FORORD. Strategien gjelder for perioden , og er revidert om oss 1

Like dokumenter
Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Helsedirektoratets organisasjon og rolle for bedre kvalitet i helsetjenesten

Frisklivssentraler. Status og veien videre. Fagsamling for frisklivsentraler i Troms, 1. november 2018

Helsedirektoratets organisasjon og rolle for bedre kvalitet i helsetjenesten

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer november 2015

BUFETATS STRATEGI Kvalitetsutviklingsprogrammet

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusleger april 2014

Helsedirektoratets organisasjon og rolle for bedre kvalitet i helsetjenesten

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 20. oktober 2016

Fylkesmannen i Innlandet. Staten i fylket. Hedmark Oppland. Reformer och sammanslagningar. Konsekvenser Lillehammer hösten 2019 Knut Storberget

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune Byrådsavdelingen for eldre, helse og arbeid. Jan Olsen Nytveit DFØ

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Nasjonale faglige retningslinjer. Børge Myrlund Larsen, avdeling medisinsk utstyr og legemidler Under study: Hege Wang Kristiansand 16.

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin (kurs 2)

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Folkehelsekonferansen 2014

Strategier StrategieR

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Deres ref Vår ref Dato

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Nasjonal helseberedskap

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET

Samhandling for et friskere Norge

Nasjonal strategi om innvandreres helse Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

Demensplan Stavanger 25. februar 2016

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI fra 2016

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.

15. januar Christine Bergland

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Sentrale styringsdokumenter

MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd

Samhandling for et friskere Norge

Fremragende behandling

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Medisinsk avstandsoppfølging

Utviklingssenteret (USHT) har ordet Fylkesmannens erfaringskonferanse

Arbeid og helse. Utgangspunkt: Helsedirektoratet jobber for at. Helsedirektoratet informerer om sitt oppdrag fra departementet

Strategisk retning Det nye landskapet

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

Strategi for Pasientreiser HF

Strategisk plattform 2014

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Strategisk plan

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge

Strategi for Bufdir Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

OPPDRAGSDOKUMENT 2014

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Strategi for Pasientreiser HF

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Strategi for Bufdir Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

FAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Heretter heter vi Fylkesmannen

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

BUP-leder konferanse Fredrikstad v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Samspillet fortsetter

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Strategi for Pasientreiser HF

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid

RVTSene veien videre. Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet. Bergen 9 september

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

Informasjonssikkerhet er et lederansvar. Topplederen er øverste ansvarlig for at virksomheten har et velfungerende system for

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Transkript:

God helse gode liv Strategi 2014-2018. Revidert 2016

FORORD Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er beskrevet i Proposisjon til Stortinget (Prop.1S - statsbudsjettet). I tillegg får vi oppgaver fra Helse- og omsorgsdepartementet i tildelingsbrevet. Mens tildelingsbrevet og stortingsproposisjonen legger føringer for hva vi skal få til, hjelper strategien oss med hvordan vi skal få det til. I strategien har vi pekt på områder vi ønsker å styrke oss på og se i bedre sammenheng. Satsingene skal gjøre oss enda bedre til å jobbe med sentrale helse- og omsorgsutfordringer og levere gode tjenester og produkter. Strategien gjelder for perioden 2014-2018, og er revidert 2016. om oss 1

INNHOLD FORORD 1 INNHOLD 2 1 Om oss 4 1.1 Samfunnsoppdraget 4 1.2 Rollene våre 4 1.3 Hvem vi er til for 4 1.4 Visjon og verdier 5 2 Mål- og satsingsområder 7 2.1 De ulike målområdene 7 2.2 Folkehelse og globalt perspektiv 8 2.3 Kvalitet og pasientsikkerhet 9 2.4 Helseberedskap og samfunnssikkerhet 10 2.5 Dialog og medvirkning 11 2.6 Lærende og effektiv organisasjon 12 3 Strategikart 14 3.1.1 Strategikartet vårt 14 2 God helse gode liv

OM OSS om oss 3

1 OM OSS Helsedirektoratet er et fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. 1.1 Samfunnsoppdraget De overordnende målene våre er å bidra til å utvikle en helhetlig nasjonal helseberedskap, bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren, redusere forskjellene i helse og levekår, samt å fremme faktorer som gir god helse i befolkningen. Vi har ansvar for å følge med på forhold på som påvirker folkehelse, samt utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. På dette grunnlag skal vi gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen. Vi skal stille sammen kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende på utvalgte områder. Vi skal også være et kompetanseorgan som myndigheter, ulike sektorer, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner, fag- og utviklingsmiljøer, samt media ser det naturlig å henvende seg til. 1.2 Rollene våre Vi utfører oppgaver innen tre roller: 1.3 1. Faglig rådgiver det betyr at vi skal være en pådriver for kunnskapsbasert arbeid og sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål, samt opptre nasjonalt normerende. 2. Forvalter det betyr at vi har ansvar for å bruke og fortolke lover. Vi skal forvalte refusjonsordningene og regelverket som Helse- og omsorgsdepartementet gir oss myndighet til. 3. Iverksetter av vedtatt politikk det betyr at vi skal iverksette vedtatt politikk og på den måten utføre arbeid på vegne av regjering og Storting. Dette kan for eksempel være å iverksette handlingsplaner og kampanjer, eller å tildele tilskudd med målsettingene Stortinget har satt. Hvem vi er til for Våre viktigste målgrupper er: Befolkningen de som trenger informasjon om helse, rettigheter og helse- og omsorgstjenester. 4 God helse gode liv

De som jobber med helse og omsorg Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene, Fylkesmannen, kommuneledelse og ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Vi ønsker god dialog og samarbeid med andre sektorer. For eksempel påvirker også forhold i samferdselssektoren og utdanningssektoren helsetilstanden i befolkningen. Samarbeid med andre statlige myndigheter som Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Legemiddelverket er viktig, slik at råd og tiltak vi foreslår henger godt sammen med hva andre gjør. Vi jobber også for å påvirke den globale helsen i riktig retning. 1.4 Visjon og verdier Visjonen og verdiene våre blir først viktige når det er noe vi bruker i det daglige arbeidet. De synliggjør hva vi jobber for å oppnå, hva som kjennetegner oss som jobber her, arbeidet vi gjør og hvordan vi møter brukerne og våre samarbeidspartnere. Helsedirektoratets visjon er: God helse gode liv. Det betyr at helse både er et mål i seg selv, og et middel for å oppnå gode liv. Våre verdier er: Faglig styrke: vårt arbeid er kunnskapsbasert og støtter seg på godt faglig skjønn Åpenhet: vårt arbeid er preget av tydelighet, åpenhet, åpne prosesser og god kommunikasjon Samarbeid: vårt arbeid innebærer helhetlig tenkning, tverrfaglighet og dialog om oss 5

MÅL- OG SATSINGSOMRÅDER 6 God helse gode liv

2 MÅL- OG SATSINGSOMRÅDER Mens samfunnsoppdraget vårt angir retning, sier målområdene noe om hvordan vi skal operasjonalisere dette. Hvert målområde har noen utvalgte satsingsområder som vi skal jobbe helhetlig med. 2.1 De ulike målområdene Det er fem målområder i strategien vår: Folkehelse og globalt perspektiv Kvalitet og pasientsikkerhet Helseberedskap og samfunnssikkerhet Dialog og medvirkning Lærende og effektiv organisasjon Målområdene «Folkehelse og globalt perspektiv», «Kvalitet og pasientsikkerhet» og «Helseberedskap og samfunnssikkerhet» er mål for hvordan vi skal utøve rollene våre hvordan vi skal prioritere. Målområdet «Dialog og medvirkning» handler om hvordan vi jobber med eksterne aktører og virkemidler, mens målområdet «Lærende og effektiv organisasjon» handler om vårt interne fokus for å forbedre oss. For hvert målområde er det valgt ut noen satsingsområder vi skal styrke oss på og som får ekstra ledelsesmessig oppmerksomhet. Satsingene skal gjøre oss enda bedre til å jobbe med sentrale helse- og omsorgsutfordringer og levere gode tjenester og produkter. Mål- og satsingsområder 7

2.2 Folkehelse og globalt perspektiv Hva vi vil oppnå Vi skal bidra til at folkehelse blir lagt vekt på i utdanning og arbeid. Vi skal jobbe for å redusere frafall i skolen reduseres og sosiale helseforskjellene. Pasienter og brukere skal få likeverdige tjenester, og forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten skal bidra til færre unødige innleggelser. Vi skal legge til rette for livsmestring gjennom hele livet. Bakgrunn Vi taper i dag gode leveår på grunn av store folkesykdommer som kreft, diabetes, hjerte-kar og lungesykdommer. Dette er sykdomsgrupper som også øker i omfang globalt. Felles risikofaktorer er tobakksbruk, alkohol, lav fysisk aktivitet og dårlig kosthold. Psykiske helseproblemer og rus bidrar også i stor grad til tapte gode leveår og arbeidsfravær. Helse- og omsorgsutfordringene varierer med sosial bakgrunn som etnisitet og sosioøkonomisk status. Hva betyr det for Helsedirektoratet? For å lykkes med forebygging og fremme folkehelse, må vi jobbe med å redusere forekomsten av livsstilssykdommene, som i dag tar fra oss gode leveår. Vi skal satse på arbeidet med psykisk helse og rus, barn og unge, samt legge til for god aldring i en tid der blant annet demens er en stor helseutfordring. Vi skal også g jobbe for å redusere sosial ulikhet og fremme likeverd og livskvalitet. Satsingsområder i strategiperioden NCD (ikke-smittsomme sykdommer) Psykisk helse og rus Barne- og ungdomshelse Aldring og demens Sosial ulikhet, likeverd og livskvalitet 8 God helse gode liv

2.3 Kvalitet og pasientsikkerhet Hva vi vil oppnå Vi skal bidra til at det finnes tilstrekkelig helsepersonell med rett kompetanse. Vi må ha innovative løsninger i helse- og omsorgstjenesten som bidrar til kvalitetsforbedringer. Brukerne skal oppleve et tjenestetilbud med helhetlig forløp som reduserer risiko for feil. Pasientenes og helsepersonells retter og plikter ivaretas og helhetlig kvalitetsutvikling som understøttes av helseregister og kvalitetsmålinger/indikatorer. Bakgrunn Kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten er gjennomgående god, men varierer betydelig. Pasientene mangler åpen og sammenlignbar informasjon som bidrar til velinformerte valg, og tjenesten vet for lite om kvaliteten og pasientsikkerheten i egen virksomhet. Vi trenger mer kunnskap, forskning, datafangst og analyse som grunnlag for å kunne måle kvalitet og identifisere sviktområder. Hva betyr det for Helsedirektoratet? Helsedirektorat skal fremme kvalitet og pasientsikkerhet. Det gjør vi ved å lage helhetlige pasientforløp, som sikrer tett oppfølging av pasientene. Vi skal bidra til at vi har tilstrekkelig helsepersonell med rett kompetanse for å ta nødvendige avgjørelser og sette riktige diagnoser. Vi skal legge til rette for effektive kvalitetstiltak, slik at tjenesten stadig blir bedre og lærer av feil. Vi skal også arbeide for at pasienter og helsepersonell sine rettigheter blir godt ivaretatt, og at vi driver innovativ tjenesteutvikling, som for eksempel velferdsteknologi og digitale løsninger. Satsingsområder i strategiperioden Pasientforløp Helsepersonell Effektive kvalitetstiltak Rettighetsforvaltning Innovativ tjenesteutvikling Mål- og satsingsområder 9

2.4 Helseberedskap og samfunnssikkerhet Hva vi vil oppnå Vi skal jobbe for å få på plass en nasjonal helseberedskap som sikrer befolkningen behandling, pleie og omsorg i krise, ulykker og katastrofer. Risiko og sårbarhet i helse- og omsorgstjenesten skal reduseres, og både myndigheter og helse- og omsorgstjenesten skal ha smitte- og beredskapsplaner som det øves på regelmessig. Bakgrunn Helsedirektoratet skal ta et helhetlig ansvar for nasjonal helseberedskap og, gjennom organiseringen av Strålevernet som etat i Helsedirektoratet, jobbe for en styrking og forenkling av helseberedskapen. Fra 1. januar 2016 fikk direktoratet et faglig og administrativt ansvar for Statens strålevern, med noen unntak. Vi skal etablere en kriseutvalgsmodell for biologiske hendelser, i tillegg til kriseutvalget for atomberedskap. situasjoner. Vi skal også understøtte at sektoren har på plass nødvendige planverk og at det blir utført øvelser. Vi skal i tillegg ha et særskilt fokus på smittevernarbeid og jobbe for å redusere antibiotika-resistens. Satsingsområder i strategiperioden Risiko og sårbarhet Planlagt og samordnet krisehåndtering Smittevern og antibiotika-resistens Hva betyr det for Helsedirektoratet? Vi skal det helhetlige bildet for hvilken risiko og sårbarhet det er for ulike typer beredskaps- 10 God helse gode liv

2.5 Dialog og medvirkning Hva vi vil oppnå Vi skal jobbe for brukervennlig tilgang til kvalitetssikret informasjon om forebygging og behandlingstilbud. Vi skal legge til rette for kunnskapsbasert beslutningsstøtte og systematisk brukerinvolvering på ulike nivåer i tjenesteutvikling og implementering. Vi må ha tillit både i befolkningen og i helse- og omsorgstjenesten. Vi skal ha finansierings- og tilskuddsordninger skal i størst mulig grad understøtte måloppnåelse i helsesektoren. Hva vi vil oppnå Pasienter og brukere har forventninger om høy kvalitet, god informasjon, medvirkning og tilrettelegging. Helse- og omsorgstjenesten makter ikke alltid å levere tjenester som er tilpasset behovene. Helsedirektoratet opptrer ikke alltid godt nok koordinert eller med god nok dialog med relevante aktører. Hva betyr det for Helsedirektoratet? For å få til god dialog og medvirkning må vi aktivt involvere brukerne og sikre at de har brukervennlig tilgang til våre produkter. Vi må høre på hva de mener og vil, og ha verktøy for å systematisere og ta i bruk tilbakemeldingene. Vi skal blant annet jobbe for å videreutvikle og tilgjengeliggjøre statistikk og data - slik at både de som arbeider med helse og omsorg, og brukere og pasienter, kan ta velinformerte valg. Vi skal være tydelig i rollen vår som fag- og myndighetsorgan og samarbeide med aktørene, slik at vi oppnår god folkehelse. Vi skal også sikre at finansierings- og tilskuddsordninger skal i størst mulig grad understøtte måloppnåelse i helse- og omsorgssektoren. Satsingsområder i strategiperioden Aktivt fag- og myndighetsorgan Brukerinvolvering Enkel tilgang til tjenester og informasjon Samarbeid med aktørene Målrettet finansiering og tilskudd Mål- og satsingsområder 11

2.6 Lærende og effektiv organisasjon Hva vi vil oppnå Vi skal ha kompetanse som understøtte effektiv forvaltning og innovativ tjenesteutvikling. Vi skal være en faglig sterk samarbeidspartner med forenklet og forbedret oppgaveløsning. Vi skal ha ledere som fremmer kultur for innovativ tenkning og effektive arbeidsprosesser som understøtter samarbeid internt og eksternt. Bakgrunn Helsedirektoratet har behov for å lede og prioritere mer strategisk og helhetlig. Vi kan bli bedre på systematisk læring og metode for erfaringsdeling i organisasjonen. Hva betyr det for Helsedirektoratet? Vi skal sørge for at vi kontinuerlig forbedrer oss og at vi digitaliserer oss altså tar i bruk teknologi for å forbedre og forenkle arbeidsoppgavene vi har. Satsingsområder i strategiperioden For å lykkes med våre eksterne tiltak, må vi også jobbe videre med å utvikle oss internt. Vi skal derfor satse mer på helhetlig ledelse og styring. Helhetlig ledelse og styring Kontinuerlig forbedring Digitalisering 12 God helse gode liv

STRATEGIKART Strategikart 13

3 STRATEGIKART Strategikartet viser visjonen vår, mål- og satsingsområdene og de tre verdiene våre. 3.1.1 Strategikartet vårt 14 God helse gode liv

Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: +47 810 20 050 Faks: +47 24 16 30 01 E-post: postmottak@helsedir.no www.helsedirektoratet.no Strategikart 15