Skredfarevurdering for reguleringsplan

Haukås Panorama Skredfarevurdering for reguleringsplan Haukås Øvre Elnesvågen, Fræna kommune 2014-01-30

Innhold 1 Bakgrunn og hensikt 5 2 Planområdet 6 3 Gjeldende retningslinjer 7 3.1 PBL, TEK 10 og retningslinjer fra NVE 7 3.2 Sikkerhetsklasse for skred 8 4 Grunnlagsmateriale 9 4.1 Kartgrunnlag, nettsteder og dokumenter 9 4.2 Aktsomhetskart 9 4.3 Registrerte skredhendelser 11 4.4 Feltarbeid 11 5 Beskrivelse av området 12 5.1 Oversiktsbilde 12 5.2 Bergblotninger, løsmasser og vegetasjon 13 5.3 Topografi 15 6 Vurdering av aktuelle skredtyper 16 6.1 Generelt 16 6.2 Avgrensning av skredtyper ved aktuell lokalitet 16 7 Vurdering av fare for snøskred 17 8 Vurdering av fare for steinsprang og steinskred 18 8.1 Kartlegging av løsneområde og vurdering av utløpslengder 18 8.2 Utførte sikringstiltak 19 8.3 Vurdering av faresonegrense 20 9 Oppsummering 21 Referanser 22 n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 3 av 22

Sammendrag Det er tidligere utarbeidet en skredfarevurdering for reguleringsplan for Haukås Øvre i Elnesvågen, Fræna kommune. Med bakgrunn i nytt regelverk TEK10 og innsigelse fra NVE er det nå utført en supplerende skredfarevurdering for deler av planområdet. Dette gjelder tomtene betegnet BK1, BK2, BK3 og BK4. Det generelle kravet til sikkerhet for den planlagte bebyggelsen i planområdet vil i henhold til TEK 10 være sikkerhetsklasse S3, som omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette tilsier at årlig nominell sannsynlighet for skred skal være mindre enn 1/5000. Planområdet har en gjennomsnittlig helningsgrad på 15, mens terrenget i overkant av planområdet har en helningsgrad på 27-32 opp mot det høyeste punktet, Måna, med høyde ca. 240 moh. Det er tykk morene i planområdet, og tynn morene og tynt humus-/torvdekke i overliggende terreng. Hele skråningen ovenfor planområdet er dekket av tett skog. Det er ikke observert løsneområder for steinskred/steinsprang som kan nå inn på det aktuelle planområdet. Det er observert blokker og steinmateriale som ligger i terrenget ovenfor planområdet, og også inne på selve planområdet. Det er allerede utført tiltak i form av etablering av avskjæringsgrøft med liten fangvoll lags store deler av øvre plangrense. Dette tiltaket er planlagt utført i overkant av hele planområdet, og vurderes som et godt tiltak for å stoppe blokker og steinmateriale som kommer trillende/glidende langs terrenget. De topografiske forholdene sammen med fravær av større bekkeløp og løsmasser, gjør at skredtypene jordskred, sørpeskred og flomskred ikke er aktuelle skredfarer for planområdet. Med bakgrunn i gjennomgang av foreliggende grunnlagsmateriale, observasjoner og registreringer i felt, er vår vurdering at det heller ikke eksisterer verken snøskredfare eller steinskredfare for det aktuelle utbyggingsområdet. Med ferdig utført avskjæringsgrøft med fangvoll vurderes det at sikkerhetskravene i henhold til Byggteknisk forskrift (TEK10) er overholdt for tomtene BK1, BK2, BK3 og BK4. Nominell skredfare vurderes da å være mindre enn 1:5000 og tilfredsstiller kravene til sikkerhetsklasse S3. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 4 av 22

1 Bakgrunn og hensikt Geovest-Haugland AS, nå Norconsult AS, gjorde i januar 2008 en vurdering av skredfaren for det planlagte boligfeltet Haukås Øvre i Elnesvågen i Fræna kommune. Det vises til befaringsnotat datert 9. januar 2008 (revisjon A datert 11. februar 2008) samt Notat nr. 2, datert 14. august 2008. NVE har kommet med motsegn til detaljreguleringsplan for Haukås Øvre BK3, ref. brev datert 22. januar 2014. Det påpekes her at skredfarevurderingen som er utført ikke har avklart om det kan oppstå andre typer skred i planområdet, og at det må gjøres en vurdering av om planområdet tilfredsstiller sikkerhetsklasse S3 for skred med bakgrunn i nytt regelverk TEK10. N Figur 1: Kartutsnitt viser planområdets beliggenhet i Elnesvågen i Fræna kommune. Norconsult AS er kontaktet av Paul Gunder Groven på vegne av Haukås Panorama AS og Fræna Kysteiendom AS, og bedt om å utføre en supplerende skredfarevurdering for det aktuelle planområdet. Befaring til det aktuelle planområdet ble foretatt av våre ingeniørgeologer Lillian Todnem og Anne Mari Farstad, torsdag 23. januar 2014. Foreliggende rapport gir en beskrivelse av gjeldende retningslinjer, en gjennomgang av grunnlagsmateriale og en vurdering av skredfare for det aktuelle planområdet. Skredfarevurderingen er gjort med hensyn til sikkerhetsklasse for skred for den planlagte bygningsmassen, i henhold til byggteknisk forskrift (TEK10, ref. 1). n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 5 av 22

2 Planområdet Det aktuelle planområdet ligger i Elnesvågen i Fræna kommune, se Figur 2. Foreliggende skredfarevurdering dekker tomtene BK 3 og BK 4 i øvre del av planområdet, og BK 1 og BK 2 i nedre del. Planen åpner for bygging av blokker og rekkehus. Terrenget i planområdet har en gjennomsnittlig helningsgrad på 15. I overkant av planområdet stiger terrenget med en helningsgrad på 27-32 fra ca. 110 moh. til ca. 225 moh., der terrenget flater ut mot det høyeste punktet Måna med høyde ca. 240 moh. BK2 BK4 BK3 BK1 N Figur 2: Kartutsnitt som viser de aktuelle tomtene BK3 og BK4 i øvre del og BK1 og BK2 i nedre del. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 6 av 22

3 Gjeldende retningslinjer 3.1 PBL, TEK 10 OG RETNINGSLINJER FRA NVE Krav til byggetomt og ubebygd areal er gitt i plan- og bygningsloven (Pbl.) 28-1 hvor det sies at det skal være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. I henhold til Pbl. 29-5 skal tiltak prosjekteres eller utføres på en slik måte at det ferdige tiltaket verner liv og materielle verdier, samt oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi. Krav til sikkerhet for byggverk og tilhørende uteareal mot naturpåkjenninger er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10, Ref.1). Sikkerhetskravene er nærmere beskrevet og tolket i veilederen til forskriften på hjemmesidene til Statens bygningstekniske etat (www.be.no). NVE gir retningslinjer for arealbruk i skredutsatte områder, se ref. 3. Retningslinjene er tilpasset gjeldende plan- og bygningslov og ny byggteknisk forskrift til loven (TEK10). Det er videre utarbeidet en veileder «Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner», Ref. 4. Krav til sikkerhet for byggverk i forhold til naturfarer er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10). NVE sine retningslinjer beskriver hvordan kravene til god nok sikkerhet kan oppfylles i arealplanleggingen. Retningslinjene gjelder ved utarbeidelse av og revisjon av arealplaner i områder som kan være utsatt for fare. De vil også være til hjelp ved saksbehandling av dispensasjons- og byggesaker, samt ved meldepliktige tiltak i områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift. Utbygging må i størst mulig grad styres utenom fareområder. Der dette ikke er praktisk mulig, må det fastsettes hensynssoner med bestemmelser som ivaretar sikkerheten i samsvar med sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10). n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 7 av 22

3.2 SIKKERHETSKLASSE FOR SKRED For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes i henhold til TEK10. Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne og sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. TEK10 angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. Det skal i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred per enhetsbredde på 30 meter på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt. Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-årsskred) har en nominell årlig sannsynlighet på 1/1000. Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det i TEK 10 ( 7-3) definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Tabell 1 viser sikkerhetsklassene for skred slik disse er definert i TEK10. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde, (Kommunal- og regionaldepartementet, 2010) Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I veileder til TEK10 står det følgende om sikkerhetsklasse 3: «Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv.» Ut fra dette vil det generelle kravet til sikkerhet for den planlagte bebyggelsen i planområdet være S3. Deler av uteområdet antas å kunne plasseres i sikkerhetsklasse S2. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 8 av 22

4 Grunnlagsmateriale 4.1 KARTGRUNNLAG, NETTSTEDER OG DOKUMENTER Følgende kartgrunnlag og grunnlagsdata er benyttet i utarbeidelse av rapporten: Topografisk kart, flybilder, aktsomhetskart for snøskred og steinsprang samt kart over registrerte skredhendelser (www.skrednett.no). Berggrunns- og løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse (www.ngu.no). Kart med planområdet inntegnet, se Figur 2. Befaringsnotat utarbeidet av Geovest-Haugland AS (nå Norconsult AS), rev. A datert 11. februar 2008. Notat nr. 2 utarbeidet av Geovest-Haugland AS (nå Norconsult AS), datert 14. august 2008. 4.2 AKTSOMHETSKART Aktsomhetskart viser potensielle fareområder. Aktsomhetskartene kan ha ulik detaljeringsgrad, og faregraden er ikke tallfestet. Dess grovere aktsomhetskartet er, dess større utstrekning har normalt aktsomhetsområdene. I Norge er det foreløpig utarbeidet landsdekkende aktsomhetskart for steinsprang og snøskred. Kartseriene er tilgjengelig på www.skrednett.no. De er utarbeidet ved hjelp av datamodeller som ut fra terrengdata kjenner igjen områder som kan være utsatt for disse skredtypene. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeidelse av kartene, og effekten av lokale faktorer som f. eks. skog, utførte sikringstiltak o.l. er derfor ikke vurdert. På grunn av oppløysingen i terrengmodellen, viser aktsomhetskartene ikke utløsningsområder med mindre høydeforskjell enn 20 meter. I enkelte tilfeller kan også skråninger med høydeforskjell på mellom 20 til 50 meter falle utenfor, og det må derfor gjøres en vurdering av lokale forhold.. For deler av landet finnes det eldre snø- og steinskredkart utarbeidet av NGI. Disse er basert på tilsvarende modell som de nye landsdekkende aktsomhetskartene. I tillegg er det gjennomført befaring med vurdering av lokale terrengforhold, skogdekke og andre lokale forhold som kan påvirke utløpsområdet. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 9 av 22

I følge retningslinjene til NVE, kan kartene til NGI brukes til å avgrense aktsomhetsområdene for snøskred og steinsprang/steinskred i stedet for de nasjonalt dekkende aktsomhetskartene Også for NGI-kartene gjelder at skrenter som er lavere enn ca. 50 meter, og som ligger utenfor aktsomhetsområdene, ikke er markerte på kartene fordi høydemodellen er for grov til å fange opp slike skrenter. Eventuell skredfare knyttet til slike skrenter, bør derfor vurderes. Da skog er en del av vurderingsgrunnlaget for NGI sine aktsomhetskart, bør det også vurderes om f.eks. hogst kan ha endret forholdene. Aktsomhetskartene er først og fremst ment som et grunnlag for vurdering av skredfare og fastsetting av omsynssoner med potensiell skredfare på kommuneplannivå. Der det finnes mer detaljerte faresonekart med opplysninger om sannsynlighet for skred, bør disse erstatte aktsomhetskartene ved avgrensning av omsynssoner. I forbindelse med reguleringsplaner og byggesøknader må mer detaljerte faresonekart utarbeides, bl.a. for å få grunnlag for å vurdere sannsynligheten for skred i forhold til sikkerhetskrava i byggteknisk forskrift (TEK10). Figur 3 viser kartutsnitt fra NGIs aktsomhetskart på skrednett.no, der deler av det aktuelle planområdet ligger i aktsomhetsområdet. Aktsomhetskart for snø- og steinskred utarbeidet av NGI viser aktsomhetsområder samlet for de to skredtypene. Da aktsomhetskart fra NGI gjelder der dette er utarbeidet, er det aktsomhetsgrensen ut fra Figur 3 som blir utgangspunktet for den videre vurderingen. N Figur 3: NGIs aktsomhetskart hentet fra skrednett.no. Aktsomhetsområde er vist med brun farge. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 10 av 22

4.3 REGISTRERTE SKREDHENDELSER Det er ikke registrert skredhendelser for det aktuelle området i databasen til NVE (www.skrednett.no). 4.4 FELTARBEID Feltarbeid i forbindelse med denne skredfarevurderingen har bestått i befaring av det aktuelle området for å gjøre observasjoner og registreringer. Første befaring ble foretatt i forbindelse med utarbeidelse av befaringsnotatet fra 2008. Ny befaring ble gjennomført av ingeniørgeologene Lillian Todnem og Anne Mari Farstad, torsdag 23. januar 2014. Ved befaringen var været bra og terrenget var ikke dekket av snø. Det aktuelle planområdet og overliggende terreng ble gjennomgått, og potensielle løsneområder for steinsprang, terrengformer, vegetasjon og urmasser fra tidligere skred ble registrert. Deler av området var vanskelig tilgjengelig på grunn av tett skog, men vi gikk til fots fra plangrensa og opp til toppen av Måna i en slik retning at vi traff på den tidligere omtalte skrenten, se Figur 4. Det ble under befaringen tatt bilder, og observasjoner og registreringer er i etterkant sammenlignet med kartgrunnlag og observasjoner beskrevet i befaringsnotat fra 2008. Sammen med øvrig grunnlagsmateriale, er befaringen av området grunnlaget for vår vurdering av skredfare for det aktuelle området. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 11 av 22

5 Beskrivelse av området 5.1 OVERSIKTSBILDE Figur 4 viser et utsnitt av flyfoto hentet fra www.atlas.no. De aktuelle tomtene i planområdet er vist. Skrenten som er omtalt i befaringsnotatet fra 2008 ligger innenfor rød stiplet sirkel. Måna Avgrensningsgrøft med fangvoll BK3 BK4 BK1 BK2 N Figur 4: Flyfoto av området hentet fra www.atlas.no. Den omtalte skrenten er markert med rød stiplet sirkel. Gul sirkel med pil viser hvor bildet i Figur 5 er tatt fra og retningen. Figur 5 viser bilde tatt fra grensa mellom BK 3 og BK 4 mot nordøst, og viser deler av tomta BK 3. Det er på bildet skissert inn hvor avgrensningsgrøft med fangvoll går, og dette er også synlig på flyfoto i Figur 4. Avskjæringsgrøft med fangvoll vil etableres videre østover slik at den går langs overkanten i hele planområdet. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 12 av 22

Figur 5: Bilde tatt fra grensa mellom BK3 og BK4 i nordøstlig retning mot BK3. Stiplet gul linje viser hvor avskjæringsgrøft med fangvoll er etablert, og denne vil etableres videre mot øst slik at den går i overkant av hele planområdet. 5.2 BERGBLOTNINGER, LØSMASSER OG VEGETASJON For generell beskrivelse av bergart og oppsprekking samt løsmasser og vegetasjon vises også til notatet utarbeidet av Geovest-Haugland i 2008. Bergarten i området er gneis. Planområdet og overliggende terreng er imidlertid dekket av vegetasjon og det er kun i skrenten markert i Figur 4 at det er observert bergblotning. Denne skrenten ligger så langt mot vest at eventuelle steinsprang fra denne ikke vil kunne på inn på det aktuelle planområdet. Figur 6 viser NGUs løsmassekart. Det er her beskrevet tykk morene i planområdet, og tynn morene og tynt humus-/torvdekke videre oppover i terrenget nord for planområdet. Dette stemmer bra overens med observasjonene ved befaringen, med unntak av at det ble observert bart fjell ved den omtalte skrenten. Hele skråningen ovenfor planområdet er dekket av tett skog, se Figur 7. For det meste løvskog, med unntak av et område i øst med barskog. Det ble observert blokker og steinmateriale i terrenget ovenfor planområdet, og også inne på selve planområdet. Ved befaring i 2008 ble det ikke observert tegn på nylig skredaktivitet, og dette ble heller ikke observert på siste befaring. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 13 av 22

N Figur 6: Løsmassekart over området (www.ngu.no). BK4 BK3 Figur 7. Bildet er tatt fra samme sted som bildet i Figur 5, men mot nord. Bildet viser tett skog i terrenget over planområdet. Gul stiplet linje viser hvor plangrensen går opp mot overliggende terreng, og viser samtidig hvor avskjæringsgrøft med fangvoll er etablert. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 14 av 22

5.3 TOPOGRAFI Figur 8 viser helningsgrad i planområdet og terrenget over. «Skrenten» N Figur 8: Kartutsnittet viser helningsgrad i planområdet og terrenget over (www.ngi.no). Avgrensing for planområdet vises med røde linjer. Kotehøyden i det aktuelle planområdet varierer mellom ca. 75 moh. til 115 moh. Planområdet har en helningsgrad på rundt 15, med unntak av det øverste området der helningsgraden passerer 20. Terrenget over planområdet har helningsgrad som varierer mellom 20-35. Terrenget har tilnærmet jevn stigning med unntak av det nedre partiet, og gjennomsnittlig stigningsgrad er på ca. 30. Nordvest for planområdet er terrenget noe brattere med helningsgrad opp mot 45. Det er i dette området den omtalte skrenten er lokalisert. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 15 av 22

6 Vurdering av aktuelle skredtyper 6.1 GENERELT I områder med bratt terreng kan ofte flere skredtyper forekomme. En enkelt skredhendelse kan ofte vise seg å være en kombinasjon av ulike skredtyper. Et skred defineres som et naturfenomen der tyngdekraften bidrar til at materialer som stein, løsmasser eller snø beveger seg nedover en skråning i terrenget. Skredet kan inneholde vann i ulike mengder, og bevegelsen kan beskrives som fall, glidning eller en rask strøm av masse. De mest relevante skredtypene i Norge er: snøskred, sørpeskred, jordskred, flomskred, fjellskred, steinsprang og steinskred. 6.2 AVGRENSNING AV SKREDTYPER VED AKTUELL LOKALITET Ved den aktuelle lokaliteten har vi en høydeforskjell fra plangrensen og til toppen av Måna på ca 120 meter. Gjennomsnittlig stigning er på ca. 30. Det finnes brattere bergskrenter nordvest for planområdet, og øvrig terreng har i all hovedsak helningsgrad på 20-35. De topografiske forholdene sammen med fravær av større bekkeløp og løsmasser, gjør at skredtypene jordskred, sørpeskred og flomskred ikke er aktuelle for denne lokaliteten. Fjellskred er heller ikke aktuelt, da dette begrepet blir benyttet om svært store skredhendelser der hundretusener til mange millioner m 3 steinmasse beveger seg hurtig ned en fjellside. Deler av det aktuelle området ligger innenfor aktsomhetsområdet på aktsomhetskart utarbeidet av NGI, se Figur 3 i kapittel 4.2. Aktsomhetskart for snø- og steinskred utarbeidet av NGI viser aktsomhetsområder samlet for de to skredtypene. Vurdering av skredfare for hver av disse skredtypene blir derfor gjennomgått i kapittel 7. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 16 av 22

7 Vurdering av fare for snøskred I følge NGUs aktsomhetskart ligger deler av det aktuelle området innenfor aktsomhetsgrensen for snøskred, og det er ikke kjent om aktsomhetsgrensen på NGIs kart gjelder snøskred eller steinskred. Det må derfor gjøres en vurdering av sannsynligheten for snøskred i forhold til sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10). Alle skråninger som har brattere helning enn 30 betraktes som mulige løsneområder for snøskred, såfremt terrenget ikke er dekket av tett skog (Ref. 2). Tett skog defineres som områder der det er mindre enn 10 meter mellom trærne. I bratte berghammere med helning over 60 vil snø oftest skli ut i mindre deler under eller like etter snøfall, og en vil sjelden få akkumulasjon av større snømengder. I slake skråninger (30-35 ) må det komme 1-2 m snø i løpet av tre døgn før det oppstår ustabile forhold. I en bratt fjellside er 0,5 m snø nok til å utløse snøskred (Ref. 4). For det aktuelle området er gjennomsnittlig helning fra plangrensa og til toppen av Måna på rundt 30, og områdene med helning over 30 har svært liten utstrekning, se helningskart Figur 8 i kapittel 3. Ut fra topografien i seg selv er det lite sannsynlig at det kan utløses snøskred i det aktuelle området. Når det i tillegg tas hensyn til at terrenget over planområdet er dekket av tett skog, anses det som usannsynlig at snøskred vil utgjøre noen reell skredfare for det aktuelle planområdet. Vår vurdering er dermed at det aktuelle planområdet ikke ligger innenfor noen faresone for snøskred. Det forutsettes at skogen over planområdet ikke fjernes. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 17 av 22

8 Vurdering av fare for steinsprang og steinskred 8.1 KARTLEGGING AV LØSNEOMRÅDE OG VURDERING AV UTLØPSLENGDER Steinskred og steinsprang løsner vanligvis i bratte fjellpartier der terrenghelningen er større enn 40-45 (Ref. 4). Steinmaterialet beveger seg ved glidning, rulling og sprang. Ut fra terrenghellinga er det den bratte skrenten nordvest for planområdet som i all hovedsak vil utgjøre potensielle løsneområder for steinsprang. Skrenten er beskrevet i notatet fra 2008, men ble også vurdert ved siste befaring i januar 2014. Observasjonene fra siste befaring støtter konklusjonen fra tidligere utarbeidet notat. Kartlegging i feltet har identifisert enkelte avløste blokker i denne bergskrenten som kan betegnes som ustabile, og som kan tenkes å skli ut. Felles for de blokkene som er observert, er imidlertid at det vurderes som mest sannsynlig at de vil stoppe i terrenget like under løsneområdet. Dette skyldes både gunstig fallvinkel på lagdelingssprekker, terrenghelning i underkant av potensielt løsneområde og vegetasjon med stor fangevne. Det er også vurdert som usannsynlig at steinsprang som løsner her vil kunne havne ned mot planområdet, da utløpsretningen vil være nær rett sør. Det er observert en del blokker og steinmateriale i terrenget i overkant av planområdet. Terrengets helningsgrad er ikke større enn at disse i utgangspunktet vurderes å ligge stabilt. Det ble heller ikke observert tegn på nylig rasaktivitet. Det kan likevel ikke utelukkes utfall/utglidning av blokker og steinmateriale i forbindelse med mye nedbør eller påvirkning av rotvelter o.l. Det kan videre ikke utelukkes at slike mindre utfall vil kunne nå inn på det aktuelle planområdet. Dette vurderes ikke som skred, men som mindre enkelthendelser. Generelt for området vurderes det som usannsynlig at det vil komme steinskred/steinsprang som har utløpslengde inn over plangrensa. Med hensyn til det tidsperspektivet som gjelder for vurdering av skredfare i henhold til TEK 10, kan det imidlertid ikke utelukkes at det enkelte blokker og steinmateriale som ligger i terrenget kan løsne og skli/trille helt inn i planområdet. Konsekvensen av slike hendelser vil imidlertid være svært begrenset, da dette materialet vil bevege seg i lav fart og langs bakken. Det vurderes derfor at disse enkelthendelsene ikke vil kunne medføre den type konsekvenser som sikkerhetsklassene er utarbeidet med tanke på. Et enkelt tiltak som etablering av en lav voll som stopper materialet i bevegelsesretningen, kan fjerne den restrisikoen som er tilstede ved at enkelte blokker eller steinmateriale kan skli/trille inn i planområdet. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 18 av 22

8.2 UTFØRTE SIKRINGSTILTAK Det er allerede etablert sikringstiltak i øvre del av planområdet i form av en avskjæringsgrøft med en liten fangvoll på nedsiden, se Figur 9. Da det har vært stilt krav om å etablere avskjæringsgrøft, har man valgt å etablere fangvoll samtidig. Tiltaket er ikke etablert lengst øst i området, men det er planlagt utført også her. Figur 9: Bildet viser etablert avskjæringsgrøft med fangvoll. Det vurderes at dette er et godt tiltak for å stoppe blokker og steinmateriale som kommer trillende/glidende langs terrenget. Tiltaket vurderes tilstrekkelig til å redusere restrisikoen for denne type enkelthendelser til et minimum, og vil bedre sikkerheten mot skred ytterligere. Forutsetningen for dette er at fangvollen bygges med tilsvarende avstand til skråningsfot som det er gjort tidligere. Fangvollen bør ha en minste høyde på 0,5 meter, men gjerne rundt 1 meter der dette er mulig eller dersom terrenget like i overkant blir betydelig brattere etter inngrepet. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 19 av 22

Det påpekes at inngrep i planområdet ved utbygging av tomtene, kan medføre lokal steinsprangfare eller fare for utglidning av løsmasser innenfor planområdet. Tiltak for å sikre tomtene for lokal steinsprangfare eller løsmasseutglidninger må vurderes og utføres spesielt i utbyggingsfasen. 8.3 VURDERING AV FARESONEGRENSE Det er ikke mulig å gi eksakte tall for skredfaren knyttet til steinskred og steinsprang. Ut fra vurdering av grunnlagsmateriale, topografi, observasjoner av løsneområder og kartlagte utløpslengder, kan det likevel antas en sannsynlig skredfrekvens og tilhørende farenivå. Ut fra vår vurdering er det ikke reell steinskred/steinsprangfare for det aktuelle planområdet, og det utarbeides derfor ikke faresonekart. Løse blokker og steinmateriale som ligger i terrenget kan ved enkelte ekstreme situasjoner som kraftig nedbør kunne bli vasket ut og skli/trille mot planområdet. Med ferdig utført avskjæringsgrøft med fangvoll vurderes det at denne restrisikoen er redusert tilstrekkelig til at sikkerhetskravene i henhold til Byggteknisk forskrift (TEK10) er overholdt. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 20 av 22

9 Oppsummering Det eksisterer en viss fare for enkelthendelser der blokker og steinmateriale som ligger i terrenget kan skli/trille inn på planområdet. Det er allerede utført tiltak i form av etablering av avskjæringsgrøft med liten fangvoll på nedsiden for deler av planområdet, og dette er planlagt utført også for resten. Med ferdig utført avskjæringsgrøft med fangvoll vurderes det at denne restrisikoen er redusert tilstrekkelig til at sikkerhetskravene i henhold til Byggteknisk forskrift (TEK10) er overholdt. Med bakgrunn i gjennomgang av foreliggende grunnlagsmateriale, observasjoner og registreringer i felt, er vår vurdering at det ikke eksisterer verken snøskredfare eller steinskredfare for det aktuelle utbyggingsområdet. Nominell skredfare for felt BK1 vurderes ut fra dette å være mindre enn 1:5000, og tilfredsstiller kravene til sikkerhetsklasse S3. Nominell skredfare for felt BK2 vurderes ut fra dette å være mindre enn 1:5000, og tilfredsstiller kravene til sikkerhetsklasse S3. Nominell skredfare for felt BK3 vurderes ut fra dette å være mindre enn 1:5000, og tilfredsstiller kravene til sikkerhetsklasse S3. Nominell skredfare for felt BK4 vurderes ut fra dette å være mindre enn 1:5000, og tilfredsstiller kravene til sikkerhetsklasse S3. Det er i vår vurdering tatt hensyn til eksisterende terreng og vegetasjon. Dersom området over planområdet blir avskoget må skredfare vurderes på nytt, da dette vil redusere fangevnen til terrenget. Det påpekes at inngrep i planområdet i forbindelse utbygging av tomtene, kan medføre lokal steinsprangfare eller fare for utglidning av løsmasser innenfor planområdet. Tiltak for å sikre tomtene for lokal steinsprangfare eller løsmasseutglidninger må vurderes og utføres i utbyggingsfasen. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 21 av 22

Referanser 1. Byggteknisk forskrift, (2010). (TEK10). Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Fastsatt ved kg. Res. 26 mars 2010 nr. 489 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71. 2. Lied, K. og Kristensen, K., 2003. Snøskred. Håndbok om snøskred. Forlaget Vett og Viten, Nesbru, Norge, pp. 200. 3. NVEs retningslinjer nr 2-2011: Flaum- og skredfare i arealplaner. 4. NVEs veileder: Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner. Vedlegg 2 til NVEs retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner. n:\514\02\5140255\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport 5140255_01_skredfarevurdering.docx 2014-01-30 Side 22 av 22