Hilde Gaard og Odd Are Berkaak INNHOLD NORDOMRÅDEMUSEET: fusjon, friksjon, framtid Tromsø august 2008 NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 1
Prosjektet iaoos, Integrated Arctic Ocean Observation System Norway: Closing the loop, har som mål å overvåke og beskrive transporten av vannmasser inn og ut av Polhavet, særlig gjennom Framstredet. Det er en del av det norske bidraget til det internasjonale polaråret (IPY). Forståelsen av Polhavet og endringer i havtemperatur, havis og dyrelivet her er særlig viktig for å kunne forutse klimaendringer. I tillegg er prosjektet opptatt av forskningsformidling og utveksling med samfunnet generelt, og kunst og næringsliv spesielt. Kunstnere er invitert til å delta på forskningstokt. Kunstner og fotograf Arvid Sveen deltok på tokt med kystvaktskipet KV Svalbard til Framstredet 10. 30. april 2007. Foto: Arvid Sveen 2 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID
INNHOLD DEL I: INNLEDNING 6 Bakgrunn 6 Prosjektbestilling/mandat 7 Organisering 8 Arbeidsform 8 Presisering av mandat 8 Museumsreformen 9 Universitetsmuseenes utfordringer 10 Nordområdestrategien 12 Nordområdestrategien i Tromsø kommune 14 OL 2018 i Tromsø 14 DEL II: MODELL FOR NORDOMRÅDEMUSEET 15 Visjon 15 7 retningslinjer 15 Premisser 15 Inn i det ukjente 16 En dialoginstitusjon 16 En verdensscene 17 Helhet og sammenheng 17 Samtidsorientering 17 Forskning 17 Prosjektorganisert 18 Mangfold 18 Enhetlig ledelse 18 Brukerorientert 18 En sentrumsfunksjon 19 DEL III: LOKALISERINGSSTUDIE 21 DEL IV: Museologi 33 Museets vesen 33 Forankring og fornyelse 33 Skattkammeret, Folkehøgskolen, Arkivet og Teateret 33 Læringskultur versus opplevelseskultur 34 Samlingsorientering versus publikumsorientering 34 Fire museumsideal 34 Gjenstandenes betydning 35 Kompetanse og besøkere 35 Mangfold 36 Arena, Aktør, Aura 37 DEL V: KJERNEINSTITUSJONENE 39 Tromsø museum - universitetsmuseet 39 Organisering og styring 39 Ansatte 39 Profil og strategi 40 Virksomhet 40 Økonomi 42 Besøk 42 Lokalisering og arealer 42 NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 3
Perspektivet museum 43 Organisering og styring 43 Ansatte 43 Profil og strategier 43 Virksomhet 43 Økonomi 45 Besøk 45 Lokalisering og arealer 45 Polarmuseet 46 Organisering og styring 46 Ansatte 46 Profil og strategier 47 Virksomhet 47 Økonomi 47 Besøk 48 Lokalisering og arealer 48 Vurdering av kjerneinstitusjonene 48 DEL VI: RANDSONEINSTITUSJONENE 50 Nordnorsk Vitensenter 50 Organisering og styring 50 Ansatte 50 Profil og strategier 50 Økonomi 50 Besøk 50 Lokalisering og arealer 50 Vurdering 51 Nordnorsk kunstmuseum 52 Organisering og styring 52 Ansatte 52 Profil og strategier 52 Økonomi 52 Besøk 52 Lokalisering og arealer 52 Vurdering 53 Polaria 54 Organisering og styring 54 Ansatte 54 Profil og strategier 54 Økonomi 55 Besøk 55 Lokalisering og arealer 55 Vurdering 55 Tromsø forsvarsmuseum 56 Partnere - nasjonalt 56 Partnere internasjonalt 58 DEL VII: ANBEFALINGER 61 Konsolidering 61 Faglig kvalitetsheving 61 Grad av integrasjon 62 Forankring 62 1. Tilknytningsform 62 2. Det nasjonale museumsnettverk 63 3. Departementstilknytning 64 4 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID
Finansiering 65 Driftstilskudd 65 Nasjonal samordning 66 Prosjektfinansiering 66 Organisering 67 Felles driftsorganisasjon med enhetlig ledelse 67 Organisasjonsstruktur 67 Forslag til organisering av Nordområdemuseet 69 Organer 69 Avdelinger 69 Prosjektorganisasjon 70 Forskning 71 Prosjektorganisasjon 73 Ulike typer forskerstillinger 73 Forskningens organisasjon 74 Formidling 75 Ulike formidlingsformer 75 Lokalisering 77 Lokalisering og besøksgrunnlag 78 Konklusjon 82 Fortsettelsen 82 Executive summary 84 Litteratur 85 Polaria og POMI. Foto: Andrea Taurisano NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 5
DEL I: INNLEDNING Museene befinner seg i en brytingstid. I løpet av de siste 6-7 årene er museumslandskapet dramatisk endret. 800 museer er redusert til 100. Det stilles nye krav til museene. Museenes samfunnsrolle er ikke den samme i dag, som når det moderne museet ble født i tilstand av nasjonalforherligende lykkerus. I Norge var den tidlige museumsutviklingen spesielt knyttet opp mot forskning, fordi vi manglet de store private samlingene som dannet utgangspunkt for museumsdannelsen internasjonalt. Synet på vitenskaplig kunnskap og publikum har endret seg sterkt. Vi har fått masseuniversitet og publikum er en kompetent deltaker og medskaper av kunnskap. Det finnes flere ståsted og perspektiv både blant forskere, formidlere og publikum. Med Nordområdemuseet (NM) har man muligheten til å realisere et storslått museumsprosjekt som vekker begeistring og rommer ambisjoner av internasjonalt format. Nordområdemuseet skal være et fjellmassiv i museumslandskapets topografi. Det er ikke et mål å jevne ut ulikheter og forskjeller i dagens museumstromsø til en flat, strømlinjeformet institusjon. Nordområdemuseet skal være brobygger mellom ulike verdier og praksiser og forsterke eksisterende kapasiteter, ressurser og kompetanser. Når man skal skape noe nytt har man i prinsippet to ulike måter å gå fram på. Den ene er å starte med den eksisterende situasjonen og bygge den nye institusjonen på det grunnlaget. De aller fleste konsolideringsprosessene har foregått på en slik induktiv måte. Den andre metoden er å satse mer offensivt og starte med en visjon, for så å undersøke hva som må tilføres av ressurser og kapasiteter for å realisere den. Hovedgrepet vi foretar her er det siste. Vi tar utgangspunkt i visjonen slik vi tolker den av oppdragsgiverne/eierne i grunnlagsdokumentene, i tillegg til å tilføre ideer og elementer som har kommet til i forprosjektperioden. På grunnlag av dette forsøker vi å formulere en modell som det er mulig å virkeliggjøre med tilstrekkelig framdrift, entusiasme og samarbeid. Bakgrunn Sommeren 2004 tok fylkesråden for kultur i Troms initiativ til å samle polarmiljøet i Tromsø til samtaler om et institusjonelt samarbeid. Møtet resulterte i visjonen om å etablere et Norsk Polarmuseum i Tromsø. I forbindelse med byutviklingens år 2005, publiserte kommunestyrerepresentant og medlem av kulturkomiteen, Esben Helmersen, en kronikk om etablering av en Polarpark/Nordområdesenter med beliggenhet mot sundet fra Mack bryggeri og nordover. Polarparken burde forene formidlings- og museumsinstitusjonene i byen og omfatte forskning, opplevelser og et internasjonalt polarmuseum. På bakgrunn av konsolideringsprosessen i museumssektoren, og påskyndet av frafall av statsstøtte, valgte Polarmuseet våren 2006 å innlede forhandlinger om en mulig fusjon med Tromsø museum, Universitetsmuseet. Stiftelsen MS Polstjerna sluttet seg til fusjonsprosessen i løpet av høsten. I utredningsarbeidet om fusjonen ble Nordområdemuseet lansert som navn på den fusjonerte enheten. Parallelt ble det tatt initiativ til et møte i juni 2006 med tema Polarparken/ nasjonalt polarmuseum i Tromsø. Møtet besluttet å etablere et dialogforum for en slik institusjon og lanserte forslaget om et forprosjekt for Nordområdemuseet/Polarparken. I NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet. Universitetsmuseenes utfordringer står følgende å lese: I Tromsø er ideen om et polarmuseum eller et nordområdemuseum lansert. En prosjektgruppe som ble nedsatt for å utrede en ny organisasjonsstruktur for Tromsø museum, anbefaler en samlokalisering og konsolidering av Tromsø museum, Polarmuseet, Perspektivet museum og Nordnorsk Vitensenter. Denne prosjektgruppen fremmer følgende anbefaling: Slik dagens museumstromsø ser ut er det nærliggende å foreslå konsolidering på tvers av departementstilhørighet for å styrke fagmiljøene innenfor museumsfaglig forskning (museologi), allmennrettet forskningsformidling og sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring av samlingene. En samlokalisering av formidlingsinstitusjonene Polarmuseet, Perspektivet, Vitensenteret og Universitetsmuseet, Tromsø museum vil styrke alle institusjonene. 6 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID
20. januar 2007 innkalte rektor Jarle Aarbakke, fylkesråd Mariam Rapp og ordfører Herman Kristoffersen til pressekonferanse om planene for forprosjektet og ønsket om å etablere et Nordområdemuseum i Tromsø. Navet i regjeringens nordområdesatsing er kunnskap. Men formidlingsbiten er det ikke sagt så mye om. Kunnskapsformidling må være et hovedelement i tillegg til forskningen. Også her må vi flytte blikket langt. Som en av eierne av dette prosjektet, bestiller vi noe stort, påpeker universitetsrektor Jarle Aarbakke. (Nordlys 20. januar 2007) Realiseringen av Nordområdemuseet vil innebære et langsiktig samarbeid mellom Tromsø kommune, Universitetet i Tromsø og Troms fylkeskommune. Målet er å utvikle et nasjonalt og internasjonalt kunnskaps- og formidlingssenter for nordområdene med utgangspunkt i eksisterende institusjoner i Tromsø. Prosjektbestilling/mandat Forprosjektets mål er formulert som følgende: Forprosjektets hovedmål er å få utredet etableringen av et Nordområdemuseum/Polarpark i Tromsø med utgangspunkt i eksisterende kunnskaps- og formidlingsinstitusjoner. Forprosjektet må også utvikle en bred politisk og faglig støtte og kartlegge potensialer og lansere samarbeid lokalt, regionalt og internasjonalt. Prosjektbestillingen er ytterligere utdypet med følgende punkter: Utredningen skal danne grunnlag for eiernes videre beslutningsprosess. Utredningen skal ha en slik form at den av eierne også kan legges fram for samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Utredningen skal definere innhold og form til institusjonen Nordområdemuseet/Polarparken. Utgangspunktet er de tre museene Tromsø museum, Polarmuseet og Perspektivet museum, og de kunnskapsmiljøene som vil kunne ha Nordområdemuseet som en naturlig formidlingsarena. I Tromsø er dette først og fremst Universitetet og Polarinstituttet. Utredningen skal også kartlegge mulige samarbeidspartnere og faglige nettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Utredningen skal utdype hvordan Nordområdemuseet/Polarparkens innhold kan ivaretas med utgangspunkt i de fire mesterfortellingene som skisseres i forprosjektskissen: Polarhistorien / folk til folk-kontakt i nordområdene / samenes historie urfolkssenter / natur-ressurser-miljø. Utredningen skal skissere mulige forslag til organisasjonsstruktur og samarbeidsformer for Nordområdemuseet/Polarparken. Organiseringen må fremme institusjonens formål slik det framkommer gjennom mesterfortellingene, og det må muliggjøre institusjonens potensial som den fremste formidlingsarenaen for disse fortellingene og som verdensmuseum. Utredningen skal skissere Nordområdemuseets potensial som formidlingsarena. Det er et mål at museet skal være en spydspiss i moderne museumsformidling i global sammenheng. Utredningen skal lansere forslag om museumsbygg / polarpark i Tromsø, slik det er skissert i forprosjektskissen. Det skal skisseres ulike alternativer til lokalisering og en budsjettramme, og utredningen bør inneholde en anbefaling. Utredningen skal i tillegg skissere potensialet i de foreliggende formidlingsarenaene for det polare/nordområdene i Tromsø. Det skal arbeides for å bygge internasjonale nettverk for å gjøre Nordområdemuseet/ Polarparken til en internasjonal arena for forskning og formidling av det polare, nordområdene, urfolkspørsmål og klimautfordringene i nord. Nordområdemuseet trenger et politisk nettverk lokalt, regionalt og nasjonalt. NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 7
Organisering Forprosjektet er eid av Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Universitetet i Tromsø. Styret for forprosjektet har bestått av rektor Jarle Aarbakke, ordfører Arild Hausberg og fylkesråd for kultur og næring Pia Svensgaard. I tillegg har en rådgivende prosjektkomité bistått prosjektledelsen. Prosjektkomiteen ble oppnevnt av styret og besto av Bi Haavind, Astri Fremmerlid, Esben Helmersen, Arne C. Nilssen, Marit Hauan, Oddvar Svendsen og Kristin Næsvold Figenschou. 1.august 2007 tiltrådte prosjektledelsen ved Hilde Gaard og Odd Are Berkaak. Prosjektet hadde en varighet fra 1.august 2007 til 31. august 2008. Arbeidsform Prosjektledelsen har gjennomført 3 kartleggingsmøter/intervju over flere dager i Tromsø i oktober 2007, januar 2008 og mai 2008. Det har vært møter med Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet, samt Abm-utvikling omkring Nordområdemuseet. Prosjektledelsen avviklet en todagers workshop 1. og 2.november 2007 med tema byutvikling og museumsfornyelse i et nordområdeperspektiv. Hensikten var å åpne forprosjektet mot mange samfunnsinteresser og hente inn erfaringer som kan ha overføringsverdi. Det var rundt 40 deltakere på workshopen begge dagene. Det var stor spredning på deltakernes tilhørighet, fra byplanlegging, forvaltning, politikk, næringsliv, reiseliv, museumssektoren, forskningen og sentrale myndigheter. Prosjektkomiteen og prosjektledelsen deltok på en studietur til Stockholm og Gøteborg desember 2007. Det ble avlagt besøk og møte med ledelsen ved Mångkulturelt center utenfor Stockholm, Vasamuseet i Stocholm, Stadsmuseet i Gøteborg og Världskulturmuseet i Gøteborg. Utenriksdepartementet finansierte en kontaktreise med tanke på internasjonalt nettverksbygging til Canada (Canadian Museum of Civilization), Japan (Minpaku, National Museum of Etnology, Japan) og Nederland (Tropenmuseum) for prosjektledelsen. Reisen ble gjennomført i mars 2008. Egen rapport om reisen er sendt Utenriksdepartementet. Presisering av mandat Hovedoppgaven er å utrede grunnlaget for opprettelsen av et Nordområdemuseum. Dette innebærer å beskrive innholds-, organisasjons- og finansieringsmessige former og aktuelle samarbeidsog konsolideringspartnere. Om mulig gis en anbefaling av alternativer ut fra gitte kriterier. Utredningen vil konsentrere seg om å utrede mulige faglige og organisatoriske modeller, og ikke på selve gjennomføringen av tiltakene. Vi har i hovedsak konsentrert oss om det vi kaller kjerneinstitusjonene: Tromsø museum, Polarmuseet og Perspektivet museum. Randsoneinstitusjonene, Nordnorsk vitensenter, Polaria og Nordnorsk kunstmuseum, er i mindre grad involvert, mens kjerneinstitusjonene har bidratt med kunnskap, personal- og tidsressurser i forprosjektet. I mandatet er det framhevet at utredningen skal utdype hvordan Nordområdemuseet innhold kan ivaretas med utgangspunkt i de fire mesterfortellingene : - Polarhistorien - Folk til folk-kontakt i nordområdene - Samenes historie urfolkssenter - Natur-ressurser-miljø. Vi har reservasjoner mot å sementere slike mesterfortellinger. NM skal være en aktør som har til oppgave å ta opp fortellinger på en kritisk måte. Men det meningsbærende element i mesterfor- 8 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID
tellingene er behovet for tverrfaglighet og en helhetlig tilnærming til nordområdene. De kan heller betraktes som tematiske nettverk, som innebærer at institusjonene må inngå i mer forpliktende samarbeidskonstellasjoner, både internt og til verden for øvrig. I mandatet står det at Det skal skisseres ulike alternativer til lokalisering og en budsjettramme, og utredningen bør inneholde en anbefaling. Det vil være prematurt å skissere en budsjettramme på nåværende tidspunkt. I tolkningen av mandatet har prosjektledelsen valgt å bruke begrepet museum som betegnelse på den nye institusjonen, selv om både nordområdesenter og polarpark er navn som er brukt i omtaler og beskrivelser av forprosjektet. Begrepene senter og park gir opphav til en rekke uensartede forestillinger. Betegnelsen museum er heller ikke klart avgrenset og allmenngyldig. Mangfoldet av museumsinstitusjoner er preget av ulike verdier, politikk, perspektiv og kunnskaps- og publikumsstrategier som gjør en entydig definisjon vanskelig. Begrunnelsen for valget av begrepet museum er knyttet til institusjonens samfunnsoppdrag og samfunnsrolle. Museumslignende institusjoner som bruker betegnelsen senter eller park, som fornøyelsesparker, opplevelsessenter og dyreparker, tilhører den kommersielle attraksjonsnæringen og har en annen samfunnsmessig og finansiell innretning enn de tre museene som var utgangspunkt for forprosjektet. Noen skiller mellom senter og museum på bakgrunn av fraværet av samlinger til førstnevnte institusjonstype. Vitensenter og bresenter har som oftest ikke samlinger og samlingsforvaltning som kjernevirksomhet. De ligner museene i idegrunnlag, og har også i større grad blitt omfattet av den pågående museumsreformen. Nordnorsk Vitensenter er en aktør som befinner seg innenfor Nordområdemuseets omland og har en naturlig rolle innenfor et Nordområdemuseum. Museene som enkeltinstitusjoner er frie og uavhengige institusjoner som i større eller mindre grad har vært gjenstand for offentlig styring og strategiske satsinger. Museumssektoren som helhet er i endring, dels som et resultat av en politisk styrt og villet prosess, dels som en følge av endringer i museenes omgivelser. Vi vil i det følgende kort skissere bakgrunnen for initiativet i Tromsø og noen av de konvergerende samfunnskreftene og politiske føringer som er både plattform og pådriver for tanken om et Nordområdemuseum. Museumsreformen Det er flere politiske føringer som har ledet opp til initiativet om etablering av et Nordområdemuseum. En av disse prosessene er museumsreformen. Museumslandskapet i Norge omformes i takt med den pågående museumsreformen. Grunnprinsippene for museumsreformen ble skissert i abm-meldingen St.melding nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, og videreført i St.melding nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Reformen ble igangsatt 2002 og er planlagt fullført 2007/08. Hovedtiltaket i abm-meldingen var å legge opp til en faglig kvalitetsreform gjennom omfattende restrukturering av det norske museumslandskapet. Norsk museumsutvikling, nå Abm-utvikling, og fylkeskommunene skulle drøfte seg fram til en hensiktsmessig samorganisering av museene på regionalt nivå. Det var en forutsetning at kommunene og museene selv var med i prosessen. Diagnosen som ble stilt i abm-meldingen var som følgende: Eit viktig trekk ved det samla norske museumslandskapet er dei mange små, sjølvstendige einingane som er spreidde utover heile landet. Det er i stor grad eit sjølvgrodd museumslandskap der private og lokale initiativ har vore ein mykje viktigare etableringsfaktor enn planlegging og styring frå styresmaktene. Den viktigaste oppgåva for det offentlege har vore å løyva driftsmidlar og yta investeringstilskot. (6.2.1 Struktur ) NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 9
Abm-meldingen foreskrev institusjonell konsolidering på regionalt nivå med faglig kvalitetsheving som mål. Hensikten var å få til en institusjonell opprydding, slik at man i hvert fylke ble sittende igjen med et mindre antall konsoliderte museum eller museumsnettverk med bærekraftig faglig og økonomisk plattform til å kunne inngå i et samlet nasjonalt nettverk. Det er ikke en sentraliseringsreform med vekt på besparelser, men en kvalitetsreform som består av to elementer: konsolidering og nettverk. Nettverkene består av et formalisert og faglig samarbeid mellom konsoliderte enheter med felles arbeidsområder. I museumsreformen er det lagt stor vekt på den rollen museene kan spille som samfunnsinstitusjoner. Skal museene fungere som samfunnsinstitusjoner må de søke dialog med omverdenen. I tillegg til å generere og formidle kunnskap, skal de også ha evne til å overraske og utfordre brukeren både emosjonelt og intellektuelt. Abm-meldingen la opp til delt finansieringsansvar mellom stat og region som hovedprinsipp. Reformprosessene ble stimulert økonomisk ved tildeling av økte driftsmidler over statsbudsjettet. Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på at opptrappingen til museumssektoren som ble varslet i abm-meldingen skal være gjennomført i statsbudsjettet for 2009. Museumssektoren består i hovedsak av formelt uavhengige og selvstendige aktører, og all omorganisering må skje på formelt frivillig grunnlag. Tilskuddsregulering er det viktigste virkemidlet fra statlig hold. Reformen innebærer store endringer i en sektor som i liten grad har vært vant til omstrukturering. Det er avgjørende å etablere en felles plattform av mål og forventninger og avklare hvorfor en sammenslåing er ønskelig. Det er viktig å skape klarhet i hva det er som skal oppnås med konsolideringen, og hva det er som skal endres eller utvikles. (Abm-skrift # 15) Museumsreformen har naturlig nok skapt mye støy og usikkerhet når drøyt 800 museer er redusert til rundt 100. Man kan ikke utelukkende betrakte Nordområdemuseet som en konsolideringsprosess. Ideen om Nordområdemuseet inngår i flere samfunnsmessige prosesser. Universitetsmuseenes utfordringer Universitetsmuseene har vært gjenstand for inngående analyser og vurderinger i to sentrale dokument de siste to år; NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet. Universitetsmuseenes utfordringer og departementets oppfølging i st.meld. nr. 15 Tingenes tale. Med dette arbeidet er det gjort en grundig kartlegging og analyse av universitetsmuseenes situasjon, som er sentralt for vår utredning om Nordområdemuseet. NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet. Universitetsmuseenes utfordringer 15. september 2004 oppnevnte Utdannings- og forskningsdepartementet et offentlig utvalg for å utrede universitetsmuseenes rolle i den nasjonale museumspolitikken. Utvalget ga sin innstilling i NOU 2006:8. De fleste museene som direkte eller indirekte mottar statlige driftsmidler, er knyttet til Kulturdepartementet, med viktige unntak som Universitetsmuseene under Kunnskapsdepartementet og diverse etatsmuseum som hører inn under sine respektive faglige departement. Universitetsmuseene er hittil i liten grad blitt berørt av museumsreformen. Utvalget mener at universitetsmuseene bør trekkes sterkere inn i museumsreformen. Det er viktig for universitetsmuseenes legitimitet at de både oppfattes og oppfatter seg selv som viktige for samfunnet. En institusjon som er i dialog med det samfunnet den er en del av, er også en institusjon som utvikler seg. (3.5 Universistetsmuseenes utfordringer). 10 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID
Utvalget peker på at mens universitetene i de siste tiår er grunnleggende forandret med hensyn til hvilken rolle de spiller i samfunnet og har beveget seg fra eliteinstitusjoner til masseinstitusjoner, så har universitetsmuseene i mindre grad vært trukket inn i denne utviklingen. Kravene til samfunnsrelevans og synlighet, kvalitet i utdanning og forskning, til styring og målbare resultater, har endret seg betydelig for universitetene. Universitetsmuseene er organisert som egne enheter ved universitetene, direkte underlagt universitetsstyrene. Et viktig spørsmål som tas opp er universitetsmuseenes tilknytning til universitetene. Universitetsmuseene mottar en grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet som kanaliseres via tildelingen til universitetene som enheter. Riksrevisjonen har pekt på betydelige svakheter i styringen av universitetsmuseene, både i form av manglende styringssignaler fra Kunnskapsdepartementet, og i form av manglende føringer fra universitetsledelsen. En kritikk utvalget slutter seg til. (1.6 Organisering og økonomi). Fem av utvalgets medlemmer, Berg, Gilhus, Rogan, Ulltveit-Moe og Østby, mente at muligheten for å organisere universitetsmuseene som randsonevirksomhet bør vurderes. Den svake styringsdialogen i forhold til universitetsmuseene forklares med at de omfattende reformene i utdanningssektoren har krevd stor oppmerksomhet fra departementets og universitetsledelsens side. St.meld.nr.15 (2007-2008) Tingenes tale. Universitetsmuseene. I stortingsmeldingen peker Kunnskapsdepartementet på behovet for bedre og mer systematisk samhandling mellom universitetsmuseene og de øvrige museene. Konsolideringsprosessen mellom museene i Tromsø og Stavanger nevnes spesielt som interessante prosesser som blant annet ser på om det er muligheter for nyskapende organisering av museene i de to byene, der både universitetstilknytningen og tilknytningen til Kultur- og kirkedepartementet sikres. Så snart resultatene fra disse prosessene foreligger, vil Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet vurdere hvordan en framtidig organisering av de aktuelle museene kan fremme et solid og faglig sterkt museumsmiljø. ( 2.3 Konsolidering av museer). I departementets vurderinger og forslag trekkes det særlig fram behovet for nyrekruttering av fagfolk. Gjennomsnittsalderen for vitenskaplig ansatte ved TMU er 54,5 år og for professorer 63,4 år. Det betyr at museet om kort tid står overfor et generasjonsskifte. For å være i forkant av denne utviklingen må det utvikles en bemanningsprofil og rekrutteringsplaner. De etterlyser klare planer og faglige programmer for universitetsmuseenes forskning, mer forskningssamarbeid og sterkere forskningsledelse. Departementet mener det må utvikles samlingsplaner ved universitetsmuseene som må ses i sammenheng med prioriterte områder for forskning, forvaltning og formidling. Samlingene må sikres bedre, og det anbefales at Universitetet i Tromsø planlegger nytt magasinbygg for Tromsø museum. Departementet mener at universitetsmuseene må styrke sin formidlingskompetanse og ta i bruk nye formidlingsformer. Departementet deler utvalgets kritikk mot Tromsø og Bergen museum som nylig flyttet stillinger knyttet til formidling over til forskning. Formidling av kunnskap er en kjerneoppgave. Dette må gjenspeiles i universitetets planer, strategier og satsinger, samt i universitetsmuseenes ledelse. (4.5.1 Universitetenes og universitetsmuseenes ansvar). Med hensyn til styring og tilknytningsform anbefaler departementet at universitetsmuseene fortsatt skal være underlagt universitetene fordi en overgang fra forvaltningsorgan til privat rettssubjekt er en tung prosess som kan føre til at det tar enda lengre tid å løse universitetsmuseenes utfordringer. ( 7.4.1 - Tilknytningsform). Kunnskapsdepartementet deler utvalgets syn at det må etableres tettere og mer forpliktende samarbeid mellom departementer med museumsansvar. Kunnskapsdepartementet vil opprette særskilte insentiver for å styrke forsknings- og formidlingsvirksomheten ved universitetsmuseene. En FoU-satsing fra Forskningsrådet skal sikre arbeidsdeling NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 11
og fremme samarbeid ved universitetsmuseene, mellom museer, med fakultetene ved universitetene og med øvrige forskningsmiljø nasjonalt og internasjonalt. Departementet peker på vesentlige svakheter ved formidlings- og utstillingsvirksomheten. Videre er det behov for at formidlingsvirksomheten ved universitetsmuseene prioriteres høyere. [ ] Universitetsmuseene har ikke i tilstrekkelig grad prioritert utstillingsvirksomheten. (7.4.2 - Statlig styring og koordinering). Det foreligger ingen omforente vurderingskriterier for universitetsmuseenes formidling. Basisutstillingene og temporære utstillinger er to grunnleggende formidlingsformer for universitetsmuseene. I NOU 2006:8 mener utvalget at spesielt basisutstillingene må bedres og at dette vil medføre store kostnader. Flere av dem er ikke fornyet på 30 år. Departementet deler utvalgets syn på utstillingene og forventer et kontinuerlig vedlikeholdsregime og at universitetene setter av midler til gjennomføre vedlikeholdsplanene. Departementet foreslår også økonomiske virkemidler til å fremme formidlingen i form av tilskudd pr. omvisning av skoleklasser. Dette er et instrumentelt grep som kan føre til økt besøkstall, men vil etter vår oppfatning ikke være tilstrekkelig til å heve kvaliteten på formidlingen. Nordområdestrategien Oppmerksomheten og interessen for nordområdene slik den kommer til uttrykk i nordområdestrategien, er en vesentlig drivkraft og premissleverandør for ideen om et nasjonalt nordområdemuseum med internasjonalt nedslagsfelt. Utenriksdepartementet har vist interesse for prosjektet. Nordområdemuseet skal være stedet utlandet blir presentert for nordområdene. Nordområdenes utgangspunkt og omdreiningspunkt. I Nordområdemuseet forenes den tverrdepartementale, helhetlige tilnærmingen til tematikken, med det økende behovet for synliggjøring og formidling av nordområdstrategien i praksis. Men samtidig skal Nordområdemuseet være autonomt og ikke et passivt talerør for den politiske agendaen. I alle de eksisterende museene og formidlingsinstitusjonene som er omfattet av denne utredningen, er nordområdetemaet nedfelt i både virksomhetsbeskrivelse og praksis. Institusjonene gir et mangfold av innfallsvinkler til nordområdene. Polarområdene, Arktis og Nordområdene er begreper som brukes om hverandre tilpasset spesifikke formål og interesser. Nordområdene er ikke en eksakt størrelse eller et klart definert geografisk område. Nordområdebegrepet kan forstås i geografisk og politisk utstrekning. Geografisk omfatter det land- og havområdene, inkludert øyer og øygrupper, fra Sør-Helgeland i sør til Grønnlandshavet i vest og Petsjorahavet i øst. I politisk forstand defineres nordområdene som de administrative enhetene i Norge, Sverige, Finland og Russland som inngår i Barentssamarbeidet. Videre omfatter nordområdepolitikken det nordiske samarbeidet, forholdet til USA og Canada gjennom Arktisk råd og EU gjennom Den nordlige dimensjon. (Hønneland et al 2008:35). Innenfor nordområdetenkningen er også et begrep som Pomorsonen hyppig brukt, oftest som en betegnelse på det bilaterale økonomiske samarbeidsområdet fra Kirkenes til Murmansk. I vår forståelse av nordområdene legger vi til grunn hele det sirkumpolare området inkludert Grønland, Alaska, det nordlige Canada, Japan og Russland, medregnet våre egne nærområder som Svalbard og Barentsregionen. Nordområdebegrepet, også omtalt som High North på engelsk, kan ha forskjellig utstrekning og innhold i de ulike landene. Boka Den nye nordområdepolitikken av Geir Hønneland og Leif Christian Jensen (2008) gir en grei innføring i politikkutformingen på området på den ene siden og den offentlige debatten om nordområdene på den andre. Generelt kan vi si at den nye nordområdepolitikken skjøt fart etter 2003 og 12 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID
kulminerte med Jonas Gahr Støres såkalte Tromsø-tale ved Universitetet i Tromsø 10. november 2005. I valgkampen samme år hadde nordområdene seilt opp som den store utenrikspolitiske saken. Den politiske plattformen for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet (Soria Moria-erklæringen) slår fast at nordområdene skal være Norges viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken i årene som kommer. Et ekspertutvalg, ledet av rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, ble nedsatt for å gi innspill til utformingen av en helhetlig nordområdepolitikk. Regjeringens nordområdestrategi (2006) bygger videre på Stortingsmelding nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord. Hovedformålet med regjeringens nordområdestrategi er å få satsingen på alle de felter som berører utviklingen i nord, til å trekke i samme retning. Regjeringens politikk er en bred nasjonal satsing på bosetting, arbeid, verdiskaping, utdanning, kultur og kontakt over grensene i nord [ ] Den overordnede målsetting for regjeringens politikk er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Dette handler om å legge forholdene til rette slik at folk i nord kan bygge en tilværelse i levedyktige lokalsamfunn, med fremtidsrettede arbeidsplasser, gode helse- og utdanningstilbud og rike natur- og kulturopplevelser. Nordområdepolitikken handler også om å utnytte mulighetene til økt internasjonalt samarbeid om ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning gjennom tettere kontakt med vår russiske nabo og våre europeiske og nordamerikanske partnere. Kompetanse og kunnskap skal være navet i nordområdesatsingen. Innenrikspolitiske og utenrikspolitiske ambisjoner konvergerer i et ønske om å føre en helhetlig nordområdepolitikk. Dette nedfeller seg i strategien med en bred, helhetlig tilnærming til temaet med egne kapitler om kompetanseutvikling, urfolksspørsmål, folk-til-folk-samarbeid, miljø, marine ressurser, petroleum, sjøtransport og næringsutvikling (Hønneland et al 2008:36). Under Nordområdeportalen (http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/nordomradeportalen.html?id=450629) finner man regjeringens satsinger på ulike felt: Nordområdestrategien - Internasjonalt samarbeid Nordområdestrategien nevner særskilt samarbeid innen musikk, teater, dans, litteratur, film, museumsinstitusjoner og biblioteker. Utenriksdepartementet vil i nært samarbeid med Kulturdepartementet og andre nasjonale institusjoner så vel som regionale organisasjoner og lokale aktører iverksette tiltak på disse områdene. Innenfor dette arbeidet skal det også være plass til tiltak som stimulerer andres interesse for kulturlivet i regionen og viser resten av verden hvilke kulturstrømmer som preger regionen. Det er viktig å synliggjøre at et nytt økonomisk og kulturelt kraftsentrum i Europa er i sterk vekst både overfor regionens innbyggere og land med interesse for Nordområdene. En av veiene å gå er å gjøre Barentsregionen til møteplass for politikere, eksperter, forskere og medier for personlig å gjøre seg kjent med regionens utfordringer og muligheter. Nordområdestrategien - Distrikts- og regionalpolitikk Kommunal- og regionaldepartementet har reiseliv og kunnskapsmessig infrastruktur som viktige satsninger innen nordområdestrategien. Departementet ønsker seg innspill fra landsdelen om hvordan deres kunnskapsinstitusjoner i fellesskap kan styrke innsatsen på områder der de har særlig fortrinn. Statsråden etterlyser fyrtårnsprosjekter av nasjonal betydning, særlig innen reiseliv og arktisk teknologi. NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 13
Stort isfjell på Svalbard. Foto Eva Fuglei Nordområdebegrepet er blitt nærmest synonymt med petroleumsvirksomhet og utsiktene til enorm fortjeneste i Barentshavet. Forvaltningen av de rike fiske- og petroleumsressursene har foreløpig hegemoni på begrepet, og det blir dermed viktig for Nordområdemuseet å gi innhold til begrepet med et bredere anslag som inkluderte flere samfunnsområder. Nordområdemuseet bør være den naturlige møteplassen for forskerne, næringslivet, politikere og befolkningen for å gjøre seg kjent med regionens utfordringer og muligheter. Nordområdemuseet må synliggjøre det kulturelle kraftsentrum i nord med kulturstrømmene som preger regionen. Et Nordområdemuseum skal initiere og utvikle samarbeid med kultur-, forsknings- og museumsinstitusjoner i Nordområdene og ha betydning for reiselivet som landsdelens viktigste turistattraksjon. Nordområdestrategien i Tromsø kommune I Tromsø kommune har nordområdestrategien nedfelt seg i Kommuneplanen for Tromsø 2007-2018. Formannskapet vedtok 20. februar 2006 at den fremste hovedutfordringen som kommunen ønsker å vektlegge mot 2018 er å Videreutvikle kommunens rolle som nasjonalt senter for nordområdene, og som kompetansesenter med regionalt utviklingsansvar. Tromsø, som nasjonalt senter for nordområdene, må bidra aktivt til å gi rollen innhold og sammen med andre regionale aktører i nord styrke aktivitetsgrunnlaget. Blant de strategiske mål anføres å befeste Tromsøs posisjon som det ledende kunnskaps- og kompetansesenteret for nordområdene og et sted for store internasjonale aktiviteter og begivenheter. Videre skal det arbeides aktivt for å utvikle en del av sentrum til et nordområdesenter gjennom tilretteleggings- og arealpolitikk. I Kulturplanen for Tromsø kommune, handlingsprogram 2007-2010 er strategien konkretisert: Tromsø kommune vil arbeide for et nasjonalt nordområdemuseum som inkluderer den internasjonale polarhistorien basert på museene og kunnskaps- og forskningsmiljøene i Tromsø. OL 2018 i Tromsø Tromsø, som søkerby til de olympiske vinterleker 2018, vil være av betydning for etableringen av Nordområdemuseet uansett utfall. Det kulturbaserte opplevelsestilbudet er fragmentert og Tromsø mangler den store turistattraksjonen. For OL 2018 vil det være avgjørende at Tromsø har et opplevelsestilbud med internasjonal appell som kan skape sammenheng og forståelse for nordområdene og Tromsø, men som også kan stimulere reisetrafikken etter OL. 14 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID
DEL II: MODELL FOR NORDOMRÅDEMUSEET Visjon Nordområdemuseet skal på en engasjerende måte bevare og formidle vår nasjonale og internasjonale natur- og kulturarv i nordområdene. Nordområdemuseet skal utvikle kunnskap om, og opplevelser av denne arven, og gjennom dette gi perspektiver på samfunnsutviklingen. 7 retningslinjer Vi har identifisert 7 retningslinjer som modellen om Nordområdemuseet må bygge på. 1. Nordområdemuseet må ta utgangspunkt i de tre museene: Tromsø museum, Perspektivet museum og Polarmuseet. De er alle viktige premissleverandører for Nordområdemuseet i sin forskjellighet. 2. Det må etableres en ny organisasjon med enhetlig ledelse. Nordområdemuseet må ha forankring både ved UiT og i det nasjonale museumsnettverket. 3. Nordområdemuseet må utforske nye former for samvirke mellom forskning og formidling som gir institusjonen fleksibilitet. 4. Nordområdemuseet skal være nyskapende i valg av formidlingsformer og temaer, og ta i bruk ulike formidlingsstrategier. 5. Nordområdemuseet skal være en møteplass der lokale, nasjonale og internasjonale aktører kan søke kunnskap og innsikt i den nye virkeligheten i nord. Det skal både utforske sin egen rolle og være en arena for hvor ulike interesser kan søke sammen for å finne svar på felles utfordringer. 6. Nordområdemuseet skal, med ulike tematisk innfallsvinkler, bidra til å skape sammenhenger og forståelse for nordområdene. Dette kan bare løses gjennom en tverrfaglig og helhetlig behandling av temaene. 7. Nordområdemuseet skal være en brukerorientert publikumsinstitusjon. Premisser Det er lagt som et premiss i denne utredningen at man gjennom prosjektet Nordområdemuseet forsøker å vinne ut over de gitte rammene som ligger i de eksisterende institusjonene pr. i dag. Man vil skape noe nytt og faglig mer slagkraftig, og en mer engasjerende og attraktiv formidlingsinstitusjon. Den nye institusjonen tenkes derfor ikke som en utvidelse av et av de eksisterende museene, men som en nyskapning. Det nydannede Nordområdemuseet skal ha en betydelige mer omfattende virksomhet enn de samlede miljøene har i dag, både når det gjelder volum og produksjon, så vel som struktur og profil. Ambisjonene heves betydelig når det gjelder den faglige virksomheten. Det er et mål å framstå som en internasjonalt attraktiv arena og skape positiv oppmerksomhet for byen. En hovedtanke er at de tre eksisterende institusjonene skal inngå som deler i det nye museet med de funksjonene de har størst kapasitet på. Dette bygges så ut og forsterkes med nye kompetanser og ressurser for å virkeliggjøre den nye institusjonen. Dette vil innebære en nødvendig omstilling fra hver enkelt av partene. Det er samtidig viktig at de eksisterende ressursene og kapasitetene ikke svekkes i prosessen. Tvert imot må målet være at man i den nye konstellasjonen får realisert et større potensial i de faglige, materielle og institusjonelle tilgangene man rår over i dag. NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 15
Inn i det ukjente Det må etableres en bevissthet om at det vi i dag kaller Nordområdene uansett hvordan det defineres geografisk eller tematisk først og fremst er navnet på en nær framtid som er relativt uavklart og åpen. Det knytter seg en rekke ubesvarte spørsmål og krevende utfordringer både politisk, kulturelt og økonomisk til nordområdepolitikken. Det nye museets hovedfunksjon og viktigste begrunnelse må være å bidra til utforskningen og avklaringen av disse spørsmålene. Institusjonen må vise evne til å være nyskapende i sitt valg av formidlingsformer og de temaer som tas opp. Hovedfokus for den nye institusjonen må være kommunikasjon og formidling. I nordområdeprosessen i dag eksisterer det et mangfoldig og uoversiktlig felt av aktører innenfor ulike samfunnsfelter. FoU-virksomheten er stor og raskt økende i takt med den tekno-økonomiske utviklingen. I dette bildet er savnet av en samlende formidlingsarena akutt. Både de ulike aktørene selv, og den globale allmennheten, har behov for en instans og en arena hvor man kan søke kunnskap og innsikt i den nye virkeligheten i nord. En dialoginstitusjon I en slik uavklart historisk situasjon vil ikke grunnsituasjonen være eksperten som opplyser en uvitende allmennhet, for i disse spørsmålene er ingen eksperter enda. Museet må søke å etablere seg som arena for engasjerte mennesker som vil orientere seg i verden og utforske sin egen plass og rolle i en større sammenheng. Derfor må institusjonen i sin grunnstruktur og virkemåte være en arena hvor ulike aktører og interesser kan søke sammen for å finne svar på felles utfordringer. De sentrale kjennetegnene ved dialogen er at det er en samtale mellom likestilte. Det innebærer ikke at alle har samme kompetanse og den samme innflytelse, men at man går inn i en samtale med en åpen holdning, og hele tiden er innstilt på å endre oppfatning og vinne nye innsikter. Dette gjør dialogen til en svært krevende samtaleform. I byggingen av en ny institusjon må den dialogiske formen ha prioritet innad i organisasjonen, mellom ulike avdelinger og fagmiljøer. Dialogen må spesielt gjelde mellom partnerne som samarbeider om prosjekter. Her vil det både være interne og eksterne aktører. Dialogen må naturligvis også gjelde mellom museet og brukerne. I alle disse leddene må grunnholdningen være utforskende. Endelig må Nordområdemuseet forstå sin samfunnsrolle som dialoginstitusjon på en helt bokstavelig og konkret måte. Det må innrettes slik at den også fysisk kan fungere som storstue for møter og samtaler mellom mangfoldet av aktører i nordområdeprosessene. Ikke bare internasjonale faglige miljøer, men også de politiske aktørene må finne det naturlig å benytte Nordområdemuseet som møteplass. Formidlingsoppgaven må også omfatte nettverk og relasjoner. Museet må formidle kontakter mellom miljøer som hittil har hatt få berøringspunkter og endog har motstridende interesser. Museet må ha som en hovedfunksjon å skape og formidle kunnskap i direkte samhandling med de aktørene som driver utviklingen i nordområdene framover. På den måten må man ikke bare ha dialogen som kommunikasjonsform, men også skape dialoger ute i samfunnet. Men man må i bestemte situasjoner også være villig å akseptere begrensningene på dialogformen. Den er for eksempel lite egnet til å overbevise et publikum. Dialogen er egnet til å utforske nye og 16 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID
ukjente forhold, mens den retoriske formen er egnet i de tilfellene hvor man ønsker å innta en posisjon og argumentere for den ut fra en begrunnet kunnskapsplattform. Museet må ha legitimitet og styrke til å opptre som agent for bestemte verdier der det er nødvendig. Som enhver interessant formidlingsinstitusjon må den utfordre maktforhold og kunne presentere kontroversielle tema. Miljøspørsmålet er et slikt tema. En verdensscene For å lykkes med dette, må det nye Nordområdemuseet være så attraktiv at det trekker til seg aktører og publikum fra hele verden. Dette betyr igjen at kompetansen og ambisjonene må heves radikalt i forhold til dagens situasjon. På utstillings- og formidlingssiden må det bygges ut og tilføres betydelige ressurser. For å kunne levere et helhetlig og ambisiøst utstillingsprogram må Nordområdemuseet ha en programkomité som kan utforme strategiske og langsiktig planer for utstillingsvirksomheten. Museet skal være en offensiv, kontaktsøkende samarbeidspartner som etablerer faglige og tematiske nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Helhet og sammenheng De disiplinorienterte fagregimene har vist seg å ikke levere kunnskap som er holistisk nok til at helhetlige politiske beslutninger kan tas. Den største utfordringen både for forskningen og formidlingen ved Nordområdemuseet er derfor å bidra til forståelse av helhet og sammenhenger. Et nærliggende tema hvor denne funksjonen vil være viktig er i skjæringspunktet mellom teknologi, politikk og miljø. Her har særlig Tromsø museum gode forutsetninger på grunn av kombinasjonen av naturhistoriske og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer. Nordområdemuseet må dokumentere den utviklingen som skjer samtidig som museet selv gjennom utvalg og vinklinger må tillate seg å utfordre til refleksjon. Det forutsetter et tverrfaglig samarbeid som er mer radikalt og forpliktende enn hva som har foregått hittil. En må søke å motvirke tendensene til disiplinær innkapsling. Samtidsorientering Nordområdemuseet skal dokumentere, formidle og delta i en historisk prosess som utfolder seg i vår egen samtid. Den er dermed åpen og uavsluttet. Ingen vet i dag hvordan situasjonen i Nordområdene vil være om fem, ti eller femten år. Den overskuelige fremtiden har en meget kort horisont i disse områdene. Dette grunnleggende faktum tilsier at institusjonen må være samtidsorientert. Forskning Den forskningen som drives må ha et organisk forhold til museets kjernevirksomheter som er innsamling og utstilling. For å dekke dette doble behovet bør forskningsdelen organiseres i to grupper med ulike stillingsbeskrivelser, én gruppe med ansvar for samlingene og den gjenstandsbaserte forskningen, mens en annen gruppe gis ansvar for det museologiske, samtidsstudier av materiell kultur og formidling/kommunikasjon. Den første typen kalles her konservator, den andre kurator. Begge inngår i samme avdeling, men gis ulikt ansvar og baseres på ulike kompetanser ved ansettelse. For å kunne skape en internasjonalt attraktiv institusjon må det skje en radikal nivåhevning på dette området. NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 17
Prosjektorganisert For å få til den ønskede aktualitet må NM som hovedregel arbeide i en prosjektform. Dette åpner for en betydelig mer utadrettet virksomhet både når det gjelder formidling og forskning. Det må inngå i de vitenskapelige stillingsbeskrivelsene at man til enhver tid arbeider med å skaffe eksterne midler gjennom prosjektsamarbeid på nasjonalt, europeisk og internasjonalt nivå. Mangfold De miljøene som i dag til sammen utgjør og bemanner museene i Tromsø, representerer et mangfold av bevarings- og formidlingsstrategier. Den nye institusjonen må forsøke å nyttiggjøre seg dette mangfoldet samtidig som nye metoder eksperimenteres fram og utvikles. Dette vil være et kjernepunkt i institusjonens evne til å spille rollen som aktuell og nyskapende formidlingsinstitusjon. Enhetlig ledelse For å få til en tydelig institusjon må den nye enheten ha felles drift og infrastruktur, og enhetlig ledelse. De mest vellykkede konsolideringene har skjedd der man har opprettet en felles drifts- og ledelsesstruktur, men hvor avdelingene har opprettholdt et faglig handlingsrom. Dette bør bygges videre på grunnlag av de kompetansene de enkelte institusjonene representerer i dag. Det må tilstrebes en komplementaritet i forholdet mellom enhetene. Enhetlig ledelse er også viktig for å få til den nødvendige samordning av det idémessige i organisasjonen. For å få til gode prosesser i prosjektarbeidet må alle deltakerne være inneforstått med institusjonens mål og visjoner. Det gjelder både produkter og arbeidsform. En slik samordning vil også danne forutsetningen for selvstendighet og fleksibilitet på både individ- og avdelingsnivå. Det betyr at alle nivåer i organisasjonen må delta i prosjektene, ledelsen inkludert. Nordområdemuseet må finne sin forankring både ved Universitetet i Tromsø og i de nasjonale faglige nettverkene. På bakgrunn av sin størrelse, vil NM kunne spille en aktiv pådriverrolle i disse nettverkene. Brukerorientert De temavalg og vinklinger som foretas må framkomme gjennom et aktivt engasjement med omgivelsene. Det er uheldig hvis initiativene til de ulike prosjektene kommer i form av en ensidig prioritering fra de interne miljøene. Brukere må i denne sammenheng defineres vidt og omfatte flere ulike segmenter. Det lokale publikum, det internasjonale forskersamfunnet, de politiske og de økonomiske aktørene, samt tilreisende turister, vil alle sammen være viktige referanser for virksomheten. Samtidig må institusjonen ikke tape sin selvstendighet ved å redusere seg selv til en arena for andre aktørers interesser. For å opparbeide en posisjon som et internasjonalt attraktivt museum, må det ha et faglig omdømme og en integritet som er hevet over tvil. Uten en slik posisjon vil dens status som dialogarena ikke kunne vedlikeholdes. 18 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID
En sentrumsfunksjon Som en integrert del av dialoginstitusjonen må museet plasseres og utformes fysisk slik at det kan inngå som en organisk del av det urbane sosiale liv. Man må søke å utydeliggjøre skillet mellom det urbane rom og institusjonens fellesrom. De prosessene og praksisene som finner sted på torv og fortauer, må kunne fortsette i og omkring museumsbygget. Et godt forbilde her kan være den nye operabygningen i Bjørvika i Oslo. En brukerorientert publikumsinstitusjon må befinne seg i sentrum der folk ferdes og møtes. I form av signalbygg, må også NM spille rollen som et sterkt byformende element. Museet skal ikke bare dra nytte av plasseringen i byen, men kanskje aller viktigst gi impulser tilbake. Dette vil ikke være mulig i tilnærmet samme grad med en beliggenhet perifert på Tromsøya. Det er en symbolsk handling å plassere bygget sentralt i byen. Det vitner om ønsket eksponeringsgrad og hvilken betydning man tillegger institusjonen. Signalbygg skal som navnet tilsier sende et signal. Nordområdene er uløselig knyttet til havet og isen som smelter. Lokalitet og bygg er elementer som må inngå i en større enhet for å forsterke et budskap. Tilknytningen til hav vil underbygge institusjonens faglige profil. Universitetet i Tromsø er viktig for Tromsø bys identitet. Tromsø er en studentby og et vitalt kunnskapssenter. Med Nordområdemuseet kan tanken om et Nasjonalt senter for nordområdene gis et helt konkret, visuelt uttrykk i byen. NM skal være universitetsbyens ansikt i sentrum. NM kan være fyrtårnet som forener byens og universitetets identitet og knytter dem begge nærmere sammen. NM gjør det mulig for universitetet å være til stede i det sentrum representerer. Det vil forsterke universitetets demokratiske samfunnsrolle. Bygging av et Nordområdemuseum i sentrum vil gi universitetet en kontaktflate mot allmennheten og nærings- og samfunnsinteresser som lokalisering i Breivika ikke tillatter. Tross forskningen for forskningens skyld og den allmenndannende funksjon; universitetenes ultimate begrunnelse må søkes i at de ses som nyttige for forhold utenfor universitetene selv. Foto: Bård Løken NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID - 19
DEL I INNLEDNING Foto: Tromsø kommune 20 - NORDOMRÅDEMUSEET: FUSJON, FRIKSJON, FRAMTID