Regionalt program for næringsutvikling i Osloregionen handlingsplan 2007 Godkjent i Osloregionens styre 23.01.07 Utarbeidet av Faggruppe for kompetanse og verdiskaping 1
Godkjent i styret i Osloregionen, 23.01.07 Sak nr. 07/07 Saksansvarlig: Øystein Lunde, leder av faggruppe for kompetanse og verdiskaping Regionalt program for næringsutvikling i Osloregionen handlingsplan 2007 Sammendrag Handlingsplanen er basert på analysen i rapporten Osloregionens muligheter for næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv (2005) og på plandokumenter fra de ulike deltakerne innenfor Osloregionen. De enkelte fylkenes og delregionenes strategiske dokumenter reflekterer ulike utfordringer i enkelte delene av Osloregionen. Dokumentene viser både ulikheter og fellesnevnere mellom aktørene. Ulikhetene kan oppsummeres slik: Sysselsettingsgrad og egendekning av arbeidsplasser varierer sterkt. Næringsstrukturen er forskjellig. Noen områder har problematikk med omstilling av industri og jordbruk. Andre deler av regionen er pressområder og dominert av tjenesteytende sektor. Fellesområder i satsingsområdene: Entreprenørskap Innovasjonssystemet Styrke skolen som drivkraft for økonomisk utvikling gjennom at valg av utdanning som i større grad reflekterer næringslivets behov Satsing på nye energiformer. Kulturbasert næringsutvikling Valg av prosjekter som skal gjennomføres innenfor Osloregionen er basert på prosjektenes relevans i forhold til samarbeidsalliansens strategier og de ressursmessige mulighetene for gjennomføring innenfor Osloregionens budsjett. Osloregionens rolle i forhold til gjennomføring av prosjektene vil være som fasilitator. Gjennomføringsansvaret vil bli fordelt på ulike aktører innenfor innovasjonssystemet. 2
Bakgrunn Kompetanse og verdiskaping er ett av Osloregionens prioriterte satsingsområder. Mer målrettet samarbeid og samordnet virkemiddelbruk internt i regionen er sentrale strategier i dette arbeidet. I 2006 har Osloregionens faggruppe for kompetanse og verdiskaping sammenstilt de strategiske næringsplanene i regionen og vurdert potensialet for styrket innsats og kvalitetsheving gjennom økt regional samordning av de ulike virkemidlene i planene. Dette programmet presenterer et bredt spekter av mulige samarbeidsområder, samt prioriterte tiltak i 2007. Målet er at det utarbeides årlige handlingsplaner for regional samhandling innen næringsutvikling i Osloregionen. Handlingsplanen for 2007 kan derfor sees som en start på en prosess der samarbeidet videreutvikles over tid. Tiltakene i handlingsplanen er innarbeidet i Osloregionens handlingsprogram og budsjett 2007. 1. Næringslivet i Osloregionen viktige kjennetegn Som en del av arbeidet med Hovedstadsmeldingen har Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Akershus fylkeskommune og Oslo kommune fått utarbeidet rapporten Osloregionens muligheter for næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv (Asplan Analyse, mai 2005). Rapporten gir en grundig presentasjon av næringsstrukturen i regionen, og inneholder en analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler (SWOT). I Rapporten blir regionens næringsstruktur vurdert i forhold til landet for øvrig. Det er mange likheter. Osloregionen har, i likhet med resten av Norge, høye andeler sysselsatte innenfor offentlig sektor og privat tjenesteyting og omtrent de samme andelene innen detaljhandelen og hotell- og restaurantbedrifter. Derimot har Osloregionen relativt liten sysselsetting i primærnæringer og industri men relativt mange som jobber innenfor logistikk (engros- og transportnæringer), finans og forretningsmessig tjenesteyting. 3
Figur 1: Næringsstrukturen i Osloregionen sammenliknet med resten av Norge Det er imidlertid betydelige forskjeller i næringsstrukturen innenfor Osloregionen. Tabellen viser antall sysselsatte for tilsvarende næringsgrupper, fordelt mellom noen aggregerte delregioner. Inndelingen illustrerer arbeidsdelingen internt i Osloregionen. Næringsgruppene som viser de største forskjellene mellom delregionene illustreres i figuren under. I rapporten er dette også illustrert gjennom en grovinndeling av regionen som illustrerer forskjellene i den interne næringsstrukturen, med Oslo og Akershus vest i en gruppe, Follo og Romerike i en annen, og Østfold for seg selv, Ringerike, Drammensregion og Hadeland i den fjerde gruppen. 4
Det er også store forskjeller mellom de enkelte delene av regionen når det gjelder aktivitet innenfor forskning og utvikling i næringslivet: Fylke/region Egen utført FoU Innkjøpt FoU FoU-årsverk Østfold 588 129 309 Halden 153 12 86 Moss 75 21 53 Fredrikstad/Sarpsborg 336 89 151 Askim/Mysen 24 7 19 Akershus 2027 274 1660 Follo 26 11 31 Vestområdet 1665 239 1495 Nedre Romerike 158 23 127 Øvre Romerike 178 1 8 Oslo 3122 1026 2419 Norge 13477 3558 9809 Tabell 2: FoU-aktivitet i næringslivet i mill kr. Osloregionens sterke og svake sider SWOT-analysen for Osloregionen 1 oppsummerer trusler og muligheter for regionen slik: Styrker Sterk økonomi Gode levekår, høy livskvalitet Teknisk avansert Nasjonalt tyngdepunkt Muligheter Innovasjonspotensialet Profilering som moderne velferdsregion med interessante klynger Utvikle sterkere nasjonal storbybevissthet Bedre samordning i regionen Svakheter Lokalisering i periferien av Europa Pris og kostnadsnivået Lite FoU i næringslivet Mangel på innovasjonskapital Ingen nasjonal territoriell strategi Trusler Styringsfunksjonene tynnes ut: Filialbyen Kuwaitøkonomi - ikke tilstrekkelig insentiver til å forberede seg mot en annen og kanskje mer negativ situasjon Utviklingen i resten av landet 1 Osloregionens muligheter for næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv, Asplan Analyse, mai 2005 5
I utredningen blir det gitt følgende anbefalinger om aktuelle tiltak: 1. En territoriell politikk utvikles, der Stortinget erkjenner den gjensidige avhengigheten mellom Osloregionen og andre landsdeler. Dette kan føre til en ny satsing der offentlige ressurser samordnes og kanaliseres, med mål om å styrke næringsutviklingen i storbyene og spesielt i Osloregionen. 2. Det bør arbeides for å samordne, videreutvikle og etablere samhandlingsarenaer hvor forskere, næringslivet, spesielt finansnæringen, og folkevalgte kan møtes med formål om å styrke innovasjonsprosessene i Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen bør ha en sentral rolle blant disse arenaene. Vi anbefaler at man ser nærmere på følgende strategiområder: a. Utnytte diversiteten og de sterke næringsmiljøene og klyngene, som et grunnlag for framtidig robust utvikling. Regionen står sterkere med flere ben å stå på b. Bistå utviklingen av diversiteten ved hjelp av en forsterket polysentrisk bystruktur, herunder felles infrastruktur tiltak c. Bistå innovasjonsmiljøene ved å sikre stabile langsiktige forskningsprogrammer for innovasjon og utvikling stabile, spisset mot våre sterkeste område r d. Utvikle en visjon for Osloregionen som tar inn over seg mulighetene i de fremtidige sterke næringene, for eksempel ved å utnytte Osloregionen som et laboratorium for trådløse systemløsninger - Oslo som verdens sikreste hovedstad 3. Internasjonal profilering av Osloregionen bør prioriteres høyt, for å gjøre regionen bedre kjent og mer attraktiv, spesielt blant utenlandske arbeidstakere som vil være aktuelle i regionens sterkeste næringsmiljøer og - klynger. Det bør fokuseres på regionens sterke sider herunder livskvaliteten. Næringspolitiske dokumenter i regionen De enkelte fylkenes og delregionenes strategiske dokumenter reflekterer ulike utfordringer i enkelte delene av Osloregionen. Ulikhetene kan oppsummeres slik: Sysselsettingsgrad og egendekning av arbeidsplasser varierer sterkt. Næringsstrukturen er forskjellig. Noen områder har problematikk med omstilling av industri og jordbruk. Andre deler av regionen er pressområder og dominert av tjenesteytende sektor. Fellesområder i satsingsområdene: Entreprenørskap o Veiledning og rådgivning for etablerere Innovasjonssystemet o Bedre finansieringstilbud i tidlig fase o Etablering av prosjekter etter Arena- og NCE-programmet o Kompetanseformidling og teknologioverføring o Styrking av næringsklyngene i regionen 6
Styrke skolen som drivkraft for økonomisk utvikling gjennom at valg av utdanning som i større grad reflekterer næringslivets behov o entreprenørskap o satsing på realfag o yrkes- og karriereveiledning Satsing på nye energiformer. Kulturbasert næringsutvikling Samarbeidsmuligheter Mulighetene for realisering av samarbeidsgevinster er forskjellig på de enkelte områdene, og vil ha ulikt innhold: Styrket innsats som følge av samling av ressurser. Faglig samarbeid og erfaringsutveksling For hvert enkelt tema og prosjekt er det gjort en vurdering av nytten av å gjennomføre prosjekter i et samarbeid innenfor Osloregionen. En forutsetning for å løfte prosjekter og tiltak inn på OR-nivå er at det samtidig skjer en styrking av finansieringen som gir rom for en slik utvidelse av virkeområdet. 2. VURDERING AV DE ENKELTE TEMAENE Entreprenørskap Alle fylker og regionen innenfor OR gjennomfører aktiviteter som er rettet mot nyetablerere. Dette omfatter både finansieringsordninger og faglig veiledning. Alle fylkene innenfor OR bruker deler av KRD s regionalmidler til etablererstipend. Innovasjon Norge forvalter midlene på grunnlag av retningslinjer som fylkeskommunene fastsetter i sine tilsagnsbrev. Det synes ikke hensiktsmessig å forta noen ytterligere samordning av forvaltningen av etablererstipend. Dersom det er hensiktsmessig kan det vurderes å samordne retningslinjene for stipendet. Dette forutsetter at det er grunnlag for dette på bakgrunn av utfordringene og målene som gjelder for de ulike delene av OR. I de ulike delene av regionen er det etablert rådgivning for nyetablerere. Virksomheten er forskjellig organisert i de ulike delene av regionen og er i ulik grad tildelt ressurser. Denne tjenesten forutsetter en viss nærhet til brukerne og vil derfor måtte løses innenfor en desentralisert struktur. Innenfor regionen blir støtte til nyetablering praktisert forskjellig, både når det gjelder rådgiving og økonomisk bistand. Det kan være nyttig å utveksle erfaringer på dette området med sikte på å utvikle best practise. 7
Det er mulighet for effektivisering og kvalitetsforbedring ved å samarbeide om tiltak på dette området. Eksempler på slike muligheter: Samarbeidet mellom Akershus og Oslo om ulike informasjonstiltak overfor etablerere i form av brosjyrer om fagtemaer og korte fagseminarer. Spesialrådgivning. En finansieringsordning som Oslo og Akershus har etablert for å tilby etablerere veiledning fra spesialiserte fagpersoner, som supplement til den generelle forretningsplanveiledningen. Connect driver rådgivning av nyetablerere basert på nettverk av ressurspersoner fra næringslivet. Alle fylkene og regionene innenfor OR er allerede knyttet til Connect Østlandet. Innovasjonssystemet Regionen har et stort potensial når det gjelder å øke kommersialisering av forretningsidéer, med utgangspunkt både i eksisterende bedrifter og i forskningsinstitusjoner. Ulike aktører utgjør til sammen et innovasjonssystem for regionen: Forskningsparker, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, fylkeskommunene, delregioner, organisasjonene i næringslivet og ulike regionale samarbeidsorganer og prosjekter som er etablert gjennom partnerskap. OR kan bidra til at den samlede innsats blir bedre samordnet og mer effektiv i forhold til de viktigste utfordringene i regionen. Oslo/Akershus og Østfold gjennomfører i år hvert sitt prosjekt innenfor Forskningsrådets program Kompetansemegling. Prosjektene ble igangsatt på grunnalg av en analyse som tilsa at regionen har et stort behov for virkemidler som kan stimulere til samarbeid mellom bedrifter og kompetansemiljøene og bidra til at utviklingsmulighetene som ligger i regionen blir realisert.i prosjektet skal bedrifter i målgruppen oppsøkes aktivt for å få klarlagt utviklingsmuligheter og FoU -behov. Der forholdene ligger til rette for det skal bedriftene få hjelp til å finne fram til riktig kompetansemiljø og til å sette i gang FoU- prosjekter ut fra egne behov i samarbeid med kompetansemiljøene. Virkemidler for regional innovasjon (VRI) innebærer at Forskningsrådet fra 2007 vil legge om organiseringen av virkemidlene som er rettet mot innovasjon, kompetansemegling er ett av disse. Andre virkemidler innenfor denne gruppen er Verdiskaping 2010 og Næringsrettet høgskolesatsning. I høringsrunden vil det også bli vurdert om andre virkemidler skal legges inn under VRI. Det regionale programmet skal utvikles av og forankres i det regionale partnerskapet på fylkesnivå, ledet av fylkeskommunene. Fremtidige endringer i det regionale partnerskapet vil virke inn på utformingen av regionale VRI-programmer. Partnerskapet søker Forskningsrådet om midler til etablering og gjennomføring av et regionalt VRI -program. Det er fastsatt følgende mål for de regionale prosessene: 8
Forbedret utnyttelse av innovasjonspotensialet i norske regioner ved at næringslivet i økende grad satser på forskning og utvikling i tett samarbeid med FoU-miljøer Tydeliggjøring, utvikling og konkretisering av de statlige høgskolenes og forskningsinstituttenes rolle som utviklingsaktører Tettere samarbeid mellom de statlige høgskolene og forskningsinstituttene Tettere samarbeid mellom regionale og nasjonale FoU-institusjoner Sterkere felles bevissthet om fremtidige utfordringer og veivalg gjennom systematisk bruk av fremtidsmetoder Styrket regionalt engasjement i europeisk samarbeid VRI innebærer en omfattende omlegging av de forsknings- og innovasjonsbaserte virkemidlene. Rapporten til Forskningsrådet om omleggingen beskriver dette slik: Den nye VRI-satsningen er i seg selv en utviklingsoppgave, hvor virkemiddelbruken i den enkelte region må utvikles skrittvis. Det er mange brikker som skal på plass, og det må trolig skje på forskjellige måter i de ulike regionene. Det er meningen at VRI skal bidra til å fornye og styrke FoU-institusjonenes regionale utviklingsrolle. Både de regionale forskningsinstituttene og de statlige høgskolene i regionene forventes å spille en mer aktiv rolle i løsningen av regionale oppgaver i årene som kommer. Det er gjennomført et møte mellom Osloregionen (OR) og representanter for Forskningsrådet, med sikte på å avklare mulighetene for samarbeidsavtale mellom OR og Forskningsrådet. Det er enighet å knytte framtidig samarbeid til gjennomføring av VRI på regionalt nivå. Spørsmålet om samarbeidsavtale vil måtte avventes inntil den nye regionstrukturen blir klarlagt. Utsettelsen av samarbeidsavtalen forhindrer imidlertid ikke at OR aktivt følger opp Forskningsrådet nasjonale satsinger. Igangværende prosjekter innenfor VRI-paraplyen vil bli forlenget ut første halvår 2007 for å gi tid for omleggingen. Søknadsfristen for de regionale VRI-programmene blir i februar. Hovedoppgaven i tilknytning til VRI i OR blir dermed å avklare det regionale samarbeidets rolle i forhold til de regionale prosessene som skal gjennomføres. I høringsrunden som er gjennomført har fylkeskommunene i regionen pekt på at også universitetene og private høgskoler må gis anledning til å delta i partnerskapet. Leverandørutvikling Leverandørutvikling i Hovedstadsområdet (LUHO) har som formål å motivere og bidra til at bedrifter i Oslo og Akershus bedre utnytter leveranser til store utbyggingsprosjekter som kilde til innovasjon og kompetanseutvikling. Dermed får man flere bedrifter og sterkere nettverk som kan konkurrere om leveranser til profesjonelle og krevende kunder i offentlig og privat sektor, nasjonalt og internasjonalt. 9
Klyngeprosjektet Klyngeprosjektet i hovedstadsprosjektet er basert på en analyse av næringslivet i Oslo og Akershus. Det er vedtatt at OR også skal legge klyngesatsingen til grunn for sin nærings politikk. Oslo Teknopol skal gjøre vurdering av hvordan klyngesatsingen skal håndteres i ORsammenheng: Utdanningssystemet som drivkraft for økonomisk utvikling Utdanningssystemet er en viktig faktor i næringslivets utvikling, i første rekke fordi utdannings - systemet representerer en viktig del av rammebetingelsene for bedriftene tilgang på kompetanse. Videre er det i vår region lagt vekt på skolens rolle når det gjelder å formidle kunnskaper og holdninger til entreprenørskap. Alle fylkeskommunene innenfor Oslo-regionen er medlemmer av organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Denne organisasjonen representerer allerede en fylkesvis samarbeidsarena. Tilgang på kvalifisert personell blir fra næringslivets side framhevet som den mest problematiske rammebetingelsen for bedriftene i regionen. Det er særlig manglende tilgang på personell med utdanning innenfor realfag og teknologi. Dette er en utfordring for regionens muligheter til å utnytte sine potensialer for nyskaping. Denne mismatchen mellom behov og tilbud i utdanningssystemet er en minst like stor utfordring som behovet or økte kunnskaper om entreprenørskap. Nye energiformer Utfordringene på energisektoren har sammenheng med både stigende energikostnader og klimaspørsmålene. Det er derfor satt økt fokus på bruk av nye energiformer, både til oppvarming og som drivstoff. I regionen forgår det ulike prosesser som har til formål å bevirke omlegging til energi som er fornybar og som reduserer klimakonsekvensene.. Hydrogenveien var i utgangspunktet et prosjekt for å skape en sammenhengende lenke av fyllestasjoner for hydrogendrivstoff fra Stavanger til Oslo. Prosjektet blir drevet av HyNor som er et samarbeid mellom energiselskaper i privat og offentlig sektor, fylkeskommuner og trafikkselskaper. Finansieringen av HyNors aktiviteter skjer gjennom Forskningsrådet. Fra Kunnskapsbyen Lillestrøm er det tatt initiativ til å forlenge hydrogenveien nordover på E6. Kunnskapsbyen er opptatt som medlem i HyNor. Hynor har etablert samarbeid med Scandinavian Highway Hydrogen Partnership som har til formål å skape en sammenhengende hydrogenvei fra Oslo, gjennom Sverige og Danmark og videre til kontinentet. 10
Det er hittil under etablering hydrogen-stasjoner på Fornebu og i Drammen. På Romerike er prosessen påbegynt senere, men planleggingen er startet. Bioenergi er et satsingsområde i flere deler av regionen. Et eksempel på dette er satsingen på Hadeland hvor det innenfor prosjektet Innlandet 2010 er igangsatt et utviklingsarbeid innenfor rekke ulike former for bioenergi, både til oppvarmings formål og til drivstoff. På forskningssiden er UMB engasjert i FoU om bioenergi innenfor flere teknologiområder. Bioenergi er en del av satsingsområdet innenfor klyngeutvikling på energi og miljø-sektoren. Kunnskapsbyen Lillestrøm har gjennomføringsansvaret for denne delen av klyngeprosjektet. Det er viktig at de ulike initiativene og prosessene som skjer på dette området blir knyttet sammen for best mulig å utnytte synergier og samarbeidsmuligheter. Kultur som næring Det er mye ulik virksomhet som samles under betegnelsen kultur. På statlig nivå er man opptatt av å finne potensialet for næringsutvikling i sammenheng med kultur. Det blir påpekt at folk bruker mer penger på kulturrelaterte aktiviteter enn tidligere og at dette dermed gir grunnlag for forretningsmuligheter. Deler av kulturlivet i regionen kan også gi grunnlag for internasjonale næringer. På grunnlag av en analyse av hvilke deler av det regionale kulturlivet som har potensialer som internasjonal næring har man i klyngeprosjektet valgt å fokusere på musikk og arkitektur/design. Videre har Oslo en posisjon som internasjonal reiselivsregion. Kulturopplevelser er viktig del av det totale reiselivsproduktet i regionen. Følgende temaer vurderes som aktuelle på OR-nivå: Østfold og Akershus har i 2005 og 2006 gjennomført prosjektet Regional matkultur. Målsettingen er å stimulere serveringssteder i Oslo, Akershus og Østfold til å benytte lokale råvarer og/eller lokale retter på sine menyer. Det er også en målsetting å fremme innovasjon rundt bruk av lokale råvarer med utgangspunkt i regional matkultur. Målgruppene for prosjektet er både regionens egen befolkning for å styrke regional identitet og tilreisende fra det internasjonale markedet som vil bli gitt mulighet til å oppleve regional matkultur. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet, Akershus Reiselivsråd har vært sekretariatsoppgaven. Internasjonale idrettsarrangement kan være et grunnlag for samarbeid innen regionen innenfor både næringsutvikling og kultur. 11
3. ANBEFALING I anbefalingene er det lagt vekt på prosjektenes relevans i forhold til ORs strategier og de ressursmessige mulighetene for gjennomføring innenfor OR s begrensede budsjett. OR s rolle i forhold til gjennomføring av prosjektene vil være som fasilitator. Gjennomføringsansvaret vil bli fordelt på ulike aktører innenfor innovasjonssystemet. Prioriterte prosjekter i 2007: Prosjektforslag: Prosjekt Bakgrunn Mål Målgruppe Aktiviteter Partnere Prosjektansvarlig Kostnad Virkemidler for regional innovasjon (VRI) SWOTen for Osloregionen peker på at mulighetene for fremtiden knytter seg til at man klarer å realisere innovasjonspotensialet gjennom økt forskningsinnsats, forsterket samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og forsknings- og utdanningssektoren, samt bedre mulighetene for å kommersialisere resultatene av denne innsatsen gjennom tilførsel av risikovillig kapital. Styrke innovasjonen i næringslivet gjennom teknologioverføring og kommersialisering av forskningsresultater. Igangværende og nyetablerte bedrifter i regionen Avklare grunnlaget for samarbeid innenfor regionen om felles VRI-prosess Etablere samarbeidsorgan for VRI-prosessen Gjennomføre prosessen og fremme søknad til forskningsrådet Osloregionen Oslo kommune Akershus fylkeskommune Østfold fylkeskommune Innovasjon Norge Forskningsrådet SIVA Oslo Teknopol Universitetene og høgskolene i regionen v/ TTO-enhetene Forskningsparkene Organisasjonene i arbeidslivet Osloregionen med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune som sekretariat Prosessen gjennomføres innenfor rammen av eksisterende ressursen. Osloregionens finansieringsandel i forhold til prosjektene i VRI-søknaden må avklares i prosessen. 12
Prosjekt Leverandørutvikling Bakgrunn Store utbyggingsprosjekter representerer en mulighet for regionens næringsliv for innovasjon og aktiv bruk av FoU. Dette kan være en drivkraft for at bedrifter utvikler sin kompetanse i et langsiktig perspektiv og utvikler sterkere nettverk. Bedriftene styrker dermed sin konkurranseevne og mulighet til delta i konkurranser om leveranser til profesjonelle og krevende kunder i offentlig og privat sektor nasjonalt og internasjonalt. Oslo og Akershus har satset på leverandørutvikling siden Gardermoen-utbyggingen og har etablert et prosjekt som skal drive leverandørutvikling i forhold til utbyggingsaktivitet generelt i regionen. Mål Styrke næringslivets konkurranseevne gjennom leverandørutvikling Målgruppe Bedrifter i regionen Aktiviteter - Oppfølging av pågående, og initiering av nye leverandørutviklingsprosjekter o bygg og systemløsninger, nettverk IKT kunnskapsmiljøer, energi og miljøløsninger, olje og gass, tre og trebruk, internasjonaliseringsprosesser innen flyplassteknologi/kompetanse/annet, samt nye innspill! - Gjennomføre Leverandørkonferanse våren 2007 og Leverandørpartneriat / møtebørs høsten 2007. Identifisere, informere og aksjonere rundt behov og muligheter. - Videreutvikle LuHo s nettverksmodeller (systematisere operative nettverksprosesser) - Informasjonsarbe id, websiden www.luho.no, generell foredrags- og møtevirksomhet. Partnere NHO Oslo Akershus LO Oslo Akershus Oslo kommune Akershus Fylkeskommune Osloregionen Innovasjon Norge Nordea Statsbygg Forsvarsbygg Prosjekt- NHO Oslo Akershus ansvarlig Kostnad 2,15 mill kr Finansiering Oslo kommune kr. 210 Akershus fylkeskommune kr. 210 Osloregionen kr. 150 Innovasjon Norge kr. 220 NHO Oslo og Akershus kr. 100 LO Oslo og Akershus kr. 10 Entreprenører/utbyggere kr. 1.250 13
Prosjekt Bakgrunn Mål Målgruppe Aktiviteter Partnere Realfag og teknologi i utdanningssystemet Næringslivet opplever sviktende tilgang på kvalifisert arbeidskraft med kompetanse innenfor realfag og teknologi. På kort sikt vil denne mangelen bli løst ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. På lengre sikt er det nødvendig å legge til rette for at vårt eget utdanningssystem kan sørge for at næringslivet får tilgang på relevant kompetanse. Øke søkningen til studier innenfor realfag og teknologi på universiteter og høgskoler. Elever i grunnskolen og videregående skole. Etablering av kunnskap om hva som skjer innenfor skolesektoren i Osloregionen i form av tiltak for å styrke rekrutteringen til realfag. Utarbeide forslag til strategier og tiltak innenfor grunnopplæringen i Osloregionen. Skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner Universiteter og høgskoler Organisasjoner i arbeidslivet Osloregionen, med en av fylkeskommunene som ansvarlig for gjennomføringen. Prosjektansvarlig Kostnad kr. 150.000 Finansiering Kostnadene til analyse og utarbeiding av forslag til strategier og tiltak finansieres av Osloregionen. Den videre finansieringen av dette arbeidet må vurderes når resultatet av dette arbeidet foreligger. 14
Prosjekt Bakgrunn Mobilisering av regionens næringsklynger Hovedstadsprosjektet ble igangsatt høsten 2004 og fase 1, ble gjennomført med en SWOT-analyse og identifisering av pilot og demonstrasjonsprosjekter i løpet av 2005. Fra og med 2006 har Hovedstadsprosjektet blitt en del av RUP, og regjeringen ved KRD har som i fjor vedtatt å støtte/medfinansiere prosjektet med midler. Prosjektet går fram til 2010. Med utgangspunkt i næringsklyngene maritim, energi og miljø, ikt, life science og kultur har 2006 vært preget av gjennomføring av demonstrasjons- og pilotprosjekter, samtidig som en har arbeidet for å få på plass en mer hensiktsmessig arbeidsdeling og organisering av virkemiddelapparatet. I forhold til energi og miljø-klyngen har Kunnskapsbyen Lillestrøm overtatt ansvaret for fasilitering av klynge-prosessene. Mål Målgruppe Aktiviteter Partnere Styrke Oslo-regionens internasjonale konkurransekraft gjennom samarbeid i klynger. Bedrifter og forskningsinstitusjoner i regionen. Vurdere de fem klyngenes representativitet i hele OR-området. Vurdere deltagelsen av bedrifter og FoU-institusjoner fra hele OR-området i de fem klyngene Vurdere om antall klynger bør utvides Osloregionen Oslo Teknopol Oslo Teknopol Prosjektansvarlig Kostnad Kr 450.000 Resultatene av denne analysen vil avgjøre omfanget av Osloregionens videre engasjement i forhold til klynge prosjektet. Dersom antall klynger blir utvidet som følge av utvidelsen av det geografiske området, vil dette representere en betydelig tilleggskostnad i prosjektet. Den videre finansieringen av klyngeprosjektet bør derfor avvente OT s analyse, men det bør som et minimum være en økonomisk beredskap til å finansiere tilleggskostnader som i alle fall vil påløpe når klyngesatsingen utvides til hele OR. Finansiering Finansieringen er fordelt over OR s budsjett for 2006 og 2007. 15