonert for videreutvikling av den viktige industrien for Rogaland. Samtidig er det viktig å ha en beredskap for x-faktoren som alltid kan dukke opp. Eksempelvis har SpareBank 1 SR-Bank økt reservene betydelig for å kunne møte uforutsette nedturer. Flere bør tenke buffer. Det er viktig for banken at olje- og gassindustrien lykkes internasjonalt. Vi bistår da også bedrifter i den internasjonale satsingen. Vi ser at det ofte er krevende å implementere den norske tenkningen i andre markeder. Så selv om det er viktig å bygge på norsk teknologi og kompetanse, må norske bedrifter som drar ut, samtidig tilpasse seg lokale forhold og bidra til lokal verdiskaping og arbeidsplasser. Tore Medhus Stian Helgøy Stig Horsberg Eriksen Utviklingen i boligmarkedet er en trussel i forhold til regionens evne til å ta vare på vekstimpulsene fra olje- og gassnæringen. Det er grenser for hvor høyt boligprisen kan gå, men den ser ikke ut til å være nådd ennå. Sterkere betalingsevne hos kjøperne driver opp prisene. Den nye låneadferden der stadig flere kutter å betale avdrag, betyr en hel del. At stadig flere middelaldrende kommer til å arve boliger i byene, betyr også mye for betalingsevnen i markedet. Det er behov for flere nye boliger. Boligbyggingen er for lav. Kommunene må få fram mer areal for boligformål, og det må komme bedre incentiver for kommunene for økt boligbygging.
Energiklyngen 12 13 Nye, store funn revitaliserer energiklyngen Vårt samarbeid med aktører innen bransjen er prosjektorientert og omfanget varierer fra case til case. Vi er avhengige av kompetente partnere og vi er opptatt av å bidra til å fremme lokale leverandører og styrke det lokale næringsmiljøet. Bjørn Tollefsen, administrerende direktør i Aibel i Haugesund Energiklyngen Leverandører, 46 % Elektrisitets-forsyning, 3 % Sysselsettingsutvikling, energi Antall arbeidstakere 30000 25000 20000 15000 10000 Utvinning av olje og gass, 51 %, : ipax Energiklyngen sysselsetter om lag 40 000 personer i Rogaland. Sysselsettingen øker sterkt både i oljeog gasselskapene og i de mange tilknyttede leverandørbedriftene. Et rekordhøyt investeringsnivå på norsk sokkel i kombinasjon med det nye store funnnet Avaldsnes/Aldous i Nordsjøen, gir grunnlag for sterk vekst i klyngen. Olje- og gasselskapene er nøkkelaktører i klyngen og styrer blant annet letevirksomheten, investeringer og tildeling av hovedkontrakter for utbygging og drift. Det er om lag 20 000 ansatte i denne delen av klyngen. I tillegg kommer leverandører til utbygging av olje og gassinstallasjoner, samt leverandører av modifikasjoner og drift av feltene. Til sammen er nærmere 40 000 personer direkte knyttet til energiklyngen i en eller annen form. Elektrisitetsforsyning utgjør en liten andel av bransjen. Det samme er tilfellet med den delen av klyngen som arbeider med fornybar energi. Sysselsettingsutviklingen i energiklyngen økte fra 2009 til 2010 med nærmere 10 prosent. Det ventes at sysselsettingen vil fortsette å øke som følge av et høyere investeringsnivå i forbindelse med nye utbygginger, kombinert med økt aktivitet innen drift, vedlikehold og modifikasjon. De direkte og indirekte ringvirkningene fra olje- og gassvirksomheten er betydelige. Anslag fra SSB viser at sysselsettingsmessige ringvirkninger kan være om lag det dobbelte av det antallet som telles dvs. at det er om lag 80 000 personer i Rogaland som er tilknyttet direkte eller indirekte mht. leveranser til petroleumsnæringen. Investeringsnivået på norsk sokkel ventes å bli rekordhøyt i 2011. Investeringsprognosen fra SSB tyder på at det kan bli investert rundt 152 milliarder kroner på norsk sokkel. Det er ventet et investeringsnivå på hele 172 milliarder kroner i 2012. Investeringsnivået ventes å forbli på et høyt nivå også i årene 2013 2015. Den sterke veksten i innsamlingen av seismiske data og økt leteaktivitet er klare indikasjoner på et høyt aktivitetsnivå framover. I 2011 skjedde det tre viktige hendelser som kan få store og positive ringvirkninger for virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Den første hendelsen var at Statoil sammen med partnerne Eni Norge og Petoro tidlig i 2011 fant feltet Skrugard i Barentshavet. Dermed ble en ny letemodell påvist. Det er flere andre interessante strukturer i samme område, og dette kan åpne en ny olje- og Vi merker at det er mange spennende jobber og at arbeidstakere flytter på seg, gjennomfører omskoleringer og skifter arbeidsgivere. Generelt sett er sysselsettingen innen energibransjen i vekst. Det viser seg at selv om det er en sirkulasjon av arbeidstakere mellom bedriftene, så er det få som forlater bransjen. Ståle Kyllingstad, administrerende direktør i IKM gruppen gassprovins. Den andre hendelsen var at Russland og Norge ble enige om delelinjen i Barentshavet. Det er gjort en rekke interessante funn på russisk side og det antas at det er gode muligheter for funn også på norsk side. Den tredje hendelsen var Avaldsnes/ Aldous-feltet som ble funnet i Nordsjøen. Det er et meget stort felt som kan vise seg å være det tredje største på norsk sokkel. Det er oppsiktsvekkende at et så stort felt blir oppdaget i en moden provins der oljeleting har pågått i over 40 år. Det viser viktigheten av et mangfold på sokkelen der ulike letemodeller kan prøves ut. Tradisjonell elektrisitetsforsyning opplever mange interessante utviklingstrekk. Norge har en relativt stor kraftutveksling med Sverige, Danmark, Finland, Russland og Nederland. Tyskland har vedtatt å avvikle all kjernekraftproduksjon innen 2022. Dette resulterer i større fokus på utviklingen av nye fornybare energikilder som vindkraft, men også økt kraftimport. Dette medfører større interesse for utbygging av offshore vindkraft. Aibel i Haugesund er et av selskapene som er posisjonert for dette markedet og har fått første kontrakt for bygging av en offshore substasjon. Interessen for tilgang på norsk el-kraft øker. Dermed øker interessen for å legge nye kraftoverføringskabler mellom Norge og kontinentet. Det er også lansert planer om kraftutveksling med Storbritannia. Interessen for norsk vannkraft kan gi grunnlag for utbygging av pumpekraft i Norge, spesielt i sammenheng med offshore vindkraftproduksjon. I perioder med tilgang på billig kraft, kan denne benyttes til å pumpe vann opp i magasinene. Pumpekraftverkene kan så benyttes til produksjon i de perioder det er mangel på kraft på kontinentet. Norge kan således ivareta en funksjon som grønt batteri. Mange av selskapene arbeider sammen om konstruksjon av store utbyggingsprosjekter. Det er da en stor hovedkontraktør (for eksempel Aibel) og mange mindre selskaper som leverer ulike varer og tjenester til denne enheten. Mye tyder på at de største mulighetene for økt samarbeid ligger i å stimulere utvikling av felles tiltak mellom bedriftene som er en del av et underleverandørsystem inn mot en stor bedrift. Hele energibransjen blir større og tyngre ved at den synliggjøres som en klynge. Det gir større vekt og innflytelse for eksempel i forhold til samfunnet og politikere. Det fører i tillegg til at det tiltrekkes flere selskaper og kompetanse til næringen, noe som kommer alle til gode. Tilbakemeldinger fra bedriftene er at det i noen tilfeller kan være utfordrende å rekruttere fagarbeidere og ingeniører, men at kompetansenivået er bra. Arbeidskraft fra utlandet er en viktig ressurs. Samtidig er det utfordringer ved å hente inn et betydelig antall utenlandske arbeidstakere hvor mange blir ansatt hos mindre underleverandører / rekrutteringsselskaper fra utlandet. Dette gjelder både i forhold til kvalitetsaspekter i arbeidet som skal utføres, sikkerhet, språk og kulturforståelse, samt å sikre at det ikke forekommer sosial dumping. Realiserte og estimerte investeringer på norsk sokkel Mrd. NOK 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Fjerningskostnader er ikke inkludert. Estimater for 2013 2015 er i 2010-kroner og Econ Poyry/OLF
Matklyngen 14 15 Matklyngen Sektorer, mat-klyngen Næringsmiddel, 41 % Fiske og havbruk, 6 % Matklyngen har store utfordringer og store muligheter Monica Hanasand, Hanasand Gårdsutsalg. Foto: Trine Selvikvåg Antall arbeidstakere 10000 8000 6000 4000 2000 0 Sysselsettingsutviklingen, primærnæringene Landbruk og skogbruk Havbruk og fiske Jord- og skogbruk, 53 % Matklyngen i Rogaland har de senere årene svekket sin stilling i fylket målt i antall sysselsatte, til tross for at man har tradisjon for samarbeid. Klyngen har om lag 12 250 sysselsatte i fylket. Landbruket utgjør den største andelen (53 %), mens det kun er om lag 700 ansatte innen fiskeri og akvakultur. Virksomhetene i klyngen har i en årrekke samarbeidet gjennom Fagforum for mat og drikke, i senere år gjennom Måltidets Hus og NCE Culinology. Samlet sett har Rogaland det sterkeste matmiljøet i landet, særlig på grunn av en sterk næringsmiddelindustri og primærproduksjonen innen landbruk. Samtidig har klyngen svakheter. Den er bare i mindre grad preget av forsking og utdanningsenheter. Dessuten er mange av enhetene produksjonsfilialer hvor hovedkontorene ligger andre steder i landet. Det er små marginer innen den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, og kostnadseffektiv produksjon har stor betydning for positive resultater. Virksomhetene selger hovedsakelig i det norske markedet, og har hatt et relativt godt marked i 2011. Samtidig ser en økende konkurranse hvor nye aktører utfordrer de etablerte med nye produkter og kosteffektive løsninger. Terje Wester i slakteribedriften Fatland peker på at det er store muligheter for eksport også av landbruksprodukter, spesielt til Kina og Østen for øvrig. Det er viktig at Mattilsynet setter av ressurser for kjøttbransjen på eksportsiden framover. Mattilsynet som i stor grad finansieres av kjøttbransjen, bruker mesteparten av sine ressurser i eksportarbeidet på sjømat. Dette må vi få større fokus på. Det kan handle om store muligheter for landbruket fremover, sier han. Sjømatnæringen i Rogaland er av relativt lite omfang målt i antall sysselsatte, men utgjør sterke enheter med stor verdiskaping og betydelig videreutviklingspotensial. Sjømatsektoren har tradisjon for å være sterkt orientert mot de internasjonale markedene, og har på mange måter forsømt sitt hjemmemarked. Dette vil Lerøy gjøre noe med, sier Bjørn Jacobsen i LerøySeafood. Det norske markedet for sjømat er i sterk utvikling og vekst, og det satses på produktutvikling og nye konsepter. Deler av det norske markedet er kjøpesterkt, og en ser en klar trend i retning av mer gryteklare og bearbeidede produkter også på sjømat. Superferskt og høy kvalitet etterspørres i økende grad. Det legges derfor ned betydelige ressurser i økt kvalitetskontroll og sporbarhet for sjømat. For øvrig lanseres det denne høsten en egen markedsføringskampanje i regi av EFF for å promotere nye sjømatprodukter inn i det norske markedet. Trendene går i retning av mer sunn mat, matspesialiteter fra lokale produsenter og flere bearbeidede produkter. Utviklingen viser at aktører som spesialiserer seg innen nisjer av matmarkedet, har hatt en god utvikling. Utsiktene for aktører i det norske markedet er gode på kort sikt på grunnlag av positive utsikter i norsk økonomi. Utsiktene for eksport av sjømat er noe mer usikre, men alt tyder på at den øker over tid. Skal bransjen nå målene, må imidlertid kostnadene ned. Samtidig må det legges ned økte ressurser i produktutvikling i tråd med trendene i markedet. Investeringene øker, ifølge vurderinger fra nøkkelvirksomheter i matklyngen. Dette på grunn av at nødvendige omstillinger krever nye anlegg, samt at videre vekst krever økte investeringer. Det er mangel på fagarbeidere i Norge, men ifølge virksomhetene går det greit å rekruttere utenlandsk arbeidskraft med rett kompetanse. Dette gir også industrien fleksibilitet. Det er mer utfordrende å rekruttere rett kompetanse på mellomleder- og ledernivå, spesielt i Rogaland som er preget av høyere lønninger i oljerelatert industri. Mange selskaper har et minimum av ressurser til administrasjon og utviklingsarbeid, og må ha sterk prioritering i forhold til tiltak som skal iverksettes. Over tid ser en at virksomheter som prioriterer utviklingsarbeid, lykkes bedre. Virksomheter vi har snakket med, vurderer samspillet mellom aktørene i matklyngen som godt, men ser samtidig at innovasjon er krevende når sterke konkurrenter skal samarbeide. Noe av utfordringen i bruken av NCE/Måltidets Hus er at det er mange prosesser og beslutninger som blir tatt med kunder og hovedkontor i Oslo, og da kan Stavanger og Måltidets Hus bli for perifert i prosesser med tidspress. Trender Sjømat: Økt fokus på det norske markedet Fortsatt potensialer for vekst i europeiske markeder Effektiv logistikk blir stadig viktigere Økt satsing på produktutvikling for å møte nye trender Superfersk fisk etterspørres i økende grad Kvalitetssikrings- og sporingssystemer blir stadig viktigere Økt kamp om sikker råstofftilgang Landbasert mat: Landbrukssysselsettingen går fortsatt ned Forbrukerne vil ha større produktspekter Ferdigmatkonsepter etterspørres eks. mat for eldre vil øke Regionale matspesialiteter har økt fokus Rekruttering fra utlandet øker
Maritimklyngen 16 17 Gode utsikter, men behov for erfarne folk Maritimklyngen Den maritime klyngen er en tradisjonsrik og internasjonalt rettet klynge. Markedsutsiktene er gode, men det kan være en utfordring å få fatt på personer med lang erfaring og spisskompetanse. Større bedrifter innen den maritime næringen jobber godt sammen om felles problemstillinger som for eksempel å få mer gods over fra vei til sjø, og bidra til å rekruttere arbeidstakere / kompetanse til næringen. Tor Magne Sørensen, administrerende direktør i NorSea Sektorer, maritimeklyngen Annet, 32 % Sjøtransport, 17 % Leverandører, 51 % Den maritime klyngen sysselsetter i Norge nærmere 100 000 personer. I Rogaland er nærmere 15 000 personer knyttet til klyngen i en eller annen form. Om lag 50 % av klyngen er knyttet til leverandørindustrien (hovedsakelig verft). Fordelingen i Rogaland er vist i figur. Den norske maritime klyngen er i dag en viktig klynge som konkurrerer globalt. Den bygger på lange maritime tradisjoner helt fra vikingetiden, at det er mange risikovillige redere og investorer og at det er mange kompetente folk som kan sjømannskap. Dette har resultert i at sterke maritime miljø er bygget opp på Vestlandet og i Oslo og at klyngen har både teknologisk og kommersiell styrke. Den maritime klyngen er tett knyttet til oljeog gassindustrien ettersom en stor del av oppdragene er knyttet til maritime aktiviteter på norsk sokkel. I tillegg til skipsindustri og skipsutstyr, leverer verftene og utstyrs- og tjenesteleverandører rundt disse også installasjoner til offshore-felt samt ulike typer støttefartøy. Den norskkontrollerte flåten er en av verdens største, og den norske offshoreflåten er verdens mest moderne og verdens nest største etter USA. Norge har også store markedsandeler innen tilknyttede tjenester som klassifisering, finansiering og forskning. Rogaland representerer en viktig del av norsk maritim næring. Det illustreres blant annet av medlemsdata fra Norges Rederiforbund. Rundt 22 % av medlemmene og tonnasjen og 75 % av flyttbare offshoreinnretninger er lokalisert i Stavanger og Haugesund. Sysselsettingen innen den maritime bransjen falt fra 2009 til 2010 som en følge av ordretørke, både når det gjelder produksjonsinstallasjoner til sokkelen og sjøgående fartøy. Sysselsettingen er imidlertid på vei opp igjen. Konjunkturbarometeret for mai 2011 viser at forventningene til en positiv markedsutvikling er høye. Investeringsnivået på norsk sokkel ventes å bli rekordhøyt i 2011 og 2012 og årene deretter. Dette vil påvirke den maritime bransjen i positiv retning. Det store funnet i Nordsjøen Avaldsnes/Aldous vil påvirke bransjen i positiv retning i mange tiår fremover. Det er også gjort nye funn blant annet i Barentshavet. Disse områdene i værharde strøk vil sette enda større krav til robusthet og sjødyktighet. Rederiene har en viktig rolle som krevende kunde for å få til nye løsninger og innovasjon i den maritime næringen, sier administrerende direktør i Aibel i Haugesund, Bjørn Tollefsen. Rederiene i Rogaland har utmerket seg ved å stå i spissen for en rekke nysatsinger eksempelvis bruk av gass som miljøvennlig drivstoff i deler av supplyflåten. Samarbeidet mellom bedriftene er prosjektorientert og knyttet til utbyggingscase. Vi ser bl.a. at rederiene i Haugesund-regionen er sentrale i å fremme utvikling av lokale leverandører og styrke det lokale maritime miljøet. Arbeidsmarkedet innen den maritime klyngen kjennetegnes av at det er stor etterspørsel etter arbeidskraft med lang erfaring og god kompetanse, spesielt innen logistikk. Det er således en utfordring å få fatt i de rette folkene. I tillegg kan det være en utfordring å få fatt i spisskompetanse. Den maritime bransjen er en internasjonal bransje hvor aktivitet overfor offshoreenergi-bransjen utgjør en stor andel for mange av aktørene. Selv om norsk sokkel generer mye aktivitet, er det økende internasjonal aktivitet. NorSea er et godt eksempel på økt fokus på internasjonale markeder. Eksempelvis har NorSea de siste to årene styrket sin aktivitet i Østersjøen i forbindelse med leveranser til Russland. Dette medfører økt aktivitet ved tre baser en i Finland og to i Sverige. NorSea har nylig åpnet kontor i Australia for prosjektrettede aktiviteter. Det jobbes også mot å komme i posisjon i forhold til leveranser til det store Stockman-feltet i Russland. Markedsutsiktene for den maritime klyngen i Rogaland vurderes til å være gode, takket være den økende aktiviteten innen petroleumsnæringen både på norsk sokkel og internasjonalt. Stor boreaktivitet på norsk sokkel fører til stort behov for fartøy. Også økende leveranser til baser i tilknytning til felt lenger nord skaper store godsmengder som fraktes mellom Sør-Vestlandet og baser lenger nord. Vi opplever for eksempel betydelig vekst i Hammerfest, avslutter Tor Magne Sørensen. Foto: Shutterstock
Kultur-, reise- og opplevelsesklyngen 18 19 Vekst i antall overnattinger 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 10000 9000 8000 7000 6000 5000 Stavangerregionen Dalaneregionen Ryfylkeregionen Antall arbeidstakere Haugesundregionen Sysselsettingsutvikling, hotell og restaurant Rogaland, bearbeiding: Statistikknett Sterk vekst i reiselivet Sommersesongen 2011 slår alle rekorder på tilreisende, ifølge oversikter fra reiselivsnæringen i Rogaland. Tall fra Statistikknett viser at Rogaland er blant fylkene med sterkest vekst på overnatting i landet, med en økning på 14 % fra ett år tilbake. Landsgjennomsnittet viser en vekst på 6 %. Tilreisende fra Norge utgjør den største gruppen med 850.000 overnattingsdøgn en vekst på 80.000 fra året før (10 %). Veksten blant tilreisende fra utlandet er enda sterkere, med en vekst på 20 % fra året før. Utlendinger fra Spania, Sveits og Sverige er de gruppene som vokser sterkest, samtidig som en ser et økende innslag fra mer fjerntliggende land. Et rekordstort antall cruiseskip har kommet til Stavanger denne sesongen med hele 135 skip og 200.000 cruisepassasjerer. Det ser med andre ord ut til at finansuro internasjonalt ikke slår negativt ut for Rogaland. Vi ser nå effekter av et langvarig og systematisk påvirkningsarbeid overfor ulike internasjonale markeder sier Heidi Janette Nygård i RegionStavanger BA. Hun mener Rogaland fortsatt har mye å gå på ettersom en har relativt sett langt færre kommersielle overnattinger enn andre regioner. Målt i antall overnattinger per innbygger har Heidi Janette Nygård, Commercial manager, Region Stavanger Rogaland 4 kommersielle overnattinger. Til sammenligning har Sogn & Fjordane 12 kommersielle overnattinger per innbygger. Dette indikerer et potensial for vekst og ikke minst en økning i overnattingskapasiteten. Det siste året er det etablert flere nye overnattingssteder i Rogaland. Vi ser likevel at beleggsprosenten holder seg på et høyt nivå, noe som viser at det er rom for en ytterligere utbygging av hotellkapasiteten. Destinasjonsselskapene i Rogaland arbeider målrettet innen ulike segmenter. Satsing på å skaffe regionen nye kurs og konferanser har gitt gode resultater, og det arbeides med å hente inn 30-40 % flere konferanser enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Den samme metodikken benyttes for å trekke større arrangementer til regionen eksempelvis VM på sykkel. Reiselivsnæringen sliter med å rekruttere nok arbeidskraft som er godt kvalifisert. Det er viktig å øke innsatsen for å stimulere ungdom til å ta utdanning innen reiselivsrelaterte fag. Eksempelvis er det vanskelig å rekruttere salgs-/markedssjefer til stillinger i reiselivsbedrifter de fleste velger seg til andre virksomheter. Omdømmebygging vil være viktig for at reiselivsnæringen i framtiden skal være attraktiv for unge. Markedsføring er viktig i denne sammenheng. Det er en gryende erkjennelse av at en i økende grad må få til et bedre samarbeid mellom aktørene i denne næringsklyngen. Det finnes en rekke møteplasser, og aktørene er flinke til å benytte seg av disse. En ser likevel for få felles prosjekter. GreaterStavanger har tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt for å sette sammen helhetlige pakketilbud hvor flere aktører går sammen om et produkt. Mye tyder på økende etterspørsel etter pakketilbud markedsført gjennom gode internettsider. Flere aktører etterlyser en mer koordinert markedsføring av Rogaland hvor de ulike destinasjonsselskapene i større grad går sammen om ulike utviklingstiltak. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom et arbeid med en ny strategisk reiselivsplan for fylket som Rogaland Fylkeskommune har varslet. Kultur- og opplevelsesnæringene vokser i Rogaland Kultur- og opplevelsesnæringene sysselsetter vel 5300 personer i Rogaland. Virksomhetene er jevnt over små, ofte bare én eller en håndfull personer. Likevel er dette en klynge som vokser raskere i Rogaland enn i andre deler av landet. Mens antall personer sysselsatt i den kreative kjernen av klyngen, som er kunstnerisk virksomhet, gikk ned på landsbasis med 2,5 % fra 2009 til 2010, så økte sysselsettingen innen denne typen virksomheter i Rogaland med 5 %. Rogaland har den fjerde største verdiskapingen innen kulturnæringer i landet, etter Oslo, Akershus og Hordaland. Årlig vekst i verdiskaping i kulturnæringene i fylket har ligget på cirka 9 % i snitt de siste ti år, og sysselsettingsveksten har i snitt ligget på 8 %. Det har vært satset på utvikling av kulturnæringer i Rogaland de seinere år. Kulturhovedstaden, Stavanger2008, etableringen av Tou scene, regional satsing på film gjennom Filmkraft, og Kultibator, inkubator for kulturbaserte virksomheter, samt bedriftsutviklingsprogram for kulturbaserte virksomheter er noe av det som er gjennomført. Den kulturbaserte næringsklyngen i Rogaland er voksende, og bidrar dermed til større allsidighet på arbeidsmarkedet og mer attraktiv livskvalitet for mange. I takt med at næringene vokser, skjer det også en økt profesjonalisering og internasjonalisering. Innen film har private investorer vært involvert i noe tid. Nå arbeides det med ytterligere steg for profesjonalisering innen andre felt, eksempelvis innen rytmisk musikk. Mange virksomheter innen kulturnæringene er avhengig av offentlig sektor, som bruker, kunde eller som økonomisk støttespiller til prosjekter. Offentlige kulturbudsjetter er derfor svært viktige for denne sektoren. Rogaland ligger litt under snittet for vestlandsfylkene når det gjelder driftsutgifter på dette feltet. Av kommunene i Rogaland er det Stavanger som bruker mest på investeringer i kultursektoren, med hhv. Sandnes og Time kommuner på 2. og 3. plass. Det forventes en strammere økonomi i offentlig sektor framover. Samarbeid med næringslivet blir derfor av økende betydning, men som en av aktørene sier private penger er mye mer vanskelig å få tak i enn offentlige penger. Kulturbaserte næringer er følsomme for generelle konjunktursvingninger, blant annet som følge av at utgifter til kultur og opplevelser er noe av det første næringslivet reduserer i innstrammingsperioder. Her er imidlertid variasjonen stor, enkelte oppgir at de er i en nisje som ikke er følsom for svingninger, mens andre merker store utslag. Generelt oppgir kulturnæringene ikke problemer med rekruttering, og kompetansenivået er økende. Noen merker imidlertid et stramt arbeidsmarked med at de kun får tak i unge med lite erfaring. Det kan også være utfordringer med rekruttering dersom aktuelle kandidater har en kompetanse som også etterspørres i annet næringsliv. Virksomhetene oppgir at de samarbeider godt, med å bruke hverandres kompetanse, kjøpe tjenester av hverandre, og også med å koordinere datoer for konkurrerende arrangement. Trender kulturog opplevelser Kajakk, rafting og andre aktive opplevelser har stabilisert seg Økende interesse for historiske opplevelser Jo mer tid vi bruker på nettet, jo større blir behovet for møteplasser til å snakke og reflektere Strammere offentlige budsjetter for kultur i Europa kan også skje i Norge Økende interesse for å investere i kultur hos private investorer Større bedrifter samarbeider med kunstnere og kreative miljøer for merkevarebygging og identitet Trender reiseliv Skandinaver har fått tilbake reiselysten etter krisen Nye grupper av turister øker, fra eksempelvis Kina, Brasil, Russland Kvinner har overtatt mennenes forbrukermakt i feriemarkedet De nye globetrotterne er de over 50. En kjøpesterk gruppe som reiser mer og bestiller i god tid Antall kongresser og store arrangement til Rogaland øker Bedriftsmarked i sterk vekst drevet fram av veksten i petroleumssektoren Økning i tilreisende fører til at Rogaland har underdekning på hotellkapasitet Cruiseturismen øker sterkt og det er et potensial i å utvikle nye tilbud til denne gruppen Etterspørselen etter ferdige pakketilbud som tilbys via enkle bookingløsninger / portaler på internett, øker Kultur-, reise- og opplevelsesklyngen