Smartere vegtrafikk med ITS Lunchmøte Region midt 24.11.11 Trondheim Terje Reitaas terje.reitaas@vegvesen.no
Disposisjon ITS i dag ITS på veg mot 2020 (etatsprogram) Veien videre
ITS Intelligente transportsystem (og tjenester)
Sciense fiction Lenge har ITS vært morgendagens teknologi. wallpaperstop.com
Betalingssystemer
Tunnelstyringssystem
ATK Automatisk trafikkontroll
Trafikkstyring
Vær-/klimastasjoner
Reisetidsinformasjon og kø-varsling Informasjonssystemer
Førerstøttesystem
Kjøretøyteknologi
ITS mot 2020
Motivasjon for etatsprogrammet ITS har stort potensial gjennom: - Mange og fleksible anvendelsesområder - Gjerne lave investeringskostnader i forhold til forventet nytte - Åpner muligheter der vi kanskje stanger hodet i veggen i forhold til å komme videre med bruk av tradisjonelle tiltak
Lave investeringskostnader i forhold til forventet nytte Eksempel på samfunnsøkonomiske analyser (Welde): Automatisering av bomringen i Oslo: Nåverdi kostnader: 126 mill kr Nåverdi nytte: 723 mill kr Netto nåverdi: 597 mill kr Elektronisk billettering for kollektivtransport i Trøndelag t:kort: Nåverdi kostnader: 52 mill kr Nåverdi nytte: 98 mill kr Netto nåverdi: 46 mill kr
Overordnet blikk på etatsprogrammet Forankring Fakta/innhold Organisering og gjennomføring av aktiviteter
Forankring av etatsprogram mot andre aktiviteter ITS strategi for Statens vegvesen 2006 Strategi Forprosjekt http://www.vegvesen.no/fag/trafikk/its Handlingsplan for ITS 2009-2013 Jun 2007 Handlings -plan Etatsprogram
Mål for etatsprogrammet Gjennomføre FoU i tråd med ITSstrategi og ITS handlingsplan. Demonstrasjonsaktiviteter skal stå sentralt. Bidra til å heve kompetansen i etaten innen ITS. Legge til rette for samarbeid med og fellesaktiviteter med andre. Gjøre mulighetene som ligger i ITS mer kjent, både i Statens vegvesen og eksternt.
Fakta ITS på veg mot 2020 Arbeidspakker: Demonstratorer på vegnettet Atferdsstudier Evaluering og kunnskap innen ITS Administrasjon Fordeling kostnader, %
Aktiviteter - demonstratorer Kvalitetssikring av farstgrensedata i NVDB i forbindelse med bruk av ISA Uttesting av utstyr for informativ ISA Utprøving av ISA med aktiv gasspedal (støttende ISA) Utarbeiding av kravspesifikasjon og anskaffelse av ISA i SVV s kjøretøy Utprøving av optisk kant- og midtlinjevarsler Demonstrasjon av førerløse kjøretøy (Citymobil) Forsøk med styring av næringstransporter ved hjelp av ny teknologi («flykontroll» på veg, Gofer og Smartfreight) Utvikling/uttesting av elektronisk kantog midtlinje varsler Utprøving av nye løsninger for drift og vedlikehold av veger med utgangspunkt i teknologi for elektronisk kant- og midtlinje Utvikling av pilot for sanntids reisetidsinformasjon v/bruk av Autopass Utvikling /utprøving av automatisk køvarslingssystem Utprøving av hendelsesvarsling med bruk av friteksttavler Bruk av Autopass til informasjon om ferjeavvikling/ferjeavganger Automatiske kontroller av kjøretøy (tungbil) Bidratt ved tilrettelegging av laboratorium for uttesting av trafikkdatautstyr Bidratt ved tilrettelegging av laboratorium for trådløs kommunikasjon og kooperative systemer
Aktiviteter evaluering og kunnskap Sett på utfordringer knyttet til utvikling av NKA-verktøy for ITS Evaluering av ITS-løsninger Kunnskapsinnhenting ITS Bidratt ved: Utarbeiding av ITS-veileder Utarbeiding av ITS-strategi Utarbeiding av ITShandlingsplan Etablering av ITS-nettverk Deltatt med foredrag og utstillinger på kurs og konferanser nasjonalt og internasjonalt
Aktiviteter - atferd Atferdsstudier omkring bruk av ISA Atferdsstudier omkring bruk av elektronisk kant- og midtlinjevarsler Tilrettelegging av laboratoium i SVV for atferdsstudier (simulator og simulatorvegnett)
Organisering Demonstratorer Styringsgruppe Prosjektgruppe Eval og kunnskap Atferd Representanter fra: ITS Norge Region midt/distrikt ST Trafikkforvaltning Trafikksikkerhet ITS Representanter fra: Trafikkforvaltning Trafikksikkerhet ITS Aktivitet 1 Aktivitet 2 Aktivitet 1 Aktivitet 1 Aktivitet 2 Aktivitet 2 Organisering av de enkelte aktivitetene varierer fra aktivitet til aktivitet. Avhenger blant annet av finansiering av de enkelte aktivitetene Aktivitet n Aktivitet n Aktivitet n
Bærebjelker å bygge videre på Testmiljø egnet for videreføring av aktiviteter: Kooperative system Automatiske kjøretøykontroller Trafikkdata/registreringsutstyr Simulator- og «atferdsmiljø» som står til disposisjon for etaten ITS-veileder og medarbeidere med kunnskap og kompetanse
Erfaringer som kan være av nytte Noen utvalgte tema: Forankring Anskaffelser Økonomi Organisering Samarbeid Evalueringer Helhetlige løsninger Testarenaer Utviklingstakt ITS
Forankring Forankring i forhold til strategier og handlingsplaner er en klar styrke ved oppstart og gjennomføring av større prosjekt/etatsprogram. Aktiviteter som «matcher» en strategi og handlingsplan øker sannsynlighet for full «utrulling» etter utprøving i etatsprogram. Forankring i forhold til Distrikt og Regioner er viktig for å sikre lokalt eierskap.
Anskaffelser Det finnes flere veier å gå og det krever erfaring for å se mulighetene. Utarbeiding av strategi for anskaffelser ved oppstart av kan være ryddig og effektivt. Kartlegg rammeavtaler, relevante FoU program og andre muligheter (NordFoU, OFU kontrakter etc). Vurder hensiktsmessig angrepsmåte ved anbud. Aktuelt med et detaljert konkurransegrunnlag eller skal detaljering være første etappe i selve oppdraget? Dette vil selvsagt avhenge av oppdragets karakter. Ved anskaffelser av teknologisk avanserte løsninger er kravspesifikasjoner viktig. Bør dette samordnes på tvers av Regioner for å bygge opp god kompetanse, og for å sikre harmoniserte og standardiserte løsninger?
Økonomi Erfaringsmessig påløper det en god del merkostnader ut over selve den fysiske enheten (friteksttavla, registreringsapparatet, sensoren etc): Eksempel på merkostnader: Tilknytning strøm Fibernettverk Fundament, portaler, festeanordninger Programvare Monteringskostnader Trafikkstyring/dirigering ved montering Det bør bygges opp erfaringsdatabaser som omhandler dette. Kan dette være noe å gripe fatt i for konsulentbransjen?
Organisering Det er gjerne mange involverte i forbindelse med aktiviteter/installasjoner ute på vegnettet. Dette kan være krevende å få til å «gå opp» ut fra at: organisering av arbeidsoppgaver internt i SVV varierer fra Region til Region en er prisgitt flere eksterne aktører som det kan være utfordrende å koordinere Vi har lært at «ting tar tid» Lar det seg gjøre f.eks: å få på plass et koordineringsledd som gjør dette mer smidig? Skal en evt stimulere konsulentmiljø til å utvikle denne typen kompetanse?
Samarbeid Samarbeid med andre gjennom involvering i felles prosjekt har vi positive erfaringer med. Det gir oss: Kompetanseheving gjennom involvering på en annen måte enn som «vanlig» oppdragsgiver. «Vinn vinn» situasjon rent finansielt, flere som deler på kostnadene samtidig som at nytten tilflyter alle. Gode muligheter for finansiell støtte gjennom Forskningsråd, EU, Innovasjon Norge, NordFoU etc.
Evalueringer Gjennom igangsatte evalueringer i etatsprogrammet og involvering i annen evaluering av ITS tiltak ser vi at det fortsatt er utfordringer å løse. Av tema som er aktuelle å se nærmere på er blant annet: Verdsetting av informasjon Fremgangsmåte for å definere influensområde Innsamling og tilrettelegging av grunnlagsdata Forståelse av hvilke virkninger som inntreffer Utvidelse av vårt nytte-/kostnadsverktøy slik at det også håndterer ITS-tiltak Statens vegvesen bør legge til rette for at norske forsknings- og konsulentmiljø får utviklet seg på dette området!
Helhetlige løsninger ITS er et verktøy med mange muligheter. Skal vi få utnyttet mulighetene er det viktig at vi etablerer helhetlige løsninger, dvs setter de enkelte systemene sammen på en god måte. Helhetlige løsninger setter krav til organisering. Skal f.eks Vegtrafikksentralene funger som NAV med utvidelse av ansvar og oppgaver i forhold til i dag?
Utviklingstakt ITS Utfordrende går raskere og raskere. Vi bør ta oss tid til å diskutere hvordan vi skal håndtere dette på en god måte! Billysets «historie» Kilde:SINTEF
Kunnskapsoverføring Våre erfaringer er samlet i «ITS på veg», en veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger. http://www.vegvesen.no/fag/trafikk/its
Implementering kunnskap I september vil «ITS på veg» presenteres i Regionene: 6.sept Arendal 7.sept Lillehammer 26.sept Tønsberg 27.sept Trondheim 28.sept Molde 29.sept Bergen I tilknytning til presentasjonen av «ITS på veg» vil også utvikling av regionale ITS-handlingsplaner stå på agendaen.
Veien videre. Det planlegges og er vedtatt oppstart av et nytt etatsprogram for ITS Ledes fra TMT i Trondheim Oppstart 010112
Hvorfor fokus på ITS/ny teknologi Undersøkelser viser at bruk av ITS/ny teknologi i nær framtid kan: - redusere trafikkulykker med 5 15 prosent - redusere antall skadde med 5 10 prosent - redusere CO2-utslipp med 10-20 prosent - redusere køer og forsinkelser med 5 15 prosent
ITS og trafikksikkerhet
Antall drepte i 2003
ITS åpner for nye muligheter Nullvisjonen Ulykkesfrekv. Tradisjonelle tiltak Introduksjon av nye ITS-tiltak 1970 2010
EU s ITS Action Plan og ITS Direktiv Tema: Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata Kontinutet av tjenester for styring av trafikk og gods Trafikkog transportsikkerhet (inkl. security) Integrering av kjøretøyet i transportinfrastrukturen Mål: Koordinere innføring av ITS i Europa Gjøre vegtransport mer effektiv og bærekraftig Harmonisere løsninger på tvers av landegrensene
Faktiske utfordringer Teknologien finnes og er klar til å tas i bruk for å løse utfordringer i transporten. ITS er et verktøy Uten egne bevilgninger ITS er ikke et mål i seg selv Avgjørende at vi kommer i dialog og samarbeider med de som eier utfordringene på vegnettet. Regioner Fagavdelinger i VD Dette fordrer et bredt utgangspunkt for etatsprogrammet.
ITS Smartere med ITS har allerede vært i kontakt med fagavdelinger og regioner i forbindelse med å identifisere utfordringer. Resulterte i 84 prosjektforslag eller problemstillinger Dette arbeidet vil fortsette utover 2011 og 2012
Smartere med ITS Grunnlags data Gods- og trafikkstyring Trafikksikkerhet Integrasjon vegkant og bil Prosjekt n Data og metodikk Teknologi og spesifikasjoner FoU samarbeid Evaluering Kunnskapsformidling Implementering og forvaltning IKT og porteføljestyring
Regionale tiltak Smartere med ITS ønsker å bruke teknologi til å løse reelle problemstillinger Derfor viktig at regionene utarbeider en oversikt over sine problemstillinger knyttet til de fire hovedområder
Oppsummert Etatsprogrammet vil fokusere på: Anvendelse av ITS Implementering av EU s ITS Actionplan med tilhørende direktiv
Etatsprogram Varighet på 6 år Vedtatt i ELM 10.11.11 Oppstart januar 2012
Takk for oppmerksomheten Soloppgang ved Rondane. Utsikt fra Sohlbergplassen utsiktspunkt, Nasjonal turistveg Rondane Foto: Werner Harstad / Statens vegvesen