Energipolitiske utfordringer i Nederland EBLs Vinterkonferanse 5. mars, 2009 Presentasjon ved CEO Øystein Løseth, Nuon
Nuon er solgt til Vattenfall i en av årets største transaksjoner* *Hadde Nuon vært notert på Oslo Børs, hadde det vært nest størst målt etter markedsverdi 1
Agenda Utviklingen av det nederlandske markedet Nederlands energi- og miljøpolitiske utfordringer Hvordan Nuon møter utfordringene 2
Dereguleringen av det nederlandske markedet 1989 1998 2001 2004 2006 2007 2008 Regulering El-lov Produksjon samlet i fire selskaper eiet av kommuner Gunstig feed-in til kraftvarme El-lov Liberalisering og privatisering SEP oppløst TenneT (ISO*) TenneT etablert som TSO** eiet av staten Grønne subsidier Ønsket skille mellom distribusjon og produksjon og salg Struktur EPON (Nord-øst) EPZ (Sør) UNA (Amsterdam, Utrecht, N-V) EZH(Rotterdam, Haag) Electrabel 2/3 Essent 1/3 Essent/Delta Reliant (USA) E.ON Nuon Fusjon mellom Nuon, Essent strander Nuon og Essent skiller ut distribusjon Marked Selskapene solgte strøm til SEP (Samkjøring) som videresolgte til kundene Liberalisering av slutt-brukermarkedet mot industri og store kunder Åpning av grønt strømmarked avgiftslette for forbruk av grønn strøm Liberalisering av sluttbrukermarkedet mot husholdninger Markedskobling mellom Nederland, Frankrike og Belgia * ISO - Independent System Operator, ** TSO Transmission System Operator 3
Strukturen i Nederland er mer konsentrert enn i Norge 100 % 80 % 60 % Andre Delta ENECO E.ON Andre Delta ENECO Andre Oxxio Delta ENECO Andre Greenchoice Oxxio Delta ENECO Andre Oxxio Delta ENECO TenneT 40 % (Continuon) Electrabel 20 % Essent Essent Essent Essent Essent 0 % Produksjon Handel Transmisjon Distribusjon Grått strømsalg Grønt strømsalg Gasssalg Kunder Kilde: Platts; SOMO; Econ Pöyry team analysis 4
Agenda Utviklingen av det nederlandske markedet Nederlands energi- og miljøpolitiske utfordringer Hvordan Nuon møter utfordringene 5
Energipolitiske utfordringer i Nederland Møte klimautfordringen Styrke forsyningssikkerheten Velfungerende marked som virkemiddel 6
Behovet for å redusere utslipp er betydelig for å nå EUs mål Sektorvise utslipp av CO 2 2007 Mill. tonn CO 2 ekvivalenter 36,1 2,1 171,9 64,0 16,2 32,4 12,8 EUs velkjente mål 20% reduksjon i utslippene 20% fornybar andel i energiforbruket 20% energieffektivisering er avgjørende for utformingen av energipolitikken i Nederland 8,3 Landbruk Energi Husholdning Industri Tjeneste-Tran- sport Ytende næring Annet Total 7
Energieffektivisering blir en vesentlig del av løsningen, men krevende Totalt energiforbruk Dekket av ETS Omfattet av plan Husholdning Tjenesteytend e næringer Industri Totalt energiforbruk per sektor 5-årig gjennomsnitt, TWh 103 129 156 140 568 708 Forventet effektivisering per 2016, TWh Lav Høy 54 84 24 34 9 15 1 2 Transport 135 17 27 Jordbruk 45 3 6 Kilde: The NetherlandsEnergy Efficiency Plan 2007 8
Belgium Bulgaria Czech Republic Denmark Germany Estonia Ireland Greece Spain France Italy Cyprus Latvia Lithuania Luxembourg Hungary Malta Netherlands Austria Poland Portugal Romania Slovenia Slovakia Finland Sweden United Kingdom EU 15 EU 25 EU 27 Nederlands fornybar målsetting er krevende og mye må tas i kraftsektoren Mål satt utfra en byrdefordelingen mellom fornybar potensial og BNP 50% Tillegg 2005 40% 30% 20% 14% EU 2020 10% EU 2005 0% National targets set on combination of renewable potential and GDP Utfordrende å få gjennomført tilstrekkelig fornybar andel innenfor varme og transport Mye må tas gjennom å øke fornybar andelen innenfor kraftproduksjon Kilde: Econ Pöyry 9
Stor satsing på vindkraft in Nederland feed-in tariff innført for å sikre måloppfyllelse Storsatsing på utbygging av vindkraft frem mot 2020 GW installert kapasitet Støtte gjennom feed-in tariffer per teknologi for 2008* Euro/MWh, nominell 6,0 Teknologikostnad Forventet strømpris Forventet feed-tariff 10,0 Onshore vind 88 60 28 Offshore vind Ikke besluttet 4,3 Biomasse Biogass 120 58 67 67 53 0 1,6 Installert kapasitet 2008 Onshore vindkraftprosjekter Offshore vindkraftprosjekter Myndighetenes 2020-mål Utfordringer Størrelsen på feed-in tariffen vil den igjen føre til overinvesteringer? Manglende tilknytning til nett for omkring 3 GW planlagt onshore vindkraft en utfordring * Feed-in tariff vil mottas over en ti-årsperiode Kilde: EREC Renewable Energy Policy Review, The Netherlands 10
Betydelig satsing på CCS* i kullkraftverk hos alle toneangivende aktører Myndighetenes politikk i støpeskjeen : Vurderer å ta fra ETS** midlene til å støtte CCS prosjekter Men, besluttet at et av prosjektene vil bli støttet med 200 MEURO RWE Shell E.ON Electrabel Essent Nuon Kull Infrastruktur og lagring Kull Kull Kull Kullgassifisering *Carbon Capture and Storage **Emission Trading Scheme 11
Nederland er en betydelig nettoimportør av kraft og egen gassforsyning har preget produksjonsporteføljen Netto kraftbalanse per teknologi TWh Netto produksjon Netto forbruk inkl import/eksport Brutto kraftproduksjon per teknologi TWh Kull Olje Gass Kjernekraft Fornybar 120,2 122,2 121,5 112,9 113,4 116,0 92,0 92,6 94,6 96,5 98,3 94,9 5,5 5,6 3,9 4,0 6,9 9,2 3,8 9,5 4,0 3,5 57,0 56,8 61,0 57,9 56,8 2,8 2,9 2,8 2,3 2,1 26,9 27,5 26,2 26,9 26,5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: EnergieNed Energie in Nederland 2008, IEA 12
Volume (BCM/y) Innenlandsk gassforsyning ebber ut behov for en robust forsyning av gass Tilbud og etterspørselsbalanse Supply and demand i UK, Frankrike, balance Tyskland, NW-EU & Belgia UK og Nederland 500 450 400 Egen produksjon Etterspørsel 350 300 250 200 150 100 50 0 1990 2005 2020 Overall demand Indigenous production Kilde: Global Insight 2006 (Gas quality 35.17 MJ/m3) 13
Høy prioritet å sikre en robust og diversifisert gassforsyning Kilde: Gasunie 14
Betydelig planlagt kapasitetsutvidelse innenfor produksjon Historisk og forventet utvikling av installert kapasitet GW 45,2 21,8 23,2 23,5 25,2 2,3 1,5 1,6 1,8 20,3 21,5 21,7 23,0 36,0 3,4 32,6 40,4 5,0 10,1 35,4 35,1 Fornybar kapasitet Termisk kapasitet 2006 2007 2008 2009 2012 2015 2023 Kilde: TenneT - Security of supply Monitoring Report 2007-2023, Juni 2008 15
og transmisjon for å møte behov for fleksibilitet og konkurranse Tilgjengelig import/eksport kapasitet GW 0 0,7 1,0 0,7 0,7 1,0 0,7 BritNed NorNed 3,9 3,9 4,2 4,2 5,0 Belgia/ Tyskland 2007 2008 2009 2012 2015...i tillegg utredes en kabel mellom Danmark og Nederland med mulig kapasitet på 600 til 1.000 MW Kilde: TenneT, Econ Pöyry Consulting 16
Markedskobling er viktig for å sikre likvide markeder Markedskobling 2006 Markedskobling 2009/2010 Markedskobling 2009++ Årlig gjennomsnittelig spotprisforskjell mellom Nederland og Frankrike Euro/MWh Norway Sweden Finland 8,81 Ireland U.K. France Netherlands Denmark Germany Belgium Luxembourg Switzerland Czech Austria R.S.F.S.R Poland 1,04 2006 2007 Felles pris 63% av tiden i alle tre land Felles pris 72% av tiden mellom Nederland og Belgia Kilde: Econ Pöyry Consulting 17
Betydelig usikkerhet i fremtidig prisbilde gir krevende fremtidsutsikter Forventet utvikling i Nederlandske engrospriser Euro/MWh, reelle 2007 priser Kilde: Econ Pöyry Consulting, Oktober 2008 18
Nederlandske selskaper tar del i den Europeiske konsolideringen Nederlandsk energiforsyning står foran store endringer som gir et betydelig kapital- og kompetansebehov Betydelig kapasitetsutvidelser i termisk produksjon Betydelig fornybar satsing Tilgang til oppstrøms gassresurser Satsing på CCS I tillegg til Skjerpet konkurranse og internasjonalisering av markeder Pågående finanskrise 100% 100% over seks år 19
Agenda Utviklingen av det nederlandske markedet Nederlands energi- og miljøpolitiske utfordringer Hvordan Nuon møter utfordringene 20
Nuons seks strategiske prioriteringer langs verdikjeden Nuon aktiv 1 Upstream Oppstrøms Produksjon Transmissjon Distribusjon Distributio n Salg 4 Fornybar energi + 5 6 Levere langsiktig vekst Eiermessig klarhet og kontroll 1 Diversifisert gass portefølje 2 Balansert portefølje i Tyskland og Belgia 3 Større skala og nye produkter og tjenester 4 Styrket tilstedeværelse innenfor fornybar energi langs hele verdikjeden 5 Levere langsiktig vekst 6 Eiermessig klarhet og kontroll 21
Partnerskap med Vattenfall møter mange av Nuons strategiske utfordringer, samt eiernes forventninger Strategi Styrke forsyningssikkerheten gjennom en diversifisert gass portefølje Målsetting Økte investeringer upstream and midstream gass Økt produksjonskapasitet, diversifisering av porteføljen og økt andel fornybar Vesentlig vekst i kraftproduksjonen i Benelux frem mot 2020 Bli den ledende rådgiver for omstilling og effektivisering av energibruken for våre kunder Diversifisert portefølje av produkter og tjenester Optimalisere porteføljen gjennom trading og risikostyring Bli det ledende pan-europeiske multi-commodity energi trading huset 22
.og skaper en solid plattform for videre vekst Vårt nye selskap Vindkraft # 1 offshore vind 529 MW On-shore 371 MW Off-shore Biomasse kapasitet # 5 518 MW Varmeproduksjon # 1 39.2 TWh Sweden Finland Trading Topp 3 Handel i alle store trading hubs og råvarer Kraftproduksjon # 5 185 TWh Strømsalg # 6 7.5 million kunder UK NL BE DK Germany Poland Teknologiutvikling Verdensledende Vind, biomasse, sol, marine teknologier, CCS Note: Trading er ikke inkludert 23
Oppsummering Møte klimautfordringen Energieffektivisering Økt fornybar andel Utslippsreduksjon fra kraftproduksjon (CCS) Behov for diversifisert og styrket gassforsyning Styrke innenlandsk kraftbalanse Styrke forsyningssikkerheten Nuons partnerskap med Vattenfall vil bidra til å møte utfordringene Velfungerende marked som virkemiddel Økt overføringskapasitet med utlandet Utvidet markedskobling Etablering av robuste enheter 24