PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR VÅGAN Formålet med planarbeidet Hovedformålet med planarbeidet var å tilrettelegge for utbygging av havn ved Vågabukta, sikre utbyggingsmuligheter på eiendommen Vågan samt bedre tilpasning av arealbruken i området. Bakgrunnen for dette er en vurdering av hvordan aktiviteter i Valsnes- Våganområdet kan utvikles i forhold til hverandre og hvordan denne virksomheten skal kunne utnytte områdets nærhet til og fortrinn ved sjøområdene. Samtidig ønsker en å tilpasse den framtidige arealforvaltningen i forhold til nyere registrerte naturkvaliteter. Begrunnelse I forbindelse med utviklingen av Valsneset som sentralt nærings- og aktivitetsområde, er det på sørsida av Valsneset etablert dypvannskai. Her kan alle aktuelle størrelser av båter anløpe. Kaia er imidlertid dårlig beskyttet mot vær og bølger noe som begrenser mulighetene for mindre båter for anløp og særlig for å kunne bli liggende ved kai. Det er også svært vanskelig å kunne etablere tilfredsstillende skjerming av kaien på grunn av store dybder ved kaien. På nordsiden av Valsneset er det i reguleringsplanen ikke avsatt område for kai eller havn. Gjennom en vurdering av havnemuligheter knyttet til innseglingsforhold, mulige dybder i havn, skjerming mot vær og bølger samt adkomst og havneforhold på land, har en kommet til at det vil være mulig å etablere en tilstrekkelig og egnet havn i Vågabukta. Denne havna vil gi gode muligheter for etablering av både liggehavn og havn for lasting og lossing av mindre gods/utstyr. Havna vil også gi muligheter for trafikk til og fra havbruksanlegg for aktørene som vil være tilknyttet utviklingen av havbruksteknologi, noe som reduserer avstanden fra landbase til disse anleggene betraktelig (mer enn halverer avstanden til anleggene ved Tristeinen) i forhold til å benytte kaia på sørsida av Valsneset. I tillegg unngår en havbruksrelatert trafikk forbi etablert havbruksanlegg ytterst i Valsfjorden og reduserer derfor smitterisikoen betraktelig. Også landbase for betjening av havenergi og vindkraft i sjøen eller holmer i området kan etableres ved havna på Vågan. Dette sammen med de etableringer som allerede er gjort på tunet på Vågan, har gjort at en ønsker å planlegge for etablering av mer forskningsbasert virksomhet ved Vågan i motsetning til områdene sør og vest på Valsneset som fortrinnsvis skal gi plass for tyngre og mer miljøpåvirkende virksomhet. Derved vil en unngå uønsket påvirkning fra denne "tyngre" næringsvirksomheten på de mer følsomme forskningsbaserte virksomhetene ved Vågan. Store deler av landbruksarealene på Vågan endres fra friområdet til landbruksformål.
Nord for Vågabukta ligger et viktig botanisk område innen biologisk mangfold. I planområdets sørvestre del ligger et gruntvanns- og våtmarksområde knyttet til avløp fra Våganområdet. Disse to områdene sett sammen med det generelt prioriterte beitelandskapet på denne kyststerkningen, gjør at en gjennom planen forsøker å ivareta landskaps- og naturkvalitetene i området gjennom hensiktsmessige reguleringsformål og bestemmelser. Hovedinnhold i planen De viktigste arealdisponeringene som legges inn i planen er følgende: Et nærmere avgrenset areal ved og i Vågabukta reguleres til havneformål på land og i sjø. Dette innebærer en endring fra friområde i sjø, friområde på land og industriformål. Område for vindturbin justeres noe i samsvar med faktisk lokalisering. Næringsområdet utvides noe ved Hestberga (i øst mot hovedveien) på bekostning av friområde. Næringsområdet ved tunet på Vågan utvides mot nord. Friområdene i nord erstattes i stor grad av naturområder. Friområde øst for tunet på Vågan endres til landbruksformål. Friområde ved sjøen i sørvest endres delvis til naturområde. Reguleringsbestemmelsene oppdateres og omfatter også byggegrenser, hensynssoner og regler om universell utforming. Planområdet Planområdet består av fastlandsdelen av eiendommen Vågan, gnr. 3, bnr. 17 som eies av Bjugn kommune og eiendommen gnr. 3, bnr. 132 som eies av Jan Richard Nergård. Eiendommen Vågan er på omlag 260 dekar hvorav omlag 110 dekar er fulldyrka mark og omlag 10 dekar overflatedyrka beite. Det øvrige arealer er grunnlendt mark eller fjellgrunn. Deler av tunet på gården står. Eiendommen gnr. 3, bnr. 132 er på omlag 16 dekar og består av grunnlendt mark og beite. Hele området innefor planområdet har gjennom tidene kun vært benyttet til landbruksformål. Langs stranden har det kun vært båtstøer for robåter. Det foreligger derfor verken spor etter eller sannsynlighet for at det foreligger miljømessige forurensninger eller forurensningsfare i området fra tidligere. Planstatus Planområdet for Vågan inngår i dag innenfor reguleringsplanen for Valsneset godkjent 19.06.2003. Mesteparten av landarealene innefor planområdet for Vågan er i gjeldende reguleringsplan avsatt
til landbruksformål, friområder og industriformål. Et mindre areal er avsatt til vindkraftformål. Sjøarealene innenfor planområdet er avsatt til friluftsområde og friområde i sjø. Aktiviteter i området Eiendommen gnr. 3, bnr. 132 ble etablert for å gi plass for landbasert oppdrettsvirksomhet for fisk, men ingen utbygging eller aktivitet er så langt etablert. Hele eiendommen er regulert til industrivirksomhet. Tunet på Vågan ligger så nært vindturbiner at de ikke er godkjent for boligformål p.g.a. støykrav. Husene på tunet på eiendommen Vågan er leid ut. Våningshuset er leid ut til en kombinasjon av overnatting og kontorvirksomhet til firma som driver forskning og utvikling innen vindkraftteknologi. Annekset og stabbur er leid ut til kontor og basevirksomhet for firma som driver forskning og utvikling innen havbruksteknologi. Den fulldyrka jorda leies ut til gårdbruker som driver med kornproduksjon. Grensende inn til eiendommen Vågan, på eiendomsparseller som tidligere er fradelt Vågan, har Forsvaret standplass knyttet til øvingsskytefelt. I forbindelse med dette øvingsfeltet er det etablert radarsone og evakueringssone. Disse legger begrensninger på byggehøyde, etableringer og bruk av enkelte deler av arealene innefor planområdet. Forøvrig grenser Vågan i øst og sør til landbruksarealer og i sør og vest til utbyggingsarealer for næringsvirksomhet. Virkninger av endret plan Slik hovedtrekkene i planen er, vil virkningene utenfor planområdet bli lite endret i forhold til gjeldende reguleringsplan for Valsneset. Dette skyldes at planområdet avgrenses i stor grad av sjøen, offentlig forvaltet areal (Forsvaret) og hovedveien og at det øst i området er avsatt arealer til landbruksformål. Utbyggingen og arealdisponeringen innefor planområdet for Valsneset vil ikke bli vesentlig endret da planen for Vågan vil medføre en begrenset endring i aktivitetsomfang. Endringen i strandsonen er i hovedsak knyttet til etableringen av havna i Vågabukta. Dette vil føre til større aktiviteter her som igjen sannsynligvis på sikt vil redusere belastningen fra liknende aktiviteter andre steder i området eller trafikk på sjøen langs land. Byggingen av havna vil kreve to mindre moloer som ytterst fundamenteres på to skjær. Masser til moloer forutsettes i hovedsak tatt fra havneområdet på land i forbindelse med utforming av disse arealene eller ved masser fra steinbruddet på Valsneset. De indre delene i havna må mudres for å gi tilstrekkelig dybde for manøvrering og adgang til kai. Mudringsmektighet i forhold til eksisterende fjærenivå vil være fra 0-3 meter. Mudringsmassene forutsettes plassert på land delvis ved oppfylling av havneområde på land sørvest for sjødelen av havna og i noen markante søkk i området for friområde og vindkraftanlegg umiddelbart sør for havna. Det er ikke påvist marinarkeologiske interesser i området. Utbyggingsmessig vil to endringer være mest framtredende: Det ene er etablering av havn i Vågabukta som vil medføre noe mer trafikk mot Vågan og sjøverts trafikk ut i hovedfarleden fra Vågabukta. På den annen side vil dette redusere trafikken inn Valsfjorden. Rent trafikkmessig har dette ingen praktisk betydning da trafikkmengden uansett vil være liten på begge sider av Valsneset. I forhold til smitterisiko ovenfor
havbruksanlegget som ligger ved Bukkholman på sørsiden ytterst i Valsfjorden, vil en endring av sjøverts trafikkmønsteret kunne ha stor positiv betydning. Det andre gjelder friområdene øst for tunet som nå er endret til landbruksarealer. Friområdene innefor planområdet i nordvest og ved sjøen blir noe redusert. Mesteparten av denne reduksjonen skjer ved at det i stedet etableres naturområder. Dette vil ha begrenset betydning for allmennheten, men vil kunne ha en bevisstgjørende funksjon for å ivareta landskap og naturkvaliteter. Tilgjengeligheten til og i friområdene vil bli bedre. Disse områdene er i svært liten grad benyttet til dette i dag da de er vanskelig tilgjengelig enten på grunn av at de oppfattes som en del av landbruksarealene eller at en enten må gå over dyrka jord eller gjennom gårdstunet på Vågan for å komme til områdene. For det andre er områdene ikke spesielt tilrettelagt eller ikke oppfattes som spesielt attraktive. For det tredje oppleves og utnyttes de øvrige arealene vestover Valsneset i dag som et attraktivt og tilrettelagt friområde på grunn av utbyggingen av vindturbiner. Særlig har utbygging av veier og tilrettelegging av sitteplasser o.l. og det at folk vet at det er offentlige instanser som eier grunnen, gjort at Valsneset er i ferd med å utvikle seg til ett av kommunens mest benyttede friområder selv om formålene reguleringsmessig ikke er friområder. Friområdene ved Vågan vil etter planen bli en bedre integrert del av de øvrige friområdene i området. Som et ledd i dette tar en sikte på å foreta spesielle tilrettelegginger i havna som muliggjør aktiviteter i og ved sjøen både for de som jobber eller bor i området og for grupper med spesielle behov for eks. bevegelseshemmede blant annet gjennom krav til universell utforming. Gruntvannsområdene ved Vågafjæra og våtmarksområdene knyttet til denne, er allerede i dag godt tatt vare på. Her kan det være aktuelt å gjennomføre tiltak som ytterligere bedrer disse områdenes kvaliteter som verdifull biotop og grunnlag for opplevelse. Analyse av risiko og sårbarhet Naturgitte risikomomenter I planområdet er det i hovedsak innvirkningen fra vind, bølger og havnivåendring samt grunnforhold som har betydning. Vindforholdene er vel kjente og kartlagte og danner for så vidt mye av grunnlaget for aktiviteter på Valsneset. Vindforholdene er imidlertid svært forutsigbare på grunn av landskapet og med svært liten turbulens. Etableringer i området kan derfor med forutsigbarhet gjennomføres. Bølger vil ha betydning for aktiviteter særlig på sjøen. Innseglingen til Vågabukta er rein og det er svært gode muligheter for skjerming av havna med stabile moloer og god bølgedemping. Innseglingen mot havna er noe utsatt på grunn av beliggenheten mot storhavet. Havstigning kan tas hensyn til da alt skal bygges opp fra grunnen av. Grunnforholdene på land i området er relativt stabile med berg i dagen, grunnlendt mark eller jordsmonn av grus og sand. I sjøen er det påvist bløt leire under et 1-2 meter grus-/sandlag. På grunn av til dels steile fjellformasjoner, kan dette gi ustabile grunnforhold ved spesielle belastninger eller endringer på grunn av mudringer eller fyllinger i eller ved sjøen. I området for havn i Vågabukta er det foretatt grunnundersøkelser som viser at en kan mudre ned til fjell og at moloer og kaier kan fundamenteres på fjell. For eventuell plassering av mudringsmasser på land fra havnebyggingen, vil det enkelte steder måttet gjennomføres nærmere grunnundersøkelser.
Risiko på grunn av etableringer og aktiviteter To hovedelementer knyttet til etableringer medfører en særlig risiko. Det ene er Forsvarets aktiviteter på Vågan øvingsfelt og det andre er vindturbinene som er etablert i eller ved planområdet. Forsvarets aktiviteter medfører særlig risiko for uhell ved øvelsesskyting. Dette hensyntas ved to sikringsgrep. Det ene er den sikringssonen (sektor) som er etablert fra Vågan standplass og dekker det området Forsvaret foretar aktiv skyting innefor. Denne sonen/sektoren ligger utenfor grensene for reguleringsplanen for Vågan. Innseglingen til Vågabukta fra nordøst vil imidlertid komme innefor denne sonen, noe som forøvrig også gjelder hovedfarleden forbi Valsneset. I praksis vil dette bety at det under Forsvarets skyteøvelser i området kan være restriksjoner på trafikken til Vågabukta, noe som kan medføre noen ulemper, men ingen risiko. Det andre grepet fra Forsvarets side er etableringen av en evakueringssone rundt øvingsstandplass med en radius på 500 meter. Denne berører deler av planområdet. Innefor denne sonen er det ikke tillatt med bygninger med rom for varig opphold for mennesker og det må ikke etableres anlegg som kan være til hinder for evakuering fra skytefeltet. Det er svært vanskelig å forestille seg at etableringer i aktuelle utbyggingsområder på Vågan skal være mulig å etablere bygninger og anlegg som skulle kunne være til hinder for evakuering fra øvingsfeltet. Evakueringssonen vil imidlertid få konsekvenser for hvor en legger bygninger med rom for varig opphold. Hensyn og risiko ved vindturbiner Utenfor selve området for vindturbiner, er det risiko for nedfall/utkast av deler, partikler og is som er ansett som største risiko. Maksimal avstand slik utkast kan forekomme i forhold til vindturbinens senter er beregnet i følge studier. For de aktuelle vindturbinene på stedet vil dette si ca. 200 meter. Innenfor en avstand av 50 meter fra turbinen er det beregnet at sjansen for at en kan få nedfall i løpet av et år på en flate på 1 m 2 er 1%. Risikoen faller til null 200 meter fra turbinene. En velger derfor å etablere en hensynssone med radius på 1 x rotordiamereren meter (120 meter) fra senter av vindturbinen. Innefor denne avstanden fra vindturbinen vil det være forbud mot etablering avbygninger og anlegg med rom for varig opphold. Miljøforhold Reguleringsplanen vil ikke gi grunnlag for nye aktiviteter som skaper spesielle utfordringer i form av utslipp av støy, rystelser, støv eller luftforurensing. Dette fordi det i dette området forutsettes etableringer som selv er følsomme for slike miljøfaktorer. For å begrense mulighetene for uønskede miljøproblemer i havna, vil det ikke bli tillatt med aktiviteter som kan skape slike utfordringer som for eks. større reparasjon eller behandling av fartøy og innretninger. For løpende vedlikehold av fartøy forutsettes det etablert spesielle innretninger som skal forhindre forurensning. Det vil være et reelt behov for bunkringsmuligheter for den flåten som vil ha sin base i havna. Regler for maksimalt lagringsvolum av drivstoff og smøremidler inngår derfor inngå i planbestemmelsene og også krav til sikringstiltak knyttet til slike anlegg. Viktige biologiske områder er registrert nord og øst for Vågabukta. Det er vegetasjonen som her er det viktige elementet. Havneområdet og næringsformål vil grense inn til dette området, men ikke ha noen innvirkning på dette. Mudring av masser og deponering av disse på land medfører ingen forurensning eller miljørisiko da det ikke er forurensede masser som blir berørt.
Forurensning til vann vil i første rekke gjelde utslipp av sanitærvann fra bebyggelsen. Denne er i dag ført til sjøen etter å ha passert slamavskillere. I framtida vil det forutsettes at slamavskillere dimensjoneres etter vedtatte dimensjoneringsnormer og at utslippet går til sjøen til ut på ca. 10 meters dyp. Utslippsforholdene i sjøen på nordsiden av Valsneset er svært gode. Forurensning fra kjemikalier, farlig avfall og liknende kan tenkes, men forutsettes undergitt normerte håndteringsmåter og sikringstiltak. Se spesielt om havna ovenfor. Bjugn 07.07.2011