Utkast til referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 11. februar 2010, Utdanningsdirektoratet, Scweigaardsgate 15B

Transkript

1 Utkast til referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 11. februar 2010, Utdanningsdirektoratet, Scweigaardsgate 15B Tilstede: SRY Espen Lynghaug, NHO Rolf Jørn Karlsen, LO Bente Søgaard, YS Christine Norum, KS (fra 09:30) Inger Lise Blyverket, HSH (10:00 14:00) Benedikte Sterner, LO (vara for Tor-Arne Solbakken) Liv Ragnhild Teig, NHO (10:00 14:00) Astrid Sund, Utdanningsforbundet (vara for Ragnhild Lied) Turid Semb, Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet Angelica Olsen, Elevorganisasjon Trond Bergane, Spekter (vara for Olav Kvam) Kjersti Milvartsen, KD (vara for Kjersti Flåten) Forfall Mette Henriksen Aas, LO Inge Fornes, KS Utdanningsdirektoratet (hele eller deler av møtet) Hege Nilssen Kjell A Standal Erik Bolstad Pettersen Hanne Remmen Anne Katrine Kaels Unni Teien Anne Berit Kavli Marianne Westbye Olav Reiersen Tor-Åge Brekkvassmo Observatører Ingrid Liland, Elevorganisasjon (fram til vedtakssaker) Kristian Ilner, NHO Berit Kvalsvik Teige, SINTEF Vigdis Pettersen, UDIR Marit Solvoll, UDIR Invitert innleder Johan Raaum, ekspedisjonssjef i KD, (under teamet kvalitet i fag- og yrkesopplæringen) 1

2 Velkommen til møtet Leder åpnet møtet og ga ordet til vertskapet Utdanningsdirektoratet. På vegne av direktør Petter Skarheim ønsket områdedirektør Hege Nilssen velkommen til Utdanningsdirektoratets nye lokaler. Hun redegjorde for noen av de strategiske endringer som nylig er gjort i direktoratet. Det er særlig fire strategiske grep som er tatt ved å sette et ekstra fokus på: Kvalitet Skoleutvikling Frafall Voksne Dette har også medført noen organisatoriske endringer i Utdanningsdirektoratet som også SRY vil merke. Dag Johnsen har gått over i direktørstilling i stab og skal spesielt arbeide med oppgaver knyttet til gjennomføring og frafall, og opplæring for voksne. Erik Bolstad Pettersen er ny direktør for Divisjon for innhold og utvikling. Arbeid med skoleutvikling er lagt til en egen avdeling. Nilssen oppfordrer SRY til å kommentere direktoratets arbeid med kvalitet. Leder takket for invitasjonen og for oppfordringen om å bidra i kvalitetsarbeidet.. 1. Møteinnkalling Møteinnkallingen ble godkjent uten merknader. 2. Dagsorden Leder tok opp spørsmål om observatørenes rolle og status i møtet og foreslo en innstramning for senere møter. I dette møtet foreslo han at der både representanten og vararepresentant er tilstede fra en organisasjon, forlater vararepresentanten møtet når saker til behandling tas opp. Det var ingen innsigelser til forslaget. Det ble meldt inn to saker under eventuelt: Orientering om forsøk med hospitering (Utdanningsforbundet) Orientering om etablering av fagskoleråd (LO) Dagsorden ble med dette godkjent. 3. Godkjenning av referat fra møtet 9. desember 2009 Referatet ble godkjent uten merknader. 4. Tema Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Leder innledet og orienterte om SRYs arbeid med kvalitet som ett av tre satsingsområder. Han ga ordet til ekspedisjonssjef i KD Johan Raaum som orienterte om det arbeidet departementet har igangsatt med kvalitet i opplæringen (se vedlagte presentasjon vedlegg 1) Leder takket for innlegget og ga uttrykk for at SRY ønsker å bidra i diskusjonen om kvalitet i opplæringen. Han satte fram et ønske om at KD lager en framdriftsplan med milepæler for 2

3 det videre arbeidet med kvalitet. Han ba om at KD i sin framdriftsplan også legger inn hvilke forventninger KD vil ha til SRY i dette arbeidet. Leder ga videre ordet til avdelingsdirektør i UDIR Anne Berit Kavli som presenterte Utdanningsdirektoratets arbeid med milepæler for det videre arbeidet med kvalitet. (se vedlagte presentasjon vedlegg 2) Leder takket Kavli for innlegget og fortsatte med sin innledning og vinkling på temaet. Lynghaug tok spesielt tak i hva en skal legge i et kvalitetsvurderingssystem versus kvalitetsstyringssystem. Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess. Verktøyene for et systematisk arbeid er på plass i mange bedrifter. I diskusjonen som fulgte ble det hevdet at det fineste med fag- og yrkesopplæringen er at det er der arbeidslivet møter opplæringen. Det særegne med fag- og yrkesopplæringen må med i et kvalitetssystem. Teori er ikke nødvendigvis skole, og praksis er ikke nødvendigvis bedrift. Produksjon og tjenesteyting er mer kompleks og har en annen karakter i bedrifter og virksomheter sammenlignet med for eksempel skolen. En må derfor gå lengre enn den kvalitetsvurdering som skjer i skolen. Fra diskusjonen: Bred debatt om kvalitet Det er positivt at KD legger opp til en problematiserende og bred debatt om kvalitet i fagog yrkesopplæringen. Det er viktig at departementet er tydelig på hva det vil gjøre for å styrke arbeidet med kvalitet. Arbeidsformen en legger opp til er konstruktiv hvor partene involveres i en tidlig fase. All oppmerksomhet fra media viser også at det er riktig tidspunkt å gå videre med dette arbeidet nå. Det er mye ugjort og en må foreta noen prioriteringer, som for eksempel forskning eller statlig tilsyn. Denne type spørsmål er ikke avklart i St.meld. 44. Karlsenutvalget hadde flere konkrete forslag til tiltak. Det ble bl.a. foreslått at tilsynet skal ha ansvar for å påse at yrkesretting skjer. Det ble også foreslått å foreta tilsyn på gjennomføring av opplæring. Begrepet frafall må parkeres det er bedre å bruke gjennomføring som begrep. Flere ga uttrykk for at det var grunn til å ha en forsiktig optimistisk holdning til det videre arbeidet. Tilnærmingen med å systematisere kunnskap, forskning og statistikk ble tatt godt imot. Å finne gode indikatorer på kvalitet er vanskelig. For arbeidsgiverne er definisjonen av kvalitet knyttet til rekruttering av kvalifiserte fagfolk, at det finnes nok av dem og at de er gode nok i den forstand at de har en konkurranseverdi. I tillegg vil vi at de skal kunne være lenge i arbeidslivet. Mye tyder på at de som ikke klarer det, blir arbeidsløse eller havner på trygd senere. Fag- og yrkesopplæringen må bli så attraktiv at de unge ser dette som en karrierevei. Opplæringen må være troverdig på kvalitet, leveringsdyktighet m.m. Vi er på riktig vei til tross for mangler. Det er viktig å være oppmerksom på at arbeidet med kvalitet foregår på to nivåer: i organisasjonene og i SRY. KDs henvendelser til SRY må ikke avskjære organisasjonenes mulighet til å få fram sine synspunkter. Minner også om arbeidet som ble gjort med nasjonale føringer for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Her kom det inn mange høringsuttalelser som vil være nyttige å se på i dette arbeidet. Organisasjonene bør utfordres til å presentere sine synspunkter på kvalitet i SRY. Vi kan forberede oss på å tenke igjennom vår innfallsvinkel til kvalitetsbegrepet. Å tenke kvalitet handler ikke bare om hva bedriften og individet er tjent med, men også hva samfunnet har behov for. Hva er indikatorene på at en bedrift er en læringsarena? Hva kan gjøres for å yrkesrette? Hva har fag- og yrkesopplæring av pedagogiske fortrinn? Hvor er 3

4 yrkespedagogene i denne diskusjonen? Vi trenger med andre ord felles begreper som utvikles i dialog. EQF og EQARF Når det gjelder det europeiske arbeidet med EQARF, er Norge representert med bare en person. De fleste andre landene har to representanter. Nå oppfordres landene til å trekke partene sterkere inn i prosessen. SRY bør derfor foreslå for KD å oppnevne en person fra SRY i dette arbeidet. Vil foretrekke å bygge på og utvikle det systemet vi har i dag framfor å gå for det europeiske systemet gjennom EQF og EQARF. Det er viktig at politisk ledelse kommer med en rask avklaring av hvilke konsekvenser dette skal få for Norge. Denne avklaringen må skje i samarbeid med partene i arbeidslivet. Fleksibilitet Hvordan utnyttes handlingsrommet for fleksibiliteten i modellen? Diskusjonen om teori og yrkesretting er ett eksempel. Må alle fagarbeidere i alle typer fag ha det samme teoritilfanget som grunnlag for å utføre faglig arbeid på et høyt kvalitativt nivå og hva bør komme først eller sist? Veien fram til fag- eller svennebrev kan være forskjellig fra fag til fag og fra individ til individ. Ordningen for praksiskandidater viser nettopp dette. Hva skjer i fylkene når ikke flere elever får tilrettelagt opplæring med forholdet teori og praksis? Kan det være slik at mangel på fleksibilitet bidrar til å sparke bein under praksisbrev- og lærekandidatordningen? Statistikk og forskning Det er et skrikende behov for å få bedre statistikk, og forskningen må få mer oppmerksomhet og bli et mer overordnet satsingsområde for SRY. SRY har forskning som ett av sine fokusområder. Samtidig må vi ikke nødvendigvis forske før vi handler. Vi har nok kunnskap til å kunne starte arbeidet. Men vi mangler blant annet forskning om læringsmiljøet i bedriftene. Forskningen behandler ofte de som faller fra som en gruppe og ikke som et enkeltindivid. Dette er uheldig. Yrkesfaglæreren Yrkesfaglæreren glemmes ofte når vi snakker om kvalitet på fag- og yrkesopplæringen. Det er mangel på kvalifiserte yrkesfaglærere, opp til 60 prosent av lærerne mangler pedagogisk kompetanse. Det må jobbes for å få en bevissthet på rekruttering av yrkesfaglæreren. Fylkesmennene og yrkesopplæringsnemndene Statens og fylkenes roller i utdanningspolitikken er en diskusjon for seg. Et kvalitetssystem som fanger opp de røde lampene i tide, er et godt system. Det er uheldig når vi ikke skiller mellom tilsyn og veiledning i Norge. Mye i regelverket begrenser fylkeskommunenes kreativitet til å bruke handlingsrommet. Fylkesmenn mangler nødvendig kompetanse på fag- og yrkesopplæring. Dette er en utfordring for kvalitetssikringen. Yrkesopplæringsnemndene har fått nye oppgaver men har de fått nødvendig redskap eller verktøy for å fylle sin rolle? Det ble vist til at en på eget initiativ hadde foretatt en gjennomgang av alle yrkesopplæringsnemndenes referater som er tilgjengelig på internett, 4

5 og det var ingen av referatene som viser at y-nemndene tar opp kvalitet som sak. Dette er et tankekors. Framdriftsplan Det er viktig at det blir utarbeidet en framdriftsplan der det går fram både hvordan SRY og organisasjonene blir involvert. Vi må som land sette oss mål for kvaliteten på opplæringen av fagarbeidere. Men målene må også være så konkrete at de gir retning for hva som må gjøres nedfelt i en handlingsplan. Johan Raaum oppsummerte sine inntrykk fra diskusjonen og hvor han blant annet trakk fram følgende: - Dette er ingen ny diskusjon, vi må ta med det som har kommet fram tidligere. - Enig i at det er mye vi vet det er ingen grunn til å vente på å sette i gang. - Enig i at bedrifter er opptatt av kvalitet, da de er helt avhengig av det i sin produksjon. Vi skal derfor ta oss tid til en dialog. - Enig i at vi må ha et system hvor røde lamper lyser når noe er galt. - Vi har behov for en kontinuerlig vurdering av hva som er relevant, og ikke igangsette reformer hvert tiende år for reformens del. - Når det gjelder betydningen av EQUARF, er det grunn til å understreke at EU gir anbefalinger, som det er opp til det enkelte land å beslutte hvordan man vil følge opp, innenfor rammen av det nasjonale utdanningssystemet. Det vil si at det er opp til norske myndigheter hvordan man vil følge opp anbefalingene. - Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til SRY med planer for framdriften av arbeidet med kvalitet. 5. Saker til behandling SRY-sak Vg3 i skole som alternativ for elever som ikke får tilbud om læreplass Elevorganisasjonen (EO) meldte i SRY-møtet 7. oktober 2009 sin bekymring for elevene som ikke får tilbud om læreplass etter Vg2. Saken ble satt opp som tema i SRY-møtet 9. desember og nå igjen i dette møtet som en vedtakssak hvor SRY tar stilling til EO sitt forslag om bruk av entreprenørskap/ungdomsbedrift for elever som ikke får tilbud om læreplass. I diskusjonen ble det blant annet argumentert for at en i tillegg til forslaget til innstilling gjør et vedtak om at SRY ber om at det iverksettes utprøving av entreprenørskap/ungdomsbedrift og 2-årig praksisbasert opplæring i skole for elever som ikke får tilbud om læreplass. Kunnskapsdepartementet foreslo å endre 2. avsnitt i vedtaket fra SRY ber om at KD kommer tilbake til SRY med forslag til forbedringer med Vg3 i skole for elever som ikke får tilbud om læreplass til SRY ber om at KD kommer tilbake til SRY for å drøfte forslag til forbedringer med Vg3 i skole for elever som ikke får tilbud om læreplass. 5

6 Vedtak: SRY oversender saken til Kunnskapsdepartementet og ber om at forslaget fra Elevorganisasjonen og SRYs vurderinger i møtet vurderes i sammenheng med det pågående arbeidet for forbedringer av Vg3 fagopplæring i skole alternativ opplæring for elever som ikke får tilbud om læreplass. - SRY ber om at KD kommer tilbake til SRY for å drøfte forslag til forbedringer med Vg3 i skole for elever som ikke får tilbud om læreplass. - SRY ber om at det iverksettes utprøving med bruk av entreprenørskap/ungdomsbedrift og 2-årig praksisbasert opplæring for elever som ikke får tilbud om læreplass. Enstemmig vedtatt. SRY-sak Bruk av kryssløp På bakgrunn av mottatte forslag om nye kryssløp har SRY ønsket en prinsipiell diskusjon om kryssløp. Fra diskusjonen Det var enighet om at en trenger mer kunnskap om kryssløp og at en ber KD om en rapport med erfaringer fra de kryssløpene som er innført. Det ble trukket fram flere forhold og problemstillinger som det er ønskelig å få belyst i en slik rapport: - Skille mellom kryssløp fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til læreplass/vg3, inkludert kryssløp innenfor eget utdanningsprogram og mellom ulike utdanningsprogram. - Begrunnelser for de innvilgede kryssløpene vi har i dag - Der det er kryssløp i relevante utdanningsprogram: Har innføringen av kryssløp styrket eller svekket rekruttering til småfagene? - Der det er åpnet for kryssløp, gjelder det begge veier eller kun den ene veien? - Har man noen indikasjoner på at kryssløp bidrar til økt gjennomføring? Flere argumenterte for at de ikke ønsker å anbefale KD å utsette godkjenning av nye kryssløp i påvente av at rapporten skal foreligge. KD har godkjent kryssløp tidligere etter anbefaling fra SRY og flere mente det blir prinsipielt galt å behandle nye fag ulikt midtveis i løpet før en har fått behandlet rapporten. SRY har også hatt god tradisjon på å følge de anbefalinger som de faglige rådene gir. In nstilling til vedtak SRY ser behov for mer kunnskap om bruk av kryssløp og ber om en rapport med erfaringer fra de kryssløpene som er innført. SRY anbefaler at Kunnskapsdepartementet utsetter godkjenning av nye kryssløp til rapporten foreligger. Vedtak: SRY ser behovet for mer kunnskap om bruk av kryssløp og ber KD om en rapport med erfaringer fra de kryssløpene som er innført. SRY anbefaler at Kunnskapsdepartementet utsetter godkjenning av nye kryssløp til rapporten foreligger. 6

7 Første avsnitt ble vedtatt enstemmig. Andre avsnitt ble vedtatt med 7 stemmer for, 4 mot og 1 blank stemme. SRY-sak Forsøk med kryssløp fra Vg2 ambulansefag til Vg3 helsearbeiderfaget På SRY-møtet ble det fremmet en søknad om kryssløp fra Vg2 ambulansefag til Vg3 helsearbeiderfag etter initiativ fra Faglig råd for helse- og sosialfag. SRY ønsket å ta en prinsipiell diskusjon om kryssløp på møtet 11. februar før konkrete anbefalinger om kryssløp blir behandlet. Fra diskusjonen Diskusjonen viste at SRY var delt i denne saken. Noen påpekte at SRY har fått til behandling en sak om forsøk med kryssløp og ikke en sak hvor en skal anbefale et kryssløp eller ikke. Derfor mente flere at SRY bør behandle saken uavhengig av hva SRY anbefalte på SRY-sak Bruk av kryssløp. Andre argumenterte for at de mente argumentasjonen for å igangsette et forsøk ikke holder. Det ble blant annet vist til at elever som har søkt Vg2 ambulansefag har begrunnet dette ut fra en interesse om akuttmedisin og ikke omsorg. Flere tok derfor til orde for at elevene vil føle seg lurt hvis de ender opp med et tilbud om læreplass eller Vg3 i skole i helsearbeiderfaget. Andre så på dette som å øke valgfriheten til elevene og at rådet fra Faglig råd for helse- og sosialfag bør veie tungt. Det faglige rådet har jobbet lenge med saken, hvor de blant annet har vurdert om elevene fra Vg2 ambulansefag har grunnlagskompetansen som er nødvendig for å kunne gå videre i Vg3 helsearbeiderfaget. De har konkludert med at elevene har nødvendig kompetanse, og en finner det derfor merkelig at SRY ikke vil følge et slikt råd. Innstilling til vedtak SRY anbefaler at Utdanningsdirektoratet utsetter behandling av søknad om forsøk med kryssløp fra Vg2 ambulansefag til Vg3 helsearbeiderfaget til det foreligger en rapport om kryssløp. Vedtak SRY anbefaler at Utdanningsdirektoratet utsetter behandling av søknad om forsøk med kryssløp fra Vg2 ambulansefag til Vg3 helsearbeiderfaget til det foreligger en rapport om kryssløp. 6 stemte for innstillingen til vedtak, 3 stemte mot og 1 stemte blankt. Det var 10 stemmeberettiget til saken. (2 forfall og 2 hadde forlatt møtet). 6. Orienteringssaker Muntlig orientering om SINTEFs evaluering av fag- og yrkesopplæringen i Kunnskapsløftet Prosjektleder Berit K. Teigene orienterte kort om forskningsoppdraget om fag- og yrkesopplæringen i evalueringen av Kunnskapsløftet. 7

8 Forskningskonferanse om fag- og yrkesopplæring Forskningsrådet v/forskningsprogrammet Utdanning 2020 ønsker å styrke forskningen på fag- og yrkesopplæringen. I den forbindelse vil de arrangere en dagskonferanse 8. april der forskningsmiljøer, i samarbeid med arbeidslivets parter og aktører i utdanningssektoren, vil identifisere forskningsbehov og diskutere utfordringer og samarbeid for å styrke forskningsfeltet på kort og lang sikt. Rolf Jørn Karlsen er SRYs representant i programkomiteen for konferansen. Rolf Jørn orienterte fra det første møtet i programkomiteen 29. januar. Forskningsrådet v/sekretariatet har i ettertid satt opp et første utkast til program for konferansen. Programkomiteen er bedt om å komme med tilbakemeldinger på forslag til struktur på programmet og de innledere som er forslått. Rolf Jørn ba om innspill fra SRY før tilbakemeldingen sendes over til Forskningsrådet. Viser til vedlagte uttalelse til Forskningsrådet på bakgrunn av diskusjonen i SRY-møtet Status på forsøk med arbeidslivsfaget Seniorrådgiver Frode Midtgård viste til orienteringsnotatet som var vedlagt til møtet og orienterte kort om innholdet i faget, arbeidet så langt og veien videre. Presentasjon av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen v/seniorrådgiver Åge Risdal Seniorrådgiver Åge Risdal ga en kort orientering om status i arbeidet og at det meste av materiellet vil bli lagt ut på de nærmeste dagene. Det ble ikke tid til å vise nettstedet og eksempler på triggerfilmer. Risdal viste til at det vil bli gitt en fyldig presentasjon i fellesmøtet med ledere og nestledere i SRY og de faglige rådene 24. februar. Landskonferansen 2010 med tema fag- og yrkesopplæring Avdelingsdirektør Anne Katrine Kaels orienterte om at Landskonferansen 2010 (LK 2010) vil bli lagt i forbindelse med Yrkes-NM på Lillehammer som er fra mandag 18. oktober til torsdag 21. oktober. LK 2010 vil bli avholdt tirsdag 20. oktober og onsdag 21. oktober. Tema vil være fag- og yrkesopplæring generelt, med fokus på kvalitet og bedre gjennomføring av opplæringen spesielt. SRY vil bli invitert til å delta på LK Eventuelt Forsøk med hospitering Utdanningsforbundet ettersendte en skriftlig orientering om forsøket som er gjengitt i sin helhet nedenfor Felles prosjekt om hospiteringsordninger kartlegging utvikling utfordring 8

9 Både Kunnskapsløftet og den generelle utviklingen og trendene i utdanning og arbeidsliv setter nye krav til yrkesfaglæreren og til instruktøren. Dette kan dreie seg om krav til formell kompetanse hos den enkelte, forpliktende etter- og videreutdanning, hospiteringsordninger og bedre innsikt og forståelse for hverandres roller i elevenes/lærlingenes opplæring. Den norske modellen for fag- og yrkesopplæring legger til grunn et nært samarbeid mellom relevante aktører i opplæringen. I dag er det etablert slike arenaer på nasjonalt nivå gjennom SRY og de faglige rådene, og på fylkesnivå er Y-nemndene et organ for samarbeid mellom de fleste aktørene. På lokalt nivå er det ingen tilsvarende møtearenaer mellom lærere og instruktørene i henholdsvis skole og bedrift. Vi vet imidlertid at det er ulik grad av samarbeid mellom ulike aktører. Hva det samarbeides om, hvem som er involvert i samarbeidet, og hvordan samarbeidet fungerer, vet vi imidlertid for lite om. Samarbeid og dialog mellom lærere og instruktører er en forutsetning for å sikre god kvalitet og sammenheng i fag- og yrkesopplæringen for elevene/lærlingene. Byggenæringens landsforening, Utdanningsforbundet, LO og KS har derfor tatt initiativ til et prosjekt som skal utrede mulighetene for å etablere permanente møtearenaer og utvikle økt systematikk også for det lokale samarbeidet. Målet er å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for en systematisk satsing på hospiteringsordninger som virkemiddel for kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen. Målgruppa for ordningen er yrkesfaglærere i videregående skole og instruktører og faglige ledere i lærebedrifter. I første omgang vil prosjektet rette seg mot lærere innenfor utdanningsprogrammet byggog anleggsteknikk og bedrifter i bygg- og anleggsbransjen. Prosjektet er ment å ha overføringsverdi til andre utdanningsprogram og bransjer/fag. Prosjektet utføres av FAFO og finansieres av Utdanningsdirektoratet. Rapport fra prosjektet vil ferdigstilles mars 2010, og det vil bli hold en spredningskonferanse i april. Etablering av fagskoleråd I forbindelse med arbeidet med å få nedsatt et fagskoleråd arbeider nå en arbeidsgruppe som skal se på mandatet for et slikt råd. I den forbindelse vil det bli arrangert en dagskonferanse 19. april. Valg av reisemål og innretning på studiebesøk 2010 Sekretariatet oppfordret SRYs medlemmer til å sende inn forslag på valg av reisemål og innretning på studiebesøk september Møte med Statsråd Kristin Halvorsen Sekretariatet informerte om at de har vært i kontakt med statsrådens kontor angående møtetidspunkt for SRYs halvårlige møter med statsråden. I forhold til møteplanen er SRY opptatt med fylkesbesøk i sitt siste møte før sommeren og studiereise første møte etter sommeren. Som en foreløpig dato er det derfor foreslått et møte i forbindelse med fellesmøtet med ledere og nestledere til SRY og faglige råd 18. og 19. mai. Dette møtet er lagt til Soria Moria. Det ble kommentert at dette er SRYs halvårlige møter med statsråden og at dette videreføres. 9

10 Oslo, 25. februar 2010 Tor-Åge Brekkvassmo referent 10