03-2012. Foto: Roar Sellevoll

03-2012 Foto: Roar Sellevoll

innhold 5 Faste grenser Mange tjenestemenn har revet seg i håret etter at leger har konkludert med ingen påvirkning etter et besøk på Legevakten. Nå er den tiden over for mange av de kjente stoffene. Som første land i verden er det i Norge innført faste grenser som sammenlignes med promillegrensene. 8 12 14 Kanskje burde det være et godt tegn at beslagstallene for tyngre narkotika går ned. Kanskje burde det være beroligende at kurvene til de som forsker på narkotikaforbruket også peker nedover. Men på gata i Oslo bare smiler man og ler av alt dette. Norsk institutt for vannforskning kan si med stor grad av nøyaktighet hvor, når og hvor mye narkotika som misbrukes. Basert på funn i kloakken. Narkotika, sprit, doping og sigaretter. Mennesker, dyr, valuta og falske OL-billetter. Med blått på taket vil tolleren nå ha større mulighet for å bekjempe ulovlig innførsel i havet av illegale varer, uten risiko for bot i 80-sonen. 15 20 23 De er unge, de er ivrige og de leverer resultater. Sjelden har så få politifolk utgjort en så stor forskjell i bybildet. Aldri før har Hovefestivalen utenfor Arendal generert så mange narkotikasaker. På en liten uke med konserter produserte politiet 85 straffesaker, der narkotikalovbrudd og vinning dominerte statistikken. Mer enn 231.500 i bøter ble utferdiget. Åndalsnes er innfallsporten til Molde og Ålesund fra sør Norge. Der ligger Rauma lensmannskontor. Et lensmannskontor med utfordringer. Neste nummer kommer i desember. Frist for innspill er 4. november MOTGIFT 3-2012 3

ISSN 1502-0045 Nr. 03-2012. Årgang: 21 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen (motgift@motgift.no) Redaksjon: Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Kjetil Vilkensen Jan Erik Bresil Olav Kleiveland Erik Onsager Stordal Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien 48 0575 Oslo Telefon: 23 89 68 78 Epost: annonser@motgift.no Design: Per Frederiksen - vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: www.nnpf.no facebook.com/nnpfno Epost: nnpf@nnpf.no Bankkonto: 1607.55.71775 4280.14.27817 (Gavekonto) Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Det nærmer seg Når sommeren rundes av betyr det at vi nærmer oss en viktig mulighet for kunnskapsøkning på narkotikafeltet NNPF`s utdanningskonferanse. Gled dere! Gjennom sommeren er det mye som roer seg, men dette gjelder dessverre ikke rusfeltet. Av hendelser denne sommeren vil jeg spesielt trekke frem følgende; Musikkfestivaler Også i år ble det blest rundt musikkfestivaler her i landet. Vi har dessverre sett at enkelte ungdommer kommer tilbake etter ferien med ruserfaringer. Problemer som kanskje først vil bli synlige som fravær fra skolehverdagen utover høsten. Erfaringene våre tilsier at disse ungdommene forteller om en narkotikadeby gjerne på en musikkfestival. Dette er en utfordring som må tas på alvor av flere, men først og fremst kommunene og arrangørene og kunnskapen må ut til de foresatte. Er det slik at unge bør dra på fire dagers campingtur med festivaldeltakelse? Kriminelle nettverk Avdelingen for Organisert kriminalitet i Hordaland har illustrert vår store utfordring med kriminelle nettverk på en god måte. Vi kan tenke oss et isfjell, hvor vi kun får gjort noe med det som befinner seg over vannskorpen, mens politiet i dag sitter på kunnskap som favner så mye mye mer. Våre egne styringsdokumenter sier at det er organiserte nettverk som skal bekjempes, men det følger dessverre ikke med ressurser. Nå er ikke lenger utfordringen i politiet å samle og systematisere kunnskap, men ressurser til å få gjort noe med det vi har kunnskap om. Bry Deg Det er gøy og en god bekreftelse på at vi gjør noe riktig når Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har bevilget penger til arbeidet med BRY DEG i tillegg til å støtte utdanningskonferansen vår. Tusen takk! Molde i år Årets utdanningskonferanse finner sted i Molde helgen den 26-28 oktober. Konferanseutvalget har gjort en kjempejobb og det blir en begivenhet som er verdt å få med seg både i form av muligheter for bredt faglig påfyll, interessante foredrag og nye bekjentskaper. Meld deg på så du er sikret plass. Velkommen! Mette Rooth 4 MOTGIFT 3-2012

AV LARS KOSTVEIT TRAFIKK Faste grenser Mange tjenestemenn har revet seg i håret etter at leger har konkludert med ingen påvirkning etter et besøk på Legevakten. Nå er den tiden over for mange av de kjente stoffene. Som første land i verden er det i Norge innført faste grenser som sammenlignes med promillegrensene. Alle som har jobbet ute i gata i politiuniform en stund har opplevd å ta med trafikanter til Legevakten for en utvidet prøve. Like mange har MOTGIFT 3-2012 sikkert vært med på at legen som foretar undersøkelsen ikke har overlegen kontroll på hvordan den standardiserte legeundersøkelsen skal utføres. Skrekkhistoriene om leger som ber den mistenkte om å huske sitt eget telefonnummer og spør om dette kun minuttet etterpå, eller glemmer halvparten av punktene for så å konkludere med liten eller ingen påvirkning, florerer på pauserom på politistasjonene rundt omkring i landet. Det har til og med vært tilfeller hvor legen har spurt tjenestemenn om hjelp til å utføre deler av undersøkelsen. Dette er ikke ment som noen kritikk av helsevesenet, men det er mange politifolk som er glade for at Stortinget fra 1. februar i år vedtok å innføre faste konsentrasjonsgrenser for 20 kjente stoffer som kan gi rus. Like glade burde alle bilister på veiene være fordi lovverket nå gjør det enklere å slippe å møte livsfarlige trafikanter som er ruset på illegale rusmidler eller medisinrus. Redusert kjøreferdighet Helt siden 1936 har det vært lovbestemte påvirkningsgrenser for alkohol i Norge. Det vil si en grense som definerer når myndighetene i alle tilfeller regner med at kjøreferdighetene er redusert. Denne grensen har siden 2001 vært på 0,2 promille (mikromol per liter fullblod). For andre stoffer som gir rus, og uten tvil kan være like farlige å kjøre rundt med i blodet, har det hittil ikke vært noen tilsvarende grenser. Men i februar valgte lovgivende myndigheter å innføre faste grenser for en rekke stoffer som kan redusere evnen til å kjøre forsvarlig. Noe som gir en likere 5

TRAFIKK Faste grenser 6 lovgivning opp imot alkohol. I tillegg vil rettsvesenet kunne bruke betydelig mindre ressurser på å fastsette eventuell dom i slike saker. Folkehelseinstituttet har bidratt med det vitenskapelige grunnlaget for de nye grensene. I tabell 1 ser man de fastsatte grensene som er bestemt. Ikke for foreskrevet medisin Dette systemet vil ikke være gjeldende når man har fått medisiner foreskrevet av lege. I denne type saker vil dagens system med individuell vurdering benyttes. Det vil være sjåførens tilstand under kjøringen som vektlegges, ikke bare stoffmengden i kroppen alene. Bakgrunnen for dette er at ulykkesrisikoen vurderes som mindre ved terapeutisk bruk enn ved sporadisk, illegal bruk. Hvor lenge i kroppen? Folkehelseinstituttet har laget en veiledende tabell som viser hvor lenge etter inntak virkestoffet er i kroppen. De presiserer at det vil være store individuelle forskjeller både når det gjelder hvilken toppkonsentrasjon som oppstår etter enkeltinntak og hvor lang tid kroppen bruker på å skille ut stoffene. Se tabell 2 Tilfredse i UP - Hovedhensynet bak endringene er et ønske om å forbedre trafikksikkerheten, samt få en større likhet i forhold til saker med alkoholpåvirkning, sier Tov Svalastog, politiinspektør i Utrykningspolitiet. Samme mann uttaler også til Motgift at den tidligere rettslige reguleringen har vært preget av utydelighet og av en ressurs- og tidkrevende etterforskning. Når man nå har fått en mer effektiv saksbehandling kan man bruke den innsparte tiden på å øke oppdagelsesrisikoen. Når man måtte foreta en indivudell påvirkningsvurdering medførte dette, erfaringsmessig, at vedkommende som regel måtte ha påvirkningsgrad tilsvarende 1,0 i promille før den sakkyndige konkulderte med en av de to sikreste konklusjonene. En konklusjon man stort sett var avhengig av for å nå fram i retten, fortsetter Svalastog. Gode på T&S I påvente av en pålitelig hurtigtest som kan påvise bruk av narkotika, må tjenestemenn fremdeles benytte Tegn og symptomer for å vurdere ruspåvirkning. Hjemmelen for å foreta T&Stest i vegtrafikksaker er flyttet fra reglene om kroppsundersøkelse og personransaking i straffeprosessloven til vegtrafikkloven. Metodebruken krever da grunn til å tro, som er svakere enn skjellig grunn til mistanke. Norsk politi er svært gode til akkurat dette, og blant de blodprøvene som sendes inn til analyse hos Folkehelseinstituttet, har antall positive prøver ligget godt over 90 %. Ved å fortsatt benytte den kunnskapen som polititjenestemenn har på å vurdere påvirkning, og med klare grenser for hva som tillates, kan forhåpentligvis enda flere livsfarlige bilister lukes bort fra trafikkbildet. Tabell 1: De fastsatte grensene STOFFER Grense Grense Grense tilsvarende tilsvarende tilsvarende 0,2 promille 0,5 promille 1,2 promille Benzodiazepiner o.l Alprazolam 0,010 0,020 0,050 Diazepam 0,200 0,500 1,200 Fenazepam 0,005 0,015 0,030 Flunitrazepam 0,005 0,010 0,025 Klonazepam 0,004 0,010 0,025 Nitrazepam 0,060 0,150 0,350 Oksazepam 0,600 1,500 3,000 Zolpidem 0,100 0,250 0,600 Zopiklon 0,030 0,060 0,150 THC 0,004 0,010 0,030 GHB 100 300 1200 Hallusinogener Ketamin 0,200 0,500 1,200 LSD 0,003 * * Buprenorfin 0,002 * * Metadon 0,080 * * Morfin 0,030 0,080 0,200 Amfetamin 0,300 * * Kokain 0,080 * * MDMA 0,250 * * Metamfetamin 0,300 * * * Straffeutmålingsgrenser er ikke fastsatt fordi sammenhengen mellom stoffkonsentrasjonen i,blodet og ulykkesrisiko/kjøreferdigheter er svært variabel, eller lite dokumentert. Uttalt påvirkning vil for eksempel kunne ses ved lave konsentrasjoner, spesielt noe tid etter større inntak av amfetamin/metamfetamin. MOTGIFT 3-2012

TRAFIKK Tabell 2: Hvor lenge i kroppen? VIRKESTOFF Enkeltdoser Antall timer førkonsentrasjonen er under brukt i beregning 0,2 straffbarhetsgrensen Benzodiazepiner o.l Etter 1 enkelt dose Etter 1 dobbel dose Alprazolam 1 mg 20-50 timer 35-70 timer Diazepam 5 mg 12-60 timer 30-160 timer Fenazepam 1 mg 80-320 timer 130-520 timer Flunitrazepam 1 mg 30-65 timer 50-105 timer Klonazepam 2 mg 75-220 timer 95-280 timer Nitrazepam 5 mg 25-55 timer 45-95 timer Oksazepam 10 mg 5-12 timer 10-35 timer Zolpidem 5 mg 4-7 timer 5-10 timer Zopiklon 5 mg 9-16 timer 14-22 timer THC (røyket) 25 mg 6-12 timer 8-15 timer GHB 4000 mg 6-10 timer 7-12 timer Hallusinogener Ketamin (intravenøst) 40 mg 2-4 timer 3-6 timer LSD 0,1 mg 10-15 timer 13-20 timer Buprenorfin (sulingvaltabletter) 4 mg 30-40 timer 60-80 timer Metadon 20 mg 20-95 timer 30-145 timer Heroin / morfin (intravenøst) 10 mg 5-10 timer 7-12 timer Amfetamin/ metamfetamin 50 mg 16-28 timer 24-44 timer Kokain (sniffet) 50 mg 5-12 timer 6-17 timer MDMA 50 mg 6-8 timer 12-15 timer MOTGIFT 3-2012 7

HEROIN SIRUS: Forbruket går ned TOLL/POLITI: Beslagene går ned PÅ GATA: Nok til alle Kanskje burde det være et godt tegn at beslagstallene for tyngre narkotika går ned. Kanskje burde det være beroligende at kurvene til de som forsker på narkotikaforbruket også peker nedover. Men på gata i Oslo bare smiler man og ler av alt dette. Her er det nok til alle. Litt varierende kvalitet kanskje, men gode priser, sier «Terje» til Motgift. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) hevder at prisen på heroin på gatenivå er nesten halvert siden årtusenskiftet. Samtidig viser beslagstatistikken at det tas svært lite heroin, amfetamin og kokain nå for tiden. Men på gata er det til tider nesten salg på narkotika. Det er nok og det er gode priser. Blandingsmisbruk Kvaliteten på stoffet varierer voldsomt og blandingsmisbruk blir stadig mer utbredt. Det er ikke uvanlig å blande heroin med amfetamin i samme injeksjon. Blandingsforholdet er stort sett 0,4 gram heroin og 0,2 gram amfetamin og gjerne med en påfølgende dose med piller. Etniske grupperinger bryter med tradisjonelt mønster Det er mange etniske grupper som omsetter stoff på gata i Oslo. Nytt er at mange av disse grupperingene bryter ut av sitt tradisjonelle mønster. Nigerianere er nå innblandet i omsetning av både hasj og kokain, mens personer fra nordafrikanske land omsetter amfetamin. Falske tabletter Det er langt fra bare tradisjonell narkotika som omsettes. Rivotril, rohypnol, valium og andre medikamenter omsettes i stor skala på gatenivå. En ny utfordring som har dukket opp er omsetning av falske tabletter. Det er ikke bare merkeklær og solbriller det lages kopier av falske tabletter gjerne helt uten virkestoff - er svært utbredt og skaper stor bekymring blant misbrukerne. Det er så surt å svi av masse stål på tabletter som er like sterke som halslinser sier Terje, en kar som har tilbrakt det meste av sitt voksne liv i det tunge rusmiljøet i Oslo sentrum. Nye stoffer? Nei takk! Legal highs, Spice og syntetisk cannabis blir sett på med forakt i det tunge rusmiljøet. Det er en hån mot de gamle, gode stoffene! flirer Terje og rister på hode når vi spør om disse nye stoffene kan erstatte heroin og annen tradisjonell narkotika. Vi holder oss til det vi alltid har brukt, kanskje med unntak av tabletter som har økt de siste årene. Nylig var det en del LSD i omløp, en god, gammel kjenning som har vært borte fra gata en stund avslutter Terje før den vanskelige jakten på penger til neste skudd starter. For jakten på stoff er mye lettere. På gata er det nok. Til alle. 8 MOTGIFT 3-2012

TEKST OG FOTO: ROAR SELLEVOLL MOTGIFT 3-2012 9

NOTISER Uheldig 1 Texas-mannen Carlos Valenzuela gikk på en smell forleden, da han ble stoppet for å ha glemt å bruke retningsviseren i et veikryss. Med seg i bilen hadde han nemlig tre digre pakker med kokain, og to av dem gjemt på innsiden av en Xbox 360-konsoll. Politimannen fattet raskt mistanke ettersom Valenzuela fremstod som svært nervøs. Han kastet stadig flakkende blikk ned mot en bag i passasjersetet og politimannen bestemte seg for å gjennomsøke bilen. Der fant han en stor pakke med kokain og en Xbox 360-konsoll. Narkotikahunder ble tilkalt, og da de åpnet opp konsollen fant de ytterligere to pakker. Tilsammen ble 1,8 kg kokain funnet i bilen, og Valenzuela ble pågrepet på stedet. Hvorfor han hadde to tredeler av kokainen inn i en konsoll, mens den siste pakken lå fritt, er fortsatt uvisst. Uheldig 2 I slutten av juli 2009 ga en uheldig kar fra seg minst 40.000 kroner til en annen person i Nygårdsparken eller på Møhlenpris. I retur fikk han 60 gram stoff, som skulle være heroin. Deler av stoffet ble oppbevart i en safe i en leilighet i Bergen, men verdien var nå så som så. Da politiet slo til, viste det seg at han var lurt opp i stry. Da de sendte stoffet inn til analyse, viste det seg at det ikke var heroin. Beklageligvis er det den subjektive skyld som straffes To år senere, i mars 2011, gjentok historien seg. Denne gangen ga han fra seg 12.000 kroner. Ifølge statsadvokatene tiltale mottok han et pulverstoff, men heller ikke denne gangen hadde mannen fått ekte varer. Statsadvokaten ba om at retten dømte 26-åringen til fengsel i et år, og der halvparten av straffen ble gjort betinget. Narkotikahunden fant 160 gr. marihuana Narkotikahunden «Star» slo til da Tollvesenet fant 160 gram marihuana i personbil som kom kjørende i land fra Color Viking en sen sommer kveld. Først viste hunden interesse for fører og passasjer. Deretter markerte narkotikahunden under setet på personbilen. Under setet i den norskregistrerte bilen ble det oppdaget 160 gram marihuana. To menn i 30-årene, som begge er fra Tønsberg-området, ble pågrepet av politiet og kjørt til arresten. Uheldig 3 Politiet i Stavanger fikk melding om en livløs person som satt i en bil i sentrum en mandag ettermiddag. Det viste seg å være liv i den 19 år gamle mannen da politiet vekket ham. Bilen bar preg av å være koblet og stjålet. Sjåføren ble tatt med til politistasjonen etter det ble funnet narkotika i lommene hans. 10 MOTGIFT 3-2012

NOTISER Måtte dytte politibilen tilbake Politiet var ute på oppdrag i en narkotikasak. Lensmannskontorets eneste uniformerte politibil, en 2003-modell Ford Mondeo, stanset under vanlig kjøring. Tjenestebilen måtte etterlates på en parkeringsplass. Ved hjelp av en annen patrulje fikk politiet dyttet den i gang og kom såvidt tilbake til politigarasjen på Jevnaker. Onanerte og kjørte i narkorus 43-åringen risikerer fengselsstraff. Han er suspendert fra jobben i helsevesenet, skriver Tønsbergs Blad på nett. Det var i midten av mars i år at 43-åringen ble stoppet av Utrykningspolitiet på Hortensveien. Da han ble stanset, hadde han ikke på seg klær nedentil og det viste seg at han var påvirket av narkotika. Føreren så på en DVD-skjerm mens han kjørte bil. Filmen som ble vist på skjermen var en pornofilm, og mannen hadde ikke på seg klær nedentil, sa operasjonsleder Jan Kristian Johnsrud ved Vestfold politidistrikt til tb.no. Mannen hadde også onanert i påsyn av andre på Bastøfergen litt tidligere på kvelden. Mannen hadde amfetamin i blodet da han ble tatt. Mannen erkjenner også å ha onanert, men bestrider at han skal ha blottet seg. Gjemte narkotika i tanken Litaueren (27) trodde han bare smuglet to kilo marihuana, men da tollerne skrudde fra hverandre bilen for å få bensintanken løs, fant de 15 pakker narkotika flytende i bensinen. 27-åringen la seg flat i Larvik tingrett i går og fortalte at han var desperat etter penger og at han ville smugle narkotika til Norge for å spe på inntekten. 27-åringen hevdet han ble overrasket da politiet konfronterte han med at tollerne hadde veid funnet til 5.26 kilo. Jeg visste at jeg hadde to kilo marihuana, men jeg visste ikke at jeg hadde to kilo hasj, hevdet mannen i sin forklaring. Tiggarar dømde for narkosal til barn To rumenske tiggarar er dømde til 36 dagar ubetinga fengsel etter å ha selt narkotiske tablettar til mindreårige i Arendal. Tiggarane vart avslørt av ein eks-narkoman. Dei selde til barn heilt nede i 13-14 års alderen, hevdar ein eks-narkoman som observerte dei to medan dei prøvde å selje narkotika til barn, skriv Agderposten. Det gjorde at han gjekk til politiet, som slo til kort tid etter. Dei to tiggarane, ein 44 år gammal mann og ei 37 år gammal kvinne, vart arrestert tidlegare denne månaden. I tillegg til 160 narkotablettar hadde dei 25 000 kroner i kontantar på seg. I Aust-Agder tingrett sa dei to at dei vil reise heim til Romania. Kvinna skal ha motteke narkobestillingar i sentrum av Arendal. Bestillinga vart «ringt inn» og levert frå ein bil seinare. Ifølgje avisa meiner politiet at dei har stoppa eit omfattande sal av narkotika til mindreårige, gjennom å avsløre dei to. Dei to rumenarane blir truleg utvist frå Norge på staten si rekning. MOTGIFT 3-2012 Lette etter Sigrid fant fem kilo narkotika Da frivillige uke lette etter savnede Sigrid Giskegjerde Schjetne i Østmarka og Maridalen, fant de fem kilo narkotika. Narkotikaen, som skal være i pulverform, ble funnet i flere pakker. Nå er de hos Kripos, som skal identifisere stoffet og sikre spor. En av pakkene skal også ha vært åpnet, og denne skal så vidt politiet vet ha inneholdt amfetamin. Kolliderte i narkotikarus En lørdag ettermiddag i august fikk politiet i Bodø melding om en bil som hadde kjørt av veien i Bodø og kollidert i en lyktestolpe. Sjåføren ble pågrepet like etterpå i nærheten av bilen.mannen i begynnelsen av 30-årene ble fremstilt for blodprøvetaking. Politiet har mistanke om at han førte bilen i narkotikarus. Sertifikat hadde han heller ikke. Ikke bare melk og brød I februar fant Svinesunds-tollerne litt mer enn forventet i matposene til to østfoldinger da de stoppet en personbil på fylkesvei 118 ved den gamle Svinesund-brua. Den 56-årige bilføreren og hans 32 år gamle passasjer forklarte da at de hadde vært på handletur til Sverige. Tollerne bestemte seg for å undersøke bilen og fant fem handleposer som inneholdt matvarer, våtservietter, plastikkbestikk og hundegodt, i tillegg lå det fra en til to kilo hasj i hver pose. Til sammen ble det beslaglagt ti kilo hasj. Politiet i Østfold ble varslet om funnet og overtok ansvaret for narkotikaen, de mistenkte og den videre etterforskningen av saken. 79-åring solgte narkotika Narkotikakriminelle kommer tilbake etter utkastelse Fra 2009 til 2011 har det vært en voldsom økning viser tall fra Politiets utlendingsenhet, Antallet narkotikakriminelle somkommer tilbake etter utkastelse har vokst til 79 saker, noe som er over en fordobling. Det er også stor grunn til å frykte mørketall. Kjøpte en halv kilo marihuana via Xbox Live Etter at postverket i Lawrenceburg, USA leverte en pakke feil, fikk mottakeren en overraskelse. Han forventet en pakke med klær, men i pakken lå det i stedet en halv kilo med marihuana. Det viste seg at pakken var adressert til et hus lengre ned i gata, og var adressert til David Smith. Politiet fikk en postansatt til å levere pakken til korrekt adresse, hvor Garrett Bryant tok i mot pakken som David Smith. Dermed ble 19 år gamle Garret Bryant pågrepet for besittelse av rundt en halv kilo marihuana. Han innrømmet i forklaringen at han hadde kjøpt narkotikaen for 2300 dollar eller rundt 13 000 norske kroner,. Videre forklarte han at han hadde møtt selgeren fra California via Xbox Live-tjenesten på Xbox 360. I forklaringen skal han har fortalt at han ville selge marihuanaen for å hjelpe moren med å betale regningene, en forklaring politiet fester liten lit til. (PressFire.no) Da den 79 år gamle spanjolen ble arrestert en lørdag ettermiddag i august hadde han fem små heroin-pakker i lommen. Nasjonalpolitiet i Castellón, i Spania, forklarte at pensjonisten også tidligere er tatt for lignende forhold. Nå ble han tatt på fersken.politiet tok beslag i heroinen og noen euro fra narkotikapartier som allerede var solgt. 11

NIVA Oslokloakken: 400 GRAM KOKAIN DAGLIG Norsk institutt for vannforskning kan si med stor grad av nøyaktighet hvor, når og hvor mye narkotika som misbrukes. Basert på funn i kloakken. Dette er bare en brøkdel av hva forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har avslørt etter å ha studert kloakken i Oslo. Utviklingen av metoden er gjort gjennom prosjektet DrugMon og med midler fra Forskningsrådets program for rusmiddelforskning. Norge er et av landene som har satset sterkest på feltet. Målet med DrugMon -prosjektet er å utvikle et biomarkørbasert verktøy som kombinerer monitorering av avløpsvann med modellering og epidemiologi for å etablere graden av stoffmisbruk i norske samfunn. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NIVA (Norsk institutt for vannforskning), Folkehelseinstituttet og Statens institutt for rusmiddelforskning. DrugMon prosjektet ligger under NIVA og er et internasjonalt samarbeidsprosjekt. I 2011 gjennomførte nettverket en måling av narkotikabruken i 19 europeiske byer. I disse dager pågår lignende målinger i hele 30 europeiske og 4 amerikanske byer., og stadig nye byer havner under lupen. Resultatene skal blant annet publiseres i årsrapporten til EUs narkotikaovervåkingssenter EMCDDA. Enkle metoder Ved hjelp av relativt enkle metoder fanger forskerne opp disse nedbrytningsproduktene på vei gjennom renseanleggene. Nivåene som måles, kobles sammen med kunnskap om blant annet de ulike stoffenes nedbrytingstid, størrelsen på befolkningen og befolkningens do-vaner. Målet med prosjektet var å lage en modell for å vise forbruk av narkotika i samfunnet. Tidligere anslag på forbruk er basert på spørreundersøkelser, men disse har gitt noe usikre tall. Unge gutter har for eksempel en tendens til å legge på litt når de svarer på slike undersøkelser. Teoretisk sett kan alt som kan påvises i urin kan påvises i kloakken. Siden 2008 har prosjektet utviklet metoder for å påvise de ulike stoffene, og sette opp metoder som sier noe om hvilke mengder som påvises. Prosjektet tar utgangspunkt i Oslo i første omgang. Vannprøvene tas ved VEAS i Slemmestad og dekker ca 700.000 personer, grovt regnet alle i Oslo vest for Akerselva. I tilegg til narkotiske stoffer ser prosjektet også etter medikamenter som er forholdsvis lette å måle bruken av via salg, for eksempel hjertemedisin og allergimedisin. Dette gir en god mal for å si noe om mengden i forhold illegale rusmidler, forklarer Malcolm Reid ved NIVA. Mye metamfetamin Funnene er isolert interessante for forhold i Norge, men kan også bidra med å si hvor mye og hvilke stoffer som blir brukt i Norge, kontra andre byer i andre land. Noe av det som kanskje overrasker mest er forbruket av metamfetamin. Det er tre land som skiller seg markant ut: Tsjekkia, Finland og Norge. Latvia scorer også høyt, og det er ikke utenkelig at stoffet kommer fra tidligere østblokk, og går geografisk via naboland inn til Norge. Men da burde Sverige også ha høye tall. Det har de ikke og Oslo har nesten 30 ganger høyere forbruk enn Stockholm. Funnene i Norge er så høye at prosjektet stiller spørsmål til om det kan finnes produksjon av metamfetamin i Norge, understreker Reid. THC er noe vanskeligere å måle nøyaktig, da det utskilles i urin lenge etter siste inntak. Dette gir også en flat linje, og det er vanskelig å si hvilke dager i uken som viser mest bruk. I tilegg er funnene i Norge så lave i forhold til sammenlignbare land at prosjektet har brukt lite ressursjer på THC. Men NIVA ser at syntetiske stoffer er på vei inn, og jobber med å lage markører som påviser for eksempel Mefedron, JWH-018 og AM-2201. De to siste er syntetiske cannabinoider. Utfordringene står i kø når det gjelder disse stoffene når det kan være 200 brukerdoser i ett gram, og dette skal filtreres ut av alt vannet som går gjennom kloakksystemet, som innebefatter kloakk, dusjvann, regnvann osv. 356 kilo kokain om dagen Selv om det brukes 400 gram kokain i Oslo om dagen, er dette også lite i forhold til andre land vi kan sammenligne oss med, sier Reid. Trenden i Europa er at er det mye kokain i sør, og lite i nord. Beregninger fra det internasjonale samarbeidet viser at det brukes 356 kilo kokain i Europa om dagen. Generelt kan det virke som om der det er mye kokain er det lite amfetaminer, og motsatt. Og når det gjelder amfetaminer er det mye metamfetamin i Nord-Europa, og mest av vanlig amfetamin i Sør-Europa. MDMA er det lite av i Norge. Så lite at det ikke alltid er sporbart. Men noen perioder gir høyere resultater. Det er vel ingen stor overraskelse at tiden rundt russetid, Extrema Outdoor på Kalvøya og Sensation White i Telenor Arena er tidspunkter som skiller seg markant ut. Nederland og Belgia topper bruken av MDMA, og Amsterdam topper bruken av Cannabis. Mest på lørdag Stoffer brytes ned på forskjellige måter i kroppen. Heroin blir til morfin, og det er dermed meget vanskelig å skille ut hva som kommer fra medisiner, og hva som stammer fra illegalt bruk. GHB finnes i kroppen, og blir vanskelig å måle forbruk av. Men hvis man for eksempel drikker alkohol og tar kokain blir det skilt ut et helt eget stoff. Og det dukker opp stort sett på vestkanten av Oslo og mest markant på lørdager. Denne kombinasjonen gjør som kjent rusen mer intens, da leveren bruker nesten all sin kapasitet på å bryte ned alkoholen. Kartlegging av narkotikabruken i et samfunn er et viktig grunnlag for å kunne utvikle en effektiv narkotikapolitikk og for å måle hvor effektiv dagens politikk er. 12 MOTGIFT 3-2012

TEKST: OLAV KLEIVELAND FOTO: LARS HOLMEN Funnene i Norge er så høye at prosjektet stiller spørsmål til om det kan finnes produksjon av metamfetamin i Norge. MOTGIFT 3-2012 13

TOLL TEKST OG FOTO: GRETHE LARSSEN La bildet her tale som et fortidsminne som kommer til å henge på tollmuséet en artig dag. Blå tider for toll Narkotika, sprit, doping og sigaretter. Mennesker, dyr, valuta og falske OL-billetter. Med blått på taket vil tolleren nå ha større mulighet for å bekjempe ulovlig innførsel i havet av illegale varer, uten risiko for bot i 80-sonen. 21.august 2012 ble det skrevet historie. Både i avisen og for tollvesenet. Denne gangen var det ikke historiene som du har hørt før: På en stoppost var det en personbil som prøvde å unngå tollkontroll. Bilen forsøkte i stedet å kjøre tilbake til Sverige. «Han prøvde å stikke av med bilen da han ble avslørt med 100 kilo khat på Svinesund». Bilen kjørte videre nordover på E6 og ble observert av politiet ved Sarpsborg. Heller ikke der sa mannen seg villig til å stanse, og politiet ble derfor nødt til å følge etter polakken. «Mens smuglerne ble forfulgt av svensk politi i høy hastighet, kastet de sekker med khat ut fra bilen». For noen smuglere er lasten tydeligvis svært dyrebar. Ved tollstasjonen på Svinesund har det vist seg at enkelte smuglere er villige til å risikere livet for å unngå tollkontrollen ved å snu når bommene er nede. «Men han stanset ikke, kjørte inn i en tollbil og fór tilbake over grensen og videre sørover». En polsk mann i 20 årene forsøkte å stikke fra tollere og politi på E6. Listen er like lang som tiden det har tatt før tollvesenet har fått bevilget blålys i kampen mot mer brutale og kyniske smuglerne. La oss håpe at kampen ikke har vært forgjeves og resulterer i både mer forsvarlig, profesjonell og sikker tollkontroll for både tjenestemenn og sivile. Prøveprosjektet ventes å starte allerede i begynnelsen av 2013, og vil ha en varighet på tre år. Etter to år vil det blir foretatt en evaluering for å se om ordningen skal gjøres permanent. I Sverige har tollvesenet benyttet blålys i over 20 år, mens norske tollere så langt har måttet holde seg innenfor fartsgrensa og nøye seg med røde signallys. Nå blir det nye tider. S T Ø T T E R «B R Y D E G» - P R O S J E K T E T 14 MOTGIFT 3-2012

:

RUSMILJØ FØR Jernbanetorget dagen før innsatsen startet ÅRM Bekjemper O De er unge, de er ivrige og de leverer resultater. Sjelden har så få politifolk utgjort en så stor forskjell i bybildet. Et konglomerat av rus, forklarer politiførstebetjent Steinar Flack når han beskriver området rundt Oslo S. Han er leder for politiposten på Oslo Sentralbanestasjon. Her holder Oslo Politidistrikts innsats mot de åpne rusmiljøene, eller «ÅRM», til. ÅRM ble opprettet sommeren 2011 og er i dag en gruppe på 18 polititjenestemenn og kvinner fordelt på fire lag som skal bekjempe Oslos åpne rusmiljø. Gruppen skal dekke områdene rundt Oslo S, bort til Vaterlandsparken og oppover Akerselva. Tjenesten foregår mest til fots i uniform, på sykkel, men også i sivilt. Innsatsen skal være et samarbeid mellom politi, kommune og helsevesenet. I mange år har besøkende til Oslo blitt møtt av et åpent rusmiljø i området rundt Oslo S. På sin vei har turister måttet gå slalåm mellom narkotikaselgere og slitne narkomane. Gang på gang har politiet satt i gang kortvarige prosjekter for å få bukt med problemet. Politiposter på Oslo S har kommet og gått, men det åpne rusmiljøet har bestått. «Plata» har riktignok flyttet på seg gjennom historien, men aldri med mer enn noen hundre meter. En studiegruppe fra Oslo politidistrikt var i forkant av opprettelsen av ÅRM på besøk i Europeiske storbyer som har lyktes i å fjerne de åpne rusmiljøene. Erfaringen i Europa viste at midlertidige innsatser ikke fungerte. Politiet måtte være tungt til stede i minst 510 år for å lykkes. Kan lærdommen fra Europa være starten på noe historisk i Oslo? Bortviser for å forebygge kriminelle handlinger Pagrepet med narkotika i Skippergata. Politiførstebetjent Stein Erik Hagen forklarer at ÅRM ble opprettet sommeren 2011. De viktigste målene har vært å forhindre nyrekruttering ved å fjerne det åpne rusmiljøet rundt Oslo S. Det viktigste arbeidsverktøyet har vært bruken av 7 i politiloven til å bortvise for å forebygge kriminelle handlinger. Ansatte i ÅRM kommer i dag stort sett rett fra Politihøgskolen. I starten ble innsatsen gjennomført av erfarne politifolk som ble beordret, ofte mot sin vilje. 16 MOTGIFT 3-2012

TEKST: JAN ERIK BRESIL FOTO: POLITIET ETTER Jernbanetorget etter at innsatsen hadde startet. slos åpne rusmiljø Dette gjenspeilet seg i umotiverte medarbeidere og lite resultater. Eventuelle reservasjoner mot å kaste «ferske» politifolk rett ut i narkotikamiljøet har blitt gjort til skamme, forklarer Stein Erik. Aldri har han opplevd å få så ivrige og lærevillige MOTGIFT 3-2012 Sykkelpatruljen i kontakt med rusmisbrukerne i Skippergata. politifolk til å utføre oppdraget. Nå kan vi forme høyt motiverte medarbeidere i en bratt læringskurve. Etter rundt én måned produserer disse veldig bra, forklarer førstebetjenten. Det handler om å behandle alle på en god og respektfull måte Stillingene hos ÅRM er svært populære blant de nyutdannede. En av de heldig som fikk jobb i år er Kristoffer, som tydelig stortrives med tjenesten. Å jobbe her på gruppen og i dette området er veldig givende og interessant. Det handler om å behandle alle på en god og respektfull måte. Samtidig må man utføre oppdragene tjenesten innebærer, forklarer Kristoffer mens han går uniformert fotpatrulje i Skippergata. Han går sammen med Øzkan som har jobbet ved ÅRM i ett år. Øzkan forklarer at han ikke tror det er en fordel å jobbe med disse arbeidsoppgavene over tid. Etter en stund begynner man å bli mindre tålmodig i enkelte oppdrag. Det er ikke enkelt å være terapeuten til mange rusmisbrukere daglig. Å høre på de samme historiene og bortforklaringene hver eneste dag. Øzkan mener at det nettopp er denne gode evnen nyutdannede politifolk har. Dette gir rusmisbrukerne et godt menneskeverd i møte med politiet. Det bør derfor være en øvre grense på hvor lenge man får jobbe i disse stillingene, forklarer Øzkan. Den gamle politiposten på Oslo S er igjen pusset opp Politioverbetjent Svein Rune Andersen, som er operativ leder for ÅRM, forklarer at gruppen i starten kun baserte seg på avgivelser fra andre stasjoner og ble styrt fra en gammel bobil. 22. Juli rettssaken markerte en slutt på midlertidige avgivelser fra alle andre enn Rytterkorpset. ÅRM får utover høsten besatt totalt 35 faste stillinger fordelt på fem lag. Den gamle politiposten på Oslo S er igjen pusset opp og tatt i bruk få år etter den ble nedlagt forrige gang. Det blir spennende å se om dette kan være innsatsen som skriver norsk narkotikahistorie. 17

HUND Narkotikaforebyggende skolei Det siste året har det vært mye oppmerksomhet omkring politiets narkotikaforebyggende skoleinnsatser med hund. Det har vært stilt spørsmål ved det rettslige grunnlaget for innsatsen og det har vært en til tider frisk debatt om hensiktsmessigheten av disse innsatsene. I Oslo politidistrikt har vi i denne perioden arbeidet for å sikre en ensartet og god praksis innenfor de rettslige rammene som finnes. Et utslag av dette arbeidet er heftet Narkotikahund på skoler som ble utgitt i oktober 2011, og som beskriver anbefalt fremgangsmåte ved slike innsatser. Den anbefalte fremgangsmåten har bygget på to grunnleggende forutsetninger: For det første må innsatsene være reelle forebyggende innsatser. Der det foreligger en konkret mistanke mot en eller flere enkeltelever vil det være mistankebaserte undersøkelser (etterforskning) som vil krever beslutning om ransaking. For det andre må hver enkelt elev ha samtykket til undersøkelsen. Det har hittil ikke vært stilt krav om skriftlig samtykke eller samtykke fra foresatte, men samtykket må ha vært fritt og informert. I mai i år var spørsmålet om bruk av narkotikahund på skoler til behandling i Stortinget. Bakgrunnen var et forslag fra Høyres Stortingsgruppe.1 Stortingets behandling Stortinget vedtok 10. mai 2012 enstemmig følgende: Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har adgang til å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund, herunder på skoler. Stortinget henstiller til regjeringen å sikre at det etableres flere narkotikahundekvipasjer til bruk for politiet. Ved gjennomføring av forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund må det sørges for god informasjon og dialog om at forebyggende besøk skal foregå innenfor reglene som gjelder for dette, og adskilles strengt fra ransaking av elever og deres eiendeler hvor loven krever skjellig grunn til mistanke. Det forutsettes at samme rettsikkerhet gjelder for elever som for alle andre. Stortinget ber regjeringen presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene. Essensen i vedtaket er at Stortinget støtter politiets arbeid, men forutsetter at samtykket fra elevene skal være skriftlig. Stortingets vedtak er ikke er i lovs form, men i form av en henstilling til regjeringen. Vedtaket vil derfor ikke være formelt bindende for politiet før Justisdepartementet/Politidirektoratet har gitt instruks om å endre praksis. Oslo politidistrikt finner det imidlertid ikke naturlig å avvente en formell instruks når lovgiverviljen er uttrykt så 18 MOTGIFT 3-2012

AV KAI SPURKLAND, POLITIADVOKAT, STRATEGISK STAB, OSLO POLITIDISTRIKT FOTO: LARS KOSTVEIT nnsatser med hund hva nå? klart som i dette vedtaket. Vi vil derfor allerede nå legge om praksis slik at den blir i tråd med Stortingets vedtak. Hvordan blir praksis heretter? Stortingets vedtak gir ingen føringer for hvordan og når samtykke skal innhentes, utover at det skal være skriftlig. Oslo politidistrikts har sammen med Oslo kommune drøftet ulike måter å sikre et skriftlig samtykke på, og kommet frem til følgende løsning som vil iverksettes fra og med skolestart høsten 2012: Ved skolestart vil elevene bli informert om praksisen med narkotikaforebyggende skoleinnsatser.2 Elevene vil deretter få utdelt et skjema hvor de krysser av for om de ønsker å delta på disse innsatsene eller ikke. Det er elevene selv som skal samtykke, men for å sikre et gjennomtenkt samtykke vil politiet bare gjennomføre innsatsen med mindreårige elever hvis de foresatte er kjent med elevens samtykke. De foresatte skal derfor krysse av på skjemaet for om de er kjent med elevens standpunkt. Fordelen med denne fremgangsmåten er at elevene vil få god tid til vurderingen, og MOTGIFT 3-2012 vil få anledning til å drøfte spørsmålet med foresatte eller andre. Denne ordningen vil medføre noe administrativt arbeid for skolene, men det vil i liten grad kompliserer gjennomføringen av den enkelte innsats. Etter vår vurdering vil et slikt forhåndssamtykke kunne trekkes i forbindelse med søket, slik at en elev som tidligere har samtykket til å delta likevel kan velge å gå ut av klasserommet. I disse tilfellene kan skolen etter en nærmere vurdering varsle de foresatte om dette. Oppsummering Oslo politidistrikt ser ingen grunn til å slutte med de forebyggende skoleinnsatsene. Vår vurdering er at dette arbeidet har en god forebyggende effekt og er et viktig supplement til politiets øvrige forebyggende arbeid. Stortingets behandling viser også at et samlet Storting ønsket å videreføre/styrke dette arbeidet. Oslo politidistrikt og Oslo kommune har reforhandlet samarbeidsavtalen om skoleinnsatser, og det vil også bli gjort et arbeid for å bedre informasjon om disse innsatsene og sikre en systematisk evaluering av disse på den enkelte skole. Stortingets vedtak medfører ingen endringer i adgangen til å gjennomføre personransaking eller ransaking av skolens arealer når straffeprosesslovens vilkår er oppfylt. Vedtaket medfører heller ingen endringer når det gjelder forebyggende undersøkelser som ikke berører elever, slik som søk i skolens arealer (når det ikke er elever til stede). Oslo politidistrikt vil derfor ikke gjøre noen endringer i praksis på disse områdene. 1 Se Innst. 229 S (2011-2012) og Dokument 8:39 S (2011-2012). 2 Oslo politidistrikt har utarbeidet forslag til informasjonsskriv til elever og foresatte om dette som kan fås ved henvendelse til Strategisk stab. 19

FESTIVAL Politidugnad på Aldri før har Hovefestivalen utenfor Arendal generert så mange narkotikasaker. På en liten uke med konserter produserte politiet 85 straffesaker, der narkotikalovbrudd og vinning dominerte statistikken. Mer enn 231.500 i bøter ble utferdiget. 80 prosent av beslagene var hasj eller marihuana. Hunden «Gordon» luktet seg fram til rester etter cannabis i dette teltet. En tjue år gammel mann innrømmet bruk og fikk en bot på 3.000 kroner. Leder av narkotikaavsnittet ved Arendal politistasjon, Asbjørn Røed var godt fornøyd med mannskapene sine, men frykter likevel at de bare tok et lite stykke av kaken. Her må man jobbe for resultatene, det er ikke så enkelt som mange tror. Vi tar få inne på festivalområdet, de fleste bruker på campen, der man overnatter. Det sier vel sitt når enkelte bor på campen hele uken uten å gå på konsert. Aldersgrensen burde også heves, da det i dag er 16 års grense for å overnatte på Hove. Det er heller ikke noe vakthold på selve campen, forklarer Røed Økonomi er som vanlig en utfordring. Skarve 15.000 kr i overtidsmidler ble øremerket Hovefestivalen fra politidistriktet. Det er knapt nok til å lønne to betjenter på overtid. SKO midler fra Oslo var på 100.000 og gikk med til bistand fra blant annet en hundeekvipasje. 10 000 DELTAKERE Det var opprettet en midlertidig politipost inne på festivalområdet, hvor henvendelsene ikke lot vente på seg. Dette tok mye av kapasiteten til politiet, som igjen begrenset den operative innsatsen på årets Hovefestival. Med dette som utgangspunkt var det bare å brette opp ermene og stille til dugnad: Tjenestemennog kvinner la om sin egen tjeneste for å få jobbet under festivalen, da gjerne på ugunstige tidspunkt. Hundeekvipasjer fra kriminalomsorgen stilte opp uten å belaste politiets budsjett. En hundemann fra Rogaland pd tok med sin firbeinte kollega og gjennomførte noen av treningsdagene sine på Hove. I tillegg stilte ansatte fra PHS med spesiell kunnskap i tegn & symptomer. Festivalen var tom for politi mellom klokken 04 og 14, dette til tross for at antall deltakere i 2012 var rundt 10.000 personer. MAGER MANNSKAPSSITUASJON Erfaringer fra tidligere år med Hovefestivalen viser at innsatsen nytter, på tross av en mager mannskapssituasjon. Hundeekvipasjer i samarbeid med sivilt politi har blitt en uvurderlig ressurs når det søkes å avdekke narkotikaomsetning og bruk på Hove. Festivaldeltagere på diverse diskusjonsforum på nett fraråder hverandre å ta med stoff inn på festivalområdet, da sjansen for å bli tatt av narkotikahund er stor. Tross dette er det mange som tar sjansen. Mens politiet på sin side jobber hardt for at Hove ikke skal bli et rekrutteringssted, er festivalen dessverre en debutarena for mange ungdommer. Yngstemann som ble pågrepet i 2012 var bare 14 år. Snittet på festivaldeltagere som bodde på campen var i fjor 19 og et halvt år. Det er lett å bli påvirket av artister som glorifiserer narkotika fra scenen, med sine tilsynelatende perfekte liv i bunnløs rikdom. SNOOP DOG TATT AV HUND Headliner under årets festival, rapperen Snoop Dogg, åpnet showet sitt med følgende linje: NORWAY, are you smoking weeeeeeed?». Ikke mange timene før ble han selv pågrepet på Kjevik flyplass for oppbevaring av marihuana, sniffet frem av valuta -og narkotikahunden Sniff, en av hans første dager på jobb. Det ble fattet et utvisningsvedtak som følge av dette og rapperen er nå utestengt fra Norge i to år. Snoop Dogg har også blitt pågrepet i Sverige for oppbevaring av narkotika, samt tidligere vært nektet innreise til både Storbritannia og Australia grunnet hans kriminelle virksomhet. 20 MOTGIFT 3-2012

TEKST KJETIL VILKENSEN FOTO ANDERS GRØNNEBERG (DAGBLADET) Hovefestivalen To gutter blir tatt for besittelse av kokain og cannabis på vei inn på festivalen. Politibetjentene Jon Kristian Randgaard (skjorte) og Vidar Arnesen (svart t-skjorte), og politihunden Gordon, skal sørge for at Hovefestivalen ikke blir en rekrutteringsplass for narkotika. I hjemlandet USA har han blitt arrestert for både narkotika og besittelse av våpen. Likevel troner han øverst på artistlisten på en av Norges største musikkfestivaler. MOTGIFT 3-2012 SAMFUNNSPROBLEM, IKKE FESTIVALPROBLEM Selv om ledelsen ved Hovefestivalen fronter nulltoleranse overfor narkotika, viser historien at ansatte har blitt tatt med narkotika i løpet av denne sommeruken. Ledelsen har beklaget dette, men påpekte samtidig at det ikke er festivalen som har et narkotikaproblem, men et samfunnsproblem som blir brakt med inn i festivalen. Kanskje er det på tide at festivalen selv betaler for all polititjeneste, både sivilpoliti og hundepatruljer, i tillegg til uniformerte styrker som er normen i dag. Dersom festivalen profilerer nulltoleranse høyere får man kanskje forebygge enda bedre neste år, både blant artister, ansatte og festivaldeltagere. 21

FAGDAG AV ERIK ONSAGER STORDAL FOTO OLAV KLEIEVELAND Vær nysgjerrige på nye stoffer! Politiet må være like nysgjerrige på nye stoffer som de gamle og kjente. Misbrukerne er de som sitter på den dagsaktuelle kompetansen og de deler gjerne kunnskapen. En torsdag midt i juni var det fagdag om syntetiske cannabinoider på Ullevaal Stadion hos Norges Fotballforbund. Fagdagene ga medlemmene god innsikt i historikk, fysiologi og ikke minst hvordan politiet bør forholde seg Politibetjent Torbjørn Trommestad var klar i sitt budskap om at politiet må være nysgjerrige på nye ting i sitt arbeid for å øke sin kjennskap om nye rusmidler. I jakten etter narkotikabeslag er det viktig at politiet ute i patruljebilene tar beslag i det man ikke vet hva er og sender det inn til analyse. Man kan ha beslaglagt et syntetisk cannabinoid. TØRR Å SPØRRE Trommestad oppfordret også politiet til å være nysgjerrige i sitt møte med brukerne. Brukerne har stor kompetanse og kunnskap om disse nye stoffene. For mange av polititjenestepersonellet ute i politibilene er dette en helt upløyd mark. Tørr å spørre ut brukerne! Det er her de har kompetansen sin og de aller fleste er villig til å dele kunnskapen sin, sier tydelige Trommestad. HJEMMEBRUKERE Syntetiske Cannabinioder handles i all hovedsak over internett og sendes med posten hjem til brukeren. Ca 75 % sendes fra Kina. Seniorrådgiver Anders Flekke fra Kontrollavdelingen i Toll- og Avgiftsdirektoratet gav oss innblikk i historikken rundt syntetiske cannabinoider og fortalte at antall online-butikker som selger slike stoffer har doblet seg fra 2011 til 2012. Flekke fortalte videre at den typiske brukeren er under 20 år, bor utenfor storbyene, har ruserfaring fra Cannabis og er opplyst om fenomenet på internett. Stoffet blir med andre ord overlevert til brukeren av postvesenet og gjør det på den måten vanskelig for politiet å avdekke. Fordelene med de syntetiske cannabinoidene i forhold til andre stoffer, er at de er billige, de er lett å få tak i på internett, de gir ingen utslag på urin/narkotikatester og de gir en bedre(men kortvarig) rus uten bakrus. Imidlertid er stoffene lett å overdosere; det skal en svært liten mengde for å gi rus. I 2011 ble det beslaglagt 9,8 kilo syntetiske cannabinoider hos Tollvesenet. I rusmengde kan dette beslaget sammenliknes med ca 1500 kilo hasj, forklarer Flekke. IKKE PÅ NARKOTIKALISTEN Det er bare et fåtall av nye syntetiske cannabinoider og andre psykoaktive stoffer som står på narkotikalisten. 8. mars i år ble det fremmet forslag til Stortinget om å sikre at alle former for syntetiske cannabinoider og syntetiske opioider automatisk faller inn under narkotikalisten. Denne saken ble behandlet i Stortinget 11. juni. Her opplyste leder ved Justiskomiteen Per Sandberg i sitt svar at en ny narkotikaforskrift er under arbeid og dette forslaget ville bli tatt med i dette arbeidet. Inntil dette er på plass, er Flekkes budskap til politiet og tollvesenet å benytte seg av mulighetene som allerede finnes i legemiddelloven i bekjempelsen av de nye syntetiske cannabinoidene. 22 MOTGIFT 3-2012

RAUMA TEKST OG FOTO: OLE MARTIN BERG OG JØRGEN STEEN Åpen innfallsport Åndalsnes er innfallsporten til Molde og Ålesund fra sør Norge. Der ligger Rauma lensmannskontor. Et lensmannskontor med utfordringer. MOTGIFT 3-2012 23

RAUMA Åpen innfallsport Vi kan ikke si at vi har god oversikt eller kontroll over narkotikasituasjon her, forklarer politibetjent Vebjørn Bale, en av seks tjenestemenn på lensmannskontoret. Selv om trafikken, både ved tog og motorkjøretøy til og gjennom byen er betydelig, var siste store narkotikasak tilbake i 2008. INGEN KVELDSTJENESTE Tidligere var det et rikt uteliv i Åndalsnes, og da hadde vi god kontroll på klientellet. I dag er utelivet nesten helt borte og mye skjer i den private sfæren. Og der er sjeldent vi, sier Bale. Tjenesten på lensmannskontoret er basert på reservetjeneste utenom ordinær kontortid. Dette medfører at 30 prosent av en hel stilling går bort i hjemmevakt (reservetjeneste). Lensmannskontorets oppgaver er etterforskning, patruljetjeneste og redningstjeneste. Dette innebærer at kveldstjeneste ikke forekommer, unntatt natt til søndag, og at utrykninger utenom dagtid i hverdagene kun forekommer på oppdrag ved fare for liv og helse. FOREBYGGENDE MED NARKOTIKASAK Narkotikasaken fra 2008 baserte seg på flere beslag av tilsammen fire kilo hasj, med fire hovedpersoner. Dette var personer som forut for politiinnsatsen var populære. Politiet mottok også mange tips og fikk mye informasjon knyttet til omsetning av hasj. Etter at de domfelte hadde sonet ferdig sine dommer på to-tre år, prøvde de å komme tilbake til Åndalsnes. Uten hell. Handlingene de var blitt straffedømt for var uakseptabelt i lokalmiljøet og de ble stigmatisert noe som gjorde at alle flyttet vekk fra byen. Denne store narkotikasaken virket godt forebyggende, forklarer politibetjenten. TIPSTØRKE Siden den gang har ressurssituasjonen forandret seg betraktelig og lensmannskontoret fremstår mer som en etterforskningsenhet enn en operativ tilstedeværende politienhet. Det er ikke lett i dag og gjøre noe med informasjonen man tilegner seg. Og når man ikke får gjort noe med informasjonen man besitter, fører dette til at publikum sjeldnere og sjeldnere gir informasjon, slik at vi opplever en situasjon som nå, der vi ikke har oversikt. Det optimale hadde vært flere tjenestemenn slik at vi kunne drevet oppsøkende tjeneste og vært aktive i informasjonsinnhentingen. En av utfordringene er derfor for lensmannskontoret å håndtere ting utenom kontortiden, understreker politiførstebetjent Bale. Rauma lensmannskontor oppleves som et for seg selv distrikt, uten vaktsamarbeid med andre lensmannskontorer og med fergeavhengighet for å komme til Molde. Det er nok å gjøre for tjenestemennene i Åndalsnes, men potensialet er stort for å gjøre mer. I dag er det blant annet Statens Vegvesen som forestår trafikkontroll aktiviteten i området. Ikke politiet. GEOGRAFISKE UTFORDRINGER Rauma lensmannskontor tilhører Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Et distrikt med store utfordringer knyttet til geografien, der mye 24 MOTGIFT 3-2012