Svensk FoU innen VA-Teknikk

Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen VA-Teknikk Hallvard Ødegaard LTU KTH IVL SV VAV SVAF NORD Luleå VAV SV VAV SVAF ØST Sthlm Vatten HS/U LTH Svensk VA-forsk koordinator SVAFK CTH Tema Vatten SMI JTI SMI SV VAV SVAF SYD Malmö VAV SV VAV SVAF VEST Gbg Vatten HS/U Urban Water HS/U Swentec Svenskt Vatten Utveckling

Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen VA-Teknik Hallvard Ødegaard Svenskt Vatten Utveckling

Svenskt Vatten Utveckling Svenskt Vatten Utveckling (SV-Utveckling) är kommunernas eget FoU-program om kommunal VA-teknik. Programmet finansieras i sin helhet av kommunerna, vilket är unikt på så sätt att statliga medel tidigare alltid använts för denna typ av verksamhet. SV-Utveckling (fd VA-Forsk) initierades gemensamt av Svenska Kommunförbundet och Svenskt Vatten. Verksamheten påbörjades år 1990. Programmet lägger tonvikten på tillämpad forskning och utveckling inom det kommunala VA-området. Projekt bedrivs inom hela det VA-tekniska fältet under huvudrubrikerna: Dricksvatten Ledningsnät Avloppsvatten Ekonomi och organisation Utbildning och information SV-Utveckling styrs av en kommitté, som utses av styrelsen för Svenskt Vatten. För närvarande har kommittén följande sammansättning: Anders Lago, ordförande Olof Bergstedt Roger Bergström Per Fåhraeus Carina Färm Daniel Hellström Mikael Medelberg Marie Nordkvist Persson Bo Rutberg Ulf Thysell Susann Wennmalm Einar Melheim, adjungerad Peter Balmér, sekreterare Södertälje Göteborg Vatten Svenskt Vatten Varberg Mälarenergi Stockholm Vatten Roslagsvatten Sydvatten Sveriges Kommuner och Landsting VA-verket i Malmö Käppalaförbundet NORVAR, Norge Svenskt Vatten Författaren är ensam ansvarig för rapportens innehåll, varför detta ej kan åberopas såsom representerande Svenskt Vattens ståndpunkt. Svenskt Vatten Utveckling Svenskt Vatten Box 47607 117 94 Stockholm Tfn 08-506 002 00 Fax 08-506 002 10 svensktvatten@svensktvatten.se www.svensktvatten.se Svenskt Vatten är servicebolag till föreningen Svenskt Vatten.

Svenskt Vatten Utveckling Bibliografiska uppgifter för nr 2008-03 Rapportens titel: Title of the report: Svensk FoU innen VA-teknikk Swedish R&D in water and wastewater engineering Rapportens beteckning Nr i serien: 2008-03 Författare: Hallvard Ødegaard, Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU og Scandinavian Environmental Technology AS Projekt nr: 27-124 Projektets namn: Projektets finansiering: Utredning angående svensk forskning och utveckling inom VA-teknik i relation til Svenskt Vatten Svenskt Vatten Utveckling (fd VA-Forsk) Rapportens omfattning Sidantal: 72 Format: A4 Upplaga: 1 000 Sökord: Keywords: Sammandrag: Abstract: Målgrupper: Omslagsbild: Rapporten beställs från: Svensk, Forskning, Utveckling, VA-teknik Swedish, Research, Development, water and wastewater engineering Denna utredning analyserar svensk forskning och utveckling inom VAtekniken i relation till Svenskt Vatten s. En modell för organistion och genomförande av svensk FoU inom VA-teknikk blir föreslagen. This study analyzes Swedish research and development within water and wastewater engineering in relation to Swedish Water and Wastewater Association. A model for organization and implementation is proposed. Medlemmar av Svensk Vatten och andra interesserade av FoU innom VA Skisse av oppbygning av det foreslåtte Svensk VA-Forsk. Illustratör: Hallvard Ødegaard. Svenskt Vattens distribution, Box 262, 591 23 Motala. Finns även att hämta hem som PDF-fil från Svenskt Vattens hemsida www.svensktvatten.se Utgivningsår: 2008 Utgivare: Svenskt Vatten Svenskt Vatten

Forord Svenskt Vatten har gitt undertegnede, prof. Hallvard Ødegaard, NTNU, Trondheim, Norge i oppdrag å utrede FoU innen VA-teknikk i Sverige og spesielt Svenskt Vattens forhold til denne. Denne rapporten er et resultat av dette arbeidet. Oppdragsgiver og oppdragstaker ble enige om at rapporten kunne skrives på norsk. For forfatteren ville det bli for krevende å skrive den på svensk og Svenskt Vatten foretrakk norsk fremfor engelsk. Jeg håper ikke dette representerer for store problem for leseren. Der hvor jeg har referert til svenske navn og begreper, har jeg skrevet dette i kursiv. Enkelte ganger, når jeg antar at det norske ordet kan være vanskelig å forstå, har jeg også skrevet ordet på svensk i parentes. Jeg håper at det faktum at jeg er norsk og har norsk erfaringsbakgrunn ikke blir holdt i mot meg. Min oppgave er å gjøre en kritisk analyse av svensk VA-FoU og å komme med forslag som kan gi en positiv utvikling av denne. Situasjonen i Norge er på mange områder lik den i Sverige og kritikk av det svenske systemet innebærer også kritikk av det norske. Svenskt Vatten var enig med meg i starten av dette arbeidet i at man ikke kan se på Svenskt Vatten s forhold til VA-FoU separat, dvs. uten å analysere hele landets VA-FoU. Noen kan mene at denne utredningen handler for lite om Svenskt Vatten og for mye om svensk FoU i sin alminnelighet. Jeg er imidlertid av den mening at disse umulig kan holdes fra hverandre. Til syvende og sist er det Svenskt Vattens medlemmer (VA-verkene) som høster fruktene av en forbedret svensk VA-FoU uansett hvem som finansierer den og uansett hvor den foregår. Hallvard Ødegaard Trondheim, 31.01.2008

Innehåll Forord...5 Sammanfattning...9 Summary...11 Utvidet sammendrag...13 1 Bakgrunnen for arbeidet...19 1.1 Formålet med utredningen... 19 1.2 Opplegget for utredningen... 19 1.3 Definisjoner... 19 1.4 Svensk VA-industri i perspektiv... 21 2 En beskrivelse av svensk VA-FoU og utviklingen av denne...22 2.1 Historisk utvikling... 22 2.2 VA-Forskningen i Sverige idag... 23 2.3 Organisering og finansiering av Svensk VA-FoU idag... 30 2.4 Nasjonal og internasjonal ambisjon Strategisk satsing... 34 2.5 Oppsummering på dagens situasjon En tilstandsbeskrivelse av svensk FoU innen VA-teknikk... 37 3 Behovet for VA-FoU i Sverige...39 3.1 Generelt om behovet for VA-FoU i Sverige... 39 3.2 Svensk Vattens medlemmer sin holdning til FoU... 39 3.3 Behovet for forskningsbasert undervisning for utdanning av personell til VA-bransjen... 40 3.4 Behovet for innovasjon i svensk VA-leverandørindustri... 42 4 En kritisk vurdering av opplegget (organisasjon, arbeidsmåte, ambisjon etc.) for svensk VA-Fou i dag...43 4.1 Spredningen av FoU-institusjoner innen VA i Sverige... 43 4.2 Fordelingen mellom grunnleggende anvendt forskning (doktorgradforskning) og industriell anvendt FoU... 43 4.3 Strukturell og finansiell satsing i forhold til behovet... 44 4.4 Kommunikasjon avsvensk FoU til Svensk Vattens medlemmer og omverdenen for øvrig... 45

5 Alternative modeller for organisasjon og gjennomføring av VA-FoU...47 5.1 Universitetsmodellen... 47 5.2 Institutt-modellen... 47 5.3 SINTEF modellen... 47 5.4 Senter-modellen... 49 5.5 Industri/universitets-senter modellen... 50 5.6 Bransjeinstitutt-modellen... 51 5.7 Program-modellen... 51 5.8 WSSTP-modellen... 52 5.9 Egnede organisasjons-modeller for svensk VA-FoU... 53 6 Forslag til et opplegg for organisering og gjennomføring av svensk VA-FoU...59 6.1 Premisser for organisering... 59 6.2 Forslag til organiseringsmodell... 59 6.3 Partnere og faglig orientering av SVAF sentra... 62 6.4 Sluttkommentar til forslaget om å etablere SVAF... 63 7 Svensk Vattens rolle i tilretteleggingen av SVAF...64 8 Konklusjoner...65 Bilag 1...66

8

Sammanfattning Syftet med denna utredning har varit att analysera svensk forskning och utveckling inom VA-teknik och Svenskt Vattens relation till denna. Omfattningen av svensk forskning och utveckling inom VA-området (VA- FoU) är liten i relation till de värden VA-branschen förvaltar och det är framför allt forskningen som har liten omfattning. Det finns många forskningsgrupper i Sverige som arbetar med VA-frågor. De är så många att de flesta är alltför små, vilket påverkar kvaliteten på forskningen. VA-forskningen i Sverige domineras av forskningsgrupper vid de tekniska högskolorna. Svensk VA-FoU sker i mindre grad vid fristående institut än i andra land. Forskningen vid universiteten är till sin natur mer grundläggande än praktiskt tillämpad. Detta har medfört att Svenskt Vattens medlemmar upplever svensk VA-forskning som alltför teoretisk och för lite användbar. Detta är emellertid en uppfattning som inte nödvändigtvis är korrekt. Svenska forskningsgrupper är i liten grad aktiva i internationella nätverk t.ex. i projekt inom EU:s ramprogram för forskning. Svensk VA-FoU är i mindre grad än i andra land industriellt inriktad och lite präglad av leverantörsindustrins önskan om innovationer. Forskningen är mer innovativ när det gäller nya tankar och system med ursprung i det politiska och offentliga världen som t.ex. kretsloppssamhället. Svensk VA-teknisk forskning är i större grad riktad mot reningsteknik än mot VA-systemteknik (ledningsteknik, nätanalys, dagvatten etc.). Detta gäller också den VA-FoU som Svenskt Vatten finansierar, vilken i huvudsak är att beteckna som utvecklingsarbete. Den är viktigt att också hålla VA-forskningen vid liv men den är för liten och i alltför hög grad användarstyrd. Det verkar vara för liten kommunikation mellan det utvecklingsarbete som finansieras av Svenskt Vatten och den forskning som i huvudsak föregår vid universiteten och som finansieras av statliga och internationella forskningsprogram (Formas, MISTRA, EU etc.). För att lyfta svensk VA-FoU behövs en ny modell för organisation och finansiering. En sådan modell förutsätter ett samarbete mellan många. I rapporten diskuteras en rad organisations- och driftsmodeller som används i andra land och som kan ge inspiration till att finna en modell som passar för svenska förhållanden. Slutsatsen är att man i Sverige icke bör satsa på någon av de skisserade modellerna utan på en kombination. Det föreslås (i kap. 6, figur 6 1) att organisation och genomförande av svensk VA-FoU baseras på en cluster -modell där clustret, som kallas Svensk VA- Forsk (SVAF), sammansätts av regionala centra (SVAFnord, SVAFsyd, SVAFöst och SVAFväst) och byggs upp kring de starkaste forskningsgrupperna inom VAteknik och att dessa koordineras av en central SVAF ledning. SVAF föreslås bli organiserat som en verksamhet ledd av en forskningsdirektör med en ledningsgrupp bestående av centrumledarna och med en egen styrelse. De regionala centra drivs av partner i ett förpliktande samarbete. Samarbetspartnerna förutsätts vara regionens universitet/högskolor, forskningsinstitut, dominerande VA-verk, andra VA-verk i samarbete och de leverantörsföretag som har en produktprofil

som stämmer överens med centrets kompetensprofil inom SVAF. Vilken organisationsform som är mest lämpad, aktiebolag, stiftelse eller förening, förutsätts bli klarlagt när man bygger upp SVAF. Det föreslås att Svenskt Vatten tar ledningen för den process som behövs för att etablera SVAF. 10

Summary The aim of this study was to analyze the Swedish research and development within the area of water and wastewater engineering and specifically the interaction of Swedish Water and Wastewater Association (SWWA) with its water and wastewater R&D (W&W R&D). The extent of Swedish W&W R&D is modest when related to the values that the water industry in Sweden is managing and especially is the water and wastewater engineering R&D modest. There are a number of research groups in the country that are working on water and wastewater issues so many that several of them become subcritical in size also leading to suffering of the quality of the R&D. The water and wastewater engineering research is dominated by university research groups. To a lesser extent than in many countries, research is carried out in independent research institutes. The university research is by nature more basic than applied. This has resulted in the comprehension within the W&W industry that Swedish W&W R&D is too theoretical and little applicable for the W&W industry. This comprehension is, however, not necessarily true. Swedish research groups within the W&W area are not very active in international net-works, for instance in projects within EU s framework programs for research. Swedish W&W R&D is also to a lesser extent than in many other countries, innovative with respect to development of new processes and products for the W&W supply industry. It has been innovative, however, in researching new systems and concepts that are a result of political and public guidances for instance research aiming at the recycle society. Swedish W&W R&D is more oriented towards W&W treatment technology than towards W&W systems technology (i.e. pipework technology, net analysis, storm water technology etc). This is also true for that part of the W&W R&D that SWWA is financing, which is primarily falling into the category of development work. This development work is, however, very important for keeping the wheels rolling in Swedish W&W R&D at this time. But it is far too small to cover the needs of W&W R&D and will, quite naturally, have a tendency to become too user-controlled. There seems to be too little communication between the development work that is financed by SWWA and the research carried out in the university groups and in the institutes, which is mainly financed through public and international funding (Formas, MISTRA, EU etc.). In order to create a boost in Swedish W&W R&D one has to find a new model for organization and implementation of W&W R&D in Sweden. Such a model will have to be based on cooperation between many stakeholders. This study examines a number of organization- and implementation models that are in use in other countries and that may give inspiration for creating a sustainable model in Sweden. The conclusion is, however, that one cannot go for one of these models, but rather that one has to combine features from several. A cluster model is proposed. The cluster is named Swedish Water and Wastewater Research (shortened SVAF in Swedish) and composed of regional centers (SVAFnorth, SVAFsouth, SVAFeast and SVAFwest) based on the strongest research groups today and coordinated by one central SVAF managing leadership. 11

SVAF is proposed to be organized as one enterprise led by a research managing director and a leadergroup composed of the director and the four center leaders with its own board. The regional centers are operated by partners in a binding cooperation. The partners are proposed to represent various stakeholders; the dominating university in the region, central research institutes, the dominating W&W works in the region, other W&W works and major companies in Sweden that has a product profile in agreement with the major area of competence for that particular center. This area of competence is to be agreed upon within the SVAF organization. What kind of partnership SVAF should be; a private or public company, a foundation or an association has to be decided in the process leading to establishment of SVAF. It is proposed that Swedish Water takes leadership responsibility in this process. 12

Utvidet sammendrag Denne utredningen har følgende formål: Utredningen syfte är att ge Svenskt Vatten underlag för att maximera nyttan för VA-branschen av samarbetet med forskarvärlden. Nedanstående huvudfrågeställningar skal med hjälp av delfrågeställningarna under respektive avsnitt leda fram till konkreta förslag. Hur ser Svenskt Vattens medlemmars behov av FoU och kompetensförsörjning ut? Hur kan FoU inom högskole- och universitetsvärlden drivas för att på bästa sätt tillgodose branschens behov samtidigt som arbetsvillkoren för högskolor och universitet kan tillgodoses? Hur kan den akademiska forskningen påverkas i ett för branschen positivt sätt? Hur tillgodoses medlemmarnas önskemål om tillämpade utvecklingsprojekt? Vilken är och bör Svenskt Vattens roll vara? Utredningen bör genomgående särskilja de kommunala VA-verken och andra aktörer inom VA avseende behov, krav, styrning och finansiering. Många av frågeställningarna går in i varandra. Utredningen har fritt val att strukturera om upplägget. Oppdragsgiver og oppdragstaker ble enige om at utredningen skal dekke følgende punkter: Bakgrunnen for arbeidet (formål, opplegg, definisjoner) En beskrivelse av utviklingen av svensk VA-FoU (historisk utvikling, VA-Forskningen i Sverige i dag, strategisk satsning/nasjonal ambisjon, finansiering, internasjonalt samarbeid, kvalitet, omfang og karakterisering (grunnforskning/anvendt forskning/ utvikling etc.) Behovet for VA-FoU i Sverige (for svensk VA-industri, dvs. Svenskt Vattens medlemmer, leverandører til svensk og internasjonal VA-industri, for utdanning av personell til svensk og internasjonal VA-industri) En kritisk vurdering av opplegget (organisasjon, arbeidsmåte, ambisjon etc.) for svensk VA-FoU i dag (spredningen av VA-FoU institusjoner i Sverige, fordeling mellom grunnleggende anvendt forskning (doktorgrads-forskning) og industriell anvendt FoU, strukturell og finansiell satsning i forhold til behov og ambisjon, kommunikasjon av svensk FoU til Svensk Vattens medlemmer og omverdenen for øvrig Alternative opplegg (inklusive organisasjon og arbeidsmåte) for svensk VA-FoU (eksempler på ulike modeller for organisering av VA-FoU i andre land, egnede organisasjonsmodeller for svensk VA-FoU, anbefaling av organisasjonsmodell for svensk FoU, nødvendige tiltak i den foreslåtte modell) Svenskt Vatten s rolle i utviklingen av svensk VA- FoU (med bakgrunn i forslagene) Man har valgt å benytte følgende definisjoner i utredningen (kap.1.3): VA-industrien den virksomhet (privat, interkommunal eller kommunal) som produserer og leverer forsyningsvann til samfunnet (befolkning og industri) og som samler inn og renser avløpsvann fra samfunnet. Svenskt Vattens medlemmer utgjør altså hoveddelen av VA-industrien i Sverige. Leverandører til VA-industrien (VA-leverandørindustrien) som består av: VA-konsulentene (rådgivende ingeniørfirma innen VA-teknikk) VA-leverandørindustrien leverandører av produkter (rør, maskiner, kjemikalier, elektronisk utstyr etc.), prosesser (renseprosesser, dataprogrammer etc.) og tjenester (rådgivning, kursvirksomhet etc.) som benyttes av VA-industrien. VA-bransjen hele virksomhetsfeltet, som inkluderer VA-industrien, leverandørene til VA-industrien og dessuten institusjoner som driver undervisning, forskning og utvikling (FoU) innen VA-teknikk. I utredningen er følgende begrep brukt om de ulike former for læresteder: Universiteter institusjoner som gir høyere grads utdanning, dvs master- (MSc) eller sivilingeniørsutdanning og doktorgradsutdanning (PhD) eksemplevis LTU, KTH, CTH, etc. I noen sammenhenger kan vi også ha brukt formuleringen teknisk høgskole om slike institusjoner ettersom det er et vanlig uttrykk i Sverige Ingeniørhøgskoler institusjoner som gir lavere grads utdanning, dvs bachelor-grad (BSc), vanligvis en 3-årig teknisk utdanning, som kvalifiserer til MSc-studier ved universitetene. Man har i rapporten i tillegg diskutert FoU begrepet og definert grunnforskning, anvendt forskning, 13

utviklingsarbeid samt VA-Forskning og utvikling (VA-FoU). I kap 2 av utredningen er det gitt en beskrivelse av svensk VA- FoU og utviklingen i denne fram til i dag, oppsummert på følgende måte: Universitetsforskningen er spredd på svært mange forskningsgrupper. Hver av gruppene synes å bli underkritiske mht størrelse og kompetanse noe som har ført til at de hver på sin kant utvikler sine spesialområder som de andre miljøene ikke har kompetanse på. Dette fører i sin tur til lite kommunikasjon universitetsmiljøene i mellom. Det er et svært stort antall forskere i faste stillinger i Sverige som arbeider med vannforskning, men et relativt lite antall som arbeider med VA-teknikk. Det er oppsiktsvekkende lav prioritering av VAteknikk ved svenske universiteter sett i lys av VAteknikkens betydning i samfunnet og de verdier som VA-industrien forvalter. Universitetsforskningen lider under det faktum at en større del av lønnen til forskerne (fra professorer til doktorander) må bringes tilveie gjennom eksterne midler og at over-head til universitetet nå oppleves som urimelig høy av forskningsgruppene der. Sverige har i mindre grad enn i andre land såkalt instituttforskning, dvs. forskning gjennomført av institutter utenom universitetene. Når det gjelder forskning innen det VA-tekniske området, er det primært IVL og JTI som hører til denne instituttsektoren. Disse instituttenes forskning innen VAteknikk er imidlertid beskjeden. Den FoU som utføres av VA-leverandørindustrien i Sverige er ikke omfattende. Det drives likevel intern FoU innen VA-teknikk i enkelte bedrifter (for eksempel Kemira Water, AnoxKaldnes og andre). Denne forskningen er selvsagt styrt av leverandørindustrien selv. Det er et klart potensial til økt samarbeid mellom VA-leverandørindustrien og VA-industrien mht FoU innen VA-teknikk. Den svenske VA-Forskningen er i sin alminnelighet lite orientert mot innovasjoner i VA-leverandørindustri mindre enn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Det synes å være et visst misforhold mellom det VA-bransjen (VA-industrien) i Sverige mener at man har behov for innen VA-FoU og den VA- FoU som faktisk bedrives. Den VA-tekniske forskningen i Sverige i er i større grad rettet mot VA-renseteknologi (og konsekvenser av vannkvalitet) enn mot VA-systemteknologi (herunder lednings-teknologi, nettanalyse, overvannsteknologi etc.). En av årsakene til dette kan være at ingen av professorene i full stilling ved de svenske universitetene har denne faglige orienteringen. Det foregår imidlertid en betydelig system-forskning også innenfor VA-området, blant annet forårsaket av de politiske strømninger i landet (Kretsloppssamhället) og viktige FoU-program som Urban Water. Den FoU som Svenskt Vatten Utveckling finansierer er for tiden viktig for å holde VA-Forskningen i Sverige i gang. Omfanget av denne forskningen er imidlertid relativt beskjeden og har en tendens til å bli for brukerstyrt. Svenske forskningsgrupper innen VA-teknikk er i liten grad sentrale i de ulike EU-program med relevans til VA-teknikk som foregår. Det antas at én av årsakene til dette er den underkritiske størrelsen på forskningsgruppene, noe som gjør det vanskelig å gi seg i kast med forskningsbyråkratiet i Brussel. Det er for liten kommunikasjon mellom den forskningen som finansieres av Svenskt Vatten og den øvrige forskningen som i hovedsak drives ved universitetene og finansieres av statlige og internasjonale forskningsprogram (Formas, MIST- RA, EU-program). I kap 3 har man diskutert behovet for VA-FoU i Sverige og Svenskt Vatten s medlemmer sine holdninger til FoU. Et flertall av medlemmene mener at satsingen på FoU bør øke og man er beredt til å satse i snitt 70 % mer (øre per person og år) enn i dag, Man mener at videre arbeid med å forandre Svenskt Vatten Utveckling var viktig ved gjennomføring av tiltak som: Mer innflytelse til fagkomiteene Nærmere samarbeid med andre FoU-finansiører Mer samarbeid med Svensk VA-leverandørindustri. Mer sammenholdte program Gjennomgang og analyse av konsept og oppbygning av VA-FoU i Sverige og særlig den som finansieres av Svenskt Vatten Utveckling En Norsk Vann (tidligere NORVAR) studie i Norge, som også antas å være representativ i Sverige, har vist at personell-mangel kan bli én av VA-bransjens største utfordringer og at rekruttering dermed vil bli særdeles viktig i årene som kommer. For å tiltrekke 14

seg ungdom til videre studier i VA-teknikk, må VAutdanningen være av topp kvalitet og topp kvalitet innebærer at undervisningen må være forskningsbasert. Det betyr at også Svenskt Vatten må føle ansvar for den FoU som foregår ved universitetene, ikke bare for å løse kortsiktige behov i VA-industrien men også for å sikre tilstrekkelig høy-kompetent rekruttering til bransjen. Det er i kap 3 pekt på at svensk VA-leverandørindustri må bedre sin innovasjonsevne for å kunne være konkurranse-kraftig i et globalisert marked. Dette er erkjent og opprettelsen av Swentec er et bevis på det. For å styrke innovasjonsevnen innen VA-leverandørindustrien, må VA-FoU styrkes. Noe av denne FoU vil industribedriftene selv gjennomføre, men en vesentlig del bør gjennomføres i samarbeid med ulike forskningsgrupper. Koplingen mellom universitetenes forskningsgrupper og VAleverandørindustrien i Sverige synes i dag å være for tilfeldig og svak og det er behov for systemer og mekanismer som styrker denne. I kap 4 gjennomgår man kritisk opplegget (organisasjon, arbeidsmåte, ambisjon etc.) for svensk VA-FoU i dag og man peker på at: Den store spredningen av VA-FoU i Sverige og det store antallet av forskningsgrupper som arbeider med VA-spørsmål, er en hemsko for et løft av svensk VA-FoU og det er nødvendig med aktive grep for å forandre denne situasjonen Den dårlige koplingen mellom grunnleggende anvendt forskning, som primært finner sted på universitetene og den industrielt, anvendte forskningen (som dels utføres av VA-verkene selv, dels av konsulenter i VA-bransjen og dels av VA-leverandørindustrien) kan bare bedres dersom alle disse interessentene koples sammen i forpliktende samarbeid I kap 5 beskrives og diskuteres en rekke modeller for organisasjon og gjennomføring av VA-FoU, med eksempler fra en rekke land Universitets-modellen dominerer i Sverige. I denne modellen baserer oppdragsgivere seg, både offentlige og private, på forsknings-grupper tilknyttet universitetene. Forskningsprosjektene er ofte med å finansiere universitetsvirksomheten, noe som betyr at forskningslederne (professorene) må bruke mye av sin tid til akkvisisjon. Institutt-modellen I denne modellen samles ofte forskning i en bransje i et forsknings-institutt. Dette kan være uavhengig av universitetene eller ha en kopling til ett eller flere av disse gjennom samarbeidsavtaler SINTEF-modellen har sitt navn fra forskningsmiljøet i Trondheim. I denne modellen er universitetsmodellen og instituttmodellen koplet ved at instituttet (SINTEF i Trondheim) samarbeider forpliktende med universitetet (NTNU i Trondheim). Samarbeidet kommer begge parter til gode ved at NTNU-personell tar del i SINTEF s forskningsprosjekter og SINTEF-personell deltar i NTNU s undervisning. Begge drar nytte av laboratorier og utstyr som dels eies av universitetet, dels av SINTEF og dels er felleseie Senter-modellen er karakterisert ved at man samler kompetanse innen et (teknologi) område fordi man her har spesielle forutsetninger for å utvikle høy kvalitet på området. I tillegg til i Finland, hvor man synes å legge opp til denne modellen i stadig sterkere grad, har Australia en velutviklet senter-modell gjennom sitt Cooperative Research Centres (CRC) program. Industri/universitets-sentermodellen en variant av senter-modellen der (som oftest) et ledende industriselskap eller flere går i tett samarbeid med én (eller flere) universitetsforskningsgrupper ved ett eller flere universitet. Eksempel her er Kompetenzzentrum Wasser Berlin (KWB) som er et samarbeid mellom universiteter og forsknings-institutter i Berlin-regionen, Berlinwasser Group og Veolia Bransjeinstitutt-modellen her går industrien i en bransje (for eksempel VA-industrien i et land) gått sammen om å danne sitt eget FoU-miljø/institutt. Modellen ligner på institutt-modellen (se over) men er forskjellig på den måten at forsknings-instituttet er eiet av industrien selv eller partnere i industrinettverk. Typiske eksemplet på dette er KIWA i Nederland og TZW (Technologie Zentrum Wasser) i Tyskland Program-modellen er mye brukt i Europa (EU), i Norden og i Sverige. I hovedsak går den ut på at finansiørene av forskningen, det være seg offentlige organer, forsknings-stiftelser, industri og andre, blir enige om å satse på et felt og så bevilger man penger til et program for dette satsingsområdet av begrenset varighet (typisk ca 5 år eller 2x3år) som forskningsmiljøer kan søke til for å få dekket ugiftene til foreslåtte FoU-prosjekter. WSSTP-modellen Innenfor EU har man etablert en teknologiplattfom innen VA-teknikk, Water Supply and Sanitation Technology Plat- 15

form (WSSTP). Hensikten er å lage et forum for alle interessenter innenfor VA-området ikke minst med tanke på å fremme forslag til FoU innen omtrådet. WSSTP er nå organisert som en stiftelse med egne statutter. I Danmark vil man bruke den danske vannplattformen som et virkemiddel til å få forskning på sektoren initiert og koordinert. Man trenger likevel institutter, sentre, programmer etc. for å gjennomføre forskningen Man diskuterer i kap 5 egnede organisasjonsmodeller for svensk VA-FoU og konkluderer med at man ikke kan satse på én av de skisserte modeller, men på en kombinasjonsmodell der senter-modellen, SINTEF-modellen og industri/universitetssentermodellen kombineres. I kap. 6 foreslås det et opplegg for organisering og gjennomføring av svensk VA-FoU basert på en cluster -modell. Clusteret, som kalles Svensk VA-Forsk (SVAF) sammensettes av regionale sentra (SVAFnord, SVAFsyd, SVAFøst og SAVFvest) bygget opp omkring de sterkeste forskningsgruppene innen VA-teknikk og koordinert av én sentral SAVF s ledelse (SVAFK) (se figuren under). SAVF foreslås organisert som én virksomhet ledet av en forskningsdirektør med ledergruppe sammensatt av senterlederne og med eget styre. De regionale sentrene drives av partnere i et forpliktende samarbeid. Hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig; aksjeselskap, stiftelse eller forening forutsettes avklart i prosessen frem mot opprettelsen av SVAF. Det foreslås at Svensk VA-Forsk s koordinerende ledelse (SVAFK) tillegges følgende oppgaver: 1. Koordinere FoU innen hele clusteret (SVAF) faglig og administrativt 2. Lede prosessen fram mot valg av satsings- og kompetanseområder i de ulike sentra 3. Sørge for kontakt med bedrifter, VA-verk og undervisningsinstitusjoner som ønsker å delta i, evt. komme i kontakt med, SVAF s virksomhet 4. Arbeide for finansiering av FoU basert på bidrag fra a. Nasjonale forskningsråd (Formas, MISTRA etc.) b. Svenskt Vatten c. EU og andre internasjonale organ (Nordisk Råd etc.) d. Svensk og internasjonal leverandørindustri e. Andre oppdragsgivere, først og fremst VA-verk i Sverige og andre land LTU KTH IVL SV VAV SVAF NORD Luleå VAV SV VAV SVAF ØST Sthlm Vatten HS/U LTH Svensk VA-forsk koordinator SVAFK CTH Tema Vatten SMI JTI SMI SV VAV SVAF SYD Malmö VAV SV VAV SVAF VEST Gbg Vatten HS/U Urban Water HS/U Swentec Skisse av oppbygning av det foreslåtte Svensk VA-Forsk. 16

Det antas at SVAFK må ha en stab på 2 4 personer inkludert lederen (forskningsdirektøren) for hele SAVF s virksomhet. Forskningsdirektøren leder en ledergruppe som består av vedkommende selv og senterlederne for de fire foreslåtte SVAF-sentrene og vedkommende står ansvarlig over for et styre for SVAF. Ideelt sett har forskningsdirektøren vitenskapelig kompetanse i VA-teknikk men enda viktigere er det at vedkommende har erfaring fra nettverksorganisasjoner. Det vil være en fordel om SVAFK sine kontorer kunne plasseres i et VA-faglig miljø. Dette kan for eksempel være Svensk Vatten s kontorer. Sentrene oppbygges organisatorisk av partnere som inviteres til å delta i et forpliktende samarbeid i senteret for en periode på 10 (evt. 5) år av gangen. Forslag til sentrale senterpartnere: FoU-institusjonene ved regionens universitet (KTH, CTH, LTH og LTU i figuren), representert ved de forskningsgrupper ved universitetet som har interesse av og kompetanse til å bidra med FoU innen VA-teknikk FoU-institutter i regionen som arbeider med VAteknikk (IVL, SMI, JTI etc. i figuren) det dominerende VA-verket i den regionen det aktuelle forskningssenteret er geografisk plassert (Stockholm Vatten, Göteborg Vatten, Malmö VA-verk, Luleå VAV i figuren) øvrige VA-verk i regionen medlemmer av Svensk Vatten (angitt som SV VAV i figuren) VA-leverandørindustri både den som hører til i den aktuelle regionen, men også den som er spesielt interessert i det aktuelle senteret pga dets faglig profil (angitt som i figuren) andre institusjoner som finner det formålstjenlig å delta i et forpliktende samarbeid i senteret, f.eks. andre universiteter og ingeniørhøgskoler i den regionen det aktuelle forskningssenteret er geografisk plassert og som har aktivitet som har tilknytning til VA-virksomhet.(HS/U i figuren) Størrelsen på senteret, dvs. antallet partnere og omfanget på FoU-satsingen innenfor et senter, avgjøres av senterets egen ambisjon og fastlegges av senterets styre i samarbeid med SVAF s ledelse og SVAF s styre). Sentrenes faglige profil avgjøres av de styrende organer i SVAF og de aktuelle SVAF-sentrene i fellesskap. Styret for SVAF foreslås å bestå av: 1. Styreformann (oppnevnt av en forsamling bestående av medlemmene i alle senterstyrene) 2. Lederen for hvert av sentrene 3. Én representant for de store VA-verkene (fortrinnsvis én som også er senterstyre-representant) 4. Én representant for Svensk Vatten 5. Én representant for Finansieringsinstitusjonene (fortrinnsvis den representant i Formas som har ansvar for EU-forskningssamarbeidet) 6. Én representant for leverandør industrien (forslagsvis representert gjennom NUTEK ved Swentec ) SVAF s forskningsdirektør er selv ikke med i styret men har ansvaret for saksforberedelsene til styret (tilsvarende en verkställande direktør). SVAF s ledelse (dvs. forskningsdirektøren og hans ledergruppe) har ansvaret for å trekke opp en strategi for SVAF s FoU-satsing både faglig og finansielt. Denne bør ha et perspektiv på 10 (evt. 5) år og skal godkjennes og vedtas av SVAF s styre. Hvert SVAF-senter foreslås ledet av en person med vitenskapelig VA-kompetanse (professor eller lignende) fortrinnsvis ansatt ved FoU-institusjonen (universitet eller institutt). Lederen frikjøpes fra den FoU institusjonen vedkommende er ansatt i tilsvarende 25 % av full stilling for dekning av ledelsesoppgaver ved senteret samt deltagelse i ledergruppen for SVAF. Resten av forskerne ved senteret forutsettes finansiert gjennom de FoU-prosjekter senteret gjennomfører. Sentrene forutsettes å ha en minimumsadministrasjon (en sentersekretær). Hvert senter foreslås å ha et senter-styre med representanter fra de samarbeidende partnerne i senteret (FoU-institusjonen, VA-verkene, bedriftene). Formannen i styret velges av styret selv, men det foreslås at styrelederen er en annen enn senterlederen og at styrelederen gjerne kan komme fra det dominerende VA-verket i regionen. Det foreslås en 5x10 mill kr finansieringsmodell, dvs. at finansieringsambisjonen skal være: 10 mill kr per år fra nasjonale forskningsråd (Formas, MISTRA etc.) 10 mill kr per år fra EU-prosjekt 10 mill kr per år fra Svenskt Vatten 10 mill kr per år gjennom oppdrag fra de toneangivende VA-verk som deltar i sentrene 10 mill kr per år gjennom oppdrag fra nasjonale og internasjonale VA-bedrifter dvs. totalt 50 mill svenske kroner per år fra eksterne kilder. 17

I bilag 1 i rapporten er det som et eksempel foreslått hvilke partnere som vil kunne tenkes å delta i de ulike SVAF-sentrene og hvilke faglige hovedansvarsområder som kan tenkes lagt til hvert senter. Det presiseres imidlertid at valg av faglig hovedprofil skal gjøres av SVAF selv og må være gjenstand for en diskusjon der alle interessenter deltar i prosessen frem mot en eventuell etablering av SVAF. For å komme i mål med en eventuell etablering av en Svensk VA-Forsk organisasjon, er det svært viktig at noen tar lederskap i den prosessen som kan føre fram til SVAF. Prosessen krever et betydelig forarbeid som krever lederskap et lederskap som det foreslås at Svenskt Vatten tar ettersom det er VA-industrien (dvs. VA-verkene) som i ytterste konsekvens er den som høster fruktene av en god og bærekraftig løsning. 18

1 Bakgrunnen for arbeidet Svensk Vatten har gitt undertegnede (prof. Hallvard Ødegaard, NTNU, Norge) i oppdrag å utrede FoU innen VA-teknikk i Sverige og spesielt Svenskt Vattens forhold til denne. 1.1 Formålet med utredningen Utredningen har følgende formål: Utredningen syfte är att ge Svenskt Vatten underlag för att maximera nyttan för VA-branschen av samarbetet med forskarvärlden. Nedanstående huvudfrågeställningar skal med hjälp av delfrågeställningarna under respektive avsnitt leda fram til konkreta förslag. Hur ser Svenskt Vattens medlemmars behov av FoU och kompetensförsörjning ut? Hur kan FoU inom högskole- och universitetsvärlden drivas för att på bästa sätt tillgodose branschens behov samtidigt som arbetsvillkoren för högskolor och universitet kan tillgodoses? Hur kan den akademiska forskningen påverkas i ett för branschen positivt sätt? Hur tillgodoses medlemmarnas önskemål om tillämpade utvecklingsprojekt? Vilken är och bör Svenskt Vattens roll vara? Utredningen bör genomgående särskilja de kommunala VA-verken och andra aktörer inom VA avseende behov, krav, styrning och finansiering. Många av frågeställningarna går in i varandra. Utredningen har fritt val att strukturera om upplägget. En beskrivelse av utviklingen av svensk VA-FoU (historisk utvikling, VA-Forskningen i Sverige i dag, strategisk satsning/nasjonal ambisjon, finansiering, internasjonalt samarbeid, kvalitet, omfang og karakterisering (grunnforskning/anvendt forskning/ utvikling etc.) Behovet for VA-Fou i Sverige (for svensk VA-industri (Svensk Vattens medlemmer), leverandører til svensk og internasjonal VA-industri, for utdanning av personell til svensk og internasjonal VAindustri) En kritisk vurdering av opplegget (organisasjon, arbeidsmåte, ambisjon etc.) for svensk VA-FoU i dag (spredningen av VA-FoU institusjoner i Sverige, fordeling mellom grunnleggende anvendt forskning (doktorgrads-forskning) og industriell anvendt FoU, strukturell og finansiell satsning i forhold til behov og ambisjon, kommunikasjon av svensk FoU til Svensk Vattens medlemmer og omverdenen for øvrig Alternative opplegg (inklusive organisasjon og arbeidsmåte) for svensk VA-FoU (eksempler på ulike modeller for organisering av VA-FoU i andre land, egnede organisasjonsmodeller for svensk VA-FoU, anbefaling av organisasjonsmodell for svensk FoU, nødvendige tiltak i den foreslåtte modell) Svenskt Vatten s rolle i utviklingen av svensk VA- FoU (med bakgrunn i forslagene) 1.3 Definisjoner Det er hensiktsmessig at man klargjør begrepene som benyttes i denne utredningen. 1.3.1 VA-industrien 1.2 Opplegget for utredningen Oppdragsgiver og oppdragstaker ble enige om at utredningen skal dekke følgende punkter: Bakgrunnen for arbeidet (formål, opplegg, definisjoner) I denne utredningen brukes VA-industrien om den virksomhet (privat, interkommunal eller kommunal) som produserer og leverer forsyningsvann til samfunnet (befolkning og industri) og som samler inn og renser avløpsvann fra samfunnet. Svenskt Vattens medlemmer utgjør altså hoveddelen av VAindustrien i Sverige. 19

1.3.2 Leverandører til VA-industrien (VA-leverandørindustrien) Dette begrepet innbefatter: VA-konsulentene (rådgivende ingeniørfirma innen VA-teknikk) VA-leverandør industrien leverandører av produkter (rør, maskiner, kjemikalier, elektronisk utstyr etc.), prosesser (renseprosesser, dataprogrammer etc.) og tjenester (rådgivning, kursvirksomhet etc.) som benyttes av VA-industrien. 1.3.3 VA-bransjen VA-bransjen blir i denne rapporten brukt om hele virksomhetsfeltet, som inkluderer VA-industrien, leverandører til VA-industrien og dessuten institusjoner som driver undervisning, forskning og utvikling (FoU) innen VA-teknikk. 1.3.4 Lærestedene I utredningen vil følgende begrep bli brukt om de ulike former for læresteder: Universiteter institusjoner som gir høyere grads utdanning, dvs master- (MSc) eller sivilingeniørsutdanning og doktorgradsutdanning (PhD) eksemplevis LTU, KTH, CTH, etc. I noen sammenhenger kan man også ha brukt formuleringen teknisk høgskole om slike institusjoner ettersom det er et vanlig uttrykk i Sverige Ingeniørhøgskoler institusjoner som gir lavere grads utdanning, dvs bachelor-grad (BSc), vanligvis en 3-årig teknisk utdanning, som kvalifiserer til MSc-studier ved universitetene. 1.3.5 FoU FoU-begrepet blir ofte brukt i mange ulike betydninger og det trengs en presisering her. OECD har utarbeidet retningslinjer for hva forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) skal være og vi vil bruke disse definisjonene her. Grunnforskning: «eksperimentell og teoretisk virksomhet som primært utføres for å erverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelser». Grunnforskning er en nødvendig forutsetning for annen forskning, en investering i fremtiden. Den bidrar til å vedlikeholde, foredle og utvide den nasjonale kunnskapsbasen man trenger for å møte morgendagens utfordringer. Den er også nødvendig for å kunne følge med i og delta i den akselererende kunnskapsutviklingen internasjonalt. Grunnforskning er også viktig for samfunnets evne til kritisk selvrefleksjon. Grunnforskning kan videre inndeles i fri og strategisk grunnleggende forskning. De to formene stiller forskjellige spørsmål og er derfor gjensidig avhengig av hverandre. Fri grunnforskning (OECD: Pure basic research) er forskning utført med sikte på utvikling av ny kunnskap uten sikte på langsiktig økonomisk eller sosial nytte, og uten at noe aktivt gjøres for å anvende resultatene på praktiske problemer, eller for å overføre resultatene til sektorer som er ansvarlige for å anvende disse. Den frie grunnleggende forskningen drives av nysgjerrighet og en søken etter forståelse for forståelsens egen skyld. Strategisk grunnforskning (OECD: Oriented basic research) er forskning utført i forventning om at den vil skape en bred kunnskapsbasis som antakelig vil danne bakgrunn for løsningen av foreliggende eller forventede problemer eller muligheter i nåtid eller fremtid. Denne typen forskning drives av mer praktiske behov og innebærer en mer systematisk leting etter ny kunnskap for å løse spesifikke problemer. Anvendt forskning er virksomhet av original karakter for å erverve ny viten, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot: å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer eller tjenester. 1.3.6 VA-Forskning og -utvikling (VA-FoU) I den grad det foregår grunnforskning som er direkte relevant for VA-industrien er dette strategisk 20

grunnforskning. I all vesentlig grad dekkes imidlertid VA-industriens kunnskapsbehov gjennom anvendt forskning (tillämpad forskning) og utvikling. Etter disse definisjonene vil vi finne at nesten all VA-teknisk forskning faller under kategoriene anvendt forskning eller utvikling. Det kan være hensiktsmessig å foreta et skille mellom: Grunnleggende anvendt VA-teknisk forskning som ligger nærmere den strategiske grunnforskning og som i all vesentlig grad produseres av doktorander og andre forskere på universitetene basert i hovedsak på et ønske om å erverve mer viten på VA-området. Målet med forskningen og metodene som brukes er bestemt av forskeren selv. De akademiske krav som settes til den forskning som skal lede fram til en doktorgrad, kan gjøre at denne oppfattes som mer grunnleggende enn den anvendte forskning, som ikke har et slikt siktemål. Praktisk anvendt VA-teknisk forskning som ligger nærmere utviklingsarbeid og som oftest er oppdragsorientert (dvs. finansiert av andre enn den institusjonen der forskningen foregår). Denne type anvendt VA-teknisk forskning drives i større grad av frittstående forskningsinstitutter/forskningsselskaper, av anvendte forskningsenheter (sentra o.l.) ved universitetene eller av industribedrifter. Målet med forskningen er som oftest satt opp av andre enn forskeren selv. Peter Balmér har i et foredrag for VAV i 1985 også brukt begrepet rasjonaliseringsarbeid som er definert som: systematisk utnyttelse av vitenskapelig og annen kunnskap for å oppnå forbedring eller effektivisering av allerede pågående virksomhet. Jeg føler imidlertid at dette i hovedsak er dekket opp av det andre punktet under definisjonen av utviklingsarbeid og vil ikke benytte dette begrepet i det følgende. Det fremgår av Svenskt Vatten s egne dokumenter (Verksamhetsplanen) at Svenskt Vattens s medlemmer ønsker mer anvendt forskning. Det er ting som kan tyde på at man bruker dette begrep om det som egentlig er utviklingsarbeid (eventuelt praktisk anvendt VA-teknisk forskning) og står i motsetning til det som skjer ved universitetene (grunnleggende anvendt VA-teknisk forskning). Da er det viktig å minne om at den praktisk, anvendte forskningen sjelden blir god dersom den ikke bygger på grunnleggende anvendt forskning og resulterer i produkt/ prosess-utvikling. 1.4 Svensk VA-industri i perspektiv En bransjes foredlingsverdi (förädlingsvärde) utgjøres av de varer og tjenester bransjen produserer minus dens innsatsforbruk, dvs verdien av tjenester, råvarer, halvfabrikat og liknende som man bruker i produksjonen. I 2005 var det svenske bruttonasjonalproduktet (BNP) 2735 milliarder svenske kroner og industriens foredlingsverdi var 1861 milliarder. FoU utgjorde 2,88 % av BNP eller 4,4 % av foredlingsverdien. For VA-industrien er foredlingsverdien ganske nær omsetningen. Omsetningen er her regnet som driftskostnadene av VA-anlegg som skal dekkes av inntekter fra forbrukerne, i all vesentlig grad innkassert via VA-gebyrene Om vi antar at den totale FoU-innsats innen VAbransjen (dvs både den som foregår ved universitetene, FoU-instituttene, i VA-industrien og i VA-leverandørindustrien) går opp mot 40 50 millioner svenske kroner, så skulle det indikere en FoU-innsats på 0,2 0,3 % av VA-bransjens foredlingsverdi, dvs mindre enn 10 % av hva industrien generelt bruker på FoU. Ser vi dette i lys av at svensk VA-industri alene omsetter for mer enn 15 milliarder svenske kroner per år (14,3 milliarder i 2003) og at gjenanskaffelsesverdien av svenske VA-anlegg er beregnet til ca 500 milliarder SEK, så er det ingen tvil om at innsatsen i FoU innen svensk VA-bransje er langt mindre enn hva den burde være. 21

2 En beskrivelse av svensk VA-FoU og utviklingen av denne Peter Balmér har her bidratt med å gi en kort beskrivelse av utviklingen innen svensk VA-teknikk fra starten av 1960-tallet. Ettersom denne rapporten primært skal leses av svensker, tas denne teksten direkte inn (på svensk). 2.1 Historisk utvikling Svensk forskning inom VA-området hade en blygsam omfattning före mitten av 1960-talet. Den stöddes främst av dåvarande Kungl. Väg- och Vattenbyggnadsstyrelsen. Det fanns inga akademiska tjänster inom VA-teknik vid högskolorna. Dåvarande Tekniska Forskningsrådet utlyste år 1964 10 stycken tjänster som forskningsstipendiater inom vattenområdet för en tid på tre år. Flera av stipendiaterna hade VA-teknisk inriktning. I slutet av 1960-talet och början av 1970-talet utvecklades aktiviteten inom VA-området snabbt; Skogsindustrin vattenlaboratorium breddades till att bli Institutet för Vatten- och luftvårdsforskning, Naturvårdsverket hade en aktiv grupp inom det kommunala VA-området, vid Chalmers tekniska högskola tillsattes en ordinarie professor i VA-teknik, Styrelsen för teknisk utveckling och Byggforskningsrådet stödde forskning inom VA-processer respektive urbanhydrologi och även Naturvårdsverket bidrog med stöd till VA-teknisk forskning, Lunds Tekniska Högskola fick en universitetslektor i VA-teknik. I mitten av 1970-talet fanns livaktiga forskningsmiljöer vid de tekniska högskolorna i Stockholm, Göteborg och Lund. Nästan samtidigt som dessa miljöer var väl etablerade minskade möjligheterna att söka medel för forskning. I stället inleddes en era med riktades insatser. Naturvårdsverket initierade i slutet av 1970-talet Sewage Works Evaluation Project (SWEP) tillsammans med Svenska Vatten- och avloppsverksföreningen. Som namnet anger var det inget egentligt forskningsprojekt utan en verksamhet som utvärderade funktionen hos den nya generation reningsverk som nyligen byggts. Styrelsen för teknisk utveckling (STU) initierade i början 1990-talet STAMP-projektet. Den bärande idén bakom detta projekt var att på högskoleorter sätta upp konsortier där mikrobiologer, styr- och reglertekniker och processtekniker i nära samverkan skulle utveckla kunskaper om reningsverk och hur dessa skulle kunna styras. Att få folk från olika discipliner att utveckla en verklig samverkan är inte enkelt men när projektet avslutades 1996 hade nya intressanta samarbeten utvecklats hos alla de fyra konsortierna. När STAMP-projektet avslutades, fanns det en stark vilja vid högskolorna att fortsätta på den inslagna vägen men finansieringsmöjligheter saknades till dess Miljöstrategiska forskningsstiftelsen, MISTRA, etablerades. MISTRA arbetar med starkt sammanhållna program och det program som kom igång skiljde sig avsevärt från forskargruppens ursprungliga tankar. I programmet Sustainable Urban Water Management, som löpte mellan 1999 och 2005 var syftet att utvärdera och utveckla långsiktigt hållbara VA-system. I programmet var brett med deltagande av tekniker, naturvetare och samhällsvetare. Det som kännetecknat svensk VA-forskning under de senaste decennierna är de olika satsningarna. Var och en av dessa har varit lovvärd och positiv för de som fått delta, varje satsning har dragit in en ny generation kompetenta personer till VA-branschen. Mellan satsningarna har möjligheterna till forskningsfinansiering varit små och kontinuiteten vid högskolorna har saknats. Kampen om anslag har tilltagit än mer genom att många nya högskolor etablerats och många av dessa vill ha en miljöprofil. Sedan 1990 har VA-branschen satsat egna medel på utvecklingsarbete genom VA-Forsk, numera Svenskt Vatten Utveckling. Här har det dock varit tydligt uttalat att man stödjer utvecklingsarbete inte forskning. Genom STAMP-projektet och VA-Forsk och genom olika spontana kontakter har många samverkansprojekt etablerats mellan VA-verk och högskolor. Detta har varit positivt på många sätt men än mer accentuerat det förhållandet att högskolorna fått allt svårare att arbeta med långsiktiga forskningsprojekt. I den senere tid er det kommet flere varsko fra sentrale personer innen VA-miljøet i Sverige der det ropes et varsko mht til utviklingen innen VA-teknikken. Det kan for eksempel refereres til et innlegg av Thomas Hellstrøm som ligger på Svensk Vattens hjemmesider. Likeledes kan det henvises til et brev fra prof. em. Gustaf Olsson til IWA s nationalkomité för vatten. Begge disse innleggende er kraftige utsagn om at svensk VA-FoU utvikler seg i en uheldig retning. 22