Samtalen mellom foreldre med ulik kulturell bakgrunn i en fokusgruppe. Hva sier de om barneoppdragelse, opplevelser og læring? Erfaringer fra en pilotstudie. Høgskolelektor Bente Kongsgård 6.12.2012
Ulik kulturell bakgrunn i Fokusgruppe Introduksjon Bakgrunn Etikk Metode Resultater Oppsummering
Akkulturasjon De psykologiske prosessene som fører til at en minoritet blir kompetent, føle tilhørighet til og lykkes innenfor to kulturer. (Oppedal et al., 2008). Viktig at barnets foreldre støtter opp om deltakelse i sosiale sammenhenger som støtter akkulturasjonsprosessen (Spaun, 2007).
Eksempler på liknende prosjekter Et eksempel fra Vinje kommune i Telemark: Prosjekt Kjerringråd: en sosial møteplass for kommunens kvinner fra alle verdensdeler. Snakker f eks om livet i barnehagen og om kosthold (Holmøy, 2008).
Studien i Åpen barnehage Dataene er fra en pilotstudie i en Åpen barnehage, organisert under et familiesenter i en bydel i Oslo. I denne bydelen har 40,5 % av befolkningen innvandrerbakgrunn (Oslo kommune, 2009, Oslo kommune 2011).
Metode Det ble gjennomført to fokusgruppeintervjuer og ett oppfølgingsintervju. Fokusgruppeintervju er en forskningsmetode. (Stewart, Shamdasani & Rook, 2007).
Moderatorrollen I fokusgruppeforskning er moderatorrollen viktig fordi: - skal legge til rette for kommunikasjon i gruppa - vedkommende bør ha menneskekunnskap (Barbour, 2008).
Utvalg Telefonisk kontakt med leder i åpen barnehage. Sju foreldre ble spurt både skriftlig og muntlig Fire foreldre med 2 år gamle barn ble med videre under fokusgruppeintervjuene. To foreldre i første fokusgruppeintervju. Til andre fokusgruppeintervju kom samtlige av de fire påmeldte.
Deltakere i Fokusgruppa.. Åshild Fokusgruppe 1 og 2 Sahira Fokusgruppe 2 Anne Fokusgruppe 2 Zahid* Fokusgruppe 1 og 2 Norsk Et ikke-vestlig land Norsk Et ikke-vestlig land 2 2 år 2 2 år 2 2 år 1 barn 2 1/2 år Skilt Gift Gift Gift Lærer i fransk Studier ved Universitetet Utdanning ukjent, Hun er nå i jobb Studert fysiologi ved Høgskole Studert sosiologi
Gjennomføring av Fokusgruppeintervju Introduksjon om hvordan man leder fokusgrupper. Foreldrene ønsket å snakke om søvn, ros og ris. Det ble utarbeidet en semistrukturert intervjuguide. 1. Moderatoren innledet med å hilse alle velkomne. 2. Hvordan hadde de det? 3. Deretter stille spørsmål om det aktuelle emnet Stilte spørsmål ut i fra intervjuguiden, passet på og ta runder slik at alle foreldrene fikk uttale seg. 4. Om opplevelsen av å delta i en fokusgruppa.
Dataanalyse Begge fokusgruppemøtene ble filmet på video av meg Etter at datainnsamlingen var gjennomført, ble alt skrevet ned ord for ord, fokus på innholdet og på den sosiale interaksjonen i gruppa.
Etiske overveielser Anonymisering av f eks navn og landbakgrunn Brev til alle involverte parter om hensikten med mitt feltarbeid, og hva de kunne forberede seg på. De ga alle skriftlig samtykke til videoopptakene av fokusgruppeintervjuene. Norsk Samfunnsvitenskaplig datatjeneste Videoopptakene ble sletta i ettertid
Resultater 1. Fokusgruppeintervju Ritualer og utfordringer i forbindelse med legging av barna Det som var felles for foreldrene i fokusgruppe en, var at de begge hadde ritualer for når barna skulle legge seg i sengene sine samt at de hadde vanskeligheter med å få barnet til å sove alene.
Resultater Zahid: Jeg tør ikke synge for henne. Jeg er redd hun blir distrahert og ikke får sove. [Alle tre ler]. Jeg kan heller ikke synge, og jeg kan ikke noen sanger i det hele tatt. Siden vi bare snakker kurdisk, og vi har ikke barnebøker på kurdisk. Så blir det ikke noe sånn sett.
Resultater 2. Fokusgruppeintervju Foreldrene hadde utbytte av å høre på hverandres erfaringer fra oppdragelsen av barna. De fikk støtte, og de lærte av hverandre. Foreldrene var i hovedsak enige om at ros er den beste metoden i barneoppdragelsen og at en må sette grenser for barna sine.
Hvordan har dere opplevd livet i gruppa? Foreldrene sa følgende: opplevde at det fortalte hverandre var gjenkjennbart til egne situasjoner med barna fint med en som kunne lede gruppen, en moderator. Sahira: Når du er aleine ser du ikke feilene som du har gjort, men ved å snakke med de andre, ser jeg at jeg har gjort feil. Anne: Jeg synes det er en bra erfaringsutveksling, og jeg synes det er veldig sånn fortrolig. Zahid: Jeg synes sånne treff eller møter er såpass viktige og inspirerende både for barna og for foreldrene at det burde være i form av et prosjekt for å snakke, for å lære og å utveksle erfaringer. Vi som opprinnelig ikke er fra Norge, har jo en annen bakgrunn. Jeg tenker for eksempel når det gjelder pedagogikken der nede. Her følges mer oppskrifter. Støttes av Javo (2010) Javo (2010) understreker betydningen av dette ved å hevde at f eks norske helsestasjoner gir klare råd om barns behov, basert på anbefalingene i vestlige lærebøker. Ikke-vestlige mødre vil dermed kunne bli møtt med råd og anbefalninger som ikke nødvendigvis stemmer med de normene og den praksis de kjenner fra sin egen opprinnelseskultur.
Resultater- dybdeintervju med Zahid Gjennom fokusgruppediskusjonen fikk for eksempel Zahid ideen til å begynne å synge og lese morsmålet for sitt barn. Han fortalte at møtene betydde mye for datterens utvikling. Tidligere pleide han ikke å lese bok for datteren sin, og hun viste heller ingen interesse for bøker. Hun likte å rive dem i stykker: Men så begynte jeg å lese bok til henne. For å få lese bok, begynte hun å legge seg så tidlig at hun fikk lese bok. Jeg fikk ideene fra fokusgruppa. Det har faktisk vært veldig positivt, og man får fred i sjelen selv.
Resultater Sahira som deltok under det ene fokusgruppeintervjuet var ung. Hennes mann arbeidet daglig mange timer utenfor hjemmet. Videre uttrykte hun flere ganger: at det som var vanskelig; var oppdragelsen. Samtidig viser dataene at hun synes det var koselig å delta i fokusgruppa sammen med de andre foreldrene. St.meld.nr.49 (2003-2004), (2004) referer til et pilotprosjekt. Et av temaene gruppene brukte tid på å diskutere, var foreldrenes følelse av manglende kontroll over barneoppdragelsen
Begrensninger og muligheter Noen av foreldrene kunne ønsket: en større fokusgruppe mer kontinuitet og oftere gruppesamlinger Zahid: ønsker temaer knyttet til egen kultur, lære av hverandre. Det som særlig engasjerte foreldrene som deltok i pilotprosjektet var diskusjonen rundt forskjeller og likheter mellom den norske og innvandrerdeltakernes egen kultur (St.meld.nr.49 (2003-2004), 2004).
Videre forskning- relasjoner til venner
Oppsummering I møtet med andre kulturer, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig å ha kunnskap om kulturen. Eriksen & Sajjad (2011) poengterer at når en snakker om kulturmøter i flerkulturelle samfunn, er det aldri kulturer, men alltid mennesker som møtes. Empati blir blant annet fremhevet som en viktig egenskap i møter mellom mennesker fra ulike kulturer. Dette vil derfor også være en viktig egenskap for en moderator. Brenna (2007) fremhever betydningen av å behandle alle på en likeverdig måte gjennom blant annet respekt, aktiv lytting og åpenhet.
Kongsgård, B. (2011). Et studium av samtalen mellom foreldre med ulik kulturell bakgrunn i en fokusgruppe. Hva sier de om barneoppdragelse, opplevelser og læring? Erfaringer fra en pilotstudie. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 7(2), 79-91.
Litteraturliste Barbour, R. (2008). Doing focus groups (U. Flick, Red.). London: Sage. Brenna, B. R. (2007). Marasim. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Dalgard, O. S., Thapa, B. S., Hauff, E., McCubbin, M. & Syed, R. (2006). Health and Disability: Immigration, lack of control and psychological distress: Findings from the Oslo health Study. Scandinavian journal of psychology, 47(6), 551-558. Departementene ved Justis- og politidepartementet. (2009). Regjeringens strategi for forebygging: fellesskap- trygghet- utjevning. Oslo: Departementene. Eriksen, H. E. & Sajjad, A. S. (2011). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Holmøy, K. R. (2008). Vinje i verden. AmnestyMagasinet, 28(4), 6-9. Javo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer: transkulturell forståelse, veiledning og behandling. Oslo: Universitetsforlaget.
Kongsgård, B. (2011). Et studium av samtalen mellom foreldre med ulik kulturell bakgrunn i en fokusgruppe. Hva sier de om barneoppdragelse, opplevelser og læring? Erfaringer fra en pilotstudie. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 7(2), 79-91. Oppedal, B. Azam, G. A., Hirsch, M. S., Kiamanesh, P., Moe, A. E., & Jensen, L. et al. (2008). Psykososial tilpasning psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier. (Folkehelseinstituttet, rapport 2008:14). Oslo: Nasjonalt folkeinstitutt. Oslo kommune (2011). Familiesenter i Bydel Alna. Lest: 13. mai 2011, http://www.bydel-alna.oslo.kommune.no/barn_ungdom_og_familie/familiesenter/ Oslo kommune (2009). Strategisk plan for bydel Alna: 2009-2012: mangfold muligheter glede. Lest 13. mai 2011, http://www.bydel-alna.oslo.kommune.no/om_oss_i_bydel_alna/strategisk_plan/http://www.bydelalna.oslo.kommune.no/om_oss_i_bydel_alna/strategisk_plan/ Spaun, H. (2007). Reconstructing social networks: the importance of friends and family in the acculturation of unaccompanied minors. Masteroppgave i psykologi, Universitetet i Oslo. Stewart, D. W., Shamdasani, N. P. & Rook, D. W.(2007). Focus groups: theory and practice. (2. utg. Applied social research methods series, vol. 20). Thousand Oaks: Sage. St.meld. Høgskolelektor nr. 49 (2003- Bente 2004). Kongsgård (2004). 6.12.2012 Mangfold gjennom inkludering og deltakelse: ansvar og frihet. Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet.
- Kongsgård, B. (2011). Et studium av samtalen mellom foreldre med ulik kulturell bakgrunn i en fokusgruppe. Hva sier de om barneoppdragelse, opplevelser og læring? Erfaringer fra en pilotstudie. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 7(2), 79-91. Oppedal, B. Azam, G. A., Hirsch, M. S., Kiamanesh, P., Moe, A. E., & Jensen, L. et al. (2008). Psykososial tilpasning psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier. (Folkehelseinstituttet, rapport 2008:14). Oslo: Nasjonalt folkeinstitutt. Oslo kommune (2011). Familiesenter i Bydel Alna. Lest: 13. mai 2011, http://www.bydel-alna.oslo.kommune.no/barn_ungdom_og_familie/familiesenter/ Oslo kommune (2009). Strategisk plan for bydel Alna: 2009-2012: mangfold muligheter glede. Lest 13. mai 2011, http://www.bydel-alna.oslo.kommune.no/om_oss_i_bydel_alna/strategisk_plan/http://www.bydelalna.oslo.kommune.no/om_oss_i_bydel_alna/strategisk_plan/ Spaun, H. (2007). Reconstructing social networks: the importance of friends and family in the acculturation of unaccompanied minors. Masteroppgave i psykologi, Universitetet i Oslo. Stewart, D. W., Shamdasani, N. P. & Rook, D. W.(2007). Focus groups: theory and practice. (2. utg. Applied social research methods series, vol. 20). Thousand Oaks: Sage. St.meld. nr. 49 (2003-2004). (2004). Mangfold gjennom inkludering og deltakelse: ansvar og frihet. Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet.