Vår saksbehandler: Tor-Åge Brekkvassmo Direkte tlf: 23 30 12 00 E-post: tor-age.brekkvassmo@udir.no Vår dato: 26.1.2012 Vårreferanse : 2011/119 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 8-2011 Dato: 08.12.2011 Sted: Oslo Utkast til referat Tilstede: SRY Rolf Jørn Karlsen, LO Espen Lynghaug, NHO Kristian Ilner, NHO (fram til kl. 15:00) Are Turmo (etter kl. 15:00) Inger Lise Blyverket, Virke Benedikte Sterner, LO (vara for Tor-Arne Solbakken) Ragnar Gregersen, LO (vara for Mette Henriksen Aas) Kari Hoff Okstad, Spekter Forfall Turid Semb, FAD Inge Fornes, KS Bente Søgaard, YS Lars Møllerud, KS Andreas Borud, EO Astrid Sund, Utdanningsforbundet (vara for Ragnhild Lied) Kjersti Flåten, KD Observatør Siv Andersen, SIU Gjester Frank Emil Moen, Dalane vgs Utdanningsdirektoratet (hele eller deler av møtet) Dag Thomas Gisholt Erik Bolstad Pettersen Anne Katrine Kaels Karl Gunnar Kristiansen Cecilia Lyche Olav Reiersen Frode Nyhamn Hans Husum Knut Maarud Kirsten Waarli Tor-Åge Brekkvassmo 1
Dag Thomas Gisholt, direktør i Utdanningsdirektoratet ønsket SRY velkommen. 1. Møteinnkalling Møteinnkallingen ble godkjent uten merknader. 2. Dagsorden Dagsorden ble godkjent uten merknader. 3. Godkjenning av referatet fra møtet 3. november 2011 Referatet ble godkjent uten merknader. 4. Ledelsen i Utdanningsdirektoratet orienterer om sentrale saker Udir jobber med Dag Thomas Gisholt, direktør i Utdanningsdirektoratet, orienterte om følgende saker: Barnehageområdet Fra årsskiftet delegeres en rekke sentrale oppgaver på barnehageområdet fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet. Ansvarsfordelingen vil omtrent være som den er på grunnopplæringen i dag. Det overordnede målet for overføring av oppgaver til Utdanningsdirektoratet er å styrke den statlige kapasiteten for styring og kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. Det er et mål å skape større helhet og sammenheng i utdanningsløpet. Barnehagen og skolen har felles verdigrunnlag, og rammeplanen for barnehagen og læreplanen i grunnopplæringen har en større grad av kontinuitet og sammenheng nå enn tidligere. Det legges til grunn at barnehagesektorens egenart skal ivaretas og videreutvikles. Barnehagesektoren er i første omgang organisert som en stab og det er tilsatt en stabsdirektør som går inn i ledergruppa. Oppfølging av deler av ungdomstrinnmeldingen Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet ble lagt fram i statsråd 29.04.2011. Den skal behandles i Stortinget 9. januar 2012. Det er dokumentert gjennom et par OECD-rapporter det siste året at det norske utdanningssystemet har utfordringer knyttet til gjennomføring av nasjonal utdanningspolitikk. Det blir derfor sentralt å styrke samarbeidet mellom nasjonalt og lokalt/regionalt nivå for å få til gode forankringsprosesser i oppfølgingen av ungdomstrinnmeldingen. Direktoratet er godt i gang med å inngå samarbeid med sentrale aktører. Oppdrag er gitt til Lesesenteret, Matematikksenteret, en forskergruppe for klasseledelse og tre ressursgrupper med skolefolk i hhv. lesing, regning og klasseledelse. Direktoratet vil på nyåret inngå samarbeid med en UH-institusjon som kan være en faglig ressurs i arbeidet med kompetanseutvikling innen lesing, regning, klasseledelse og vurdering for læring. Opplegget for kompetanseutvikling skal nå alle skoler med ungdomstrinn i løpet av en femårsperiode. Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet, orienterte om følgende saker: Informasjon om valgfag Meld. St 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter
Side 3 av 8 Ett av de foreslåtte tiltakene i ungdomsmeldingen var innføring av tverrfaglig valgfag på ungdomstrinnet. Disse valgfagene er: Produksjon av varer og tjenester, produksjon av informasjon, produksjon for sal og scene, internasjonale kontakter, design og redesign, fysisk aktivitet og helse, teknologi i praksis og forskning i praksis. Timetallet for valgfagene er 57 årstimer, til sammen 171 timer over tre år. De innføres gradvis i ungdomskolen fra skoleåret 2012/13 for 8. årstrinn, 2013/14 for 9. årstrinn og 10. årstrinn for skoleåret 2014/15. Elevene kan selv velge hvilket valgfag de ønsker å ta innenfor de tilbudene skolene tilbyr. I prinsippet kan elever enten velge samme valgfag i tre år, eller nytt valgfag hvert år avhengig av skolens tilbud. Disse åtte valgfagene er første trinn i innføringen av valgfag. Det planlegges utvikling av ytterligere fire til seks valgfag slik at fullt utbygd skal det være tilbud om 12 14 valgfag. Direktoratet har utviklet læreplaner til de åtte nye valgfagene. Disse blesendt på høring i desember sammen med tilhørende forskriftsendringer ogfag- og timefordeling. I samme høringsrunde ber direktoratet også om å få inn forslag til de siste fire til seksvalgfagene. Sentrale saker knyttet til fag- og yrkesopplæringen Fagkonsentrasjon på Vg1 Det skal foretas en ekstern utreding av muligheter og begrensninger ved fagkonsentrasjon på Vg1, dvs. at opplæringen først og fremst skjer med tilknytning til det faget eleven har planer om å utdanne seg i, i motsetning til at det gis en smakebit av alle fagene i utdanningsprogrammet.kontrakt om utredning er skrevet med Fafo, som skal samarbeide med Nifu og HiOA. Rapport skal leveres 31. mars. Oppretting av kompetansesentre for en del fag Det er ønske om at det opprettes nasjonale eller regionale kompetansesentre for flere av de mindre fagene. Alle elevene eller lærlingene i faget skal få opplæring ved kompetansesenteret.udir gjennomfører en egen utredning som er i sluttfasen, og vi har besøkt og intervjuet ledelse, lærere og lærlinger ved to sentre (feierfaget og glassfaget). I tillegg har vi intervjuet en rekke fylkeskommuner og lærebedrifter som har sendt lærlinger til kompetansesentre. Utkast til rapport antas å være klar før jul. Fordypning på Vg3/opplæring i bedrift Forslaget fra BNL er at det i fag hvor det er ønsket, skal være anledning til at lærlingen kan fordype seg i noen av kompetansemålene. F. eks. i betongfaget: industribetong, armering eller forskaling. Vi er i avslutningsfasen med avklaringer om utfordringer og innvendinger. Vi bør kunne ha en innstilling i januar. Udir har avtale (muntlig) med BNL om at øvrige saker fra brevet skal behandles etter eventuell ny henvendelse fra BNL, og at slike henvendelser skal sendes oss sak for sak. Saker som deling av utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og nytt Vg2 rørteknikk, er avhengig av utfall i sakene over. Byggdrifterfaget Forslaget om byggdrifterfaget som nytt lærefag er sendt på høring.
Side 4 av 8 4. Tema Oppnevning av SRY for perioden 2012-2016 Nye medlemmer av Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) skal oppnevnes for perioden 2012 2016. Konstituerende møte er satt til fredag 8. juni 2012. Kjersti Flåten fra Kunnskapsdepartementet (KD) presenterte fremdriftsplanen. Kunnskapsdepartementet vil invitere til bilaterale møter med organisasjonene i tillegg til at organisasjonene vil inviteres til å sende inn skriftlige innspill om mandatet. Anne Katrine Kaels redegjorde for bakteppe for etableringen av SRY og faglige råd (Ot prp 55 2003-2004) og hvilke andre føringer som i dag ligger i lovverket for SRYs mandat. Kaels la også frem noen eksempler fra Danmark om hvilken organisering danskene har valgt for styring avde danskeyrkesuddannelsene. Tilslutt ble det lagt frem ulike drøftingspunkter som organisasjonene ble utfordret til å komme med innspill på i dette møtet, i de bilaterale møtene med KD, og som skriftlige innspill i etterkant av disse møtene. SRYs medlemmer var meget positive til den involverende prosessen som KD og Udir her la opp til, og de så frem til spennende diskusjoner med utgangspunkt i de drøftingspunktene som ble lagt frem. Noen momenter fra diskusjonen: Ønsker større overordnede og prinsipielle diskusjoner samtidig som en også må kunne gå inn i faglige diskusjoner. Hvis en skal utvide mandatrammen til å gjelde fra barnehagesektoren t.o.m. videregående opplæring, må en tilpasse representasjonen i SRY, både med hensyn til kompetanse og interesse. Tilbakemeldinger fra de faglige rådene er at en finner frem til tydeligere skiller mellom mandatet til SRY og faglige råd. De ønsker ikke at SRY skal være noe overhus for de faglige rådene. Viktig at en får en grundig diskusjon om arbeidsformer både i SRY og de faglige rådene. Kjøreplanen for SRY-møtene er ofte for stramme. Det må settes av bedre tid til diskusjoner. Det kan også være noe vanskelig å skille mellom vedtakssaker og orienteringssaker. Bør finne en bedre sortering her. I organisasjonene er inntrykket at partene har mistet noe av innflytelsen til departementet. Kunnskapsdepartementets rolle i SRY må vurderes, da det kan virke noe merkelig at de sitter og gir råd til seg selv. Samtidig ser en de positive sidene ved at departementet sitter i SRY.Det var også en sentral føringfor etableringen av den nye partsstrukturen at Kunnskapsdepartementet skulle sitte i SRY. Hva om SRY kan få noen egne virkemidler? Som for eksempel at SRY får øremerket midler til forskning og utredningsarbeid. Dette kan føre til at arbeidet blir mere interessant og SRY kan bli skarpere og tydeligere når en får disponere egne virkemidler. SRY er rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Er departementet og direktoratet fornøyde med de rådene de får? 5. Saker til behandling SRY-sak 22-08-2011 Lærlingundersøkelsen presentasjon av rapporten På veien til fagbrev en analyse av Lærlingundersøkelsen og videre oppfølging av rapporten Torgeir Nyen (FAFO) og Asgeir Skålholt (NIFU) presenterte analysene av rapporten, og Frode Nyhamn la frem direktoratets planer for oppfølging av rapporten. SRY fattet stor interesse for funnene i rapporten. SRY vedtok å anbefale at Udir arbeider med å utvikle Lærlingundersøkelsen som en fast del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen, slik at denne undersøkelsen skal få en status som den foretrukne kilden til systematisk kunnskap om lærlingers lærings- og arbeidsmiljø.
Side 5 av 8 Fra diskusjonen ble det kommentert at det ligger mye kunnskap og spennende problemstillinger i en slik rapport som SRY gjerne skulle hatt bedre tid til å diskutere. Oslofenomenet i rapporten bør undersøkes nærmere. SRY støtter forslaget om å gjøre lærlingundersøkelsen obligatorisk. Rapporten bør følges opp av de enkelte faglige rådene. En bør bruke noe tid til å forstå hvorfor lærlingene i de ulike fagene svarer som de gjør. Kulturforskjeller mellom nye og gamle fag, forskjeller mellom små og store miljøer (bedrifter) kan være forklaringer på at en får ulikheter i svarene. Det vil være interessant å se om medlemskap i opplæringskontorer utgjør noen forskjeller fra de som ikke har lærekontrakt gjennom et opplæringskontor. Fagterminologien kan være en utfordring i slike undersøkelser. Kjenner alle lærlinger denne terminologien og er vi sikre på at vi vet hva de svarer på? SRY anbefaler at Utdanningsdirektoratet arbeider med å utvikle Lærlingundersøkelsen som en fast del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, slik at denne undersøkelsen skal få en status som den foretrukne kilden til systematisk kunnskap om lærlingers lærings- og arbeidsmiljø. SRY-sak 23-08-2011 Rutiner og prosedyrer for endring i yrkesfaglig utdanningsprogrammer Har vi hensiktsmessige rutiner for etablering av nye fag? Et eksempel fra utdanning av vindkraftoperatør Utdanningsforbundet hadde meldt inn saken. Dalane videregående skole ble brukt som eksempel for en diskusjon om dagens ordning for endringer i tilbudsstrukturen er tilstrekkelig for miljøer som har interesse i fag- og yrkesopplæringen, men som ikke har representanter i faglige råd. Frank Emil Moen fra Dalane videregående skole innledet med en presentasjon av prosessen skolen har hatt med næringslivet - nasjonalt og internasjonalt - og fylkeskommunen for å opprette et nytt utdanningstilbud innen energi- og miljøteknologi på fagarbeidernivå (energioperatør). Skolen har som mål å være den fremste videregående skolen i landet på utdanning innen energieffektivisering, fornybare energikilder generelt, og på vindmøller spesielt. I møtet kom det frem at det er en konflikt mellom Dalane videregående skole og Faglig råd for elektrofag. Det ble fremmet synspunkter på at saken har kommet skjevt ut, da Dalane videregående skole har jobbet medplanene uten at det er blitt etablert et samarbeid med Faglig råd for elektrofag. På bakgrunn av dette var det synspunkter på at saken på nåværende tidsspunkt ikke burde vært fremmet i SRY. Forslagsstiller mente derimot at dette eksemplet reiser en del spørsmål som det er nyttig og nødvendig at SRY både får kjennskap til og diskuterer. Møtet konkluderte med å be om at saken settes opp på neste møte hvor en legger opp til en bredere debatt om rutinene for etablering av nye fag. SRY vurderer behov for gjennomgang av rutinene for etablering av nye fag, og ber om at saken settes på dagsorden påneste SRY-møte 9. februar 2012. SRY-sak 24-08-2011 Beredskapsplan for inntak av lærlinger i lavkonjunktur Knut Maarud fra Utdanningsdirektoratet innledet. Erfaringer fra tidligere lavkonjunkturer viser at inntaket av lærlinger kan bli dramatisk redusert. Sekretariatet for SRY anbefaler at partene i arbeidslivet og SRY i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utformer en beredskapsplan for inntak av lærlinger ved lavkonjunktur. SRY støttet forslaget og vedtok at det oppnevnes en arbeidsgruppe som ledes av KS med representanter fra tre faglige råd, i tillegg til en representant Utdanningsforbundet.Det ble foreslått at en ser på arbeidet som ble gjort i forrige lavkonjunktur og tar med
Side 6 av 8 seg disse erfaringene i det videre arbeidet. SRY ba Utdanningsdirektoratet om å innhente informasjon fra de faglige rådene om hvordan bransjene påvirkes av finanskrisen. Det oppnevnes en arbeidsgruppe som får ansvaret for å utforme beredskapsplan for inntak av lærlinger i lavkonjunktur. Gruppen skal sammensettes slik: - En representant fra KS leder av arbeidsgruppa - En representant fra Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk - En representant fra Faglig råd for teknikk og industriell produksjon - En representant fra Faglig råd for service og samferdsel - En representant fra Utdanningsforbundet SRY-sak 25-08-2011 Årshjul SRY 2012 Rolf Jørn Karlsen innledet. I følge retningslinjene for samarbeidet mellom SRY, de faglige rådene og Utdanningsdirektoratet, skal vi utarbeide en plan for det kommende året. Siden perioden for dette rådet utgår i juni, vil denne planen gjelde for vårsemesteret 2012. I saksfremlegget er det satt opp saker som skal eller bør behandles til våren. Noen saker er tidfestet til de planlagte møtene, men for mange saker vil vi måtte regne med at tidspunktet for behandling kan bli endret. Karlsen ba om innspill og kommentarer til årshjulet. Det var enighet om at vi må sette av bedre tid til diskusjoner på vedtakssakene. Det ble skissert flere alternativer for hvordan dette kan løses. Vi kan trekke ut tema fra dagsorden og alternativt sette opp egne fagmøter/fagseminarer.orienteringssakene kan som en hovedregel trekkes ut av sakslisten og legges på hjemmesiden http://www.udir.no/spesielt-for/fag-og-yrkesopplaring/sry/orienteringssaker/. Andre alternativer er å utvide møterammen for hvert møte, evt. sette opp flere møter. Dette er forslag som SRY og deres organisasjoner vil få muligheter til å kommentere, enten gjennom skriftlige innspill, i SRY-møtet i april og i organisasjonenes bilaterale møter med Kunnskapsdepartementet. SRY slutter seg til forslaget til årsplan for SRY for første halvår 2012 med de kommentarer som ble gitt i møtet. SRY-sak 26-08-2011 Fylkesbesøk 2012 Rolf Jørn Karlsen innledet. I saksfremlegget er det satt opp en oversikt over aktuelle tema for fylkesbesøket. Karlsen ba om tilbakemeldinger på 3-4 prioriteringer av tema. SRY ba sekretariatet sende over SRYs prioriteringer på tema til Troms fylkeskommune samtidig som Troms fylkeskommune utfordres til å foreslå 1-2 saker som de ønsker å legge fram for SRY. Leder og nestleder fikk sammen med sekretariatet (i dialog med Troms fylkeskommune) fullmakt til å ferdigstille programmet.
Side 7 av 8 6. Orienteringssaker Alternative utdanningsmodeller for helse- og sosialfagene. Sluttrapport fra arbeidsgruppa Kari Hoff Okstad og Rolf Jørn Karlsen orienterte om arbeidsgruppas anbefalinger. Hovedkonklusjonen i sluttrapporten er at arbeidsgruppa foreslår et forsøk med en vekslingsmodell for voksne, samtidig som en også bør vurdere om denne modellen kan passe for ungdom. SRY ga arbeidsgruppa samstemt ros for den åpne prosessen de har hatt i arbeidet og de anbefalinger de har konkludert med. Av innspill til selve rapporten ble det kommentert at slik det er formulert kan det skape misforståelser om en kan realkompetansevurderes i forhold til sluttkompetanse, noe som det ikkeer ment som. Rapporten er overlevert til Kunnskapsdepartementet, men det ble bedt om det er mulig å få endret på denne formuleringen for å unngå eventuelle senere misforståelser. Historieprosjekt for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO orienterte.nho mener det er behov for et samlet verk over fag- og yrkesopplæringens historie. Det foreligger en rekke rapporter og utredninger på fag- og yrkesopplæringens område de senere årene. Flere av dem har kort historikk, blant annet Karlsenutvalget, NOU 2008: 18, men en grundig og helhetlig gjennomgang av fagenes historiske utvikling mangler. For å forstå dagens fag- og yrkesopplæring i en helhetlig kontekst, mener NHO det vil være nyttig med en samlet og systematisk kunnskap om fortiden. Et samlet bilde av utviklingen er utfordrende siden mange av de 180-190 yrkesfagene har vidt forskjellig bakgrunn og utgangspunkt for sin tilblivelse. Samtidig styrker fagenes mangeartede karakter behovet for en helhet. Ilner tror at økt kunnskap om fag- og yrkesopplæringens historie vil kunne bidra til å øke interessen for fagopplæringen i et bredt samfunnsperspektiv. Det er positivt i seg selv med et samlet historisk verk, ikke bare for yrkesopplæringens aktører, men også for andre. Hvis SRY kan være initiativtaker for et slikt prosjekt, vil det kunne gi positiv oppmerksomhet rundt vårt felles ansvar for å øke yrkesfagenes status i samfunnet. SRY var positive til forslaget, og ba NHO til neste møte i samarbeid med Utdanningsdirektoratet å legge fram et saksfremlegg med en skisse på et mulig forskningsprosjektmed kildehenvisninger og plan for finansiering. Har vi lærefag som er relevante for kommunesektorens fremtidige kompetansebehov Lars Møllerud fra KS ga en kort orientering om prosjektet. Det skal utrede om innholdet i lærefagene helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget er tilpasset arbeidsgivers kompetansebehov og utviklingen i tjenestene. Prosjektet skal også gi kunnskap om kompetansebehov knyttet til fagskoleutdanning for kommunalt ansatte innen helse-, omsorgog i oppvekstsektoren. Det er FAFO som gjennomfører prosjektet for KS. Rapporten ventes å foreligge i første uke i desember 2011. Fagopplæring for voksne Status i forsøket Videregående opplæring for arbeidssøkere Kirsten Waarli, Utdanningsdirektoratet orienterte. Forsøket gjennomføres i fire fylker i perioden 2010 2012. Formålet med forsøket er å utvikle opplæringsmodeller som skal gi arbeidssøkere et helhetlig og tilpasset tilbud basert på realkompetansevurdering. Deltakerne skal kunne begynne opplæringen i ledighetsperioden og fullføre opplæringen om de kommer i arbeid. Modellene som utvikles skal være bærekraftige, de skal kunne gjennomføres innenfor gjeldende læreplaner og dagens regelverk.
Side 8 av 8 Forsøkene er basert på et samarbeid med fylkeskommunene og NAV-fylke, det et sentralt mål er å utvikle modeller for samfinansiering av opplæringen. Modeller som fyller kriteriene i forsøket er utviklet og er under utprøving. Det var i desember 2011 cirka 100 deltakere totalt i forsøket. Forsøket gjennomføres sentralt i et nært samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet. 7. Eventuelt Ingen saker ble innmeldt. 8. Møte med statsråd Kristin Halvorsen Det er blitt en tradisjon at kunnskapsministeren møter SRY og lederne og nestlederne i de faglige rådene i forbindelse med SRYsdesembermøte. Denne gangen innledet SRYs leder, Elevorganisasjonens representant i SRY og tre utvalgte ledere og nestledere i faglige råd. Her er noen hovedpunkter fra disse innleggene: SRYs leder Rolf Jørn Karlsen Karlsen roste arbeidet mot frafall i NyGiv. Videre pekte han på at vi bør se på om vi i større grad kan se på andre modeller enn 2+2-modellen, som for eksempel 1+3-modellen og vekslingsmodeller for opplæring. Det er behov for større kraft i arbeidet med yrkesretting, og dette må også omfatte programfagene. Andreas Borud fra Elevorganisasjonen Borud syntes det er fint at KD vil åpne for alternative løp til fagbrev, og han pekte på at det ikke bare er elevenes egeninnsats, men også undervisningen som er årsak til motivasjon og resultater. Han etterlyste større bruk av mulighetene som ligger i handlingsrommet. Når det gjelder spørsmålet om spesialisering tidlig i utdanningen, vil det stille store krav til veiledningen. Petter Nilsen fra Faglig råd for naturbruk Det diskuteres i det faglige rådet om utdanningsprogrammet for naturbruk bør deles i et grønt (jordbruksfag) og et blått (fiskeri) område, men det er ikke konkludert. Det er stor forskjell på ungdommen om de vet hvilken utdanning de vil ta. Det er derfor problematisk å tvinge fram tidlige valg. Clas Delp fra Faglig råd for restaurant- og matfag Delp mente det er store forskjeller mellom bransjer og bedrifter i kvaliteten i opplæringen av lærlingene. NyGiv fikk ros. Tone Belsby fra Faglig råd for industriell og teknisk produksjon TIP har 51 fag, men det er ikke belegg for at det er for bredt. Derimot registreres det problemer på noen Vg2. Det er for eksempel vanskelig å se hva som er felles mellom bokbinderfaget og sveisefaget. Belsvik mente rådet ikke alltid blir hørt. Statsråd Kristin Halvorsen Statsråden innledet med at det vil bli krise for norsk næringsliv hvis ikke flere får fagbrev. Mye faller sammen når utlendingene reiser hjem. Dette stiller også krav til bedriftene. Hun meddelte at fag- og yrkesopplæringen vil bli gjenstand for en evaluering, muligens i en stortingsmelding, men at dette ikke var vedtatt. Statsråden var klar over utfordringen med spesialisering, men pekte på at det er vanskelig å få til i hele landet. Yrkesretting arbeides det med, blant annet gjennom knutepunktskoler. Andelen søkere til yrkesfag går ned, og det er frafall og overgang til studieforberedende.