Fakultet for lærer- og tolkeutdanning 15.1.2016 Deres dato A25/15 Deres referanse 1 av 5 Til styret ved NTNU v/rektor Gunnar Bovim Høring faglig organisering i NTNU: Innspill fra Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Fakultet for lærer- og tolkeutdanning (FLT) viser til kunngjort informasjon om høring av faglig organisering på nettsiden for fusjon og til notat om høring av faglig organisering i det nye NTNU, og vi takker for muligheten til å komme med innspill. Vi vil videre takke faggruppen for faglig organisering og arbeidsgruppene for det arbeidet som er gjort. Her følger våre innspill til faglig organisering i NTNU. Fusjonsplattformen slår fast at NTNUs ambisjon er å være et internasjonalt orientert universitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil og med stor faglig bredde innenfor blant annet økonomi, helsefag, utdanningsvitenskap og lærerutdanning. Fusjonsplattformens ambisjoner og satsningsområder legger naturlig nok premisser for den strukturelle oppbyggingen i NTNU: Dette er også poengtert i fusjonsplattformens forord. Prinsipal uttalelse: Modell 2 med eget fakultet for utdanningsvitenskap FLT mener en bred fakultetsstruktur vil være den beste organiseringen i NTNU. I arbeidsgruppen er det foretatt et valg av fire vurderingskriterier som er lagt til grunn i vurderingen av modellene for organisering (rapport 2 s. 31-32). Vi vil i det følgende begrunne vårt syn ved bruk av de vurderingskriterier som er lagt til grunn i arbeidsgruppens arbeid. Prinsipielt støtter FLT modell 2 med et eget fakultet for utdanningsvitenskapelige fag. Vår redegjørelse vil i hovedsak omhandle utdanningsvitenskap og lærerutdanning, men vi presiserer at vi ikke ser det som unaturlig at også fagmiljøene for psykologiske fag og sosiale fag kan høre hjemme i et slikt fakultet, med godt potensiale for faglig synergi med de rene utdanningsvitenskapelige fagene og med lærerutdanningene. Faglig identitet Fusjonsplattformen slår fast at NTNU skal være et nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning (s. 2). Dette er en god ambisjon for Norges største universitet innenfor utdanningsvitenskap og lærerutdanning. For å kunne realisere ambisjonen er det avgjørende å synliggjøre dette fagfeltet som sentralt innenfor profesjonsutdanning. En Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon NTNU Campus Rotvoll 73 55 98 50 Fakultet for lærer- og tolkeutdanning postmottak@hist.ntnu.no Rotvoll Alle 1 Telefaks 7491 Trondheim http://www.ntnu.edu/flt 7053 Ranheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling, skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
2 av 5 organisering av utdanningsvitenskap i et eget fakultet vil bidra til å gjøre fagmiljøet lett synlig og gjenkjennbart utenfra, og det vil bidra til å gjøre fagmiljøet lett tilgjengelig for eksterne samarbeidsparter, det være seg styrende myndigheter, nasjonale organ og skoleverket. En organisering etter modell 1 vil medføre at de utdanningsvitenskapelige fagmiljøene blir vanskeligere tilgjengelig for eksterne samarbeidspartnere. Synlighet er også avgjørende for å tiltrekke seg mange og gode studiesøkere. Norge kan komme til å mangle om lag 38 000 lærere 1 i 2025, og NTNU må være bevisst på samfunnsoppdraget og tilrettelegge for å utdanne mange og gode lærere, dette bør også avspeiles i organisasjonsstrukturen. En avgjørende faktor for de gode profesjonskvalitetene i grunnskolelærerutdanningen er integrasjonen mellom fag, pedagogikk og didaktikk (undervisningslære), jf. blant annet St. meld. 11 2008-2009 Læreren Rollen og utdanningen og NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen fra 2006. I grunnskolelærerutdanningen lærer studentene om didaktikk i det enkelte faget, og pedagogikk tas parallelt med fagene gjennom hele utdanningen. Det er en sentral kobling mellom pedagogikk, fag og praksis. Alle fag og studentoppgaver har et fagdidaktisk innhold. Integrasjonen mellom fag, fagdidaktikk og pedagogikk er fastslått i gjeldende rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen og prinsippet videreføres i forslag til ny rammeplan for kommende femårige grunnskolelærerutdanninger. Grunntanken om profesjonsinnrettet utdanning med pedagogisk og fagdidaktisk integrasjon innebærer konsekvenser for hvordan utdanningen er organisert. Grunnskolelærerutdanningens skolefag og pedagogikkfag må organiseres i samme enhet for å kunne tilby utdanning med høy profesjonskvalitet og som er i tråd med vedtatte rammeplaner. En organisering i et samlet fakultet vil også være viktig for å styrke en felles faglig identitet mellom de fagmiljøene som naturlig sorterer under utdanningsvitenskap. Et utdanningsvitenskapelig fakultet vil naturlig omfatte grunnskolelærer 1-7, grunnskolelærer 5-10, profesjonsdelen av lektorutdanning 8-13, yrkesfaglærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning, vitenskapelig pedagogikk, spesialpedagogikk, skoleledelse, rådgivning og voksnes læring, Matematikksenteret, Skrivesenteret og Skolelaboratoriet. Dette er fagmiljøer som i sum utgjør en vesentlig del av det utdanningsvitenskapelige fagmiljøet i Norge. En felles organisering av de aktuelle fagmiljøer vil være essensielt for at NTNU skal ha Norges ledende fagmiljø innen utdanningsvitenskap. Faglig synergi Fusjonsplattformen nevner lærerutdanning og utdanningsvitenskap som et særskilt fagområde med stort potensiale for å utløse synergier (jf. fusjonsplattformens forord og 1 SSB-rapport 2014/31
3 av 5 plattformen s. 10-11). Faglig synergi er sentralt for å tilby de beste lærerutdanningene og å utføre utdanningsvitenskapelig forskning av høyeste kvalitet. Et viktig kjennetegn ved god utdannings- og forskningskvalitet er evnen til tverrfaglig satsning. Tverrfaglighet er et grunnleggende kjennetegn ved grunnskolelærerutdanningen og den norske skolen, og grunnskolelærerutdanningen består av flere tverrfaglige temaer som studentene ifølge rammeplanen skal tilegne seg kompetanse innenfor. Lærerutdanningen er derfor et godt eksempel på en utdanning hvor potensialet for faglig synergi er veldig godt. I fusjonsplattformen er det fastsatt fire tverrfaglige satsningsområder i NTNU, og disse områdene er benyttet som vurderingsgrunnlag for faglig organisering i arbeidsgruppens rapport s. 40-41. Lærerutdanningen er i seg selv kjennetegnet ved stor grad av tverrfaglig tenkning, og utdanningsvitenskap som fagområde har et stort potensiale til faglig synergi. FLT poengterer at det vil være gode muligheter for tverrfaglig satsning innenfor alle de fire satsningsområdene, også innenfor energi og havromsvitenskap og -teknologi: Disse områdene er sentrale innenfor skolens naturfag, senest tematisert i Ludvigsenutvalgets andre utredning om fremtidens skole 2 og i regjeringens realfagsstrategi 3 og det er mange muligheter for tverrfaglig satsing og samarbeid mellom utdanningsvitenskap og tilliggende disiplinvitenskaper. Tverrfaglig satsing innenfor de nevnte områder vil bidra til å øke lærerutdanningens muligheter til å drive utdanning for en bærekraftig utvikling, noe som er poengtert i Ludvigsenutvalgets utredninger 4. Ledelse, medvirkning og medbestemmelse Utdanning og forskning av høy kvalitet er avhengig av en effektiv og tydelig ledelse og av et godt apparat for medvirkning og medbestemmelse. Modell 2 består av fakulteter med en hensiktsmessig størrelse for å ivareta dette. Fakultetene er faglig hensiktsmessig avgrenset, hvilket gir gode muligheter for å rekruttere gode ledere med god kjennskap til det aktuelle fagområdet. Store fakulteter kan skape utfordringer med lederrekruttering og kan medføre utfordringer for ledelsen, både ved at enheten blir stor og uoversiktlig og ved at det blir en faglig mer heterogen gruppe å lede. Videre bidrar fakultetsstørrelsen i modell 2 til god nærhet mellom ledelsen og de ansatte. FLT anser nærhet mellom ledelse og ansatte som en sentral faktor for å kunne drive god ledelse og strategisk styring av enheten, og vi mener nærhet til leder er en avgjørende faktor for arbeidsmiljø og trivsel blant de ansatte. At fakultetene er organisert ut fra hensiktsmessige faglige skillelinjer kan føre til mindre interessekonflikter mellom de 2 NOU 2015: 8 ss. 24, 31 og 49-50 3 Tett på realfag: Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) 4 NOU 2014: 7 og NOU 2015: 8
4 av 5 ansatte. En hensiktsmessig størrelse og nærhet til ledelsen er også viktige faktorer for å sikre medbestemmelse og medvirkning blant de ansatte. Modell 1 består av såpass store fakulteter at nærheten mellom ledelse og ansatte blir vanskelig å ivareta. Svært store fakulteter kan implisere at også instituttene blir store, og dette kan igjen utløse et behov for et fjerde organisatorisk nivå. Et slikt nivå er foreløpig ikke drøftet eller skissert, og det hefter usikkerheter ved et slikt organisatorisk nivå når det gjelder muligheter for reell ledelse og styring. Et utdanningsvitenskapelig fakultet fremstår som hensiktsmessig avgrenset faglig, ved at alle utdanninger innenfor utdanningsvitenskap og lærerutdanning hører naturlig hjemme der. Lektorutdanning 8-13 vil fremdeles være organisert som i dag, med profesjonsfagene (pedagogikk og fagdidaktikk) tilhørende ved fakultetet for utdanningsvitenskap, og med et hovedansvar hos disiplinfagene ved sine fakulteter. Fakultetet fremstår som hensiktsmessig i størrelse sammenliknet med de øvrige fakultetene i modell 2, med om lag like mange studenter som de foreslåtte fakultetene for helsevitenskap (fakultet 1) og fakultetet for matematikk, informatikk og elektronikk (fakultet 3). Et utdanningsvitenskapelig fakultetet har også gode forutsetninger for å drive effektiv utdanning med god kandidatproduksjon. Strategisk evne og økonomisk handlingsrom Som tidligere nevnt kan Norge komme til å mangle om lag 38 000 lærere i 2025 5. Regjeringen viser at den satser på lærerutdanning ved at lærerutdanningen som eneste utdanning er nevnt eksplisitt på statsministerens sjupunktsliste for høyere utdanning, ved å trekke frem læreren som skolens viktigste ressurs i Sundvolden-erklæringen og gjennom strategien Lærerløftet. Ludvigsenutvalgets to utredninger 6 viser en norsk skole som er i endring og som stiller nye krav til lærerkvalitet. Lærerutdanningen er selve bærebjelken i kunnskapssamfunnet, og gode lærere er en forutsetning for videre samfunnsutvikling. Det er strategisk avgjørende for NTNU å vise at universitetet tar samfunnsoppdraget på alvor og satser på lærerutdanning og utdanningsvitenskap. En reell satsing på lærerutdanning er avhengig av muligheter for strategiske prioriteringer og vurderinger. Et utdanningsvitenskapelig fakultet vil, i tillegg til å synliggjøre utdanningsvitenskap som et strategisk satsningsområde, gi NTNU gode muligheter for å tilby utdanning og forskning som svarer på samfunnets behov. Satsingen på lærerutdanningen vises også gjennom de midler som settes av til utdanning og forskning. I statsbudsjettet for 2016 er det satt av 3 milliarder til videreutdanning av 5 SSB-rapport 2014/31 6 NOU 2014: 7 og NOU 2015: 8
5 av 5 lærere. NTNU har mulighet til å bli landets sentrale og foretrukne tilbyder av utdanning og forskning innenfor lærerutdanning og utdanningsvitenskap. Dette krever en struktur som gjør det mulig å utnytte dette potensialet. En organisering som eget fakultet vil gjøre det mulig å foreta økonomiske prioriteringer og vil gi økonomisk handlingsrom til å respondere på samfunnets oppdrag. Subsidiært syn: Modell 1 med felles fakultet for humaniora og samfunnsvitenskap Under forutsetning av at NTNU organiseres etter en smal struktur (modell 1), støtter FLT modell 1 fremfor modell 1a. FLT mener det er hensiktsmessig med et felles fakultet for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Et slikt felles fakultet vil fremstå som robust i NTNU og vil bestå av et stort antall studenter og ansatte. Den samlede utdannings- og fagporteføljen vil dekke et stort og samtidig naturlig avgrenset område, og fakultetet vil samlet ha en stor produksjon av studiepoeng. For lærer- og tolkeutdanningene vil en slik organisering innebære fordeler med tanke på å bevare profesjonskvalitetene i utdanningene. Grunnskolelærerutdanningen består av flere fag, hvor et flertall av disse befinner seg innenfor humanioraområdet. Lektorutdanningens profesjonsfag (pedagogikk og fagdidaktikk) er derimot plassert innenfor samfunnsfagene. En organisering i et felles fakultet vil innebære store fordeler for bevaring og utvikling av lærerutdanningens profesjonskvaliteter og for faglige synergier innenfor lærerutdanningen. Skillet mellom humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag er ikke klart, og for fag som befinner seg i grensen mellom disse fagområdene vil en samorganisering være naturlig. Vennlig hilsen Camilla T. Nereid dekan NTNU, fakultet for lærer- og tolkeutdanning