Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1
Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) har en etablert kontakt med skolen for å ivareta elevenes læreprosess best mulig., PPT Bergenus 2
Hvorfor psykologisk bistand til elevene? Vi vet at flyktninger er sårbare for utvikling av psykiske sykdommer og tilpasningsforstyrrelser (Brunvatne, 2006, Thapa & Hauff, 2005). Lærevansker og problemer med konsentrasjon og hukommelse i skolen kan reflektere psykiske sykdommer, tilpasningsproblemer og mer alvorlige traumatiske erfaringer (Bruel- Jungemann, Davis & Laroche, 2007). 3
Tidlig intervensjon Norsk psykologforening (NPF) legger vekt på viktigheten av tidlig intervensjon og forebygging. Lavterskel psykologisk konsultasjon er gratis, tilgjengelig for alle, oppnås på kort varsel, krever ikke henvisning og involverer høy grad av brukermedvirkning (NPF 2008). 4
Innvandreres sårbarhet for psykologisk ubehag Forskning viser at innvandrere som gruppe er sårbare for å utvikle psykiske lidelser og tilpasningsproblemer (Brunvatne, 2006). Dette kan være et resultat av: Alvorlige traumatiske opplevelser før de når vertslandet. Negative opplevelser i vertslandet. Hvis det går lang tid fra de forlater hjemlandet og til de slår seg ned i vertslandet. Bekymring for tryggheten til familie i hjemlandet. Separasjon fra familie og venner/nettverk. Forlenget ventetid i asyl. Problemer relatert til søknad om familiegjenforening. Når vertslandet og hjemlandet er veldig ulike med hensyn til kultur, politikk, klima etc. 5
I følge Dalgard et al. (2006) and Thapa & Hauff (2005) er problemer i nåværende situasjon av større betydning for psykologisk velbehag for innvandrere, enn tidligere opplevelser. Undersøkelser viser at ikke-vestlige innvandrere i mindre grad enn forventet benytter polikliniske tjenester ved distriktspsykiatriske senter. ( Ayazi & Bøgwald, 2008). Det er per i dag i Norge ingen etablerte offentlige eller nasjonale tjenester kun for denne gruppen, som har fokus på å ivareta deres psykiske helse. 6
Informasjon om samtaletilbudet til elevene Vi informerer om tilbudet til direkte til elever, i klasserom eller auditorier, vi deler ut skriftlig informasjon til lærere og informerer administrativt personale (rådgivere, avd. ledere). Vi møter opp personlig for å ufarliggjøre og normalisere det å snakke med psykolog om personlige vansker. 7
Grunnleggende premisser for kontakt Elevene skal ha egen motivasjon til å snakke med psykolog. Bekymringene skal være knyttet til egen psykiske helse. Konfidensialitet. Tolk ved behov. 8
Grunnleggende premisser for kontakt Ikke en akutt-tjeneste. Lettere psykiske vansker. Viderehenvisning til andre tjenester ved behov. Ingen begrensninger på antall samtaler. 9
Evaluering av tilbudet Samtaletilbudet er nyetablert. For å undersøke om tilbudet har en funksjon og hvilke problemstillinger det søkes hjelp for, ble tilbudet evaluert. Evalueringen var for perioden 2008-09. Det var en forventning/ hypotese om at majoriteten av elevene ville søke hjelp for traumatiske opplevelser. 10
2008-2009 Til sammen 49 elever benyttet tilbudet i 2008-2009. 26 kvinner (alder 21-52, gjennomsnitt 35 år). 65% gift, 27% enslig, 8% ukjent. 23 menn (alder 16-59, gjennomsnitt 27 år). 22% gift, 57% enslig, 17% bodde hos foreldrene. De var fra 20 forskjellige land. Asia: 22, Afrika: 11, Sør Amerika: 3, Nord Amerika: 1, ukjent: 12. 11
2008-2009 Antall samtaler En samtale: 24 (49%) To til fire samtaler: 20 (41%) Fem eller flere: 5 (10%) 12
2008-2009 Bruk av tolk 65% ønsket ikke å benytte tolk. 35% benyttet tolk. Bruk av tolk påvirket ikke antall samtaler. 13
2008-2009 Problemer presentert i første samtale Nære relasjoner: 37% Migrasjonsrelaterte problemer: 27% Mental helse: 22% Tidligere traumatiske opplevelser: 20% Skolerelaterte problemer: 6% Annet: 14% 14
2008-2009 Funn Elevene søkte i hovedsak hjelp vedrørende sin umiddelbare livssituasjon. Færre elever enn forventet oppgav vansker som følge av traumatiske opplevelser i krig og under flukt. Dette er i tråd med studier som viser at forhold i nåtid er de viktigste for innvandreres følelse av mentale velvære eller psykologisk ubehag (Dalgard et al.,2006; Thapa & Hauff, 2005). 15
2011 49 elever totalt 22 kvinner (alder 19-52 år, gjennomsnitt 36 år) 25 menn (alder 17-56 år, gjennomsnitt 27 år) 2 ukjent Fra 15 forskjellige land. Asia: 29, Afrika: 18, Sør- Amerika: 2. Største grupper: Afghanistan: 9, Somalia: 9, Irak: 7, Eritrea: 6, Palestina:3 og Burma: 3. 16
2012 45 elever totalt 24 kvinner (alder 19-52 år, gjennomsnitt 36 år) 20 menn (alder 17-56 år, gjennomsnitt 27 år) 1 ukjent Fra 11 forskjellige land. Asia: 25, Afrika: 18, Sør- Amerika: 2. Største grupper: Eritrea: 12, Afghanistan: 9, Iran: 7, Kina: 5, Etiopia:3 og Somalia: 3. 17
Oversikt per år 60 Antall elever 50 40 30 20 Number of students 10 0 2008 2009 2011 2012 18
Bruk av tolk 60% 50% 40% 30% 20% 2008-2009 2011 2012 10% 0% Tolk 19
Antall samtaler 60% 50% 40% 30% 20% En (1) To til fire (2-4) Fem eller fler (5+) Ukjent 10% 0% 2008-2009 2011 2012 20
Presenterte problemer Nære relasjoner Migrasjonsrelatert Mental helse Tidligere traumer 2008-2009 2011 2012 Skolerelaterte Annet 0% 10% 20% 30% 40% 21
Avsluttende kommentarer Et økende antall elever ønsker samtaler. Dette kan være mer i tråd med hva en forventer er behovet for behandling i denne befolkningen. Bruken av tolk øker. (Hvor kommer de fra? Størrelse på eksilmiljøet.) En tendens mot økende antall samtaler per student. Det varierer og endrer seg hvilke problemer elevene ønsker hjelp med og presenterer i første samtale. Mulige forklaringer kan være våre forventninger, ulike innvandrer populasjoner, forhold ved tolkene. Vi har utfordringer når det gjelder registrering: felles rutiner blant behandlere, overlappende kategorier. 22
Referanser Ayazi, T. & Bøgwald, K. (2008) Innvandreres bruk av en poliklinisk psykiatrisk tjeneste. Tidsskrift for Norsk Legeforening, 128: 162-165. Bruel-Jungemann, E., Davis, S. & Laroche, S. (2007). Brain plasticity mechanisms and memory: a party of four. Neuroscientist, 13(5), 492-505. Brunvatne, R. (2006) Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten. Oslo, Gyldendal Akademisk. Dalgard, O.S., Thapa, S.B., Hauff, E., McCubbin, M. & Syed, H.R. (2006) Health and Disability. Immigration, lack of control and psychological distress: Findings from the Oslo Health Study. Scandinavian Journal of Psychology, 47, s. 551-558. Thapa, S.B & Hauff, E (2005) Gender differences in factors assosiated with psychological distress among immigrants from lowand middle-income countries. Findings from the Oslo Health Study. Soc Psychiatry Psyciatr Epidemiol, 40: s. 78-84. 23
Takk for meg! 24